 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Utmelding av Høyre
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 30, 2010 at 5:42 PM | |
|
To: erna.solberg@hoyre.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no> | ||
| ||
Stikkord: Magne Winnem
-
Jeg sendte en e-post til Høyre om at jeg ikke vil ha noe mer med dem å gjøre
Gmail – Utmelding av Høyre
-
Man kan se at Johanitterordenen har røde og hvite striper. Dette bringer tilbake minner, fra 80-tallet
http://www.johanniterorden.se/
PS.
Og på midten av 80-tallet, så var det en periode, i Norge, (ihvertfall i Drammens-regionen), som alle skulle gå med stripete Ball-gensere.
Og de som jeg husker gikk med rød og hvit-stripet (Ball) genser, det var Line Nilsen i klassen min på ungdomsskolen, og 2. klasse på Sande videregående, (som Karl i klassen sa at familien til var rike, og som jeg lurer på om faren min kjente faren til, og som en gang satt på Scotch, med ‘hoste-sangen’, i formingstimen, i 7. eller 8. klasse vel, etter at jeg hadde spurt henne om det Karl sa, at de var rike, var sant. Line Nilsen svarte ikke. Linda Moen sa at dem burde gi han ‘hosteren’ i sangen et glass vann).
Men men.
Magne Winnem hadde også en rød og hvit-stripet genser, som jeg lånte av han en gang, husker jeg, mens som da var alt for lang på arma.
For jeg var fattig student og hadde ikke så mye klær, da jeg flyttet til Oslo, i 1989. Jeg kjøpte dress, og fikk låne et Carlsberg-slips, av Magne Winnem, som han kanskje hadde fått gjennom Rimi, (et slips jeg fikk etterhvert, tror jeg, som jeg brukte hver helg på byen i Oslo). Så jeg fikk låne klær av Winnem noen ganger, siden jeg hadde så få klær selv. Men men. Og det var vel en Ball-genser, fra midten av 80-tallet, tror jeg, som jeg maste meg til å låne vel, rundt 1990 kanskje, da Winnem bodde i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, med rød og hvite striper.
Jeg lurer på om stesøstera mi, Christell Humblen, (eller min fars stedatter, og min søster, Pia Ribsskog, sin stesøster, blir vel riktigere).
Jeg lurer på om ikke hu også pleide å gå med rødt og hvitt.
Og da jeg dro til England, på språkreise, til Brighton, sammen med min tremenning Øystein Andersen, sommeren 1988.
Så var jeg noen dager på besøk, hos mora mi, på Borgheim, i Tønsberg.
(Dette var muligens mens hun bodde på institusjon der, for jeg og søstera mi var noen ganger og besøkte henne, på en institusjon for sinnslidende/folk med nerveproblemer, på Borgheim, før mora vår fikk sin egen leilighet, også på Borgheim, noen få hundre meter fra den institusjonen vel. Noe sånt).
Og da, så dro søstera mi, Pia Ribsskog, og mora mi, Karen Ribsskog, meg med på Cubus eller Hennes og Mauritz, i Tønsberg, med bussen fra Borgheim, en dag.
For jeg ‘trengte nye klær å ha på meg, i England’.
(Selv om de aldri pleide å bry seg noe særlig om hvordan klær jeg gikk med, hverken før eller siden vel).
Og da, så valgte Pia og mora mi ut en hvit jakke og en hvit bukse, for meg.
Kritt hvite klær.
Og hvitt betyr vel kristen vel?
Hm.
Så jeg tror det kan være noe med disse fargene på klær noen ganger.
Magne Winnem likte ikke svarte gensere, husker jeg, fra 1989 eller 1990.
Så spurte jeg hvorfor, så svarte han ikke.
Så det litt hemmelighold, om dette med disse fargekodene, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den ‘hoste-sangen’, til Line Nilsen, fra formingstimene, på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet, igjen:
PS 3.
Noe annet som jeg husker at ble sagt, om Line Nilsen, på Svelvik Ungdomsskole, det var at hu ble kalt ‘Nils’.
Fra 2. klasse på Sande Videregående, så husker jeg at det ble sagt, i et av friminuttene, av en eller annen jente i klassen vel, at Line Nilsen, brukte et så skikkelig tjukt lag av nivea-krem, på leppene, før hu satt utfor i slalom-bakken.
Sånn at leppene ble helt hvite visstnok.
Noe sånt, mener jeg å huske at ble sagt, på Sande Videregående, i den Handel og kontor-‘brakka’ vår.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Søstera mi, Pia Ribsskog, skjønte nok mer av disse her farge-kodene på klær.
For søstera mi, hu gjorde et poeng av, at Iver Karlsen, fra Sande/Berger, som var sammen med stesøstera hennes, Christell Humblen, det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89.
At han Iver Karlsen, visstnok var med i en gjeng, på Sande videregående, (hvor søstera mi, Pia Ribsskog, gikk det året, selv om hu vanka i Drammen, nesten mer eller mindre hver dag), som ble kalt for ‘stripe-gjengen’.
Så det her, med ‘stripe-gjengen’, kan kanskje ha vært noe med noen eventuelle farge-koder på klær, tenker jeg nå.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Fikk problemer når jeg ikke sov i vannsenga, to ganger, i 1988
Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.
Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.
To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.
Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.
Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.
Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.
Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.
Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.
Men men.
Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.
Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.
(De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.
Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).
Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.
(Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).
Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.
Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.
Noen venner av faren min vel.
Eller venner av Haldis.
I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).
Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.
(For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.
Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.
Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.
Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.
Men men).
Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.
For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.
Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.
At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.
(Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).
Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.
Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Ultras 1912
Gmail – Tabelltips for 2011, ditt tips er ønsket for 200 kr
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tabelltips for 2011, ditt tips er ønsket for 200 kr
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 11, 2010 at 12:59 AM
To:
Ultras 1912 <post@ultras1912.no>
Hei,ja, jeg får tenke litt på det.Dere har ihvertfall fine jenter uti der, husker jeg.Da jeg var 19 år, så hadde jeg en kamerat, som het Magne Winnem, og han var assisterende butikksjef, på Rimi Nadderud.Og da skulle jeg besøke han og se på butikken han jobba i.Jeg studerte i Oslo, men var litt treig med å få lappen, så jeg tok buss, til Nadderud da.Og da kjørte bussen forbi Stabekk VGS., var det vel, og plutselig var bussen full av fine jenter, husker jeg.Så det var nesten som da jeg gikk på VGS., et par år tidligere, på Sande VGS., husker jeg, for der jeg gikk året før, på Gjerdes VGS., i Drammen, så var det ikke så mange fine damer, sånn som jeg husker det, kanskje med unntak av Monica Nebell fra Svelvik.Men men.Bare noe tull jeg tenkte på.
