Stikkord: #London
-
Min Bok 6 – Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II
Den første tida, i Sunderland.
Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.(Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.
Og i London, sommeren 2003).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.
Det het ‘Diva’, (husker jeg).
Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.
Det veit jeg ikke.
Men det var et vanlig diskotek, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.
(Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).
Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).
Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.
Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.
(Jeg ble kasta ut en bakdør der.
Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.
(Jeg tror ihvertfall at det var de.
For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).
Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).
Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.
Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.
Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.
Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).
(For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.
Men det ville de ikke.
For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.
(Noe sånt).
Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?
Hm.
Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.
Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.
(Noe sånt).
Så vi ble ikke enige, da.
Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.
(Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.
Og prata ganske høyt sammen, vel.
En lørdagskveld.
Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.
(Noe sånt).
Dette kan ha vært fordi at jeg var full.
Men jeg syntes at det var rart.
For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.
(Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (i Sunderland).
At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).
(Av en eller annen grunn).
Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.
For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).
(For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.
Noe sånt).
Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.
(Noe han muligens mente, at var galt, da.
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 70: London
Federica flytta kvelden før meg, (var det vel).
Og hu kyssa meg på begge kinna, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Noe som jeg regna med, at var skikken, (eller noe lignende), i de sydlandske landa, (husker jeg).
Noe sånt).
Og Federica ga meg også en juleglede-blomst, (eller noe lignende), som hu hadde hatt stående inne på rommet sitt da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men
Jeg pakka de samme to koffertene, som jeg hadde hatt med til Sunderland, 4-5 måneder tidligere.
Og jeg fikk igjen ikke plass til kabinettet, til PC-en.
Men jeg planla å kjøpe et nytt kabinett, (til PC-en), etter at jeg hadde fått etablert meg, i London, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kasta kabinettet til PC-en, (og en del andre ting, som jeg ikke fikk plass til, i koffertene mine).
Så la jeg merke til det, (husker jeg), at Federica, (må det vel ha vært), hadde kasta den monitoren, som hu hadde dratt meg med for å kjøpe, noen uker tidligere, da.
(Siden at skjermen til laptop-en hennes, jo hadde slutta å virke.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En scanner/printer, som jeg hadde kjøpt meg, like etter at jeg flytta, til Sunderland.
Den fikk jeg heller ikke plass til, (i koffertene mine), husker jeg.
Så den ga jeg til Rosario, (som selv var opptatt med å flytte, til den ‘nye’ the Forge-leiligheten, den her dagen), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig tenkt å vaske rommet mitt, den siste dagen min, i Sunderland.
(Og så ta toget til London, dagen etter).
Men Rosario, hu fortalte meg det, at vi ikke trengte, å vaske rommene våre, da.
Så da droppet jeg det, å vaske rommet mitt, da.
Selv om det var litt grisete der, (rundt vasken osv.), mener jeg å huske.
Siden jeg hadde pleid å pusse tennene og barbere meg, (med barberskum), inne på rommet mitt, hver dag, (siden at baderommet, i leiligheten, bare var for damer, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod inne på rommet mitt, og pakka tingene mine, osv.
(Den store flyttedagen, må man vel kalle den.
Siden Rosario vel flytta, til den nye the Forge-leiligheten, den samme dagen.
Noe sånt).
Så dukka plutselig hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’ opp, på rommet mitt, (husker jeg).
Hu var sexy kledd, i en tettsittende olabukse og en topp, som vel visste litt av midjen, (mener jeg å huske).
Hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu hadde fått vite det, at jeg skulle flytte, til London, da.
Så hu spurte meg, om hu kunne få nøklene, til mitt rom, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.
(Dette var noen nøkler, som jeg vel må ha fått i posten, fra universitetet, vil jeg tippe på.
Noe sånt).
For hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu ville gjerne bo, på rommet ved siden av han spanske ‘kjernekaren’ da, (sa hu).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa til hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’, at det var greit, at hu fikk nøklene, til det ‘nye’ the Forge-rommet mitt.
(Et rom som jeg aldri var inne på.
Og jeg var heller ikke inne, i den ‘nye’ leiligheten.
For hva skulle jeg der, liksom.
Jeg skulle jo flytte til London uansett, (for å si det sånn).
Så jeg syntes at det var like greit, å ikke dukke opp, i den ‘nye’ leiligheten, (selv om jeg hadde nøklene, til den leiligheten, i et par uker, eller noe lignende), da).
