johncons

Stikkord: #London

  • Min Bok 7 – Kapittel 21: Berlin

    Dagen etter, at jeg hadde gått av Berlin-toget, i Nurnberg.

    Så tok jeg et nytt tog, til Berlin, (husker jeg).

    Og det er mulig, at jeg kunne fortsette, på den samme billetten, (som jeg hadde kjøpt i Munchen, dagen før).

    Det husker jeg ikke lenger.

    (For dette er mer enn ti år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at en av de siste stasjonene, før Berlin, ble kalt for: ‘Luther-stadt’.

    Og det var noe, med Martin Luther da, (den kjente kirke-reformatoren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (mener jeg å huske).

    At da jeg tok toget, fra Munchen til Nurnberg, (dagen før).

    Så kjørte vel toget innom Køln.

    Og det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen, fra toget, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Eller, jeg kikket litt, på Google Maps nå.

    Og det må vel ha vært, da jeg tok toget, til Frankfurt.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, i denne boken).

    At det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da toget kom fram, til Berlin, så satt jeg meg inn, i en drosje, (husker jeg).

    Og det var kanskje fordi, at jeg var litt flau over, at jeg hadde snakka så mye engelsk, i Amsterdam.

    (Siden at jeg ikke kunne, noe hollandsk).

    At jeg prøvde, å klare meg litt, på den lille tysken, som jeg kunne, (noen ganger), i Berlin, (og ellers i Tyskland), da.

    Jeg hadde lest, på nettet, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), om et artig herberge, som fantes, i både Berlin og London.

    Og som het Generator, (husker jeg).

    Så jeg ba bare drosjesjåføren, om å kjøre meg dit da, (husker jeg).

    (Og jeg vet ikke, om drosjesjåføren, engang skjønte, at jeg var utlending.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Generator, så prøvde jeg fortsatt, å være litt økonomisk, (husker jeg).

    Så jeg bestilte en soveplass, (altså en seng), i en sovesal, til femten-tjue euro, (eller noe sånt), per døgn, da.

    Men da jeg kom inn, i sovesalen der, (med kofferten min osv., var det vel).

    Så satt det ei thailandsk dame, i bare truse og singlett vel, i en av overkøyene der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det ble litt rart, (husker jeg), at jeg syntes.

    (Å være aleine, i det rommet, kun sammen, med hu nesten nakne dama, da.

    Det ble litt svett liksom, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så jeg bytta til enkeltrom, med en gang, da.

    (Selv om det var mer, enn dobbelt så dyrt, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det lå et kjøpesenter, like ved Generator, (mener jeg å huske).

    Og der, så var det en Lidl-butikk, (blant annet), husker jeg.

    Og jeg husker at jeg så, (i den butikken), at de hadde noen slags ølflasker, som var veldig billige.

    Det ble vel kanskje to kroner, per ølflaske, (eller noe i duren), i norske penger.

    (Noe sånt).

    Men ingen ‘klikka’, av den grunn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var en slags asiatisk restaurant, på det kjøpesenteret, (husker jeg).

    Og der, så spiste jeg lunsj eller middag, en gang, (husker jeg).

    (Selv om jeg ikke husker nå, akkurat hva jeg spiste.

    Men det var vel noe med kylling, antagelig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden at jeg var i Berlin, (hvor jeg aldri, hadde vært før), så tenkte jeg det, at jeg fikk prøve å se litt, på den berømte muren, da.

    Og den het ‘mauer’, (eller noe sånt), på tysk, (leste jeg vel, et sted).

    Så jeg tok en slag t-bane, til ‘mauer-stasjonen’, da.

    Men det var ikke noe lett, å finne, den her ‘mauer’-en, da.

    Men jeg spurte ei tysk brunette, (i begynnelsen av 20-årene vel), og hu forklarte, hvor jeg måtte gå, for å finne den her ‘mauer’-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg gikk opp en del trapper, i et tårn, like ved der muren, hadde stått, (i sin tid), da.

    Og en liten del, av muren, var fortsatt bevart, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg prøvde, å skjønne, hva som var øst og hva som var vest.

    (For muren var satt opp, for å hindre folk, fra Øst-Berlin, i å rømme, til Vest-Berlin, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og det tårnet, (som jeg gikk opp trappene i), det må vel da ha stått, i tidligere Øst-Berlin.

    Og så så man, mot muren, (og Vest-Berlin), fra det tårnet, som jeg var og så i, da.

    Og så skøyt de vel, fra det tårnet, (som jeg var inni), hvis de så noen, som prøvde å rømme, over muren, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg så ikke, noen våpen, eller noe lignende, (som jeg kan huske, ihvertfall), i det tårnet.

    Så jeg måtte tenke litt, for å skjønne, hvordan det hadde vært, (under den kalde krigen), husker jeg.

    (For jeg var kanskje litt stresset, da.

    For jeg snakket jo ikke så mye tysk, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 12: Enda mer fra Amsterdam

    Det var også sånn, at jeg møtte en ‘jente-gjeng’, en gang, da jeg gikk tilbake til hotellet, (om natten, etter å ha vært ute, på byen), husker jeg.

    Og disse unge damene, dro meg med, til et utested, (husker jeg).

    (Ei av de, hadde krøllete hår, vel).

    Og dette utestedet lå også, ved Rembrantplein, (husker jeg).

    Og disse nederlandske damene, introduserte meg vel, for en eller annen kar vel, (mener jeg å huske).

    Men hvorfor de gjorde det, det var ikke, helt klart, for meg, (må jeg si).

    Og det utestedet, var også, ganske tomt, (sånn som jeg husker det).

    Så det ble vel til, at jeg bare stakk derfra, (for å finne på noe annet), vel.

    Selv om jeg husker det, at ei av de damene, (eller om det var han karen), jobba, på flyplassen der, (altså Schiphol).

    Og da tulla jeg, (husker jeg), og spurte, om de hadde funnet, kofferten min.

    (For jeg hadde jo lagt igjen den kofferten der, med vilje.

    Og tatt av navnlappen.

    Siden at jeg var så lei av, å dra på, to tunge kofferter.

    Og flyplassen Schiphol, er vel en av de største, i Europa, (mener jeg å huske, fra #quiz-show, må det vel ha vært).

    Så at noen skulle huske min koffert der, og snakke om det, til alle og enhver, (som jobba, på den flyplassen).

    Det var noe jeg tulla med da, (i fylla), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg, et par-tre kvelder, dro innom, en slags pub, (eller øl-stue), som lå, mellom hotellet og Rembrandtplein.

    Og der drakk jeg en del øl, (mener jeg å huske).

    Og det var ofte dårlig plass der, så jeg måtte vel stå og drikke der, (sånn som jeg husker det).

    Og en gang, så kom jeg i prat, med ei ung nederlandsk dame, (som stod og hang der), husker jeg.

    Dette var ei lyshåra dame, vel.

    Og jeg sa noe sånt, som at det var kanskje egentlig bra, sånn som de hadde det, i Amsterdam, med coffee-shops, (hvor man kunne kjøpe hasj), og Red Light-district, osv.

    Men da klikka hu blondinna, (husker jeg).

    Og så sa hu det, på engelsk, (nesten skrikende, må man vel si), at hu syntes, at det var bedre, sånn som vi hadde det, i Skandinavia, (hvor jeg vel hadde forklart henne, at jeg selv var fra), og det var ‘filthy’, (eller noe lignende), sånn som de hadde det, i Amsterdam.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde, i Amsterdam, så spiste jeg, på Burger King og McDonalds, hver dag, (mener jeg å huske).

    Og det stemmer faktisk, det som de sier, i filmen ‘Pulp Fiction’.

    Nemlig at det er vanlig, så spise pommes frites-en, med majones, i Amsterdam.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg gikk inn, på en McDonalds, (eller om det var en Burger King), i Amsterdam.

    Så spilte de faktisk Maria Mena, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var, på en Burger King-restaurant, i Amsterdam.

