johncons

Stikkord: Larvik

  • 18 års dagen min. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på, på 18 års dagen min, var det vel.

    Da var Frode Kølner fra Larvik på besøk.

    En kamerat jeg ble kjent med, som gikk i parallell-klassen min, da jeg bodde i Jegersborggate, fra 1978 til 1979.

    Så sånn var det.

    Og da tror jeg søstra mi Pia, og han Frode, må ha lagt noe planer, på forhånd.

    Søstra mi begynte å ‘bitche’, må man vel nesten si.

    De skulle absolutt ha meg med bort på Sandvika, hvor jeg ikke likte meg.

    Hvis jeg skulle ha vist han Frode Bergeråsen, så ville jeg vel vist han Ulvika og sånn tenker jeg.

    Og kanskje Berger, ved bukta der da og fotballbanen.

    Men vel ikke Sandvika, som jeg omtrent aldri var på.

    Så sånn var det.

    Men der, på Sandvika, så skulle søstra mi og Frode ha det til at Frode skulle få låne vannsenga mi.

    Det syntes jeg var så rart.

    Men de la press på.

    Søstra mi la press på.

    Så søstra mi begynte å sjefe, når jeg hadde kameraten min fra Larvik på besøk.

    Så hun søstra mi er ei skikkelig hurpe, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men jeg ville ikke gi fra meg senga mi, så jeg gjorde ikke det.

    Og da dro Frode hjem, tilbake igjen til Larvik, med en kamerat, tror jeg, før festen begynte.

    Så det var helt merkelig.

    Jeg skal ikke si hva jeg sa, men jeg måtte bare finne på en unnskyldning for å ikke gi bort senga mi.

    Jeg var ikke vant til å bli først dratt til Sandvika og så sjefa rundt med.

    Så det her var mislykka bursdag vil jeg si.

    Søstra mi ødela 18-års dagen min, vil jeg si.

    Hun begynte å sjefe og sånt var ikke jeg vant til.

    Så en advarsel mot hun hurpa der.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er fordi at Sandvika, det er liksom ikke Berger det.

    Det tror jeg kanskje ligger i Sande kommune og, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Jeg har vel gått til Sandvika en gang vel, og det var når det var når klassen på Sande Videregående skulle på stranda.

    Og da skulle dem på Sandvika da.

    Hvis jeg ikke tok bussen da, det er mulig.

    Men før det, så var det lengste fra Sand og Bergeråsen, som jeg har gått eller sykla, det var til Berger kafeen eller Posthuset på Berger.

    Så der gikk liksom grensa for Berger sørover, for meg.

    Så gikk grensa nordover, ved huset til besteforeldra mine på Sand.

    Så Sandvika lå lenger sør, blir det vel, enn det Berger var for meg.

    Så derfor var ikke det min ide om å ha folk fra Larvik på besøk.

    Og så skal jeg vise dem Berger, og så havner vi på Sandvika, som ikke er på Berger omtrent, etter min mening.

    Så det greiene der var bare dumt, mener jeg.

    Så sånn er det.

  • Mer fra Nyhetsspeilet. (In Norwegian)

    Erik
    Ribsskog

    27.02.2009 02:14

    Og jeg vet ikke
    hvorfor jeg blir tullet med på forumet her.

    Hvis det er noen som
    lurer på hvorfor jeg er i England, og hvorfor det nesten er som
    mitt andre hjemland omtrent, for meg, å bo her, så er det
    fordi jeg overhørte at jeg ble forfulgt, av noe ‘mafian’,
    da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, (og jeg
    ble forsøkt drept på min onkels nå eksdames gård,
    i Kvelde i Larvik, i 2005).

    Og på
    80-tallet, så pleide jeg å dra til England, omtrent hver
    sommer fra 1985, på språkreise eller på ferie til
    England da, untatt en sommer, hvor jeg dro med søstra mi og
    besøkte ei tante vi har, som bodde i Sveits da, i den
    tysktalende delen av Sveits.