Hvis hu forklarte om dette, til resepsjonen, (på the Forge), da.
(Når hu skulle dit, for å levere tilbake, de leilighetsnøklene, som vel da ble til overs, liksom).
Og det lovte hu, at hu skulle gjøre, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Både Dörte og Federica, de skulle liksom kysse og/eller klemme da, når de skulle si hadet.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så jeg regna med det, at Rosario også ville ha en avskjedsklem, da jeg skulle dra, til London.
(For hu og Claire, (og muligens noen fler), var da i lounge-en, vel).
Men Rosario, hu ble litt sur, (mener jeg å huske), når jeg liksom skulle gi henne en avskjedsklem, da.
(Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte etter en taxi, fra hustelefonen muligens, vel.
(Med mitt ‘Dog & Bone’-card vel, antagelig).
Og jeg hadde først tenkt å ta taxi-en, til jernbanestasjonen i Sunderland.
Men det var litt trist, (syntes jeg), å dra, fra Sunderland.
Så jeg sa bare til drosjesjåføren, at han skulle kjøre, til jernbanestasjonen i Newcastle da, (selv om dette ble en del dyrere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På jernbanestasjonen i Newcastle, så gikk jeg bort til en billettautomat, (husker jeg).
Og togbilletten, til London, den var ganske dyr da, (husker jeg).
For den kosta vel omtrent 100 pund, (mener jeg å huske).
Og det er ganske mye penger, i England, (vil jeg si).
Men jeg hadde jo mye penger, på bank-kontoene mine.
(Jeg hadde også en Nordea-konto vel, på den her tida.
Så det er mulig at jeg også hadde noen av Lånekasse-pengene, på den kontoen, etterhvert.
(Og at jeg overførte penger dit, ved å bruke en nettbank, eller noe lignende.
Noe sånt).
Og at jeg brukte et norsk Visa-kort, noen ganger.
For det kortet, som jeg hadde, fra Barclays, (på den her tida).
Det var det ikke Visa på, men kun en sånn magnetstripe da, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg var rimelig spent, mens jeg satt på toget, fra Newcastle til London.
Jeg hadde som mål, å prøve å være litt sparsommelig, med disse studielån-pengene, (husker jeg).
Så jeg hadde bestilt hostell, i London, (et par uker tidligere), da.
(For 2-3 uker, vel).
På et hostell, som het Globetrotter Inn, (mener jeg å huske), i Hammersmith.
(For det hostellet, det fikk veldig mye skryt, fra tidligere kunder, da.
På det nettstedet, som jeg brukte, for å søke etter hostell.
For jeg hadde jo bestilt hostell, i Edinburgh, for Pia og dem, noen uker tidligere.
Så jeg litt vant til. å bruke sånne ‘hostell-bestillings-nettsteder’, da.
Og jeg hadde brukt en del tid, (en kveld på the Forge), for å prøve å finne et hostell, som både var billig og bra, da.
Og dette Hammersmith-hostellet, det kosta det bare cirka femten pund, å bo på, per døgn, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvordan det var å bo, på dette hostellet.
Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det blir også en del ekstrakapitler, i denne boken.
For det var en del fler ting, som hendte, i Sunderland.
(Som jeg ikke har fått skrevet om ennå, i Min Bok 6, da).
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet disse ekstrakapitlene.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 69: Enda mer fra den siste tiden i Sunderland
Etter at jeg hadde bestemt meg for det, at jeg skulle flytte, til London.
Så tenkte jeg det, at jeg måtte si fra, til Federica og dem, (om det her), da.
For Federica, hu hadde egentlig bare planlagt, å være i Sunderland, i cirka et halvt år.Men hu ombestemte seg, (fordi at hu likte seg så godt, i leiligheten, eller noe lignende), og ville da istedet bli, et helt år, i Sunderland.
(Det var vel muligens derfor, at faren hennes hadde dukket opp, for å besøke henne.
Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en kveld, som Federica, Rosario og Claire, (var det vel), oppholdt seg, i lounge-en.
(I midten/slutten av januar, i 2005, må det vel ha vært).
Så sa jeg til dem det, at jeg kom til å flytte, til London, (en uke eller to seinere), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica bestemte seg vel da, for å ikke bli, hele året, i Sunderland, likevel.
(Noe sånt).
