johncons

Stikkord: #London

  • Min Bok 7 – Kapittel 4: Og enda mer fra London

    Herberget lå, ikke så langt unna, et kjøpesenter.

    Og der hadde de en butikk, (muligens Carphone Warehouse), som solgte, mobil-telefoner.

    Så jeg kjøpte meg, en ny mobil der da, (husker jeg).

    Og jeg fikk da et britisk mobilnummer.

    (Dette var en såkalt ‘pay as you go’-løsning.

    Eller ‘kontantkort-abonnement’, som vi sier, i Norge).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også prøvd, å skaffe meg britisk mobil, da jeg bodde, på the Forge.

    Da var jeg innom en mobil-butikk, på et kjøpesenter der, som het, ‘the Bridges’.

    Men da ønsket jeg å kjøpe, en mobil, som hadde ‘vanlig’ abonnement, (husker jeg).

    (For jeg var vant til å ha det, i Norge, siden 90-tallet, vel).

    Men det fikk jeg ikke lov å kjøpe, i England, (av en aller annen grunn, som jeg ikke husker helt nå).

    Så det tok noen måneder, før jeg klarte å skaffe meg en britisk mobil, (i England), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På herberget, så var det også, en internett-kafe.

    Og det hendte, (kanskje ikke de første dagene, da jeg vel heller dro til internett-kafeen, i Kensington), at jeg brukte, internett-kafeen, på herberget.

    (Dette kan kanskje også ha vært om kvelden).

    Og jeg husker, at jeg en gang, kom i snakk, med en ung, italiensk dame der, (av en eller annen grunn).

    Og hun fortalte meg det, at hun bodde, på herberget.

    Og at hun ønsket, å etablere seg, i London.

    Og at hun søkte jobber, (fra internett-kafeen), da.

    (Noe sånt).

    Jeg selv, søkte på leiligheter.

    Og så hadde jeg tenkt til, å søke på jobber, når jeg hadde funnet meg, en mer permanent bolig-løsning, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette herberget.

    Så fikk jeg noen slags meldinger, fra Brusk og Rosario, (fra the Forge), mener jeg å huske, at det var.

    Disse to, brukte en slags variant av Facebook, for å skrive til meg.

    (Noe sånt).

    Det programmet, het ikke Facebook.

    Men det var noe lignende av Facebook, (som jeg ikke hadde hørt om før), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tiden, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette hadde jeg tenkte til, å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 3: Enda mer fra London

    Jeg husker fortsatt kinoen, på Hammersmith-herberget, (Globetrotter Inn).

    Det var et rom, (i første etasje vel), med 30-40 sako-sekker i.

    Og så kunne man bare sette seg, i en av sako-sekkene, og se på film, da.

    (Hvem som styrte kinoen der, det er jeg ikke helt sikker på.

    Men som oftest, så ‘surra’ det liksom, en film, da).

    Og det var vanligvis ikke så mange folk, i denne kinoen.

    Men det var ikke sånn at det _aldri_ var folk der, heller.

    Men det var så mye annet, å gjøre, på herberget, (og i London), så folk var vel som oftest, ikke så lenge, i denne kinoen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også, et greit treningsrom, (med tredemølle osv. vel), på dette herberget.

    Og jeg trente der, ihvertfall et par ganger, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en liten matbutikk, på dette herberget.

    (Det jobbet ei ung, asiatisk dame, i denne butikken, vel).

    Men jeg spiste, for det meste, på McDonalds eller Burger King, på den her tida.

    Siden at jeg hadde ganske mye penger, på kontoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også to tv-stuer, på dette herberget.

    Og i den ene TV-stua, (som lå i andre etasje vel), ble jeg såvidt kjent, med to amerikanske søstre, (husker jeg).

    Hu yngste søstera, (som var ganske pen, må man vel si), hadde så mye ‘jet-lag’, at hu ikke klarte, å holde huet sitt oppe, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I den største TV-stua, (i første etasje vel), så ‘chatta’ jeg en gang, med ei ung irsk dame, (husker jeg).