    Så jeg
    skjønner litt tysk, fra den ferien, for jeg lærer vel
    språk raskt da, og da er det nok enklere for meg, som har vært
    mye på språkreise i England, (for faren min bodde hos ei
    dame som het Haldis, på Bergeråsen, da jeg vokste opp, og
    lot meg bo alene i sin gamle leilighet. Og da syntes jeg det var
    artig å dra på språkreise, for da slapp jeg å
    bo aleine noen uker, for da bodde man hos vertsfamilie.).

    Så da er det
    nok enklere for meg, enn folk som ikke har vært på
    språkreise hver sommer, å finne ut av ting i England.

    Så jeg var på
    universitetet her i Liverpool, her om dagen da, for å prøve
    å få hjelp med den her arbeidssaken jeg har mot
    Bertelsmann/Microsoft.

    Så jeg skrev
    et referat fra det møtet, på bloggen jeg skriver på.

    Og da måtte
    jeg jo presentere den arbeidssaken, i det møtet, på
    universitetet.

    Og da har jeg prøvd
    å forklare det, i møtereferatet, på bloggen, hva
    arbeidssaken går ut på.

    Jeg har prøvd
    å gjenspeile presentasjonen jeg hadde i møtet, i
    referatet på bloggen da.

    Men det er på
    engelsk da, (jeg tenkte i tilfelle noen engelsktalende folk syntes
    denne saken er interessant, og også siden jeg skrev møtereferat
    osv., hvor jeg tok opp problemene på arbeidsplassen, på
    engelsk.

    Så sånn
    er det.

    Her er referatet
    ihvertfall, i tilfelle noen er noe interessert i å lese om
    dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/02/meeting-at-law-center-at-university-of.html

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.nyhetsspeilet.no/2009/02/a-huske-hvem-vi-er-guds-utvalgte-folk/comment-page-1/#comment-120

  • Oppdatering fra diskusjon om lærere osv., fra Facebook-siden til Svelvik Ungdomsskole. (In Norwegian)

    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Back
    to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i Svelvik

    Topic:
    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Reply
    to Topic

    Displaying
    all 7 posts by 2 people.

    Post
    1

    1
    reply

    You
    wroteon 18 December 2008 at 08:46

    Jeg
    gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.

    Og vi
    hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
    Ness, eventuellt Fru Næss.

    Jeg tror ikke hu hadde noe
    fornavn.

    Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.

    Ei
    lita dame med mørkt hår.

    Hu sa en gang i
    samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
    jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
    verdenskrig.

    At det var politisk, men at det visst ikke skulle
    bli noe av alikevel.

    (Men jeg lurer på om dette ble noe
    av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
    nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
    noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
    Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
    lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
    Teoball).

    Men men.

    Vi hadde en kalender i klasserommet,
    hvor noen hadde skrivd bak, at ‘Ness er heks’.

    En gang så
    leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
    masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
    noe annet å skrive om.

    Så alle skjønte at
    det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
    spillte fotball på Berger, i klassen.

    Men men.

    Men
    da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
    tavla.

    Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
    side, sånn at alle begynte å le i klassen.


    begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
    noen osv.

    Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
    var heks, bak kalenderen.

    Men sånn er det.

    Jeg
    lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
    eller noe.

    Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?

    Og hun
    prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
    bli direktører og andre kom til å få lave
    stillinger.

    Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
    det noe som lå under nesten.

    Bare noe jeg kom på
    nå.

    Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
    kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
    alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
    prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
    de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.

    (Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
    forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
    skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
    dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
    på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
    afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
    ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
    samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
    siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
    norrøne, altså lyshårede i Norge, med
    blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
    tull).

    Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
    tenkte jeg det var best å skrive om det her.


    kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
    tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?

    For
    jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
    etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
    på.

    At det var kabalistiske (jødisk mystisk
    religion), som ble jaktet på.

    Og at de kan utføre
    svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.

    At de vet
    hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
    sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.