Jeg har også jobba på Chinatown Expressen Eiksmarka, og husker det var ei Bærum-dame, som jobba der, uten at jeg husker navnet.Men noen fra ved Blommenholm, hadde festa med henne på byen, eller noe, husker jeg.
Så jeg kjørte med kinamat rundt på Blommenholm og Bekkestua, (og Holmenkollen osv., i Oslo Vest da), het det vel, osv., i noen måneder, etter at jeg fikk lappen, i 1996.Før jeg opererte kneet, på Aker Sykehus, noen måneder seinere, og så begynte på Rimi Bjørndal da, der jeg var tippeansvarlig.Så jeg har faktisk også jobbet litt i Bærum, på Chinatown-Ekspressen Eiksmarka.Som jeg mener å huske var like over grensa til Bærum, fra Oslo Vest.Så jeg skal tenke på det ukes tid.Det er helt i orden.Jeg har mest bare fått hat e-post, og er ikke vant til at johncons-blogg begynner å bli kjent.Så jeg trenger litt tid på å omstille meg litt her, tror jeg.Men takk forespørselen uansett, og beklager at det blir mange e-poster!Mvh.Erik Ribsskog2010/11/11 Ultras 1912 <post@ultras1912.no>
"Tvilsomme elementer" står der fordi noen som ikke kjenner oss en
gang uttalte at vi var nettopp det. I fotballen er det gjerne slik
at de supporterne som er stående og syngende er "tvilsomme". Dette
kan man jo lure på hva betyr, men jeg personlig tror det er fordi
man ikke helt vet hvem noen er og derfor dømmer dem med en gang, for
sikkerhetsskyld. På samme måte som at man lett kan bli stemplet som
bråkmaker bare fordi man synger høyt på kamp, og forfulgt i
ettertid.For å ironisere det hele har vi brukt det i logoen, som en
morsomhet.Jeg lar deg tenke litt på dette, så kan jeg sende deg en mail igjen
om en ukes tid. Ultras1912.no er altså en vennegjeng med helt
vanlige jenter og gutter, som er interessert i fotball. Om du ønsker
kan vi selvsagt presisere at det ikke er noen forbindelse mellom
våre sider og bloggen din.Jeg håper du ombestemmer deg, for jeg tror ditt innslag i artikkelen
er god lesing for besøkende.Den 11.11.10 01.41, skrev Erik Ribsskog:
Hei,
forresten, nå så jeg at det stod 'tvilsomme elementer fra
Bærum kommune'.Da ble jeg litt skremt her.
Jeg tror jeg står over jeg, hvis det er iorden.Beklager vinglingen!
Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/11/11
Subject: Re: Tabelltips for 2011, ditt tips er ønsket for 200
krTo: Ultras 1912 <post@ultras1912.no>
Hei,
ja, nå driver jeg og tviler meg litt fram her.Jeg er enig i at norsk presse er litt ute å kjøre, for
tiden.De savner nok å ha en egen identitet, tror jeg.Noe sånt.
At de savner sjela si kanskje.Jeg kan kanskje være med, hvis dere gjør det klart, at
det ikke er noen linker, mellom dere og johncons-blogg.(Selv om de fleste sikkert skjønner det.Jeg er bare litt på 'tuppa' for tida.
Jeg får veldig mye useriøse e-poster nemlig).Mvh.
Erik Ribsskog
2010/11/11 Ultras 1912 <post@ultras1912.no>
Hei igjen
Erik, jeg svarer på det siste først jeg.Det Bohinen og Alsaker snakket om var i
utgangspunktet en samtale mellom dem uten at de
var klar over at mikrofonen var på. Da de snakket
om ultrasene som hadde tent et bluss på tribunen,
gjorde Alsaker en trønderdialekt og vitset om at
de "ødelegger fotballen". Han mente det nok ikke
direkte, men spilte på at blussing ikke er lovlig
i henhold til Fotballforbundets reglement og ofte
resulterer i store bøter. Så kan man jo diskutere
om hva som ødelegger fotballen mest, de som tenner
bluss for stemningens skyld eller de som
bøtelegger og utestenger supportere.Ultrasen i italia har noen ganger politiske
undertoner. Det er imidlertid ingen forbindelser
mellom dem og norske supportere, annet enn at man
lærer hvordan man lager flagg og så videre. På
samme måte som at vi ikke automatisk er venner med
folk vi ikke kjenner i USA, Albania, Kina eller
noe annet sted.Ultras 1912 er en fullstendig uavhengig side som
ikke har forgreninger til hverken politikk eller
media. Som du ser har vi skrevet en artikkel
tidligere om hvordan norske medier noen ganger
arbeider destruktivt for å skaffe syndebukker. http://www.ultras1912.no/nyheter/hvem-skal-redde-oss- fra-medienorge Vi kommer ikke til å la oss påvirke av hverken
politisk press, "juridiske" trusler eller
lignende. Når det er sagt er det neppe nøvendig i
dette tilfellet uansett, for dette er kun
ukvalifisert gjetning og mye humor. Flere andre
har takket ja til å være med allerede.Jeg tror bakgrunnen din er spennende for de
besøkende, og at du vil få flere lesere til
bloggen din om det lenkes fra artikkelen vår.Den 11.11.10 01.01, skrev Erik Ribsskog:
Hei,
ja, det er vel greit det, tenker jeg.Det har vel ikke noe med mafia å gjøre
dette, selv om det er fra Italia?Jeg har overhørt, i Oslo i 2003 nemlig, at
jeg var forfulgt av 'mafian'.Jeg bor jo i England, og her har jeg
ikke sett noe av Ultras.Så jeg kan ikke si noe klart for eller
imot, om jeg støtter Ultras.Jeg har egentlig bare vært på en
håndfull kamper i den øverste divisjonen,
i Norge og England.Jeg var tippeansvarlig, på Rimi
Bjørndal, på slutten av 90-tallet, og da
fikk jeg et sånt tippekommisjonær-bevis,
fra Norsk Tipping.Og jeg bodde i Rimi-leilighetene på St.
Hanshaugen, så det hendte jeg dro på
Bislett, for å se Vålerenga, på den tida
som Drillo var trener der, og Carew spilte
der.(De fikk som oftest bank likevel.