    Jeg hadde like før dette, jobbet som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, (og også bodd, i 4-5 måneder, sammen med masse andre utvekslingsstudenter, på the Forge), så jeg var litt vant, til å liksom skøye og fleipe, (hele tida), da.

    Så jeg tulla, med hu irske.

    Og sa det, at vi ikke hadde TV i Norge, kun radio.

    (Noe som selvfølgelig bare var tull og tøys).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som jeg gikk opp til det rommet, hvor senga mi var.

    Så var det sånn, at to unge damer, (muligens amerikanske), løp rundt, i gangene der, og skrålte.

    Med kun hvert sitt hvite badehåndkle rundt seg.

    Og mens de surra litt, (må man vel si), mens de prøvde, å finne rommet sitt, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 2: Mer fra London

    The Forge, (student-komplekset, som jeg hadde bodd på, i Sunderland), lå litt utafor selve Sunderland sentrum.

    Og jeg hadde vært blakk, mye av tida, som jeg bodde, på the Forge, (siden at studielånet mitt, ble fire måneder forsinket, må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg gikk ut, (av herberget), allerede den første kvelden, som jeg bodde, på Globetrotter Inn.

    Jeg dro nok, for å spise, på McDonalds.

    Og for å handle ymse ting, i de nærliggende matbutikkene.

    Jeg hadde jo vært på ferie, i London, sommeren 2003.

    Og det var bare cirka halvannet år tidligere.

    Og da hadde jeg vært ute på byen, og festa mye, to netter på rad, (var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg hadde jo også vært mye, i London, på 80- og 90-tallet, (i forbindelse med språkreiser og tidligere vertsfamilie-besøk, i Sør-England).

    Men da jeg gikk ut døra, (til herberget), om kvelden, den første kvelden, i London.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de folka som jobba, i resepsjonen, (på herberget), begynte å lure på, hvorfor jeg ville ut, (og liksom få meg litt frisk luft osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom ikke lov, å ha det _for_ morsomt der, (eller å være _for_ ‘globetrotter’), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var internett-cafe, på Globetrotter Inn.

    Men jeg syntes nå det, at det var noe eget, med Kensington.

    Hvor jeg hadde blitt rådet, av Siri Rognli Olsen, til å shoppe, (på et slags alternativt kjøpesenter, som het Kensington Market), sommeren 1989.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg hadde jo også bodd, i Kensington, sommeren 2003, (da jeg var på en tre-fire dagers sommerferie, i London).

    Så jeg pleide ganske ofte, å ta t-banen, (eller ‘the underground’, som man ihvertfall sa, på 80-tallet, mener jeg å huske), til Kensington, og så dro jeg, til en ganske stor internett-cafe der, (som vel het noe med ‘Easy’, (og vel var eiet, av samme firma, som eier flyselskapet ‘EasyJet’), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Den internett-cafeen, hadde jeg også pleid å dra på, sommeren 2003.

    Og jeg husket veien dit fremdeles, i februar 2005, (som var da jeg flyttet, fra the Forge), da.

    For jeg likte vel det, å komme meg litt bort, fra der jeg bodde.

    Da jeg bodde, (på the Forge), i Sunderland.

    Så dro jeg noen ganger, til Newcastle.

    For å liksom få litt ‘miljø-forandring’, da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Og det samme, i London.

    Det var greit, å få litt miljø-forandring liksom, noen ganger, (fra herberget), tenkte jeg vel.

    Sånn at det ikke ble for ‘svett’, liksom.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var på den internett-cafeen, i Kensington.

    (Jeg har søkt litt på nettet, og funnet ut, at den het ‘EasyInternetCafe’).

    Så var det sånn, at det satt en ganske høylytt svenske, ikke så langt fra der jeg selv satt, (inne på internett-cafeen).

    Og da var det sånn, at jeg sa fra, til han svensken, om at jeg var norsk, (husker jeg).

