johncons

Stikkord: #London

  • Mer fra Norge

    I dag, (onsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

    Jeg dro på Coop Extra Pilestredet Park.

    Og klagde til kassadama, på at forrige gang jeg var der.

    Så hadde lydnivået i selvbetjeningskassa, vært så høyt, at jeg nesten fikk dotter i øra.

    (Jeg har nesten litt vondt i øra enda, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så gikk jeg tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon.

    Og i Karl Johan så satt det ei dame, (med hvit truse), og pissa, (i noen busker), bak en ganske liten kar.

    (Noe jeg la merke til.

    For jeg lurte på, hva som foregikk liksom, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg gikk ned rulletrappa, til togstasjonen.

    Så stod det ei dame, og prata i mobil, bak meg.

    Så jeg husket, hva det står, på t-banen/undergrunnen, i London.

    (Der står det: ‘Stand to the right, walk to the left’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så jeg stod, på den høyre siden, av rulletrappa, da.

    Men hu dama bak meg, gikk ikke forbi.

    (Selv om det vel var plass).

    Men hvis jeg gikk et trinn ned, (noe jeg gjorde, siden at hu stilte seg, rett bak meg).

    Så gikk hu også, et trinn ned, da.

    Så til slutt, så måtte jeg jo gå/løpe ned rulletrappa, (for å si det sånn).

    (Noe jeg faktisk såvidt klarte.

    Selv om jeg har hatt, veldig vonde føtter, siden jeg bodde, i København, i fjor.

    Og jeg forstuet også, en fot, for noen uker/måneder siden.

    Men disse plagene blir bedre og bedre, dag for dag nå, (må jeg si).

    Muligens på grunn av, at jeg har begynt å trene igjen, (etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg kom hjem, til Høvik.

    Så hang lokal-avdelingen, av Al Quaida, (eller hva de kan ha vært), ved postkassene, cirka ved midnatt.

    Det var tre-fire pakistanere som ‘styra rundt’, ved inngangsdøra og i/ved noen utemøbler, (nedenfor Ramstadsletta, blir det vel).

    Så jeg gikk opp, en nesten råtten trapp, til Ramstadsletta.

    For jeg orka ikke, å ‘svirre rundt’, i en slags mølje, sammen med disse pakistanerne, da.

    (For å si det sånn).

    Men til slutt, så satt alle tre, (det var en ung mann og hans foreldre muligens), seg ned, i denne nevnte hagemøbel-gruppen, (som folk vel noen ganger pleier å sitte i, hvis det er sol).

    Og de hadde plassert, en slags klappstol, (eller noe lignende), midt i inngangsdøra, (som egentlig er en nødutgang), for at denne døra, ikke skulle smekke igjen, (og låse seg), da.

    (Noe sånt).

    Og de observerte/overvåket meg, fra hagemøbel-gruppen.

    Så jeg åpna ikke postkassa mi, (selv om det egentlig var derfor, at jeg gikk inn, denne veien).

    For det var som, at disse utlendingene, spionerte liksom da, (og også kvema), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg orka ikke, å begynne, å ‘styre’, med stolen, (som ‘pakkisa’ hadde satt, (i klem), midt i den tidligere nødutgangen).

    Så jeg gikk, mot en annen inngang, da.

    Og da ropte han yngste utlendingen etter meg: ‘Hvorfor do ta bilde’.

    (Noe sånt).

    Men jeg hørte på walkman.

    Og syntes også, at disse ‘terroristene’, burde passe, sine egne saker.

    (For å si det sånn).

    Så jeg gadd ikke, å lage noe bråk, (eller slåsskamp da), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og her forleden dag, (som de sier).

    Så var det sånn, (da jeg kom hjem, fra Oslo, etter å ha handla mat).

    At noen hadde lagt, en stein, (virka det som), i dørkarmen, på den døra, som jeg pleier å gå inn, hvis noen ‘kvemer’, ved/rundt den ‘vanlige’ døra, (ved den hagemøbel-gruppen).

    For jeg merka, at døra, ikke gikk i lås, (bak meg), når den smelte igjen.

    (For den nødgang-døra, (ved den hagemøbel-gruppen), går sjelden i lås, når den smeller igjen, da.