    Da ble jeg manipulert
    av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
    brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
    en lapp eller noe, på Valentines day.

    Så da ble
    kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
    gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
    skulle gi henne.

    Men da var det kanskje såkallt
    ‘heksekunst’.

    At da fikk de kanskje manipulert hennes
    følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
    i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
    etc.

    Noe Illuminati-frimurer greier da.


    heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.

    Men jeg
    tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.

    Da sier hun
    norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
    de er hekser og ser ut som vanlige damer.

    Og det er nok dette
    med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
    krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.


    det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
    seg.

    Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
    folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
    var.

    De fløy til Bloksberg og hadde seg med
    djevelen.

    Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
    talt.

    Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
    kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
    mann.

    Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
    like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
    noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
    kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
    samfunnet har mistet kontrollen.

    Det er sånn det virker
    for meg.

    Så her burde kanskje folk våkne opp
    litt.

    Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
    sånn moderne heks hun og, vil jeg si.

    Og kanskje hun
    Anne Grossvold, i klassen.

    Så det er nok hekser i
    Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
    i middelalderen.

    De lagde nok de lokale blonde jentene til
    horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
    Storgata, like ved der Cecilie bodde.

    At det var nok noe
    lureri som foregikk.

    Og også hun Fru Ness, hun visste
    nok en ting eller to, om den her jødiske
    verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
    osv.

    Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
    jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
    bra karakter.

    Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
    prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.


    det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.

    Han Aakvåg
    hadde nok noen andre filer og, virka det som.

    Hvordan filer
    var dette lurer jeg på.

    Men sånn er det, man kan
    ikke skjønne alt.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    2

    Bente
    Heyerdahl

    replied to
    your
    post
    on
    17 February 2009 at 18:40

    Hei

    Er
    vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
    mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
    begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
    for noen dager siden, mange og 80 år.

    Reply
    to Bente
    Report

    Post
    3

    You
    wroteon 17 February 2009 at 19:02

    Ok,

    da
    får jeg si kondolerer da.

    Hun var jo egentlig ikke som
    en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.

    Det
    var litt over kanten.

    Men hun fortalte ikke noe om den teorien
    hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
    og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
    Samfunnsfagstimen?

    Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
    bort fra?

    Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
    ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
    hår og hudfarge.

    Så da får man si takk til
    henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
    nyhetene.

    Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.

    Men man
    får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
    roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
    fra.

    Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
    det vet jeg ikke.

    Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
    Fru Næss.

    Ikke at det er min business, men hun så
    vel ikke så ‘norsk’ ut.

    Jeg mener, hun hadde vel ikke
    blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
    skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
    norskt navn(?)

    Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
    livet går jo videre.

    Hun var nok en kunnskapsfull og
    klok lærerinne, vil jeg si.

    Så det vi lærte
    nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
    videre i livet.

    Så da må jeg si kondolerer igjen,
    og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
    norsktimene med Fru Næss.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    4

    You
    wroteon 18 February 2009 at 03:00

    Jeg
    kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
    at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Det var vel bare noen
    hundre, eller noe, som gjorde det.

    Så spurte noen da,
    hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Og da sa hun bare sånn,
    ‘jo, fordi’, også stoppet hun.

    Så det er tydelig
    at det har vært et eller annet som har foregått, som det
    ikke har vært om i nyhetene.

    Og at fru Næss visste
    om ting som nok ikke var i nyhetene.

    Hvis vi skal relatere
    dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
    til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
    hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
    de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.

    Men
    hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
    om.

    Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
    mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
    avstemningen om unionsoppløsningen.

    Så sånn
    var det.

    Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
    det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
    grandtante, mener jeg.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    5

    Bente
    Heyerdahl

    wroteon 18 February 2009 at 08:43

    Dessverre,
    det kan jeg ikke si noe om. Kan ikke huske at hun tok dette opp med
    oss på skolen. Privat hadde vi ikke noe omgang..
    Men en
    flink lærer var hun, selv om det kanskje skortet litt på
    hvordan hun gav fra seg lærdommen og hvordan vi tok i mot.

