Sånn som jeg husker det, så tok Aldi betalt for bæreposer, (her i England), før jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Selv om for eksempel Tesco, hadde gratis poser.
Sånn som jeg husker det).
Og mens jeg har bodd i Norge, (fra 2014 til 2017), så har britene begynt, med en bærepose-skatt, på fem pence, (per bærepose).
Og nå tar Aldi fem pence, for en vanlig bærepose.
Så Aldi har fått mindre marginer.
For de må nå gi bort disse penny-ene, (til veldedighet).
(Mens de tidligere kunne beholde dem).
Og da jeg jobbet som Rimi-butikkleder.
(Noe jeg jobbet som, fra 2004 til 2014).
Så lærte vi, at bærepose-pengene, ofte var forskjellen, på om butikken tjente penger, (på en kunde/handel), eller ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lærte også, på et Unge Høyre-kurs, (som min tidligere klassekamerat, (fra Gjerdes videregående, i Drammen), Magne Winnem, dro meg med på), i 1991.
At næringslivet trenger faste rammebetingelser, for å trives.
Så her har da muligens britene endret rammebetingelsene, (for dagligvarebransjen), for å få Aldi, (og andre tyske/utenlandske kjeder, som Lidl), til å trives mindre, da.
I denne Rimi-butikken, (Rimi Kalbakken), så hadde de nemlig, en ukultur, som gikk ut på, at de ansatte, pleide å ta med seg, en juice-kartong, (ikke av de billigste), til spiserommet, (uten å betale), når de hadde matpause.
Og i personalhåndboka, så stod det klart og tydelig, at det eneste som det var lov til, å drikke gratis, (annet enn kaffe vel), var melk, (og da skulle det vel være, en halvliter-kartong).
(Noe sånt).
Så her var det snakk om, en ukultur, da.
(Må man vel si).
Og jeg tok opp dette, på et personalmøte.
(Sånn som jeg husker det).
Med det resultatet, at jeg ble upopulær, (som butikksjef), og etterhvert måtte slutte.
(Noe sånt).
Og hvordan hadde nå denne ukulturen oppstått, egentlig?
Nei, det må nok ha vært, en tidligere butikksjef, som har sagt, (kanskje i en vanskelig periode, hvor det nesten ble drevet rovdrift, på de ansatte), at medarbeiderne nå fikk lov til, å ta gratis juice.
(Noe sånt).
Og da har jo egentlig medarbeiderne lov til, å drikke gratis juice.
(Selv om det står noe annet, i personalhåndboka).
For da har de fått lov til dette, av en butikksjef.
Og da går vel den avtalen, (med butikksjefen), foran/over personalhåndboka.
(For å si det sånn).
Så for å endre en ukultur, så må man vel også, ha med seg, alle de involverte, liksom.
Og man må få de, til å forstå, at ‘ditt og datt’, liksom er galt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det er heller ikke alle ansatte, som tørr å heve stemmen liksom, på et personalmøte.
(Og noen er kanskje syke/fraværende, under møtet.
For å si det sånn).
Folk er kanskje redde for, å dumme seg ut.
Og så klager de kanskje seinere på, at det er dumt/dårlig, at de ikke lenger får lov til, å drikke gratis juice, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det med pause-melk, var forresten, en nesten antikvarisk ordning, (mer eller mindre), på den tida, som jeg jobba, i Rimi.
(Vil jeg nesten si).
For når man tok med seg denne halvliter-kartongen.
Så skulle man føre opp den, på svinnlista, for: ‘Diverse’, vel.
(Noe sånt).
Men i min tid, i Rimi, (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004), så kan jeg ikke huske, å ha sett, sånne melkekartonger skrevet opp, på svinnlistene, en eneste gang.
(Med litt forbehold, siden at dette jo er, en del år sida nå.
For å si det sånn).
Men dette kan ha variert, fra butikk til butikk.
Og jeg mener vagt å huske, at Magne Winnem, muligens nevnte, denne gratis-ordninga, (da jeg begynte, på Rimi Munkelia, (ved siden av førstegangstjenesten), i desember 1992).
Jeg tok med meg, den jakka, som jeg kjøpte der, i går, (og som var brukt, viste det seg), og bytta den.
