johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Rema/Bunnpris-grupperingen har bare ‘nummer to’-butikker

    Et poeng, (som media vel glemmer), som jeg skrev om, i et PS, i den forrige bloggposten.


    Det er at Rema/Bunnpris-grupperingen, (eller om man skal si ‘Reitan’), bare har ‘nummer to’-butikker.

    Disse butikkene har bare cirka to tusen vareslag.

    Og det blir som i Øst-Europa, før murens fall nesten, hvis man bare hadde hatt sånne butikker.

    (Dette fikk jeg kundeklage om, (som butikksjef), på Rimi Langhus, i 2001 eller 2002, ihvertfall.

    Og Rimi Langhus, den butikken hadde ikke plass, til et Rimi mellomsortiment, (som vel var det minste soritmentet, som Rimi hadde, på den tida), så den butikken hadde vel antagelig cirka like mange vareslag, som en Rema/Bunnpris-butikk.

    Noe sånt).

    Så Rema/Bunnpris kan ikke sies å være en ‘fullverdig’ aktør, i dagligvarebransjen, i Norge.

    For de har ingen ‘fullsortiments-matbutikk-kjeder’.

    (Som Mega, ICA Supermarked og Meny).

    For Norge pleide ikke å ha ‘nummer to’-butikker, før Rimi dukket opp, på 70/80-tallet.

    Og sånne ‘nummer to’-kjeder er avhengige av at det også finnes ‘nummer en’-kjeder, (som Mega, Meny, ICA Supermarked og OBS!).

    Så vi kan bare regne tre fullverdige aktører, i dagligvarebransjen, i Norge, (vil jeg si).


    Nemlig ICA, NorgesGruppen og Coop.

    Så hvis vi mister ICA.

    Så har vi bare igjen to grupperinger, (nemlig NorgesGruppen og Coop), som har ‘ordentlige’ dagligvare-butikker.

    Så Konkurransetilsynet må kanskje slutte å skryte så mye, av Rema/Bunnpris, hele tiden.

    For hvis alle konsernene innen matvarebransjen hadde vært som Rema/Bunnrpris, så måtte omtrent alle ha dratt på ‘Harry-handel’.
    (For vi ville da bare ha kunnet velge mellom cirka to tusen vareslag, i Norge.

    De andre kjedene, (enn Rema), må stå for varene, som man kjøper, i helgen, liksom.
    Vi kan ikke bare ha ‘mandags-butikker’.

    Vi må ha ‘lørdags-butikker’ også.

    (Noe sånt).

    Her må man se tilbake til tiden før Rimi dukket opp.

    Hva hadde butikkene i Norge, på den tida.

    (Altså på 70-tallet).


    Som Rimi og Rema ikke har i dag.

    Differansen mister vi, hvis vi bare har konsern som Reitan.

    Og dette glemmer konkurransetilsynet, vil jeg si.

    Når de priser Rema, opp i skyene, på grunn av lave priser).
    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvorfor vi må ha ‘nummer en’-butikker.

    Det er kanskje enklere, for folk som har store familier, å forklare.

    (Enn for meg, som er ungkar).

    Men Magne Winnem, han ‘babla’ ihvertfall om ‘nummer en’ og ‘nummer to’-butikker, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Rundt årsskiftet 1992/93, (eller noe lignende), må det vel ha vært.

    Mens han jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.

    (Og jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende), da

    En dag, som jeg jobba, mens jeg hadde jule- eller helgeperm, fra førstegangstjenesten i Geværkompaniet, da.

    (Hvis han ikke snakka om det her, en gang han kjørte meg hjem etter jobben, eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • VG mener visst at det er fem matvare-kjeder, i Norge. Men jeg kan mange fler: Rimi, Rema, ICA, Meny, Prix, Kiwi, Joker, Spar, Bunnpris, OBS!, osv. Hvilket land lever VG i?

    vg mener at det er fem kjeder

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10149227

    PS.

    VG mener kanskje her ‘konsern’ eller ‘aktør’?

    Men det er ikke det samme som kjede, mener jeg.

    For en aktør, (eller et konsern), kan ha flere kjeder, da.

    (Som for eksempel NorgesGruppen, som har Meny, Spar, Joker og Kiwi, blant annet, vel.

    Og ICA har også flere kjeder, som for eksempel Rimi, Matkroken, ICA Supermarked og ICA Nær.