Men men).Så jeg er mer sånn at jeg likte å se på
tippekampen, som var på norske tv-skjermer
på 70 og 80-tallet, og vokste opp i
Larvik, på 70-tallet, hvor de vanlige
tinga gutter gjorde, var å samle
fotballkort, (og/eller frimerker), og å
drive med klinkekuler.Så jeg var bare en av gutta, som var
interessert i fotball, og mora mi hadde
vært i England, og sa jeg burde holde med
Everton, og det var samme dag som de vant
6-0 over Coventry, i en tippekamp, på
Norge, som det het da.Så jeg er ikke noe sånn Ultras akkurat
jeg.Men jeg kan kanskje passe på å distansere
meg litt til Vålerenga.For selv om jeg så noen Vålerenga-kamper,
i Oslo, så var ikke sånn kjempe-fan.Jeg vokste opp på 70-tallet, og da var det
nesten bare Vålerenga eller Lillestrøm, på
Østlandet, av bra fotballklubber.Så det var litt hipp som happ, om jeg
holdt med Vålerenga eller Lillestrøm.Det var noen i klassen min, på Østre
Halsen, som holdt med Lillestrøm, som
hadde besteforeldre der vel, og kunne se
ned til Åråsen, fra der de bodde.Så Lillestrøm var liksom opptatt, så da
ble det Vålerenga for meg.Men det var liksom Berger og Larvik-lagene
først da, og så Everton.Så det var ikke sånn at jeg var i klanen,
eller noe, da jeg bodde i Oslo.Selv om min kollega, fra Rimi Munkelia,
Terje Sjølie, (nazisten og drapsmannen),
var på 'blåbussen', en nazi-buss vel, sa
vår butikksjef, Leif Jørgensen.Men men.Jeg har jo også en fotball-blogg, selv
om den ikke er på langt nær så populær,
som johncons-blogg:Så jeg kan sikkert prøve å tippe på
tabellen.Jeg trenger penger til noen domenenavn og,
som jeg har tenkt å kjøpe, så det er
sikkert greit.Men en ting først, er dere noe
politiske, hos Ultras 1912?Jeg leste at det kunne være ekstremister,
i Ultras-klubbene.Og enda en ting.Hørte du Lars Bohinen, og en annen,
diskutere norsk fotball, så sa de at en
trønder-ultras gruppe, 'ødela for
fotballen'.Hva mente de med det?
(Det var da de snakka om 'negere' osv.,
noe som ble stort slått opp, i nettavisene
ihvertfall, for et par uker siden).Mvh.
Erik Ribsskog
2010/11/10
Ultras 1912 <post@ultras1912.no>
Hei Erik, det er reflekterte
spørsmål du stiller, og om det er
greit for deg vil jeg gjerne ta dem
med i artikkelen også. Det kan jo
være det er flere der ute som lurer
på det samme.At du ikke følger med på norsk
fotball er ikke så farlig,
tabelltipset er mer eller mindre
gjetting og synsing uansett om man
er "ekspert" eller en folkelig
enkeltperson.Ultras er en definisjon på de som
gir absolutt alt på kamp, som
synger, hopper og flagger selv om de
kanskje har en dårlig dag eller er
slitne. Og, de synger, hopper og
flagger selv om laget taper og alle
andre er demotiverte. Ultraskulturen
er – som du sier – inspirert av
italiensk tribunekultur. Når man
inspireres av noen kan man også
velge ut hvilke elementer man ønsker
å ta med seg videre.Hooligans og casuals er begreper for
menneskene som får sine kick ut av å
sloss med likesinnede, eller bare
lage bråk. Mange av disse er nok
også fotballinteresserte, men
ultraskulturen distanserer seg fra
dette med slossingen. Selvsagt
finnes det enkelte som blander
kortene, men dette er ikke noe stort
problem i Norge.Kan jeg, i løpet av neste uke, sende
deg hvilke lag som deltar i
eliteserien 2011, også bare setter
du dem i en ca-ca rekkefølge?Takk for hjelpen, når vi har
tabellen fra deg skal jeg sende over
pengene.Jeg har også lest en del på bloggen
din, vil du ha en lenke til den fra
tabelltipset når det er ferdig?Peder
en 10.11.10 20.49, skrev Erik
Ribsskog:
Hei,
jeg følger ikke så mye
med på norsk fotball,
dessverre.Jeg tror at Rosenborg nok
vil havne høyt.Og Molde vil nok nok være en
spennende 'joker' nå som de
har Solskjær som trener og
flere Røkke-millioner.Jeg forstår egentlig ikke
hva dette med Ultras er.Jeg vet at de har Ultras
i Lillestrøm også.(Ultras felt C vel).Men hva egentlig Ultras er,
det vet jeg ikke.Men det er noe nytt som
har kommet de siste årene, i
norsk fotball, skjønner jeg.Fra Italia, stemmer det?
Jeg har en blogg, som heter
johncons-blogg, (og også en
fotball-blogg).Kanskje leserne av
johncons-blogg er
nysgjerrige på hva dette med
Ultras egentlig er.Hvorfor kan dere ikke
bare synge, slik som f.eks.
Klanen til Vålerenga?Er dere slik som de
såkalte 'casuals', fra
avisene, at dere møter
gjenger fra Bergen osv., og
slåss med de?Hva er forskjellen mellom
Ultras og Hooligans?Hvem/hva brakte Ultras til
Norge?Mvh.Erik Ribsskog
2010/11/10
Ultras 1912 <post@ultras1912.no>Hei Erik
I forkant av tippeligaen
2010 er det mange som
setter seg ned og tipper
hvordan tabellen ser ut
når sesongen er over.
Som supportere ønsker vi
også å gjøre det, men vi
ønsker ikke tips fra
disse såkalte
ekspertene.Vi lurer derfor på om du
kunne tenke deg å sette
opp tippeligaen slik du
tror den ender i 2011.
