johncons

Stikkord: Liverpool

  • Min Bok 10 – Kapittel 31

    Etterhvert så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame, som het Aniina Valtonen, på Arvato MSPA, (husker jeg).

    Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.

    Så svarte hu: ‘The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men’.

    (Noe sånt).

    Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.

    (Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.

    Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).

    Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.

    Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.

    Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.

    Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med ‘bustehue’ og svarte øyne), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.

    Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.

    (I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).

    Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags ‘merksnodige’ greier, mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.

    (Noe sånt).

    Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).

    Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.

    (Noe sånt).

    For noen ganger, så måtte norske/’ikke-finske’ folk svare, på finske samtaler, da.

    (Som i juleferien.

    Da jeg ‘plutselig’ var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.

    Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.

    (Noe sånt).

    Og det var de fire første tallene, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.

    (Altså alle tallene, fra 0 til 9).

    Men de andre tallene, har jeg glemt nå.

    Unntatt null, som vel heter: ‘Nolla’, (på finsk).

    (Noe sånt).

    Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.

    At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).

    Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).

    (For å lese opp aktiveringskoden, da.

    Må det vel ha vært).

    Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.

    Så når jeg skulle si: ‘S’, (i en finsk samtale), så sa jeg ‘S for Sari’, (husker jeg).

    For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.

    For å få fullført samtalen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 10 – Kapittel 18

    Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.

    Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).

    Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.

    En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.

    Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).

    Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).

    Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).

    Om hvem hu Anna Nordmark var.

    (Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).

    Men aldri jobba der, liksom).

    Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.

    At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.

    (For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).

    Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).

    At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).

    Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).

    Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.

    Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).

    Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).

    Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.

    (Noe sånt).

    Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).

    Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.

    (Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.

    Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.

    For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.

    De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).

    Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.

    Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).

    Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.

    En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).

    (Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.

    Hm).

    Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.

    Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.

    (Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.

    Da jeg starta, en arbeidssak).

    Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).

    (Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.

    Noe sånt).

    Og hu ‘nye’ finska.

    Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.

    Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).

    Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.

    Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.

    (Noe sånt).

    Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.

    (Noe sånt).

    Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.

    Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.

    Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).

    Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.

    (For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.

    Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.

    Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.

    Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).

    Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.

    (For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.

    Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).

    Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.

    Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.

    Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.

    Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.

    Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.

    Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.

    Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).

    (Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.

    Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).

    Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).

    Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.

    Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).

    (Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).

    Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).

    Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).

    Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.

    Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.

    (Selv om de hadde, Fishermans Friend.

    Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.

    Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.

    Så fant jeg ikke ut årsaken til det.

    Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.

    Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.

    Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.

    Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).

    Det er mulig.

    Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.

    Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.

    (Noe sånt).

    Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.

    Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.

    Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).

    Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.

    Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).

    Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.

    (Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).

    Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.

    For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).

    Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.

    Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.

    (LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).

    Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Vivian Steinsland:

    PS 4.

    Mer om Anna Nordmark:

    mer om anna nordmark

    http://search.whitepages.co.uk/atoz/nordmark/anna

  • Min Bok 10 – Kapittel 17

    Det var også sånn, den første tida, på Arvato.

    (På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.

    Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.

    Må det vel ha vært).

    At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.

    Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.

    Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.

    (Noe sånt).

    Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.

    (Noe sånt).

    Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).

    Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.

    (Noe sånt).

    Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.

    (Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, var veldig liten.

    (Hu veide kanskje 30-40 kilo.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.

    Nemlig Judith Godwin.

    Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).

    Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).

    Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.

    Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.

    Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.

    (Noe sånt).

    Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.

    Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 10 – Kapittel 13

    Det var også sånn, (på Arvato), at Michael O’Shaugnessy, pleide å gå rundt, med timelistene, på slutten, av sein-vaktene.

    (Noe sånt).

    For da var det ganske ofte, ikke noen Team Leader-e der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg hadde jo jobbet, i mange år, i Rimi, (i Norge).

    Så jeg var rimelig vant til, å fylle ut timelistene mine selv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo også jobbet, i mange år, som butikksjef.

    (Så jeg var også vant med, å regne lønninger, (for de andre ansatte, i butikken), for eksempel).

    Så det var vel sånn, at jeg syntes, at han Michael O’Shaugnessy, (som jeg trodde, at likte nordiske menn, som het Erik liksom, for å si det sånn), hadde vært, litt vel nærgående, på et skift.

    Og så spurte jeg, (den neste dagen vel), hu Jill Hjälte, om Michael O’Shaugnessy, var leder, (på Arvato MSPA), eller ikke.