    For han svensken, (som så ut, som en forretningsmann, må man vel si), satt og pratet så høyt, i mobilen sin, (på svensk), at jeg hørte, omtrent alt han sa, da.

    (Men jeg husker ikke om dette var, i 2003 eller i 2005.

    For jeg var jo på denne internett-cafeen, en del ganger, både i 2003, (da jeg var på sommerferie, i London, og bodde, på et hotell, i Kensington), og i 2005, (like etter at jeg flyttet, fra the Forge)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om EasyInternetCafe, (i Kensington):

    ‘easyInternetcafe
    3.0 star rating1 review Details , Opens a popup Rating details IT Services & Computer & Laptop Repair Edit , Opens a popup Edit category
    Write a Review Add Photo Share , Opens a popup Bookmark , Opens a popup
    Yelpers report this location has closed. Find a similar spot.
    Map
    Edit
    160-166 Kensington High St
    London W8 7RG
    Kensington
    Get Directions
    Transit information Circle District High Street Kensington More info
    Add Photo
    Recommended Reviews
    Search reviews
    Yelp Sort Selected  Date  Rating  Elites EnglishSelected1
    Your trust is our top concern, so businesses can’t pay to alter or remove their reviews. Learn more. ×
     Sofia H.
    Sofia H.
    West Hartford, United States
    444 friends
    500 reviews
    Elite ’15
    Share review
    Compliment
    Send message
    Follow Sofia H.
    3.0 star rating 8/1/2009
    First to Review
    This was the first place I went to check in with friends back home.  The only draw back was I flew through my allotted time/money very quickly.

    There are a few positives:
    -They are conveniently located inside of a Subway sandwich shop
    -They have a printer which is great if you need to print out your boarding pass

    If you have a laptop and charger I recommend going to the Starbucks down the street, it is more economical.

    Was this review …?

    Useful 2  Funny  Cool 2′.

    http://www.yelp.co.uk/biz/easyinternetcafe-london-2

    PS 2.

    Her er mer om Kensington Market:

    ‘Kensington Market, London
    From Wikipedia, the free encyclopedia

    Kensington Market in the 1980s
    Kensington Market was a three storey indoor market at 49 Kensington High Street, in the Kensington area of London, England.

    In the 1960s and 1970s, it catered to hippie and bohemian culture. In the 1980s to end of the 1990s it catered to punks, new romantics, metal heads, ravers, goths, trance, acid house and various sub-cultures of modern music, fashion, hair stylists, body arts, crafts and accessories, vintage rock ‘n’ roll wear, fetish rangers.

    Before Queen became successful, Freddie Mercury and Roger Taylor had a stall there.[1]

    In early 2000 the market closed down. The building was left derelict following its closure, and was demolished in 2001.’.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Kensington_Market,_London

  • Min Bok 7 – Kapittel 1: London

    Jeg tok, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), toget, fra Newcastle, og til London.

    Billetten kostet cirka hundre pund, (altså cirka tusen kroner).

    Noe jeg husker at jeg syntes, at var litt dyrt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde med meg to kofferter og en bag, (var det vel).

    (For jeg hadde hatt med meg ganske mange ting, til England.

    Og jeg hadde også kjøpt ganske mye klær og ‘PC-ting’ osv., de første ukene, i Sunderland).

    Så jeg tok en taxi, fra togstasjonen, og til herberget.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjen hadde litt problem, med å finne fram.

    Men til slutt så fant drosjesjåføren veien.

    (Etter å ha spurt noen folk, vel).

    Dette var et herberge, som het Globetrotter Inn, og som lå like ved en park som heter Ravenscourt Park, i/ved Hammersmith.

    Min søster Pia og hennes venninne Siv, (som begge hadde hver sin ‘negerunge’), ville jo ha hjelp av meg, til å bestille herberge for dem, i Skottland, i juleferien, (noen uker før dette).