Så hu flytta tilbake igjen, (til Italia), en eller to dager, før jeg flytta, (til London), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rosario, hu brøyt nesten sammen, på grunn av det, at Federica og jeg, likevel ikke skulle bo sammen med henne, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.
Men hu prata med noen venninner, (eller noe sånt).
Og det var visst en ung spansk mann, (fant hu ut), som skulle bo sammen med henne, i denne ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.
Så Rosario roa seg etterhvert litt ned, og trodde at denne flyttinga likevel kom til å gå ganske greit, da.
(Noe sånt).
Siden at han ‘spanjakken’, liksom var kjent, for å være en slags ‘kjernekar’, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 18: Stadium of Light
Den første helgen, som jeg bodde, i Sunderland.
Så dro jeg for å se på at Sunderland spilte, på Stadium of Light, (husker jeg).
Jeg spurte dama i billett-salget om hvor borte-supporterne satt, (og sånn), da.
For jeg ville ikke sitte sammen med en gjeng med holigans, liksom.
Og jeg var ganske tidlig ute der, (husker jeg).
Og en vakt viste meg cirka hvor jeg skulle sitte, da.
Men jeg var kanskje litt fyllesyk, fra dagen før.
For da kampstart begynte å nærme seg, så satt jeg plutselig midt i en gjeng, som pleide å sitte på akkurat de plassene, som jeg satt på en av, (virka det som).
Men det var mange ledige plasser, på raden foran, da.
Så jeg bare satt meg, på en av de plassene, istedet.
(Istedet for å sitte midt oppi en gjeng som hadde faste plasser, liksom).
Og i begynnelsen av andre omgang, (eller om det var i pausen), så dukka det opp ei blondinne og ei brunette der, da.
(Begge i begynnelsen av 20-åra, vel).
Som mente at jeg satt på feil plass, da.
(Etter å ha spurt om å få se billetten min, (eller noe sånt), var det vel).
Før de satt seg ned, ved siden av meg, da.
Og jeg fikk håret til hu blonde, i ansiktet, ‘hele tida’, (under den andre omgangen), husker jeg.
For det blåste en del der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kampen var forresten mot Preston North End.
(En av grunnlegger-klubbene, av the Football League.
Og vel den første klubben, som vant den øverste serien, i England.
I 1888/89 stod det, på Wikipedia).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne kampen var ikke i den øverste serien i England, (som jo heter Premiere League).
Men den var i den nest øverste serien, (som vel heter the Championship).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sunderland vant kampen 3-1 forresten, (mener jeg å huske).
Og jeg syntes at jeg måtte reise meg opp, (som de to damene ved siden av meg), når Sunderland scorte.
(Siden jeg jo nå bodde, i Sunderland.
Og jeg hadde også mer eller mindre hatt Sunderland som en nummer to-klubb, i England.
Etter at den tidligere Everton-spilleren Peter Reid var manager der, (med til dels gode resultater vel), rundt årtusenskiftet, (var det vel)).
Men da lurte de to damene, (som satt til høyre for meg), på hvorfor jeg liksom jublet, når Sunderland scorte, da.
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Thomas Myhre pleide å være keeper, for Sunderland, i årene før jeg flyttet dit, vel.
Men jeg tror ikke at han fikk spille, det studieåret, som jeg studerte, ved University of Sunderland.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men siden jeg holdt med Everton.
(Og hadde sett en del Everton-kamper, i årene før det her, siden jeg hadde parabol-antenne, osv).
Så la jeg merke til det, at den tidligere Everton-spilleren John Oster spilte, for et av lagene, (husker jeg).
(Uten at jeg husker nøyaktig hvilket av de lagene, som han spilte på, nå.
Men det er vel mulig å finne ut, skulle man vel tro).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter kampen, så mener jeg at jeg la merke til det.
At hu dama, (med det lyse håret), som satt seg ned, ved siden av meg, i pausen, (var det vel).
Hu hadde caps på seg, mens hu gikk, tilbake mot Sunderland sentrum, da.
Så hvis det var den samme dama.
Hvorfor hadde hu ikke hatt capsen sin på seg, mens hu satt, (ved siden av meg), inne på Stadium of Light, liksom?
Hva vet jeg.
Men det kan man vel kanskje lure på.
For da hadde jeg vel sluppet å fått håret hennes i ansiktet, (når det blåste), liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekket litt av fotball-faktaene, som jeg skrev om ovenfor, på nettet.
