http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1562690/UKs-first-Viking-ship-found-under-pub-car-park.html
Stikkord: Liverpool
-
Da jeg jobba, i Rimi, så lærte vi, at det er noe, som heter: ‘Kryssforurensing’. Det betyr, at man ikke skulle bruke, samme skjæreplate, når man skar opp frukt, som når man skar opp kjøtt, for eksempel. Så dette, som Kiwi driver med, (for tiden), at de legger alle varer, med dårlig dato, i en disk, (uansett hvilken kategori, som varene er i), det vet jeg ikke, om er helt ‘kosher’ liksom, (for å si det sånn). Hvor er Mattilsynet for tiden, (kan man kanskje lure på)
http://www.p4.no/butikksjefen-valgte-a-sette-druene-sammen-med-vaskemiddelet/artikkel/650480/
PS.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryssforurensing
PS 2.
Hvis man plasserer druer sånn, (ved siden av vaskemiddel).
Så kan jo det skje, at en flaske, med noe kjemiske vaskemiddel, begynner å lekke.
(For i de fleste butikker, så tar man ikke varene ut av eskene.
Men man skjærer bort fronten av eskene, og setter eskene inn i hylla.
For ellers er det vanskelig, å rullere, osv.
Og det tar lang tid, å sette en og en vare, inn i hylla.
Så den butikken, på bildet ovenfor, lurer jeg litt på, for å si det sånn).
Og hvis en sånn flaske, begynner å lekke.
Så kan jo det vaskemiddelet, (i teorien ihvertfall), renne bort, på druene.
Og det er vel ikke alle, som vasker druene, før de spiser de.
Så derfor, kan folk, bli matforgifta, da.
(For de drue-boksene, er det ofte små ‘pustehull’ i, på undersiden, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
En gang, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så var jeg, på et jobbintervju, for en butikksjefjobb, i en kjede, som het Heron.
Og som del av interjuet, (var det vel), så ble jeg bedt om, å gå rundt, i lokalet, og ta en liten butikksjekk, liksom.
(Noe sånt).
Og en ting, som jeg la merke til, var at den Heron-butikken, (i bydelen Old Swan, var det vel).
Den hadde potetsekker, som var plassert, rett på gulvet.
Og det husker jeg, fra Rimi, at vi lærte, at ikke var lov.
(Det var vel distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, som fortalte meg det).
Fordi at da, så kunne det komme noe kjemiske vaskemidler, (fra vaskefirmaet, for eksempel), på gulvet, og det kunne så renne bort, på potetsekkene, og så forurense de, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så skulle alle varene, (som ikke stod, i hylla), settes oppå noe, (for å få de opp, fra gulvet).
Så jeg brukte mye tomme bruskasser, som jeg satt et såkalt ‘kasseskjørt’ på, (som hadde Rimi-logo, og som vi kunne bestille, fra Rimi sitt hovedkontor).
Da kom varene, mye høyere opp, fra gulvet.
Og da solgte også varene mer, (lærte jeg, i en annen sammenheng, (det var vel et møte, på Rimi sitt hovedkontor)).
For da er det lettere, for kundene, å ta med seg varen.
(Når kundene slipper, å bøye seg, (så mye), for å plukke med seg varen, da).
Og man kan vel tenke seg, at den regelen.
Om at varene ikke skal stå rett på gulvet.
Det kan være også på grunn av andre ting.
For det blir vel vanskelig, å vaske, der hvor de varene står.
Og hva hvis det er skadedyr, som rotter eller mus, i butikken.
(Som har kommet seg inn, på en eller annen måte).
Det er mulig, at det da er bedre, at varene står plassert, litt opp fra gulvet/bakken, (som i stabburene, i gamle dager), osv.
(Skulle man vel kanskje tro).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/na-har-jeg-vrt-pa-jobbintervju-hos.html
PS 5.
Det var jo sånn, mens jeg jobba, som leder, på Rimi Lambertseter, (i Nylænde 5).
At Rimi flytta Evergood-kaffen, til den nederst hylla, (på noen såkalte planogram, (som butikkene liksom, måtte følge)), husker jeg.
Og det var nok fordi, at Evergood-kaffen, ble levert, av Rimi sin konkurrent Jo-Jo/NorgesGruppen, (som var en grossist, som ‘plutselig’ begynte, med sine egne butikk-kjeder, som Kiwi og Meny).