    Så jeg visste hvilke nettsteder, som man kunne bestille herberg-opphold fra, da.

    Og jeg hadde brukt en del tid, på å lese anmeldelser, av herbergene.

    Og dette herberget, (Globetrotter Inn), virket som et veldig bra herberge, (fra disse anmeldelsene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde bestilt sånn, (på nettet), at mitt opphold der, egentlig skulle ha begynt, et par dager før.

    Men jeg regnet med at det gikk greit.

    Og det ble ikke nevnt som noe problem, (av hu herberge-dama, som var i 20-åra, vel).

    Og jeg hadde bestilt herberge-opphold, for to-tre uker, vel.

    Det kostet vel bare cirka 15-20 pund, (altså cirka 200 kroner), per natt, på dette herberget.

    Og jeg hadde jo med meg, både studielånet og skolepengene, fra Sunderland.

    Så jeg hadde vel bortimot 150.000, (i norske penger), på Barclays-kontoen min.

    (Noe sånt).

    Men hvis jeg skulle ha gjort dette om igjen nå.

    Så hadde jeg vel antagelig bare bestilt et vanlig hotell-rom, på Travelodge, (eller noe sånt), til cirka 50 pund, per natt.

    (Siden at jeg hadde så mye penger).

    Dette ville da bare blitt cirka 15.000 i måneden.

    Så jeg kunne ha bodd på hotell, i flere måneder.

    (Det hadde jeg hatt råd til).

    Men jeg ville vel være økonomisk, da.

    (Jeg prøvde vel få de pengene jeg hadde, til å vare lengst mulig.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg plasserte koffertene mine, i et bagasjerom, som de hadde, like ved resepsjonen, på herberget.

    Og så fikk jeg en seng, på et rom, hvor det bodde cirka 8-10 personer.

    Og jeg hadde aldri bodd på et sånt herberge før, hvor man delte rom, med fremmede.

    Men sengene på Globetrotter Inn, hadde en slags ‘gardin’, som man kunne trekke for, sånn at sengen ble rimelig ‘privat’, (når man skulle legge seg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om Globetrotter Inn, (fra Travelstay.com):

    ‘Globetrotter Inn London Information and Photos
    Type And Size Hostel  Globetrotter Inns 116
    Address
    Ashlar Court, Ravenscourt Gardens London Hammersmith W6 0TU England

    Globetrotter Inn London

    Globetrotter Inn London is perfect for student travellers and those on a budget. This London hostel has everything you need for a good time and you will love the location as well. Globetrotter Inn London is situated within reach of many London attractions and local public transport links can deliver you to any museum, restaurant or shop you choose to visit. Globetrotter Inn London allows you to explore London at a fraction of the cost of a hotel, leaving you with extra cash for sightseeing.

    Globetrotter Inn London in Hammersmith has modern rooms, with fresh linen provided when you check in. Each room has 4, 6 or 8 beds, which are complete with reading lights and privacy curtains. The rooms are cleaned daily and complimentary continental breakfast is available. There’s always plenty to do at Globetrotter Inn London, with a bar, games room, gym, cinema room and late-night cafeteria. This hostel in London also has an internet cafe and a travel desk to help you plan your day.

    Attractions
    Globetrotter Inn London is located on the District Line of the London Underground, giving you direct access to many interesting sights. Westminster Abbey and the Houses of Parliament are within easy reach of the hostel. Within walking distance, you will find many pubs and restaurants, as well as popular Ravenscourt Park, which has tennis courts and an adventure playground for the children.

    Find the latest offers at Globetrotter Inn London
    Globetrotter Inn London Facilities
    Facilities
    24 Hour Reception / Bar / Games Room / Gym / Parking / Shared bathroom / Television Lounge

    Comments
    * SORRY! THIS HOSTEL IS NO LONGER AVAILABLE *
    >> Click here to book similar London hostels

    Check in from: 2 pm
    Check out by: 10 am

    Alternative nearby London hostels:
    Hotels in West Kensington
    Hotels in Chiswick
    Hotels in Acton’.

    http://www.travelstay.com/pages/GlobetrotterInnLondon.htm

  • Observasjon av dyr

    Da strømmen gikk her, i ‘russer-brakka’, tidligere denne uka.