Og både Thomas Myhre og John Oster var ubenyttede reserver, for Sunderland, i denne kampen, da.
(Men jeg husker kanskje John Oster, fra at han varmet opp, (mot slutten av kampen).
Det er mulig.
Noe sånt).
Det var Mart Poom, (fra Estland), som stod i mål, (for Sunderland).
Myhre fikk mange kamper for Sunderland, denne sesongen, (så jeg, på nettet).
Men det tror jeg at må ha vært for det meste, mot slutten av sesongen.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Jeg flytta til London, i begynnelsen av februar, (var det vel), i 2005.
(Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 7, tenkte jeg).
Så jeg bodde ikke i Sunderland, i hele dette studieåret, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Hege Furfjord, (fra danskebåten og Stavern), er visst kjent i London
PS.
Hege Furfjord er visst ikke singel, (selv om hu ikke har bytta etternavn):
http://forbruker.noblad.no/eiendomsbasen/turnover?id=4417533
PS 2.
Hege Furfjord har visst fått seg kvinnelig samboer nå, (så hu er kanskje lei av menn):
http://kart.gulesider.no/query?what=maps&search_word=Konventveien+16B&from=
-
Min Bok 6 – Kapittel 3: Mer fra Sunderland
Jeg husker at etter at jeg dukket opp, på the Forge der, med koffertene mine.
Så var det vel ikke så lenge, som jeg ble på rommet mitt der.
Før jeg gikk ut, av campus, (må man vel kalle det), for å se mer på byen, (nemlig Sunderland), som jeg nå bodde i, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg gikk ut fra the Forge.
Og bort noen gater.
Og endte opp i den gaten i Pallion, hvor den bensinstasjonen lå, hvor drosjen hadde stoppet, (og jeg hadde tatt ut penger).
(Men litt nærmere the Forge, enn der bensinstasjonen lå, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gata heter visst St. Luke’s Terrace, så jeg, på Google Maps nå.
Og jeg gikk inn i en slags storkiosk da, (husker jeg).
Og kjøpte en pose engelsk konfekt, (som jeg syntes at var ganske billig), og noe å drikke antagelig, vel.
Etter dette, så endte jeg opp, på en buss, som gikk ned, til sentrum, da.
Og jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ta en tur til Newcastle, med Metro-en, etter at jeg hadde dukket opp, nede i sentrum.
Jeg kjøpte meg vel et dagskort, (eller noe sånt), som var ganske billig der.
(Jeg hadde jo ganske mange penger.
Siden jeg jo hadde jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.
I månedene før jeg dro til Sunderland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg gikk av Metro-en, på en stasjon, mellom Sunderland og Newcastle, da.
(Men mye nærmere Sunderland enn Newcastle).
Av en eller annen grunn.
Og på den Metro-stasjonen, så var det et par tenåringsjenter, som spurte om jeg hadde noen ‘tabs’, (var det vel), husker jeg.
Jeg visste ikke hva tabs var.
Men de forklarte at det var slang for sigaretter, da.
(Noe sånt).
Så jeg ga dem et par røyk, da.
(For jeg røyka vel, på den her tida, da).
Og så tok jeg Metro-en videre, enten til Sunderland eller Newcastle, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg var i Newcastle, på den her tida.
(Altså på den tida, som jeg bodde aleine, i student-leiligheten.
Og det var enten en eller to kvelder).
Jeg gikk på en slags pub til pub-runde, i Newcastle, (husker jeg).
Pubene/utestedene, var nesten som i Soho, (i London), må man vel si.
Det var fine skinnmøbler ofte, på utestedene.
Og man måtte liksom sette ølglasset ned, på den pappbrikken, som lå, på bordene, da.
Og jeg husker at jeg ble sittende ved siden av noen britiske folk, (som jeg ikke kjente), på en av disse pubene, da.
Før jeg gikk videre, til neste pub.
(Uten at jeg kom i snakk, med de her Newcastle-folka, da.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg var på byen, i Sunderland, på den her tida.
Jeg havnet blant annet, på et harry utested.
Hvor det fantes en elektrisk hest eller okse, som var der, for at noen damer, skulle ri på den, (tror jeg).
(Sånn at det nesten ble som porno, da.
Hvis disse damene hadde skjørt på seg.