    (For jeg syntes ikke, at det, var helt klart, da.

    For å si det sånn).

    Og Jill Hjälte sa da, at Michael O’Shaugnessy,  _ikke_ var leder, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at den skandinaviske kirken.

    (Der hvor han Michael O’Shaugnessy visstnok jobbet.

    Før noen vel sa, at han ikke jobbet der (lenger).

    Noe sånt).

    Den kirken ble kalt, forskjellige navn.

    Noen ganger, så ble den kalt: ‘Nordic Church’.

    Mens andre ganger, så ble den kalt: ‘Scandinavian Church’.

    Og den ble vel også kalt: ‘Swedish Church’.

    (Noe sånt).

    Men denne kirken, hadde vel forresten, i gamle dager, vært en norsk sjømannskirke.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men så hadde vel antagelig, den norske stat, (må det vel ha vært), etterhvert solgt denne kirken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på jobb), husker jeg.

    (Dette må vel ha vært etter, at hu ble Team Leader der).

    At jeg ikke skulle nevne, (for de som ringte inn, for å aktivere Windows), at Microsoft-produktaktiveringen holdt til, i Liverpool.

    For da kunne kundene angripe/forfølge/plage de som aktiverte, sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Hu mente kanskje, at folk, som ble nektet, å aktivere, (over telefonen), muligens ville prøve, å hevne seg liksom, (på den ‘agenten’, som hadde nektet dem, å aktivere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Marianne Høksaas, ble forfremmet, til Team Leader, (på Arvato).

    Så begynte hu også, å rette på, hvordan jeg pratet, (når jeg svarte, på Microsoft-telefonene), husker jeg.

    Marianne Høksaas sa, (ihvertfall en gang), at jeg/vi, ikke skulle si, for eksempel: ‘Mail’, (som jeg hadde for vane å si, på den tida).

    Man skulle si: ‘E-post’, (når man jobbet, på vegne av Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje), sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, en gang ringte, og vekte meg, (på den tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    (En gang, som jeg egentlig, skulle jobbe seinvakt.

    Og begynte, klokka 12, var det vel).

    Og da, så sa Marianne Høksaas, at de hadde mangelvare, på folk, (på tidligskiftet), på Arvato.

    Så hu lurte på, om jeg kunne komme, litt tidligere, på jobb, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så huska jeg det, som hu Gunn, (het hu vel), en gang hadde sagt, på spiserommet, på Matland/OBS Triaden.

    Hu sa, (til vår kollega Kenneth og meg vel), at hu alltid, tok seg en dusj, før hu dro, på jobb.

    Til og med, hvis hu hadde, forsovet seg.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg tok meg en dusj da, før jeg tok bussen, ned til sentrum.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas, ble litt sur, (når jeg etterhvert dukket opp der).

    (Siden at det tok meg, godt over en time, vel.

    Å våkne, pusse tenna, barbere meg, dusje, gå til bussen, vente på bussen, reise med bussen, og så gå fra buss-holdeplassen og til Arvato.

    Noe sånt).

    Men Marianne Høksaas kunne vel ikke, bli for blid heller, liksom.

    For hu hadde jo ansatt, sin kjæreste Kjell Ove Knutsen der, (for å si det sånn).

    (Hvis ikke det var, en annen/høyere Arvato-leder, som hadde ansatt han, da.

    Hva vet jeg).

    Og de to, (Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen), var aleine på jobb, (da jeg etterhvert dukka opp der), da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en gang, (muligens den samme dagen), var en episode, på Arvato.

    (Dette var vel, ikke så lenge, etter nyttår, i 2006.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, så var det sånn, at Marianne Høksaas, Jill Hjälte, Kjell Ove Knutsen og jeg.

    Jobbet sammen, på Arvato MSPA.

    (Dette var vel, en av de gangene, som kampanjen/avdelingen vår, holdt til, i andre etasje, (i the Cunard Building), mener jeg å huske).

    Og da, så sa ‘plutselig’ Kjell Ove Knutsen, (til meg), at: ‘Er vi ikke heldige, som har så pene sjefsdamer, på Arvato’, (om sin kjæreste Marianne Høksaas og den svenske Team Leader-en Jill Hjälte), da.

    (Noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For hu Jill Hjälte, dreiv noen ganger, og kilte meg, (mens jeg satt, og aktiverte Windows), osv.