    Så fikk jeg et gratis Coca Cola-glass, av ei ung, nederlandsk dame, som liksom ‘skøyt’ fram puppa, (mens hu snakka), mener jeg å huske.

    (Men jeg tok ikke det glasset med meg, da jeg flytta, fra Amsterdam.

    For jeg hadde litt dårlig plass, i kofferten min, (mener jeg å huske).

    Så jeg lot det glasset stå igjen, på hotellrommet, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg dro, på et kjent varemagasin, (med godt renome vel), i Amsterdam sitt shopping-distrikt.

    (Noe lignende av Strøget, i København, kanskje).

    Og der, så fant jeg igjen, den brune Marlboro-skinnjakka, som jeg hadde sett, i London, (i et varemagasin, i Oxford Street der).

    Og den jakka, kosta vel kanskje noe sånt, som 500-600 euro, (eller noe i den duren).

    (Altså omtrent 5000 kroner, da).

    Men jeg hadde lagt igjen, en del klær, (blant annet en grønn Yves Saint Lauren-jakke, som jeg hadde kjøpt, (på Debenhams), i Sunderland, (og som jeg ikke turte å gå med, i London, fordi at den vel fikk meg til å se, litt ‘nazi’, (eller skinnhead), ut)), i den ene kofferten min, på flyplassen.

    Og jeg var vant til å ha, fire-fem jakker, da jeg bodde, på the Forge.

    Så jeg kjøpte meg denne Marlboro-jakka da, (husker jeg), selv om den var dyr.

    Og jeg prøvde den, flere ganger, på hotellrommet mitt, (husker jeg).

    Men den jakka, lagde en sånn ekkel ‘gnisse-lyd’.

    Når armene kom borti selve jakka, (husker jeg).

    Så jeg orka ikke, å gå med, den jakka, (husker jeg).

    Så jeg dro tilbake, (til det varemagasinet), og bytta den jakka, (etter noen dager), husker jeg.

    (De hadde en egen ‘bytte-avdeling’, (eller noe sånt), mener jeg å huske).

    Selv om jeg syntes, at det var litt flaut, å gå å bytte sånn, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ville fortsatt ha meg, en ny jakke da, (husker jeg).

    Jeg hadde vel bare en enkel, kort, svart vindjakke, fra H&M, som jeg hadde kjøpt meg, mens jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel.

    Og en tjukk, (og ganske tøff), jakke, fra Marlboro, (på Oslo City), som jeg hadde kjøpt, (høsten 2002, må det vel ha vært), etter at jeg hadde fått vite, (av min Rimi-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), at jeg skulle begynne, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, etter at jeg sluttet, som Rimi-butikksjef, sommeren 2002).

    Så jeg hadde bare to svarte jakker, da.

    Og det ble kanskje litt ensformig, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg kjøpte meg, en grønn, halvlang skinnjakke, i en liten butikk, (eller bod), i ‘shopping-gata’, i Amsterdam, (husker jeg).

    (En jakke, som bare kostet, en brøkdel, av hva den Marlboro-jakka kosta, vel).

    Men så var det sånn, at jeg en dag tok heisen, (av en eller annen grunn), på hotellet.

    (For å komme opp, til hotellrommet mitt.

    Som antagelig lå, i tredje eller fjerde etasje, (eller noe sånt), da.

    Selv om jeg ikke husker, nøyaktig hvilken etasje, som det hotellrommet lå i, lenger).

    Og da syntes jeg det, at jeg så ut, som en torpedo, (eller noe sånt), i den grønne skinnjakka, (i speilet, i heisen, på hotellet).

    (Så jeg fikk litt sjokk, da).

    For jeg hadde jo trent en del, etter høsten 2002.

    (Da jeg begynte, å studere, ved HiO IU.

    For jeg begynte samtidig, å trene, på Sats, (et medlemskap, som jeg fikk ganske rimelig, siden at jeg var HiO-student, vel).

    Og jeg hadde også trent mye, (spesielt svømming), i Sunderland, (på the Sports Centre der).

    Så jeg hadde blitt rimelig bredskuldra da, (for å si må man vel si).

    (Muligens på grunn av, mye tung jobbing, (i Rimi), spesielt med kjølevarer og frukt, (i årenes løp), vel).

    Og derfor, så gikk jeg også, å bytta, den skinnjakka.

    Men da, så ville jeg ikke, ha pengene, tilbake.

    Men jeg bytta heller, den grønne skinnjakka, (var det vel), i en kortere, grå skinnjakke da, (mener jeg å huske).

    For da, så så jeg ikke like brei/’skummel’ ut, (som da jeg gikk i, den lange skinnjakka), syntes jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, tilbake til hotellet, om natta, (i Amsterdam).

    Så var det sånn, at jeg prata litt, med ei dame, (som gikk samme veien, som meg), i fylla, (må jeg si).

    Og da var det sånn, at hu dama, plutselig gikk bort til en politimann, som stod, langs veien der, og klagde på meg, (eller noe sånt), da.

    (Og sånt var jeg ikke vant med, fra Oslo, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var mye briter, i Amsterdam, (husker jeg).

    Jeg så noen busser, (ved hotellet, var det vel), som reklamerte, for en ferje, som gikk, mellom Amsterdam og Newcastle, (en by, som jeg ganske nylig, hadde vært en del i, i forbindelse med, at jeg studerte, i nabobyen Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en kveld, (i Amsterdam), så gikk jeg, den motsatte veien, av Rembrandtplein.

    Og da, så havnet jeg, på en pub, (må man vel kalle det), hvor det vanket, litt mer etablerte folk, (må man vel si), enn i området rundt Rembrantdplein, da.

    Og der, så kjøpte jeg, en eller to halvlitere, (husker jeg).

    Selv om jeg kanskje ikke passet så bra inn der, (siden at jeg var norsk), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi få se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 11: Mer fra Amsterdam

    I Amsterdam, så fortsatte jeg, på omtrent den samme måten, som i London.

    Jeg prøvde å etablere meg, (og finne et sted å bo), liksom.

    Jeg glemte nesten det, at jeg ikke bodde i England lenger, (husker jeg).

    For ‘alle’ pratet engelsk, over alt.

    Og jeg lærte bare et nederlandsk ord, i den drøya uka, (var det vel), som jeg bodde, i Amsterdam.

    Og det var ‘dank’, (som betyr ‘takk’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var en internett-kafe, som lå, like ved Rembrantplein, (husker jeg).

    Og dit, så dro jeg, hver dag, (må man vel si), for å lete etter leiligheter, (på nettet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det lå en kiosk, på Rembrantplein.

    Og der pleide jeg å kjøpe den britiske avisen ‘Daily Mail’, hver dag, (sånn som jeg husker det).

    Jeg husker at jeg lå i senga, (må det vel ha vært), på hotell-rommet, og leste feriereise-bilaget, fra den avisen.

    Og de hadde bilde, av en bikinidame, i annonsen, for reiser, til Israel, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte, etter boliger, på nettet.

    Og jeg fikk en e-post, fra noen karer, i et bofelleskap, i Amstelveen, (en dag), husker jeg.

    Amstelveen, lå like utenfor Amsterdam.

    Og jeg tok en drosje dit, (var det vel), for å dra, på visningen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Amstelveen, så gikk jeg ut av drosjen, like ved et kjøpesenter, (mener jeg å huske).

    Og der satt det noen ungdommer, (noen innvandrer og noen lokale jenter, blant annet, vel).

    Og jeg spurte vel muligens dem, om veien, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (Jeg husker at jeg snakka litt, med en sånn ungdomsgjeng, (som satt like ved der jeg gikk ut av drosjen ihvertfall), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble vel til, at jeg ringte, de folka, som hadde visningen.

    Og så henta de meg, i en liten bil.

    To tjukke karer, (mener jeg å huske), at dette var.

    Og de var litt trege, fordi at de hadde kjøpt iskrem, (på veien), mener jeg å huske, at de sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra visningen, så husker jeg det, at jeg nesten begynte å grine, da de viste meg, vaskemaskinen der.