Det handler bare om å
sette lagene i en viss
rekkefølge, og kort
begrunne hvorfor et lag
blir seriemester, og
hvorfor de som rykker
ned gjør det dårlig.Vi er supportere av yrke
og har derfor ikke mye
penger, men om du har en
bank- eller paypalkonto
skal du få 200,- kr for
jobben.Tabelltipsene vi samler
inn vil komme i en
artikkel på
Ultras1912.no, vår
hjemmeside.Ta kontakt hvis dette er
interessant for deg.Morten, Peder og Janne
-
Jeg sendte en e-post til Per-Kristian Foss, i Høyre
Gmail – Etterkommer etter Foss og Løvenbalk og danske konger
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Etterkommer etter Foss og Løvenbalk og danske konger
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Nov 10, 2010 at 9:22 PM
To:
per-kristian.foss@stortinget.no
Cc:
post.nord-trondelag@politiet.no
Hei,jeg har skrevet til Erna Solberg også, ettersom jeg har vært på noen møter, i Oslo (Unge) Høyre, på 90-tallet.(Og også gjort noe rådgivningsarbeid og fått noen webdesign-oppdrag for Høyre, gjennom min kamerat fra VGS., Magne Winnem).Jeg har funnet ut at min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, var etter Gjedde Nyholm, Fog, Foss, Løvenbalk og kong Waldemar Seier av Danmark mm., helt tilbake til Odin, Kleopatra, Kong David av Israel og Batseba, med flere.(Og til og med profeten Muhammed fantes visst der).Er det den samme Foss-linjen, som du er fra?Jeg får ikke attest fra Høyre på at jeg har drevet med rådgivnings-arbeid, for Unge Høyre, før kommunevalget i 1991, var det vel.Rådgivningsarbeid for valgkamp-programmet, for Unge Høyre, for hele landet.Og jeg har også vært på kurs i konservativ politikk, i Høyres hus, (ettersom Winnem dro meg med da).Men jeg var vel bare 20 år da, og syntes jeg manglet litt ballast, før jeg tro inn i politikken, så jeg valgte å vente med å gå på møter, i Høyre, fast.Etter den tid, så har jeg i år 2003, overhørt at jeg er forfulgt av noe de kalte 'mafian' i Oslo.Uten at jeg er kriminell, eller noe, jeg har jobbet som butikksjef i Rimi, i tre butikker, Rimi Nylænde på Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.Jeg har også studert data, på to høyskoler i Oslo, NHI (nå NITH), og HiO IU.Jeg ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, Grethe Ingebrigtsen sin gård i Kvelde, i 2005, og lever nå som flyktning, i Storbritannia.Jeg sluttet i Høyre, fordi dette var noe Winnem dro meg med på, så det ble som noe sosialt for meg.Og så fikk jeg med en gang mye ansvar, syntes jeg, for Unge Høyres valgkampprogram.Og da syntes jeg dette ble litt feil.Winnem var også ivrig på å dra meg til Høyres Hus igjen, for fler møter.Men jeg syntes det ble feil, at jeg skulle omtrent få ansvar for å drive hele Unge Høyre, når dette var Winnem sin ting, og ikke min ide, å dra på Høyre-møter.Derfor bremsa jeg der.Selv om jeg husker mye av et jeg lærte om hva det ville si å være konservativ, som vi lærte om, på kurs/møte, på Høyre.Blant annet var hun søte, må man vel si, datteren til tidligere byrådsleder Huitfeldt der, hvis jeg ikke husker helt feil.Og henne, sa Winnem om, at var søsteren til Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet.Men det har jeg skjønt seinere, at ikke stemmer.Så Winnem gjetter kanskje noen ganger, om ting han ikke veit?Hm.Men men.Og nå er jeg jo forfulgt av noe 'mafian' visstnok, og får ikke mine rettigheter fra politiet.(Uansett hvor mye jeg ber om å få disse rettighetene.De vil blant annet ikke si hvem den her 'mafian' er, men ber meg bare lese leksikon.Og de vil ikke etterforske mordforsøk mot meg.
Og jeg er 40 år nå, og jeg ser det, at håret mitt begynner å bli grått nå, (de siste månedene), grunnet denne håpløse situasjonen, som politiet utsetter meg for, må jeg vel si).Så nå, (siden jeg er forfulgt og flyktning osv), så passer det vel kanskje litt dårlig, for meg, å bli medlem av Høyre (igjen).Men Høyre kunne kanskje hjulpet deres tidligere hjelper, (meg), tenkte jeg.Men men.Jeg vet jeg ikke var så god på Web-design, i 1996, men det var Winnem som sa jeg kunne fikse websiden til Høyre, men da jeg studerte data først, i 1989 til 1992, så lærte vi ikke om Web, for det var nesten ukjent på den tiden, ihvertfall på NHI, så det var litt useriøst av Winnem, uten at jeg vet hvordan han presenterte det, i Høyre.Men men.Jeg skjønner det er noen som tuller fælt med meg i Norge, så jeg sender kopi til Politiet i tilfelle det er Foss-slekten.Med konservativ hilsenErik Ribsskog
-
Sånn her var det for meg og, da jeg skulle kjøpe ny video, på 90-tallet, at ‘avbetaling’ ble til kredittkort
http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece
PS.
Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.
Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.
Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.
Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.
Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.
Men men.
Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.
Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.
Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.
Og sånne ting.
Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).
Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.
I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.
For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.
Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.
Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.
En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.
Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?
Hvem vet.
Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.
Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.
Noe sånt.
Men men.
Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.
Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.
Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.
Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.
For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.
Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.
For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.
Så sånn var det.
(Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.
Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.
Mener jeg ganske sikkert å huske).
For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.
Og betale kanskje 200-300 i måneden.
Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.
For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.
Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.
Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.
Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.
(Selv om det var jul).
Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.
(Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.
Hvis jeg så riktig.
Men men).
Mer da.
Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.
Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.
Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.
Men men.
Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.
Det var jo julaften.
Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.
For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.
Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.
Noe sånt.
Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.
(For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.
For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.
Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.
Ihvertfall er det sånn i Norge).
‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.
Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.
(Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).
Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.
Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.
At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.
Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.
Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.
I de el-butikkene i Norge.
(Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Den første studietiden min i Oslo
Jeg var jo skolelei, etter 12 års skolegang, og hadde nettopp gått et år informasjonsbehandling, på Gjerdes VGS., i Drammen, før jeg skulle studere nettopp informasjonsbehandling, på NHI, i Oslo.
Så jeg lå litt foran de fleste av mine studiekamerater, på det første året på NHI, skoleåret 1989/90.
Så jeg dro ofte på Deichmanske bibliotek, i Oslo, (ved regjeringsbygget).
For dette var på slutten av 80-tallet, når man fortsatt snakket om evighetsstudenter.
(På den tiden, så kunne man studere så lenge man ville).
Og det var før de dystre første årene på 90-tallet, hvor det var nedgangstider og bankreklamene oppfordret folk til å ‘don’t worry’, men de hadde streket over ‘don’t’.
Så på 90-tallet, så skulle man bekymre seg.
Mens på 80-tallet, så skulle man ikke bekymre seg.
Det var det som var ‘main-stream’-en, på de to tiårene, vil jeg si.
Da mener jeg egentlig siste halvdel av 80-tallet, med Dynastiet osv.
Og første halvdel av 90-tallet, før det ble oppgangstider igjen.
Så det var nesten som på 30-tallet, kan man kanskje si.
At det kom et stort børs-crack da, med nedgangstider og det hele.
En leilighet i en av høyblokkene, på Lambertseter, gikk for like under 100.000, mener jeg å huske, fra rundt 1994.
(Da jeg jobbet som aspirant osv., på Rimi Nylænde).
Men jeg fikk ikke banklån da, (av en eller annen grunn), hos Sparebanken NOR, på Bryn.
Men men.
Mer da.