    Så jeg ville vel ikke, at hu, skulle bli for innbilsk, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg syntes, at det var veldig uprofessjonelt, (av han Kjell Ove Knutsen), å begynne, å diskutere utseendet, til de kvinnelige sjefene/ansatte der.

    For jeg hadde jo jobbet, i mange år, som butikkleder, (i Norge).

    Så jeg skjønte vel, at det, ikke var riktig liksom, å fokusere, på kjønn/utseende liksom, da.

    (For å si det sånn).

    For det tok liksom fokuset, vekk fra jobben, da.

    (Må man vel si).

    Og dette, kunne kanskje kalles, seksuell trakassering, (fra han Kjell Ove Knutsen), ovenfor Marianne Høksaas og Jill Hjälte, (tenkte nok jeg), da.

    (Noe sånt).

    Og det ville jeg ikke, være med på da, (for å si det sånn).

    Så da bare holdt jeg kjeft, (husker jeg).

    (For jeg ville ikke risikere, å få sparken, (for å ha drevet, med seksuell trakassering liksom), for å si det sånn).

    Og det ville forresten også, ha vært vanskelig, for meg, å si noe, om utseendet, til Marianne Høksaas.

    Siden at hu jo, var sammen, med nettopp Kjell Ove Knutsen, da.

    Så dette, var nesten som, at han Kjell Ove Knutsen, begynte å bråke, med meg da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg kanskje, var litt sliten, i januar 2006.

    Det var, at det hadde vært helt kaos, (på Arvato MSPA), i jule/nyttårs-ferien, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    For alle sjefene, dro på ferie.

    Og ei som skulle jobbe mye, i jula, (nemlig Judith Godwin, heter hu vel), ble sjuk.

    Så det endte med, at jeg, måtte jobbe aleine, på flere skift, den ferien, da.

    Og jeg måtte også jobbe, på flere av de skiftene, som Judith Godwin, (som var sjuk), var ført opp på.

    (For alle de andre, dro på ferie, da).

    Så flere dager, så måtte jeg jobbe, doble skift osv., (mer eller mindre aleine), da.

    (Noe sånt).

    Så det var sånn, at jeg liksom dreiv Arvato MSPA aleine, (må jeg si), rundt årsskiftet 2005/2006, da.

    (For å si det sånn).

    Og da, så var det sånn, (da disse lederne, kom tilbake igjen, fra ferie), at Marianne Høksaas sa, at Jill Hjälte, hadde sletta, mange av de timene, som jeg hadde ført opp, (etter å ha jobbet ekstra), fra timelista mi.

    (Noe sånt).

    Så det var, et eller annet rart der, (på Arvato), på den tida, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder, ut i 2006, så fortalte Marianne Høksaas meg, at hu og Kjell Ove Knutsen, skulle flytte, til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så lurte hu på, om det ikke var der, som jeg hadde bodd.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde tidligere forklart henne, (da hu spurte).

    At jeg var, fra Larvik og Svelvik, da.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger sa: ‘Larvik og Svelvik’, (når Marianne Høksaas, spurte meg, om hvor jeg var fra).

    Og andre ganger, så svarte jeg vel, at jeg var, fra: ‘Svelvik’, (når Marianne Høksaas spurte meg, om det ikke var sånn, at jeg var, fra Larvik).

    Noe sånt.

    For Marianne Høksaas, spurte meg vel, flere ganger, om hvor jeg var fra, (sånn som jeg husker det).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter at Marianne Høksaas, hadde blitt Team Leader).

    Så kom hun bort, til der jeg satt, (og aktiverte Windows).

    Og så spurte hu meg, om hu kunne få lov til, å sende, en e-post, fra min e-post-konto.

    For hu hadde selv, (ved en feil, sånn som jeg forstod det), slettet en e-post, (fra sin e-post-konto), som hu ønsket å sende, til noen andre Arvato-ledere, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Og da lot jeg, Marianne Høksaas, få lov til, å sende, (den e-posten), fra min e-post-konto, (mens jeg selv satt, og ventet på, at folk skulle ringe, for å aktivere Windows), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det at Marianne Høksaas, hadde slettet, en e-post, (ved en feil), på Arvato.

    Det høres kanskje, litt dumt ut.

    Men det var ikke, så dumt, som det hørtes ut som, (vil jeg si).

    For det var sånn, at vi Arvato-ansatte, (ihvertfall en gang).