    Og det var fordi, at jeg hadde bodd så lenge, på hoteller og herberger.

    (Uten vaskemaskin, da).

    Så det var vel sånn, (på den her ‘hotell-tida’), at jeg brukte mye tid, på å kjøpe meg nye klær, (som sokker, t-skjorter og underbukser, osv.).

    Og så kasta jeg vel heller, de brukte klærne ofte, (istedet for å vaske dem), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det rommet, som ble ledig, i det her bofelleskapet.

    Det var det en dansk ungdom, som skulle flytte ut av, (husker jeg).

    Og jeg snakket såvidt, med han dansken, (på rommet hans, i andre etasje der), husker jeg.

    Og han dansken virka litt kua, (syntes jeg nesten, at det virka som).

    Så jeg lurte litt på, om han dansken, hadde blitt utnytta der, (eller noe i den duren).

    Og at disse ‘tjukkasene’, var homser, som hadde utnytta, han dansken, da.

    Men jeg tørr ikke å si noe sikkert, om hvordan dette, egentlig var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at disse to ‘tjukkasene’, var IT-folk, som jobba, med Java-programmering, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da var det vel sånn, at jeg forklarte for disse tjukkingene, at jeg også, hadde drevet, med Java-programmering.

    (Som jeg har skrevet om på CV-en min, (nå i september 2015), så var jeg jo ansvarlig, for Java-programmeringen, på to grupper, (i fagene ‘Programmering’ og ‘Programutvikling’), på HiO IU, studieåret 2002/03).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen dager, etter at jeg var, på den her visningen.

    Så fikk jeg en e-post, hvor disse tjukkasene skrev det, at rommet, var leid ut, til noen andre, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (i Amsterdam), at jeg leste noen tips, om hvordan man kunne få seg tak over hodet, (i den byen), på nettet, (når jeg var, på den nevnte internett-kafeen, ved Rembrandtplein).

    Og et av tipsene var, å dra til universitetet, i byen.

    Og registrere seg der.

    For da kunne man få hjelp, av de, til å få seg bolig, (stod det).

    (Noe sånt).

    Og jeg tok en trikk, (eller noe sånt), var det vel, til universitetet.

    Og fant fram, til riktig kontor, da.

    Og så fikk jeg et slags student-kort der, (mener jeg å huske).

    Og så viste de meg navnene, til de som hadde, ledig bosted, da.

    (Noe sånt).

    Men det var bare innvandrernavn, i det arkivet, som jeg fikk se i.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg tenkte det, at det ble litt skummelt nesten, å bo i et rom, hos en innvandrerfamilie, (eller noe i den duren).

    Så jeg bare droppa, å skrive ned, noen av de navnene da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Her er det kortet, som jeg fikk, da jeg var på universitetet, i Amsterdam, (i forbindelse med bolig-jakten min der, i 2005):

    kort amsterdam

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 10: Amsterdam

    Jeg var litt lei av, å dra på to kofferter.

    (Noe jeg hadde hatt, i London, i et par uker, vel).

    Så jeg prøvde først, å ‘glemme igjen’, en koffert, på Hotel Saint Simeon, (husker jeg).

    Men det funka ikke.

    For hotell-eieren, (må det vel ha vært, nemlig en kar, fra Asia, eller noe sånt, litt oppi åra).

    Han kom da etter meg, (før jeg rakk å kjøre avgårde, i drosjen).

    Med den kofferten, som jeg hadde lagt igjen der da, (husker jeg).

    (Og han hotell-eieren.

    Han skrev også en tilgodelapp for meg.

    Siden at jeg hadde betalt, for fler dager, enn jeg ble boende der, da).

    Men da jeg skulle hente koffertene mine, fra rullebåndet, i Amsterdam.

    Så rev jeg bare av navne-lappen, på den ene kofferten, (en grå lær-koffert, som jeg hadde funnet, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), etter en eller annen tidligere beboer der, (fra 80-tallet kanskje), da jeg bodde alene der, (må man vel si), like før jeg flytta, til St. Hanshaugen, (og Rimi-leilighet), i januar, i 1996).

    Og så lot jeg bare den grå lær-kofferten, ligge igjen, på rullebåndet, (sånn at den nok fortsatte, å gå rundt og rundt, på det båndet, en stund), da.

    (Noe sånt).

    For jeg var så lei av, å ha to kofferter, å dra på, da.

    Det var veldig tungt og kronglete.

    Og jeg var litt i sjokk da, må man vel si.

    For jeg hadde vel tenkt noe sånt, som at London var en så stor by.

    At der, så kunne man gjøre, hva man ville nesten, uten at noen brydde seg, liksom.

    (Og liksom gjemme seg litt, i mengden).

    Så at jeg måtte, (mer eller mindre), flykte derfra.

    Det hadde jeg aldri forestilt meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde aldri vært, i Nederland, før.

    Men jeg husker det, at noe av det første jeg så der.

    Det var ei pen og ung nederlandsk dame, som gikk forbi meg, sammen med faren sin, (må det vel ha vært).

    Og hu glante fælt på meg, (mens hu gikk forbi meg), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På flyplassen, så var det en slags turist-informasjon.

    Og derfra, så gikk det an, å bestille hotellrom, (husker jeg).

    Og de booket meg inn, på et moderne hotell, som lå like ved Rembrandtplein, (som betyr Rembrandts torg), husker jeg.

    (Og så tok jeg vel en taxi, fra flyplassen, og ned til det hotellet, (i Amsterdam sentrum), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg sjekket inn, på hotellet.

    Så syntes jeg, at det var sånn, at de hotell-folka, (en mann i 30/40-åra, blant annet , vel), sa noe, om Red Light-district, (eller noe sånt).

    Og da tenkte jeg det, at disse hotellfolka, kanskje forventet det, at jeg skulle dra, til Red Light-district.

    (Og at det var det, som var vanlig, å gjøre, i Amsterdam, liksom).

    Så da tok jeg en taxi dit, den første kvelden, i Amsterdam da, (var det vel).

    (For jeg ville liksom ikke skille meg ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Red Light-district.

    Så var det sånn.

    At mange av de horene, som holdt til der, (i noen slags ‘butikk-vinduer’).

    De var jo kjempepene, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde jo lommaboka, full av kontanter.

    (Jeg hadde vel veksla, en del pund, til euro, på flyplassen.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa jo inn, i en av de første ‘bodene’, som jeg så, (i Red Light-district der), da.

    For der, så var det nemlig, ei ganske strøken blondinne, i 20-åra som holdt til, (husker jeg).

    Og hu sa det, at det kosta 50 euro, (eller no sånt), å ha sex, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo lommeboka full av penger.

    Og hadde bodd sammen med masse studentdamer, (i Sunderland), uten å få mer, enn et kyss, (av hu lyshåra, tyske studentdama, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var på festen, til Rosario og Federica, i den samme studentleiligheten, som jeg bodde i), liksom.

    Og jeg hadde også bodd på herberge, i London, i en uke cirka, (var det vel), og blitt kjent med masse pene damer der, (fra land som Italia, USA og Irland, osv), uten å liksom, få meg, noe ‘kjøtt rundt p*kken’ da, (som de sier).

    Så jeg bladde jo bare opp 50 euro, (for å si det sånn).

    Og så begynte hu lyshåra hora, og suge meg da, (i den senga som hu hadde, på ‘hore-rommet’ sitt), var det vel.

    Og så spurte plutselig hu hora meg, om jeg hadde noen spesielle ønsker, (husker jeg).

    For det kunne jeg få innvilget, hvis jeg betalte 50 euro til, (eller noe sånt), da.

    Men jeg kom ikke på noe spesielt, å spørre om, (husker jeg).

    Så da sa hu hora det, at da kunne jeg få mer av alt, liksom.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at hørte greit ut, (husker jeg).

    (For hu hora, var jo rimelig pen og sånn da, (husker jeg).

    For å si det sånn).