(Noe sånt).
For varene, på nederste hylle, selger mindre, da.
Enn de varene, som står, i skulderhøyde.
Så Rimi satt istedet, Friele sin kaffe, i skulderhøyde, (siden at de ville, selge mer, av dette merket), da.
(Noe sånt).
Men nå ser vi jo, hva som har skjedd, med Rimi.
(Den kjeden finnes snart ikke lenger.
Men har blitt, til Prix, for det meste).
Så spørsmålet er, om ikke Rimi, burde ha hivd ut Evergood-kaffen, fra sine butikker.
Og så satt opp en plakat, hvor de forklarte, for kundene, grunnen til at de gjorde dette.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var snakk om, (mener jeg at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin sa, en gang).
At Rimi, skulle hive ut, Evergood-kaffen.
(For Jo-Jo/NorgesGruppen, var jo, en konkurrent, av Rimi/ICA.
Så at Rimi, skulle selge, deres varer, ble kanskje litt rart, da.
Noe sånt).
Men Evergood-kaffen, var så populær, at Rimi turte ikke, å slutte, å selge den, (muligens fordi, at sjefene, på Rimi sitt hovedkontor, var redd for, at kundene, skulle ‘klikke’, (i butikkene), eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
En annen ting, som vi lærte, i Rimi, (på et møte, på hovedkontoret, antagelig), er at kundene har ‘tunnel-syn’, når de går inn, i butikken.
Så de første hyllene, (hvor kaffen i Rimi stod), ser ofte ikke kundene.
Og det, (at jeg gjorde om kaffe-hylla, etter planogram, (etter ordre, fra de ‘høye sjefer’), på Rimi Lambertseter).
Det var, da jeg jobba der, som aspirant/assisterende butikksjef, (noe som var, fra 1994 til 1996).
Og jeg begynte så, som butikksjef, i den samme butikken, (etter at jeg hadde hatt, et slags ‘mellomspill’, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (for at jeg også skulle få erfaring, fra å jobbe, i store Rimi-butikker)), høsten 1998.
Og i mellomtiden, (mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998), så hadde da, min forgjenger-butikksjef ‘Audi-Monika’, (på Rimi Lambertseter), satt opp, en ‘mur’, av billig brus-halvpaller, foran kaffe-hylla.
Så kundene, som handla på Rimi Lambertseter, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
De så nok ofte ikke kaffehylla.
(På grunn av dette med ‘tunnelsyn’ og ‘brus-mur’, da).
Men jeg, hadde lært, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, (i den første perioden, som jeg jobba, i denne butikken).
At det var viktig, å ha innsyn, i butikken.
(For at kundene skulle like, å handle der.
Noe sånt).
Og vi skulle også flytte frukta, til ved inngangspartiet, (hadde distriktsjef Skodvin bestemt), På Rimi Lambertseter, (høsten 1998).
Så derfor, så måtte jeg flytte på, (og etterhvert få inn i brus-avdelinga), denne ‘brus-muren’, til ‘Audi-Monika’, da.
Og da, så merka kanskje kundene det, at Evergood-kaffen, var plassert nederst, (tenkte jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok-bøkene).
At jeg først var ‘oste-sjef’, (for å lære å ta bra bestillinger, osv.), på Rimi Lambertseter.
(For jeg jobba der, tre vakter i uka, fra høsten 1993.
Og den butikken, hadde en ‘hoved-kasserer’, som het Solveig, som var fra Stryn, (eller om det var Sogndal), på Vestlandet).
Og da, så fikk jeg oste/smør/kjøtt-disken bra, syntes jeg selv.
Men så, (etter at jeg hadde blitt aspirant/assisterende butikksjef der, noe jeg jobba som, sommeren/høsten 1994 til våren 1996).
Så fikk jeg ‘plutselig’ beskjed, av butikksjef Elisabeth Falkenberg.
At jeg måtte gjøre om, den fine kjøledisken ‘min’, etter planogram.
Og det var visst fordi, at Rimi/ICA, ville at varene skulle stå, i bolker.
For jeg hadde hatt smør og tunge oste-kartonger nederst.
(Det var vel sånn der, før jeg begynte som ‘oste-sjef’ og).