    Reply
    to Bente
    Report

    Post
    6

    You
    wrote24 minutes ago

    Ja,

    det
    var kanskje ikke så være lærer, på Svelvik
    Ungdomsskole, ihvertfall ikke for de som hadde fra Berger
    kanskje.

    Jeg husker at fru Næss, var ikke så
    veldig populær i klassen, men det var vel egentlig ingen av
    lærerne.

    Jeg kan ikke si at Aakvåg eller en vi
    hadde i kristendom, som ble kallt Theoball, eller noe, var så
    veldig mye mer populære.

    Det var noen som syntes
    gymlæreren var kul, tror jeg, men jeg syntes han ligna litt for
    mye på noe befal i militæret, eller noe.

    Ellers så
    var en lærer vi hadde i bordtennis og sjakk valgfag, han var
    ganske grei, så de timene var nesten som fritimer.


    det kom bra med, siden resten av timene var ganske ampre noen ganger,
    eller hva man skal kalle det, både mellom lærerne og
    klassen og også innad i klassen.

    Men, det er mulig det
    er sånn det er vanlig at det er på alle ungdomsskoler,
    for alt hva jeg vet, det skal ikke jeg svare på.


    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    7

    You
    wrote5 minutes ago

    Og
    nå kom jeg på et par ting til her, i samme slengen.

    Det
    var en i klassen som het Sten, eller Sten Rune, og i friminuttene så
    pleide han å fortelle en fortelling, eller en regle, om
    kristendomslærer Theoball da.

    Han sa at Theoball satt på
    gjerdet.

    Så kom oksen og stanga Theoball så balla
    satt igjen.

    Så ble’n bare Theo.

    Noe sånt.

    Jeg
    vet ikke hvor han Sten-Rune hadde den regla fra, men et eller annet
    sted var det vel fra.

    Jeg ser du heter Heyerdahl, og det minte
    meg på Larvik, siden han var derfra.

    Mora mi flykta jo
    omtrent, fra Bergeråsen, til Larvik, i 1973, eller noe.

    Fra
    faren min da.

    Vi bodde på Bergeråsen, på
    Toppen, der hvor Røkås-familien bodde seinere.


    flytta vi ned til Larvik, jeg og mora mi og søstra mi, enda vi
    ikke hadde noe slekt der.

    Jeg var bare tre år, så
    jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.

    Men jeg maste
    om å få flytte tilbake til Berger da, så i 1979, så
    fikk jeg lov å flytte tilbake.

    Men da hadde faren min
    flytta til Hellinga, på Bergeråsen, i mellomtida, siden
    leiligheten på Toppen der, ble for stor til bare en person da,
    antagelig.

    Men men.

    Så faren min var fra Berger,
    og mora mi var fra Holmsbu, da dem møttes, men hun var også
    vokst opp i Lofoten, ved Pollen eller Stokmarknes, eller noe, tror
    jeg.

    Men mange i klassen min, trodde nok at jeg var fra
    Larvik, da jeg dukka opp i klassen, på slutten av
    70-tallet.

    Men da visste dem nok ikke det, at jeg hadde bodd i
    huset til Røkås-familien før dem, og at jeg også
    pleide å være i huset til besteforeldrene mine på
    Sand, i sommerferiene osv., og at foreldra mine var Berger og
    Holmsbu, og ikke fra Larvik.

    Men men, jeg gadd ikke å
    forklare det her i detalj.

    Så når folka i klassen,
    som ikke visste at jeg egentlig var fra Berger, spurte hvor jeg var
    fra, så sa jeg Larvik da, siden jeg jo hadde bodd der, en seks
    års tid, eller noe.

    Men hvis dem skal ha det til at det
    er der jeg er fra, så tar dem nok litt feil.

    Jeg er fra
    Berger, og er født i Drammen.

    Men jeg har vokst opp i
    Larvik da, det kan man nok si.

    Men jeg var også en del
    på Sand og på Bergeråsen i feriene, så jeg
    har også vokst opp på Berger da.

