johncons

Stikkord: #London

  • Min Bok 5 – Kapittel 50: Ayia Napa

    Sommeren 1998, så hadde jeg ferie, allerede fra slutten av juni, vel.

    Og jeg ringte Ving igjen, (som sommeren før).

    Og prata med ei dame der, som sa noe sånt som at, ‘vi sender deg til Ayia Napa vi’.

    (Noe sånt).

    Også fikk jeg en en-ukes restplass-pakketur, til Ayia Napa, da.

    Men jeg var litt stressa, på den her tida.

    For bussen, mellom Mortensrud og Bjørndal, den streika, på den her tida.

    Så jeg måtte gå en time nesten, hver vei, når jeg skulle til og fra jobb, da.

    I tida før jeg fikk sommerferie.

    Og jeg husker at jeg gikk den veien, sammen med Hava og Sema, noen ganger.

    Og en gang, så fulgte jeg også Sobia, til Holmlia da, husker jeg.

    Og da sa hu det, at ‘hvis det blir krig, så drar vi tilbake’, (eller noe sånt).

    (Hva nå hu mente med det).

    Mens hu Sema sykla rundt oss, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sobia sa også det, mens vi gikk mot Holmlia der, at ‘dere skal alltid gå overalt’, (eller noe sånt), om nordmenn da, (tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg ikke fikk feriepenger, før etter at flyet til Ayia Napa hadde gått, da.

    (For jeg var litt stressa, da jeg bestilte den her billetten, da).

    Og dette gikk jeg og tenkte på, og fortalte vel om det her, til søstera mi, da.

    I de første dagene, av ferien min.

    Og søstera mi, hu sa det, at Christell hadde sagt det, at hu kunne låne meg penger, til den her ferien, da.

    (For jeg hadde råd til å betale billetten, husker jeg.

    Men jeg hadde ikke noen lommepenger, da).

    Så jeg tok et tog, til Drammen, da.

    Og møtte Christell, på Drammen jernbanestasjon.

    Og fikk låne 2500 kroner av henne da, husker jeg.

    Og så dro jeg tilbake til Oslo igjen.

    Og da gikk jeg forbi Tronsmo Bokhandel, (mener jeg å huske).

    Og der hadde Neil Gaiman, (som tegnet min favoritt-tegneserie Sandman), nettopp vært da, leste jeg på en plakat, (på døra der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ærlig talt ikke hørt om Ayia Napa før, så jeg spurte vel ei Ving-dame, på flyplassen eller noe, om det var bra uteliv der.

    Og det var det da, fant jeg ut.

    Det var jo det party-stedet.

    Og jeg husker at jeg så ei pen dame, adoptert fra Korea vel, i bikini, ved svømmebassenget, ved hotellet, når jeg dukka opp der.

    Og jeg ble tulla litt med, tror jeg.

    For jeg måtte følge etter en guide, forbi et hotell, hvor det bodde unge britiske turister.

    Også skulle jeg liksom bo, på et rom, ‘oppi der’, da.

    Men det ble forandret, og så måtte jeg ta med kofferten min, til et nytt hotellrom.

    Også måtte jeg dele et dobbeltrom, med en kar, som het Nicklas, (fra Vestlandet), og som jobba i Bakers, i Oslo, (husker jeg).

    (Så jeg fikk ikke mitt eget rom, sånn som jeg fikk, på Thassos, sommeren før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Nicklas og jeg, vi hang, ved svømmebassenget, utafor hotellet, som rommet vår tilhørte.

    Den første kvelden der, da.

    Og i baren der, så var det noen unge Stockholm-damer, som flørta med oss, da.

    Jeg husker at hu ene, unge Stockholm-dama, pressa puppen sin inntil meg, mens vi stod og prata, i baren der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så dro jeg vel på stranda, tror jeg.

    Nissi beach, var en veldig fin strand.

    Og det fløyt med unge, toppløse, nordiske skjønnheter, overalt, på den stranda, da.

    Samt at det var noen kypriotiske juice-selgere der, som hest skrek ut: ‘Girls, want some juice?’, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var nok også ute på byen, den første kvelden der.

    Jeg husker at jeg prata med masse britiske damer der.

    Og at jeg sa at jeg var fra Norge.

    Men da så stoppa oftest samtalen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde vært på stranda.

    Så pleide jeg vel å spise noen burgere, et sted, eller noe.

    (Eller jeg kjøpte også mat, i noen butikker, som var like ved huset, som rommet vårt lå i der.

    Hvor jeg også kjøpte noe potetgull, (var det vel), som hadde gått ut på dato, en gang, og som jeg klagde på, da).

    Og så pleide jeg å henge ved svømmebassenget, på hotellet, og se på fotball-VM.

    Og drikke øl eller hooch, (som er en sitron-rusbrus), da.

    Og jeg husker at en ny, engelsk spiller, slo igjennom i dette VM.

    Mens jeg satt og så på en England-kamp der, så løp plutselig en ung Michael Owen over halve banen og scorte, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo vært mye i England.

    Så jeg gikk en del på ‘engelske’ utesteder der, da.

    Som Starsky and Hutch, osv.

    Og jeg kom ganske lett i prat med de engelske folka der.

    (Jeg husker jeg møtte ei britisk dame der, som jeg prata med.

    Og jeg irriterte meg over at jeg ikke hva ‘drum & bass’-musikk var, da.

    Så jeg spurte hu om noe høy musikk vi hørte, fra et diskotek, var drum & bass-musikk, da.

    Men det var det ikke da, (svarte hu dama).

    Og da ble hu dama litt sur, tror jeg, siden jeg ikke var så flink til å finne på ting å prate om, da.

    Men jeg hadde ikke pratet så mye engelsk, siden jeg var i Brighton, sommeren 1990, da).

    Men jeg ble ikke noe særlig kjent med noen, da.

    Det var nok en del år siden jeg hadde vært i England, fant jeg ut.

    (Jeg hadde jo ikke vært i England, siden sommeren 1990, var det vel).

    Men jeg syntes det var litt artig likevel, å møte noen briter igjen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde vært ute, på forskjellige diskoteker, hele kvelden, da.

    Så pleide jeg å dra innom de unge Stockholm-damene da.

    Som jeg hadde møtt, i hotell-baren, den første kvelden der, da.

    Og prate med de.

    For de pleide å henge litt på en terrasse der, da.

    Og hu ene svenske dama, hu ble med meg opp i oppgangen, til leiligheten min, en gang, da.

    Men ikke inn i leiligheten, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da jeg prata med henne igjen, en av de neste kveldene.

    Så fortalte hu det, at hu hadde stjålet en fotball, fra noen kypriotiske unger, som holdt til, på veien, mellom der hu og jeg bodde, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Stockholm-dama, hu ble også med å drikke noe Vikingfjord-vodka, (som jeg hadde kjøpt på Gardermoen), den siste kvelden der, da.

    Men da ble hu visst dårlig da, mener jeg å huske.

    Mens en brite i en Duncan Ferguson t-skjorte, satt ved bassenget, ikke så langt unna oss, da.

    Og jeg husker at hu svenske sa noe sånt som, at:

    ‘Om du hadde visst hva jeg gjorde nå’, (eller noe).

    Og jeg skjønte ikke helt hva hu hadde gjort, da.

    Men hu hadde kanskje spydd av vodkaen, da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nicklas og jeg, vi dro også på Nissi Beach, en par ganger, da.

    Og jeg husker to brasilianske skjønnheter som var på ferie der, og som Nicklas mente at måtte være horer, da.

    Etter at jeg hadde spurt om de ville ha litt vannmelon, vel.

    For jeg fant etterhvert på mine egne sjekktriks da, på Nissi Beach der.

    Man kunne enten spørre damene, om de ville ha vannmelon.

    Eller om de kunne passe på tøyet ditt, mens du bada, da.