I kundeservice/klage-disken, så stod det, to ‘arbeidsledige hekser’, som liksom venta på, å kaste seg over meg.
(Noe sånt).
Det er greit at det snart er Halloween.
(Men likevel).
Jeg viste heksene, at jakka var brukt.
(Jeg viste de, at det var nupper, på kragen).
Og jeg forklarte at det virka uhygienisk/ekkelt, å ha, noen annens jakke.
(For å si det sånn).
Og jeg forklarte at jakka måtte bli ‘dry clean’-et.
(Som det stod, på en lapp, i jakka).
Så jeg kunne heller ikke bare vaske den, heller.
Og hu ene ‘heksa’ lurte på, hvor prislappen var.
Og jeg forklarte at det ikke hadde vært noen prislapp, på jakka.
Og jeg fikk tilbakeført 45 pund, (som var prisen på jakka), til Nordea-kontoen min.
Men dette ble en ubehagelig og ekkel opplevelse, (vil jeg si).
For disse ‘heksene’ angrep meg liksom, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ble spurt, (av den samme heksa som spurte om hvor prislappen var).
Om jeg hadde: ‘Changed my mind’.
Og jeg forklarte at jeg hadde ombestemt meg, (angående å kjøpe jakka), når jeg så, at jakka ikke var ny.
Men hu ‘heksa’, var masete og slitsom/ekkel/spydig da, (vil jeg nesten si).
Og hvorfor var det to ‘stereo-hekser’ der, liksom.
Hva skulle dette bety?
At man skal måtte prate med to hekser samtidig, på den måten, er ikke riktig, (vil jeg si).
Det er mobbing/trakassering, (vil jeg si), å liksom ‘stereo-overkjøre’ folk, på den måten.
(For å si det sånn).
Og jeg ble også bedt om, å signere kvitteringa, (for tilbakeføringen av penger).
Og ikke nok med det.
De ville også at jeg skulle skrive etternavnet mitt og postnummeret mitt, på kvitteringa.
(Og de hadde jo også kontonummer mitt der, (på kvitteringa).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette ble som noe ‘Kafka-greier’, (vil jeg nesten si).
(At de skulle ha så mye personlig informasjon, om meg).
Det ble som at jeg hadde gjort noe galt, liksom.
(For å si det sånn).
Når dette åpenbart var noe tull, (mot meg), fra noen Asda-ansatte, (og han som lurte/tvang meg, ut i åkeren/parken, liksom).
(Noe jeg har blogget om, for noen timer siden).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var vel min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra russeåret, handel og kontor), som sa til meg, (på Rimi Munkelia, i 1992), at hvis det var lite å gjøre, i kassa.
Så skulle først ‘tredjemann’ og så ‘andremann’, gå og rydde hyller, (på gølvet), osv.
Det var derfor jeg reagerte på, at det stod _to_ hekser, og hang liksom, (som et slags to-hodet troll), i klage-avdelinga, på Asda Walton.
Da er det sløsing, med lønnsbudsjettet, (vil jeg nesten si).
Så da er det sånn, at man kan mistenke, at det er noe galt, (og at disse heksene, bare stod og venta på meg), vil jeg nesten si.
(Noe sånt).
For da jeg gikk ut derfra, (etter å ha handla), så var det kø, i klage-avdelinga.
Og da var det kun ei heks der, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at etter at jeg fikk tilbakeført pengene, (for den brukte jakka), til Nordea-kontoen min.
Så fikk jeg ikke, noe slags bilag, (angående denne transaksjonen).
Det kunne virke som, at det kom ut, to like kvitteringer, (av en kasse).
Og Asda beholdt _begge_ disse kvitteringene.
(Og de fikk meg også, til å signere, og skrive etternavn og postnummer, på den ene).
Og det stusset jeg litt over, at jeg ikke fikk noe slags bilag, som dokumenterte tilbakeføringen, av disse pengene, liksom.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at det stod folk, i alle selvbetjeningskassene for handlevogner.
Selv om det ikke kom, noen nye kunder.
Så det må ha vært, et lite rush, da.
(Noe sånt).
Og jeg la ikke med en gang merke til, (lys-tårnet var muligens i ustand).
At den selvbetjeningskassa for handlevogner, som var nærmest avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver.
Den var ledig, (viste det seg).