    Så tok jeg opp rullegardinen, på rommet mitt, for å få litt lys, inn på rommet.

    (Mens jeg spiste en pose tortilla-chips, i kulda.

    For å få litt energi, i kroppen.

    Før jeg la meg under dyna.

    Med klærna på).

    Og da så jeg et par katter.

    Men jeg så også et større dyr, som gikk midt i veien, (Slependveien), i retning av jernbanestasjonen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tenkte først, at dette, var en rev.

    Men jeg har sett rev tidligere.

    (På Berger, på 80-tallet.

    Og i London, på 00-tallet).

    Og de revene, var ikke så store, (mener jeg).

    Så kan dette ha vært en jerv, (lurer jeg).

    (Det var et dyr, med lang hale.

    Som virka smidig og kraftig, må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg var litt trøtt den natten, men kan dette være et slags dyr, tro:

    dyr hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/02/fler-mobilbilder_8.html

  • Sånn her var det jeg prøvde å gjøre, med den norske julegrana, i London, for noen år siden, (som en protest). Jeg kom meg under treet med to flasker rødsprit, men det var noen vakter der, som begynte å hoie osv., så jeg droppa det

    som en protest

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/julegrana-i-sandefjord-i-full-fyr-kan-vaere-paatent/a/23355579/

  • Det var her jeg klarte, å rote meg innom, et par kvelder, da jeg var på en kort London-ferie, sommeren 2003. Stedet het da ‘the Thirteen’, (eller noe i den duren), og grunnen til at jeg havnet der, var at stedet Ministry of Sound, (som jeg kjørte til, i taxi, for jeg hadde fått anbefalt det stedet, av David Hjort sin kamerat, Roger fra Sagene), var stengt, for kvelden. (Noe sånt). Dette har jeg skrevet om, i Min Bok 5

    2003

    http://reisetips.nettavisen.no/5-hemmelige-barer-du-ma-besoke-i-storbyfavoritten-london/

  • En sånn her Sorbits-pakke, var det, som jeg fikk av mora mi, en gang som hu var i cirka en uke, i London, (en type ferier, som hu var på, et par ganger, (på 70-tallet), og da bodde Pia og jeg, hos Grans, i Stavern)

    sor bits lakris

    http://hildeombusiness.no/?attachment_id=151

  • Her kan man se det, at jeg var på hotell-ferie, i Kensington, i London, sommeren 2003. Jeg bodde på St. Simeons Hotel, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)

    hotell ferie kensington

    http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/555202/tittel/hvor-mye-koster-en-oel-i-england/innlegg/6206002?xtmc=&xtcr=33#post6206002

  • Min Bok 6 – Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II

    Den første tida, i Sunderland.


    Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.
    Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.

    (Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.

    Og i London, sommeren 2003).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.

    Det het ‘Diva’, (husker jeg).

    Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var et vanlig diskotek, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.

    (Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).

    Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).

    Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.

    Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.

    (Jeg ble kasta ut en bakdør der.

    Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.

    (Jeg tror ihvertfall at det var de.

    For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).

    Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).

    Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.

    Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.

    Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.

    Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).

    (For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.

    Men det ville de ikke.

    For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.

    (Noe sånt).

    Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?

    Hm.

    Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.

    Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.

    (Noe sånt).

    Så vi ble ikke enige, da.

    Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.

    (Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.

    Og prata ganske høyt sammen, vel.

    En lørdagskveld.

    Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.

    (Noe sånt).

    Dette kan ha vært fordi at jeg var full.

    Men jeg syntes at det var rart.

    For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.

    (Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (i Sunderland).

    At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).

    (Av en eller annen grunn).

    Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.

    For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).

    (For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.

    (Noe han muligens mente, at var galt, da.

    Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.