    Så det var lett å bli kjent med damer der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Norge spilte mot Brasil, i fotball-VM, mens jeg var der nede, da.

    Og Nicklas og jeg, vi så på den kampen, på Norway Pub da, (var det vel).

    Og da Norge scorte 2-1 målet.

    Så slo jeg så hardt i noen speilfliser, (var det vel), på en søyle der, at et sånt speil, (eller noe), knuste da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i en dag eller to, etter den fotballkampen.

    Så var jeg så hes.

    For vi hadde heia så mye, på Norge, da.

    Så da jeg møtte to unge, svenske damer, på Nissi Beach.

    Så hadde jeg nesten ikke stemme igjen, da jeg spurte dem, om de kunne passe på tøyet mitt, mens jeg bada, da.

    Og de svenske damene, de så jeg igjen, på et nordisk diskotek der nede.

    (Som var like ved en kirke der, vel).

    Men jeg fikk ikke prata noe med de, da.

    For jeg var så full, og de ble borte før jeg huska at jeg hadde sett dem før, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han Nicklas han sa det, at han hadde blitt sugd, (var det vel), av ei norsk dame, der nede.

    Og han sa fra til meg, når hu stod aleine, ved et bord, på hotellet der da, (en kveld).

    For han mente at hu var løs på tråden, da.

    Og at jeg burde prøve meg på henne.

    Men da jeg gikk bort, for å prate med henne, da.

    (Ei som var nesten litt lubben, må man vel si).

    Så dukka det opp en ung, dansk skjønnhet der, (ei brunette vel), husker jeg.

    (Ei som hadde type, da).

    Og som liksom begynte å sabotere for meg da, (må man vel si).

    Så det var veldig rart da, må jeg si.

    Og jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle forklare det her, for han Nicklas, da.

    Som etterhvert syntes at jeg var veldig døv, (tror jeg).

    Siden jeg ikke klarte å få noen damer i bingen der nede, da.

    Men jeg ble altså utsatt for dansk sabotasje da, (må jeg nok si), av en eller annen grunn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At jeg en eller to ganger.

    Lå ved svømmebassenget, på hotellet der, og bestilte Long Island Ice Tea, (husker jeg).

    En drink som jeg sikkert hadde lest om i Natt og Dag at var kul, da.

    Og da, så gjorde ei litt lubben svenske bartender-dame, som jobba i baren utafor hotellet der, et poeng av det, at jeg hadde et operasjonssår, på kneet mitt, da.

    Og hu viste meg vel også det, at hu selv hadde et lignende operasjonssår, da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også ei svensk dame, (var det vel), som mista vannflaska si, da jeg satt utafor det nordiske diskoteket, der nede.

    Og som jeg tok opp vannflaska for, da.

    Men hu ble likevel med en svenske på moped, da.

    Så det var ikke så lett å sjekke de unge skjønnhetene der nede, syntes jeg.

    Og jeg møtte også mange fler damer der nede, på stranda og på byen der, da.

    Så jeg rekker vel ikke å nevne alle.

    Men han Nicklas, han ble sammen med ei svensk dame der nede, som var eldre enn han vel.

    Og i leiligheten hennes, så hadde det liggi ei strøken svensk blondinne, i 17-18 års alderen vel.

    Og sovet toppløs, med noen store, faste pupper, rett opp i været, på en seng da, sa han Nicklas.

    Så han Nicklas, han skulle på enda en sydentur den sommeren da, husker jeg, at han bestemte seg for, der nede.

    (Hvis jeg skjønte det riktig).

    Og han ble senere sammen med ei Langhus-dame, som jeg såvidt hilste på en gang, tror jeg, på Rimi Langhus, eller noe, når jeg begynte der.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For jeg møtte han Nicklas mens jeg gikk inn på et utested, som het Catwalk, en gang, i Oslo.

    Etter den her sydenturen, da.

    Men da gadd jeg ikke å henge der da, husker jeg.

    Men jeg chatta vel med han Nicklas på nettet noen ganger og.

    (Og nicket hans var vel ‘Nick’, tror jeg).

    Og en gang så ble han med på Bislett, for å se Vålerenga spille.

    Siden jeg hadde et sånt kommisjonærkort da, sånn at jeg fikk gratisbilletter.

    (En gang jeg mener at jeg så Kjersti Grini, like foran oss, vel.

    Hvis ikke det var på en annen kamp, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han Nicklas han møtte også ei dame, som han hadde hatt cybersex med, der nede, husker jeg.

    Og de hadde chatta i Norge, om at i den og den etasjen, på Oslo Plaza, så skulle de gjøre det og det, i heisen, da.

    Og hu dama møtte hu igjen der nede da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også innom en internett-kafe, en dag, da jeg var i Ayia Napa der, husker jeg.

    Og jeg chatta med ei norsk dame, på sol-chat, som kalte seg Babymouse, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og lovte at jeg skulle hilse fra henne, og til en kypriotisk kelner, på et utested der nede da, husker jeg.

    Noe jeg også gjorde, da.

    Selv om han kelneren ikke ble så utrolig blid, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det var også litt artig, å se de ‘rare’ greske PC-ene der, husker jeg.

    For man måtte enten skrive fra en ‘gresk’ PC eller en ‘vanlig’ PC, da.

    Og de greske PC-ene, de var rimelig spesielle da, husker jeg.

    For det greske alfabetet, det så litt rart ut, på PC-skjermene da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En kveld, så dro Nicklas og jeg på byen.

    (Vanligvis så dro jeg aleine på byen da, men ikke den kvelden).

    Også møtte vi to britiske damer, da.

    Og ble med dem til Starsky and Hutch da, (var det vel).

    (Eller om det var et annet utested).

    Og hu ene britiske, (ei veldig fin ei), hu sa til Nicklas, (husker jeg), at ‘if you knew how British girls are in bed’, (eller noe sånt).

    For hu mente at britiske damer var så råe i senga, da.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg, jeg ble stående sammen med hu andre britiske dama, (som også var ganske pen), da.

    I køen til det ‘britiske’ diskoteket der, da.

    Og hu var fra London da, (husker jeg, at hu sa).

    Og hu sa også fra hvilken bydel i London, som hu var fra, (husker jeg).

    Men da, så var det noen britiske karer, bak oss i køen, som begynte å slenge kommentarer, til henne, da.

    Og jeg var rimelig full, da.

    Og jeg ble litt irritert, for det var vanskelig for meg, å henge med i svingene liksom, når britene begynte å diskutere, da.

    Så jeg begynte etterhvert å synge en fotball-sang, i køen der, da.

    (Smart som jeg er).

    En som ganske populær, på den her tiden.

    Og som jeg hadde hørt der nede, vel.

    Og den gikk sånn her: ‘Ole, ole, ole, ole, Norge, Norge’.

    Og da ble de engelske damene ganske sure, tror jeg.

    Og de stakk vel fra oss.

    Og da vi skulle gå inn der, så gadd ikke Nicklas å betale så mye, som billettene kosta da, husker jeg.

    (For han skulle legge ut, eller noe sånt, tror jeg).

    Og en bil, holdt på å kjøre ned meg, da vi gikk ut av diskoteket der igjen, da.

    Men han Nicklas dytta meg unna, da.

    Så det gikk greit, da.

    (Men han redda vel muligens livet mitt.

    Eller ihvertfall fra å bli skada, da.

    Må man vel si).

    Og etter det her, så møtte vi to hollandske damer da, (var det vel).

    Og de lurte på om vi var soldater, da.

    (For det var mange FN-soldater, på en britisk base, der nede).

    Og jeg sa ‘yes’, i fylla, da.

    Muligens fordi at jeg var i Heimevernet, eller noe.

    Så jeg var jo soldat, da.

    Selv om jeg ikke akkurat var FN-soldat, da.