Jo, så min første studietid i Oslo, var fremdeles under jappetida og de glade 80-årene.
Det var på slutten av disse.
Det var fortsatt litt futt i 80-tallet, vil jeg si, da jeg flytta til Oslo.
Ihvertfall det første året.
Selv om det kanskje var enda artigere, tidligere på 80-tallet.
Det er nok mulig.
Så jeg var nesten som en japp, kan man kanskje si, de første månedene mine i Oslo.
Jeg kjøpte meg mørk enkeltspent(?) dress, (på Cubus på Oslo City vel), og var ute på byen, på diskoteker og puber, sammen med Magne Winnem ofte, fra Gjerdes VGS.
Dette var i jappetidens ånd, kan man kanskje si, som fortsatt levde da.
Samtidig, så følte jeg en kjedsomhet.
Det var vel på hverdagene da.
Så jeg gikk og lånte science fiction-klassikere, på Deichmanske bibliotek.
Bøker som jeg hadde hørt om vel, men ikke lest da.
Det var George Orwell – 1984.
Det var Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden.
Og det var en bok som hadde en tittel, som var noe med temperaturen for når papir brenner, i Fahrenheit.
Jeg skjønner kanskje det, at folk som studerte på det triste og bekymrede 90-tallet, kanskje ikke leste disse bøkene.
Da skulle man nok kanskje helst jobbe i butikk, og sånn, som jeg også gjorde.
Og kanskje lese Hamsun, eller Kafka, eller Mykle.
Det var det jeg leste på 90-tallet, ihvertfall.
Men på slutten av 80-tallet, i Oslo, så leste jeg mye science fiction da.
Som jeg syntes var artig.
Nye generasjoner, som vokste opp med Sky Channel og He-Man osv.
De kjenner kanskje ikke disse bøkene.
Dette er snakk om bøker, hvor folk blir advart, for ‘Storebror’, osv., som er staten, som ser alt da.
Så disse bøkene, (som alle er klassikere), kan kanskje hjelpe folk å forstå litt om hva som foregår da, når det gjelder maktmisbruk osv., fra myndighetene, i våre dager.
Hvis noen har lyst til å prøve seg på de bøkene jeg leste som ung student, for mer enn 20 år siden.
Jeg skal se om jeg klarer å finne disse bøkene.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om George Orwell – 1984:
http://no.wikipedia.org/wiki/1984_(roman)
PS 2.
Her er mer om Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden
PS 3.
Her er mer om Ray Bradbury – Fahrenheit 451:
PS 4.
Jeg leste også en del science fiction, av Axel Jensen og han ene fra Bing og Bringsvær.
Og en del forskjellig da.
Jeg hørte mye på musikk, på den tiden, og lånte også noen ganger kassetter, fra Deichmanske bibliotek da.
Hvis det ikke var LP-plater.
Men jeg var ganske rastløs, det første året i Oslo.
Jeg trodde det skulle møte masse interessante mennesker, osv., i Oslo.
(Spesielt damer).
Men jeg vet ikke om jeg ble litt skuffa, når det gjaldt det?
Men jeg var rundt i plateforretningene og i hamburgerbarene osv., på hverdagene.
Og på utestedene, (ofte sammen med Magne Winnem), i helgene.
Jeg levde vel den livsstilen, som jeg var vant til, fra språkreiser og ferier, til Brighton, i Sør-England, som tenåring, om somrene på 80-tallet.
Så sånn var nok det.
Så ble det litt kjedeligere i Oslo etterhvert, når jeg skjønte hvor lite det studielånet, som var på den tida, egentlig rakk.
Og så måtte jeg i militæret, etter et par-tre år i Oslo.
Til Geværkompaniet/Oppland Regiment, i Elverum.
Noe som var som et sjokk for meg.
For det var veldig tøft, og jeg hadde nok med å henge med der.
Og man ble jo nesten hjernevaska, og det som var.
Så etter det året i Geværkompaniet, så mista jeg helt tidsånden, tror jeg.
Eller jeg passa vel inn også, for jeg ble nesten helsefrik.
Og slutta å røyke og drikke cola.
Og trente mye, i helger osv.
I stedet for å gå på byen, en lørdag, på 90-tallet, etter militæret.
Så ville jeg heller ofte dra å trene, sammen med Glenn Hesler, Magne Winnem og/eller halvbroren min, Axel Thomassen.
Så jeg hadde flere livsstiler i Oslo.
Først var jeg liksom japp og nesten bohem samtidig, det året jeg bodde på Abildsø.
Så ble jeg mer strebete, et par år, når jeg skjønte at studielånet ikke varte så lenge.
Så ble jeg nesten helsefrik, etter militæret da.
Og slutta å røyke og drikke cola osv.
Samtidig som jeg jobba i en lavt betalt jobb, i Rimi.
Men det var pga. nedgangstidene.
Jeg kunne ha tatt ferdig datautdannelsen min, fra NHI.
Men som sagt, så var det nedgangstider, og bankene reklamerte med ‘Worry’, rundt den tiden.
Så det fristet ikke å ta opp mer studielån.
Jeg var ikke vant til å ha gjeld, så jeg tenkte jeg fikk bare jobbe meg oppover, uten å ta opp så mye gjeld.
Og min søster Pia Ribsskog, var hjemløs, og flyttet inn hos meg, på Ellingrudåsen, på rommet mitt, på Ungbo der.
Så videre studier ble i praksis uaktuelt.
For jeg måtte tjene penger.
For jeg hadde også søsteren min å tenke på.
At jeg måtte spille det ‘safe’, siden jeg hadde en hjemløs søster boende hos meg og.
Så da var ikke videre studier, på ganske lavt studielån, noe reellt alternativ egentlig.
Så søstera mi Pia, Hu ødela egentlig for studiene mine, vil jeg si.
(Selv om hu sikkert ville begynt å skrike fælt, hvis man fortalte henne det.
Og jeg ville kanskje ikke begynt å studere heller.
Men hun var med på å ødelegge for studiene mine, vil jeg si.
Hvis ikke søstera mi hadde flytta inn hos meg, sommeren 1993.
Så ville jeg nok tatt minst en tur innom NHI på Helsfyr, og hørt om mulighetene for å ta eksamen i det og det faget.
Det tror jeg nok.
Sånn at jeg kunne fått meg en grad.
Men det papiret jeg hadde fra NHI, var også ganske bra.
(Selv om jeg manglet et par eksamener).
Men det var nedgangstider, og få datajobber å få.
Så kun et papir fra NHI, holdt nok kanskje ikke så lenge, sommeren 1993.