    (Hvis de ikke har byttet navn på noen av kjedene sine igjen, da).

    Og Forbrukersamvirket har også flere kjeder.

    Som Prix, Coop/Mega og OBS!).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg syntes forresten det, at hu fra Konkurransetilsynet, kanskje blander inn litt vel mye her.

    Jeg synes at Konkurransetilsynet burde ha sagt noe sånt, som at: ‘Vi ønsker ikke at en aktør/et konsern skal ha mer enn 35-40% av markedet’.

    (Noe sånt).

    Istedet for å drøye ut dette, i ‘år og dag’.

    (Og så ‘bable’ noe om Rema og Coop).

    Når dette vel egentlig må sies å handle om NorgesGruppen, (og ICA).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Fra RBS-saken, her i England.

    Så har jeg forstått det sånn.

    At Konkurransetilsynet også kan godkjenne en sammenslåing, (eller samarbeid), mellom NorgesGruppen og ICA.

    Men da kan de for eksempel si noe sånt, som at NorgesGruppen da må selge Meny-kjeden, for eksempel.

    (For å unngå at en gruppering, i dagligvarebransjen, nemlig NorgesGruppen(/ICA), blir for stor.

    Noe som fører til mindre konkurranse, da).

    Sånn at det er mulig å redde ICA-butikkene, og samtidig unngå at NorgesGruppen blir for stor.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg har forstått det riktig, ihvertfall.

    Kanskje Konkurransetilsynet burde ha dratt på studietur, til et eller flere andre EØS-land.

    Siden dette vel er regulert av EU-lover nå.

    Bare et forslag).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg husker forresten det, at Magne Winnem, ‘babla’ om det, like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i 1992.

    (Jeg overhørte at han prata med en kunde, mens jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    At Rimi liksom var en ‘nummer to-butikk’.

    Det var meningen at man skulle handle på en fullsortiments-butikk, (som for eksempel MEGA eller Jens Evensen, da).

    Så Rimi var, (ihvertfall på den her tida), en budsjett-kjede, da.

    (Eller noe lignende).

    Hvor man kunne handle noen varer billigere.

    Så man skulle vel først gå på Rimi, da.

    Og så kjøpe det man fant der.

    Og så handle resten, i butikker, som hadde bedre utvalg, (og ofte høyere priser), da.

    (Noe sånt).

    Så Rimi kan vel da kanskje ikke kalles en dagligvare-butikk.

    Man må vel kalle det en budsjett-butikk.

    (Noe sånt).

    Så kanskje det er et skille her, mellom disse.

    Sånn at man muligens må tenke på miksen av fullsortiments-butikker og budsjett-butikker også, innen et konsern.

    (Noe sånt).

    Så dette kan vel kanskje sies å være litt komplisert.

    Og om Rimi fortsatt er en ‘nummer to’-butikk.

    Eller om Rimi’s eiere, (nemlig ICA), nå mener at Rimi har et fullgodt sortiment.

    Det vet jeg ikke.

    Men ICA har jo ICA Supermarked, så det er mulig at de ikke mener det.

    Rema har jo ikke noe tilsvarende.

    Så Rema slipper kanskje billigere unna.

    Siden deres grossist-lagre, vel må være enklere å drive.

    Siden de bare har et par tusen vareslag der.

    Mens de andre aktørene, (jeg tenker da på ICA, NorgesGruppen og Coop), nok har nærmere ti tusen vareslag.

    (Noe sånt).

    Men om man skal bruke det mot Rema, det vet jeg ikke.

    Men jeg fikk ihvertfall en klage, som butikksjef, på Rimi Langhus, i år 2001 eller 2002, (husker jeg).

    På at Rimi-butikkene var som ‘østblokk-butikker’.

    (Noe sånt).

    Så da skulle jeg nok kanskje ha sagt det som Winnem sa, cirka ti år tidligere, (på Rimi Munkelia).

    Men det var ikke så ofte, at dette temaet, (om ‘nummer to’-butikker), ble diskutert, i Rimi-butikkene, (sånn som jeg husker det).

    Så det tenkte jeg vel ikke på, på den tida.

    Men alle de fire største kjedene, her i England, (nemlig Tesco, Sainsburys, ASDA og Morrisons), har fullsortiments-butikker, forresten.

    Så det er mulig at Rema slipper billig unna, i Norge.

    For NorgesGruppen får kjeft, (i artikkelen), siden at Kiwi ikke er billigst.

    Men NorgesGruppen har faktisk Meny, som et fullsortiments-alternativ, til Kiwi.

    Men Rema har ikke noe tilsvarende.

    Så det er kanskje enklere for Rema da, (må man vel si).

    (Siden at de ikke har noen ‘nummer en-butikk’-kjede.

    For å prøve å sitere tidligere Rimi-butikksjef Magne Winnem).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når jeg tenker på Bunnpris og Rema, forresten.

    (I forbindelse med at jeg leste denne artikkelen).

    Så tenker jeg på mistelteinen, (må jeg innrømme).

    Bunnpris er som mistelteinen.

    Og Rema er som treet, som mistelteinen lever på.

    Uten treet så dør mistelteinen.

    Og uten Rema så dør Bunnpris, (må man vel si).

    (Hvis de ikke finner et annet ‘tre’, (som for eksempel NorgesGruppen), å leve på da).

    Så jeg vil si at Rema og Bunnpris er en aktør, (eller gruppering).

    De er ikke konkurrenter.

    Men de har et slags samarbeid og lever vel i et slags avhengighetsforhold, (eller symbiose), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Eller forresten, flodhesten og fuglen, er kanskje en bedre måte, å forklare Rema og Bunnpris på.

    Fuglen, (Bunnpris), sitter på ryggen til flodhesten, (Rema), og spiser insekter, som irriterer flodhesten.

    (Noe sånt).

    Og det er en ting.

    Men det rare, det er det.

    At flodhesten og fuglen så prøver å innbille turistene i natur-reservatet.

    At de konkurrerer fælt, om maten, i jungelen.

    Men de er altså ikke konkurrenter.

    Men de har et slags samarbeid, da.

    Og lever i et slags forhold, da.

    Så hvis vi tar Coop, NorgesGruppen og ICA.

    Så er det tre ungkarer.

    Mens Rema og Bunnpris, det er et samboer-par.

    Og så går disse fem ut på byen sammen.

    Og så sier samboer-paret det, at de er en gruppe på fem ungkarer, som skal ut på diskotek, og konkurrere om å sjekke opp damer.

    (Noe sånt).

    Så det blir jo bare tull, (må man vel si).

    Bare noen tanker jeg hadde om dette nå.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du veit du er fra Svelvik….’

    Ronny EngebretsenDu veit du er fra Svelvik….

    Når du begynner å plystre så fort bussen kjører forbi Shell når man kommer fra jobb fra Drammen..hmmmm…Rekker jo for øvrig en 2-3 øl på den strekninga…mulig derfor? 

    Liker ·  ·  · for 6 timer siden · 

    • 2 personer liker dette.

    • Vise 2 kommentarer til

    • Erik Ribsskog Faren min, (Arne Mogan Olsen), pleide også å rekke en par-tre øl, på den strekningen.

      Problemet var at han kjørte bil og satt ikke på med bussen.
      Vis mer

      for ca. en time siden · Redigert · Liker

    • Ronny Engebretsen Bevares!! Kjekt med bussmuligheter synes jeg  musikk på øret,øl i høyra,snusen under leppa og relativ trygg transport 

      for ca. en time siden via mobil · Liker · 1

    • Erik Ribsskog Ja, jeg brukte mange unødvendige penger, på å ha bil, da jeg bodde, på St. Hanshaugen, i Oslo.

      For i Oslo så går det jo t-baner hvert kvarter, osv.
      Vis mer

      for 56 minutter siden · Redigert · Liker

    • Erik Ribsskog Ser at du er Facebook-venn med Andre Willassen, fra Røyken, forresten.

      Jeg gikk i samme klasse som han, da jeg var Russ 89, i Drammen, på Gjerdes Videregående.

      Jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Vestfold og Buskerud, siden jeg hadde så bra karakterer.

      Og fikk et gratis busskort, mellom Drammen og Bergeråsen, (noe søstera mi og hennes venninne Cecilie Hyde nok misunte meg, siden de vanka så mye, på cafeer, i Drammen).

      Men da jeg ble butikksjef i 1998, så anbefalte vår klassekamerat Magne Winnem meg å kontakte Andre Willassen, når det gjaldt råd, om bilkjøp.

      Men han bare mobba meg, siden jeg ikke hadde noen i slekta, som jeg kunne spørre, om sånt.

      Så det var ikke mye råd/hjelp å få der i gården.

      Men en tredje klassekamerat, (Tim Jonassen fra Hyggen), og meg, vi hadde mobba Andre Willassen.

      For han hadde så dårlig ånde, at vi spleisa på tannbørste og tannpasta, til han, (som jeg la i sekken til Willassen, for jeg måtte sitte ved siden av han), som vi kjøpte på den bensinstasjonen, som Sten Rune Nilsen, (fra klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), jobba på, på Bragernes, (ikke så langt fra tinghuset der vel).

      Bare noe jeg tenkte på.

      Jeg skulle en gang drikke øl på bussen, under russetida.

      For jeg prøvde å ta kassa, på et døgn, for å få ølkork, i russelua.

      Men det ble for dumt, å drikke seks øl, på bussen, når jeg var fyllesyk, syntes jeg.

      Så det ble ikke noe av.

      Russelua mi fikk jeg ikke brukt i russetida heller.

      For den lå hjemme i Leirfaret, og jeg bodde mest hos Cecilie Hyde, (og ei Astrid i klassen fra Nardo og Åssida, og Magne Winnem, og min fars stesønn Jan Snoghøj, og vi hadde jo våkenetter, rundt 17. mai).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      https://www.facebook.com/groups/375271652593541/
  • Hun her er veldig kunnskapsrik. Hvis jeg ikke tar feil, så var det henne, som var hjemme, hos Magne Winnem, (på Bergkrystallen), en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4), og holdt et foredrag, på cirka en time, om fortetning. (Et tema som jeg ikke hadde hørt om før, engang). Men om hu skjønner seg på forsvarspolitikk, det vet jeg ikke. Hu ville vel muligens heller ha vært kommunalminister, (tror jeg). Og Sanner ville nok heller ha vært statsminister, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall)

    en time om fortetning

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10144389

    PS.

    Her er mer om dette:

    høyre eriksen

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/08/jeg-sendte-en-e-post-til-ine-marie.html

  • Selv om Thomas Seltzer ikke er etterettelig, så er han fremdeles den eneste, som har nevnt bloggen min, i media. Kan det være scientologene som tuller meg meg, tro? Magne Winnem dro meg jo med, til scientologenes hovedkvarter, det første året, som jeg bodde, i Oslo. (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2). Hm

    seltzer scientologi

    http://www.dagbladet.no/2013/10/08/kultur/scientologi/scientologikirka/hans_erik_dyvik_husby/hank_von_helvete/29545625/

  • Min Bok 5 – Kapittel 267: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXX

    Det var også sånn, under ‘Min Bok/Min Bok 2-tida’, forresten.

    (Har jeg kommet på, mens jeg har holdt på med å skrive, på Min Bok 5).
    At Magne Winnem, han kalte seg noen ganger ‘Mags’, (husker jeg).

    (Som han ene, i Aha, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Så jobba Magne Winnem, på Rimi, i Asker, da.

    Men nå har jeg kikket, på en CV, som Magne Winnem sendte meg, på e-post, i 2005.

    (Som eksempel, på hvordan en bra CV liksom burde se ut, da.

    Noe sånt).

    Og på den CV-en, så skriver Magne Winnem det, at han jobbet, på Spar 800, i Asker, da.

    Mens da vi gikk i samme klasse, russeåret på Gjerdes videregående, i Drammen.

    (Skoleåret 1988/89).

    Så sa Magne Winnem det, at han jobba på Rimi Asker da, (husker jeg).

    (Og han dro også med meg, og andre kamerater, til Rimi Asker, for å vise oss hvordan butikken så ut da, (husker jeg).

    Uten at jeg, (som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, på den her tida), ble så veldig imponert, husker jeg).

    Og Winnem jobba også som leder, på Rimi Asker, på den her tida.

    For jeg husker at en gang, som Magne Winnem skulle besøke sin kamerat Raymond, (var det vel), i Drammen.

    (Mens han jobba, på Rimi Asker, da).

    Så hadde Magne Winnem glemt å dra innom banken, med dagsomsetningen, for den butikken, (husker jeg, at Winnem har fortalt meg, (under Min Bok/Min Bok 2-tida), ihvertfall).

    Men Winnem skriver bare at han jobbet som ‘butikkmedarbeider deltid’, i den butikken, på CV-en sin, (fra 2005).

    Så det var kanskje litt rart.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rimi Lambertseter, (som hadde gateadressen Nylænde 5).

    (Hvor jeg jobbet tre dager i uken, som kasserer/varestabler, fra høsten 1993 til sommeren 1994, (ved siden av at jeg også jobbet deltid, på Rimi Munkelia, og som ekstrahjelp på Rimi Karlsrud og en del andre Rimi-butikker).

    Og som assisterende butikksjef-vikar, fra sommeren 1994 til høsten 1994.

    Og som aspirant fra høsten 1994 til januar 1995.

    Og som assisterende butikksjef, fra januar 1995 til våren 1996.

    Og som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten år 2000).

    Den butikken, den var også en Spar 800-butikk, (på samme måte som Rimi Asker da), husker jeg.

    Men den ble kalt ‘Rimi’, da.

    Den var på alle måter en Rimi-butikk.

    Bortsett fra at navnet og kontonummeret, på den klistrelappen, som skulle stå på kassaoppgjørs-posene, til banken.

    Det navnet og kontonummeret, det var til Spar 800, da.

    (Og det stod også muligens Spar 800, på det ‘vanlige’ stempelet, til den butikken.

    Uten at jeg tørr å si det helt hundre prosent sikkert, hvordan det var igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg la merke til det, (nå i september/oktober, i 2013), at Magne Winnem hadde skrevet på CV-en sin, i 2005.

    At han jobba, på Spar 800, (og ikke ‘Rimi’), i Asker.

    Så har jeg søkt litt på nettet, om Spar 800, da.

    Og det visste seg det, at Spar 800, det var en kjede, på cirka femten butikker, (hvorav de fleste lå, i Asker/Bærum).

    Som ‘Rimi-Hagen’ kjøpte av grossisten Joh. Johannson, (som Magne Winnem kalte ‘Jo-Jo’, eller ‘Joh-Joh’,  husker jeg), på 80-tallet, en gang.

    (Dette leste jeg i en link, hos Norges Colonialgrosisters Forbund: http://www.ncforbund.no/dagligvarehandel/NCF_100.pdf).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det blir enten en eller to fler kapitler, fra denne boken.

    Og disse kapitlene, de tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli ferdig med, i dag, (5. oktober 2013), eller i morgen.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

    For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

    Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

    Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

    (For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

    (Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

    Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

    Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

    Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

    (Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

    Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

    Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

    Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

    Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

    For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

    Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

    Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

    I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

    (Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

    For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

    Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

    Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

    (I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

    Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

    For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    (Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

    Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

    Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

    Og jeg svarte vel det.

    (Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

    At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

    (Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

    Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

    Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

    Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

    Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

    Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

    (Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

    Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

    Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

    (Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

    Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

    Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

    (For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

    Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

    Noe sånt.

    Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Magne Winnem sin fetter Colin, er også kreativ

    også kreativ

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150466944111301&set=pb.554541300.-2207520000.1380717867.&type=3&theater

  • Det her er kona til Magne Winnem, (som vel pleide å ha lyst hår, mener jeg å huske)

    kone winnem¨

    https://www.facebook.com/elin.z.winnem

    PS.

    Elin Winnem tuller litt, på Facebook.

    For det året jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (Noe jeg jo gjorde, fra juli 1992 til juni 1993).

    Så var jeg på et par besøk, (husker jeg), hos Elin og Magne Winnem.

    Og da bodde de i Oberst Rodes vei, (på Nordstrand), husker jeg.

    Men etter militæret.

    (Som jeg var ferdig med, sommeren 1993).

    Så husker jeg det, at Axel og jeg, spilte fotball, mot Glenn Hesler og Magne Winnem, i Avstikkeren.

    Så jeg vil tippe på det, at Elin og Magne Winnem, flytta til Avstikeren, våren/sommeren 1993.

    Jeg husker også at Elin Winnem var på Magne Winnem sin 22 års-bursdag, i januar 1992.

    Og da bodde han i en Rimi-leilighet, som lå i etasjen over Rimi Lambertseter, i Nylænde 5, (husker jeg).

    Og da bodde vel ikke Elin Winnem der, (selv om hu jobba i Oslo).

    Men hu bodde vel et annet sted i Oslo, (sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    oberst rodes vei nordstrand

    (Samme link som ovenfor).

  • Magne Winnem, nå også som jente. (Eller, det er egentlig dattera hans)

    datter winnem

    https://www.facebook.com/hannekristine.winnem