    Så jeg er litt vant til, å følge med, på dørene her, da.

    For å si det sånn).

    Og da lurte jeg på, hva grunnen til det var, (at døra ikke låste seg).

    Og da, så sjekka jeg, med skoen liksom, om det lå noe, i dørkarmen, (som sperra).

    Og da jeg gjorde det, (i mørket), så spratt det plutselig fram, en rund/flat stein, som jeg lurte på, om noen hadde lagt, i dørkarmen, med vilje, (for at den ikke, skulle gå i lås), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 5

    Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).

    Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).

    Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.

    (For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.

    Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).

    Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.

    Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).

    Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).

    Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).

    (For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).

    Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.

    Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.

    Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.

    (Noe som skjedde flere ganger.

    Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).

    Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.

    (For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så tenkte jeg.

    (Jeg hadde vel muligens drukket litt).

    At jeg måtte kjøpe, noe pizza.

    (For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.

    Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.

    Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da

    For å si det sånn).

    Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).

    (Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).

    Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).

    Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.

    (Som er en sidegate, til County Road).

    Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.

    (Dette var vel en lørdagskveld.

    Noe sånt).

    Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).

    Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).

    (Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    Noe sånt).

    Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.

    (Noe sånt).

    Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.

    (Der hvor det nå er minibank, cirka.

    Noe sånt).

    Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.

    Og det sa jeg, at var greit.

    (Siden at jeg hadde to pizza-er, da.

    Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.

    Noe sånt).

    Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.

    Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.

    (En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.

    Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.

    Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.

    Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).

    (Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).

    Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.

    (Jeg var rimelig full, da.

    For å si det sånn).

    Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).

    (For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.

    Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).

    Noe sånt).

    Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.

    (Noe sånt).

    Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).

    Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).

    Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 10 – Kapittel 2

    Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).

    Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).

    Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.

    Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: ‘Forty year old virgin’, (som Melissa ville se), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.

    Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).

    Og det var ‘faktisk’, (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.

    Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: ‘A bit of U2’, fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).

    Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.

    Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.

    (Noe sånt).

    Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu London-kusina, til Melissa M’Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):

  • Mer fra Norge

    I dag, (fredag kveld), dro jeg inn til Oslo, (som vanlig), for å handle mat.

    (Etter at brannalarmen hadde gått, flere ganger, (på dagen), på fredag.

    Mens jeg prøvde å sove litt, døgnvill som jeg er).

    Da jeg gikk ut døra, så gikk det en svær kar, med ‘britisk’ refleksvest, mot utgangsdøra, (som egentlig er en nødutgang), ved postkassene.

    Så jeg gikk den motsatte veien, (mot den ‘vanlige’ utgangsdøra).

    Plutselig hørte jeg høy musikk, fra bilforretningen, (som om det hadde blitt diskotek der).

    (Klokka var cirka 22.30, vel).

    Og da jeg gikk forbi konferanserommet, så så jeg tilfeldigvis, at det blant annet, var to spreke ‘showgirls’ der, (i dette rommet, som ‘alltid’ tidligere, har stått ubrukt, (siden Thon sine dager, (eller noe i den duren), må man vel si))).

    Dette var ei brunette og ei blondinne, i begynnelsen av 20-åra, (hvis ikke de var, enda litt yngre).

    Og begge var kledd, i minikjoler, som var dekket, av sølvfargede paljetter.

    (Noe sånt).

    Dette minner meg, om julebordet, til OBS Triaden, i 1990, (tenkte jeg).

    (Hvor assisterende butikksjef Claus, (var det vel), hadde bestilt en stripper, til butikksjef John Ellingsen.

    Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter at jeg hadde gått forbi, det konferanserommet.

    Så var det enda en kar, i gangen der.

    Og han hadde hette på seg.

    Men jeg lurer på, om det kan ha vært vaktmesteren.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg skulle kaste noen søppelposer.

    Og det kan man ikke gjøre, ved å åpne, de ‘vanlige’ container-lukene nå.

    For noen har satt noen tomme stål-containere, foran de lukene.

    Så jeg måtte kaste søpla gjennom en side-luke, (i søppel-containeren).