Men Rimi ville ‘plutselig’ ha varegrupper som smør og ost, i bolker.
Og nesten alle smørpakkene var tunge.
Så derfor ble det sånn, at mye tunge esker, måtte stå i høyden.
(Og dette var vel, det første planogrammet, som jeg så.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og det passet vel ikke helt, (sånn som jeg husker det), til vår kjøledisk.
Men dette med bolker var forklart, da.
Og jeg måtte da gjøre det, så godt jeg kunne.
For å prøve å få disken, sånn som Rimi ville, da.
For det solgte visst mer, å ha varene, i bolker, da).
Og det kan også ha vært, med dette med Evergood-kaffen, som en baktanke, (tenker jeg nå).
For Rimi måtte nok da, sette alle varegruppen, (i butikken), i bolker.
Før de liksom kunne ‘tulle’, med Evergood-kaffen.
Og sette den nederst.
(Og Elisabeth Falkenberg, lot vel muligens ofte, en ødelagt kaffe-pakke, ligge igjen, oppi Evergood-eskene.
For å liksom tulle, med konkurrenten JoJo/NorgesGruppen, da.
Ihvertfall hendte det vel ofte, at jeg fant ødelagte Evergood-poser, når jeg rydda, i butikkhyllene, på Rimi Nylænde.
Noe jeg gjorde, hver eneste arbeidsdag, i et par år.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så man kan kanskje si, at JoJo/NorgesGruppen, ofret Evergood-merket.
Da JoJo/NorgesGruppen begynte, med sine egne butikk-kjeder.
(Siden at Evergood-merket da, ble stemoderlig behandlet, av konkurrent-butikk-kjedene).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 9 – Kapittel 14: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås III
Nå har jeg gått gjennom, noen gamle dokumenter, som jeg har publisert om, på bloggen, (i 2008), mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004/2005 til 2014).
Og jeg har klart, å finne et ark, fra søknadsskjemaet, som jeg fikk, på det Asda-møtet, som jeg skrev om, i forrige kapittel.
(For det ble til, at jeg brukte disse arkene, som kladde-ark, i Arvato-jobben).
Jeg har også prøvd, å finne ut, hvor det arbeidsledighetskontoret, som jeg var på, den dagen, lå.
Men det har jeg ikke klart å huske.
Men gaten så noe lignende ut, av Lodge Lane, (i/ved Kensington, (eller om det er i Toxteth)), må jeg si.
(Etter at jeg har prøvd, å kikke litt, i Google Maps Street View.
For å prøve å finne, dette (tidligere) Jobcentre-et).
Men jeg får prøve å tenke, litt mer, på dette.
(Så får vi se, om jeg kanskje kommer på, nøyaktig hvilken gate, som dette møtet, var i.
Vi får se).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette, (jeg skriver jobb-historien min, litt rart, på det arket, men det er antagelig fordi, at jeg ikke ønsket, å nevne Rimi Bjørndal, siden at det var der, som jeg overhørte, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html
PS 2.
Her kan man se, at min søster Pia sendte meg, mesteparten av de pengene, som hu hadde ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html
PS 3.
Jeg flyttet inn, i bofelleskapet, i Mandeville Street, (på rommet til min Arvato-kollega Taru Olaja), etter at jeg hadde jobbet, på Arvato, i et par-tre dager, (må det vel ha vært):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html
PS 4.
Dette er nok også noe, fra Asda-møtet:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html
PS 5.
Dette er nok også et ark, som jeg har fått, fra Dave Vaughan, (hos Reed), for jeg visste ikke hvordan, jeg skulle melde meg arbeidsledig, i England, før i 2007:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html
PS 6.
Dette må være noen notater, (som jeg har skrevet), fra jobb-intervjuet, enten hos vikarbyrået Randstad, eller hos Arvato, (som var firmaet jeg jobbet på vegne av, som Randstad-ansatt):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html
PS 7.
På herberget, (International Inn), så betalte jeg bare, for noen netter, av gangen, (mens jeg funderte på, hva jeg skulle gjøre fremover), men tilsammen, så ble det vel sånn, at jeg bodde, på International Inn, i to-tre uker, (i august 2005):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/microsofts-arvato-run-scandinavian.html
PS 8.