    Så da betalte jeg bare dobbelt så mye, (husker jeg), for jeg hadde mye penger igjen, av studielånet, som nesten brant litt, i lommeboka og, (kan man vel nesten si).

    Men da fikk jeg vel også, en god del, ganske hot sex, (mener jeg å huske).

    For det var vel sånn, at hu blondinna, først sugde meg.

    (I senga si).

    Og etter det, så var det vel sånn, at jeg havna oppå hu blondinna, (og pulte henne liksom), i den samme senga, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter, at jeg var ferdig, med å ha sex, med hu blonde hora, i 20-åra.

    Så var det sånn, at jeg fortsatte, å kikke meg litt rundt, i Red Light-district der, da.

    (For jeg hadde ikke vært der før).

    Og plutselig, så så jeg det, at det var ei veldig vakker og ung blondinne, som stod, i en annen ‘bod’ der.

    (En del meter unna, hu første blondinna).

    Og da ble det til, at jeg også hoppa inn, i ‘soverommet’, til hu andre blondinna der, (som var en del yngre og mer vever liksom), husker jeg.

    Dette var ei berte, som digga techno, (som hu hørte på, på full guffe), husker jeg.

    Og hu jenta, var vel, i slutten av tenårene.

    (Eller om hu var, i begynnelsen, av 20-årene).

    Og hu så ut, som om hu var 17-18, kanskje.

    Og hu hadde en veldig forseggjort, (og stor), drage-tatovering, over den slanke rumpa si, (altså over en stor del av ryggen da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg var litt flau, over å kjøpe horer der.

    Så jeg husker, at jeg sa det, (når de horene spurte meg), at jeg var svensk.

    Og at kameratene mine, også var, i området utafor der, (i Red Light-district), da.

    (For hvordan skulle jeg forklare det, at jeg hadde havna, i Amsterdam, (og Red Light-district), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at hu ‘techno-hora’, hadde masse speil, i ‘soverommet’ sitt.

    Og jeg husker det, at jeg kunne se det, (i et av disse speilene, som var rundt senga).

    At p*kken min lå, inne i kjeften til hu hora.

    (Innenfor tennene, vel).

    Og jeg husker det, at jeg så, (i det nevnte speilet), at hu hora, sleika på p*kkhue mitt, mens p*kken min, lå sånn, (inne i kjeften hennes), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu unge hora, også spurte meg, (som hu første hora).

    Om jeg hadde noen spesielle ønsker, som jeg kunne få oppfylt, for 50 euro til.

    Og jeg tenkte det, at hu hora, så jo så sexy ut.

    Så jeg tenkte, at det kunne vært morsomt, å sett litt mer på henne.

    Men det sa jeg ikke.

    Men jeg sa istedet det.

    At jeg kanskje jeg kunne ta henne bakfra litt.

    Så kunne jeg, fått beundret, den kule drage-tatoveringen hennes, (litt mer), liksom.

    Og da fikk jeg jo også, en bra utsikt, til f*tta hennes, (for å si det sånn).

    (Mens jeg liksom, skulle stappe inn p*kken, da).

    Og jeg husker enda det, at hu unge hora, hadde helt stive f*ttelepper.

    (Som stod noen få centimeter ut, fra f*tta, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu unge hora, skjønte kanskje ikke det, at jeg nettopp hadde pult, ei litt eldre blondinne.

    (Og da hadde det vel gått for meg, i en kondom, som første hora, hadde satt på, p*kken min).

    Så jeg kom ikke, av å ta, hu unge blondinna bakfra, da.

    Men hu unge hora, sa etterhvert det.

    At hvis jeg betalte henne fem euro til, så kunne hu betjene meg litt mer, liksom.

    Og fem euro, det var jo ikke så mye liksom, (tenkte jeg).

    Sa jeg sa ja, til dette tilbudet, da.

    Og da, så ba hu unge hora meg, om å legge meg, på ryggen, i senga hennes.

    Mens hu selv, stod på alle fire, over meg.

    (I en slags 69-posisjon, liksom).

    Og da, så fikk jeg virkelig en god utsikt, til f’tta, (og r*mpehullet), hennes, (husker jeg).

    Og så begynte hu unge hora, å r*nke meg.

    Mens hu sa det, at jeg skulle ta på henne osv., (husker jeg).

    Men jeg tok henne ikke, på f*tta, (husker jeg).

    (Selv om f*tta hennes, så ganske pen ut, må man vel si).

    Men jeg tok bare, på rumpeballene hennes litt da, (når hu maste), for å si det sånn.

    (For jeg tenkte det.

    At dette er jo ei hore.

    Og hvem vil ta på f*tta, til ei hore, (som så mange har pult), liksom.

    Noe sånt).

    Men synet av f*tta henne osv., så nærme trynet mitt, fikk meg til å bli ganske opphisset, (siden at hu unge blondinna, så rimelig perfekt ut), da.

    Så det var nok, å studere rumpa og f*tta til hu hora litt, (etter at hu, hadde bedt meg, om å ta på henne), så gikk det for nesten for meg, (husker jeg).

    Og ikke så lenge etter det, så gikk det for meg, av at hu hora, dreiv og runka meg, (i senga hennes), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så tok jeg en taxi, tilbake igjen, til ved hotellet.

    Men da jeg gikk ut, av Red Light-district.

    Så hadde jeg gått ut feil vel, tror jeg, (der hvor transene stod).

    Og da var det sånn, at en neger, (var det vel), begynte å liksom prate til meg, da.

    Men etter å ha pult, to fine blondinner.

    Så var det jeg ønsket liksom, å prate, med han negeren.

    (Jeg var litt slapp, og ville ha meg noen halvlitere osv., husker jeg.

    Etter denne ganske hete sex-en, (må man vel kalle det), da).

    Men jeg fikk såvidt hevet meg inn, i en drosje.

    Før han ‘Red Light District-negeren’, kom fram til meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ba han drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en pub, (i nærheten av hotellet eller Rembrandtplein, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    For jeg hadde lyst, til å ta meg, et par halvlitere, da.

    Og drosjen stoppa, utafor en pub.

    Og jeg betalte, og gikk ut, av drosjen.

    Men jeg syntes, at jeg så det, at det var et sånt ‘regnbue-flagg’, utafor den puben.

    Så jeg regna med, at dette kanskje, var et homsested.

    Så derfor, så ble jeg rimelig sur, på drosjesjåføren, (som allerede hadde kjørt avgårde), husker jeg.

    Han drosjesjåføren, trodde kanskje det, at jeg var homo.

    Fordi at jeg hadde gått ut, fra ‘feil ende’, av Red Light-district.

    (Nemlig der hvor transene stod).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk istedet, bort til Rembrantsplein, (som lå ikke så langt unna, der hvor drosjesjåføren, hadde sluppet meg av).

    Og så, fant jeg etterhvert, en rimelig fasjonabel nattklubb, (på Rembrantsplein der), husker jeg.

    Og dette utestedet, hadde de en veldig nøye sikkerhetssjekk, (husker jeg).

    Jeg husker det, at en kvinnelig sikkerhetsvakt, tok på meg, over hele kroppen, (bortsett fra på p*kken), da jeg skulle inn der.

    (Noe sånt).

    Og på dette utestedet, så kjøpte jeg, en del halvlitere, vel.

    Og jeg kom også i prat, med noen damer der, (hvis ikke det var, en av de neste dagene, som jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam sentrum).

    Og jeg fortalte vel det, (i fylla), at jeg var forfulgt, av den albanske mafiaen.

    (Noe sånt).

    Som jeg ihvertfall trodde, at det var, på den tida.

    (Etter at jeg hadde overhørt det, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Og da, så ble de damene, litt mindre pratsomme, vel.

    (Noe sånt).

    Og så dro jeg tilbake, til hotellet, da det begynte å nærme seg stengetid, for det diskoteket, (eller noe i den duren), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tiden etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 9: Enda mer fra London

    Mens jeg bodde, på St. Simeons hotell.

    Så var det sånn, at jeg var en del ute på byen.

    (Sånn som det også var, da jeg bodde der, sommeren 2003).