    Og så gikk jeg rundt containeren, og kræsja nesten med ‘refleksvest-fyren’, (som også skulle kaste søppel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Utafor bilforretningen, (AutoXO, heter den vel), så stod det, en svær Hummer, (heter vel den bilen), blant annet.

    (Og det stod også en oransje Lamborghini, (var det vel), like ved, der jeg går, til og fra bussen/toget, her om dagen).

    Og de hadde, en rød løper, som gikk fram, til inngangen.

    For de hadde en slags fest, (virka det som).

    Antagelig i forbindelse med, at de har en slags nyåpning, (hvis jeg har forstått det riktig), i dag, (30. april).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg tok toget, inn til Oslo.

    Og så tenkte jeg, at jeg fikk vel dra, til Rema Lambertseter, igjen.

    Så jeg satt meg, på 4 Bergkrystallen-t-banen.

    Og en pakistaner, som etter en stund, satt seg ned, ovenfor meg, på t-banen.

    Han flyttet seg plutselig.

    Og på stasjonen etter, så gikk det på, en svær trønder, (så det ut som, for han hadde ‘trønder-bart’), som satt seg, på ‘pakistaner-plassen’.

    Og så stoppa t-banen, på Ensjø.

    Og han trønderen flytta seg, etterhvert.

    (Bort forbi der han pakistaneren, hadde satt seg, vel).

    Men t-bane-toget, ble bare stående.

    Og etter 20-30 minutter, (kan det vel ha vært), så dukka det opp, en melding, på en tavle, (i taket), på t-banestasjonen, (som jeg kunne se, når jeg så ut, et av vinduene, i t-bane-vogna).

    Og der stod det, at alle t-bane-togene, hadde slutta å gå, på grunn av ‘kommunikasjonsfeil’, (eller noe i den duren).

    (Og at folk ble oppfordret, til å bruke reisegarantien, (det vil si, å ta taxi, på Ruter sin regning).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har vært på Ensjø, en par ganger tidligere.

    Den ene gangen, så var det, for å dra, på Toyota-verkstedet, (som Glenn Hesler hadde visst meg, hvor lå vel, like etter at jeg kjøpte, en brukt Toyota HiAce, av han og Øystein Andersen, rundt årsskiftet 1995/96).

    Og den andre gangen, så var det, for å søke om billån, (etter at jeg hadde skrotet den nevnte HiAce-en, på begynnelsen, av 1997), høsten 1998, (var det vel), hos DNB Ensjø.

    Så jeg visste, at man kunne ta av, fra Grenseveien, (hvor Magne Winnem, hadde tipset meg om, at jeg burde kjøre, til og fra jobb, (på Rimi Lambertseter), i 1996, var det vel).

    For å komme, ned til Ensjø.

    Så jeg visste, at hvordan jeg kunne komme meg, til Carl Berner, (via Grenseveien), fra Ensjø, da.

    Så jeg bestemte meg, for å heller prøve, å finne Grenseveien, (til fots), istedet for å stå, i den allerede relativt lange taxi-køen.

    (For jeg hadde en ubehagelig opplevelse, en gang, som jeg brukte den reisegarantien, mens jeg bodde, på Ungbo, (hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996), på Ellingsrudåsen.

    For da ble jeg patronisert, og måtte ringe Sporveien, (stod det, i et brev, som de sendte meg), for å få, denne garantien, (husker jeg), av noen som liksom, skulle moralisere da, (ovenfor meg), siden at de ikke likte, at jeg klagde, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var ‘umulig’, å skjønne, i hvilken retning, som Grenseveien lå, (må jeg si).

    Så jeg bare satset på, å gå, i en retning, som jeg så, at noen folk gikk i.

    Og da, så kom jeg til Rema Ensjø.

    Som også har åpent, til klokka 24.

    Og så rakk jeg akkurat, å handle, et par bæreposer der, før den butikken, skulle stenge.

    Etter at jeg hadde betalt, så spurte jeg, den norske kassa-mannen, (som stod, i kassa, istedet for å sitte), om han visste, i hvilken retning, som Grenseveien lå.

    Men han Rema-karen, visste ikke det, og spurte en kollega, om hvor ‘Grense_n_-veien’ lå.