    Men jeg får
    nok si at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik
    da.

    Noe sånt.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post
    Edit
    Post

    http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906

  • Om jeg er fra Berger eller Larvik. (In Norwegian)

    Jeg driver og funderer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    For jeg bodde jo seks års tid i Larvik også, under oppveksten.

    Men, jeg ble jo født i Drammen.

    De første minnene jeg husker, de er fra Bergeråsen.

    Vi bodde på Toppen der, i leiligheten der hvor Røkås-familien har bodd seinere.

    Så flytta, eller flykta (hun flykta vel fra faren min, regner jeg med, eller familien min), mora mi til Larvik, da jeg var tre år.

    For vi hadde ikke noe slekt der.

    Og jeg hadde aldri vært i Larvik før det.

    Foreldrene til mora mi, bodde på Klokkarstua, på Hurumlandet, så det var ganske nærme Berger.

    Og jeg husker jeg sa til mora mi, i bilen, da hu flykta vekk fra Bergeråsen, i 1973, må det vel ha vært, at jeg ikke hadde lyst til å dra.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og vi var de første i slekta, som flytta ned til Larviksområdet.

    Det var først et par år seinere, at mormora mi og morfaren min, flytta ned til Nevlunghavn, like ved Larvik.

    Og onkelen min, Martin, flytta ned dit, rundt år 2000, altså 17 år seinere.

    Så flytta jeg tilbake til Berger, da jeg var ni år.

    Så jeg tror jeg må si, at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik.

    Hvis det er mulig å si det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Tutta og Mathilde. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til 70-tallet her.

    Rundt 1977 kanskje, da vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen i Larvik.

    Og da husker jeg at mora mi pleide å kalle søstra mi for Tutta og Mathilde hele tida.

    Og det likte ikke søstra mi.

    Men om det var at mora mi prøvde å fortelle meg noe(?)

    For Tutta og Mathilde var jo begge slemme, husker jeg, for det var noen slemme søstre fra noe eventyr, eller noe.

    Så er nok ikke sikkert at søstra mi er så uskyldig, som for eksempel bestemor Ingeborg tror.

    Som ikke tror at Pia vet hva en ‘gigolo’ er, enda hun er 37 år vel.

    Men men.

    Så det er tydelig at disse værsting-tendensene til søstra mi starta tidlig.

    Hun var vel ikke mer enn 5-6 år da, når mora mi dreiv å kalte henne for Tutta og Mathilde, og lo, og søstra mi blei litt småsur.

    Så her kan det være noe muffens og tegn på at søstra mi har noen Tutta og Mathilde-tendenser, eller hvordan man skal forklare det da, ifølge muttern.

    Det er mulig.

    Noe rart var det vel ihvertfall siden mora vår holdt på sånn.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hvis vi skal ta mora mi som utgangspunkt, så var heller ikke mormoren min, bestemor Ingeborg, så snill.

    For i første klasse, på Østre Halsen skole, så måtte vi ha håndarbeid.

    Og da skulle vi lage en heks.

    Og den sa mora mi, at den skulle jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg da.

    Så da gjorde jeg det.

    Men jeg sladra ikke da, jeg lata som ingenting, at jeg ikke skjønte at det kanskje ikke var så fin gave.

    Jeg tror ikke jeg skyldte på mora mi, jeg bare lot som at jeg ikke skjønte noe.

    Så sånn var det.

    Det må vel antagelig ha vært julen 1977, det her tror jeg.

    Og da tror jeg vi var i Nevlunghavn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var det.

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til 80-tallet og også 70-tallet.

    Og da tenkte jeg på familien min på Sand og i Larvik da.

    Og farmora mi, Ågot, hun var veldig kristen og from og sånn.

    Så hun var veldig sånn at hun ikke var så streng og hard og sånn.

    Så hun var nok litt redd for menn, tror jeg.

    Sånn som da farfaren min, Øivind, døde, så klagde hun, og sa at han hadde vært slem mot henne da.