    Jeg dro på noen utesteder i Soho, (husker jeg).

    Jeg husker det, at jeg var på et ganske fullt, (og trendy), utested.

    Og jeg kjøpte både vodka og cola og whiskey og cola, (husker jeg).

    Og jeg kom også i snakk, med ei ung dame der, (som vel var asiatisk), mener jeg å huske.

    (Selv om hu dama, ble borte for meg, etterhvert der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg så på Everton-spilleren Arteta sin første Premiere League-kamp.

    Mens jeg bodde, på dette hotellet, (husker jeg).

    Jeg var på en pub, (like ved hotellet), som viste denne kampen, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at Arteta, kom inn, som innbytter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at Marcus Bent scorte, i den Everton-kampen, som jeg så, (på den puben), husker jeg.

    Og da var det sånn, at jeg liksom feiret, ved å ta en slurk av en halvliter, og liksom heve den, mot TV-en, da.

    (Bare for å liksom feire, (siden at jeg holdt, med Everton), da).

    Og det var også sånn, at etter Everton-kampen, så ble det visst, en Chelsea-kamp, på den samme TV-kanalen.

    Så puben, (som lå, ikke så langt unna Chelsea), hadde langsomt blitt fyllt opp, av Chelsea-supportere, (mens jeg satt og så på Everton-kampen), husker jeg.

    Men jeg gadd ikke, å se på Chelsea-kampen, (husker jeg).

    Så jeg gikk ut, (av puben), da Everton-kampen, var ferdig, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var en søndag.

    Og etter fotballkampen, så skulle jeg på det store Sainsburys hypermarkedet, (ikke så langt unna), som var døgnåpent.

    Men det stengte, rundt klokka 17, på søndager, (fant jeg ut).

    Så da, måtte jeg gå forbi den puben, en gang til, for å istedet handle, på en mindre Tesco-butikk, (som var åpent lenger).

    (Noe sånt).

    Og da, (mens jeg gikk forbi, den puben), så hørte jeg noe skriking, (innefra det utestedet).

    Og jeg lurte på, (husker jeg), om det kunne ha vært noen Chelsea-fans, som ikke tålte det, at jeg gikk forbi puben, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen dager etter dette), at en ung brite, som jeg gikk forbi, begynte å ringe, (på mobil), en gang, som jeg var på Harrods, (som lå, ikke så langt unna hotellet), husker jeg.

    (Og han sa noe sånt, som at: ‘Nå er han på Harrods’, (på engelsk), mener jeg at jeg hørte.

    Noe sånt).

    Så jeg lurte på, om disse Chelsea-fansene, (fra den puben), dreiv og fulgte med på meg, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også det, at jeg hørte noen unge briter, som prata om meg, utafor døren, til hotell-rommet mitt.

    (Noe sånt).

    Så til slutt, så fikk jeg nok.

    Så jeg tok en taxi, til en Barclays-filial.

    Og så tok jeg ut masse penger, i kontanter.

    Og jeg overførte vel også masse penger, (fra min Barlays-konto), til min Nordea-konto, (siden at jeg vel hadde et ‘ordentlig’ Visa-kort, fra Nordea, mens jeg kun hadde et sånt ‘magnetstripe-kort’, fra Barclays).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde bedt taxi-sjåføren, om å vente, mens jeg var, i banken.

    Og så tok jeg drosjen videre, til Heathrow flyplass, (husker jeg).

    Og der, så sa British Airways-folka, (to unge britiske menn).

    At de eneste stedene, som jeg kunne kjøpe billett til, var Amsterdam eller Paris.

    Og da valgte jeg en billett, til Amsterdam, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jula 2009, så dro jeg fra min leilighet, i Leather Lane, i Liverpool og til Brighton, og på veien, så dro jeg innom London, for å se igjen, de stedene, hvor jeg hadde bodd, i 2005, og her er den puben, som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    stanhope arms

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html

    PS 2.

    Jeg tror det må ha vært den her kampen, som jeg så, (på denne puben), i 2005:

    denne kampen hm

    https://en.wikipedia.org/wiki/2004%E2%80%9305_Everton_F.C._season

  • Mer fra Oslo og Bærum

    I dag morges, så gikk jeg innom husvertens kontor.

    For jeg trengte, å fylle opp, ‘vaskekjeller-kortet’, med penger.

    (Og jeg tok også med søpla, for å ‘multi-taske’ litt).

    Og da sa husverten, (med morsk stemme), at om vi skulle glemme vår diskusjon, (som han kalte det).

    Og da måtte jeg si at det var greit.

    Det er ikke så lett, når det ikke er vaskemaskin, i leiligheten.

    Reine klær må man nesten ha, liksom.

    Jeg gikk så ut, og forbi en del Ferrari og Porche-biler.

    (Og det har også stått en McLaren der, har jeg sett.

    Og jeg har også sett to andre superbiler der, (må man vel kalle det).

    Selv om jeg ikke kunne se, hvilket merke, som de var.

    Men det kan kanskje ha vært Lamborghini-er, eller noe sånt noe.

    Hvem vet.

    Jeg lurer forresten på, om det var her, (hos bilforretningen), at Espen Karlsson, (fra Rimi Langhus), jobbet.

    I arbeidsuka, i 2004, (eller noe sånt).

    Espen Karlsson sin tvillingbror Mats, sa ihvertfall noe sånt til meg, (at Espen Karlsson jobbet i ‘Ferrari-butikken’), en gang, som jeg satt i kassa litt, (og avviklet pauser, eller noe lignende), på Rimi Langhus.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Hvem vet.

    Men dette er ikke en Ferrari-butikk, som den i London, (ikke så langt fra Hyde Park Corner vel), vil jeg si.

    Dette er en bilbutikk, som selger Ferrarier, blant annet, (og som jeg ikke vet navnet på, må jeg innrømme, for jeg har ikke sett noe skilt, med navnet, på butikken, ennå).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så tok jeg bussen inn, til Oslo.

    For jeg skulle shoppe litt, (tenkte jeg).

    For det er noe eget ved det, å komme seg ut litt, og.

    Og ikke sitte, inne på rommet sitt, hele dagen, (for å si det sånn).

    Og da jeg var på Oslo S, (etter å ha gått av bussen, på Galleri Oslo).

    Så kikka jeg litt, i den nye avtale-boka mi.

    (For å se, hva det var, som jeg trengte, igjen.

    For det hadde jeg skrevet opp, (i går, eller noe), da).

    Og da så jeg plutselig det, at på en butikk, som het Dressmann XL.

    Så hadde de hundre kroner, i avslag, på bukser.

    Og jeg var på utkikk etter en ny, billig bukse.

    Så jeg prøvde et par ola-bukser der, som vanligvis kostet 299.

    (Så den var nå på tilbud, til 199.

    Før jeg dro til England, (i 2004), så brukte jeg bukser, med størrelse 30, i livet, (hvis jeg husker det riktig).

    Men nå bruker jeg størrelse 38, i livet.

    Og jeg bruker størrelse XXL, i t-skjorter, osv.

    Så det er kanskje smartere, av meg, å handle, på Dressmann XL.

    I forhold til, å handle, på H&M og Cubus, osv).

    Men en belte-hemp, (eller hva det heter), på den buksa, var ødelagt.

    Og den buksa, var også litt for lang, i beina, (den var størrelse 34, i lengde).

    Så jeg fant en annen bukse.

    Og så skulle jeg betale.

    Og da spurte kassereren, om jeg ikke skulle kjøpe, en ti-pakning, med sokker, i samme slengen.

    Men jeg kjøpte fler sokker, i går.

    Så det trengte jeg absolutt ikke.

    Så det ble jo som noe mas, (fra den kassereren), må jeg si.

    Jeg var jo en del, ute på byen, sammen med min yngre halvbror Axel, rundt årtusenskiftet.

    Og han hadde et uttrykk, om Dressmann, og det var: ‘Dressmann-pakkis’.

    Så jeg har ikke handla noe, på Dressmann, siden at Axel sa det.