    (Så han hadde jo aldri hørt, om Grenseveien før, virka det som.

    Siden at han sa, det navnet feil).

    Jeg rettet kasseren, (og sa: ‘Grenseveien’ igjen), men heller ikke Rema-kar nummer to visste, hvor Grenseveien lå, da.

    (Hvis ikke disse bare lot som, at de ikke visste, da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Etter at jeg kom ut, fra Rema.

    (Hvor de også hadde, hyller utafor kassaområdet, (må jeg si).

    Og jeg overhørte også, at noen andre kunder, (et norsk par, i 30/40 muligens), klagde over noen nymotens ‘plast-handlevogner’, (som de hadde der, istedet for ‘vanlige’ handlevogner), da jeg gikk inn, i butikken).

    Så gikk jeg litt lenger, den samme veien, som jeg hadde begynt å gå, (før jeg gikk inn, på Rema).

    Og ‘plutselig’, så kjørte det en buss forbi meg, (som det stod Vippetangen på vel), og jeg kunne også etterhvert, se Oslo Plaza, (som lå et par kilometer unna vel).

    Det viste seg, at bussen som jeg hadde sett, var den siste bussen, som gikk, (denne dagen).

    Og jeg begynte å gå, i retning, av Oslo Plaza, da.

    Og så kjøpte jeg meg, (da jeg kom fram, til Oslo sentrum), et par burgere, på McDonalds.

    (Den McDonalds-avdelingen, som ligger, i en sidegate, til Karl Johan).

    Og der lurer jeg på, om de lurte meg, på prisen, for en dobbelt Big Mac-meny.

    For jeg har sett en plakat, (som jeg tok et bilde av, som jeg har postet, på bloggen vel), utafor McDonalds, i Storgata, (blir det vel).

    For der mener jeg å huske, at de reklamerte for, doble menyer.

    Og at prisene, var en del lavere, enn det jeg betalte, da.

    Noe sånt.

    Jeg bestilte, av ei McDonalds-dame.

    (Som stod der, da jeg gikk inn).

    Men hu forsvant, og en ‘pakkis’, lurte på hvorfor jeg var der.

    Jeg forklarte at jeg venta på menyen.

    Og pakkisen kjefta på kokka, og sa at hu måtte lage to Big Mac, (og ikke bare en).

    Og jeg ba om kvitteringen, (siden at jeg lurte på, om de lurte meg).

    (For jeg ble en gang lurt, på McDonalds, ved Marble Arch, (i Oxford Street), i London, (sommeren 1990, var det vel).

    For jeg betalte, for en stor cola, men fikk bare en medium cola, da.

    (For vi hadde dratt inn tidlig, til London, (fra Brighton), fordi at Øystein skulle, i masse plateforretningen, så McDonalds hadde ikke begynt burger-salget sitt enda, den dagen, men solgte bare, noen ‘rare’ frokost-artikler da, (må man vel kalle det.

    Hvis ikke dette var, sommeren 1988, (da vi var på språkreise, i Brighton).

    Og at Øystein Andersen og jeg, da reiste, på en slags ‘ekstra-tur’, inn til London.

    Eller noe i den duren.

    Hm).

    Til ei britisk ‘McDonalds-blondinne’, i 20-åra, (var det vel).

    Og da jeg klagde, så helte hu McDonalds-blondinna, bare colaen min, oppi et større beger, og så fylte hu opp, med kun mer is, (og ikke mer cola), da.

    Og det husker jeg, at jeg klagde på, til Øystein Andersen, (for jeg syntes at hu McDonalds-dama, var så sleip, (siden at hu bare fylte på mer is, (og ikke mer cola), da).

    Så jeg fikk fortsatt bare, så mye brus, som det skulle være, i en medium cola, (selv om jeg hadde betalt, for en stor cola), da.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde også sagt fra, til hu norske McDonalds-dama, (da hu spurte), at jeg hadde tenkt til, å spise der.

    Likevel så la han pakistaneren maten min, oppi en papirpose.

    Og da jeg klagde på, at jeg ikke fikk brett.

    Så sa han pakistaneren, av vi serverer bare i pose, om ‘natta’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor spurte hu McDonalds-dama da, (om jeg skulle spise der)?