Og inngangen, til den kassa.
Var nesten helt inntil inngangen til avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver.
Det var kun en ‘gjerdestolpe’, på noen få centimeter.
Som skilte disse inngangene.
Så mens jeg stod og la opp varer.
Så kom det jo masse ‘nærgående apekatter’, helt inntil meg.
(Mens de ‘gruppe-gikk’, inn i avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver, da.
For å si det sånn).
Så det ble jo som noe klamt og ekkelt, å bruke, den selvbetjeningskassa for handlevogner, (som var den eneste ledige), vil jeg si.
Og det var også sånn, at ei ‘skrulle-brunette-kunde’, begynte å ‘trave’, gjennom ‘min’ kasse.
(Etter å ha ‘rømt’, fra avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver, like ved.
Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også en episode, da jeg gikk hjem, (fra Asda).
To pakistanere, (eller om det var indere), stod og hang, på fortauet.
(En mann og en gubbe, liksom.
For å si det sånn).
Og det ble rart, å gå forbi de, (syntes jeg).
Så jeg ville gå over gata.
Og akkurat da, så kom det, en bil, som nekta, å kjøre.
En sjåfør signaliserte, (mange ganger), at jeg kunne gå over veien.
Men jeg signaliserte, at sjåføren kunne kjøre.
(For jeg syntes, at det virka rart, at sjåføren, ikke ville kjøre.
For det vil som oftest briter, (er mitt inntrykk).
Og jeg ville liksom ikke skylde, denne ‘klamme’ sjåføren, (som liksom skulle være galant, kunne det virke som), noen tjenester, da.
For å si det sånn).
Så jeg måtte snu, og gå noen meter tilbake igjen, på fortauet.
For å komme meg bak, denne ‘gateteater-bilen’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at det var kaos, da jeg gikk ut døra.
(På vei til Asda).
Det var søppelbil-arbeidere, blå søppelkasser og biler overalt.
(For de har nå både lille og blå søppelkasser, i Liverpool.
Og disse skal settes ut, på fortauet, hver fjortende dag, da.
Noe sånt).
Og en søppelbil-arbeider, (så det ut som at han var ihvertfall), prøvde liksom, å ‘nudge’ meg, ut i veien, (i kaoset), rett foran en bil, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan virke som, at noen, bruker behavorisme, mot meg, (for å prøve å få meg overkjørt, osv.):
Man kan også se, på nettsiden ovenfor, at Terje Sjølie blir/ble kalt ‘Psycho’.
Og det kalte ikke min russe-kamerat Magne Winnem, (som vel var butikksjefen, som ansatte Terje Sjølie, i Rimi), han.
(Sånn som jeg husker det).
Magne Winnem kalte Terje Sjølie, for: ‘Terje Sjølie’.
For det var også en Terje Olsen, som jobba, på Rimi Munkelia, (samtidig med Terje Sjølie).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Steinar Sjølie er visst født i 1978, så han fylte femten år, i 1993, men han er/var kanskje litt liten, av vekst, (ellers så var det kanskje, en yngre fetter, (eller noe sånt), som Terje Sjølie spilte fotball med, den gangen, på Lambertseter):
Det som er felles, med episoden fra denne bloggposten og episoden fra den forrige bloggposten.
Det er at Terje Sjølie ikke forklarte noe om, hvem ‘kompisen’ hans var.
(Sånn som jeg husker det).
Så Terje Sjølie er ikke konform da, (må man vel si).
Og det var vel han som burde vært konform, da Axel og jeg møtte han og Steinar.
Siden at det er han, som er, fra Lambertseter.
Og også på det frukt/grønt-kurset, så burde vel Terje Sjølie vært konform, og forklart, hvem hu ‘skjele-rødhetta’ var.
(Siden at de var der før meg.
Og nok visste hvem hverandre var.
For å si det sånn).
Men det gjorde han ikke.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten mulig, at Terje Sjølie sa, at det var broren sin, som han spilte fotball med, (på Lambertseter), i 1993 eller 1994.
Men dette er jo, en del år sida nå
Så det kan være sånn, at jeg har glemt, nøyaktig hva Terje Sjølie sa.
(For å si det sånn).