Det første året cirka, på Arvato, så hadde jeg alltid med, den svarte Adidas-bagen min, (som jeg kjøpte, på Schipol flyplass, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)), på jobb, (for jeg turte ikke, å la den bagen ligge igjen, på rommet mitt, i bofelleskapet i Mandeville Street, (med masse dokumenter osv. i), for jeg fikk ikke lov til, å låse døra der, for det hadde ikke hu Taru pleid å gjøre, (sa min australske ‘house-mate’ Steven Norris), for hu pleide, å la alle de andre, i bofelleskapet, få lov til, å bruke PC-en hennes, (som hu ikke tok med seg til Irland, av en eller annen grunn), når hu ikke var hjemme):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/bag-i-bought-on-schipol-airport-day.html
PS 9.
Her er kontrakten fra Randstad, (det står noe, om finske språkferdigheter, i kontrakten, men det var aldri snakk om, i jobb-intervjuene, at jeg skulle svare, på finske samtaler, det var sånn, at de pleide å la nordmenn svare, på norske, svenske og danske samtaler, og jeg har aldri påstått, (hverken ovenfor Randstad eller Arvato), at jeg har noen språk-ferdigheter, i finsk, (bare for å ta med om det)):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html
PS 10.
Det var også sånn, på Arvato.
At samtaler fra Island, skulle svares, på engelsk.
Og den første tida, som jeg jobba, på Arvato, så fikk vi også noen ‘overflow-samtaler’, fra den israelske Microsoft-aktiveringen, i Tyskland, (var det vel).
Og disse samtalene, skulle også svares, på engelsk, (av oss nordiske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 9 – Kapittel 10: Leeds
Etter at jeg kom tilbake, til Liverpool, fra Sunderland/Edinburgh.
Så lurte jeg på, hvor jeg skulle bo, (husker jeg).
Og jeg fant et hotell, som het Lord Nelson Hotel, som lå, ikke så langt unna buss-stasjonen, (til National Express), vel.
Og der bodde jeg, i to netter, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De andre som bodde, på dette hotellet, var unge ‘party-folk’, (fra andre deler av England), sånn som jeg husker det.
Det var for eksempel ikke TV, på rommene.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var litt støy, fra unge briter, som skulle ut på byen, og feste, da.
For de dreiv, og drakk, på hotellet også, (sånn som jeg husker det).
Så det var cirka, som å være i syden, å bo, på dette hotellet, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig, at jeg også, dro en tur, ut på byen, (mens jeg bodde, på dette hotellet).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg var, på puben O’Neills, (i Liverpool sentrum), en kveld, på rundt den her tida.
Og da var det sånn, at alle i puben, (hvor jeg forresten, (i fylla, må man vel si), ble litt kjent, med en irsk dame, var det vel), plutselig begynte, å synge, på Beatles-sangen: ‘Hey Jude’, (husker jeg).
Noe jeg syntes, at var litt rart, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd, på dette hotellet, i 2-3 netter.
Så tenkte jeg, at jeg fikk prøve, å komme meg, til Sunderland, på nytt.
(For å liksom prøve, å få fullført, mine studier der).
Og jeg tok, en National Express-buss, til Leeds.
Og mens jeg satt der, og leste, i the Times, (mens jeg ventet, på bussen, til Newcastle/Sunderland).
(En avis, som jeg hadde begynt å lese, mens jeg studerte, i Sunderland.
Siden at min daværende ‘flat-mate’ Iwo, (på the Forge), begynte å klage, hvis jeg kjøpte, aviser som the Mirror, som han hadde, et eller annet nedsettende tysk ord for, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg).
Så overhørte jeg det, at to briter, som også satt, inne på buss-stasjonen, (til National Express), i Leeds.
Sa, (om meg vel), at: ‘He always reads the Times’.
(Noe sånt).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
Og jeg savnet Liverpool, og den muligens litt mer tilbakelente/normale atmosfæren der, da.
(For å si det sånn).
For jeg hadde jo også overhørt, (noen dager før det her, på Metroen mellom Newcastle og Sunderland), at at noen skulle skyte meg, i Sunderland.
(Noe sånt).
Så det endte med, at jeg bare ga opp, å flytte tilbake, til Sunderland, da.
Og så dro jeg heller, tilbake igjen, til Liverpool, (med en annen National Express-buss), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom tilbake igjen, til Liverpool.