    Men jeg var jo borte hos farmora mi hver dag, og spiste middag da.

    Og vi gikk greit sammen.

    Jeg var jo bare ni år da jeg flytta dit, og jeg var jo vant til å passe på søstra mi, i Larvik, og sånn.

    Så jeg var nok ganske sindig og ansvarsfull for alderen.

    Og også ganske rolig vel.

    Så farmora var ikke redd for meg da.

    Så vi var nesten som et team omtrent.

    Hun var vel ikke redd for faren min heller, men han var mer sånn uansvarlig og sånn da, noen ganger, når det gjaldt mennesker da.

    Han tenkte mest i penger og sånn vel.

    Men men.

    Så det var nesten mer som at jeg var faren til faren min omtrent, enn at faren min var faren min.

    Noe sånt.

    Faren min var heller ikke så streng, som f.eks. stefaren min Arne Thormod i Larvik.

    Faren min var mer rund og medgjørlig vel.

    Så hvis jeg og faren min krangla, så vant oftest jeg, for jeg var ganske sterk, mens faren min var vel litt mer som farmora mi, så han ga seg når vi krangla, enda jeg bare var 9-10 år osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe flashback jeg fikk nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her har vi en fantastisk fremførelse av mesterverket ‘Gubba Noa’. (In Norwegian)

    http://www.primaryresources.co.uk/music/piano.html

    PS.

    Jeg hadde en kamerat i Larvik, som het Frode Kølner.

    Og da jeg bodde i Jegersborg gate i Larvik, så var jeg mye oppe hos dem, i Trygves gate, het det vel.

    Men mest spilte vi fotball og sånn da, men noen ganger dreiv vi med frimerker eller leika butikk osv., og vitse-avis begynte vi på en gang.

    Men jeg flytta til faren min, da jeg var ni år, på Berger i Vestfold.

    Men, jeg pleide å dra å besøke mora mi i Larvik.

    Og da hu flytta til Drammen, da pleide jeg å besøke Frode og dem, ihvertfall en juleferie en gang vel, (selv om da var jeg nok hos muttern), og en sommerferie på hytta dems i Brunlandnes, eller hva det heter.

    Det var vel like ved Lydhus-stranda, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og en 17. mai, da var jeg hos Frode og dem, for jeg syntes 17. mai var så kult i Larvik.

    For jeg var jo på Bergeråsen, 17. mai 1980.

    Men jeg syntes det var så dårlig 17. mai tog, om morgenen der.

    I Larvik, så gikk vi jo fra Østre Halsen, til Bøkeskogen, da jeg gikk på Østre Halsen skole da.

    Så 17. mai 1981, da var jeg i Larvik.

    Og bodde hos Frode og dem, for da bodde mora mi på Solbergelva ved Drammen.

    Og da, så var jeg også en tur, og besøkte den gamle klassen min.

    For jeg fikk vel en dag fri, fra klassen min, på Berger.

    Så jeg var på Torstrand skole, da den klassen gikk i 4. klasse vel.

    Da hadde dem fått tilbake frøken fra 2. klasse, tror jeg.

    Men men.

    Og da, eller en annen gang, så lærte jeg å spille piano da.

    For Frode og dem, dem hadde piano, i huset i Trygves gate.

    Men, på 70- og 80-tallet, så var det ikke internett og sånn.

    Og butikkene i Larvik, de stengte sånn kl. 15 kanskje, på lørdagene.

    Så etter det, så var det ikke så mye å gjøre alltid.

    Man kunne jo spille fotball og badminton og sånn da, og det gjorde vi.

    Men om kveldene så kjeda jeg meg sikkert, så da lærte jeg å spille piano.

    Så lærte jeg ‘Lisa gikk til skolen’, sa faren til Frode, at jeg skulle lære først.

    Det var kanskje en litt rar sang å lære, for en 9-10 år gammel gutt.

    (Eller hvor gammel jeg var igjen da, det er mulig det her var når jeg var 11 år og, det er mulig.