    (Noe sånt).

    Og etter at de hollandske damene ikke ville snakke med oss lenger.

    Så stakk han Nicklas, da.

    For han ville ikke gå rundt på byen med meg lenger, husker jeg.

    For han ville heller gå rundt for seg selv, da.

    (Så han var kanskje litt usosial, da).

    Og da stakk jeg til det nordiske diskoteket, etterhvert, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg kom hjem, til Norge igjen, den sommerferien.

    Så ga jeg Pia 2500 kroner, da.

    Som jeg ba henne, om å gi tilbake, til Christell, da.

    Samt en sånn halvliters plastflaske, med ‘blå’ Vikingfjord-vodka, som jeg hadde kjøpt på Gardermoen, men ikke rukket å drikke opp, på hotellrommet, da.

    Som liksom skulle være renter, for pengene, som jeg hadde lånt, av Christell, da.

    (For jeg kjøpte vel to sånne flasker, med meg, fra tax-free-en, på Gardermoen, før jeg dro med flyet til Kypros, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 21: Enda mer fra Løkken

    Hvis jeg husker det riktig, så var det en søndag, (hvis det ikke var en mandag), som jeg dro hjem igjen, fra Løkken.

    Ferja gikk vel ganske seint, vel.

    Og jeg panta jo noen tomflasker, sånn at jeg blant annet fikk kjøpt meg en flaske kirsebærvin, på fredagen, og to flasker på lørdagen, (var det vel).

    (Og denne kirsebærvinen, den kosta kanskje 12-13 kroner flaska, da.

    Så det stemte det som Tom fra Lørenskog sa, (i Min Bok 4), at alt var så billig, i Danmark).

    Og den kirsebærvinen, den drakk jeg bak i HiAce-en min, før jeg gikk ut på byen, om kvelden, den siste helgen der, da.

    (For jeg ville vel ikke være på campingplassen der, hele tida, vel.

    For jeg hadde jo satt av litt penger til mat.

    Så da jeg fant alle de tomflaskene der, som noen av gjestene som hadde dratt hjem, hadde lagt igjen, etter seg.

    Så ble det liksom som noen ekstra penger da, som jeg kunne bruke til å kjøpe drikkevarer, osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke så kjent i Løkken.

    Men jeg fant et diskotek som het Pakhuset, hvor det var gratis å komme inn, da.

    Og jeg vet ikke hvorfor Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), mente at det var så bra, i Løkken.

    For på det diskoteket, (som var det eneste ordentlige diskoteket, som jeg klarte å finne der), så var det bare ungdommer da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble kjent med en ung brunette, som satt ved nabobordet, (var det vel), opp i andre etasje, på Pakhuset der.

    Hu var i tenårene, (men det var bare tenåringer der da, vil jeg si), og hu var fra Ingolstad, i Bayern, (der hvor de lager Audi, fortalte hun vel).

    Og bodde i en ferieleilighet, som tilhørte foreldrene til enten hu eller venninna, vel, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Og hu holdt med Bayern Munchen da, (mener jeg å huske).

    Jeg begynte å nevne det, at Klinsmann var solgt til Tottenham, (eller noe sånt).

    Og da forklarte hu at Klinsmann var solgt til Tottenham _Hotspurs_, da, (med en litt overlegen tone, må man vel si).

    (Jeg snakker ikke noe bra tysk, så praten gikk vel i en blanding av tysk, dansk, norsk og engelsk, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu fra Ingolstad, (det var mest hu mørkhåra som prata, hu venninna mest bare satt der, vel).

    Hu pekte plutselig på, (eller om hu nikket mot), ei ung blondinne, (var det vel), ute på dansegulvet, (som vi satt like ved), da.

    Og mente at hu bare var ute etter sex da, (eller noe).

    Hu mente at hu kunne se det, på måten hu dansa på da, (var det vel).

    Og da syntes jeg at det her ble litt rart da, (husker jeg).

    For hvordan klarte hu å se det, liksom?

    Hadde hu noen slags synske evner, (eller visste hu om noen slags hemmelige triks, for å klare å se sånt), husker jeg, at jeg begynte å lure på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tulla litt med der her tyske damene, og begynte å klage litt på alle de svære, tyske bunkersene, som stod plassert overalt langs stranda, i Løkken, da.

    Jeg nevnte vel det, at jeg hadde liggi og solt meg oppå en av de svære bunkersene, (for jeg var bare ute å gikk en tur, langs den lange stranda, (uten badehåndkle muligens), og ville vel kanskje teste kneet mitt litt da, ved å klatre litt i de bunkersene, og sånn, da).

    Og da dukka det opp et hippie-par der, i 20-årene vel, (helt nakne forresten), som løp ut i sjøen for å bade da, (husker jeg).

    Og det fortalte jeg om, til de her tyske jentene, da.

    Og da lo de litt vel, (mener jeg å huske, ihvertfall), og sa vel noe sånt som at det var kjent at det bodde hippier, i eller rundt de bunkersene, i Løkken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).

    Så hadde en svær gjeng, på 7-8, svenske ‘grabbar’, (eller hvor mange det var igjen), slått leir, like ved HiAce-en min, da.

    Og disse dro meg, (mer eller mindre), ut av bilen min, (etter at jeg hadde begynt å drikke), og fikk meg til å sette meg ned ved deres campingbord, for å preike, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De svenskene, de prata om alt mulig, da.

    Og jeg mobba dem vel litt, for at Norge pleide å gjøre det bedre, enn Sverige, i vinteridrett osv., på den her tida, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Plutselig så spurte en av svenskene, om han kunne få en smak, av kirsebærvinen min, i en kopp eller et glass, som han hadde, da.

    Og jeg sa at det var greit, da.

    For jeg hadde vel forklart det, at det her var noe slags billig kirsebærvin, som bare kosta 12-13 kroner flaska, (eller noe), men som jeg syntes at var grei, å drikke, på en campingplass, (siden jeg ikke hadde noe kjøleskap, og heller ikke hadde så mye penger), da.

    Men da jeg skulle helle litt kirsebærvin, oppi koppen, til han svensken.

    Så visste det seg det, at flaska mi, nesten var tom, da.

    Så jeg måtte gå å hente den andre flaska med kirsebærvin, (som jeg hadde kjøpt den dagen, for de tomflaskene, som jeg hadde funnet der), som jeg hadde liggende, bak i HiAce-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så begynte de svenskene å bable om at de kanskje skulle ut på byen.

    Men at de ikke visste om noen utesteder, i Løkken da, (eller noe sånt).

    Og da sa jeg at de kunne bli med meg på Pakhuset da, (husker jeg).

    (For jeg var i ganske godt slag, da.

    For jeg hadde drukket mye, og det var en fin sommerkveld, å sitte ute i, da).

    Så jeg gikk jo drita full, (for jeg var jo på min andre flaske, med kirsebærvin), bort til Løkken sentrum da, med nesten en hær, av svenske pojkar, på slep, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg huska jo det, fra jeg var i Brighton, sommeren 1989.

    Fra da jeg tok toget, sammen med Siri Rognli Olsen, og venninnene hennes, fra Harwich til London, (etter å ha dratt med Braemar, fra Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    At en engelskmann, som vel også hadde vært med Braemar, (mener jeg å huske), begynte å bable om, (mens han var sentimental, må man vel si), at på noen restauranter, (som han likte), i London, så var det lov å ta med seg sin egen vin, da.

    Og jeg hadde jo tatt med meg den andre kirsebærvinflaska, på veien.

    For jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på halvlitere, og sånt, da.

    Men jeg huska jo det, som han engelskmannen hadde sagt, på det toget, fra Harwich til London, i 1989, at på noen utesteder, så var lov å ta med seg vin, da.

    Og sånn som jeg skjønte det, så var Danmark et rimelig ‘laid back’ land, da.