Siden dette elektriske dyret, nok svingte og hoppa mye, (vil jeg tippe på, ihvertfall)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også utafor et diskotek, (muligens Diva vel), i Sunderland sentrum, (på den her tida), husker jeg.
Og der, så kom jeg i snakk, med ei norsk studinne, (husker jeg).
Dette var ei med lyst hår, vel.
Og hu hadde vel vært i Sunderland, ihvertfall et år allerede, (mener jeg at hu sa).
Og jeg husker at jeg spurte henne, om hvilket mobil-selskap, som var det beste, i England.
Og hu dama, hu mente det, at Virgin var det beste mobil-firmaet da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg så en slåsskamp, (mens jeg spiste kebab vel), den første tida, som jeg var, i Sunderland.
Politiet stod rett rundt hjørnet, og nesten gjemte seg, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Mens en kar, som lå på bakken, fikk seg mange på trynet, da.
Av to karer, som virka som at de var på speed, (eller noe sånt), kanskje.
Men han som ble slått, han begynte ikke å blø, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og de kara som slo, (eller om det var bare en som slo), de løp plutselig videre, da.
Men det var vel ikke så alvorlig, tror jeg.
Og jeg var rimelig full også, vel.
Og jeg har jo et dårlig kne og.
Så det var ikke sånn at jeg gikk imellom, (eller noe sånt), når de her folka, begynte å slåss da, (må jeg innrømme).
(Eller, det var vel mer som et overfall, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Grunnen til at jeg dro til Newcastle, den første dagen, (var det vel).
Det var vel fordi at noen folk, på det Everton-forumet, (Blue Kipper).
De sa til meg det, at det var ganske lett å finne ekstrajobber, (siden jeg hadde pleid å jobbe, to-tre dager i uka, mens jeg studerte, i Norge), i Gateshead.
(Som lå mellom Sunderland og Newcastle, da.
Men mye nærmere Newcastle enn Sunderland).
Og da jeg gikk rundt, i Gateshead, for å finne det store senteret, (Metro-senteret, heter det vel), som de folka, på det fotball-forumet, hadde fortalt meg om.
Så kunne jeg se ned til elven Tyne da, (husker jeg).
Det tok bare 5-10 minutter, å gå ned dit da, (husker jeg).
Og da kom jeg ned, til Tyne Bridge, (som var en fin bro da), husker jeg.
Og jeg gikk over den broen, da.
Og plutselig, så var jeg, i Newcastle sentrum.
Og der, så er det mange utesteder, (og et bra uteliv), da.
(Noe som vel også er ganske kjent, i Norge).
Så jeg bestemte meg for å ta noen halvlitere, (mens jeg først var i Newcastle sentrum der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 1: Sunderland
Jeg husker at jeg var på Heathrow flyplass, og lurte på om jeg skulle ta meg en tur, til Kensington Market, før jeg dro videre, til Sunderland.
(Siden jeg savnet London litt, da).
Men jeg bestemte meg for det, at det ville bli for mye stress.
For jeg hadde jo to kofferter.
Og jeg hadde jo en flybillett, til Newcastle, med BA eller EasyJet, (var det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at jeg muligens hadde litt overvekt.
(Siden det britiske flyselskapet vel tillot mindre overvekt, enn det norske flyselskapet.
Noe sånt).
Den britiske flyselskap-damen, spurte meg, om et eller annet, (mener jeg å huske).
Og jeg svarte vel at jeg skulle til Sunderland, for å studere, da.
(Noe sånt).
Men jeg ble ikke bedt om å betale, for overvekten, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Flyturen til Newcastle, var litt roligere, (mener jeg å huske), enn flyturen fra Oslo til London.
Det var vel bare briter, (bortsett fra meg), som var på flyet, (vil jeg vel tippe på).
Og jeg husker at jeg syntes at landskapet var kjedelig, å se på, gjennom flyvinduet.
Men da jeg så en elv, (det må vel ha vært Tyne), så våknet jeg litt opp, husker jeg.
(For da så ikke landskapet like kjedelig ut, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde lest på University of Sunderland sine nettsider, (må det vel ha vært).
At de hadde en buss, som kjørte studenter gratis, fra flyplassen i Newcastle, til Sunderland, da.
Men jeg var litt i sjokk, (siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), da.
Så etter å ha stått litt, inne på flyplassen i Newcastle, og tenkt en del, fram og tilbake, da.