Så hadde jeg ikke, så mye penger igjen, (husker jeg).
Så derfor så dro jeg, til et hostell, som jeg hadde lest reklame for, på buss-stasjonen, (i Liverpool), vel.
Og dette herberget, het International Inn, (husker jeg).
Og der, så kjøpte jeg meg, en senge-plass, (i en sovesal), for en del netter, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool
Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
(Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).
Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.
Hm.
Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.
De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.
Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.
Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.
For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).
I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).
Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).
Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha søkt litt, på nettet nå.
Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:
https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.
Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.
(Av en eller annen grunn).
Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).
Jeg betalte vel, for rommet, for natten.
Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.
Men jeg var litt i sjokk.
(På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).
Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.
Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).
Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).
Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.
(Noe sånt).
Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).
Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.
Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.
(Av en eller annen grunn.
Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.
Noe sånt).
Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).
Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.
(Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).
Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).
Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.
Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.
Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).
Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).
Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).
Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.
(Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.
Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).
Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.
Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.
Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.
For jeg overhørte, at disse.
(Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)
Dreiv og prata, om meg, da.
(Noe sånt).
Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).
Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).
Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).
(Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.
(Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.
Til det begynte, å bli lyst.
Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.
Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.
For å si det sånn).
Så kunne jeg se, et flott turlandskap.
Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).
Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.
Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.
(Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).
Om å kjøre meg, til Newcastle.
(For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.
Eller, jeg halvsov.
Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.
(Av en eller annen grunn).
Og det ønsket jeg ikke.
Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.
For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.
Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.
Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.
Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.
Hu prata da, med ei kollega.
(Sånn som jeg husker det).
Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.
(Noe sånt).
Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).
Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.
(Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom ut igjen, til drosjen.
Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.
Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.
For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.
Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.
Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.
Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).
Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).
Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.
Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.
Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).
Og at jeg liksom hadde blanda, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).
Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).
Og på togstasjonen, i York.
Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).
(Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:
PS 2.
Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Da jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Liverpool, så sa en gang, en av mine ‘house-mates’, (Melissa M’Betsa), at hu kjente, han her
http://talksport.com/football/ex-premier-league-star-marcus-bent-escapes-jail-sentence-160212184881
PS.
Melissa sa også, at hu kjente Tim Cahill og Joseph Yobo.
Og hu ble etterhvert sammen, med Joseph Yobo, (sa hu), og hu fikk en bil av han, (sa hu).
(Men aller først, så sa hu vel, at hu var sammen, med Tim Cahill.
Mener jeg å huske, ihvertfall).
Melissa bodde, i rommet under mitt, og jeg hørte, ihvertfall en gang, at hu og Joseph Yobo, (hvis det var han), lå og prata sammen.
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg skulle på jobb, på Arvato.
Så ville Melissa, at jeg og en annen ‘house-mate’, (nemlig Janine England), skulle gå sammen med henne, og en afrikaner, i treningsdrakt, (til bussholdeplassen).
Og det lurer jeg litt på, om kan ha vært Marcus Bent eller Joseph Yobo.
(For jeg var litt trøtt, den dagen da, må man vel si.
Så jeg tørr ikke å si det, helt sikkert.
Men Melissa prata ihvertfall om, på den her tida, at hu var sammen, med Joseph Yobo, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at Melissa hadde fester, (i huset hvor vi bodde).
Og jeg mener, at jeg overhørte, at hu Melissa og en annen ‘house-mate’, (nemlig Steven fra Australia), prata om, at Steven Gerrard, var der.
(Noe sånt).
Og jeg hørte, (fra rommet mitt), at Steven fra Australia hilste, på Steven Gerrard, (hvis det var han).
Og sa, at: ‘I’m also Steven’.
(Noe sånt).
Men jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa, for mye, da.
Så jeg holdt meg bare, inne på rommet mitt, og surfa på nettet, og leste bøker osv., (under disse festene, som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 10).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min blogg har blitt nevnt, i samme debattforum-tråd, som bloggen til Florenthyna Katrine Schei aka. Misslunatiq. Men hun hadde vel en eksibisjonistisk blogg. Mens min blogg, er en nød/varsel-blogg. Florenthyna Katrine Schei er nå død, og hun hadde folk etter seg, på nettet, husker jeg, (fra en gang, som jeg prøvde å chatte med henne, på irc, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, var det vel))
http://forum.kvinneguiden.no/topic/636748-kontroversielle-bloggere/
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan man se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/Florenthyna-308549635854626/
PS 3.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2012/04/han-kak-som-forfulgte-hu-florenthyna.html
PS 4.