    At jeg lærte de første sangene på en ferie, og Ja vi elsker seinere, det er mulig.

    Noe sånt).

    Siden det var jente-sang.

    Men men.

    Og så lærte jeg ‘Gubba Noa’.

    Og så lærte jeg ‘Ja vi elsker’.

    Men Ja vi elsker, var ganske vanskelig, så den måtte jeg øve mye på, husker jeg.

    Så den spilte jeg sikkert, (eller prøvde å spille), sikkert hundre ganger, på det pianoet.

    Så sånn var det.

    Det var mulig det var en sommer det her, for mora til Frode, var på Sørlandet, i Kristiansand, eller noe, hvor hun var fra, husker jeg, en gang jeg var på besøk hos dem om sommeren.

    Jeg var så glad i pizza.

    Så jeg kjøpte en ferdig-pizza, på Thorfinns.

    Men jeg skjønte ikke steikovnen dems.

    Så den pizzaen gikk det ikke ann å spise.

    For Frode og faren hans, dem spiste bare brødskiver, mens mora var på Sørlandet.

    Så dem var nok heldige, for hun var sånn gammeldags husmor hun, mora til Frode, vil jeg si.

    Så da var dem heldige, så slapp dem å lage mat sjæl.

    Men da måtte dem spise brødskiver da, når hu var på Sørlandet.

    Men det måtte jeg og da, for jeg skjønte ikke den steikovnen, selv om jeg var vant til å lage pizza på Bergeråsen da.

    Eller ikke lage pizza, men å varme opp frossenpizza da, det var jeg ekspert på, på Bergeråsen, men det var fordi jeg spiste så mye pizza der, men jeg var bare vant til den steikovnen som var i Hellinga og Leirfaret på Bergeråsen da, så jeg sleit litt med å steike pizza i Larvik.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    PS.

    Jeg er ikke så glad i melk.

    Fordi mora mi pleide servere noe sur/råtten melk, til meg, da jeg var sånn 7-8 år osv.

    Men men.

    Men, noen ganger får jeg sånn kick, som da jeg bodde i Oslo, og jobba på Rimi.

    Noen ganger fikk jeg sånn at jeg ‘cravet’ sånn Litago-melk, for eksempel.

    Kanskje det roer ned magan, eller at det er noe i melk som man trenger.

    Noe sånt.

    Så da jeg så at man fikk 12 flasker sjokolademelk, for 99 pence, da jeg slo jeg til på det gitt.

    Så sånn var det.

    Dr. Pepper, det pleide jeg å synes var så digg før, da jeg var på ferie i England.

    Men 2 liter er kanskje litt mye.

    Det er greit med en boks nå og da.

    Men de var utsolgt på Pepsi, som jeg har begynt å kjøpe, for det er mye bedre enn den billige Tesco-colaen, som smaker litt gift, eller hva man skal kalle det.

    Men men.

    For Dr. Pepper og Pepsi, så koster det 1 pund, på Tesco.

    Det er vel noe slags tilbud, som har vært i mange uker nå.

    Så sånn er det.

    Jeg tror egentlig at cola og Pepsi og Dr. Pepper og sånn, ikke er så usunt.

    Jeg tror det hjelper for å få fart på magan.

    At det renser opp litt i tarmsystemet osv.

    Noe sånt.

    For jeg husker på begynnelsen av 80-tallet.

    Da søstra mi, og mora mi, og broren min Axel, bodde i Larvik.

    Og jeg bodde hos faren min på Bergeråsen.

    Da pleide jeg å dra med toget, og besøke dem, fra jeg var ni år da.

    Farfaren min, Øivind, sørga for at jeg lærte meg togstasjonene utenat da.

    Så da klarte jeg å komme meg av toget i Larvik.

    Jeg kan være litt sløv noen ganger, så det har nok skjedd, seinere, at jeg har klart å blitt med toget en holdeplass for langt osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da var Axel bare to år, eller noe.