    Men akkurat hva Axel mente, (med det uttrykket), det veit jeg ikke.

    Men det er ikke så lett for meg, å finne klær, i andre butikker, (enn Dressmann), siden at jeg bruker ganske store størrelse.

    Så nå, (etter at jeg har flyttet tilbake, fra England), må jeg nok handle litt, på Dressmann.

    Det blir dumt, å bare gå, med kun H&M-klær, synes jeg.

    Og jeg synes ikke at Cubus, var det helt store, (de hadde dårlig kundeservice, (blant annet), må man vel si), liksom.

    Og jeg har ikke råd til, å handle Levis-bukser, (på Carlings osv., heter det vel), som jeg pleide, da jeg jobba, som Rimi-leder.

    Så nå, (i år), har jeg begynt, å handle litt, i Dressmann-butikker, da.

    Men jeg fikk nesten litt vondt i hodet, av den kassereren, som ekspederte meg, på Dressmann XL, (på Oslo S), i dag.

    (Siden at han maste, om jeg trengte sokker, osv.

    Det er jeg ikke vant med, fra H&M, (eller andre klesbutikker), at de maser sånn, i kassa).

    Men det er kanskje sånn det er, å handle, hos Dressmann.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Så gikk jeg, til McDonalds, i Nedre Slottsgate, (er det vel, det er den McDonalds-restauranten, som ligger, i en sidegate, til gågate-delen av Karl Johan, (altså den delen av Karl Johan, som ligger, mellom Stortinget og Oslo S.).

    Og der, så var det kaos, i køen.

    Tre tenåringsjenter, (var det vel), bare stod og hang, midt foran kassene.

    Så hvor køen gikk, var umulig å si, (vil jeg si).

    For om de jentene stod i kø, var ikke klart, da.

    Og den svenske kassereren, spurte meg, noe på svensk.

    Og da hørte jeg ikke hva han sa, med en gang.

    ‘Er det bra då’, (eller noe sånt), sa han vel.

    Og det jeg ikke vant med, at de sier, på McDonalds.

    Så da sa jeg bare, at: ‘Det var det hele, takk!’.

    Og gikk ut, med McDouble-burgeren.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så dro jeg etterhvert, til Kiwi i Sannergata, (var det vel).

    Men der hadde de slutta, med ‘Jon Bekkevoll-tilbud’, må man vel si.

    Eller, de hadde store poser Holiday-potetgull, (fra Maarud), til halv pris.

    Men det var på grunn av dårlig dato.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg var også innom Steen og Strøm, mens jeg var, i sentrum.

    Og på deres Marks & Spencer-butikk, (i kjelleren).

    Så jobbet det to svenske damer, som dreiv og prata sammen, (uten å bry seg om kundene, virka det som).

    Og det syntes jeg, at var litt rart.

    Dette er vel Marks and Spencers sin første butikk, i Norge.

    Og så jobber det svensker, (og ikke briter, eller nordmenn), der.

    Men sånn er det kanskje nå.

    At de tenker, at både England og Sverige, er i EU.

    Og at det er samme land.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Etter å ha vært på Kiwi, så dro jeg, til Ikea.

    For jeg tenkte, at jeg kan vel dra, innom Ikea, en gang per måned, (eller noe), nå som jeg har fått ny leilighet.

    Og kjøpe litt av gangen, (til leiligheten), kanskje.

    (Siden at jeg ikke har _så_ mye penger, liksom.

    Selv om jeg har fått Nav-pengene, for september, denne uka).

    Og på Ikea, så har det et slags gatekjøkken.

    Og der, så koster pølse og brus, (med påfyll), kun tolv kroner.

    Men da jeg kjøpte det, i går, så fikk jeg ikke med glass, til brusen.

    Og det er ikke første gang, at de tuller med meg der.

    (To fargede damer, prata rart, (om meg virka det som), en av de forrige gangene, som jeg var, i den snack-baren.

    Så om denne tullinga er noe fremmedkulturelt?

    Hvem vet).

    Det stod også ei ‘Marianne Høksås-dame’, ved selvbetjenings-kassene der.

    Det var liksom som at hu stod og poserte, da.

    (Og viste fram puppa, osv.).

    Og hu sa at hu hadde ‘magic fingers’, da kortautomaten, (i selvbetjeningskassa mi), ikke virka.

    Og ville ikke at jeg skulle bruke magnetstripa, på kortet.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at en nordmann sneik, i køen, foran meg, på Ikea sin snack-bar, i går.

    Og i forgårs, så var det en japaner, som sneik, på samme måten.

    Men da stod kona hans foran meg, i køen.

    Så det ble vel ikke helt, det samme.

    Men likevel.

    Og en annen ting, som jeg ikke likte, på Ikea, i går.

    Var at det var så mange ‘drittunger’ der, som gikk og somla, foran meg.

    For de hadde handlevogner, da.

    Og foreldrene lot ungene trille vogna.

    Og de ungene, (og noen av de voksne), har ikke helt styringa, inne på Ikea, virker det som.

    For de er så opptatt, av Ikea-varene, at de glemmer det, at det er andre kunder, i butikken, (virker det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og de hadde også masse briter, (eller noe sånt), som gikk i veien for kundene, (like ved inngangen), inne på Ikea, i går.

    Var dette Ikea-ledere, fra England, som skulle på kurs, i Norge, lurte jeg.

    Eller var det noe Ikea-family-greier?

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det regna så mye, da jeg gikk ut, fra Ikea.

    At jeg bare tok Ikea-bussen, inn til Oslo.

    Og så tok jeg Drammen-toget, til Sandvika.

    En pakistaner, gikk på toget, i Lysaker.

    Og jeg satt på det innerste setet, av tre seter.

    Og pakistaneren, satt seg, på det ytterste setet.

    Men ikke nok med det.

    Han begynte også, å trykke ned, det setet, som var, imellom oss.

    Og der hadde jeg beinet mitt.

    (For jeg hadde jo hatt alle tre setene, for meg selv.

    Og hvem hadde trodd, at han skulle begynne, å ‘tulle’, med det midterste setet).

    Så jeg sa bare det, at jeg skulle av, på den neste stasjonen, (Sandvika).

    Og så satt jeg meg heller, på et sete, ved utgangsdøra.

    (Sånn at jeg slapp, å få beinet mitt klemt, av denne pakistaneren.

    Som ikke hadde noe respekt, vil jeg si.

    Hvis man behandler andre folk sånn, (og klemmer beina deres), så er det noe galt, med personen, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På Rema i Sandvika, så satt han kassereren i kassa, som tidligere hadde sagt til, ei kunde-dame, (som stod før meg i køen), at: ‘I nøden spiser fanden fluer’.

    Han spurte om jeg skulle ta ut noen penger.

    Men jeg skulle ikke det.

    Og jeg spurte, om hvorfor de ikke hadde en-litere, med appelsinjuice.

    (De hadde bare eplejuice).

    Kassereren visste ikke, og han spurte heller ikke, en leder, om når de fikk inn varen.

    Han bare gjetta.

    Og jeg sa da, at det var problem med appelsinhøstinga, et sted.

    Men hvis en butikk, er utsolgt, for en liter-e, med appelsinjuice.

    Så tuller de, mener jeg.

    For det er som at en bensinstasjon, er utsolgt, for et slag bensin, mener jeg.

    I Rimi, så skulle vi ha to ukers beholdning, (i gjennomsnitt), av varene.

    Og hvis man glemmer å bestille appelsinjuice, hver dag, i to uker.

    Så er man blind, (eller noe i den duren), mener jeg.

    Her er det noe tullball, vil jeg si.

    (For i Rimi, så var det også sånn, at hvis vi var tomme, for en vare.

    Så fikk vi en drosje, til å kjøre og hente den varen, i en annen Rimi-butikk.

    Så her er det snakk om, at Rema ikke engang prøver, vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg handla heller varm brus, (1.5 liter First Price-cola), på Kiwi Sannergata, i går.