    Og da jeg kom opp, i andre etasje, på denne McDonalds-restauranten.

    Så hadde alle de andre, som satt der, fått brett, (såvidt jeg kunne se ihvertfall).

    (Så hadde disse, liksom sittet der, hele kvelden, da.

    Hm).

    Så dette var, som noe rart, (og som noe veldig dårlig kundeservice), må jeg si.

    (Hvorfor kunne ikke hu McDonals-dama, ha sagt fra, til han ‘McDonalds-pakkisen’, om at jeg venta, på en meny, liksom.

    Nei, dette ble som noe rart, må jeg si).

    Jeg fikk etterhvert kvitteringa.

    Og det stod, at hu McDonalds-dama, hadde slått inn, en Big Mac-meny og så en Big Mac-burger.

    (Istedet for en dobbelt Big Mac-meny, da).

    Så det er mulig, at jeg ble lurt.

    (Siden at denne maten, kostet 154 kroner, var det vel).

    Men jeg spiser ikke, så ofte, på McDonalds.

    Så jeg er ikke helt sikker på, hvordan de egentlig, skal slå inn, en dobbelt BigMac-meny der.

    (For å si det sånn).

    Så jeg turte ikke å klage, på prisen, (må jeg innrømme).

    (Og det stod heller ikke, noe pris, for en dobbelt Big Mac-meny, på ‘meny-veggen’, på denne McDonalds-en.

    Såvidt jeg kunne se, (mens jeg ventet, på bestillingen), ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at jeg hadde vært, på McDonalds, så gikk jeg, til Nasjonalteateret stasjon, for å ta toget hjem.

    Men det siste toget hadde gått, (viste det seg).

    (Noe en vekter, (var det vel), sa fra til meg om).

    Jeg har ikke bodd, lenge nok, i Bærum, til å huske, når alle togene går.

    Og like etter at jeg flyttet tilbake, til Norge, (i 2014).

    Så fantes det noen nattbusser, som gikk, hver dag, hele uka.

    (Og som man ikke behøvde å betale ekstra for, hvis man hadde reisekort/månedskort).

    Og da jeg bodde, i Walton, (hvor jeg bodde, fra 2005 til 2006 og igjen fra 2012 til 2014), så var det sånn, at jeg bare kunne gå hjem, (det var cirka en halvtimes gåtur vel), fra Liverpool sentrum, hvis jeg ikke rakk, den siste bussen/toget.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Så jeg måtte ta Snarøya-bussen, til Lysaker.

    (Noe jeg også gjorde, en gang i vinter, da jeg ikke rakk det siste toget hjem).

    Og så gikk jeg hjem, (til Høvik), fra Lysaker, da.

    (En gåtur på bortimot en time, vel).

    Det gikk fortsatt noen busser, til steder som Skui, osv.

    (Og en ‘rar’ Rykkinn-buss, som gikk, til Rykkinn/Lommedalen, (istedet for bare til Rykkinn)).

    Men på Lysaker, så stod det ikke noen oversikt, over hvilke holdeplasser, som disse bussene, kjørte innom, (på veien til ende-holdeplassen).

    Og det var også, en stund, til disse bussene gikk.

    Så jeg fant ut, at det var smartest, å bare gå hjem, (som jeg også gjorde, en natt, i vinter), da.

    (For å holde varmen, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Like før Kveldsroveien, så så jeg, (en del meter foran meg, på veien), noe gulbrunt, som føyk over veien, og over et gjerde, (var det vel), og inn i en hage.

    (Men dette gikk ganske raskt, så jeg rakk ikke, å ta noe bilde).

    Dette var like ved noen fugler, som allerede hadde begynt, å kvitre, rimelig høyt, (noe jeg hørte, over musikken, på smart-telefonen min).

    Jeg trodde først, at det var en rev.

    Men når jeg tenker mer på det, så er vel reven mer rød en gul.

    Hm.

    Kan det ha vært en gaupe, tro.

    Gaupa er vel høyere, enn reven, (skulle en vel tro).

    Jeg har aldri sett gaupe før.