(På hvordan jeg skulle komme meg, fra Newcastle til Sunderland).
Så bestemte jeg meg for det, å bare ta en vanlig taxi, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Taxi-sjåføren var fra Hellas, (av alle steder), husker jeg, at han sa.
Og han bodde faktisk i Sunderland, (husker jeg forresten også, at han sa).
(Selv om han stod parkert, utafor flyplassen, i Newcastle, da.
Men det er ikke så mange mil, mellom disse to byene, (som sammen utgjør distriktet Tyne and Wear), da).
Drosjesjåføren prata veldig bra engelsk, og forklarte det, at i Newcastle, så snakker folk veldig ‘bredt’ liksom, (som de sier, i Elverum).
(Altså at de snakker med en utpreget dialekt, da).
Mens i Sunderland, så er folk mer britiske, liksom.
Og snakker liksom ikke like ‘bredt’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Taxi-sjåføren forklarte også det, at Sunderland sin fotballbane, var ganske ny, og het Stadium of Light.
Og at denne fotballbanen, hadde plass til mer enn 50.000 tilskurere, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da ble jeg innponert, (husker jeg).
Jeg holder jo med Everton, så jeg husket jo cirka, hvor mange tilskuere, som Goodison Park har plass til.
(Litt over 40.000, er det vel).
Fra å ha fulgt med, og studert tabeller og resultater, i avisene, dagen etter fotballkampene, i England, da.
Og jeg husket også det, at Liverpool sin bane, ikke var så mye større, enn det Everton sin bane var.
Og jeg mente også å huske det, at Liverpool sin bane, hadde plass til bare noen få tusen fler tilskuere, enn det Everton sin bane hadde, da.
(Men ikke så mange som 50.000).
Så da taxi-sjåføren sa noe sånt, som at Sunderland sin bane, hadde plass til fler enn 50.000 tilskuere.
Så ble jeg imponert da, (husker jeg).
Og svarte det, at det var jo mer, enn det Anfield hadde plass til.
(Noe sånt).
Og at jeg skulle prøve å få tatt meg en tur, til Stadium of Light, (for å se på en kamp), da.
(Selv om Sunderland på den her tiden ikke spilte, i Premiere League.
Men kun i the Championship, da.
Som er det nest høyeste nivået, i England).
Drosjesjåføren mente at jeg burde gjøre det.
Men jeg burde ikke dra dit aleine da, (mente han).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka på Wikipedia nå.
Og så det, at tilskuerkapasiteten, på Stadium of Light, den er 49.000.
(Og ikke mer enn 50.000, som jeg skrev, ovenfor).
Men det er likevel mer enn tilskuerkapasiteten, på Anfield, som er 45.276, (står det, på Wikipedia).
Så jeg husket riktig, i grove trekk da, (må man vel si).
(Men dette er jo snart ti år siden nå.
Så jeg husker nok ikke alt som ble sagt, ord for ord, liksom.
(Må jeg nok innrømme).
Men jeg husker nok fortsatt en god del, (fra dette første studieoppholdet mitt, i Sunderland), ganske bra.
Får jeg håpe, ihvertfall).
Så sånn er forhåpentlighvis det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 248: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXI
Det var også sånn, (husker jeg).
At den første tiden, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.
Så lurte jeg på hva skal jeg gjøre, hvis mafian prøvde å ta meg, når jeg handler i butikken, liksom.
(For jeg hadde jo en AG3, fra Heimevernet, hjemme.
Så jeg var ikke like bekymret, når jeg var hjemme, da.
Selv om den AG3-en mangla tennstempel og tennstempel-fjær, på den tida jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
For et år eller to før jeg overhørte det.
Så måtte alle HV-folk sende inn noen deler av AG-en, til Heimevernet, da.
Av en eller annen grunn.
Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde lest det, i Aftenposten vel, at narkomane osv., pleide å gå rundt med skrutrekkere i lomma, osv.
Og jeg var rimelig desperat, da.
For man må jo ha mat, liksom.
Så jeg bare fant en skrutrekker.
(For jeg hadde en skuff, (under stereoanlegget, i en hvit kommode), hvor jeg hadde en del verktøy og sånn, da.
Og den kommoden kan muligens ha tilhørt Kirsten Ancona.