    Istedet for å handle den samme brusen kald, på Kiwi Sandvika.

    Og det var fordi, at da jeg var i den butikken, i forgårs.

    Så satt det to kassadamer, i kassa, og prata om kjærestene sine, osv.

    Det var litt pinlig, syntes jeg.

    I Rimi, så ville ikke to kassadamer sitte og prate.

    Det var ikke regelen, ihvertfall.

    For hvis det var rolig, i kassa, i Rimi.

    Så skulle man gå på gølvet, og fylle på varer, (eller noe lignende).

    (Man skulle ihvertfall ikke sitte sånn, og skravle, i kassa.

    Men hvis det ble mer enn tre kunder, i køen.

    Så skulle man rope, (på callinga), på ny kasse, og si for eksempel: ‘Andremann til kassa’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det gikk ikke så bra, å ta bussen, til Høvik, (fra Sandvika), etter at jeg hadde vært, på Rema.

    Sjåføren hadde ikke på høytaler-systemet.

    (Eller noe i den duren).

    Så det var ingen stemme, som sa navnet, på holdeplassene.

    Og jeg så bare, at det stod ‘Glassverkveien’ nederst, på en skjerm, (en del meter unna meg).

    Og da trykte jeg, på stopp-knappen.

    Men da, så stoppa bussen, ved Høvikodden.

    Så det med skjermen betydde, at Glassverkveien, var tredje neste stopp.

    (Noe sånt).

    Og så måtte jeg gå, litt lenger, (for å komme meg hjem), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    I forgårs, så tok jeg også bussen, fra Sandvika til Høvik.

    (Var det vel).

    Og mens jeg venta, på den bussen.

    Så dukka det opp en gubbe, som spurte meg, om hvor plattform 3 var, på Sandvika terminal.

    Og det visste jeg ikke.

    For det er veldig uoversiktelig merka der.

    Plattform-nummerne, er liksom i en sirkel, da.

    Men hvilken vei, går sirkelen, (til Sandvika terminal), igjen.

    Nei, det huska jeg ikke.

    Så bedre skilting, (for eksempel med dedikerte skilt, for plattform-nummer), hadde kanskje vært en ide, på Sandvika terminal.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Da jeg kom hjem, så vaska jeg klær, i vaskekjelleren.

    Og det regna, så jeg gikk i de tidligere hotell-gangene, når jeg skulle hente vasketøyet.

    Og da stod det en ung mann, som banka på et vindu, med en nøkkel, vel.

    Han ville bli sluppet inn, (rundt midnatt).

    Men jeg visste ikke hvem det var, så jeg åpna ikke døra.

    Og personen stod også å røyka der, vel.

    Og det lakk vann, ned i gangen, fra etasjen over.

    Det er vaktmester her.

    Men han jobber bare vanlig kontortid.

    (Sa han, den dagen, som jeg skrev under kontrakten, husker jeg).

    På visningen, så ble jeg vist vaktmesteren sitt rom.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg husker ikke hvilket rom det var.

    Så jeg kontaktet ikke vaktmesteren, om lekkasjen eller han som ville inn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 8: Mer fra London

    Jeg husker forresten, noe mer, fra herberget Globetrotter Inn.

    Og det var, at det bodde en ung neger, fra Paris, (som gikk mye med moteklær, vel), på samme sovesal, som meg, (da jeg bodde der).

    Og han negeren, veksla jeg såvidt et par ord med, en dag, på sovesalen der, (mener jeg å huske).

    (Og han var bare i London, som turist, mener jeg å huske, at han sa).

    Og noe som var rart, var vel det, at jeg hadde den blomsten til Federica, (en rød potteblomst, av et eller annet slag), med meg dit.

    Og den blomsten, hadde jeg satt, på gulvet, i sovesalen, (under vinduet, var det vel muligens, sånn at den planten, noen ganger, fikk stå litt, i sollyset, liksom), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For at den ikke skulle dø, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke vært, i Syden, på mange år, (siden 1998, var det vel), på den her tida.

    Og i Sunderland, så hadde jeg mye, sitti ganske blakk, (for studielånet mitt var forsinket), inne på rommet mitt, i the Forge-leiligheten.

    Så i London, så hadde jeg lyst, til å få meg litt sol, (selv om dette bare var, i februar, (i 2005)).

    (Det var liksom sånn, at jeg ‘crave’-et sol, da.

    Som de vel sier, i Amerika).

    Så jeg gikk en del rundt, i London.

    Og prøvde å finne et sted, (en park, for eksempel), hvor jeg kunne sitte litt, i sola, da.

    Og jeg fant en benk, i Hyde Park, (husker jeg).

    (Jeg kunne gå til Hyde Park, fra hotellet).

    Og det var tilfeldigvis, en benk, som Rudolf Steiner, (grunnleggeren av Steiner-skolen), hadde pleid, å sitte på, i sin tid, (mener jeg å huske, at det stod, på et lite skilt, på den benken).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette hotellet, (og var i Hyde Park), så hendte det også, at jeg så litt på, et ganske imponerende monument, (i Hyde Park), som het Albert Memorial, (husker jeg, etter å ha sett litt, på et kart, over Hyde Park, som jeg fant nå, på nettet).

    Dette monumentet lå, like i nærheten, (rett over gaten for vel), av Royal Albert Hall, (mener jeg å huske).

    Og jeg fant også British Museum, (husker jeg).

    Og der, så hadde jeg litt lyst, til å kikke litt.

    (For jeg hadde lest det, (på nettet vel, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), at de hadde så mange fine kulturskatter, (fra det gamle Egypt, blant annet), i det museet.

    Men jeg syntes at det var litt uoversiktelig, rundt det museet.

    Hvor var hovedinngangen, liksom?

    Nei, det tørr jeg ikke å si, at jeg fant ut, (for museet var rimelig stort).

    Og det stod ofte mye turister, (som var skrålete vel), utafor det museet.

    Så det ble aldri til, at jeg gikk inn der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg), at en av de første dagene, som jeg bodde, på herberget, (Globetrotter Inn, i Hammersmith).

    Så var det sånn, at jeg gikk forbi, et sted, for arbeidsledige, (eller hva det kan ha vært), ikke så langt unna, herberget.

    Og da hang det, en hel gjeng, med arbeidsledige der, (husker jeg).

    (På fortauet, utafor et lokale.

    Må man vel si, at det var.

    Det var nesten, som de dagsarbeiderne, i teaterstykket ‘Pakkis’, som jeg så, (på en klassetur, med økonomilinje-klassen min, på Sande videregående, skoleåret 1987/88), på et teater, (ikke så langt unna utestedet Madonna vel), i Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg en dag, (mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon), gikk litt rundt, (må man vel si), og blant annet gikk, over en bro, over Themsen, (i et tidligere havnestøk, som nå har blitt til boliger, (og som vel heter, noe sånt, som Docklands, eller noe i den duren), vel).

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg meg, på en buss, til Fulham, (mener jeg å huske).

    (For jeg kjeda meg kanskje litt, da).

    Og i Fulham, så fant jeg enda en internett-kafe, (husker jeg).

    (Hvor jeg surfa litt på nettet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 7: Hotel Saint Simeon

    Jeg forklarte vel, da jeg kom til hotellet, at jeg hadde bodd der før, (i 2003).

    Og de reagerte kanskje, på det, at jeg dukka opp der, med to kofferter, denne gang, (og ikke kun med en koffert, som i 2003).

    Så jeg måtte vente en god stund, (sånn som jeg husker det), i kafeteriaen deres, (eller hva man skal kalle det), i kjelleren.

    (Og der hadde jeg ikke vært, en eneste gang, iløpet av de tre-fire dagene, som jeg bodde der, sommeren 2003.

    For da spiste jeg alltid, på McDonalds eller Burger King, (eller noe i den duren)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde lest, i det London-magasinet, som jeg fant, i TV-stua, på Globetrotter Inn.

    At man kunne bo på flere hoteller, (som Hotel Saint Simeon), for 15-20 pund, per døgn.

    Og jeg prøvde å få de pengene jeg hadde, til å vare, lengst mulig.

    (I tilfelle, at det tok lang tid, for meg, å få meg, en ny jobb).

    Men etterhvert, så viste en av de hotell-ansatte meg, at for den prisen, (15-20 pund, per døgn), så fikk jeg kun en seng, i et felles soverom.

    Og det så enda mindre privat ut, enn sovesalen, på Globetrotter Inn, (må man vel si).

    Men den hotell-ansatte, fortalte meg også det, at for å få et eget rom, så måtte jeg betale cirka 40-50 pund, per døgn.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg bestilte det samme rommet, (eller om det var et lignende rom), som jeg hadde der, i 2003.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det rommet, som jeg fikk der, (som kostet cirka 40-50 pund, per døgn, vel), så var det sånn, at det var et lite kjøleskap, (og vel også en liten TV), der.

    (Og det var et enkeltrom, da).

    Men jeg husker det, at enten i 2003 eller 2005, så var også sånn, at det var, en del støy, der.

    Det var bygningsarbeid, på utsiden, av bygget.

    Og det bodde et ungt par, (må det vel ha vært), i etasjen over meg, som pleide å bråke en del, (senga knirka), når de hadde sex.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I nærheten, av dette hotellet, så lå det, et stort Sainsbury-supermarked.

    Dette supermarkedet, (som var døgnåpent, unntatt på søndager vel), var jeg en del på, i 2003, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg gikk også ofte dit, i 2005.

    (Det var en gåtur, på 5-10 minutter, (eller noe sånt), gjennom et hotell-strøk).

    Og jeg husker, (fra dette supermarkedet), at jeg kjøpte mye god mat, (som ferdigskrelte kjempereker, var det vel muligens), på impuls.

    (For jeg hadde jo ganske mye penger.

    Siden at jeg nettopp hadde fått studielån og skolepenger, (som var forsinkede), fra Lånekassa).

    Og det var også sånn, at dette supermarkedet, hadde en Starbucks-kafe, i en del av lokalet, (husker jeg).

    (Dette husker jeg, for det var sånn, at noen amerikanske kunder, (var det vel muligens), pratet om dette, en gang, som jeg på vei ut av butikken, etter å ha handlet, på dette supermarkedet.

    Men jeg pleier ikke å drikke så mye kaffe.

    Så jeg hadde vel ikke hørt om Starbucks-kjeden, på den her tiden, (tror jeg).

    (Annet enn fra en South Park-episode, (tror jeg at det var), som noen på #blablabla muligens sendte meg, noen år før dette).

    Så jeg hadde muligens ikke husket dette, at det var Starbucks-kafe der, hvis ikke disse nevnte kundene, hadde prata, om dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon.

    Så bygde de litt om, på dette supermarkedet.

    Så etter at jeg hadde bodd, i Kensington, i to-tre dager kanskje, i 2005.

    Så fikk de plutselig selvbetjeningskasser, i denne butikken.

    Og det hadde jeg aldri sett før, (husker jeg).

    Men jeg pleide, (på den her tiden), å kjøpe et livsstilsmagasin, som het FHM, (For Him Magazine).

    Og det bladet, hadde et litt pinlig cover, med en halvnaken dame, i miniskjørt osv., på.

    Så jeg valgte da, å betale, i en av disse nye selvbetjeningskassene, (husker jeg).

    (Som forresten var helt ubetjente, i starten, sånn som jeg husker det).

    Og det funka greit, (jeg hadde jo jobbet, flere år, som kassamedarbeider, i Norge), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om Hotel Saint Simeon, (fra min reiseblogg):

    hotel saint simeon reiseblogg

    http://johncons-reise.blogspot.no/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html

    PS 2.

    Her er mer om den South Park-episoden, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:

    south park wiki

    https://en.wikipedia.org/wiki/Gnomes_%28South_Park%29

  • Min Bok 7 – Kapittel 6: Mer fra London

    Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn, så var jeg en del, i varehusene, i Oxford Street, og så på klær, osv.

    Det var for eksempel sånn, at den grønne Yves Saint Laurent-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Debenhams, i Sunderland, noen måneder tidligere.

    (Mens jeg fortsatt hadde pengene, fra sommerjobbinga, på Rimi Langhus).

    Den jakka, syntes jeg, (i London), at fikk meg til å se ut, som en nazi, nesten.

    Så jeg turte ikke, å gå med den, i London.

    Så jeg var på utkikk, etter en ny jakke, da.

    Og jeg så en brun Marlboro skinnjakke, (var det vel), som jeg kunne tenke meg, (i et varehus, i Oxford Street).

    (For min brune skinnjakke, fra Matalan, (en jakke som kun hadde kostet 15-20 pund, vel).

    Den hadde jeg kastet, (hvis jeg husker det riktig), før jeg flytta, til London.

    På grunn av plassproblemer, i koffertene mine, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg spurte, i det varehuset, (på Oxford Street), som solgte den brune Marlboro-skinnjakka.

    (En jakke som kostet 2-3.000 vel, i norske kroner).

    Om jeg kunne betale, med det kortet, som jeg hadde.

    (For dette var et kort, (fra Barclays), som kun hadde magnetstripe.

    Og ikke chip.

    Så det var et enklere betalingskort, enn de kortene, som jeg var vant til å ha, i Norge).

    Og da svarte vel ekspeditøren, et eller annet uklart.

    Eller om det var sånn, at han liksom lo litt av meg.

    Siden at jeg hadde, et så ‘enkelt’ betalingskort, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg syntes det virka som, at folka på herberget, (Globetrotter Inn), liksom hvisket om meg, bak ryggen min, osv.

    (Muligens fordi at jeg gikk ut, om kvelden.

    For å kjøpe mat, på McDonalds, osv.).

    Så jeg bestemte meg for det, at jeg flytter.

    For i TV-stua, i andre etasje, (var det vel), på herberget.

    Så hadde jeg lest, i et slags magasin, (som lå der), hvor det stod hvor billig det var, å bo, på andre hoteller/herberger, i London.

    Så jeg ringte og bestilte, på et hotell, (var det vel), hvor det kun kostet 15-20 pund, (eller noe i den duren), å bo, per døgn, da.

    Men da jeg dukka opp der.

    (Etter å ha tatt drosje dit, må det vel ha vært).

    Så lå det masse rot, (eller noe skrot, må jeg si, at det var), på gulvet, osv.

    Så da dro jeg heller, til St. Simeons Hotel, (i Kensington).

    (Hvor jeg jo hadde bodd, da jeg var på London-ferie, sommeren 2003).

    For dette hotellet, var også nevnt, i det magasinet, som jeg hadde lest, i TV-stua, på Globetrotter Inn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før jeg dro, fra Globetrotter Inn.

    Så la jeg bare nøkkelen, på disken der, (i resepsjonen).

    Og jeg sa ikke hadet, (eller noe sånt), etter at jeg hadde hentet, koffertene mine, (fra bagasje-rommet), da.

    For jeg følte meg litt fornærmet da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 5: Mer fra Globetrotter Inn

    Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

    Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

    (De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

    Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

    Jeg hadde jo mye penger.

    Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

    Og de ville ha vodka, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

    Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

    Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

    (I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    (Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

    Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

    Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

    (Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

    Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

    Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

    (En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

    Og vel også vanlige CD-er).

    Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

    At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

    (Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

    For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

    Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

    Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om ‘the Forge-tida’, da.

    (Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten ‘vår’), på the Forge.

    Helt fra september 2004 til februar 2005.

    Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele ‘leilighet-gjengen’, å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

    Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

    Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

    Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

    (Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

    Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

    (For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

    Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

    Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

    Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk sendt den ‘mp3-radioen’, til Federica, (i Roma), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

    (Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

    Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

    Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

    (Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

    At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

    Og jeg fikk en svar-e-post.

    Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

    (Noe sånt).

    Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

    For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

    Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

    (For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min ‘klasse’).

    Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble ‘driti ut’, av både engelske forelesere og medstudenter.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

    (Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

    Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

    For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

    Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.