Det som skjedde, var visst, at jeg fikk opp, på StatCounter, om at Florenthyna, var involvert, i en skandale, og at jeg husket, at Spillegal-forumet også hadde mobbet Florenthyna, (samtidig med at de mobbet meg), og at jeg derfor, leste på bloggen hennes, og så postet jeg, om det som hadde hendt med henne, på min blogg, og så dukket det opp en person, på min irc-kanal, for å liksom advare meg, mot hun Florenthyna Katrine Schei, da:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/07/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til_10.html
PS 5.
Så jeg har vel ikke chattet engang, med hun Florenthyna, men det var sånn, at jeg skrev en bloggpost, om problemene hennes, (etter å ha lest om henne, på StatCounter, og etter at Spillegal-forumet, mobbet både henne og meg, på den tida, som jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool):
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/07/hu-florenthyna-som-ogsa-ble-plaget-av.html
PS 6.
Og da jeg var tvangsinnlagt, på avdeling 2A, på Blakstad sinnsykehus, i fjor vår.
Så var det ei Silje, fra Hole der.
(Ei som banna og skreik, nesten som om hu var hu Lena, fra filmen Døden på Oslo S., da hu ble tvangsinnlang der, (en natt), husker jeg).
Og hu Silje, hu sa: ‘Skej’, (istedet for: ‘Skje’), en gang, (på den avdelinga), husker jeg.
Og det lurte jeg litt på, (og la på minnet), husker jeg.
Og nå, (etter å ha sett det, at etternavnet, til hu Florenthyna, var Schei), så lurer jeg litt på, om det, kan ha vært noe, med hu Florenthyna å gjøre, da.
Hm.
(For det er vel litt rart, at både hu Florenthyna og jeg, har blitt tvangsinnlagt, etter å ha blitt mobba, av Spillegal-forumet.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mora til Florenthyna har det visste heller ikke så enkelt, (hm):
-
Min Bok 9 – Kapittel 7: Haymarket
Etter å ha vært, på Goodison.
(Hvor jeg også, kjøpte meg, en retro Everton-skjorte, (som var en kopi, av en Everton-skjorte, fra 80-tallet, (med ‘Hafnia’-reklame), for 20-30 pund vel, i Everton FC sin butikk, (som ligger cirka mellom Goodison og inngangen til Stanley Park, (det vil si, over gaten, for den Goodison-tribunen, som heter Park End, blir det vel)), husker jeg.
Siden at jeg har holdt, med Everton, siden 70-tallet.
Så syntes jeg nok, at jeg liksom burde kjøpe noe, mens jeg først var, ved Goodison, da.
Noe sånt).
Så tok jeg en drosje, ned til Liverpool sentrum, igjen.
Og jeg husker at jeg ringte, fra ved St. Johns kjøpesenter.
Og jeg ringte til Travelodge, (mener jeg å huske).
(Etter å ha først ringt, til den engelske opplysinga, vel.
Noe sånt).
Og jeg spurte, om de hadde ledig rom.
Og det hadde de, (husker jeg).
Og jeg fant fram, til TravelLodge, etter å ha sett på et eller annet kart, vel.
(Eller om jeg tok, en ny drosje dit.
Noe sånt).
Og så bestilte jeg rom, på Travelodge Haymarket, for en natt eller to, var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første kvelden, på Travelodge Haymarket, så ringte jeg, til Mette Holter, (fra en telefonkiosk, like ved resepsjonen), husker jeg.
Grunnen til at jeg ringte, var vel, for å få mobilnummeret, til min yngre halvbror Axel, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte Axel, og hørte, om han også hadde lyst til, å flytte/flykte, til England, (husker jeg).
(For å liksom komme bort, fra det her ‘mafian-greiene’, i Norge, da.
Men Axel var ikke interessert, i å flytte, til England, (av en eller annen grunn), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere på kvelden, så mener jeg, at jeg overhørte det, at noen engelske folk, utafor hotellet, prata om, hvorfor en eller annen, ikke dro til politiet.
(Noe sånt).