    Det var kanskje i 1980, det her da.

    Han hadde vel såvidt lært å gå da.

    Og da stod det en åpnet flaske Coca Cola, i kjøleskapet til mora mi, i Jegersborg gate, i Larvik.

    Og mora mi pleide aldri å kjøpe sånne ting.

    Men den fikk jeg ikke lov å ta, fikk jeg høre.

    For det var til Axel.

    Axel var et år, tror jeg.

    Så det kan ha vært i 1979 og det her, men mest sannsynelig i 1980.

    Han hadde vært hos legen, og legen hadde sagt at han hadde forstoppelse, eller noe, sa mora mi og vel også Pia da.

    Så da hadde legen sagt, at Axel måtte enten drikke blåbærsaft eller cola, for magen da.

    Så Cola er nok bra for å få fart i fordøyelsen og rense opp i tarmsystemet, vil jeg tro.

    Så at man våkner litt opp av cola, det er kanskje ikke bare pga. koffeinen, men også fordi den hjelper sånn at man får rensa litt opp i tarmsystemet.

    Det er mulig.

    Så om det er mye sukker og sånn, så får man jo energi av det da.

    Så det var kanskje ikke bare dumt, at Coca-Cola ble solgt som en helsedrikk, da den først kom på markedet.

    Jeg mener ihvertfall å huske å ha lest at det var sånn.

    Så det er kanskje ikke umulig.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    17 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.
    Carola will be
    asked to approve all tags before others can see them.

    Added
    by
    Carola
    Edwardsen

    to the group "Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This PhotoReport This Photo

    Added
    April 26, 2007

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:00pm May 16

    I
    det gule huset der, så var matbutikk før, hvis jeg ikke
    husker helt feil.

    Jeg var hos besteforeldra mine en sommer, på
    70-tallet, tror jeg det her må ha vært.

    Og da var
    ikke søstra mi med, mener jeg å huske.

    Men da
    klarte jeg å dra med bestefattern ned bakken der da, og til den
    butikken, for da var det lørdag, og da skulle jeg ha
    lørdagsgodt.

    Men det var egentlig en ganske kjedelig
    butikk.

    Den var morsommere den som var nede ved havna
    der.

    Men bestefattern likte best den butikken der, så da
    ble det til at vi gikk dit.

    Det var egentlig en rar
    lørdag.

    Det var ingen i huset som prata, og
    bestefattern var liksom i sine egne tanker, men han hørte på
    meg, når jeg forklarte det her, med at det var lørdag,
    og da skulle jeg ha godteri osv.

    Selv om det var ikke som en
    vanlig lørdag, fordi det var en litt trykket stemning, i
    huset, husker jeg.

    Og det var ikke sånn, som hos muttern
    eller fattern eller farmora mi, at TV-en stod på alltid, så
    det var litt uvant der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:01pm May 16

    Sorry
    hvis jeg skriver mange kommentarer forresten, får litt
    flashback her, jeg skal se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Report

    Randi
    Rudskjaer

    at
    10:39pm January 16

    jeg
    har også handla i butikken der med farfar.. maste meg til en
    liten dukke 🙂 men det var slutten av 80-tallet…

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:12pm January 16

    Ok,

    det
    var på 70-tallet det her.

    Da var det snø og is om
    vinteren.

    Så jeg og søstra mi fikk kjeft av
    mormora vår, bestemor Ingeborg, fordi vi ikke sklei ned den
    bakken der på skoa, istedet for å gå ned, for de
    lokale ungene i Nevlunghavn dem sklei ned bakken da, sa
    bestemor.

    Jeg og søstra mi var på besøk
    fra Larvik, med bussen, sånn i 1977 eller 78 eller noe vel.

    Og
    i Larvik så var dem nok flinkere til å fjerne is fra
    sånne bakker, så vi fiksa ikke det gitt.

    Jeg vet
    ikke hva det heter når man skal skli på beina ned en sånn
    bakke?

    Det heter kanskje bare skli på beina.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog