 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Magne Winnem fra Unge Høyre-møter
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jan 26, 2012 at 5:19 PM | |||||
|
To: cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no Cc: "SMK Postmottak (SMK)" <postmottak@smk.dep.no> Bcc: Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, hv-02.kontakt@mil.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Fler ting, som jeg husker fra det første året, som jeg bodde i Oslo.
Det var, at Lill Beate Gustavsen, og Pia fra Korea, de dro meg med på Rockefeller, en fredagskveld vel, for å se filmen ‘The Wall’, med Pink Floyd.
Den filmen hadde jeg ikke sett før da.
Og jeg likte dette konseptet, som ble kalt Rock Cinema vel, veldig godt.
For det var kult syntes jeg, at man kunne sitte der, med en halvliter, mens man så på en kul film da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som min tremenning Øystein Andersen og jeg, gikk rundt i Oslo Sentrum, for å finne på noe å gjøre, dette studieåret.
(Vi hadde vel spilt biljard, der hvor det en gang var et bad, (Nedre Torggata bad vel), ved Rockefeller der da).
Og så var det gratis kino, på Rockefeller husker jeg.
(Dette la jeg tilfeldigvis merke til, da vi gikk ikke så langt unna inngangspartiet, til det diskoteket der).
Og det var filmen ‘Apokalypse nå!’, (om Vietnam-krigen), som Rockefeller viste gratis da.
Så jeg dro med Øystein inn der, for å se på på den filmen da.
Siden jeg jo hadde vært på Rockefeller og også på Rock Cinema vel, tidligere da.
Og den filmen virka jo dritkul, (syntes jeg), med helikoptere som fløy i formasjoner, med musikk av the Doors, og med bomber og napalm her og der da.
Men Øystein ville ut da.
Han ville ikke så på denne filmen.
Enda den filmen var gratis.
Og enda Øystein liksom var film-frik da.
Jeg spurte Øystein etter at vi hadde gått ut, hva dette kom av, at han ikke ønsket, å se på den filmen.
Men da svarte ikke Øystein noe klart, (som jeg klarte å forstå, ihvertfall).
Så det lurer jeg vel på ennå, hvis jeg skal være ærlig.
Kanskje grunnen var at Øystein var adoptert, fra Sør-Korea, og likte å se på at ‘kinesere’ ble drept, på lerretet?
Det er mulig.
Hvem vet.
Men Øystein dro meg jo seinere dette studieåret, med for å se på filmen ‘Casualties of War’, som også var med handling fra Vietnam-krigen, på Klingenberg kino.
Så hva som dette skyldes, at min tremenning, Øystein Andersen, ikke ville se på filmen Apocalypse nå!, gratis, på Rockefeller der, dette skoleåret, (enda jeg syntes at den filmen virka rimelig kult), det veit jeg ikke.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.
Så var det en kar, som handla der, som ble kalt for Percy.
Og Vanja Bergersen, som jobba deltid i kassa der, hu sa en gang, til butikksjef Kristian Kvehaugen og meg, (på et personalmøte, var det vel), at han Percy hadde sagt det til henne det, (en gang), at ‘vet du hva jeg kan gjøre med deg?’, (eller noe).
Så han Percy hadde et veldig dårlig rykte da.
Og en gang, så rappa han en kurv med mat der.
Så assistent Irene Ottesen og meg, vi løp etter han, til blokka der han bodde, like ved butikken der da.
Men jeg lot han slippe unna.
Percy var en kraftig kar, og kunne nok være farlig å slåss med, (tenkte jeg).
Og han hadde jo et veldig dårlig rykte.
Så jeg tenkte at det var ikke noe vits, i at Irene Ottesen og meg, ofra helsen vår, på grunn av en handlekurv med mat, (som hans slektninger seinere betalte), til drøye hundre kroner da.
Vi visste jo hvem han Percy var liksom.
Det viktigste var vel at vi sørga for at noe lignende ikke skjedde igjen, tenkte jeg vel kanskje da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på det, om han Percy, var en kar, som bodde på Abildsø der, på den samme tida, som jeg også bodde der.
Jeg husker det, at etter jul, dette skoleåret.
Så fikk jeg mast meg til, å få låne brødristeren, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på besøk hos henne, på Sand der.
For jeg merka det, at jeg ikke hadde så mye penger igjen, av studielånet, (etterhvert).
Så jeg tenkte det, at jeg kunne kjøpe sånne ferdig-oppskjærte brød, og så riste dem, i en brødrister, på kjøkkenet, som var ved siden av hybelen min, på Abildsø der da.
For jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza der, av familien Jorås, (som jeg leide av da).
Men å riste brød, i en brødrister, det hadde dem ikke sagt noe om.
Også kjøpte jeg også sånne ferdig oppskjært Norvegia-ost-skiver da.
(Som Magne Winnem hadde tatt med, den gangen, da også Cecilie Hyde var på besøk hos meg, i Uelands gate der).
Også spiste jeg toast med hvitost da liksom.
Siden dette var en god del billigere enn burgere da liksom.
(Selv om jeg merka det, at det liksom mangla noe, når jeg bare spiste de her osteskivene da.
Det ble jo som at noe mangla, når jeg ikke fikk i meg skikkelig middag, mener jeg.
Og det merka jeg også, at jeg ble ikke helt fornøyd, av bare brødskiver med ost.
Man måtte vel ha litt proteiner, som i kjøtt fra okse, svin eller kylling, i kosten også, for å bli fornøyd, skjønner jeg nå ihvertfall.
Og det skjønte jeg vel også ganske klart på den her tida og.
Men jeg hadde litt dårlig råd da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den dagen, som jeg dreiv på, og prøvde hvordan det blei, å bare leve på disse her rista brødskivene, med hvitost da.
Så dukka plutselig han Percy opp, (lurer jeg på om det var ihvertfall), på døra mi, på Abildsø der da.
Han hadde jeg vel såvidt møtt, utafor Abildsø-kiosken der en gang før vel.
Noe sånt.
Ihvertfall så dukka han opp på døra mi da.
Og ville inn og si hei da.
Og han var tydelig opprørt.
Han hadde krangla, med faren sin, var det vel.
Percy, (hvis det var han), sa det, husker jeg, at han ville ‘bli som meg’.
(Eller noe).
Og ha egen hybel, osv., da.
Og så fikk han noen rista brødskiver med hvitost da.
Som vi mekka i den brødristeren til bestemor Ågot der da.
På hybelkjøkkenet, som jeg delte med den andre hybelen der, i første etasje, i huset til Berit og Gunnar Jorås der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det er mulig at han karen, som jeg spanderte toast med hvitost på, ikke var han Percy da.
Det er mulig at jeg roter, og at dette var to forskjellige folk.
Det er mulig.
(Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Men jeg har lurt på om dette kan ha vært den samme personen seinere.
(Uten at jeg er helt sikker på det da).
Som både spiste brødskiver med hvitost, hjemme hos meg, på Abildsø der.
Og som bodde på Bjørndal, og rappa en handlekurv med mat, mens jeg jobba, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal der.
Det er mulig.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Han Kjetil, som pleide å dra på ‘Haleluja-møter’.
Han var også på besøk hos meg, på hybelen min, på Abildsø der da.
Og da spilte jeg blant annet et band som het Nitzer Ebb for han, husker jeg.
For han digga sånn ekstrem musikk, (mener jeg å huske).
Så jeg syntes at jeg måtte sette på noe ekstremt noe da.
Og dette var jo musikk som Cecilie Hyde og søstera mi, hadde ‘hypet’, (og ufarliggjort), skoleåret før, da jeg gikk på skole i Drammen.
Så jeg satt på en maxi med de da.
Og så begynte vel han Kjetil å høre på det bandet etter dette da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For skoleåret etter at jeg bodde på Abildsø.
Så var jeg sammen med ei dame, (fra Stovner), som het Ragnhild, (i noen uker ihvertfall), som jeg møtte på Radio 1 Club en gang, som Magne Winnem gikk tidlig hjem.
Like etter at jeg hadde fått meg jobb, på OBS Triaden, i oktober 1990 vel.
Og en gang, som jeg var ute med hu Ragnhild.
I Oslo Sentrum der.
(Fordi hu ville vel hilse på kameratene mine, Magne Winnem og Andre Willassen, som vi møtte på Burger King, nederst i Karl Johan der da).
Da møtte vi også like etterpå han Kjetil fra Abildsø.
Ved Jernbanetorget der.
(Like etter at vi hadde møtt Winnem og Willassen på Burger King der da).
For hu Ragnhild og jeg skulle vel ta T-banen, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde visst han Kjetil fra Abildsø begynt å vanke på Blitz.
For han fortalte meg først det, og så fortalte han meg det, at Nitzer Ebb, det var ‘nazi-musikk’.
Jeg svarte vel det, at det visste jeg.
Men jeg gikk jo sammen med hu Ragnhild der.
Så jeg fikk vel ikke forklart meg ordentlig.
For dette var jo musikk som sosialister og friker, i Lyche-gjengen, i Drammen, (som søstera mi var med i), hadde hørt på, og ufarliggjort da.
(Skoleåret før).
For de hørte jo på masse forskjellig ‘sær’ og ekstrem musikk da, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
Og det var jo ikke sånn, at man ble nazist, fordi om man hørte på den og den sangen, mente jeg da.
Så det er vel diskuterbart, om Nitzer Ebb var nazi-musikk, mener jeg.
Nazistene hørte vel på hornmusikk og sånn, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var vel antagelig det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg mente ihvertfall det, at selv om jeg hørte på samme musikk, som noen nazister også hørte på.
Så betydde jo ikke det, at jeg var nazist da.
Jeg er vel liberal da, (heter det vel).
Så jeg liker å ha frihet til å gjøre ting liksom.
Selv om hadde lest i ‘Mein Kampf’, av Adolf Hitler, (for nysgjerrighetens skyld da), så betyr jo ikke det, at jeg er nazist liksom.
For hvis man skal skjønne hva nazismen egentlig er.
For å argumentere mot den, for eksempel.
Så kan det vel kanskje lønne seg, å for eksempel lese Mein Kampf, for å forstå mer om hva dette dreier seg om da.
Det er jo ikke sånn, at noe musikk eller noe du leser, bare går rett inn i hodet ditt, og programmerer deg, mener jeg.
Man har jo en dømmekraft, og en kritisk sans, som man kan bruke, når man leser for eksempel Blitz-avisa, Klassekampen eller Mein Kampf da.
Det er jo ikke sånn at man er blitzer selv om man leser i Blitz-avisa liksom.
Eller at man er kommunist fordi at man leser i Klassekampen.
Eller at man er nazist fordi man leser Mein Kampf.
Det kan jo være at man kjeder seg, eller er nysgjerrig også, (for eksempel).
Men noen folk er kanskje litt trangsynte da, og ignorante, og tror kanskje at det er sånn, at hvis man leser i en bok, så går det man leser, rett inn i hjernen ens, og programmerer en, sånn at blir kommunist, eller noe.
Jeg tror ikke at det er sånn.
Jeg tror at mennesker har en fri vilje, (heter det vel), som gjør at man kan lese i sånne bøker, uten at man blir for eksempel kommunist eller nazist da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, dette skoleåret, så stoppet noen som jobba for Levis meg, i Karl Johans gate der, husker jeg.
De lurte på om jeg ville være med på en markedsundersøkelse.
Levis ville prate med tenåringsgutter/unge menn, i Oslo, om sine nye klær.
Og man fikk et gavekort da, på hundre kroner, (eller noe sånt).
Møterommet, som Levis hadde leid, lå i Karl Johans gate der, (husker jeg).
Ved Egertorget der cirka vel.
Og i en pause så fant vi som var med på dette ut.
At Levis også hadde leid nabo-rommet.
Og der satt det noen og filmet oss da.
(Fikk vi bekreftet etter pausen da).
Mens vi var på møte der da.
Noe som var uvant, i 1989 liksom, at man ble filmet da, når man var på møter, osv.
Jeg gikk da i en svart bomullsbukse, husker jeg.
Som jeg hadde kjøpt, i en klesbutikk, som lå i første etasje, på Oslo City der.
(Carlings muligens, men det husker jeg ikke helt sikkert).
Dette var nok antagelig i 1990 da.
Jeg hadde slutta å alltid gå i olabukser.
Siden de var litt dyrere, enn den bomullsbuksa, (som så nesten ut som en dressbukse), som jeg kjøpte da.
For jeg hadde vel kanskje funnet ut det, at Hennes & Mauritz ikke var så kult lenger.
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg dreit meg nok litt ut, på det Levis-møtet der da.
For jeg svarte det, at jeg ikke alltid gikk med olabukser, men også med bomullsbukser da, til vanlig.
(Og når jeg gikk ut på byen, så gikk jeg jo i dress).
Og jeg sa vel også det, i det møtet, at jeg ikke syntes det var så stor forskjell på hvordan folk, som gikk på de forskjellige utestedene, i Oslo da.
Jeg syntes vel at jeg måtte si noe, mens jeg var på det møtet, liksom.
For jeg var ganske vant til å hevde meg, på skolen, ved å svare riktig på ting som lærerne spurte om da.
Så det var liksom nesten litt min jobb det, (syntes jeg), å prate litt høyt, når jeg var i møter/forsamlinger og sånn liksom da.
(Av gammel vane, fra skolen nærmest).
Det var ihvertfall det jeg var vant med, fra da jeg gikk på videregående, (og spesielt på Sande Videregående), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg var altså med på to sånne Levis-markedsførings-møter, dette studieåret.
En gang aleine, og enda en gang, seinere, sammen med han Kjetil fra Abildsø da.
Da han dro meg med, på et annet sånt Levis-møte, i Stortingsgata der.
Hvor man ikke fikk et like bra gavekort, (mener jeg å huske).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer, som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Men det får jeg vel skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg møtte også Kenneth Sevland, fra Svelvik, (og språkreisen til Weymouth, sommeren 1986, som jeg har skrevet om i Min Bok), på Oslo City en gang.
Han skulle på platebutikken der, og jeg stod og hang like ved den, etter å ha spist en burger til frokost, som vanlig vel, på burgersjappa Wendy’s, (eller om det var Wimpy’s), på Oslo City der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sevland fortalte det, at han gikk på noe slags datalinje, på en folkehøgskole, ute i Bærum der.
(Sevland hadde jo gått Kontor og Administrasjonslinjen, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.
Så han hadde jo ikke fått artium.
Så han måtte jo begynne på folkehøgskole, istedet for på en vanlig høgskole, sånn som meg da, som begynte på NHI.
Likevel har jeg forresten sett det, tidligere iår, at Sevland faktisk er på Facebook-gruppen, til NHI.
Men om han faktisk har gått der, eller ikke, det vet jeg ikke.
Jeg kan ikke huske å ha sett han der ihvertfall.
Og jeg gikk på NHI skoleårene 1989/90 og 1991/92.
Men det er mulig at han kan ha gått der seinere da.
Hvem vet).
Sevland sa også det, at han bodde ute i Bærum der, sammen med en medelev-dame, fra Sande Videregående, som han var sammen med da.
Jeg spurte hvem det var.
Og Sevland sa at det var ei som pleide å ha masse kviser.
Jeg skjønte fortsatt ikke hvem det var.
Men Sevland inviterte meg ut for å besøke dem, ute i Bærum der da.
Men jeg skjønte ikke hvilken skole det var, som Sevland gikk på.
Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg dit liksom.
Og jeg visste heller ikke hvem dama hans var.
Samtidig så hadde det skjedd så mye, det skoleåret, som jeg gikk på den samarbeidsavtalen, i Drammen, på Gjerdes Videregående.
Så jeg syntes vel ikke at jeg kjente Sevland så bra lenger kanskje.
Så jeg droppa bare det, å dra ut til et sted jeg ikke skjønte noe om, ute i Bærum der.
For å besøke han Sevland da, (som kunne være litt sur/grinete/sippete-aktig kanskje), og ei dame med masse kviser der liksom.
Da ville jeg bare blitt det tredje hjulet på vogna, (vil jeg si).
Det var vel derfor at jeg droppa det besøket, vil jeg vel tippe på.
Jeg husker ihvertfall at jeg ikke hadde lyst til å besøke Sevland ute på Bygdøy der, (eller hvor dette var igjen).
Jeg hadde jo allerede vært å besøkt Magne Winnem, ute på Rimi Nadderud der.
Så jeg var kanskje litt lei av å kjøre buss uti Bærum der og.
Hvem vet.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og etter denne episoden, så så jeg vel aldri Sevland igjen, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig, med de siste eksamene, (var det vel), på NHI.
Så møtte jeg også Brunkremtrynet, (ei jeg dessverre bare husker kallenavnet til, hos den ‘Abildsø-gjengen’, på), igjen, da jeg var på vei ned til byen, for å feire.
Hu var vel russ, eller noe, tror jeg.
Hvis ikke hu gikk i andre klasse på videregående da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også møtt Brunkremtryne igjen, en gang, noen måneder før det her og.
Ved bussholdeplassen, i Dumpa der vel.
Det samme stedet hvor jeg hadde møtt henne, den første gangen.
(Den første dagen, som jeg bodde på Abildsø.
Da jeg hadde forvilla meg ut i Enebakkveien der, og satte meg ned på benken, ved bussholdeplassen der, for å ta meg en røyk da.
Siden det ikke var lov å røyke, i hybelen, som jeg leide av familien Jorås der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa vel da bare ‘hei’ til Brunkremtrynet.
Men Brunkremtrynet tok dette lenger, og begynte å si at hun ikke hadde tid til å ha noe kjæreste.
For hun hadde skole, jobb og trening, var det vel.
(Noe sånt).
Dessuten så tok det vel litt tid, å ta på seg all den brunkremen i trynet og, hele tida, kan jeg vel tenke meg.
(Bare for å tulle litt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men den tredje gangen, som jeg møtte henne.
Så skulle hu ut og feste da, på Rockefeller.
Og jeg skulle også ut og feste, for å feire at eksamenene var overstått, (mener jeg at det var).
Brunkremtrynet og venninnene hennes, de spurte meg, om jeg skulle bli med dem, på Rockefeller da.
Og jeg hadde ikke noen spesielle planer.
Så jeg ble med dem dit da.
Men det var et slags ungdomsdiskotek der, i første etasje vel.
Og alkoholservering i andre etasje der da.
Så det var ikke sånn at jeg bare hang med Brunkremtrynet og dem, hele tida der da.
For Brunkremtrynet var vel bare 17 år gammel, tror jeg.
Så hu hadde ikke lov til å kjøpe alkohol da, hvis jeg husker det riktig.
Så derfor måtte jeg liksom være litt overlegen da.
Siden jeg var over 18 år, og dem ikke var det.
Så det var ikke sånn at jeg akkurat hang sammen med Brunkremtrynet og venninnene hennes, inne på Rockefeller der, hele tida.
Men jeg gikk vel bort til dem på dansegulvet og sånn, i fylla, noen ganger, tror jeg.
Så det var ikke sånn at jeg feira at eksamenene var ferdig, med noen kamerater, eller med noen medstudenter, fra NHI.
For Magne Winnem var jo i militæret, på den her tida.
Og det var ikke sånn at jeg pleide å feste så mye, sammen med de andre studentene, på NHI da.
Men jeg hadde mer eller mindre flaks da.
Siden jeg møtte hu Brunkremtrynet, ved bussholdeplassen, på Abildsø der, (som vanlig, kan man vel nesten si.
De gangene som jeg møtte henne, så møtte jeg henne alltid ved bussen der, sånn som jeg husker det).
Og ble med hu og venninnene hennes, ut for å ‘rocke’, på Rockefeller der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette var vel den siste gangen, at jeg så noe mer til henne og, tror jeg.
(Selv om jeg også vagt husker det, at hu babla noe om det, at jeg egentlig ikke skulle ut, den gangen.
En senere gang.
Men det skulle jeg faktisk.
Jeg hadde jo på meg dressjakke og alt.
Og det her var vel på en torsdag, som var den faste kvelden, for studentkroer og sånn da.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg bodde på Abildsø.
Så dro hu Lene og hu Anne Lise, meg med hjem, til ei katolsk jente, som bodde i Dumpa på Abildsø der da.
På en slags fest der da.
Da satt vi bare rett opp og ned, i stua dems der, husker jeg.
Uten å drikke eller si så mye vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da sa Lene og Anne Lise, om hu jenta, at hu ‘var katolsk’, mens jeg satt der da.
Jeg kjente ingen katolske folk, fra Bergeråsen, (for å si det sånn).
Så jeg bare svarte ‘å ja’, (eller noe).
Og det ble vel ikke forklart noe mer.
Jeg syntes det var litt uvant, at hu jenta var katolsk.
Det var ikke sånn at jeg hadde møtt noen norske katolikker før, tror jeg.
Men katolismen er jo en ganske kjent religion da.
Og en europeisk en, må man vel nesten også si.
Så det var ikke sånn at jeg fikk sjokk akkurat, av dette, at hu jeg hadde blitt dratt med på besøk/fest hos, var katolikk da.
Men jeg syntes nok at dette kanskje var litt uvant da.
Så jeg oppførte meg kanskje litt reservert da, da jeg var hjemme hos hu katolske jenta på Abildsø der da.
På en slags fest der da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men meg.
Magne Winnem, han klarte også å lire ut av seg, en mer eller mindre lur kommentar, da han var på besøk hos meg, en gang, på Abildsø der da.
‘Synes du at jeg er stygg, Erik’, spurte Winnem om da.
Det syntes jeg at ble litt flaut.
Winnem så vel helt vanlig ut, egentlig kanskje.
Og var høy og stor.
Men han hadde kanskje dårlig selvtillit da.
Og jeg selv hadde jo også vært utsatt for mobbing, på ungdomsskolen og var sent i puberteten.
Så jeg hadde kanskje ikke så god selvtillit selv heller.
Etter å ha måtte bo alene, fra jeg var ni år og.
Og vi var jo jevngamle, så det var litt vanskelig for meg, å være som en far, for Winnem da.
Så jeg bare svarte ikke noe.
Winnem fortalte også, at han hadde vært hos tannlegen, og at han hadde hatt noen hull, på fremsiden, av fortennene sine.
Jeg hadde faktisk lagt merke til det, at Winnem hadde hatt noen gule flekker, på forsiden av tennene sine.
Men det måtte han vel ha lagt merke til selv og, når han pussa tennene sine, osv.
Men det var nesten sånn, syntes jeg, at Winnem bebreidet meg, fordi at han hadde hatt misfargede tenner da.
Men jeg var jo ikke noen tannlege heller akkurat.
Så jeg kunne vel ikke vite hva de flekkene hans på tennene kom av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Winnem er jo liksom sånn ovenpå ofte, og skal hele tiden finne på noe da.
Og jeg hadde jo bare kjent han, fra skoleåret før.
Så det var jo ikke sånn at jeg visste alt om han liksom.
Så det ble som noe litt rart dette, at Winnem spurte meg, om jeg syntes at han var stygg, osv.
Og Winnem ville jo også, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), at jeg skulle kjøpe en lik walkman til han, som jeg selv hadde kjøpt meg, på Fritjof Arngren sin butikk, ute i Skøyen der.
Så kanskje Winnem ikke syntes at han var noe kul da, og liksom prøvde å bli like kul som meg, (hvis jeg var noe kul), ved å henge sammen med meg da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men Winnem fant jo alltid på ting.
Som å dra på diskoteker og dansketurer, osv.
Så at han skulle ha dårlig selvtillit, det passet jo ikke så bra med det, at han jo var en person, som alltid fant på mye å gjøre, i helgene, osv.
Så hvordan dette egentlig var.
Det tørr jeg ikke å gjette på.
Det kan hende at Winnem bare tulla med meg og.
(For alt hva jeg vet).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Så godt kjente jeg ikke Winnem, (at jeg tørr å si det her helt sikkert), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde også noen tøffe kamerater, fra ute i Røyken vel.
En het Karl, (eller noe), tror jeg.
Winnem dro meg med ut med de, på et utested, ved St. Olavs Plass, en gang.
Ei dame spurte meg Winnem og meg om, ‘er det noe jeg burde vite om Karl(?), før jeg blir bedre kjent med han eller?’.
Winnem og jeg svarte det, at han Karl var vel ok.
(Noe sånt).
Uten at jeg kjente han Karl så mye.
Men hva skulle jeg svare da liksom.
Jeg måtte vel svare noe, og jeg regna vel med at kameratene til Winnem var ok da.
Så jeg sa vel det da, til hu dama som spurte meg om hvordan han kameraten til Winnem var da.
(Mens hu gliste eller halvveis lo litt vel.
Mens vi satt på det utestedet ved St. Olavs Plass der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde også vært på en vinterferie eller påskeferie, (var det vel), dette studieåret, sammen med disse kameratene sine, fra Røyken da.
Ei jente hadde visst gått rundt i bare en sånn body der.
(Kanskje en sånn som Christell fikk til jul, året før vel, da vi feira jul hjemme hos hu Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star, som jeg skrev om, i Min Bok).
Og da hadde visst den body-en vært for stor, sånn at fitta hadde syntes da, fortalte Winnem.
Etter at han kom hjem fra den her slalomferien da, i Hemsedal, (eller hvor det var).
Hvor de vel også hadde hatt ‘after-ski’ og sånn vel.
(Hvis jeg husker riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er det fortsatt rimelig varmt, her på det rommet jeg bor på nå, i Fairfield, i Liverpool.
Så dette kapittelet blir nok ikke så veldig langt, merker jeg.
Men jeg ser på notatene mine her, at det fortsatt var en del mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så jeg får skrive mer om dette, i de neste kapitlene, (tenkte jeg).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg hadde ikke så utrolig mye å gjøre, med min tremenning, Øystein Andersen, (som bodde i Lørenskog), det første året, som jeg bodde i Oslo.
På tross av Lørenskog bare var et drøyt kvarter med toget fra Oslo vel.
Dette skyldtes nok mye, at Øystein Andersen var et par år yngre enn meg.
Så han kom jo ikke inn på utestedene, i Oslo.
Og jeg hadde jo en annen kamerat, på den her tiden, nemlig Magne Winnem, som jeg var mye ute på byen sammen med, det her studieåret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men mot slutten av det her skoleåret.
En gang, mens jeg var på Oslo City, etter å ha kjøpt meg en hamburger kanskje, på vei til NHI.
(Noe sånt).
Så møtte jeg plutselig Øystein Andersen, på Oslo City der da.
Øystein Andersen gikk i den svarte skinnjakka si, som vanlig.
Han spurte vel om det var noen grunn, til at vi ikke hadde hatt så mye med hverandre å gjøre, den tida jeg hadde bodd i Oslo.
Jeg kunne vel ikke komme på noen grunn.
Jeg syntes vel at det hadde vært artigere å knulle med Nina Monsen, enn å være hjemme hos Øystein Andersen, på Lørenskog, og spille Trivial Pursuit og blackjack og sånn vel.
Så det var ikke sånn, at Øystein Andersen var den første jeg prøvde å få tak i, (av mer eller mindre lokale folk), da jeg flytta til Oslo.
Nei, det var Nina Monsen, som jeg heller prøvde å få tak i først da.
Og jeg hadde jo også klart å spore opp halvbroren min Axel, som jo også bodde i Oslo, så jeg hadde liksom fått meg en ‘ordentlig’ lillebror og, og ikke bare en ‘lillebror’, (med andre ord Øystein Andersen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg husker det, at jeg var ute hos Øystein Andersen, i Lørenskog, dette studieåret også.
Øystein Andersen hadde en kamerat, som også het Erik, (som meg), og som ble kalt for Psycho, på besøk.
(Jeg mener at dette var det her studieåret).
Psycho stod på trappa til Øystein og dem.
Også sa han til meg at ‘kom bort hit’.
Også sa en annen kar, (som også var der), at ‘du burde ikke gjøre det, hvis du ikke kjenner han’.
Så jeg gjorde ikke noe.
Men dette var en truende episode da, må jeg vel nesten si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (etter dette), så traff jeg også Psycho, en gang, nederst i Karl Johan der.
Jeg var ikke sikker på om jeg kjente han igjen, men Psycho sa at jeg kjente han da.
‘Det gjør du det’, (eller noe), sa han.
Etter at jeg hadde sagt noe sånt, som at ‘jeg kjenner ikke deg’, (eller noe).
For jeg hadde jo bare møtt han Pscyho en gang før det her vel.
(Og jeg møtte han vel aldri igjen, (som jeg kan huske ihvertfall), etter den episoden, nederst i Karl Johan der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein Andersen han hadde tidligere sagt til meg flere mer eller mindre spesielle ting.
Han sa sånn, at når han fikk ballen, når han spilte fotball, i gymmen, (eller noe).
Så bare klinte han til så hardt han kunne.
I retning av målet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var noe Øystein sa mens jeg fortsatt bodde i Leirfaret 4B, (mener jeg).
Og noe annet han sa, på den her tida.
Det var at han ikke gikk over lik, for å få suksess i livet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en tredje ting, som Øystein sa, (som var litt spesielt kanskje), det var at han hadde kontakter, og kunne få til ting og sånn da.
Og da fulgte han kanskje opp med noe sånt som at, ‘men jeg går ikke over lik, for å komme meg fram i livet’, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe annet som skjedde, dette studieåret.
Det var at jeg kjøpte meg en walkman, på Fridjof Arngren sin elektronikk-butikk, på Skøyen da.
Kjetil Holshagen, han dreiv jo med elektronikk, og han fabla nesten om å dra til den butikken, noen ganger, (på Skøyen der), mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
For den butikken hadde så mange artige elektronikk-ting da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg ville vel kanskje ha en litt mer avansert walkman, enn den enkle Sony walkman-en, som jeg hadde fått i abonnementspremie, av det tyske filmbladet, som jeg hadde begynt å kjøpe, da jeg var på ferie hos tante Ellen i Sveits, sommeren 1987.
Den walkman-en, som jeg kjøpte på Arngren, (på Skøyen der), den kosta cirka 500 kroner, (mener jeg), og den hadde auto-reverse, og en god del andre litt artige/kule funksjoner da.
Det var vel en svart Sony-walkman, mener jeg.
Magne Winnem, han ble så imponert, over denne walkman-en, som jeg hadde kjøpt.
Så han ba meg, om å også dra å kjøpe en sånn walkman, for han.
Så en fredag, før jeg skulle besøke bestemor Ågot på Sand vel.
(Noe sånt).
Så stakk jeg innom Arngren da, og kjøpte enda en sånn walkman da.
For Magne Winnem da.
Det er mulig at det var den gangen, som jeg møtte hu Lill Beate Gustavsen på toget, til Drammen.
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette studieåret.
Men det er litt varmt her, (som i en badstu omtrent nesten).
For den varmeovnen, her på rommet mitt, hos M.A.S., i Fairfield, i Liverpool.
Den går det ikke an å regulere temperaturen på.
Den har ikke noe termostat da.
Så hele rommet er jo skikkelig varmt her.
Samtidig så bor det en afrikaner som smeller med dørene, osv., i naborommet her.
Og andre tøffe folk.
Så jeg vil ikke ha døra oppe stående oppe til rommet akkurat heller.
Så da blir det litt varmt her, (for å si det sånn).
Så jeg får kanskje kutte litt ned på lengden på kapitlene her, tror jeg.
Så vi får se når jeg får til å skrive mer om dette studieåret.
Vi får se.
En gang, dette året, som jeg bodde på Abildsø, så tok Magne Winnem og jeg, 71-bussen ned til Sentrum.
Etter å ha ‘forsja’, hjemme hos meg vel.
På bussen, (var det vel), så traff vi de to jentene Lene og Anne Lise, (som bodde i Dumpa på Abildsø da).
Winnem og jeg, vi skulle ut på byen, for å sjekke damer og drikke og sånn da.
Så vi var ikke så veldig interesserte, i de her to femten år gamle jentene, som hang seg på oss da.
Men de oppførte seg vel ganske pent, og var ganske voksne for alderen vel.
Så jeg tror at det var Winnem, som foreslo det, at vi fire, skulle dra på Peppes Pizza, ved Solli Plass der.
Og dit dro vi da.
Også spilte vi fire biljard da, (var det vel).
Før Winnem og jeg, forlot de her to femten år gamle jentene da.
Og heller dro til et eller annet utested, hvor det ble solgt alkohol da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble jo bedt med den her Abildsø-gjengen, hjem til hu Anne Lise, som bodde i Dumpa der da.
Og som fikk lov av mora si, til å ha åpent hus, (må man vel si), omtrent hver kveld vel.
I et rom eller to i kjelleren deres der da.
Jeg dro dit en gang, og noen begynte å diskutere musikk med meg.
De likte ikke at jeg hørte på Depeche Mode, osv.
(Noe jeg hadde fra hu venninna til søstera mi, Cecilie Hyde da, fra Svelvik.
Og også Magne Winnem hørte jo på det bandet).
Så jeg dro hjem til hybelen min da.
Som var et par-tre minutters gange kanskje, fra der hu Anne Lise bodde da.
Jeg spurte om noen av dem ville være med, opp til meg, for å hente plater.
Og hu Lene sa at hu ville det da.
Så jeg lot henne få være med da.
Og hu satt seg i vannsenga mi, inne på rommet mitt der da.
Mens jeg fant fram plater da.
Så hu råflørta jo skikkelig med meg, må man vel si.
For det var mange andre steder å sitte, inne på hybelen der, enn akkurat i vannsenga da, (vil jeg si).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg var litt skeptisk til å flørte tilbake med hu Lene da.
Siden hu bare var femten år da.
For da var det barnerov, hadde jeg fått med meg, fra Bergeråsen osv., da.
Så derfor lot jeg henne være i fred.
Hu sa det, at jeg burde ikke ta med noen plater ned til Anne Lise og dem der.
For da ble de bare ødelagt, sa hu.
Men jeg måtte jo nesten ta de med, syntes jeg da.
Siden jeg jo hadde sagt at jeg skulle hente dem.
Og da vi gikk ned dit igjen, så spurte hu Anne Lise meg, om det hadde skjedd noe, hjemme hos meg.
‘Det skjedde ikke noe’, sa jeg.
Men hu Anne Lise var skikkelig nysgjerrig på hva hu Lene dreiv med i senga da, virka det som.
Og seinere den våren/sommeren, (i 1989), så begynte vel de to femten år gamle jentene en slags konkurranse.
(Mener jeg at det var).
Om å ligge med flest mulig, (eller noe).
(Mener jeg at noen gutter i den Abildsø-gjengen nevnte for meg.
Noe sånt).
Så en annen gang som jeg var der nede, så hadde hu Lene, (var det vel), nettopp knulla med en tenåringsgutt, på hennes alder der da.
Og han var ikke helt seg selv, etter den her knullinga da, og klagde over at han hadde ‘fittesaft på pikken’, osv. da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg satte på to plater der nede, som jeg hadde funnet i hybelen min da.
Den ene plata var en cover av Strawberry Fields, av the Beatles da.
Gruppa het vel Candy Flip, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
(En sang jeg hadde hørt på MTV).
Og syntes at var kul da.
Så jeg hadde gått på Innova, for å kjøpe den.
Men de hadde bare en litt kjedelig maxi-mix av den sangen.
Og det fikk jeg høre nede hos Anne Lise og dem og.
At den versjonen jeg hadde, ikke var like kul, som den som var på MTV da.
Og det var jeg egentlig enig i selv og.
For den mix-en som jeg hadde kjøpt.
(Den het vel ‘Rasberry Riple Remix’).
Og den var litt døv, syntes jeg.
Men det var sånn, på den her tida, husker jeg.
At jeg hørte mye på musikk, omtrent hele tida da, på walkman, osv.
Så det var nesten sånn, noen ganger, at jeg liksom ‘måtte’ ha den og den sangen da.
Og ikke sånn som det har vært, etter at jeg begynte å få internett, i 1996 vel.
At det bare er å finne noe musikk på nettet ofte, hvis det er en sang man digger da.
Sånn var det ikke i 1990, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den andre sangen, som jeg satte på.
Det var ‘Shake the Disease’, med Depeche Mode vel.
(Den maxi-en som jeg hadde kjøpt, på et senter ut mot Krokstadelva der, skoleåret før da).
Da sa Henning, at den sangen hadde han hørt på før da, og syntes at var bra da.
Og han begynte å synge med på teksten da.
Og sang sånn ‘understanding’.
Et par ganger vel.
Men jeg tror at teksten egentlig gikk sånn ‘understand me’.
Eller noe.
Men det er mulig at jeg tok feil.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Det var vel muligens den gangen.
Eller en annen gang.
At jeg glemte igjen den svarte og grønne Nike Beaverton-bagen min der.
Så en gang, våren/sommeren 1990, som jeg dukka opp hos Anne Lise der.
Så fortalte de meg det, at to nye karer, som nettopp hadde flytta til Abildsø vel, hadde tatt med seg bagen min, hjem til seg selv.
Og da ble jeg litt sur, husker jeg.
For en sånn bag kosta jo et par hundre kroner da.
Og jeg trodde at den lå trygt der nede liksom.
Men jeg tok det ikke så utrolig nøye heller akkurat.
Det var ikke sånn at jeg gadd å dra opp til to karer, som jeg ikke kjente, for å hente en sånn bag heller liksom.
Men hvorfor de tok bagen min, det veit jeg ikke.
Og jeg skjønte aldri hvem de her folka egentlig var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei annen femten år gammel jente, som jeg prata litt med, nede hos Anne Lise og dem, husker jeg.
En kar, nevnte at hu burde kjøpe seg en såpe-dildo, eller noe.
Så sa hu det, at det funka ikke.
‘Skummer det da’, drista jeg meg til å si da.
‘Ja’, svarte hu da.
Og jeg tok vel også opp det en gang, at hu Lene, (var det vel), bare var femten år gammel da.
(Etter at hu hadde sitti i vannsenga mi den gangen sikkert da).
Så jeg turte ikke å prøve å få a med i senga.
Siden hu var under den seksuelle lavalderen da.
Men da var det ihvertfall en av de jentene der nede, som syntes at det bare var tull da.
Men jeg turte fortsatt ikke.
For jeg ville liksom ikke ha noe på rullebladet mitt, eller noe, da.
For det med barnerov, det var bare sånn man ikke gjorde da.
Husker jeg fra oppveksten min, på Bergeråsen.
Da ble folk erta husker jeg, eller snakka til, og spurt om de dreiv med ‘barnerov’, hvis det var noe om en jente eller gutt som var under seksten år da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så møtte jeg hu Lene og hu Anne Lise, på 71-bussen, på veien hjem fra Sentrum da.
Og da prata de om at de hadde hatt noe om Peer Gynt, eller noe, i norsktimene, på skolen.
Og om at det var Henrik Ibsen da, var det vel.
Og da dreit jeg meg skikkelig ut, på bussen.
For jeg trodde ikke at det var Ibsen.
Siden det var et såpass ulikt tema, (syntes jeg), fra for eksempel ‘Et Dukkehjem’ da.
Så jeg sa vel sånn at hele bussen hørte det, (omtrent), at det ikke var Ibsen da.
(Noe som vel var feil tror jeg.
Men dette her var like etter eksamenen mine og, tror jeg.
Som jeg hadde ni-lest til, mener jeg å huske.
Så jeg var kanskje litt fjern etter all eksamenslesinga da.
Det er mulig).
Og de to jentene begynte også å bable om det, (mener jeg å huske), at jeg, (eller andre på min alder), kanskje ikke hadde vært bortpå så mange jenter.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den Abildsø-gjengen, de prøvde også å få meg med på Norway Cup.
Ekeberg og Norway Cup var ikke så langt unna Abildsø, mener jeg å huske.
Men jeg gadd ikke.
Det ble litt for svett liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den Abildsø-gjengen, de ville også ha meg med til Hvervenbukta.
En bukt hvor man kunne drikke og brenne bål og sånn da.
I Oslofjorden vel.
Ikke så langt unna Abildsø vel.
Men det syntes jeg at nesten hørtes litt skremmende ut.
Å henge sammen med den gjengen der, på et sted som jeg ikke visste hvor var engang.
Og som var et stykke hjemmenfra da.
Så det droppa jeg, må jeg innrømme.
Det var en eller to karer, i den gjengen der, som var litt aggressive mot meg, husker jeg.
Så å dra til Hvervenbukta, sammen med noen sånne aggressive gutter, i slutten av tenårene.
Mens man drakk masse alkohol og sånn.
Nei, det kunne ende galt, fryktet jeg.
Så det gadd jeg ikke å være med på, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de jeg hang mest med, i den her Abildsø-gjengen, det var en kar som var et par-tre år yngre enn meg, som het Kjetil.
Jeg var egentlig ikke så interessert i gutter akkurat, (for å si det sånn).
Så det må nok ha vært han Kjetil, som liksom dro med meg, på forskjellige ting da.
Kjetil pleide ikke å henge så mye nede hos Anne Lise og dem.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men han pleide å henge utafor Abildsø-kiosken der da.
Hvor jeg pleide å gå, for å røyke vel.
(Siden jeg ikke fikk lov til det, på hybelen min.
Av Jorås-familien da.
Så pleide jeg å gå ut for å røyke.
Ihvertfall den første tiden, som jeg bodde på Abildsø der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil, han hadde foreldre, som pleide å ta han med, på noe sånne møter, i en kristen, nesten New Age-bevegelse vel.
Det var vel noe lignende av det han pastoren Hans Bratterud drev med, tror jeg.
Altså sånne ‘halleluja’-møter da.
Jeg fortalte det, at jeg ikke pleide å dra på sånt.
Og at jeg ikke var kristen da.
Så jeg var ikke interessert i å bli med på sånne møter da.
Jeg syntes at det var døvt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Kjetil, han dro meg med på noe Levis-møte, en gang.
Det var sånn, at Levis noen ganger stod i Karl Johan, og spurte noen ungdommer, om de kunne svare på en markedsundersøkelse.
Levis lurte på om vi syntes at de og de baklommene på Levis-buksene, var kule da.
(Det var kanskje på Levis 501-busker.
Det husker jeg ikke her).
En modell fra England, (tror jeg at det var), var der også da.
Og jeg mener at han sa det, til de som arrangerte det.
(Hvis jeg fikk det med meg riktig).
At jeg også kunne ha vært modell da.
At han sa at, ‘he could have been a model’, (eller noe), om meg da.
Hvis jeg skjønte det riktig.
Men dette ble jo ikke sagt til meg.
Men jeg bare overhørte noe av det som ble sagt der da.
På det Levis-møtet, som var i Stortingsgata der vel.
Like ved Grev Wedels Plass ihvertfall, mener jeg.
(Noe sånt).
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så dukka han Kjetil opp på døra mi.
Og ville at jeg skulle bokse mot han.
(Av en eller annen grunn).
Han hadde vel bare to hansker.
(Mener jeg).
Og vi boksa da.
Hjemme hos han.
Så dukka det opp ei dame der, fra Oslo kommune, mener jeg, plutselig.
Som lurte på hvem jeg var da.
Jeg forklarte vel det, at jeg gikk på NHI og sånn vel da.
Men det var jo litt rart, mener jeg.
At ei dame fra Oslo kommune dukka opp der.
Han Kjetil hadde kanskje foreldre som ikke fulgte med på han.
Hva vet jeg.
Og hvorfor dro han Kjetil meg med, hjem til han, akkurat når hu dama fra Oslo kommune skulle dukke opp der?
Nei, det her var vel rimelig spesielt vel.
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem skulle også dra meg med, til Norway Cup, en gang, dette studieåret, husker jeg.
Han sa det, at man kunne få mange bra merkevarer, innen sportsklær, billig der.
Siden dette var på slutten av Norway Cup da.
Men jeg syntes at dette var som noe kjedelige greier.
Jeg var ikke så interessert i damer som var under atten år egentlig.
(Og jeg dreiv ikke så mye med sport heller, under studietiden da).
Jeg ville ha meg ei dame, som kunne bli med ut på byen, og drikke og sånn.
(I tillegg til å være klar for litt sengekos og sånn og da).
Så jeg kjeda meg vel rimelig bra, oppe på Norway Cup der, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det første semesteret, på NHI forresten, husker jeg.
I faget programmering.
(Med han Lasse ‘Liten’ Berntzen, som foreleser vel).
Så imponerte jeg en del, (må man vel si).
Vi satt i det store auditoriet.
Og vi gjennomgikk en programmeringsoppgave, som jeg ikke hadde gjort engang.
Men jeg fulgte med på gjennomgangen da, på en slags overhead, eller tavle, da.
Og dette var et stort auditorium, hvor det satt mellom 100 og 200 studenter da.
De hadde laget et dataprogram, som skulle simulere et kassa-apparat.
Og de hadde gjort noe feil da.
For 1-øringer, hadde jo gått ut av sirkulasjon.
Og Lasse Berntzen sleit fælt da.
For det ble feil hele tida.
Hvis noen handla for 9.99, eller 99.99 eller 999.99.
(Eller noe sånt).
For da måtte han lage et unntak, for hver sånn situasjon da.
Og det kunne jo bli ganske mye, for det kunne jo gå fram til 99999999999.99 for eksempel.
(For å overdrive litt kanskje.
Men likevel.
For dette var jo et tenkt eksempel da.
Så da skulle det liksom være sånn at det ble riktig, for alle eksempler da.
Og at det ikke burde finnes noen unntak, eller bug-er, må man vel kalle det).
Så da måtte jeg si det da, at han måtte runde av det tallet.
Til nærmeste ti-øring.
_Før_ programmet begynte å finne ut, hvor mye penger, som kunden skulle ha tilbake da.
Og da funka det, sa folk i salen og sånn da.
Og da var han Lasse Berntzen skikkelig ute å kjøre da.
For noen studenter i auditoriet der, de fant nye bug-er, i foreleserens program, hele tida da.
Men jeg redda nesten hele NHI da.
(Kan man vel kanskje nesten si).
For hverken foreleseren eller studentene fant egentlig noen løsning, på dette avrundingsproblemet da.
Før jeg, (som ikke hadde sett på oppgaven engang, før denne timen), bare fant svaret i hodet da.
Og turte å si det ut da, midt i timen.
Fra min plass ganske langt bak i auditoriet da.
Selv om det satt bortimot 200 studenter der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så etter dette, så gikk jeg enda sjeldnere, på forelesningene.
For jeg ville ikke virke for overlegen heller liksom.
Så det var nok antagelig meg, som var den dyktigste programmereren, på NHI, (når jeg gikk der).
Hvis jeg skulle tippe ihvertfall.
Ihvertfall så var jeg nok en av de flinkeste.
Ville jeg nok tippe på ihvertfall.
Etter å ha sett på hvordan alle de andre der sleit da.
På en oppgave som jeg egentlig syntes at var ganske enkel da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, dette skoleåret.
Det hadde jeg tenkt å skrive mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få tid til det.
Vi får se.
Henning, i Abildsø-gjengen, han husker jeg et par ting til om.
Jeg husker at jeg møtte han, ved bussholdeplassen ned til Sentrum en gang.
Da hadde han klipt seg, hos frisøren, i Dumpa, på Abildsø der.
Og han hadde to slags barberte striper, på den ene sida, av hue.
Og en stripe på den andre sida vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han sa også det en gang, da noen i den gjengen diskuterte musikk, utafor Abildsø-kiosken der vel.
At Paula Abdul hadde så rar nese.
Og at da han så på Paula Abdul-musikkvideoer, på MTV, så tenkte han sånn at, ‘så rar nese du har, Paula Abdul’, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han hadde en fetter, som het Colin.
Colin var fra Swindon, i England, og var et par år eldre enn Winnem vel.
Colin hadde en ganske ny bil, som han kjørte med, mellom England og Norge, når han skulle til eller fra hybelen sin på Kringsjå da.
Colin studerte data, på UIO.
Og han dreiv og lagde noen dataprogrammer, (som jeg ikke helt fikk med meg hva var), for han regna med at han kom til å tjene penger da, på de her programmene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så møtte Magne Winnem og jeg Colin på Lorry, (en pub i Oslo).
Jeg bestilte Aass Fatøl, siden det var så lenge sida, at jeg hadde drikki det.
(Ikke siden russetida, noen måneder før det her da.
Eller det var vel fordi at jeg var fra Berger, at jeg kjøpte Aass Fatøl da.
Siden det liksom var favorittølet mitt da.
Siden Drammen er den nærmeste ‘bryggeri-byen’ liksom da, fra Berger da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens Magne Winnem og jeg var på Lorry, sammen med Colin.
Så dukka det opp ei dame der, som Colin kjente.
Ei norsk dame da.
Og Winnem og jeg, vi skulle liksom hilse på henne da.
Men hu dama var skikkelig overlegen, husker jeg.
‘Er dere noen folk jeg kommer til å treffe ofte eller’, spurte hun oss.
(Noe sånt).
‘Ja’, svarte vel jeg.
(Jeg visste ikke hva ellers jeg skulle si).
Men jeg traff vel ikke hu noe mer, tror jeg.
Så Colin hadde funnet seg en skikkelig overlegen norsk dame da, husker jeg.
Som såvidt ikke ville hilse på meg, (og vel heller ikke på Magne Winnem, tror jeg).
Kanskje hu syntes at jeg, (og muligens også Winnem), så for unge ut, eller noe?
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så satt jeg og Magne Winnem på med Colin, opp til blokka, hvor han bodde i bofelleskap, oppe på Kringsjå der.
Det var om kvelden og lyset stod på i et bofellesskap, som var like ved parkeringsplassen der da.
Så vi så jo plutselig rett inn i en leilighet der, hvor to unge studenter, (i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene), stod helt nakne, med lyset på, og uten at gardinene var trukket for da.
Vi var jo unge selv, så vi syntes jo at dette var litt morsomt da.
(Nesten som porno kanskje).
Så Colin kjørte en runde til, ved parkeringsplassen der da.
Sånn at vi skikkelig fikk med oss det her unge paret da.
(Eller hu dama var det vel som vi syntes var mest artig, må jeg vel si, for min egen del ihvertfall).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Magne Winnem lånte jo hybelen til Colin, mens han var hjemme i England, i juleferien, ved UIO.
Og da besøkte jeg Winnem, noen ganger, på Kringsjå.
(Siden han jo hadde besøkt meg rimelig mange ganger, i Uelands gate og på Abildsø der da).
Jeg fant forresten en pantelapp, i isen, ved butikken, på Kringsjå der, en gang, denne vinteren.
(Dette var en Prix-butikk vel).
Men jeg fikk ikke noen penger for den, (når jeg spurte, i den butikken).
Fordi at hele beløpet ikke syntes vel.
Det var en pantelapp, på 50-60-70 kroner vel.
(Noe sånt).
Og jeg begynte jo å bli litt blakk, før jula, i 1989 da.
Men jeg fortalte det til Winnem da, at Prix ikke ville gi meg noen penger, for den pantelappen jeg hadde funnet da.
Og da mente Winnem at det måtte de gjøre da.
Og jeg skjønte ikke hvordan Winnem mente at han skulle klare det, å få penger av Prix.
Men jaggu klarte han ikke det.
Han satt opp et morskt ansikt vel, (eller hva grunnen var, for at han fikk pengene).
Og så fikk jeg penger for den pantelappen jeg hadde funnet der da, (en gang jeg gikk, fra T-banen, (på Kringsjå der), og til den blokka der Winnem/Colin bodde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før jul, så hadde Winnem fått meg til å dra opp til Kringsjå der, en lørdag vel.
Og da skulle det være afrikansk party der, (mener jeg at det var).
Og det dro Winnem meg med på da.
Det var litt flaut husker jeg, siden vi var norske og ikke afrikanske da.
Jeg gikk der vel med en Levis-genser, (var det vel), som var hvit med to amerikanske flagg på vel, over brystet.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi chatta vel nesten ikke med noen der vel, (mener jeg å huske).
Vi var vel litt nervøse tror jeg, siden dette var en afrikansk fest da.
Men Winnem mente vel at vi kanskje kunne møte damer der da.
(Noe sånt).
Noe vi ikke gjorde.
Men en afrikaner satt seg vel ned, ved bordet vårt, litt utpå kvelden, tror jeg.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også oppe hos Winnem der, på Kringsjå, den dagen jeg skulle på Sugarcubes konsert, på Rockefeller, husker jeg.
Dette var vel på nyåret, i 1990, (tror jeg ihvertfall).
Winnem lagde pommes frites der, husker jeg, som jeg fikk en porsjon av da.
Det var flere folk som bodde i den samme leiligheten, som Colin/Winnem da.
De delte kjøkken og bad der da.
Ei dame, i begynnelsen av 20-åra, som bodde der.
Hu ga meg råd om hvordan jeg skulle lage kyllingsalat, (som jeg hadde lovet å lage, for hu Laila Johansen, som jeg hadde møtt på Radio 1 Club, på nyttårsaften, i 1989 da).
Og hu Kringsjå/UIO-dama, hu sa at jeg kunne for eksempel ha ananas oppi kyllingsalaten da.
At det passa å ha ananas i kyllingsalat da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kar, som også bodde i det bofellesskapet.
Han begynte å se opp og ned på meg da.
Også lurte han på om genseren min var ny.
Om så om buksa mi var ny.
(Og så videre da).
Han skjønte at det var noe spesielt da.
(Jeg skulle jo på Sugarcubes-konsert).
Men han skjønte ikke hva det var da.
Men han kunne liksom se på meg at det liksom var noe spesielt da.
Og begynte å liksom å spørre meg ut om det her da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Colin kom tilbake fra England, ut på nyåret, i 1990.
Så fortalte han oss, (Winnem og meg), at han hadde møtt ei svensk hippie-dame, på ferja mellom Helsingør og Helsingborg, når han bilen sin tilbake til Norge igjen da.
Det var visst ei dame i 30-åra, eller noe.
Og han hadde visst kjørt henne hjem, (til Syd-Sverige et sted vel), og han hadde visst fått ligge med henne og, (fortalte han).
Jeg var ikke helt sikker på, om jeg skulle tro på det her han fortalte om.
Men da ble han sur, husker jeg.
Og mente at jeg var litt nedlatende mot han, (eller noe), siden jeg var litt skeptisk til de her sex-historiene hans da.
Jeg var vel kanskje spesielt litt skeptisk til det her med at han hadde hatt sex med ei hippie-dame muligens, og vel også kanskje til det at hu hadde vært en del år eldre enn han da.
Så lurte kanskje på hvordan dame det her kan ha vært.
Så det var kanskje derfor at jeg ble litt skeptisk.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, så spurte jeg Collin om hvorfor han ville bo i Norge.
(Av nysgjerrighet da).
Det var fordi, (sa han), at en gang, da han var tenåring vel, og var på sommerferie, hos slekt i Norge da.
Så hadde han vært innom en kiosk.
Og så hadde ei smellvakker tenåringsjente, plutselig gått inn i den kiosken, kun iført en gjennomsiktig helsetrøye, på overkroppen da.
(Sånn at det nesten så ut som at hu gikk toppløs da, må det vel ha vært).
Og det kunne aldri ha skjedd i England da, mente han.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så skulle Winnem, Colin og jeg, se på video, hjemme hos meg, på Abildsø da.
Vi kjørte innom en bensinstasjon, som lå ved Store Ringvei der vel.
Og jeg fikk dem med på til å leie en film som her ‘Revenge of the Nerds’, eller noe vel.
Og den filmen så vi hos meg, på Abildsø da.
(Siden jeg hadde video da.
Noe vel ikke Winnem eller Colin hadde vel.
Dette var jo i studieåret 1989/90, og på den her tida, så var det kanskje ikke så utrolig vanlig, å ha video kanskje.
Ihvertfall ikke for studenter, (og andre unge folk), vel).
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde også en opptakskassett, i walkman-en min, en gang.
Som jeg spurte Colin, om jeg kunne sette på, i bilen hans vel.
(Mens han, Winnem og jeg, kjørte rundt et eller annet sted i Oslo da, husker jeg).
Og på den kassetten, så var det blant annet en sang, av Adam and the Ants, som het ‘Stand and Deliver’, eller noe.
Som jeg hadde tatt opp fra videoen, (fra et musikkprogram, fra TV-en da), tror jeg at det var.
Noe sånt.
Men den sangen likte ikke Colin da.
Så da begynte han å klage, husker jeg.
Jeg husker ikke om han slo av musikken.
Men han klagde ihvertfall da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den juleferien, da Winnem bodde hos Colin.
Så dro jo Winnem i militæret.
Og etter det, så festa jeg fortsatt en del sammen med Winnem, i Oslo.
Men ikke på langt nær så ofte, som før han dro i militæret.
For han hadde ikke tid til å feste så mye.
(Var det vel).
Siden han jo var i militæret, på Eggemoen, (eller noe), ved Hønefoss vel.
Og Winnem hadde ikke så god råd, (tror jeg), når han var i militæret, som da han jobba som assistent, på Rimi Nadderud, den andre halvdelen av 1989 da.
Så var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så skulle Winnem, Andre Willassen og jeg.
Vi skulle på Danmarkstur, med Petter Wessel da.
På den tida, som Winnem og Willassen begge var i militæret da.
Og da husker jeg det, at jeg gikk på et tog, enten i Oslo eller i Drammen vel.
For jeg skulle møte Willassen og Winnem på toget da.
(Hadde vi avtalt).
For vi tok et eller annet tog ned til Larvik da.
(For å dra med Petter Wessel til Fredrikshavn da).
Og da jeg fant Willassen og Winnem, på det her toget da.
(Vi hadde vel kanskje avtalt hvilken vogn vi skulle sitte i.
Det er mulig).
Så syntes jeg at dem var litt døve, for å være ærlig.
(Når jeg fant dem da).
For jammen satt ikke både Willassen og Winnem der i perm-uniform, på det her toget til Larvik da, (som vi skulle ta for å feste sammen på danskebåten da).
(For da betalte dem visst bare ti prosent, av vanlig billettpris.
Hvis dem hadde på seg militæruniformer, på toget.
Fikk dem vel forklart til meg, etterhvert.
Etter at jeg hadde kommet meg litt, fra det her vel nesten sjokket vel, som jeg fikk, da jeg så Winnem og Willassen, sitte på toget der, i militæruniformer da).
Så det syntes jeg var litt kjipt, husker jeg.
For vi skulle vel liksom være nesten litt japper, (eller noe sånn).
(Etter å ha gått tre år på økonomilinja på Handel og Kontor da).
Også satt plutselig Winnem og Willassen der, på toget, (ned til Larvik), i sånne litt kjedelige, (må man vel kanskje si), militæruniformer da.
Nei, det var ikke mye jappeaktig over det liksom, tenkte jeg vel med meg selv da.
Noe sånt.
(Jeg var litt skuffet ihvertfall, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg ble overraska ihvertfall.
(Når jeg så Winnem og Willassen i militæruniformer på toget).
Kanskje fordi jeg følte meg litt dum.
For jeg utsatte jo militæret, til etter NHI.
For jeg var for eksempel mye tynnere, enn både Winnem og Willassen da.
(Husker jeg, fra da dem satt i uniformer på det toget vi tok sammen til Larvik, for eksempel da).
Jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo, (på den her tida).
Enda jeg var 1.85 høy da.
(Siden jeg bodde alene fra jeg var ni år da.
Og ikke fikk i meg nok ordentlig mat vel.
Må man vel si
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 1993, så hadde jeg endelig klart å bli ferdig med førstegangstjenesten, jeg også.
(Jeg var jo i infanteriet, på Terningmoen, i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993).
Altså 2-3 år etter Winnem da.
Som dro i militæret, i januar 1990 vel.
Men jeg jo en svekling, (må jeg vel nesten si).
Etter å ha vært seint i puberteten, osv., da.
Så jeg orka ikke tanken på det, å måtte være i militæret, med en gang etter videregående, husker jeg.
For jeg tenkte da det, at da ville jeg sikkert drite meg skikkelig ut, (og kanskje også bli mobba), siden jeg var såpass fysisk svak da.
Så jeg utsatt militæret, i 2-3 år da.
(Til etter at jeg var ferdig på NHI).
For jeg ville prøve å legge på meg noen kilo først da.
Sånn at jeg veide nærmere 65 kilo enn 55 kilo liksom, (for å si det sånn), når jeg skulle inn i militæret, og avtjene førstegangstjenesten min der da.
(Jeg var vel nede i 59 kilo, mener jeg.
Etter det første året, som jeg bodde i Oslo, (på Abildsø der).
(Hvor jeg ikke fikk lov til å lage Grandiosa).
Mener jeg å huske, at jeg svarte til Willassen.
En gang han vel lurte på det, hvor mye jeg veide da.
Siden han vel syntes at jeg så sykelig tynn ut, eller noe, en gang, (etter det året jeg bodde på Abildsø), tror jeg.
(En gang Willassen og Winnem kjørte ut til bestemor Ågot, (på Sand), for å hente meg, en gang, mener jeg at dette var.
I 1990 en gang vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 1993, så var jeg bedt i bryllup.
Det var Magne Winnem, som skulle gifte seg, med sin Elin, fra Skarnes.
Som han hadde truffet i en matbutikk, hvor hun jobbet, på Nordstrand vel.
Etter at han hadde begynt som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1991 vel.
Jeg hadde fått jobb, av Winnem, på Rimi Munkelia.
Annenhver lørdag.
Mens jeg var i militæret.
For jeg gikk ikke så bra overens, med hu nye kassalederen, på OBS Triaden der.
(Hvor jeg hadde begynt å jobbe, høsten 1991, når jeg hadde et friår, fra NHI).
Winnem spurte meg, en gang, på jobben, på Rimi Munkelia der, om jeg kunne være forlover for han.
Jeg visste ikke helt hva man gjorde som forlover.
Men jeg sa at det var greit da.
Winnem sa at foreldrene hans, egentlig ville at Colin skulle være forlover.
Men Winnem ville heller at jeg skulle være forlover da.
(Uten at han forklarte noe grunn for dette da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa at det var greit å være forlover for Winnem.
Og jeg skal også skrive mer om det bryllupet til Elin og han seinere, (i Min Bok 2).
Men grunnen til at jeg tar mer om dette her, det er at det bryllupet, til Elin og Magne Winnem, det er en av de få gangene, som jeg har sett han Colin igjen, etter det første året, som jeg bodde i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem visste meg forresten, ut mot slutten av 90-tallet vel.
En video, fra bryllupet til Colin.
Colin hadde fått Berlevåg Mannskor, til å synge, i bryllupet sitt.
Og de var det koret var da kjent, fra en film, som het ‘Heftig og begeistret’, vel.
Og Colin fikk seg også etterhvert jobb på Skibladner, (fortalte Winnem).
Som en slags ekstrajobb vel.
(Mener jeg at Winnem fortalte, rundt slutten av 90-tallet en gang vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem, han fikk også på en eller annen måte ordna det sånn, at Colin sin søster, (og Winnem sin kusine da), Kristin(?) vel.
(Ei med rødt hår vel, på alder med Winnem og meg vel).
Hu fikk seg jobb, med å vaske, på Rimi Munkelia der da.
(Gjennom et vaskefirma som het ISS, mener jeg at det muligens kan ha vært).
Så noen ganger, når jeg jobba på Rimi Munkelia, (et sted som ligger mellom Lambertseter og Bergkrystallen, i Oslo).
Så gikk hun Kristin Dobinson, (som jeg såvidt kjente fra før da, gjennom Magne Winnem).
Hu ville da gå rundt og vaska, (og morgenene), i den butikken som jeg jobba i da.
(På Rimi Munkelia der da).
Så det var litt spesielt, husker jeg.
For sånn var hadde det ikke vært på OBS Triaden, (for å si det sånn).
At jeg kjente noen av de, som vaska der.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, en av de neste dagene.
Hvis jeg får til det da.
Jeg har i går og i dag bodd på den skandinaviske kirken, her i Liverpool.
Etter at jeg ble kastet ut, fra hostellet i Sunderland, på fredag.
Og natten mellom fredag og lørdag, så gikk jeg bare rundt, i Newcastle, mens jeg ventet på at bussen til Liverpool skulle gå da.
For jeg fikk meg ikke noe nytt bosted, i Sunderland, av Sunderland Council.
Etter at jeg plutselig ble kastet ut, fra Azalea Lodge, (i Ashbrook, i Sunderland), etter at jeg hadde blant annet hadde klaget på det, (til politiet, for både de som jobba og bodde der oppførte seg innimellom rimelig truende, syntes jeg), at noen elektrikere, hadde vært inne på rommet mitt, og dratt ut kontakta til PC-en min, blant annet, mens jeg var på Tesco Bridges og Aldi Millfield vel, og handla mat da, etter at jeg fikk arbeidsledighetstrygden min, fra the Jobcentre, på tirsdag da.
Og da huska jeg det, at ei svensk Team-Leader, som jobba på Arvato, i 2005.
(Jill).
Hu sa en gang det til meg, (utafor sammenhengen vel), at man kunne bo, på den skandinaviske kirken, her i Liverpool da.
Og jeg hadde en stor koffert, med PC-en min i osv., og to bag-er, og to bæreposer fra Tesco, med vifte og sandwich-maskin i, (som jeg hadde kjøpt med i Sunderland).
Så jeg hadde ikke lyst til å gå rundt i London, med alle de tingene, (for å si det sånn).
For jeg vurderte også det, å kanskje prøve å dra, til den norske sjømannskirken, i London da.
Men så tenkte jeg det, at det vel er litt fredeligere, (og kanskje ikke like mange folk), i Liverpool.
Sånn at man kan gå med mange ting, på gata, uten å bli angrepet av lommetjuver osv., ‘hele tida’.
Og at det ikke er så stressende, å bo i Liverpool kanskje, som i London da.
Siden jeg syntes at det er litt som en maurtue vel, i London da, med alle de millionene av mennesker, på det relativt lille området da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi får se når jeg eventuelt får skrevet noe mer på den her boken.
Vi får se.
Som jeg har skrevet om, i et av de tidligere kapitlene, av Min Bok 2, så ble jeg såvidt kjent med Lill Beate Gustavsen, fra Svelvik, skoleåret før jeg flyttet til Oslo.
Og som jeg også har skrevet i et tidligere kapittelet, så hadde Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea et sporveiskart, på veggen, hvor andre Svelvik/Berger/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av, for hvor de bodde.
Noen andre enn meg, som måtte krysse av der.
Det var ei annen Lill, fra Svelvik.
Hu hadde gått i klassen min, i et år eller to, på Handel og Kontor, på Sande Videregående, husker jeg.
Dette var ei, som var lamma liksom, i den ene halvparten av trynet sitt da.
(Av en eller annen grunn).
En gang, i andre klasse vel, på Sande Videregående, så kom hu Lill Rugset på skolen etter en ferie, (eller om det var etter en helg), helt rosa i trynet, (husker jeg), etter å ha brukt høyfjellssol vel, (som man hadde før i tida da, og som var vanlig å ha, før solariene kom, mener jeg).
Hva hu Lill heter til etternavn igjen, det husker jeg ikke i hue nå.
Men jeg skal se om jeg klarer å finne det på nettet.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS.
Lill Rugset het visst hu Lill, som var lamma i halve trynet, så jeg nå.
Lill Rugset, hu bodde sammen med en kar, i Gamlebyen, husker jeg.
Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, de tok meg med, på besøk til Lill Rugset og typen hennes, en gang, husker jeg.
De bodde i en bygård i, (eller rundt), Schweigaardsgate vel.
Da jeg var der, så fortalte Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, (var det vel), at hu Lill Rugset, (og typen vel), de hadde kunnet se inn i en leilighet, at et par i 40-åra, eller noe vel, hadde hatt sex.
(Fra taket i bygården sin, eller noe).
Så de hadde skikkelig utsikt da, til det her paret da.
Fortalte de her damene da, (som fortsatt var i tenårene, på den her tiden), mens de lo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så flytta Lill Rugset og typen, til Hauketo.
Magne Winnem, ble også kjent med dette paret, siden jeg kjente Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea da.
Så Magne Winnem og jeg, vi ble bedt i bursdagen, til typen til Lill Rugset, (var det vel).
Typen til Lill Rugset, hadde ganske langt hår vel.
Og var ikke fra Svelvik, (eller noe), sånn som hu Lill Rugset da.
Men han var vel fra Oslo, tror jeg.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og jeg, vi tok toget, til Hauketo stasjon, mener jeg at det var.
Iført de vanlige pub-til-pub/diskotek-dressene våre da.
Men ‘bursdagsbarnet’, han gikk i olabukse, (mener jeg å huske).
Og de Svelvik/Sande-damene, (for Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea var også på denne festen vel), de hadde vel ikke pynta seg så utrolig de heller vel.
Så Winnem og meg, vi skilte oss ut en del der da.
Og jeg husker at jeg syntes det, at det ble litt flaut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var på denne kvelden, at Winnem og jeg, havna sammen med de Svelvik-damene, på utestedet Marylin, (i Grensen der).
Det som skjedde ihvertfall, det var det, at noen av de Svelvik-damene, ble forsøkt banka opp, inne på doen, (eller noe), på Marylin, av noen Oslo-damer vel.
Uten at jeg skjønte hva grunnen til dette bråket var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Lill Rugset, hu ble jeg ikke så bra kjent med, som hu Lill Beate Gustavsen, (og Pia fra Korea).
Det var bare sånn, at vi hadde gått i klasse sammen før.
Og hadde det til felles, at vi begge hadde flytta, fra Svelvik/Berger og inn til Oslo da.
På rundt den samme tida.
Jeg husker også at jeg møtte hu Lill Rugset, (var det vel), i Drammen, skoleåret før.
Og jeg var jo innom Sande Videregående, skoleåret før, og chatta med hu Jeanette Auli der.
Og jeg lurer på om det var hu som fortalte meg det, at hu Lill Rugset, (som var i noe russestyre vel), hadde brukt av russe-kassa, (eller noe).
Eller om det var hu Lill Beate Gustavsen(?).
Det var ihvertfall en av de Svelvik-damene, som flytta til Oslo, som hadde blitt beskyldt for å ha rappa penger av Sanderussen sin russekasse, (mener jeg å huske).
(Uten at jeg husker helt nøyaktig hvordan det her var nå men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i vårsemesteret, dette skoleåret, så hang jeg litt i Karl Johan, (husker jeg), mens jeg lurte på om jeg skulle dra på noen utesteder, (var det vel).
Så møtte jeg hu Kari, (het hu vel), hu med piggsveisen, fra studietrinnet mitt, på NHI.
Hu var ute på byen, sammen med fire venninner da.
Og det endte med at jeg ble med dem, og drakk, på Scotsman, (eller noe), vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mens jeg gikk rundt ved Oslo S. der.
Sammen med hu Kari fra NHI og venninnene hennes da.
Så møtte jeg han samboeren til hu Lill Rugset der.
Som lurte på hva jeg dreiv med.
For han mente det, at ingen av de fem damene, som jeg var ute sammen med, var noe fine da.
Men jeg ignorerte han litt.
Det var ikke sånn, at jeg kjente han samboeren, til Lill Rugset, så særlig bra.
Og han var jo selv sammen med Lill Rugset, som var lam i halve trynet da.
Så hvem var han som klagde på meg, siden jeg gikk rundt med stygge damer liksom?
Det her syntes jeg at ble litt dumt, husker jeg.
Så jeg hørte ikke så særlig mye på han da.
Men gikk heller videre sammen med de her fem stygge damene da.
(Bedre med fem stygge fugler i hånda enn ti på taket liksom, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter drikkinga, på Scotsman, (eller hvor det var igjen), så endte denne kvelden, (husker jeg), med at jeg ble med hu Kari fra NHI og ei venninne av henne, hjem til rommet til Kari, som lå på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, på Tøyen eller Grønland, (eller noe sånt).
Kari sa at det egentlig ikke var lov, for henne, å ta med for gutter/menn dit.
Men det blåste hu i da.
Hu syntes ikke at den regelen var noe kul, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Venninna til hu Kari, hu lå i en seng der da, husker jeg.
Mens hu Kari runka meg, (husker jeg), på en madrass eller seng der, i det samme rommet da.
Og hu var skikkelig flink til å runke, husker jeg.
Dette hadde hu gjort før, det er helt sikkert.
Hu runka meg, til like før jeg kom.
Og så stoppa hu da.
Helt jeg slappa av litt igjen, (uten å miste ereksjonen).
Og så fortsatte hu å runke igjen da.
Helt til jeg syntes at det var min tur, til å fingre hu litt da.
Og så bare fingra jeg henne en stund da.
Til hu fortsatte å runke meg, på den samme måten igjen da.
Hu Kari, hu begynte å si det, at hu heller ville det, at jeg skulle knulle henne.
Og da spurte jeg henne, om hu hadde kondom.
Men det hadde hu ikke, sa hu.
Så da sa jeg det, at jeg ikke gadd å knulle henne.
(For jeg var redd for å få Aids da.
Siden Aids liksom var den tidens store skrekk da.
Som alle avisene skreiv om at man kunne dø av da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da lo venninna hennes, (fra senga si), husker jeg.
Siden jeg ikke ville knulle hu Kari da.
(Som heller ikke var så utrolig sexy akkurat, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så ble jeg litt irritert, av at hu Kari bare runka meg, til akkurat like før jeg kom.
Igjen og igjen.
Så jeg klagde litt da.
Og da runka hu meg, til det gikk for meg da.
Og jeg stakk inn på badet der, hos Frelsesarmeen sitt hybelhus, for damer da.
Og der var det helt åpent, mellom vaskene og dusjene, og sånn, (mener jeg å huske).
Så hvis jeg ikke husker helt feil.
Så må noen damer ha dusja, mens andre damer pussa tenna, for eksempel, da.
Så da tenkte jeg det, for meg selv, husker jeg.
At den som hadde vært flue på veggen her.
På en annen tid av døgnet, liksom.
For eksempel på morgenene på hverdagene da.
Når det sikkert var masse nakne damer der inne samtidig, (forestilte jeg meg, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Kari, hu begynte å si noe til venninna si, husker jeg, om at hu holdt med Storhamar, (i ishockey), eller noe.
(Enda hu var fra Trøndelag vel).
Noe sånt.
Og hu sa vel også til meg, en annen gang, at hu hadde måttet ha forkurs matte, (mener jeg å huske), før studieåret liksom begynte på ordentlig da, på NHI.
(Et forkurs som jeg slapp å ha, siden jeg hadde jeg hatt matte valgfag, det siste året på handel og kontor, i Drammen, året før da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, en del uker eller måneder etter det her.
Så satt jeg i gangen på NHI der, husker jeg.
Før en forelesning, eller noe, vel.
Jeg satt ved siden av hu Kari da, og ei venninne av henne, som også gikk på NHI da.
‘Skal vi ta en ‘repeat’?’, spurte hu Kari da.
(Repeat, det var en kommando, i programmeringsspråket Pascal, (som vi lærte om på NHI da).
Så dette var snakk om intern NHI-humor da).
‘Nei’, sa jeg.
Mens jeg gliste eller lo litt vel.
(Eller om jeg bare rista på huet).
For hu Kari var egentlig litt som ei dundre, må man vel nesten si.
Spesielt fin var hu ihvertfall ikke.
(Uansett hva han på studietrinnet vårt, fra Hurum, hadde ment.
På den første studentkroa, på Josefines, dette studieåret.
(Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av Min Bok 2)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Året etter det her, (var det vel).
Så var Magne Winnem og jeg, inne på et diskotek, som lå ovenfor Dagbladet sine gamle lokaler cirka vel, i Akersgata.
Det var et diskotek som det var gratis å komme inn på, (mener jeg å huske).
De hadde noen slags selvlysende tørkeapparater, (eller noe), inne på doen der, (mener jeg å huske).
Men det var nesten bare utlendinger der vel, og nesten ingen damer, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så Magne Winnem stakk ut i retning av utgangen igjen, ganske kjapt, (husker jeg.
Så vi drakk vel maks en halvliter der, tror jeg.
Og akkruat mens vi skulle gå ut derfra.
Så stoppa hu Kari fra skoleåret før, på NHI meg da.
Og sa hei da.
Og hu var vel omtrent den eneste dama der, tror jeg.
Sammen med masse utenlandske menn da.
Jeg sa vel noe sånt som at jeg jobba på OBS Triaden nå, (eller hva jeg dreiv med på den her tida).
Noe sånt.
Også sa jeg vel hadet da.
Og stakk etter Winnem igjen da.
Uten at jeg husker om jeg forklarte det for Winnem at hu der stygge dama hadde runka meg fælt, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer da.
Det husker jeg ikke helt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg traff vel også hu Kari fra NHI en annen gang, på Oslo City, eller noe vel.
Det året vi gikk sammen på NHI vel.
Da hadde jeg gått rundt på Oslo City, med den grå ranselen min, som faren min hadde kjøpt til meg, skoleåret før, da jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen da.
Kari fra NHI lurte på om meg jeg prøvde å virke ‘important’, (eller noe), siden jeg gikk rundt på Oslo City der, med ransel, selv om jeg ikke hadde vært på NHI, den dagen.
Jeg husker ikke hva jeg svarte nå.
Men hvis jeg hadde prøvd å virke important, så hadde jeg vel heller gått rundt med dress og stresskoffert, eller noe, vel.
Men jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, hos Jorås-ekteparet, på Abildsø.
Så jeg var ofte sulten, dette studieåret da.
Og jeg måtte jo bytte buss, ved Jernbanetorget der.
(Siden faren min jo hadde sagt det, at NHI lå ved Østensjøvannet, og at jeg derfro jeg burde bo der.
Noe som jo ikke stemte).
Så når 71-bussen stoppa ved Jernbanetorget.
Så ble det ofte mye mer fristende, for meg, å heller gå inn på hamburgerrestauranten Wendys der, på Oslo City, (som åpna tidlig da).
For å kjøpe meg en burger da.
(Siden jeg var så sulten).
Men da ble jeg jo forsinka, sånn at jeg ikke rakk fram i tide, til forelesningene, på NHI.
Så da hendte det noen ganger, at jeg tenkte sånn, at det er ikke noe vits i, å dra hele veien opp til NHI, bare for å ha en eller to forelesningstimer da, (eller noe).
(For det var også litt flaut, å ‘alltid’ være den siste, som dukka opp, på forelesningene, i auditoriet der).
Så da ble det mer fristende noen ganger, (husker jeg), å bare gå rundt og kikke litt, i butikkene, på Oslo City og i resten av Oslo Sentrum der da.