    Men da jeg bodde, ved Kveldsroveien, (på den folkehøyskolen), i sommer.

    Så så jeg, er rådyr, (hvis ikke det var et dådyr), like foran meg, ved en gangvei, (nedenfor noen blokker), nede ved fjorden/kyststien, ut mot ‘Oksenøya/Fornebu-halvøya’.

    Og det rådyret hadde visst, en eller flere unger, (hørtes det ut som), på den andre sida, av gangveien.

    Og jeg gikk mellom mora og ungen/ungene, på gangveien da, (mens jeg så, på dette dyret).

    (Dette var etter at den gamle smart-telefonen min, hadde blitt ødelagt.

    Og før jeg fikk kjøpt en ny.

    Så jeg fikk ikke tatt bilde).

    Og jeg har også sett ulv(!), hvis jeg ikke tar helt feil, utafor den hybelen, som jeg bodde på, i Slependveien.

    (Dette var for et drøyt år siden, vel).

    Og jeg har også sett ekorn, (som jeg fikk filmet), for noen dager siden, (like før Stabekk, på Gamle Drammensvei), da jeg gikk en tur, for å bedre kondisen litt, liksom.

    Så det er en god del dyr, i Bærum, (selv om Bærum ligger nærme Oslo, og er rimelig tett befolket da), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når jeg søkte litt, på Google nå, så så jeg det, at reven, også kan være gulbrun.

    Så det var nok ‘bare’, en rev, som jeg så, (og ikke noe gaupe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    https://snl.no/rev
    PS 13.

    Og da jeg kom hjem, så var det fortsatt ‘diskotek’, hos bil-forretningen.

    Og jeg hadde ikke noe mer reint tøy, så jeg måtte en tur, i vaskekjelleren.

    Og da dukket det opp, en festkledd herre, (fra bilforretning-festen), i de tidligere hotell-gangene, (på en eller annen måte).

    Men jeg gadd ikke å si noe, til personen, som antagelig var full, (som folk ofte er, på sånne fester/julebord, må man vel si).

    Og etter det igjen, så har brannalarmen gått, et par ganger til, mens jeg har blogget.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det var denne Facebook-konkurrenten, som jeg registrerte meg på, i 2005, (fra internett-kafeen, hos Globetrotter Inn, i London), etter å ha blitt kontaktet, av Rosario og Brusk, fra University of Sunderland

    registrerte mens bodde i london

    PS.

    Mer fra Rosario:

    rosario 2

  • Etter at jeg flyttet, fra Sunderland, til Globetrotter Inn, (i London), i februar 2005, så kontaktet Rosario og Brusk, (fra the Forge, i Sunderland), meg, fra en slags Facebook-konkurrent, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7)

    kontaktet meg i london

  • Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison

    I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.

    Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.

    Og den andre gangen, som jeg var, på do.

    Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).

    (For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).

    Noe sånt).

    Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.

    Og jeg så på husene, i denne bydelen.

    Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).

    Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).

    Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).

    Og muligens noen afrikanske unger.

    Mens jeg gikk, ut av bydelen.

    Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).

    Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.

    Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.

    Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).

    Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.

    Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).

    (For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.

    Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.

    Men så ombestemte jeg meg.

    For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.

    Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.

    (Noe sånt).

    For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.

    Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.

    Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.

    Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).

    Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.

    Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.

    Og Church street, i den andre enden, da.

    Noe sånt).

    Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.

    Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).

    Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.

    (Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).

    For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.

    Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.

    (Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).

    Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).

    Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.

    For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.

    (Av en eller annen grunn).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).

    (Og det var: ‘SR4’).

    Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.

    Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.

    Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.

    (Noe sånt).

    For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.

    Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.

    (For å si det sånn).

    Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.

    (For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).

    For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.

    Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).

    Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.

    I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.

    Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.

    Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.

    Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.

    Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).

    Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.

    Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.

    Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.

    Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.

    Og vi fikk høre et foredrag.

    Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).

    Og garderobene, fikk vi se.

    Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).

    (Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.

    Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.

    Noe sånt).

    Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).

    Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.

    (Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:

    http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).

    Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.

    Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).

    Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).

    Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.

    (Noe sånt).

    Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.

    (Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).

    Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.

    (Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.

    Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.

    At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 33: Mer fra Løvås

    Det var sånn, (på Løvås), at onkel Martin, liksom bygde en del ‘luftslott’, da.