    Så jeg tok sjansen på det, at det ville gå greit, å ta med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset der, da.

    Siden jeg vel var en kjent gjest der, (for jeg hadde jo vært der kvelden før, og vel muligens også en annen dag, mens jeg hadde HiAce-en parkert oppe ved den gården der, (men dette husker jeg ikke helt sikkert, om jeg hadde vært på Pakhuset før den dagen jeg møtte hu fra Ingolstadt der, eller om jeg bare hadde gått forbi der, eller noe sånt)).

    Og jeg hadde jo også en hær av svenske grabbar, på slep.

    Så jeg tok sjansen på at det her ville gå greit, da.

    Så jeg bare tok med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset, og gikk opp trappa der, (ganske raskt), med alle de her svenske karene, på slep, da.

    Og så gikk jeg rimelig raskt, bort til det bordet, hvor jeg hadde sitti, kvelden før, da.

    Og da var det nesten som at noen hadde holdt av det bordet til oss, for det stod ledig, da.

    Og alle de svenske gutta, de satt seg rundt det ledige bordet der, da.

    Mens jeg selv satt meg, på en benk, (som gikk langs veggen), mellom det bordet, og nabobordet, da.

    Og ved nabobordet, så viste det seg det, at der satt hu mørkhåra jenta fra Ingolstadt, og venninna hennes, da.

    (På samme måte som de hadde gjort, kvelden før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo vært på ferie, (sommeren 1987), hos tante Ellen, i Sveits.

    (Nemlig i Aesch, som ligger i den tysktalende delen, av landet).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og der, så begynte jeg jo å lære meg noen tyske ord.

    Så da jeg satt meg ned, ved hu tyske brunetta og venninna hennes der.

    Så sa jeg noe på tysk da, som jeg vel hadde halvveis tenkt ut, mens jeg var på stranda den dagen, (eller noe).

    Og det var ‘guten aben meine Bayerishe freunde’, (eller noe sånt).

    For det klarte jeg å si, på tysk, da.

    (Etter å ha liksom hatt det med tysk, litt i bakhodet, fra dagen før, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de to unge, tyske damene.

    De hadde med seg en tenåringsgutt også da, denne kvelden.

    En med lyst hår, (mener jeg å huske).

    Som vel også var tysk, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte hu tyske brunetta, om hvem han var, da.

    Men han var liksom ingen da, (forstod jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han tyske gutten, (må han vel ha vært), han spurte om han kunne få litt kirsebærvin, av meg da, (husker jeg).

    Og det sa jeg vel at var greit, da.

    Men etterhvert, så ble jeg så full, fordi jeg hadde jo drukket nesten en og en halv flaske, med kirsebærvin, da.

    For jeg hadde nok drukket litt vel fort, da jeg satt og preika, med de svenskene, på campingplassen, antagelig.

    Så jeg måtte ned på dassen der, (på Pakhuset), og spy da, (husker jeg).

    (Og jeg mener at han tyske gutten, var nede på doen der, og la merke til at jeg spøy der.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og etter å ha spydd, så orka jeg ikke å være inne på Pakhuset noe mer, da.

    (For jeg følte meg skikkelig dårlig, da).

    Så da gikk jeg bare ut fra Pakhuset der, da.

    Og jeg gikk inn på et gatekjøkken, som lå like ved Pakhuset der, da.

    Og spurte om det var i orden, at jeg bare stod der litt.

    For jeg var så full, at jeg liksom trengte å få summet meg litt, da.

    (For jeg var helt svimmel i huet, av all den kirsebærvinen, må jeg innrømme).

    Men etter en stund, så sa de gatekjøkken-folka, at jeg måtte gå ut derfra, da.

    Og da, så gikk jeg tilbake igjen, til campingplassen da, (husker jeg).

    Noe som var som et mareritt, (sånn som jeg husker det).

    For jeg var så full, da.

    Men jeg klarte å komme meg tilbake, til HiAce-en min, til slutt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, så mener jeg å huske at en av de svenske gutta, lo litt av meg, da.

    (Muligens fordi at jeg var rimelig fyllesyk, eller noe, da.

    Hva vet jeg).

    Men de sa ikke hei, eller noe.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Også dro de fra campingplassen, da.

    Og seinere på den dagen, så stod jeg og prøvde å triksa litt, med en fotball, i et hjørne, av campingplassen der, (var det vel).

    Og da, så kom jeg igjen i prat, med de to unge damene, fra Setesdal, da.

    (Jeg begynte vel å prata litt om sandflukten, tror jeg, (i mangel av noe bedre å prate om, vel).

    Noe som jeg vel hadde lest om, på et skilt, på stranda der, da.

    Og det med sandflukten, det gikk ut på det, at vinden blåste bort mye av sanda, som lå på stranda der, da.

    Så danskene dreiv og planta noe ugress, (og sånn), der, for å unngå det, at stranda liksom skulle forsvinne, da.

    Hvis jeg skjønte det riktig).

    Jeg forklarte vel det, at jeg skulle dra hjem, den samme dagen.

    (For ferja mi gikk vel ganske seint, den dagen, hvis jeg husker det riktig).

    Men at jeg hadde tenkt meg en tur på stranda først da, (eller noe sånt).

    Ihvertfall så sa de to Setesdal-damene det, (husker jeg), at de skulle bort på stranda der, en tur, for å sole seg litt da, (eller noe).

    Og da sa jeg vel det, (hvis jeg husker det riktig), at jeg også hadde tenkt meg en tur, ned på stranda der, siden dette var den siste dagen, som jeg skulle være der, da.

    Og at det derfor var mulig, at jeg så dem igjen, nede på stranda der, da.

    Og da jeg gikk bort på stranda, etter å ha prøvd å spille litt mer fotball.

    (Det var vel muligens den fotballen som vi spilte fotball med, på TG94, i Rykinnhallen, og som seinere vel lå i boden, på Ungbo der.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så så jeg at de to tenåringsdamene, (som var ganske høflige, stort sett, må man vel si), fra Setesdal, lå og solte seg, for seg selv, på stranda der, da.

    (For dette var vel den siste dagen, av sommersesongen, (eller noe sånt).

    Så det var ikke så mange andre folk der da, (hvis jeg husker det riktig).

    For dette var vel langt ute i august, så det var vel nesten bare nordmenn som orka å bade noe særlig der, (siden det var ganske kaldt i vannet da), sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu ene Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med).

    Hu fortalte meg det, at hu lyshåra venninna hennes, (som lå ved siden av henne), hu jobba, som sølvsmed, i Setesdal da, (mener jeg å huske).

    Og plutselig, mens vi lå og snakka der.

    Så begynte hu Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med), nesten å spytte, mens hu lagde en sånn spesiell sprutelyd, med kjeften, da.

    Og da, så spurte jeg henne, hva det var, som hu på dreiv med.

    Og da hadde hu visst fått noe sand i kjeften da, svarte hu.

