Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.
På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.
Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.
Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.
Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.
Noe sånt.
Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.
Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.
Som det nok var noe med.
Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.
(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.
Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.
Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.
Så sånn var det.
For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de ‘ekte’ kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.
Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.
Det vil jeg nok si.
Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.
Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.
Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.
Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.
For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.
Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.
Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra ‘vanlige’ matbutikker.
Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.
Men man kan vel ikke forstå alt.
Så sånn var det.)
Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.
Så sånn var det.
En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.
Så sånn var det.
Så det må nok ha vært noe med mora mi.
Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.
Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.
Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.
Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.
Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.
At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.
Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.
Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.
Hm.
Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.
Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.
Noe sånt.
Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.
Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.
Om sommeren vel.
Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.
Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).
Om faren min kunne bli der en natt.
Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.
Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.
Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.
Så sånn var det.
Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.
Vi får se.
Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.
Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.
Så sånn er det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.
Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.
Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.
Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.
Så sånn var det.
Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.
Så sånn var det.
Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.
Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en ‘bytting’.
Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.
Men men.
Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.
Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.
En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.
Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.
Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.
Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, ‘nei, det er rotter’.
Og hva gjorde mora mi da?
Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.
Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.
Men da lo hu bare da.
Så sånn var det.
Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.
Hm.
I februar 1978 da.
Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.
Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.
Kanskje fem måneder på vei med Axel da.
Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.
Noe sånt.
Det kunne kanskje ha vært på våren og.
Hvem vet.
Men da kanskje faren min veit det, om Axel er ‘bytting’ da.
Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.
Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.
Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.
For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.
Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.
Noe sånt.
Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.
For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.
Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?
Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.
Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?
Nei, det hadde jeg vel huska.
Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.
Så det er mye rart.
Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags ‘bytting’, eller noe.
Noe rart var det vel kanskje.
Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.
Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.
Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.
Det må ha vært vinteren 1978/79.
For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.
Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.
Og katta vår, Pusi, var med.
Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.
Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.
Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.
Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.
Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.
Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.
Det var en veldig fin og rolig katt da.
Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.
Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.
Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.
Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.
Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.
Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.
Eller om det var Fredrikstad?
Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.
Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.
Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.
Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.
Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.
Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.
Så sånn er det.
Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.
Som ble litt brydd vel.
Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.
Det er mulig.
Så det var litt rart.
Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.
Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.
Så sånn var nok det.
Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.
Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.
Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.
Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.
Så sånn var det.
PS 2.
Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.
Før Axel ble født.
Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.
For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).
Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.
Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.
Og jeg tror ikke hu var gravid da.
Så jeg tror denne teorien, om at Axel er ‘bytting’, nok står ganske sterkt.
Det vil jeg si.
Så sånn er det.
Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.
Så sånn er det.
PS 3.
For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.
Og, jeg sa det likevel.
Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.
Så sånn var det.
Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.
Det bare glapp ut av meg.
Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.
Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.
Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.
Og hva skjedde to dager etter det omtrent?
Joda, mora mi skulle ha unge likevel.
Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.
Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.
Neida, til Tønsberg Sykehus(!)
Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.
Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.
Så sånn var det.
Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.
For vi hadde nesten ingen penger.
For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.
For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.
Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.
Arne Thormod var jo i Oslo.
Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.
Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.
Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.
Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.
Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.
Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.
For mora mi hadde gitt meg noen mynter.
Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.
For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.
For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.
Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.
Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.
Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.
At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.
Så sånn var det.
Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.
Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.
To dager etter, var det nok.
For jeg fikk kjeft dagen etter.
Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.
(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).
Så jeg fikk kjeft.
Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.
Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.
Men det var jo bare tull.
Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg pleide ikke å rote med sånt.
Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.
Så Ingeborg rota.
Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.
Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.
I Tønsberg.
Noe sånt.
Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.
I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.
For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.
Så vi hadde penger til Nybrott.
For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.
Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.
Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.
Så sånn var det.
Men hvem satt inn annonse i Nybrott?
Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.
Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.
Så jeg lurer på det her.
Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags ‘bytting’, vil jeg si.
Så sånn er det.