Men jeg traff Terje Sjølie og en boot boys og en ‘boot girl’ vel, på Narvesen, i Glassmagasinet, (i Oslo sentrum), en ettermiddag, (var det vel), sommeren 1997.
(Noe sånt).
Og da sa ikke Terje Sjølie, et ‘kvekk’, (sånn som jeg husker det).
(De tre nazistene bare satt(!) der, (i en slags trapp, som gikk mellom Narvesen og resten av Glassmagasinet vel), mens jeg kjøpte et internett-blad, da.
Siden at jeg nettopp, hadde lasta ned, mine første mp3-filer.
Og liksom fikk litt mer dilla, på internett, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig er adoptert, (av min fars avdøde kusine Reidun og hennes ektemann Kai), fra Korea).
Han hadde også en kamerat, (i Lørenskog), som ble kalt: ‘Psycho’.
(Dette var, på slutten av 80-tallet.
Sånn som jeg husker det).
Han kameraten het Erik, (husker jeg), som meg.
Og han hadde halvlangt, mørkt hår.
(Noe sånt).
Og jeg møtte en gang ‘Psycho-Erik’, (som en annen kamerat av Øystein Andersen, (muligens Tom ‘Kiwi-Tom’ Gulbrandsen), en gang advarte meg mot, å gå bort til), nederst i Karl Johan.
Og ‘Psycho-Erik’ hilste.
Og jeg kjente ikke igjen ‘Psycho-Erik’, (med en gang).
Og da begynte ‘Psycho-Erik’ å skrike, at jeg kjente han, osv.
Du og Anne-Lise Svendsen har ikke kontakt på Facebook
Self-Employed og jobber for Film, TV- og Reklameprodusenter
Bosted: Nydalen, Oslo, Norway
Hei,
er det Anne Lise fra Abildsø?
Husker du meg som bodde i Enebakkveien 239 B, fra høsten 1989 til våren/sommeren 1990?
Du og ei Lene, (som var cirka like gammel som deg), var med Magne Winnem og meg, på biljard, på/ved Peppes pizza, på Solli plass.
For dere var ikke gamle nok, til å bli med, ut på byen, men dere var på samme buss, som Magne Winnem og meg.
Bare lurte på om det var riktig person.
Husker også at jeg møtte deg og et par venninner av deg, utafor en ulovlig fest, (ulovlig utested), i Storgata vel, (ikke langt fra legevakta), som min søster Pia og hennes venninne Siv dro meg med på, ikke lenge etter, at jeg var ferdig, i militæret, (noe jeg var sommeren 1993).
Jeg burde kanskje introdusert deg, for min søster, som stod ikke langt unna.
Men det blir litt klamt, hvis søstera ens, skal blande seg, i alt mulig, (hele tida), liksom.
Politiet kom og stoppa festen, var det ikke sånn?
Jeg møtte deg et par ganger på byen, (mener jeg å huske), men du var så mye på byen, at du ikke huske så langt tilbake, sa du vel, en gang.
Jeg har forresten jobba som butikksjef på Rimi Nylænde blant annet, og jeg har også jobba, en ledervakt, i Rimi-en, som lå, like der du bodde, (nemlig Rimi Ryen), i 1998, (for et Kjersti Sørhagen, eller noe, som sleit med bemanning).
Hva het hu Lene forresten, til etternavn?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
Anne-Lise Svendsen har godtatt forespørselen din.
Beklager sent svar men høres ut som meg ja, og veninnen min var nok Lene Foss (nytt etternavn nå)
Hei,
ok, takk for sist da, får man vel si.
Jeg var på Abildsø for å stemme, i 1991, og møtte Lene på bussen.
Broren hennes hadde brukket beinet, eller noe, og hu Lene var ikke blid, og var sur, fordi at jeg var, på Abildsø, virka det som.
Noe sånt.
Husker du og Lene hva hu trønder-dama het, som var på besøk hos meg, og som Lene møtte, da hu trønder-dama skulle ringe.
(For det var to trønder-damer på besøk hos meg.
Og hu ene het Siri Rognli Olsen.
Men jeg husker ikke hva hu blonde het.
Dette var noen jeg hadde møtt på Englands-ferja Braemar, sommeren 1989).
Trist det som hendte med han Kjetil.
Jeg får si kondolerer, (eller hva man skal si).