    (Spesielt under disse ‘øl-drikking-seansene’ våre, som jeg tidligere har nevnt).

    Og et sånt ‘luftslott’, (må man vel kalle det).

    Var at jeg, liksom skulle begynne å studere, ved høyskolen i Bø, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At jeg pleide å ta en kikk, i nettavisene, mens jeg spiste frokost, (noe jeg pleide å spise, en del seinere, enn de andre på gården, må man vel si).

    (Det stod en laptop, inne i et hjørne, av TV-stua, liksom).

    Og en dag, sommeren 2005, så var det sånn, at nettavisene nesten bare skrev, om noe som hadde hendt, i London.

    Det var 7. juli-terroren, (heter det vel).

    (Da det eksploderte bomber, på blant annet mange t-bane-stasjoner, i London.

    Og mange ti-talls mennesker døde, (og flere hundre ble skadet), var det vel.

    Noe sånt).

    Og da, så hang onkel Martin, i stua, (husker jeg).

    Og så spurte han meg, hva jeg syntes, om denne terroren, da.

    (Noe sånt).

    Men hva skal man svare, på noe sånt, da.

    Det ble jo omtrent, som da Ulf Havmo, kom på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), på midten av 80-tallet, en gang.

    (Dagen etter at Olof Palme hadde blitt myrdet).

    Og så spurte Ulf Havmo meg, hva jeg syntes, om at Olof Palme, hadde blitt myrdet.

    Men Ulf Havmo, lurte jo også på, hvorfor jeg ikke ville drepe, en ugleunge og en uglemor, en gang, (på rundt den samme tida).

    Så uansett hva man svarer da, så kan det vel brukes mot en seinere.

    (Noe sånt).

    Hvis jeg hadde sagt det, at jeg ikke likte det, at Palme ble myrdet.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville sagt, (om meg), at: ‘Han liker Palme, han er sosialist’.

    (Noe sånt).

    Eller, hvis jeg hadde sagt det, (noe jeg faktisk sa, siden at jeg nok var, rimelig umoden, på den tida), at det var ‘kult’, (eller noe i den duren), at Palme, ble drept.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville ha sagt det, (om meg), at: ‘Han syntes det var bra, at noen ble drept’.

    (Noe sånt).

    Så noen ganger, så blir det vel liksom feil, uansett hva man svarer, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så syntes jeg, at Grete og Martin, var dårlige, til å liksom verne, om sin tid, (eller hva man skal kalle det).

    For det var liksom et evig renn, av besøkende, på gården, (må man vel si).

    For eksempel, så var det sånn, at leieboeren Thor Borgersen, var innom, så og si hver dag, (ihvertfall i perioder), sånn som jeg husker det.

    Og ihvertfall en gang, så hadde Thor med seg, noen ting, som liksom hadde falt av, en lastebil da, (for å si det sånn).

    (Som de sier, i amerikanske mafia-filmer.

    At: ‘It fell off a truck’.

    Noe sånt).

    Og det var bare forbokstaven, liksom.

    For det var så mange folk, innom gården, at jeg nesten ikke klarte å følge med, (må jeg si).

    Og jeg husker ikke nå, hvem alle disse folkene var.

    (Og ikke visste jeg det, da heller, vel.

    Selv om jeg vel pleide, å spørre onkel Martin, hvis det dukka opp noen på gården.

    Om hvem de var.

    Ellers så var det sånn, at onkel Martin ville fortelle meg, hvem det var, som hadde dukka opp, (eller skulle dukke opp), på gården, da.

