På flyplassen i Frankfurt.
Så sjekka jeg, hvor mye det kosta, å reise, til Australia, (husker jeg).
(Jeg hadde vel kanskje igjen, noe sånt som 60-70.000 norske.
Av studielånet, som jeg fikk, i Sunderland, et par-tre måneder tidligere.
Noe sånt).
Men det var vel for dyrt, å reise, til Australia, (mener jeg å huske).
Jeg tenkte vel sånn, at hva hvis det samme skjer, i Australia, som i USA.
(Nemlig at jeg ikke fikk lov, til å komme inn, i landet.
Men istedet ble sendt tilbake igjen, til Europa).
For i passet mitt, så hadde nemlig amerikanerne, stemplet noe greier, på en av de bakerste sidene.
Og å dra helt til Australia, for så å bli sendt tilbake igjen, til Europa.
Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte heller en billett, til Gardermoen, med SAS, (må det vel ha vært).
Og da jeg kom til Gardermoen, så tok jeg flytoget, (var det vel antagelig), til Asker, (som var endestasjonen), husker jeg.
Og da var det noen ‘tog-arbeidere’, som prata om meg, (hvis jeg skjønte det riktig), og gjorde narr, siden at jeg hadde tatt toget, til endestasjonen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra Asker, så tok jeg et nytt tog, til Drammen.
Og der, så var det noen folk, (som også gikk av toget, i Drammen), som sa, (om meg, sånn som jeg skjønte det), noe sånt som, at: ‘Er ikke det sønnen til Arne, da?’.
(Noe sånt).
Og de lurte på, hvorfor jeg gikk sånn og sånn kledd, da.
(Jeg hadde på meg, den grå skinnjakka, som jeg hadde kjøpt, i Amsterdam, en drøy måned tidligere.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Vannsengbutikk-bygget’, til faren min og Haldis, (hvor de fortsatt bor, selv om vannsengbutikken vel er nedlagt), ligger bare et par steinkast, fra jernbanestasjonen, i Drammen.
Men jeg har ikke hatt, så mye, med faren min å gjøre.
Etter at jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989.
Så jeg gadd ikke, å dra innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), for å si det sånn.
Men jeg gikk innom den bensinstasjonen, som ligger, i enden av Tordenskioldsgate, vel.
(Den bensinstasjonen, hvor jeg hadde kjøpt pølse i brød.
På første juledag.
Den jula, (det var vel jula 1994), som jeg lå over, (på sofaen, i stua), hos Christell, i Konnerudgata, (eller hva det het igjen, der hu bodde, på den tida).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og der, så kjøpte jeg, et par kontantkort, (til den ‘reserve-mobilen’ min, fra Rimi Langhus, da).
(Noe sånt).
Og så tok jeg et nytt tog, til Larvik.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien, til Larvik, så sendte jeg en del tekstmeldinger, til min søster Pia, (husker jeg).
Og jeg fikk henne, til å få min onkel Martin, til å møte meg, på Larvik jernbanestasjon, (husker jeg).
Det drøyde litt, før Martin dukka opp, i en slags pickup eller SUV-bil, (må man vel kanskje kalle det).
Martin håndhilste på meg, (av en eller annen grunn), og vi kjørte, til Løvås.
(For jeg hadde fått Pia, til å avtale med Martin, at jeg skulle bo hos dem, i noen dager, (eller noe i den duren), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra Løvås, så ringte jeg, til Pia og Axel.
(Som begge bodde, i Oslo, på den tida.
Som de vel fortsatt gjør).
Og jeg fikk de, til å ta et tog, ned til Larvik, seinere samme dag, (eller om det var dagen etter).
Og så hadde vi et slags slektsråd der, (på Løvås), da.
(Noe som jeg, har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Men dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 7.
Men det blir også, et eller to ‘ekstra-kapitler’, i denne boken.
(Som det også har vært, en del av, i de foregående Min Bok-bøkene).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