    (Siden det blåste så fælt der, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Fler bilder fra England

    PIC_1310

    PIC_1312

    PIC_1313

    PIC_1314

    PIC_1315

    PIC_1316

    PIC_1317

    PIC_1318

    PIC_1319

    PIC_1320

    PIC_1321

    PIC_1322

    PIC_1323

    PIC_1324

    PIC_1325

    PIC_1326

    PIC_1327

    PIC_1328

    PIC_1329

    PIC_1330

    PIC_1331

    PIC_1332

    PIC_1333

    PIC_1334

    PIC_1335

    PIC_1336

    PIC_1337

    PIC_1338

    PIC_1339

    PIC_1340

    PIC_1341

    PIC_1342

    PIC_1343

    PIC_1344

    PIC_1345

    PIC_1346

    PIC_1347

    PIC_1348

    PIC_1349

    PIC_1350

    PIC_1351

    PIC_1353

    PIC_1354

    PIC_1355

    PIC_1356

    PIC_1357

    PIC_1358

    PIC_1359

    PIC_1360

    PIC_1361

    PIC_1362

    PIC_1363

    PIC_1364

    PIC_1365

    PIC_1366

    PIC_1367

    PIC_1368

    PIC_1369

    PIC_1370

    PIC_1371

    PIC_1372

    PIC_1373

    PIC_1374

    PIC_1375

    PIC_1376

    PIC_1377

    PIC_1378

    PIC_1379

    PIC_1380

    PIC_1381

    PIC_1382

    PIC_1383

    PIC_1384

    PIC_1385

    PIC_1386

    PIC_1387

    PIC_1388

    PIC_1389

    PIC_1390

    PIC_1391

    PIC_1392

    PIC_1394

    PIC_1395

    PIC_1396

    PIC_1397

    PIC_1398

    PIC_1400

    PIC_1401

    PIC_1402

    PIC_1403

    PIC_1405

    PIC_1406

    PIC_1407

    PIC_1408

    PIC_1409

    PIC_1410

    PIC_1411

    PIC_1412

    PIC_1413

    PIC_1414

    PIC_1415

    PIC_1416

    PIC_1419

    PIC_1420

    PIC_1421

    PIC_1422

    PIC_1423

    PIC_1424

    PIC_1425

    PIC_1426

    PIC_1427

    PIC_1428

    PIC_1429

    PIC_1430

    PIC_1431

    PIC_1432

    PIC_1433

    PIC_1434

    PIC_1435

    PIC_1436

    PIC_1437

    PIC_1438

    PIC_1439

    PIC_1441

    PIC_1442

    PIC_1443

    PIC_1444

    PIC_1445

    PIC_1446

    PIC_1447

    PIC_1448

    PIC_1450

    PIC_1451

    PIC_1452

    PIC_1453

    PIC_1454

    PIC_1457

    PIC_1464

    PIC_1465

    PIC_1466

    PIC_1467

    PIC_1468

    PIC_1469

    PIC_1470

    PIC_1471

    PIC_1472

    PIC_1473

    PIC_1474

    PIC_1475

    PIC_1476

    PIC_1477

    PIC_1478

    PIC_1479

    PIC_1480

    PIC_1481

    PIC_1482

    PIC_1483

    PIC_1484

    PIC_1485

    PIC_1486

    PIC_1487

    PIC_1488

    PIC_1489

    PIC_1490

    PIC_1491

    PIC_1492

    PIC_1493

    PIC_1494

    PIC_1495

    PIC_1496

    PIC_1497

    PIC_1498

    PIC_1499

    PIC_1500

    PIC_1501

    PIC_1502

    PIC_1503

    PIC_1504

    PIC_1505

    PIC_1506

    PIC_1507

    PIC_1508

    PIC_1509

    PIC_1510

    PIC_1511

    PIC_1512

    PIC_1513

    PIC_1514

    PIC_1515

    PIC_1516

    PIC_1517

    PIC_1518

    PIC_1519

    PIC_1520

    PIC_1521

    PIC_1522

    PIC_1523

    PIC_1524

    PIC_1525

    PIC_1526

    PIC_1527

    PIC_1528

    PIC_1529

    PIC_1530

    PIC_1531

    PIC_1532

    PIC_1533

    PIC_1534

    PIC_1535

    PIC_1536

    PIC_1537

    PIC_1538

    PIC_1539

    PIC_1540

    PIC_1541

    PIC_1542

    PIC_1543

    PIC_1544

    PIC_1545

    PIC_1546

    PIC_1547

    PIC_1548

    PIC_1549

    PIC_1550

    PIC_1552

    PIC_1554

    PIC_1555

    PIC_1556

    PIC_1557

    PIC_1558

    PIC_1559

    PIC_1560

    PIC_1561

    PIC_1562

    PIC_1563

    PIC_1564

    PIC_1565

    PIC_1566

    PIC_1567

    PIC_1569

    PIC_1570

    PIC_1571

    PIC_1572

    PIC_1573

    PIC_1574

    PIC_1575

    PIC_1576

    PIC_1577

    PIC_1578

    PIC_1579

    PIC_1580

    PIC_1581

    PIC_1582

    PIC_1584

    PIC_1585

    PIC_1586

    PIC_1587

    PIC_1588

    PIC_1589

    PIC_1590

    PIC_1591

    PIC_1592

    PIC_1593

    PIC_1594

    PIC_1595

    PIC_1596

    PIC_1597

    PIC_1598

    PIC_1599

    PIC_1600

    PIC_1601

    PIC_1602

    PIC_1603

    PIC_1604

    PIC_1605

    PIC_1606

    PIC_1607

    PIC_1608

    PIC_1609

    PIC_1610

    PIC_1611

    PIC_1612

    PIC_1613

    PIC_1614

    PIC_1615

    PIC_1616

    PIC_1617

    PIC_1618

    PIC_1619

    PIC_1620

    PIC_1621

    PIC_1622

    PIC_1623

    PIC_1624

    PIC_1625

    PIC_1626

    PIC_1627

    PIC_1628

    PIC_1630

    PIC_1631

    PIC_1632

    PIC_1633

    PIC_1634

    PIC_1635

    PIC_1636

    PIC_1637

    PIC_1638

    PIC_1639

    PIC_1640

    PIC_1641

    PIC_1642

    PIC_1643

    PIC_1644

    PIC_1645

    PIC_1646

    PIC_1647

    PIC_1648

    PIC_1649

    PIC_1650

    PIC_1651

    PIC_1652

    PIC_1653

    PIC_1654

    PIC_1655

    PIC_1657

    PIC_1658

    PIC_1659

    PIC_1660

    PIC_1661

    PIC_1662

    PIC_1663

    PIC_1664

    PIC_1665

    PIC_1666

    PIC_1667

    PIC_1668

    PIC_1669

    PIC_1670

    PIC_1671

    PIC_1672

    PIC_1673

    PIC_1674

    PIC_1675

    PIC_1676

    PIC_1677

    PIC_1678

    PIC_1679

    PIC_1680

    PIC_1681

    PIC_1682

    PIC_1683

    PIC_1684

    PIC_1685

    PIC_1686

    PIC_1687

    PIC_1688

    PIC_1689

    PIC_1690

    PIC_1691

    PIC_1692

    PIC_1693

    PIC_1694

    PIC_1695

    PIC_1696

    PIC_1697

    PIC_1698

    PIC_1699

    PIC_1700

    PIC_1701

    PIC_1702

    PIC_1703

    PIC_1704

    PIC_1705

    PIC_1706

    PIC_1707

    PIC_1708

    PIC_1709

    PIC_1710

    PIC_1711

    PIC_1712

    PIC_1713

    PIC_1714

    PIC_1715

    PIC_1716

    PIC_1717

    PIC_1718

    PIC_1719

    PIC_1720

    PIC_1721

    PIC_1722

    PIC_1723

    PIC_1728

    PIC_1729

    PIC_1730

  • Noen mener jeg burde dra til London og blogge fra OL. Men jeg er arbeidsledig, så jeg har ikke råd til billetter, og jeg har heller ikke laptop

    blogge fra ol

  • Jeg sendte en ny e-post til Sjømannskirken i London





    Gmail – SV: Problemer med utkastelse i Liverpool



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    SV: Problemer med utkastelse i Liverpool


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>
    Fri, May 4, 2012 at 3:14 PM

    To:
    Thomas Wagle <thomas.wagle@sjomannskirken.no>

    Hei,

    takk for svar, da bruker jeg det bare som en aller siste utvei, hvis jeg må få meg nytt pass, for eksempel, (for jeg klarte å miste passet mitt dessverre, for en del år siden, så det er litt kronglete det og), og komme meg tilbake til Norge.