Man måtte nok hatt erfaring, for å få jobb innen data da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det er vel kanskje dårlig gjort ovenfor Kenneth Sevland, å la han være det eneste ‘offeret’, for Svelvik-tegneserien. Så episode 2 blir sånn her
PS.
Og året etter at søstera mi ble venninne med Cecilie Hyde og Camilla Skriung og dem, var det kanskje.
Det var ihvertfall en stund seinere.
Så var på fest på ‘lokalet’, ved Svelvik Samfunnshus igjen.
(Noe jeg var kanskje 2-3-4 ganger i året, eller noe, fra jeg var 14-15 år kanskje).
Det var ganske vanlig, ihvertfall et par ganger i året, for tenåringene, fra Berger, å dra inn til Svelvik, for å feste.
Ihvertfall hvis det var 16. mai.
Da spurte ‘alle’ gutta i klassen, om jeg skulle feste, siden alle skulle feste, siden det var 16. mai, osv.
Så på 16. mai, så festa jeg, fra jeg var 14-15 år kanskje, til jeg var 18-19.
Og da var det Svelvik som gjaldt.
Der er det kjempemasse folk, som fester, på 16. mai.
(Av en eller annen grunn).
Og også på Svelvikdagene, som vel er i august, tror jeg.
I skoleferien, i begynnelsen av august vel.
Og det var også sånn, at i tillegg til det her.
Så kunne søstera mi, Pia Ribsskog, finne på å dra meg med, til Svelvik Samfunnshus.
Og det var på fredager tror jeg.
Hm.
Og da gikk vi ofte i kiosken, (for søstera mi Pia, ville det), og kjøpte en 10 pakning Prince, eller Prince mild.
For søstera mi, hu fikk jo meg til å begynne å smugrøyke vel, må man vel kalle det.
Da vi var på ferie i Sveits, hos tante Ellen, sommeren 1987, (den sommeren jeg fylte 17 år).
Så det her må ha vært da jeg var sånn 17-18 år da, at søstera mi noen ganger dro meg med til Svelvik.
Og det var da bare 16 års grense på å kjøpe røyk.
Og jeg hadde ofte penger, (nesten alltid, for jeg fikk mye penger av faren min til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine, og hadde egen husholdning da).
Og de pengene hendte det at jeg la til side noe av da.
Så jeg hadde et treskrin, som faren min hadde snekra på snekkerverkstedet, som var i familien vår.
(Som egentlig var hans da, men han bodde jo nede hos Haldis så).
Og der hadde jeg i nesten alle år, fra jeg var 11-12 år, til jeg flytta til Oslo, i 1989.
Der hadde jeg en bunke med hundrelapper.
I en reol-hylle, som stod på rommet ‘mitt’, dvs. rommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
Og hvor det stod en King Size vannseng, som jeg syntes det var som en skam, mer eller mindre, å la stå ubrukt.
Og hvor jeg flytta inn en skrivebord-plate, fra det gamle rommet mitt.
Og boret hull i veggen, for å ha antenneledning, fra stua, for jeg hadde kjøpt en TV, til datamaskinen min, på Spaceworld i Drammen.
Og da ville jeg ha muligheten til å også se Super Channel og VHS-videoen, (som stod i stua ofte), osv., på den TV-en, som stod på soverommet mitt da.
Før faren min flytta ned Grundig TV-en sin, til Haldis, da Haldis sin TV, tok kvelden vel.
Da måtte jeg sette inn Spaceworld TV-en min, (en Mitsubishi, av alle ting. Som Christell trodde var et annet merke, men at jeg hadde rappa Mitsubishi-logoen til, fra en bil. Hm.), i stua.
Det var vel rundt den tida, som søstera mi flytta opp dit.
Kjetil Holshagen, og storebroren, dro også med meg inn til Svelvik Samfunnshus en gang.
En gang noen hadde solgt meg noe hjemmebrent, osv.
Men men.
Som jeg ikke var så glad i.
Jeg drakk vanligvis bare på nyttårsaften og på 16. mai.
Men men.
Christell (Humblen), hu pleide å dra meg med til Selvik, på et annet ‘lokale’, som het Fremad, det året jeg gikk på skole i Drammen.
Og Pia og Christell, de kunne også noen ganger dra meg med på diskoteket Madonna, i Holmestrand.
Da jeg begynte på skole i Drammen, så fikk jeg en kamerat som het Magne Winnem, som pleide å dra meg med på masse russekroer og Danmarksturer, og også til et diskotek i Møllergata, i Oslo, som het La Vita.
Men men.
Det var skoleåret 1988/89.
Men det her var kanskje skoleåret 1987/88.
For jeg gikk i klassen til han Trond Johansen, som det var Facebook-samtale med, på bloggen, i forrige uke, var det vel.
Og han Trond Johansen.
I skoleåret 1987/88 vel.
(Kanskje det var på Svelvikdagene sommeren 1988).
Så stod han ovenfor der ca. hvor de jentene, i tegneserien ovenfor, kikker.
Der var det en slags ølservering kanskje.
Eller brusservering?
Vi var liksom kamerater da, det første året på videregående.
Men så begynte han på noe andre greier, enn Handel og Kontor, tror jeg.
Jeg husker ikke helt.
Så da var vi ikke så særlig kamerater lengre vel.
Sånn det var da.
Så var det sånn, at jeg gikk rundt i og ved Svelvik Samfunnshus, for å finne noen joviale folk, å feste og preike med.
Men jeg fant bare sure Kenneth Sevland vel.
Litt sånn bitter og sur vel.
Noe sånt.
Men men.
Og søstera mi, som vel heller ikke er noen muntert vesen, å feste sammen med vel.
Så jeg spurte etter han Trond Johansen da, for han var liksom en sånn jovial og fleipete kar.
Litt som en original nesten.
(Han ble jo kalt ‘Tjoms’, for eksempel.
Det var vel fordi at han var kanskje litt artig da).
Og det likte visst ikke han Sevland, at jeg spurte etter han Trond Johansen.
For da dreiv visst han og sleika på fitta til ei lokal jente, eller noe.
Men jeg preika med han seinere da.
I den baren ovenfor der Camilla Skriung og Cecilie Hyde og dem, satt og stirra, hele kvelden.
(På tegningen ovenfor).
Og da spytta, eller harka, plutselig han Trond Johansen, litt, (var det vel), mens han prata da, og sa, ‘jeg må bare ta ut et fittehår, som jeg har fått i kjeften’.
Mens vi prata.
Så det var derfor jeg spurte han om det, i den Facebook-samtalen, (fra forrige uke vel, som er på bloggen), om hvordan det gikk med fitte-sleikinga.
Men men.
Så jeg emigrerte ganske raskt ut fra samfunnshuset igjen, pga. dårlig oppførsel fra han Trond Johansen da.
Og jeg fant til slutt hu Rose Marie Baltersen, fra Sande, (hvis det her var under de samme Svelvikdagene da), som jeg fikk en klem av vel.
Ikke dårlig.
Men hu stod i en gjeng, sammen med noen andre folk, så jeg måtte nesten emigrere fra dem og.
Hele Svelvikdagene, var liksom en haug med klikker da.
Og jeg var liksom bare en uavhengig person da.
Så jeg endte opp med å gå fra klikk til klikk, noen ganger, for å se om det var noen jeg kunne prate litt med.
Men det var det som oftest ikke.
Men under 16. mai, året etter, da jeg gikk på skole i Drammen.
Da tok jeg med meg en sånn nødrakett-pistol.
Som jeg hadde kjøpt, på Tybring Gjedde, vest for Drammen et sted.
En gang da onkelen min, Håkon Mogan Olsen, hadde spurt meg, om jeg ville være med dit, av en eller annen grunn.
(Vi gikk vanligvis ikke så bra sammen.
Så hvorfor han spurte meg om det, det veit jeg ikke.
Men men).
Så da, på 16. mai 1989, må det vel ha vært.
Nei, da var jeg jo russ i Drammen.
Det må ha vært kanskje Svelvikdagene 1988 da, eller 16. mai 1988.
Eller Svelvikdagene 1989.
Nei, da jobba jeg jo på CC, og tråla rundt på Svelvikdagene sammen med Cecilie Hyde og søstera mi, og en del andre folk, som var på besøk hos Cecilie Hyde da, husker jeg.
Hyde sa at mora hennes skulle vekke meg, sånn at jeg rakk jobben på CC Storkjøp.
Men det skjedde ikke, så jeg kom for seint på jobben.
Siste gang jeg stolte på Cecilie Hyde, med andre ord.
En advarsel for frøken Hyde, (og bestemora hennes), hun/de er ikke pålitelig(e).
Så sånn er nok det, dessverre.
Men men.
Men en gang jeg kjeda meg, på samfunnshuset i Svelvik der.
Så skøyt jeg noen sånne nødraketter, som smalt noe jævlig, utafor samfunnshuset i Svelvik der da.
Men hvem Svelvikdagene, eller 16. mai, som det var.
Det husker jeg ikke dessverre.
Men, det var ihverrfall hundrevis av folk der.
Og noen av dem skreik, husker jeg.
Alle ble ihvertfall stille, i noen sekunder ihvertfall.
Når jeg dreiv og smalt nødrakett da.
Så da holdt dem kjeft gitt.
Ihvertfall i noen sekunder.
Så det var jo ikke så værst.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en oppdatering til Politiet i Drammen. Er det noen svensker som driver å sender dritt om meg?
Gmail – Oppdatering/Fwd: Fwd: Til dere som har hatt kontakt med Erik Ribbskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Fwd: Til dere som har hatt kontakt med Erik Ribbskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 21, 2010 at 7:47 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
———- Forwarded message ———-
From: Torolv Teistgard <torolv.teistgard@gmail.com>Date: 2010/10/21
Subject: Fwd: Fwd: Til dere som har hatt kontakt med Erik Ribbskog
To: eribsskog@gmail.com———- Forwarded message ———-
From: (sensurert)
Date: 2010/10/21
Subject: Fwd: Till dere som har hatt kontakt med Erik Ribbskog
To: (sensurert)
Hej!
Som dere sikkert skjönner har Erik Ribbskog paranoid psykose, og er på
flukt från Psykiatrien i Vestfold.
Ribbskog har en blogg hvor han legger ut alt han gjör, fra å pille
seg i nesen till å legge ut all korrespondanse. Der publiserer han også
et titalls anmeldelser til Politiet i Drammen hver dag. Han har
anmeldt alle han noen sinne har hatt kontakt med.
http://johncons-mirror.
blogspot.com/ Se noen exempler på hans eskapader her:
http://ribsskog-fanclub.
blogspot.com/2010/06/ ribsskogs-beste.html Her er journalen hans från Psykiatrien i Vestfold, hvor han fick
diagnosen paranoid psykos, og som han har lagt ut på bloggen sin:
http://1.bp.blogspot.com/_
BMIyD09FrSs/SM60aEuILgI/ AAAAAAAADjo/EtPIyqgxsRs/s1600- h/scan0011.jpg Her forteller Ribbskog att han gikk till psykolog og fikk diagnosen
paranoid psykose:
http://johncons-mirror.
blogspot.com/2010/10/jeg- sendte-en-ny-anmeldelse-til_ 21.html Ribbskog benekter selvsagt att han er paranoid og mener det er den
russiske 'mafian' som pröver å få det til å bli sånn.
Perestrojka!
PS.
Altså jeg har ikke paranoid psykose.
Men min onkel Martin, trodde ikke noe på at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Så jeg gikk med på å gå til psykolog, sånn at onkel Martin skulle skjønne at problemene var reelle.
Og hvis man går til psykolog, og sier man er forfulgt av ‘mafian’.
Så får man vel ganske automatisk en arbeidsdiagnose, om at man er paranoid, etc.
Men jeg dro til England, seinere i 2005, og da ble jeg skrevet ut av en av sjefene der, ved Psykiatrien i Vestfold, fra å gå til timer hos psykolog.
Så jeg fikk aldri noen diagnose.
Det var kun snakk om en arbeidsdiagnose.
Og dette var i 2005.
Og jeg rømte til England, etter et drapsforsøk mot meg, på den gården i Kvelde.
Så jeg har altså aldri blitt umyndiggjort, eller noe.
Jeg er ved med mine fulle fem.
Så dette som skrives i e-posten ovenfor, det er bare sånn Sovjetstat-aktig svada.
Antagelig noe fra noe russisk mafia, eller noe.
Sånn som det var i Sovjet, at alle som sa noe imot myndighetene, de var sinnsyke.
Sånn er de e-postene, at noen vil ha det til at jeg er sinnsyk, eller noe.
Men hvis man hadde fått en upartisk ekspert, til å se på de papirene, fra Psykiatrien i Vestfold, så ville han bare ledd av de.
For de papirene, (som man vel nesten må være psykolog for å forstå), de sier at jeg _ikke_ er sinnsyk, og ikke omvendt.
Jeg skal finne mer om dette.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer på om det kan være hu Emelie Wallin, fra Arvato.
Som driver å kødder med meg, kanskje på oppdrag fra Bertelsmann?
Siden jeg har en arbeidssak mot de?
Siden hu skriver etternavnet mitt med to ‘b’-er, mener jeg, (Ribbskog).
Slik som de gjorde på Arvato.