Men da mente visst hu Kari at jeg prøvde å virke important da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så det er mye rart.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etter det, at Magne Winnem og jeg, møtte hu Kari, den gangen, på det diskoteket, i Akersgata, i 1991, eller noe, vel.
Så har jeg hverken sett eller hørt noe mer fra hu Kari fra NHI.
Men jeg husker at jeg lurte på det, om hu hadde blitt sånn, at hu bare hang med utlendinger og sånn.
Etter at Magne Winnem og jeg, hadde truffet henne, på det diskoteket, i Akersgata der da.
Siden det vel var nesten bare utlendinger der vel.
(Altså for det meste pakistanere, var det vel, hvis jeg skjønte det riktig).
Sånn som jeg husker det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det hadde jeg tenkt å skrive mer om i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Den første dagen, som de Alarm-damene, besøkte meg, i Oslo, dette skoleåret.
Så hadde de forresten lyst til å dra på et utested, som lå ned mot Aker Brygge der.
Og som het Waterfront.
Jeg hadde selv ikke vært på dette utestedet før.
(Selv om jeg hadde vært på ganske mange, av de andre utestedene i Oslo).
Så jeg ble litt stressa da, når vi tre gikk rundt og leita etter det utestedet da.
Og klarte å spørre en ung mann, (som vel jobba på det utestedet, tror jeg), om han visste hvor ‘Waterfall’, lå hen.
(For Waterfall var en kjent sang, (som gikk mye på MTV, på den her tiden), av TLC, eller noe vel.
Som jeg blanda med navnet på Waterfront da.
Siden jeg var stressa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk faktisk slippe inn på utestedet der, (av en eller annen grunn).
(Midt på dagen).
For å se litt der inne da.
(Av en eller annen grunn).
Også gikk jeg ut igjen, til de her to Alarm-damene da.
Men vi hadde ikke mye penger, noen av oss.
Så det ble ikke til det, at vi dro ned, til det utestedet, på den kvelden, før den Alarm-konserten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Waterfront var forresten et utested, som spilte alternativ musikk, tror jeg.
Jeg hadde vel bare såvldt hørt om dette utestedet, før de trønder-damene, ville dit, (tror jeg).
Så det er mulig at dette var et Oslo-utested, som var kjent i miljøet, rundt Samfundet da, i Trondheim.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem, han skulle på en slags Rimi-fest, for ledere vel, høsten 1989 da.
Og da dreiv han og drakk, før den festen, oppe hos meg, på Abildsø der da, husker jeg.
Plutselig, så sa han det, til meg, at han var forsinka.
Så jeg måtte kjøre han i retning av den Norol-stasjonen, (het vel den bensinstasjonen, på her tiden, før de stasjonene skifta navn til Statoil, et år eller to seinere vel), på Abildsø der, sa han, (sånn at han kunne finne en drosje da).
I hans blå Volvo bybil da.
For det var viktig at han rakk denne Rimi-festen da, mente han.
Jeg hadde jo ikke lappen.
Og jeg hadde vel muligens drukket litt selv også, tror jeg, (siden dette vel var en lørdagkveld, tror jeg).
Men jeg hørte på Winnem da, og kjørte han ned til Norol-stasjonen, nederst i Lambertseterveien der da.
Hvor det stod en drosje.
(Som sikkert nettopp hadde fylt bensin da).
Så kjørte jeg den ganske daukjørte bilen hans.
Tilbake hjem igjen til Enebakkveien da.
I krysset, ved Abildsø-kiosken der.
Så kjørte jeg opp en oppoverbakke.
Og den bilen til Winnem, den var litt daukjørt da.
Jeg skulle svinge til venstre i krysset der da.
Men jeg hørte at en bil, kom i full fart, (for jeg hørte motorlyden), fra bort mot Bogerud der, (blir det vel).
(Altså i motgående kjørefelt da).
Men jeg var ikke så stø på det, å cluche i oppoverbakke, (og sånn).
(Og var sikkert redd for å kvæle motoren.
Noe sånt).
For jeg hadde jo ikke kjørt den her bilen før.
Og jeg hadde jo ikke lappen heller.
Og det var jo en del måneder siden, at jeg hadde hatt den siste kjøretimen min, i Drammen.
Og jeg hadde vel også drukket litt, tror jeg.
Men jeg bare ga bånn gass da, og svingte gjennom krysset der, husker jeg.
For jeg kunne ikke se denne bilen, som kom i motgående kjørefelt, da.
Jeg bare hørte den.
(For det var noe slags ekko der, eller noe, tror jeg).
Så da ble det litt dumt, å vente så lenge på den bilen, husker jeg at jeg syntes.
Men det gikk greit da.
Jeg kræsja ikke, (eller noe).
Selv om det kanskje kan ha vært på, (siden den bilen som kom i motgående kjørefelt kjørte så fort da).
Også kjørte jeg og parkerte bilen til Magne Winnem igjen da, i oppkjørselen til Berit og Gunnar Jorås, som jeg leide hybel av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så drakk Winnem så mye, i hybelen min, på Abildsø.
At han ikke ville bli med ut på byen, (som vi hadde avtalt).
Han ble drita full, og lå på badet, på hybelen min da.
Jeg ble også rimelig full.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare være hjemme da.
Når jeg hadde forberedt meg, på å dra på byen da.
Så jeg dro på Marilyn da.
(I Grensen der).
Og møtte ei dame, fra Hurum, som likte Mezzoforte, (et islandsk band), vel.
Så tror jeg at jeg dro hjem igjen, til hybelen min, på Abildsø.
Og Winnem lå fremdeles full på gulvet, på badet der da.
Så dro jeg tilbake til Marilyn igjen.
(Etter å ha vel skifta, og tatt på meg dress vel, tror jeg.
Noe sånt).
Så Winnem tålte ikke alkohol så bra, (virka det som ihvertfall).
Noen ganger da.
(Og etterhvert, ut på 90-tallet en gang vel.
Så slutta han omtrent helt å drikke, tror jeg.
Noe sånt).
Selv om andre ganger, så kunne han vel drikke like mye som meg vel.
(Hvis ikke enda mer).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De to damene, på Blommenholm, som Winnem kjente.
(Fra da han jobba på Rimi Asker vel).
De var også på et vorspiel, hos meg, på Abildsø, en gang.
Da satt vi i de kurv-møblene, (eller hva det var igjen), på hybelen min da.
Og drakk da.
De to Blommenholm-damene, Winnem og meg da.
Hu ene Blommenholm-dama, fortalte det, at hu hadde gått på Abildsø skole der da, (da hu var lita da).
Så hu hadde faktisk bodd på Abildsø da.
(Ei med mørkt hår, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var kanskje derfor at de to damene ville være med på fest hos meg der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Winnem og jeg, på fest, hos de Blommenholm-damene, (igjen, som vi også hadde vært, en gang, skoleåret før, da vi gikk på Gjerde, i Drammen, da).
Eller, vi spilte veø Geni og sånn der ihvertfall, (husker jeg).
Jeg svarte på et spørsmål, fra en Blommenholm-dame der da.
‘Hvilken by ble Ibsen født i?’, (eller noe).
‘Skien’, (svarte jeg), men på Larvikdialekt da, hvor man uttaler det bynavnet som ‘Sje-en’.
‘Nei, det riktige svaret var Skien’, svarte hu Blommenholm-dama da.
Så da fikk jeg ikke riktig på det spørsmålet.
Siden jeg hadde prata Larvik-dialekt da.
Så hu ene av de Blommenholm-damene, var kanskje ikke så smart da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også ute på et diskotek, (i Oslo), som lå i andre etasje der, i Roald Amundsens gate, vel.
Men de her to Blommenholm-damene da.
(Winnem og meg da).
Jeg husker at jeg digga en sang, (på den her tida), med Tears For Fears, som het ‘Shout’.
Og som jeg ba han DJ-en om å sette på der da.
Og da ble vel ihvertfall en av de Blommenholm-damene med Winnem og meg, å danse, (mener jeg).
(Selv hu ene Blommenholm-dama vel da sa, (mener jeg å huske), at det ikke var noe bra musikk, og danse til, som jeg hadde bedt han DJ-en om å sette på da.
Men men).
Men de her damene kjente også noen andre karer da, som de lot overnatte, etter festen da.
Så det var ikke sånn, at Winnem og jeg, ble sammen med de her to Blommenholm-damene.
(Eller noe sånt).
Og en gang, så husker jeg det, at Winnem og meg.
Vi stod i Karl Johans gate der.
Ved den gamle universitetsbygningen der, (der hvor det kun er plass til jus-studentene, nå i våre dager vel).
(Ikke så langt unna Slottet og Nationalteateret der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Winnem og jeg stod der.
Det var fordi at vi vel skulle overnatte, hos hu ene Blommenholm-dama, ute i Blommenholm der, (tror jeg).
(Noe sånt).
Winnem og jeg, vi begynte nesten å slåss, på den bussholdeplassen, ved Universitetet der da, husker jeg.
Og grunnen til det, det var fordi at jeg var litt spydig, og begynte å erte Winnem, (som var mye større enn meg egentlig, med sine nesten to meter, på strømpelesten vel), litt.
Fordi Winnem hadde før denne kvelden.
(Han var vel i militæret da vel, på den her tida, tror jeg.
Hvor han vel ble valgt til Hovedtillitsvalgt, for mange tusen soldater, tror jeg at det var.
Og han holdt til på en militærleir, ved Hønefoss, mener jeg at han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde nemlig surra, når han skulle barbere seg, denne dagen da.
Så han hadde barbert bort litt av det ene øyenbrynet sitt, husker jeg.
Så det var det, som jeg begynte å erta han litt for da.
I fylla der da.
Mens vi venta på den nattbussen ut til Bærum der da.
Og vi krangla/lekeslåss såpass mye, at noen Bærum-karer, (var det vel), som også stod og venta på en nattbuss der da.
De spurte oss, om ‘skal dere dra sammen hjem’, (eller noe).
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, og sånn.
(For å si det sånn).
Så jeg var raskt ute, med å gjøre det klart, at vi ikke var homo, selv om vi skulle ligge over i det samme huset, ute i Blommenholm der da.
(I tilfelle at det var noe sånt, som de her Bærum-folka hadde ment da).
Nei, det var visst ikke det dem hadde ment da.
Men Winnem og jeg, vi var ikke så gode kamerater alltid da.
Vi kunne også krangle og nesten slåss noen ganger og da.
Selv om det da vel egentlig ble litt ujavnt parti.
Siden Winnem var nesten to meter høy, og veide cirka 100 kilo vel.
Og jeg var cirka 1.85 høy da, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg oftere endte opp, sammen med en dame, etter at Winnem og jeg, hadde vært ute på byen, eller på danskebåten da.
Siden at jeg ikke var så stor, som Winnem da.
Så damene ble kanskje litt redd for Winnem, og syntes vel kanskje at han var litt vel høy og/eller ‘skummel’ da.
Mens jeg hadde en mer gjennomsnittlig høyde, enn Winnem da.
Og det likte kanskje damene bedre da.
Hvem vet.
(Noe sånt kanskje).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Nå merker jeg at jeg har skrevet ganske mange kapitler, på Min Bok 2, iløpet av de siste dagene her.
Så jeg tror jeg får ta en pause her, og avslutte dette kapittelet allerede nå.
Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet noen fler kapitler, iløpet av de neste dagene her.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