    Mange takk for svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/5/4 Thomas Wagle <thomas.wagle@sjomannskirken.no>

    Hei, det høres ut som du befinner deg i en vanskelig situasjon. Imidlertid har ikke vi mulighet til å tilby deg å bo hos oss fram til
    du finner noe fast. Vi har et kriserom her i kirken som folk i krise benytter seg av, men det er stort sett bare for et par dager. I de aller fleste sakene handler det om å få hjelp til å komme seg hjem til Norge og det løser vi som regel på et par dager.
    Vi kan ikke ha folk boende i dette kriserommet over tid fordi vi har såpass stor pågang på dette rommet. Hvis du trenger et sted å bo over litt tid kan vi dessverre ikke hjelpe deg. Er det kun for et par dager er du velkommen.

    Da hører jeg fra deg om dette er aktuelt.

    Alt godt

    Thomas Wagle

    ___________________________________

    Thomas Wagle

    Sjømannsprest ved Sjømannskirken i London

    Priest at the
    Norwegian Church in
    London

    Mobile telephone: 0044 7983117019

    Fra: Sjømannskirken i London

    Sendt: 4. mai 2012 08:28

    Til:
    Thomas Wagle

    Emne: Fwd: Problemer med utkastelse i Liverpool

    Dette er vel noe for deg!

    Sendt fra Steens iPhone

    Videresendt melding:

    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Dato: 03:44:27 CEST 4. mai 2012

    Til: <london@sjomannskirken.no>

    Emne: Problemer med utkastelse i Liverpool

    Hei,

    jeg er en nordmann som bor i Liverpool, men blir kastet ut av MAS her, siden jeg ikke trenger 'support', som de sier.

    Jeg har høy utdannelse, (Høgskolekandidat i IT), og har jobbet som butikksjef i Rimi, i Oslo, så jeg tror at det er enklere for meg, å finne en jobb, i London.

    Kan jeg bo hos Sjømannskirken til jeg finner meg en leilighet i London?

    Jeg får Housing Benefit, her i Liverpool, så jeg må ordne med noe papirarbeid, de første ukene, så får dere penger fra the Council, for husleie, til jeg finner noe fast.

    Hadde det vært noe mulighet for dette, for jeg blir kastet på gaten her, i neste uke og har har hatt krøll med den skandinaviske kirken, her i Liverpool, som kastet
    meg ut i januar, pga. en dobbelt-booking, som de kalte det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



  • Jeg sendte en e-post til Sjømannskirken i London





    Gmail – Problemer med utkastelse i Liverpool



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Problemer med utkastelse i Liverpool


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>
    Fri, May 4, 2012 at 2:44 AM

    To:
    london@sjomannskirken.no

    Hei,

    jeg er en nordmann som bor i Liverpool, men blir kastet ut av MAS her, siden jeg ikke trenger 'support', som de sier.
    Jeg har høy utdannelse, (Høgskolekandidat i IT), og har jobbet som butikksjef i Rimi, i Oslo, så jeg tror at det er enklere for meg, å finne en jobb, i London.

    Kan jeg bo hos Sjømannskirken til jeg finner meg en leilighet i London?
    Jeg får Housing Benefit, her i Liverpool, så jeg må ordne med noe papirarbeid, de første ukene, så får dere penger fra the Council, for husleie, til jeg finner noe fast.

    Hadde det vært noe mulighet for dette, for jeg blir kastet på gaten her, i neste uke og har har hatt krøll med den skandinaviske kirken, her i Liverpool, som kastet meg ut i januar, pga. en dobbelt-booking, som de kalte det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



  • NRK har problemer med å sykle i London. Jeg er enig. I Norge så har bilister vikeplikt for fotgjengere, her har fotgjengerne vikeplikt for bilistene

    nrk problem london

    http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8010045

  • Invitert til Fredrik Skavlan? Det er nytt for meg, men. Men jeg leste at det skulle være i London nå, så jeg kan sikkert dra hvis jeg blir invitert

    skavlan

  • Min Bok 2 – Kapittel 32: Enda mer fra Brighton sommeren 1990

    Øystein drakk ikke, så det ble litt kjedelig for meg noen ganger, i Brighton, sammen med han.

    Men en dag, så mente Øystein det, at jeg liksom skulle få lov å drikke meg full da.

    Han mente at jeg burde drikke nede ved stranda, i Brighton Sentrum.

    Noe det også ble til da.

    Jeg kjøpte noen ølbokser i en Off Licence, (alkoholbutikk), da.

    Øystein, (som hadde mye mer penger og sånn, enn meg), hadde også gitt meg en genser, med reklame, for en bowling, i Lørenskog.

    Det var en hvit genser med svart trykk, husker jeg.

    Og han dro meg med på diskoteket Top Rank, etter at jeg hadde drukket opp de ølboksene, nede på stranda der da.

    Jeg satt på Top Rank der, husker jeg, i første etasjen, med en røykpakke på bordet.

    Mens Øystein gjorde et eller annet da.

    Plutselig så hadde noen ungdommer, som løp rundt omkring der, rappa røykpakka mi, husker jeg.

    Så jeg ble fly forbanna, og spurte en av dem, om han hadde rappa røykpakka mi da.

    (Jeg var nemlig lei av å bli fraranet røykpakker.

    En gjeng med afrikanske unggutter hadde jo rappa røykpakka mi, i Oxford Street, i London, sommeren før og).

    Men han karen lot som at han ikke skjønte noe.

    Og tilbydde meg en røyk da.

    Men jeg sa nei da, for det var menthol-sigaretter vel, som han hadde da.

    Jeg ble jo stressa av det her.

    For fler og fler folk kom til.

    Så etterhvert så spurte jeg han karen, om jeg kunne få en røyk likevel.

    Men da ville han ikke gi meg en røyk likevel da.

    Så det her var jo bare skuespill, skjønte jeg.

    Etterhvert så samlet flere og flere britiske tenåringsgutter, som var på det diskoteket seg, rundt meg, (og Øystein), da.

    Og jeg fortalte til noen av dem, at noen hadde rappa røykpakka mi da.

    Til slutt så gadd jeg ikke å krangle mer.

    Men tenkte vel at jeg får bare kjøpe meg en ny røykpakke.

    Jeg la liksom armen rundt skulderen til Øystein, etter at jeg hadde snudd meg vekk fra alle de her folka da.

    For Øystein han hadde prata om at han kunne så mange slåss-triks og sånn, så jeg trodde at han var super-god til å slåss da.

    (Det inntrykket hadde jeg fått ihvertfall).

    Det som skjedde så.

    (Etter at jeg hadde snudd meg, og skulle gå bort derfra).

    Det var at en kar, som var bygd som en tønne, må man vel si.

    Han slo et svingslag mot meg, bakfra.

    Akkurat mens jeg snudde meg, for å se om noen av dem fulgte etter meg.

    Slaget snitta kinnbenet, (tror jeg det heter), mitt.

    Men det bare snitta da, så det gjorde ikke noe vondt, eller noe.

    Men da skjønte jeg at alle disse britiske ungdommene.

    De var ute etter meg da.

    Så jeg løp ut av diskoteket der.

    Med masse britiske ungdommer i hælene da.

    Men jeg hadde på meg jakke, så jeg bare løp ut av diskoteket, og satt meg inn i en taxi, som stod ikke så langt unna inngangen til diskoteket der da.

    Og ba taxi-en om å kjøre til Shoreham da.

    (Hvor Tina og Rick Hudson holdt til da).

    For vakta på Top Rank, han sa til meg det, at jeg skulle bare slappe av.

    Også stoppa vel vaktene de ungdommene som løp etter meg da.

    Og en kar stod utafor diskoteket, og så stygt på meg, (husker jeg).

    Så det er mulig at han var med på det.

    Men han prøvde ikke å stoppe meg, eller noe.