    Fikk beskjed, fra Arvato sin IT-avdeling.
     
    Om at vi måtte være flinke, til å slette e-poster, fra våre e-post-kontoer.

    (Noe sånt).

    For det var mangelvare liksom, når det gjaldt, hvor mye plass, som vi fikk lov til, å bruke, (for e-postene våre), på Arvato, sine servere, da.

    (Noe som også da, hørtes litt dumt ut, (må må man vel si).

    For jeg hadde jo allerede, på den tida, flere G-mail-kontoer.
     
    Og der hadde man, kanskje tusen ganger, mer plass, (eller noe i den duren), til e-poster, (enn det Arvato, lot sine ansatte, fikk lov til, å ha), da.
     
    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men om denne ‘masinga’, fra Arvato sin IT-avdeling, (om at folk, måtte slette e-poster).

    Var før eller etter, at Marianne Høksaas slutta, (på Arvato).

    Det husker jeg ikke, helt sikkert, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at han Kjell Ove Knutsen, var fra Vestlandet, (sånn som jeg husker det).

    Hans samboer og kjæreste, (må man vel kalle henne), Marianne Høksaas, var fra Sørlandet.

    (Hun var vel, fra Risør, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Så dette var nok ikke, et par, som hadde kjent hverandre, siden de var små, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men de hadde kanskje møtt hverandre, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Marianne Høksaas, var forresten, halvt dansk, (mener jeg å huske).
     
    Hu hadde, en dansk mor, (var det vel).

    Og hu sa vel, (til Karianne Kynbråten, eller om det var, til en annen, av våre kolleger), at hennes foreldre, hadde møtt hverandre, siden at de begge, drev med friidrett.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas studerte, ved University of Liverpool, (mener jeg å huske).

    Og mens hu studerte der, så har hun nok begynt, å jobbe deltid, på Arvato.

    (Noe sånt).

    Og så har hu muligens, begynt å jobbe heltid, (på Arvato), fra den høsten, som jeg begynte der, da.

    (Det vil si høsten 2005).

    Noe sånt.

    Og det var kanskje fordi, at hennes samboer Kjell Ove Knutsen, gikk på LIPA, (hvis jeg skulle tippe).

    Og at han derfor, skulle oppholde seg lenger, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Eller, Marianne Høksaas sa vel, (på Arvato), om Kjell Ove Knutsen, at han bare, var hjemme, (og slappet av, (eller spilte TV-spill/Playstation)).
     
    (Eller noe i den duren).

    Så han var kanskje, en arbeidsledig musiker, da.

    (Noe sånt).

    Før han selv også, begynte på Arvato, mot slutten, av 2005.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen kom forresten, en søndag, (må det vel ha vært), på begynnelsen av 2006, (var det vel), på jobb, (på Arvato), i helt like t-skjorter.

    (Mener jeg å huske).

    Og da, så hadde Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen, vært på en slags sammenkomst/fest, i en slags norsk/nordisk forening/samfunn, i Manchester, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Når det gjelder hu Janine England.

    Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

    Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet ‘3’.

    (Noe sånt).

    Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

    (For å si det sånn).

    Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

    (Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Melissa M’Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

    (Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

    Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

    (Sa hu selv, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

    (For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

    For å si det sånn).

    Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

    Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

    Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

    Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

    Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

    (Noe sånt).

    Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

    Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

    Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
     
    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

    PS.

    Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

    Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av ‘3’, (på Arvato), vil jeg si.

    For ‘plutselig’, så ble ‘3’-kampanjen lagt ned.

    Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

    (Noe sånt).

    Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 10

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.

    Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).

    Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).

    Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.

    (Noe sånt).

    Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).

    (Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.

    Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).

    Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).

    (Noe som var, en ganske kort vei).

    Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.

    Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).

    Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).

    Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).

    (Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).

    Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).

    Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.

    (Noe sånt).

    Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).

    Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.

    (Noe sånt).

    Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).

    Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).

    Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.

    Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.

    Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.

    (For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.

    Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).

    Men det var det visst ikke, sa han unge briten.

    For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.

    Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).

    Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).

    Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.

    (Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).

    Noe sånt).

    Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.

    Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.

    (Noe sånt).

    Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).

    (Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.

    For den første helgen, som jeg jobba der.

    Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).

    Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).

    Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.

    For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.

    Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).

    (Noe sånt).

    Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.

    For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).

    Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).

    Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.

    (Noe sånt).

    Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.

    Så gikk jeg ut, til porten.