Hm.
Hvem vet.
Bare noe jeg lurte på.
For jeg ringte henne om den arbeidssaken, mot Arvato, for et par år siden, om hu ville prate om det som skjedde der.
Og da lurte hu fælt på, om jeg kom til å bli i Liverpool, eller flytte til Oslo eller Sunderland.
Og hu ville ikke prate om jobb.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan man se hva som skjedde i Norge, da jeg rømte fra det drapsforsøket der, på Løvås gård, i Kvelde, på 35 årsdagen min, 25. juli 2005, da jeg var alene på gården, for å passe den, (de hadde også hester og sauer der, som jeg ikke er sikker på nøyaktig hvor var, da dette angrepet mot meg skjedde).
Man kan se at min onkel, Martin Ribsskog, (som drev den gården sammen med sin samboer, som eide gården, Grete Ingebrigtsen).
(Eller det var egentlig jeg som drev gården mest, for jeg slava hver dag, med å grave grøfter og rydde nedhogde trær osv.
For min onkel sa at han bare kunne jobbe en time hver dag, grunnet en gammel motorsykkel-skade).
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Her kan man forresten se det, at det er feil dato, som står på det dokumentet fra hun tyske psykologen Silke, i PS-et ovenfor.
For jeg dro da til Larvik Sentrum, (jeg rodde på Farrisvannet faktisk, med en robåt jeg fant, for å komme unna det ‘jaktlaget’, som skulle drepe meg, overhørte jeg, at de skulle skyte meg, først sa han ‘skytern’, til en annen, at han skulle skyte meg i hue, seinere forrandra han det til balla, overhørte jeg.
Mens jeg dreiv og sendte tekstmeldinger til Magne Winnem og hu tyske psykologen.
Jeg tok så bussen til Kristiansand, for den gikk før toget gikk.
Jeg overnatta så på Hotell Skagerak, i Kristiansand, en natt.
(Hvor jeg tok en øl i minibaren, og noen sleipinger hadde jekket av korken, drukket innholdet, og fylt på vann!).
Lite ekkelt, jeg skulle liksom drikke øl, også var det vann.
Æsj.
Det klagde jeg på dagen etter).
Så kjøpte jeg billett med en danskeferje, til Hirtshals.
Så klipte jeg meg og barberte meg, hos en frisør der.
Også kjøpte jeg telefonkort, til mobilen.
Og ringte Magne Winnem, husker jeg.
Og slengte fra meg en brødkniv, eller hva det var, som jeg hadde hatt på meg, i selvforsvar.
Før jeg tok ferja til Hirtshals.
Så leide jeg en bil i Hirtshals.
Og her kan man se, at det var den 26. juli.
Så riktig dato, for da dro fra gården Løvås, det skal være 25. juli 2005.
Martin og Grete dro på motorsykkel, i retning Danmark, (sa de ihvertfall), på formiddagen/ettermiddagen.
Jeg fikk bursdaggaver, tidligere på dagen.
En litt gammel bok, med bilder, fra Egypt, fra bestemor Ingeborg, (som ikke var der, men hadde levert en gave da).
Og en halvflaske whisky, fra onkel Martin, av det merket han pleide å kjøpe til seg selv, på polet.
Så sånn var det.
PS 6.
Her er den regningen fra Europcar igjen:
-
Magne Winnem, (som jeg var forlover for), driver og sjefer, på Facebook
http://www.facebook.com/group.php?gid=15567916559
PS.
Jeg husker den dansketuren, med Petter Wessel, fra Larvik, som Magne Winnem, ba meg med på, like etter at jeg ble kjent med han, (han gikk i klassen min), på Gjerdes VGS., i 1988.
Så dro han med meg, til parfymeriet, ombord på Petter Wessel.
Jeg hadde tenkt å kjøpe Lagerfeld, for det var den jeg kjøpte, når jeg var i England, var det vel, sommeren før.
For to ‘klyser’, fra Tønsberg, Pål Eier og Steinar Nielsen vel, som gikk i klassen min, første året på videregående, i Sande, de dreiv og spraya en hel sånn, i garderoben en gang.
(Kanskje for å mobbe meg, som ikke turte å dusje, det skoleåret, for jeg hadde ikke fått hår på tissen enda, og det var litt flaut, siden jeg faktisk gikk første året på videregående.
Men men).
Så kjøpte Magne Boss deo-spray da.
Og da kunne ikke jeg være dårligere, syntes jeg.
Da ble det for dumt med Lagerfeldt, syntes jeg.
Så da kjøpte jeg Boss jeg og.
En sånn svart deo-spray, som kosta nesten et par hundre kroner vel.
Og den brukte søstera mi og Cecilie Hyde av, husker jeg, etter at de flytta opp til meg, noen få måneder seinere.
For den hadde jeg stående på det gamle rommet mitt da.
I klesskapet der, var det vel.
Så sånn var det.
Så Magne han har vært ‘boss’, ihvertfall siden 1988, og han holder på ennå.
Jeg husker at en gang, da Magne Winnem jobba som vakt/mannskap i Holmenkollen.
Så klagde Winnem til meg seinere, for at han hadde blitt satt til å være leder, for mannskapet i Holmenkollen da.
Under hopprennet da antagelig.
Winnem sa det, at siden han var butikksjef, så ble han alltid satt til å være leder, (eller boss da), overalt hvor han dukka opp.
Men men.
Så jeg trodde kanskje at Winnem hadde fått nok av å være boss nå.
Men tydeligvis ikke, det kan man vel se ovenfor her.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis la merke til.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå tenkte jeg på det.
At det kan jo bare ha vært, at de her Pål Eier og Steinar Nielsen.
Som ihvertfall han siste av, vel må sies å ha vært litt femi.
At de kanskje var litt ‘kaute’ på hverandre(?)
De hadde ihvertfall en sånn ganske lystig ‘leik’ inne i garderoben der, i Sande-hallen, husker jeg.
Dem lo og sprang rundt inni garderoben der da, mens dem spraya, mer eller mindre, en hel Lagerfeld-deo, (som lukter ganske søtt også vel, mener jeg å huske).
Så dem gjorde kanskje hverandre tent, eller noe, tenker jeg nå.
Siden dem fniste og sånn, eller ihvertfall skråla, mener jeg å huske, mens dem løp rundt der da.
Jeg skjønte ikke noe særlig av det der, egentlig, da det skjedde.
Og en sånn Lagerfeld deo-spray, den kosta jo skjorta nesten, ihvertfall 200-300 kroner, i Norge, kan jeg tenke meg.
Så hva dem dreiv med, i den episoden der, det skjønte jeg ikke.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Men det er kanskje noen andre som skjønner det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