    (For da jeg var med STS Språkreiser, til Brighton, i 1985.

    Så hadde jo hu kursleder-dama, med mørkt krøllete hår.

    Fortalt om en norsk gutt, som ble skjært opp, med sånn tapetkniv, utafor Top Rank, etter en lignende episode vel.

    Og som måtte sy 100-200 sting, eller noe, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein løp ikke ut av diskoteket.

    Så han ble vel bare stående der, tror jeg.

    Men jeg fikk inntrykk av at det var meg, som disse britiske ungdommene, var ute etter da.

    Men Øystein og jeg, vi hadde lagd en avtale, (som jeg hadde foreslått), noen dager før det her.

    Om at hvis en av oss kom opp i noe bråk.

    Og vi kom bort fra hverandre.

    Da skulle vi møtes på togstasjonen da, i Brighton.

    Så jeg ba taxi-sjåføren, om istedet å kjøre til Hove togstasjon, (når jeg kom på denne avtalen).

    (Hove lå på veien mellom Brighton og Shoreham da).

    Også tok jeg toget, fra Hove og tilbake til Brighton da.

    Og der, (på jernbanestasjonen i Brighton), så gikk Øystein rundt og traska, så jeg, nesten med en gang, etter at jeg hadde gått av toget.

    Og så tok vi toget tilbake til Shoreham vel.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein sa seinere at han ikke likte det, at han ble stående igjen der aleine, inne på det diskoteket.

    Men hva skulle jeg gjøre da?

    Det var jo en gjeng, på 10-12 briter, som skulle ‘ta’ meg der.

    Jeg hadde jo ingen sjanse til å klare å handle opp med alle disse selv.

    Og Øystein, (som jeg trodde at var super-god til å slåss), han hadde jo ikke gjort noenting, for å hjelpe meg heller.

    Så Øystein burde kanskje ha løpt ut, etter meg, det er mulig.

    De britene hadde visst løpt etter meg.

    Fram til utgangen til Top Rank der.

    Også hadde de snudd, i døra.

    Også hadde de gått tilbake igjen vel.

    Og møtt Øystein da.

    Noe sånt.

    Men Øystein hadde de visst latt være i fred da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein dro meg også med, for å se filmen ‘Witches’, (basert på en film av Roald Dahl), på en kino der, i Brighton.

    Jeg syntes at dette var en litt barnslig film, for to karer, i slutten av tenårene, å gå for å se.

    Men Øystein ville gjerne se den, så jeg ble med da.

    I filmen så var det en gutt, som hadde en bestemor fra Norge, som sa at alle med svart hår var hekser, og alle med lyst hår var snille da.

    Og Øystein spurte meg etter filmen: ‘Hva synes du da?’.

    Jeg svarte vel det, at jeg bare syntes at det var noe tull.

    En engelsk far med noen unger med mørkt hår, begynte vel å grine mer eller mindre, av dette, at det ble sagt, at alle med mørkt hår var hekser vel.

    Noe sånt.

    Så det var litt dumt, mente jeg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De tyske språkstudentene, som også bodde hos Tina og Rick Hudson, i denne ferien.

    De ble visst litt lei av det, at jeg sa ‘Auswitch’, osv., hele tida der.

    De fikk ihvertfall tak i en komedie-kassett, av en tysk komiker.

    Som gjorde narr av Norge da.

    De satt i stua der, i Gordon Road, og hørte på en tysker, som vel prata noe om elger og stabbur og sånn da.

    Og som gjorde narr av Norge og nordmenn da.

    Men hvor de tyske gutta hadde klart å få tak i den kassetten, i England, det veit jeg ikke.

    Det var vel kanskje litt rart, at de skulle klare det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var også noen norske jenter, som var på språkkurs, med EF Språkreiser, som bodde hos naboen, i Gordon Road, en av disse tre somrene, som jeg var der.

    (Det var jo sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990).

    Tina og Rick Hudson ville vel at jeg skulle si hei til en av de, (eller noe).

    Hu stod da i hagen, til naboen der.

    Mens jeg stod i hagen til Rick og Tina Hudson der da, og spilte fotball, eller noe vel.

    Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, til hu her norske språkskole-jenta.

    Øystein så jo rimelig spesiell ut, (han gikk alltid svart skinnjakke og hadde en spesiell frisyre), og var veldig kul da.

    Så det var nesten sånn at vi for kule, til å ta med noen jenter ut på byen og.

    Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det.

    Men Øystein og jeg var liksom ikke kamerater da.

    Vi var mer to tremenninger enn to kamerater liksom.

    For jeg måtte hele tida prøve å stagge Øystein liksom.

    For Øystein kunne være veldig dominerende, og han ville liksom ikke alltid høre på fornuft, syntes jeg.

    Så det var ofte mer som at vi var i konflikt, enn at vi var kamerater liksom.

    Så det var liksom nesten som en evig kamp, mellom Øystein og meg, om hvem som liksom skulle være den mest dominerende da.

    Og hvor jeg vel syntes at jeg var den som representerte det ‘vanlige’ synet på ting, ofte.

    Mens Øystein kanskje levde mer i en skrekk-film/dataspill/heavy-musikk-verden, hvor skrekkfilm-figurer som Freddy Kruger og Jason, og heavy-musikk-figurer som Eddie, (fra Iron Maiden-plate-coverene), og halvveis hat-figurer som Jostein fra Lauritzen Bokhandel i Drammen, og lederen fra da vi var med EF Språkreiser, til Brighton, to år før det her, Paul Wilkie, var viktige personer da.

    (Så Øystein hadde kanskje ikke beina sine så mye på jorda alltid, syntes kanskje jeg da).

    Og Øystein var også veldig bestemt da, og skulle alltid ha alt på sin måte da.

    Så å begynne å dra inn noen språkskole-jenter, inn i de byturene, til Øystein og meg.

    Det hadde kanskje funka dårlig, var jeg redd for.

    Siden Øystein var rimelig bortskjemt og umoden og litt slitsom og vanskelig da, (må man vel nesten si).

    Så jeg det var ikke sånn, at jeg spurte noen språkskole-jenter, som bodde hos naboen der, i Shoreham, om å bli med Øystein og meg, ut på byen, eller noe.

    Nei, jeg var kanskje litt flau over Øystein, som var litt spesiell da.

    Det er mulig.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som skjedde, på denne ferien, til Brighton, sommeren 1990.

    Dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 30: Brighton sommeren 1990

    Sommeren 1990, så dro min tremenning Øystein Andersen og jeg, igjen til Brighton, på sommerferie.

    Øystein hadde vel fått tak i noen ganske billige flybilletter, mener jeg.

    Det var nok antagelig foreldra hans, Reidun og/eller Kai Andersen, som ordna med å sjekke priser på flybillettene, osv.

    Og jeg lurer også på om det var Øystein og dem, som avtalte ferietidspunktet, med den tidligere vertsfamilien vår, i England, (nemlig Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea), da.

    Jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg avtalte noe om dette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi tok fly, fra Fornebu, og til Gatwick da.

    Øystein, (som jo er farget, siden han er adoptert fra Sør-Korea, og som også pleide å gå med svart skinnjakke), fikk problemer i passkontrollen på Gatwick, og jeg måtte gå bort til han da.

    Og da lot pass-kontrolløren Øystein få lov til slippe inn i England, siden han var med meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var sommeren 1990, og det var fotball-VM.

    England hadde jo gjort det ganske bra, i Mexico-VM, fire år tidligere.

    Hvor Gary Lineker, (som da spilte for Everton), ble toppscorer, blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så denne ferien vår, den var en del preget av at fotball-VM foregikk samtidig da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen av de gangene, som jeg hadde vært på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, i månedene før denne ferieturen, til Brighton.

    Så hadde jeg kanskje kjeda meg litt der.