Og da fikk jeg litt sjokk, (må man vel si).
Og jeg gikk så ut, av hotellet, og fant meg, en taxi.
Og så ba jeg drosjen, om å kjøre, til den nærmeste politistasjonen.
Det viste seg, at det ikke lå, noen politistasjon, i sentrum, av byen, (må man vel si).
(Som for eksempel Sentrum politistasjon, i Oslo).
Så drosjen kjørte meg, til St. Anne Street politistasjon.
Som lå, en kilometer, (eller noe i den duren), utafor sentrum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Resultatet, av å dra, til St. Anne Street politistasjon.
(Hvor jeg vel forklarte om, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og at jeg hadde blitt utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8)).
Var det samme, som da jeg ringte Kripos, tidligere den samme dagen, (var det vel).
(Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).
Det ledet nemlig ikke til noe.
(For å si det sånn).
Det var vel sånn, at jeg bare fikk en brosjyre, av politiet.
Og at en ‘homse-aktig’ ung politimann, ba meg, om å heller komme tilbake, hvis det faktisk skjedde noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det her mener jeg, at må være, den brosjyren, som jeg fikk, av politiet, (på St. Annes Street politistasjon), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:
PS 2.
Her er kvitteringen, fra Travelogde, (men jeg får det ikke, til å stemme, med datoene. Jeg mener at jeg dukket opp i Liverpool, på 30. juli, og så bodde i Toxteth, natten til 31. juli, og så sjekket inn, på Travelodge, 31. juli. Men på denne fakturaen, så står det 1. august. Men det er mulig at jeg først, kjøpte hotell, for en natt, og så seinere kjøpte, for to netter til. Hm.):
PS 3.
Ifølge noe jeg skrev, på Facebook, i 2007, så kan det ha vært, noen dager seinere, at jeg dro, til politiet, i Liverpool, og prøvde å anmelde, det som hadde skjedd, på Løvås, (for jeg bodde, i to perioder, på Travelodge Haymarket, i 2005. For jeg dro, til Sunderland og Edinburg, (som jeg skal skrive mer om, i de neste kapitlene), før jeg returnerte, til Liverpool, og igjen leide rom, på Travelodge Haymarket):
PS 4.
Grunnen til at jeg ringte Kripos, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).
Det var fordi, at jeg hadde lest, i en norsk nettavis, mens jeg studerte, i Sunderland, og bodde, på the Forge, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).
At Kripos, skulle bytte navn, til: ‘Organet for bekjempelse av organisert kriminalitet’.
(Noe sånt).
Og dette var det politikeren Odd Einar Dørum, (som på den tiden, var justisminister vel), som prøvde å få til, (husker jeg).
Og derfor, så skjønte jeg, hvem det var, som jeg burde kontakte, innen politiet, (om det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
(Selv om Kripos tydeligvis, var ‘vrange’ da, må man vel si.
For de ville ikke bytte skilt, til det, som Dørum sa, at de skulle hete.
Og de ville heller ikke hjelpe meg, (når jeg ringte dem), må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison
I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.
Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.
Og den andre gangen, som jeg var, på do.
Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).
(For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).
Noe sånt).
Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.
Og jeg så på husene, i denne bydelen.
Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).
Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).
Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).
Og muligens noen afrikanske unger.
Mens jeg gikk, ut av bydelen.
Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).
Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.
Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.
Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).
Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.
Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).
(For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.
Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.
Men så ombestemte jeg meg.
For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.
Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.
(For å si det sånn).
Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.
(Noe sånt).
For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.
Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.
Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.
Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).
Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.
Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.
Og Church street, i den andre enden, da.
Noe sånt).
Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.
Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).
Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.
(Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).
For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.
Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.
(Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).
Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).
Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).
Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.
For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.
(Av en eller annen grunn).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).
(Og det var: ‘SR4’).
Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.
Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.
Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.
(Noe sånt).
For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.
Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.
(For å si det sånn).
Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.
(For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.
Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).
For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.
Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).
Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.
I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.
Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.
(Noe sånt).
Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.
Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.
Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.
Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).
Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.
Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.
Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.
Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.
Og vi fikk høre et foredrag.
Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).
Og garderobene, fikk vi se.
Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).
(Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.
Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.
Noe sånt).
Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.
(Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).
Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.
(Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:
http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).
Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.
Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).
Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).
Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.
(Noe sånt).
Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.
(Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).
Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.
(Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.
Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.
At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