Men så har jeg nok klart å få med den hvit-lakkerte kommoden, (som var i samme stil som senga til Kirsten Ancona, må man vel si), til Ungbo, da jeg flytta, fra Høybråtenveien, (der jeg leide et rom av mora til Kirsten Ancona, nemlig Mette Holter).
Noe sånt).
Også hadde jeg den skrutrekkeren i lomma, da.
(For å ha i selvforsvar, da).
Før jeg gikk for å handle mat, i den Rimi-butikken, som lå en del hundre meter, nærmere Kiellands Plass og Akerselva, da.
(Altså ikke den Rimi-butikken som lå i det samme bygget, hvor jeg selv bodde.
Men en nyere Rimi-butikk, som dukket opp rundt årtusenskiftet vel, (på et nytt senter, i Waledemar Thranes gate, som lå omtrent midt mellom Ullevålsveien og Uelands gate, da.
Og som vel heter St. Hanshaugen senter, ettersom jeg kan tyde det, etter å ha sjekket på Google Maps).
Uten at jeg vet hvorfor Rimi ville ha butikkenen sine så tett.
Men de ville kanskje konkurrere mot den lokale Rema-butikken, da.
Som lå i det samme kvartalet.
Men med litt dårligere beliggenhet, (må man vel si).
Siden den Rema-butikken lå i parallell-gaten Bjerregaardsgate, da.
Som vel må sies å være en bakgate, sammenlignet med Waldemar Thranes gate.
Noe sånt).
Og i den Rimi-butikken, så var det noen kule St. Hanshaugen-folk, da.
(Husker jeg).
En mann og en dame i slutten av 20-årene, kanskje.
Og jeg husker at jeg overhørte det, at han mannen sa til kona si, (eller hva hu var).
Noe om at jeg gikk med en skrutrekker i lomma, da.
Og da ble jeg rimelig flau, (husker jeg).
Så etter det, så slutta jeg å gå rundt med en skrutrekker i lomma, da.
(Selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Men man kanskje kan lure på det, hvordan han St. Hanshaugen-karen, kunne se det.
(Hvis jeg hørte det riktig).
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Så søkte jeg på en jobb, på Sainsbury’s, i London, (husker jeg).
Det var en jobb, som leder for en ‘off licence’-avdeling, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Altså for den avdelingen, som solgte øl, vin og sprit, (i butikken), da.
Og dette må ha vært i en periode, som jeg var rimelig lei, av Oslo, da.
(Noe sånt).
Muligens etter at jeg var på ferie, i London, sommeren 2003.
(Men før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første perioden, som jeg jobba, på Rimi Lambertseter.
Nemlig fra høsten 1993 til våren 1996.
(Da jeg jobbet som butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, i den butikken).
Så var det ei kundedame, som handla fast der, som het Fru Sommer, (mener jeg å huske).
Og hu Fru Sommer, hu skulle alltid ha masse ekstra-service, (eller noe lignende), da.
Ihvertfall så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde fra Rimi Hellerud.
Hu gjorde liksom alltid narr av Fru Sommer, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det var også ei danske kunde-dame der, som Hilde fra Rimi Hellerud ikke klarte, (husker jeg).
(Det var muligens mora til Jan Henrik, (som seinere begynte å jobbe der)).
Men jeg hadde ikke noe problemer med disse gamle ‘hurpe-kundene’, på Rimi Lambertseter, da.
Men så hadde jo jeg jobba, som kasserer, på OBS Triaden, (som var et stort hypermarked), blant annet.
Og den butikken, den satt kundeservice veldig høyt, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For den butikken konkurrerte blant annet mot et hypermarked som het Maxi Skårer.
Og det var en av Norges største matbutikker, da.
(Som også Matland/OBS Triaden var).
Og Maxi Skårer lå bare noen hundre meter unna OBS Triaden, da.
(I den andre enden av Skårersletta).
Så det var jo veldig stor konkurranse, mellom matbutikkene, uti Lørenskog der.
Så jeg var vent med å tenke sånn, at vanskelige kunder var en del av jobben liksom, da.
Så jeg prøvde å ikke ta det personlig, hvis en kunde var vanskelig, da.
Men jeg prøvde vel bare å yte kundeservice, på en profesjonell måte, liksom.
(For jeg hadde jo gått tre år på handel og kontor også.
Og lært at: ‘Kunden har alltid rett’, osv.
Som det het, på den tiden, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