    Og så hadde jeg sett på en sånn Mercedes-stjerne, som Lill Beate Gustavsen nok hadde rappet fra en bil, og som hu hadde liggende i leiligheten sin da.

    Mercedes-stjerna hang i en sånn brun eller svart skinnreim, husker jeg.

    Lill Beate Gustavsen sa plutselig det, til meg, en gang, da jeg var på besøk hos henne.

    (Utenom sammenhengen, må man vel si).

    At hu ville ikke at jeg skulle begynne å rappe noen Mercedes-stjerner, og få problemer med politiet.

    Så hu ville låne meg den Mercedes-stjerna si, når jeg skulle til England da.

    Jeg så jo på meg selv som ganske voksen.

    (Jeg hadde slutta å stjele i butikker og sånn, (som jeg hadde som uvane å gjøre, tidligere i tenårene), etter at jeg hadde flytta til Oslo da).

    Og jeg må innrømme, at jeg syntes at den Mercedes-stjerna, til hu Lill Beate Gustavsen, var litt morsom.

    Men jeg hadde jo aldri drømt om å rive av sånne, av biler.

    Faren min hadde jo hatt mange Mercedeser, og jeg synes at det var en bra bil egentlig.

    Selv om veldig mange av de Mercedesene, som man så i Oslo, var drosjer.

    Så etter å ha bodd en stund i Oslo, så forbandt jeg etterhvert Mercedeser mest med taxi-er da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men selv om jeg syntes at hu Lill Beate Gustavsen var litt dum, siden hu trodde det, at det var mulighet for at jeg skulle begynne å rive Mercedes-stjerner, av biler, som stod parkert på fortauet.

    Så syntes jeg det, at det var litt artig, å få låne en sånn Mercedes-stjerne da.

    Så jeg takket ja til det, husker jeg.

    For jeg var jo fortsatt tenåring, og prøvde å være litt kul da vel sikkert.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg husker at jeg gikk rundt i Brighton der, den sommeren, sammen med Øystein Andersen og med en sånn Mercedes-stjerne, rundt halsen da.

    Og det var det noen briter som syntes at var artig, husker jeg.

    For de trodde at jeg var engelsk da, og hadde rappa den Mercedes-stjerna, av en ‘German car’.

    (Husker jeg at jeg overhørte en gang, av et ganske ungt par vel, som Øystein og jeg gikk forbi, på fortauet, i Brighton).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og jeg, vi måtte dele på å ha soverommet, til Mrs. og Mr. Hudson da.

    Fordi huset deres var allerede fullt av tyske språkstudenter, fra EF Språkreiser da.

    Så hele Hudson-familien, (det var vel mor og far og fire unger), de lå på gulvet, (eller noe), inne på et ganske lite rom der da.

    Og når Øystein og jeg, skulle dra hjem igjen, fra Brighton, denne ferien.

    Så fant jeg ikke den Mercedes-stjerna, til Lill Beate Gustavsen.

    Så jeg begynte å klage om det da.

    (Siden den Mercedes-stjerna ikke var min, egentlig).

    Og da fant hu eldste datteren, i den familien, (nemlig hu Vicky vel), hu fant da den Mercedes-stjerna, inne på rommet til Hudson-familien der da.

    Og da hadde hu yngste dattera, (nemlig hu Kelly), hu hadde da rappa den Mercedes-stjerna da.

    Siden hu nok syntes at den var morsom da.

    (Noe sånt).

    Så den var jo bare flaks, at jeg klarte å få med meg den Mercedes-stjerna, tilbake til Norge igjen da.

    Hvis ikke så hadde nok hu Lill Beate Gustavsen blitt litt sur, kan jeg nok tenke meg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Gulvet på soverommet, til Tina og Rick Hudson, var forresten så møkkete.

    At etter å ha bodd der noen dager, så fant jeg fram støvsugeren deres.

    Og begynte å støvsuge gulvet der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og jeg, vi måtte altså dele på dobbeltsenga da, som tilhørte Tina og Rick Hudson da.

    Men både Øystein og jeg, var veldig tynne, på den her tida.

    Jeg veide vel cirka 60 kilo, vil jeg si.

    (Ikke noe mer ihvertfall.

    Jeg hadde jo gått ned noen kilo, på de månedene, som jeg hadde bodd på Abildsø der.

    Siden jeg hadde hatt dårlig råd, og ikke fikk lov til å steika Pizza Grandiosa der, osv).

    Og Øystein, han var kanskje 10-15 centimeter lavere enn meg, og var enda tynnere, må man vel si.

    Så han veide vel kanskje ikke mer enn 45-50 kilo, eller noe, på den her tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det ble veldig god plass, i den dobbeltsenga, til Rick og Tina Hudson da.

    Så det var ikke sånn at Øystein og jeg kom borti hverandre i søvne, eller noe, husker jeg.

    Vi hadde god plass på hver vår side av senga, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om Øystein en kveld, plutselig begynte å prate om pupper og nakne damer og sånn, midt på natta, husker jeg.

    (Sånn som han Lassen hadde gjort, (også i Brighton), sommeren 1985, husker jeg.

    Altså fem år før det her da).

    Og jeg ble så irritert på Øystein, fordi han begynte å bable om de her puppene og nakne damene sine, midt på natta.

    Så det var nesten sånn at jeg måtte true han litt, for å få han til å holde kjeft da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og jeg, vil dro på en eller to dagsturer, inn til London, husker jeg.

    Med toget da.

    Øystein skulle i en sånn rimelig sær/kul heavy-musikk-sjappe, (blant annet), som lå litt syd for Oxford Street, husker jeg.

    Jeg husker at det var varmt, men at vi hadde på oss jakker.

    Kanskje fordi at jeg fortalte Øystein om at jeg hadde blitt utsatt for ran, (hvor de fikk med seg sigarettpakka mi, som lå i bag-en min), fra en afrikansk guttegjeng, på Oxford Street, sommeren før.

    (Den sommeren jeg dro aleine til Brighton, og traff hu Sari Arokivi, fra Finland, blant annet.

    Som jeg skrev om i Min bok da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein ville også ganske ofte til en plateforretning, som lå i the Lanes, i Brighton, husker jeg.

    Og mens vi gikk rundt der, så hørte vel Øystein på en sånn kul walkman, som spilte digitale kassetter, mener jeg.

    (Siden Øystein var rimelig bortskjemt da, må man vel si).

    En såkalt DAT-spiller, lurer jeg på om det var, som Øystein hadde med, på den Brighton-ferien, muligens.

    Han spilte ihvertfall en sang, som het ‘King Without a Crown’, (med en gruppe som het ABC), som han ba meg høre på, i the Lanes der vel, en gang, på walkman-en sin da.

    (Utenom sammenhengen vel).

    Dette kan også ha vært i 1988 da.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    For Øystein og jeg, vi var jo somre, på ferie, hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea da.

    Nemlig sommeren 1988 og sommeren 1990.

    Så det er mulig at jeg blander hvilken sommer, som noen av disse episodene, som skjedde, på disse Brighton-feriene våre, hendte da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein hadde dilla på å spille Black Jack, husker jeg.

    Og han fikk alle de tyske språkstudentene, til å bli med å spille Black Jack, om kveldene der, husker jeg.

    Jeg hadde nok vært en god del, på besøk, hos Øystein, ute i Lørenskog, før denne ferien.

    For jeg husker det, at jeg allerede hadde fått meg et eget system, for hvordan jeg spilte Black Jack da.

    (Som Øystein også kalte for ‘Svarte Jonas’ da).

    Og det systemet var sånn, at jeg stod på 16, (og over), men alltid tok et kort til, på 15, (og under), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg får skrive noen notater her, tror jeg, om det andre som skjedde, på denne Brighton-ferien.

    Så får jeg skrive mer om denne ferien, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.