    (Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).

    Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.

    Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.

    Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.

    Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.

    (Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.

    Noe sånt).

    Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.

    Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.

    Det var bare flaks, (må jeg si).

    Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.

    (En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).

    Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.

    Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.

    (Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.

    Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.

    For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.

    Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.

    (Noe sånt).

    Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).

    (Noe sånt).

    Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).

    Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).

    Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).

    Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.

    Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).

    Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).

    Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.

    For jeg var så fyllesyk, da.

    (Etter å ha drukket mye, dagen før.

    Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).

    Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg svarte vel ikke, så mye.

    (For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.

    (Noe sånt).

    Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.

    Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).

    Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

  • Min Bok 10 – Kapittel 6

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at hu Taru, hadde bedt meg om, å levere, en bunke, finske magasiner, (som lå, like ved et skap, (nedenfor trappa), hvor man liksom, skulle fylle på, gass-billettene, fra Coop), til Simo, (en kollega av oss, på Arvato).

    Men det ble det aldri til, at jeg fikk gjort, (husker jeg).

    For jeg kjente ikke, han Simo, så bra da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Steven, (som var en svær kar, i 20/30-årene, fra Australia), pleide å henge, på puben Black Horse, (i County Road), om kveldene, (ihvertfall i helgene), mener jeg å huske.

    Og Steven, drakk visst så mye, at Melissa, en gang klagde på det, (til meg), husker jeg.

    For Steven, (som visstnok jobbet, på en fly-fabrikk, like utafor Liverpool), hadde visst drukket, så mye, at han ikke klarte å gå, (mens de var, på et utested), eller noe i den duren.

    (Noe sånt).

    Og en kveld, som jeg kom hjem, (enten fra byen eller Arvato), så lå Steven, i gangen, (rett utafor døra, til rommet sitt), og sov, (med klærna på), husker jeg.

    (For Steven og jeg, hadde rom, på hver vår side, av gangen, da.

    Noe sånt.

    Mens Janine hadde rom, litt innafor mitt, (i andre etasje).

    Men baderommet, var i mellom, rommet mitt og Janine sitt rom, da.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (av en eller annen grunn), sjekka: ‘History’, på browseren, på Taru sin PC.

    (Som stod, på mitt rom.

    De første månedene, som jeg bodde der).

    Og da var det sånn, at noen, hadde søkt, om hvordan man fjernet, hår på ryggen, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og det må nok da, ha vært, han Steven, som hadde søkt, om dette, (mens jeg ikke var hjemme), vil jeg tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg satt, i TV-stua, (i Mandeville Street), og fulgte med, på resultatene, fra noen VM-kvalifiseringskamper, i fotball.

    Så var det sånn, at Norge fortsatt lå, ganske bra an, når det gjaldt mulighetene, til å kvalifisere seg, til fotball-VM, (i Tyskland, var det vel), i 2006.

    Og da, så var det sånn, at Steven, ‘plutselig’ sa til meg, (på engelsk), at han hadde lyst til, å holde, med Norge, (i fotball).

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at han heller burde holde, med sitt eget hjemland.

    (Nemlig Australia).

    For jeg syntes, at det virka rart, at en australier, (som bodde, i England), plutselig ønsket å holde, med Norge, (i fotball), da.

    For jeg husker, at jeg fulgte, en privatlandskamp, i fotball, mellom Norge og Australia, på irc, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).

    Og fra den overføringen.

    (Som var, på en Everton-kanal, vel.

    Antagelig fordi, at den australske landslagsspilleren Tim Cahill, spilte for Everton.

    Noe sånt).

    Så husker jeg, at de fleste briter, holdt mer, med Australia, enn med Norge.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Selv om Norge, vel må sies, å være nabolandet, til Storbritannia.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Steven Norris, en gang sa til meg, (i den samme TV-stua).

    At han hadde lyst til, å dra, på en weekend-tur, (eller noe i den duren), til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så spurte han meg, om jeg hadde, noen kamerater, (i Oslo), som han da kunne, ha ‘campet’ hos, (som man vel sier), noen få netter.

    Men da kunne jeg ikke, svare så mye, (må jeg innrømme).

    For jeg hadde egentlig ikke, noen kamerater, som jeg kjente bra nok, (til at han Steven, kunne bo hos dem, under et feriebesøk), vil jeg si.

    Hvem skulle det ha vært, liksom.

    Nei, min halvbror Axel, ville nok bare, ha blitt sur, hvis jeg hadde spurt han, om noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Og Axel pleide jo også, å bo, hos kamerater, (eller kolleger).

    For å si det sånn).

    Og David Hjort og dem, stolte jeg ikke så mye på, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (må jeg innrømme).

    (Noe jeg hadde overhørt, et par år tidligere.

    Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene, på ingeniørhøyskolen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, fra bussholdeplassen, (i County Road), til Mandeville Street.

    (En kveld, etter jobben, må det vel ha vært).

    Så hørte jeg plutselig, et høyt brøl.

    Og det var fordi, at Everton hadde scoret, i en hjemmekamp, (i en FA-cup-kamp, var det vel muligens), på Goodison, (som lå, bare et steinkast unna Mandeville Street, må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 10 – Kapittel 5

    Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).

    Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).

    Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.

    (For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.

    Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).

    Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.

    Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).

    Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).

    Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).

    (For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).

    Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.

    Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.

    Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.

    (Noe som skjedde flere ganger.

    Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).

    Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.

    (For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så tenkte jeg.

    (Jeg hadde vel muligens drukket litt).

    At jeg måtte kjøpe, noe pizza.

    (For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.

    Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.

    Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da

    For å si det sånn).

    Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).

    (Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).

    Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).

    Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.

    (Som er en sidegate, til County Road).

    Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.

    (Dette var vel en lørdagskveld.

    Noe sånt).

    Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).

    Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).

    (Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    Noe sånt).

    Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.

    (Noe sånt).

    Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.

    (Der hvor det nå er minibank, cirka.

    Noe sånt).

    Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.

    Og det sa jeg, at var greit.

    (Siden at jeg hadde to pizza-er, da.

    Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.

    Noe sånt).

    Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.

    Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.

    (En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.

    Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.

    Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.

    Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).

    (Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).

    Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.

    (Jeg var rimelig full, da.

    For å si det sånn).

    Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).

    (For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.

    Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).

    Noe sånt).

    Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.

    (Noe sånt).

    Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).

    Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).

    Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 10 – Kapittel 4

    I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.

    Man måtte gå, til ‘the Corner Shop’, (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: ‘Lecky’, (som de kalte det).

    Lecky var ‘Scouser-slang’ for: ‘Electricity’, (altså strøm).

    (Og ‘Scouser’, det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.

    Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.

    (Noe sånt).

    Så blir de kalt scousere, da.

    Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).

    Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en ‘boiler’, (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).

    (Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).

    Så kom jeg, hjem fra jobben, da.

    Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).

    (For jeg er jo fra Norge.

    Og er oppvokst, på 70-tallet.

    Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.

    For å si det sånn).

    Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.

    (Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.

    Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).

    Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.

    (Noe sånt).

    Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.

    (Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).

    Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.

    Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.

    (Noe sånt).

    Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev ‘dødsbo-butikk’, i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.

    Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for ‘refurbishment’.

    (Noe sånt).

    Men de varmovnene, kom aldri tilbake.

    (Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.

    Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).

    Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.

    Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.

    (Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).

    Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).

    Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.

    For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

    Så var varmovnen borte, da.

    Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).

    Og så henta jeg, den ovnen, (siden at ‘min’ ovn var borte), da.

    (Eller om dette var samme ovn.

    Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.

    En gang, mens jeg var, på jobb).

    Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.

    For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).

    Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.

    Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.

    (Noe sånt).

    Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.

    (Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.

    For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.

    Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).

    Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.

    (Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).

    Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.

    (For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:

    kort til husvert mandeville street

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    john sawtell linkedin

    https://www.linkedin.com/in/john-sawtell-014064120?trk=seokp-title_posts_secondary_cluster_res_author_name

    PS 6.

    Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):

    kamerat med steven gerrard

    https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs

    PS 7.

    Dette er ‘K’, (eller ‘Kay’), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:

    john og k

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208938049994233&set=pb.1405318011.-2207520000.1464569374.&type=3&theater

    PS 8.

    ‘K’ har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):

    k fått kreft

    https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo

    PS 9.

    Her er nettstedet til ‘J & K’:

    nettstedet deres

    http://www.jkrsclearances-liverpool.co.uk/

  • Min Bok 10 – Kapittel 2

    Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).

    Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).

    Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.

    Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: ‘Forty year old virgin’, (som Melissa ville se), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.

    Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).

    Og det var ‘faktisk’, (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.

    Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: ‘A bit of U2’, fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).

    Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.

    Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.

    (Noe sånt).

    Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu London-kusina, til Melissa M’Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):