    Men det var vel ikke alltid sånn, at jeg fikk vite, hvem det var, som var på besøk, i ‘hoved-huset’, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg bodde jo, litt isolert til, i ‘skuret’ mitt liksom, (ved låven), så det var ikke alltid, at jeg møtte, de som var på besøk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hadde antikk-firma, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok). Jeg husker, at de vel dro en del til London, på midten av 70-tallet, og kjøpte antikviteter, (jeg fikk blant annet en tinnsoldat, i bursdaggave, av bestefar Johannes, en gang, mens vi bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor vi bodde, fra 1975 til 1978 vel). Jeg lurer på, om de også muligens solgte, ting som bestemor Ingeborg arvet, fra sine, (mer eller mindre), adelige danske forfedre. Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert. Forretningen, var i et skap, i deres hus, i Blombakken, i Nevlunghavn, (sånn som jeg husker det). Jeg husker at bestemor Ingeborg en gang fikk en ‘vanskelig’ telefon, (på engelsk muligens), fra noen, som ville se på disse antikvitetene, en gang, som jeg var på besøk, hos min mors foreldre, (i Nevlunghavn), på 70-tallet. Antikvitetshandler Ulving, (i Tønsberg vel), var forresten et navn, som ganske ofte ble nevnt, (husker jeg), av min mor og hennes foreldre, på den tida, (på midten/slutten av 70-tallet)

    antikk pensjonister

    PS.

    Her er mer om dette:

    ankerita antik 2

  • Min Bok 7 – Kapittel 29: Mer fra Paris

    O’Sullivans lå jo, i Grand Boulevard.

    (Eller ‘Grands Boulevards’, het det visst, så jeg, på nettet nå.

    Noe sånt).

    Og det var like ved der, som Moulin Rouge lå, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Jeg dro ikke innom Moulin Rouge, for jeg forestilte meg kanskje, at det var litt dyrt der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe annet, som jeg fant, ved Grand Boulevard.

    Det var et treningsstudio, (husker jeg).

    Og da måtte jeg dusje, (husker jeg), før jeg begynte å trene.

    Og det var muligens fordi, at jeg ikke hadde hatt reine klær, på noen dager.

    For jeg kjøpte nye klær innimellom.

    Og så kasta jeg de gamle, da.

    For jeg hadde vel nok problem med, å få påbestilt hotell-døgn, vanligvis.

    Om jeg ikke også skulle begynne, å mase, på hotellene, om å vaske klærna mine, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var vant til, å trene, både i Sunderland og i London.

    Så derfor, så ønsket jeg nok, å trene, i Paris også, da.

    Men det kostet kanskje 200 norske, å trene, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Så det ble vel til, at jeg bare trente der, en gang, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det andre hotellet, som jeg bodde på, (der hvor det var lær-madrasser, eller noe sånt).

    Det var litt spesielt, (tror jeg).

    For en dag, så banka det på døra.

    Og det var ei middelaldrende negerdame, som klagde til meg, på fransk, (og sa: ‘Non boom-boom’, eller noe sånt, hvis jeg husker det riktig).

    Og det lurer jeg på, om var ei ‘hore-mamma’, eller noe sånt.

    For det bodde mange unge negerdamer, (som var av det mørkeste slaget neger, (mer eller mindre), må man vel si), på det hotellet, da.

    Og de damene, ville jeg noen ganger gå forbi, (hvis jeg ikke tar helt feil), på vei til Grand Boulevard osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg gikk ut, av det andre hotellet.

    Så stod det en mafiso, (eller noe sånt), i dress, i lobbyen der, (husker jeg).

    Og da, så fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Så etter dette, så gikk jeg litt oppover, mot det første hotellet igjen.

    Og i strøket, ‘oppi der’, (i Rue de Chabrol, het det vel), så fant jeg et hotell, som jeg syntes, at virka litt tryggere, da.

    For det hotellet, het noe med ‘opera’, da.

    Og da, så tenkte jeg det, at der, så var det kanskje ikke, så mye negerhorer og mafia, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg fikk meg Facebook, i 2007, så hadde jeg en del gamle kort osv., i lommeboka, (husker jeg).

    Og noen av de kortene, scannet jeg, (i min leilighet, i Leather Lane, i Liverpool), husker jeg.

    Og et av de kortene, var et slags visitkort, fra det tredje hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

    Og det kortet, var greit, å ha i lommeboka, (i Paris), husker jeg.

    For hvis jeg skulle hjem, fra O’Sullivans, (eller lignende), om kvelden.

    Så kunne jeg bare vise det visitkortet, til drosjesjåføren

    Og så ville han, som oftest skjønne, hvor jeg skulle, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    det tredje hotellet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater