johncons

Stikkord: Liverpool

  • Min Bok 9 – Kapittel 19: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VIII

    Det var også sånn, på International Inn, at en middelaldrende amerikaner, (som vel hadde grått hår, og som muligens lignet litt, på professor Erwin, fra University of Sunderland), en gang, rappet en ølboks, som jeg hadde stående, i et kjøleskap, på ‘kjøkken-rommet’ der.

    Og amerikaneren, (som vel kjente, han unge iren, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), fortalte, (på engelsk), at han var sånn, at hvis han fant en ølboks, i kjøleskapet, så tok han den.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han unge iren, viste meg forresten, (en morgen/formiddag), at noen hadde lagt igjen, en halvfull flaske, med noe slags sterk rusbrus, (eller noe i den duren), der.

    (Det var en sånn eske der, (på kjøkken-rommet), hvor folk kunne legge igjen mat osv., som de ikke hadde fått spist opp, da.

    Før de skulle reise videre, (et eller annet sted)).

    Og han unge iren mente, at vi skulle drikke innholdet, i den flaska, da.

    Men jeg syntes ikke, at den drikken, så så god ut.

    For det så ut som, at dette var, noe slags seigt kliss, (med peppermynte smak, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var kanskje også, litt fyllesyk, siden at dette vel var, ganske tidlig, på dagen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han unge iren, begynte etterhvert, å prate om, at snart, så begynte noe, som het: ‘The Ashes’, (på TV).

    The Ashes var en cricket-turnering, (som ble spilt annenhvert år, eller noe i den duren), mellom Australia og England.

    Og grunnen til, at turneringen het: ‘The Ashes’, (fortalte han unge iren), var fordi, at asken etter noen cricket-balltrær, (eller noe i den duren), hadde blitt brent, (etter den første kampen vel), og asken ble så oppbevart, i et trofe, som vinnerlandet fikk beholde, (fram til det andre laget vant igjen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her er mer om ‘the Ashes’:

    the ashes wiki

    https://en.wikipedia.org/wiki/The_Ashes

  • Min Bok 9 – Kapittel 18: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VII

    Det var også sånn, på International Inn.

    At hu australske Margo, (med utstående underleppe), en gang, ga meg, et visitkort, til vikarbyrået GAP, (husker jeg).

    (For vi var begge, på jobb-jakt, (i Liverpool).

    Og så chattet vi litt, om dette, i lounge-en, på International Inn, da.

    Noe sånt).

    Margo fortalte, at GAP, mye hadde fabrikk-jobber, osv.

    Og jeg har aldri søkt, på noen fabrikk-jobb.

    Så det ble ikke til, at jeg kontaktet GAP, (husker jeg).

    (Selv om jeg vel tok vare på visit-kortet).

    Men jeg fikk Randstad/Arvato-jobben, gjennom GAP sine konkurrenter Reed og Randstad, da.

    (Ettersom at jeg hadde kontaktet Reed, en del dager, før hu Margo, liksom prakket på meg, (må man vel si), det GAP-visitkortet, da.

    Noe sånt).

    Og noen uker/måneder, etter at jeg hadde begynt, på Arvato.

    Så møtte jeg ‘plutselig’ Margo, på Arvato-pauserommet, (på ‘the first floor’, (altså i andre etasje), i the Cunard Building), husker jeg.

    (Margo hadde vel fått seg jobb, for Arvato sin ‘campaign’/avdeling, for mobil-firmaet Three, (en avdeling, som vel hadde flere hundre ansatte, (eller noe i den duren), på den tida, (hvis jeg skulle tippe)).

    Noe sånt).

    Margo var litt tilbakeholden, (på sin vanlige måte), mener jeg å huske, (mens jeg vel stirret, litt rart, (som ‘vanlig’), på den utstående underleppa hennes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (etter at jeg flyttet, til Mandeville Street, noe jeg gjorde, i slutten av august, i 2005), møtte hu Margo, på en buss-stasjon, som het Paradise Street, (husker jeg).

    (Dette var en buss-stasjon, som ble nedlagt, i løpet av den tida, som jeg jobbet, for Randstad/Arvato, (noe jeg gjorde, fra august 2005 til november 2006).

    Og så ble istedet, kjøpesenteret Liverpool One, bygget der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, hos Arvato, at Marianne Høksaas, (som ble Team-Leader, på min ‘campaign’, mens jeg jobbet der, for Randstad).

    Hu spurte meg en gang, om jeg var ‘Randstad eller GAP-staff’.

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, (som sant var), at jeg jobbet der, gjennom Randstad, da.

    Og da sa hu Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    (Akkurat som at de som jobbet der, gjennom GAP, var noen slags mindreverdige mennesker, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på International Inn, at ei amerikansk dame, (var det vel), en gang spurte meg, (på engelsk), om hvordan man sa hei, på tysk.

    (Noe sånt).

    Og da sa jeg vel: ‘Guten Tag’, (tror jeg).

    Men jeg snakker egentlig ikke, noe særlig tysk.

    Så jeg tror, at hu amerikanske dama, nok må ha trodd, at vi snakker tysk, i Norge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå er jeg ferdig med, å gjøre om designen, på ‘Om’-siden, på johncons-web

    ferdig med om siden

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS.

    Men denne web-siden, har så mye, som 45 PS.

    Og det er litt mye, (har jeg tenkt).

    (johncons web er jo egentlig to nettsteder i et.

    For det var sånn, at jeg bare ‘slang på’ innholdet, fra johncons-fanclub, da jeg måtte legge ned det nettstedet, (i 2011, etter å ha blitt kastet ut, (på ureglementert måte). fra Leather Lane, (i Liverpool))).

    Så jeg har tenkt på, å gjøre om ‘Om-siden’, til en slags meny-side, (noe lignende av ‘Katergori’-sidene, på Posegodt).

    Sånn at denne nettsiden, blir litt mer oversiktlig, da.

    (For å si det sånn).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg burde kanskje valgt Gaupegrein, (eller noe sånt), som mellomnavn, (istedet for Løvenbalk), siden at gaupa, liksom er, den norske ‘løven’, da. Hm

    gaupegrein

    PS.

    Det var også, en ‘gaupe-episode’, da jeg jobba, for Arvato, (i Liverpool), i 2005 og 2006.

    (Som jeg hadde tenkt å skrive mer om, i Min Bok 10).

    Jeg satt ved siden av ei finsk blondinne, i begynnelsen av 20-åra.

    (Ei som het Maija, vel.

    Noe sånt).

    Og så ba hu meg, (av en eller annen grunn), om å nevne, et dyreslag, som fantes, i Norge.

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg, på gaupa, da.

    Men jeg visste ikke, hva gaupe het, på engelsk.

    Så da søkte jeg, på: ‘Gaupe’, på Wikipedia.

    Og så valgte jeg Wikipedia på engelsk, (fra den norske siden).

    Og der stod det, hva gaupe het, på engelsk, da.

    Og så viste jeg hu finske dama, den engelske Wikipedia-siden.

    Og så spurte hu meg, om vi hadde sånne dyr, i Norge.

    ‘Ja’, svarte jeg, (på engelsk).

    (For jeg har sett gaupe, på zoologisk museum, i Oslo.

    En gang, som klassen min, (fra Svelvik ungdomsskole), var på klassetur, (til Oslo), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men hu finske dama slutta, like etter denne episoden, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke spurt henne, om hvorfor hu var så nysgjerrig, når det gjaldt, hvilke dyr, som vi hadde, i Norge.

    (Det er vel stort sett, de samme dyra, som de har, i Finland, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hu Maija, har visst blitt ‘pakkis’ nå, (kan det virke som):

    blitt pakkis hm

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag), så var jeg, på Tøyenbadet.

    Jeg gikk inn i bygget, like før klokka 18, (og billettsalget stenger, klokka 19).

    En gjeng, bestående av 5-6 pakistanere, (var det vel), i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, stod foran billett-luka.

    De brukte lang tid.

    Så jeg lurte på, om det ikke var noen, i billett-luka.

    (For jeg stod, noen meter unna).

    Men en ‘gubbe’ dukka opp, (fra et eller annet sted).

    Og da forstod jeg, at det var folk, i billett-luka.

    Og den personen, som satt der, var også en pakistaner, (eller ihvertfall en asiat).

    Så jeg ble nesten litt kulturelt sjokkert, (eller hva man skal kalle det), må jeg si.

    En ung nordmann satt i luka ved siden av.

    Men det var visst en luke, for en badetøy-butikk, som de hadde der, (stod det, på et skilt, over luka).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    ‘Pakkis-gjengen’ fant visst ut, at det ble for dyrt, å bade.

    (Noe sånt).

    Og den norske gubben, (en med hvitt hår og Bik Bok-bærepose, var det vel), stod der lenge, og spurte, om hvilken buss, som kjørte hvor, (eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det stod også en plakat, ved billettluka, om at badstua, (i herregarderoben), hadde tekniske problemer.

    (Noe sånt).

    Så man fikk inntrykk av, at man ikke kunne ta badstu der, da.

    (Noe som viste seg, å ikke stemme.

    Men badstuene, var muligens, litt ‘lunka’, (for å si det sånn)).

    Så jeg tenkte jo, at dette var et ‘høl’, med pakkis-gjenger, treige gubber og badstuer som ikke virket.

    (Noe sånt).

    Så det var like før, at jeg liksom, snudde i døra der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter at jeg var ferdig, med å svømme, så var det enda fler kultursjokk der.

    Ei naken jente, i barneskole-alder, fra Pakistan, (eller noe i den duren), stod i dusjen, sammen med sin far, (var det vel), og en ‘haug’ andre folk.

    (Da jeg kom inn, i garderoben, cirka klokka 19.20, (var det vel).

    Man får svømme, fram til 19.30, men jeg tenkte, at jeg skulle ta litt badstu og, mens jeg var der.

    (Og badstua er det vel ikke like klart om, når stenger, men jeg vet fra Vestkantbadet, at man må være ute av bygget, før klokka 20).

    Noe sånt).

    Faren sa til jenta, (mens jeg gikk forbi), at hu måtte stå under vannet, ellers så hjalp det ikke.

    (Noe sånt).

    Og det kan ha vært gateteater, mistenker jeg.

    For jenter, i 7-8 års-alderen, skjønner nok, hvordan de tar en dusj, (hvis jeg skulle tippe).

    Jeg er jo ungkar, og ikke vant til å se nakne jenter eller damer, til hverdags, liksom.

    Så jeg gikk heller inn i en annen del/fløy, av herre-dusj-annlegget der, (istedet for å dusje, like ved, hu nakne jenta).

    (I Finland, så sitter visst hele familien nakne sammen, i badstua.

    Men det er vel litt forskjell, på Norge og Finland, for å si det sånn).

    Og så gikk jeg, for å finne garderobeskapet.

    Jeg husket nummer på skappet, (det var skap 144).

    Og det var bra, for på Tøyenbadet, så merker de visst ikke skap-nøklene, med skap-nummer.

    (Alle nøklene jeg sjekket, (før jeg fant meg et garderobeskap), manglet skapnummer.

    Og jeg lurte på, om jeg skulle skrive på skapnummeret, på den ‘sylte-strikken’, (til å ha rundt armen vel), som var festet, til nøkkelen.

    Men jeg droppet det, siden at jeg tenkte, at skriften nok da muligens, ville gå bort, i vannet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En gjeng, bestående av pakistanere i ungdomsskole-alder.

    Satt like ved skapet mitt.

    Så jeg tok bare ut tingene mine, og satt meg litt lenger bort.

    (Hvor det var ledig plass).

    Men det viste seg, at denne gjengen, (‘pakkis-gjeng nummer 2’), hadde en kompis, som satt, (eller ‘plutselig’ dukket opp), helt på enden, av benkeraden.

    Så jeg ble sittende midt i mellom den ungdomsskole-pakkis-gjengen og deres kamerat.

    Og den pakistanske gjengen, skjelte ut kameraten.

    Og han ene i gjengen sa: ‘Du med det motsatte av six-pack’.

    Og da mente han muligens meg, (mistenkte jeg), siden at jeg har litt mage/vom.

    (Etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane.

    Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Så det var jo toppen av uhøflighet, at disse ‘pakkisene’, dreiv og ropte, til hverandre, som om jeg, (og det var vel muligens en eller to andre norske der), ikke var der.

    Dette var noen uhøflige pakkis-unger/ungdommer, (for å si det sånn).

    Det er helt sikkert.

    Så da jeg skulle gå ut, så ville jeg ikke gå forbi ‘hoved-gjengen’, av disse ‘drittungene’.

    Så jeg gikk rundt hjørnet.

    Og der stod det ei farget jentunge, (antagelig den samme jenta, som i dusjen), kliss naken, (like ved siden av faren, som skiftet).

    (Hu hadde ikke antydning, til pupper eller hår på musa, la jeg tilfeldigvis merke til.

    Men jeg husker min stesøster Christell, (og hennes venninne Nina Monsen), fra like etter at jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.

    Og da lekte de nakne, i et plaskebasseng, utafor huset til, min fars samboer Haldis.

    Og de hadde ikke så lange bein, (tror jeg), som hu pakistanske jenta.

    Og hvis jeg var ti år da, så var Christell cirka åtte år.

    Så hu nakne ‘pakkis-jenta’, var nok cirka 7-8 år gammel, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Og ikke gikk det an å gå ut der heller, (for denne veien, var en slags blindvei da, fant jeg ut).

    Så det var ikke så veldig oversiktlig der, (må jeg si).

    Og en badevakt, gikk forbi de ‘pakkis-gutta’, mens de krangla.

    Men han sa ikke noe til de.

    Og da jeg skulle gå ut, i bassenget, (litt etter klokken 18), så stod det en badevakt, med en svaber, (eller om det var en mopp), i garderoben.

    Men det blir det samme, som at de begynner, å vaske, i mat-butikkene, før stengetid, (mener jeg).

    (Hvorfor kan de ikke gjøre dette, etter stengetid, liksom).

    Så jeg lurer på, om det var noe gate-teater.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten to badstuer der.

    (Fant jeg ut, når jeg hadde en pause, i svømmingen, etter cirka en halvtime.

    For jeg ble ‘plutselig’ litt kald, i bassenget, (som har kaldere vann, enn det jeg er vant med, fra Vestkantbadet).

    (Et basseng som er 50 meter langt, så det er fire ganger så langt, som bassenget, på Vestkantbadet, da.

    Så selv om det var mange folk der, (på Tøyenbadet), så har hver person, en god del bedre plass der, (enn på Vestkantbadet), vil jeg si).

    Og den største badstua, (denne badstua hadde tre badstu-ovner, såvidt jeg kunne se), var det omtrent bare pakistanere, (i 20/30-åra), i.

    (Mange av de lå, på benkene der, husker jeg.

    Og de i denne badstua, kan man kanskje kalle, for: ‘Pakkis-gjeng nummer 3’.

    For de var muligens i en gjeng, (kunne det virke som, siden at de fleste var pakistanere, og i samme aldersgruppe, (og med samme ‘tynne’ kroppsform), da).

    Noe sånt).

    Mens den minste badstua, (med to badstu-ovner), var det flest nordmenn i, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, (en gang), da jeg var på Vestkantbadet, i forrige uke, (var det vel).

    At da jeg gikk inn, i badstua.

    Så var det en fransk far, (eller om han var nord-afrikansk, eller noe).

    Som stod, i herregarderoben, sammen med to unge sønner.

    (Noe sånt).

    Og da jeg gikk ut, av badstua.

    Så stod det ei jentunge der, (i badedrakt), og kikket inn, (gjennom et vindu, i døra, til herre-badstua), på tissefantene, (var det vel antagelig), til de menna, som satt, i herre-badstuen, da.

    (Noe sånt).

    Og det var enda en jentunge, (også i badedrakt), som ‘svirret rundt’, i herregarderobe-dusjen.

    (Hvor den korpolente faren deres, (var han vel), også var).

    Så det er kanskje en ny ting, som er på moten, (i våre dager), at man skal ha med seg, (mer eller mindre), nakne jentunger, i herregarderobene.

    (For å skøye litt).

    I gamle dager, så var sånt mer strengt, (tror jeg).

    Jeg vet ikke, om dette kan kalles usømmelig, at utlendingene drar med seg, sine døtre, (mer eller mindre påkledde), inn i herregarderobene, (på offentlige bad).

    Jeg kan ikke huske, å ha sett, at noen nordmenn, noen gang har gjort dette.

    (Og heller ikke, da jeg trente, i England, kan jeg huske, å ha sett, noe lignende.

    (Jeg trente, svømming og styrke/utholdenhet, i Sunderland, (på the Sports Centre, University of Sunderland), studieåret 2004/2005.

    Og så trente jeg, på tre-fire forskjellige gym, i Liverpool, fra 2006 til 2011, var det vel.

    Noe sånt)).

    Så dette ‘fenomenet’, med mer eller mindre nakne jentunger, i herregarderobene, er litt ‘merksnodig’ og unorsk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så dette kan man kanskje lure på, hva man skal synes om, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og det er ikke bare utlendingene, som tuller, i herre-garderobene, (på Vestkantbadet), vil jeg si.

    For Vestkantbadet, er så lite, (sammenlignet med andre bad).

    Og det er for eksempel, en trang passasje, som man må gå gjennom, for å komme seg, fra svømmebassenget, og inn, i herre-garderoben.

    Og der, så plasserer noen ganger, noen norske menn, (i 30-40-årene), seg.

    (Dette var en kar, (eller om det var flere karer, for dette skjedde to ganger, (for jeg tok noen ganger ‘badstu-pauser’, fra svømminga, hvis det ble for trangt, i bassenget)), som ikke hadde badetiss, for å si det sånn).

    Og da ble det jo sånn, at hvis man skulle gått forbi, han ‘ikke-badetiss-fyren’.

    Så ville man jo, liksom, ha sneiet, tissefanten hans, da.

    Og det blir, som noe, rimelig rart, (å komme borti, (eller nesten komme borti), andre menns tissefanter), vil jeg si.

    (Så da stod jeg heller, ved bassenget, og ventet, på at han ‘ikke-badetiss-fyren’, skulle flytte seg.

    Mens noen litt slankere/smalere karer, kanskje turte, å passere han ‘homsen’, da).

    Så man må vel si det sånn, at også homsene, (og ikke bare jentungene/utlendingene), tuller, på Vestkantbadet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI

    På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.

    Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).

    (Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.

    Noe sånt).

    Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.

    (Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.

    For å si det sånn).

    Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.

    (Noe sånt).

    Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.

    (Noe sånt).

    Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.

    For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).

    (For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).

    Kanskje fordi at vi begge var nye der).

    Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).

    Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).

    Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.

    (Noe sånt).

    Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.

    Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).

    Og jeg ble med til slutt, da.

    (Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).

    Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.

    (I Church Street/Lord Street.

    Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).

    Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.

    Og Charlotte Liljegren dukka opp.

    Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).

    (Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).

    Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.

    Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.

    (Mens jeg drakk øl, vel).

    Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.

    Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).

    Og jeg måtte drikke vinen selv.

    Og akkurat da, så skulle de andre gå.

    Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.

    Så jeg ble rimelig full.

    (Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.

    For jeg er ikke så glad i vin, da.

    Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).

    Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Muligens et utested som het Fudge).

    Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).

    Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.

    (Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).

    Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.

    Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.

    Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi satt, på Queens der.

    Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.

    At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.

    Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.

    For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.

    Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).

    (Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjeldet Mathew Street.

    Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.

    Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).

    Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.

    Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.

    Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.

    For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.

    (For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.

    Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).

    Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren/høsten etter.

    Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).

    Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).

    (Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.

    For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.

    (Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.

    Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.

    For å si det sånn).

    Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.

    (Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),

    At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.

    (Noe sånt).

    For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).

    (Noe sånt).

    Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.

    Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:

    bor visst i australia nå paint

    https://www.linkedin.com/in/sophielj

    PS 4.

    Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).

    (Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).

    Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.

    Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:

    så lightning seeds

    http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml

    PS 6.

    The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):

    pier head berømt

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):

    mcfly konsert

    http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml

    PS 8.

    Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.

    At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.

    Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.

    (Noe sånt).

    Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).

    Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).

    Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.

    Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).

    Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).

    (Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).

    Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.

    At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).

    For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).

    For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.

    (Sånn som jeg huska det).

    Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.

    (Noe sånt).

    For sist England vant fotball-VM, var i 1966.

    Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.

    (Noe sånt).

    Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.

    Men i 2006, så var det 40 år siden.

    (Og i år, så er det 50 år siden).

    Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.

    Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.

    Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

  • Det her er bestemor Ingeborg sin farmor og farfar

    bestemor ingeborg farmor og farfar

    http://www.danishfamilysearch.dk/cid10501693

    PS.

    Dette er Caroline Hagerup, (min tipptippoldemor), sine foreldre, (Caroline Hagerup, var direkte etterkommer, av Falkener og Harald Hårfagre, fant jeg ut en gang, mens jeg drev med slektsforskning, da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool):

    caroline hagerup sine foreldre

    http://www.danishfamilysearch.dk/cid11319132

    PS 2.

    Mer om min tipptipptippoldefar Hans Hagerup:

    mer om hans hagerup

    http://www.danishfamilysearch.dk/cid4316175

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    enda mer hans hagerup

    http://www.danishfamilysearch.dk/cid6180395

  • Mer fra Høvik

    Nå gikk brannalarmen igjen, her på tidligere Thon Hotel Høvik.

    Den gikk her om dagen også, (husker jeg).

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og leide, av Rimi, (fra 1996 til 2004), så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Heller ikke da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (fra 1991 til 1996), så gikk brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Men her går brannalarmen ‘hele tida’.

    Og det gjorde den, da jeg studerte i Sunderland, (og bodde, på the Forge, også.

    Samt da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Det virker som at vi lever i ‘brannalarm-tida’, nå etter 11. september, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Erik Ribsskog