Hvem var det du var i lag med, utafor den ulovlige festen, i Storgata, i 1993, da?
Husker du søstera mi Pia og Siv, som jeg egentlig var i lag med?
(De stod litt unna oss der).
Jeg husker også, at jeg møtte deg, på dimmefesten, (i Akersgata), vel.
(Sommeren 1993).
Kan det stemme?
Jeg så i et avisarkiv, (eller noe), at det var hjem for utviklingshemmede, der dere bodde nå, (på Abildsø).
Du hadde åpent hus for alle ungdommene på Abildsø.
Hvordan gikk det i lengen, da?
Jeg husker også, at jeg hadde, en Nike-bag, hos dere.
Og den ble stjålet, av noen folk.
Hvem var det igjen, da?
Og hvem var de vietnameserne, som kasta stein, på Magne Winnem og meg, en gang, som vi var på vei bort, for å besøke dere, i ditt ‘fest-hus’.
Og hva skjedde egentlig, da vi spilte biljard, på ungdomsklubben Tjallern?
Henning hadde nøklene, og han og en ‘staner’ ringte etter hu Tone Selvig, (som jeg seinere har jobba sammen med, på Rimi 3164 Lambertseter), og begynte, å ‘pøke’ på henne vel, (som da bare var 12-13 år gammel), i kjelleren, på Tjallern der.
Hva var det om egentlig da?
Bare lurte.
Mange takk for svar, ihvertfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg får se om jeg finner, hu Lene, på Facebook.
(Jeg har sendt til noen andre Lene-damer, fra Abildsø.
For jeg har lurt på, om det var dem.
For det er jo en del år sida studieåret 1989/90 nå, for å si det sånn).
Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).
For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.
Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).
Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og en annen ting.
I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.
Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?
Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).
Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.
(Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.
Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.
Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.
Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.
Da tuller de, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).
Så svarer ikke han Kent noe.
Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.
Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.
(Noe sånt).
Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).
Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.
Men dette er, et interessant tema.
For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.
Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).
(Noe sånt).
Og da lo jeg litt, (husker jeg).
(Da jeg fikk høre dette).
For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).
Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.
For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.
Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.
Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.
Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.
(For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).
Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).
Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at det er mye svinn, på single bananer.
Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.
(Istedet for å ta det, med han Victor).
For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.
Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.
Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).
Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.
Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.
Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.
Det blir kanskje, litt rart.
(For å si det sånn).
Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).
Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.
(Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.
Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):
PS 9.
Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.
Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).
(Noe sånt).
Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).
Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.
(Dette var kun, en liten stund.
Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).
Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.
Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.
(Noe sånt).
Det var liksom, en tradisjon, da.
(Sånn som jeg forstod det).
Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.
Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.
Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.
(Må man vel si).
For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.
Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Men det kan man kanskje lure på, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).
For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.
Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.
Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.
(Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).
Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.
(Noe sånt).
Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).
For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.
Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.
Og på å fylle opp varer.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.
Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.
Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.
Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.
(For å si det sånn).
Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.
(Vil jeg si).
Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.
‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.
Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.
Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).
For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.
Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.
Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.
Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?
Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).
Hm.
Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.
Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.
(Vil jeg si).
For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.
(For å si det sånn).
Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.
(Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).
Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.
Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).
Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.
(Kan det virke som).
Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Kent sier også, i medarbeidersamtalen.
At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.
Så da blir altså Coly franchise-tager.
Dette virker rart, (vil jeg si).
Coly jobber jo, i butikken, fra før.
Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).
Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.
Så blir det jo to jobber ledig.
(Skulle man vel tro).
Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.
Og så sier han bare, et eller annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.
Viktor, Yanick og Coly.
De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.
Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).
Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.
Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).
Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.
Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.
Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.
Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).
Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.
Og det er kanskje, et tegn, i tiden.
Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.
(Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).
Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.
(For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.
Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.
For å si det sånn).
Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.
Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.
Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.
Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.
Det at han Yanick.
(Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.
Men så hadde de heller ikke navnskilt.
Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).
Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.
For å si det sånn).
Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.
Og så begynne, å løfte, på den gutten.
Det virker, litt rart, (må jeg si).
Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.
Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det at de har hunder, inni butikken.
(Noe jeg husker at de hadde).
Er det, en ny EU-lov, liksom.
(Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).
For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).
(En gang, som jeg handla der.
For noen måneder/år siden).
Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.
(Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).
Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Så hva de driver med, på Fredensborg.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.
Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.
(For å si det sånn).
Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.
Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.
