 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Sep 14, 2010 at 6:34 PM | |
|
To: sokneprest@sor-odal.kommune.no | ||
| ||
Stikkord: Magne Winnem
-
Jeg sendte en e-post til Strøm Kirke
Gmail – Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke
-
Cecilie Hyde, fra Svelvik, forrandret seg
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).
Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra ‘Haldis-huset’), midt i dette skoleåret, (1988/89).
Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.
Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.
Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).
Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.
(Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).
Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.
Siden hun var så lav da.
Og med et rundt, (kanskje nesten litt ‘eskimo-aktig’ ansikt?).
Hvem vet.
Kanskje noe sånt.
Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.
Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.
De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.
Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.
Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.
Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.
Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).
Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.
Men men.
Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.
For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.
For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Også ville hu høre om vår oppvekst da.
Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.
Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.
Men det ville hun ikke.
Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.
Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.
Så det ble litt spesielt, synes jeg.
For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.
Men det skjedde aldri.
Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.
Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.
Hvem var det som fant på det her da?
Det var ihvertfall ikke meg.
Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Mer da.
Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.
Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga ‘mi’ da, på rommet ‘mitt’, (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).
(Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
For han bodde jo nede hos Haldis).
Men men.
Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.
For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.
Men men.
Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.
Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.
Og jeg tok kjøretimer osv. også.
Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).
Men men.
Og faren min solgte leiligheten ‘min’, mitt i eksamenstria, i mai, 1989.
Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.
Men men.
Og det var jo på en privat høyskole.
Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.
Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.
Og jeg var også i militæret.
Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.
Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.
Et sted som lå i Karl Johan.
Senere het det Underhuset der.
Men det var gratis inngang, i første etasje.
Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.
(Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.
Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.
Men men.
Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.
Men men.
Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.
Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.
Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.
Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.
Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.
Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.
Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.
Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).
Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom ‘alle’ utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.
Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.
Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.
Men men).
Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.
Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.
Så da gikk jeg en del på byen aleine.
Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.
(Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).
Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.
Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.
Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.
Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere ‘adoptivdatteren’ min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.
Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.
Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: ‘Går du her’, eller, ‘Hva gjør du her?’, eller noe sånt noe.
Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.
Jeg skjønte ikke noe.
Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.
Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.
Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.
Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.
Men men, sånn er det.
Hu hadde mista litt av ‘kulheten’ også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.
Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.
Da var hu liksom en sånn superkul ‘sjef’, for alle de alternative ungdommene, i Drammen.
Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.
Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.
Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.
(Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.
Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.
For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.
Men men).
Mens jeg var på en bytur da.
(Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.
Men men.
Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).
Hva hadde skjedd.
Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller ‘kulheten’), sin?
Eller var det noe annet som var problemet?
Var det noe med søstera mi?
Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?
(Selv om jeg aldri så henne der).
Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?
Hvem vet.
Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.
Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?
Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn ‘lesbe-vennlig’, eller noe sånt, kanskje?
Det kan man vel kanskje lure på.
Men men.
Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Magne Winnem ville til Island, for å jakte damer
Det første året jeg bodde i Oslo.
(Skoleåret 1989/90).
Så pleide jeg og Magne Winnem, å gå ut på diskoteker osv. der, i helgene, for å drikke litt øl og sjekke damer osv.
Men det ble vel med litt blandede resultater.
Winnem var nesten to meter høy vel, og jeg var 1.85, så damene syntes kanskje at Winnem var for høy.
Så jeg fikk faktisk mesteparten, av de få damene vi klarte å sjekke opp, på den tida.
Men men.
Men Winnem ville ta fly til Island, for å sjekke damer.
For i Reykjavik, eller hvordan det var, så var det mange fler damer, enn menn, fortalte Winnem.
Jeg syntes det ble litt drøyt, (og litt desperat), å dra til Island, for å få seg et nummer.
Så det gadd jeg ikke, dessverre.
Det bød meg litt imot da, for å si det sånn.
Det var jo masse damer i Oslo, så det burde jo ha vært mulig, å heller sjekket opp noen av dem, mente jeg da.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så det er rart med det, hvor langt noen er villige til å gå, for å få seg et nummer.
Men det er kanskje bare jeg, som er litt laid-back?
Det er vel kanskje derfor mange damer osv., drar til Syden osv.
Og på trommekurs osv., i afrikansk trommedans da, eller hva det heter.
Så det er kanskje bare meg som er lat, som ikke gidder å gjøre sånt, for å finne en dame.
Magne Winnem ville også at vi skulle bli medlem i en kristen menighet, på Majorstua, hvor noen damer, spurte om vi ville være med i en kristen gruppe der da.
For i sånne kristne miljøer, så var det lett å finne dame, mente Winnem.
Men jeg var jo ikke kristen.
Og Magne sa jo også det, at han ikke var kristen, og at han ville ut av det kristne miljøet, som var i slekta hans osv.
Men men.
Så det er kanskje bare meg som er rar.
Som ikke gidder å gjøre masse forskjellige rare ting, og late som jeg har interesse, for noe jeg egentlig ikke har interesse for.
Bare for å finne meg en dame.
Det hadde sikkert vært greit det, noen ganger, å funnet en dame.
Men, skal man kompromisse med seg selv, og gjøre noe man egentlig ikke har interesse for, og som koster mye penger kanskje, og tar mye tid, for å komme seg i en situasjon, hvor det er enkelt å finne dame.
Det blir litt falskt, synes jeg.
Så derfor har jeg ikke holdt på så mye sånn, som Magne Winnem og skilte kvinner i 40-års alderen, som drar på afrikansk trommekurs, osv., med å spekulere nesten, i hvilke ting jeg burde ‘interessere’ meg for, og bruke penger på, for å finne damer.
Men så er jo jeg singel og da.
Så kanskje det er en sammenheng der.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Noen har sendt en e-post, om at de så noen med trynet mitt, på en t-skjorte, i Bergen, her om dagen. Huff og huff
Gmail – Kjendis på ordentlig!
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Kjendis på ordentlig!
Kenneth Moe
<kenn.moe@gmail.com>
Sat, Sep 4, 2010 at 1:33 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Da jeg var på vei til bokhandelen på studentsenteret i Bergen i går,la jeg merke til t-skjorta på en fyr som kom mot meg. Herregud, tenkte
jeg, det er ikke bare jeg som leser denne fantastiske bloggen, det
finnes andre fans som går rundt omkring her til lands: Trykket på
t-skjorta var DITT ansikt, Erik!
"Erik Ribsskog!" utbrøt jeg, og vi hadde en hyggelig liten samtale om
hvor storveis vi syns dette bloggprosjektet ditt er.
Alt godt!
—
K på romanfabrikken.blogspot.com
PS.
Det der, det har jeg tenkt at jeg skal klage på.
(Jeg har det faktisk i ‘Å gjøre’-haugen her).
Men jeg har ganske mye annet å gjøre også.
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
-
Det værste min tidligere kamerat, Magne Winnem, har gjort, er visst å ha servert meg rester, en gang jeg besøkte han, i Spikkestad
PS.
Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.
For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.
Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.
Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.
Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.
Hvor han prata med en purk osv.
Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.
Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.
Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.
Det kamerat-greiene.
For han slutta helt å drikke.
Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.
Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.
Men han forandra seg fælt.
Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.
Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.
Men de måtte dra til Ullevål da.
(Hvis jeg husker riktig).
Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?
Hva vet jeg.
Og da jeg skulle passe dattera hans.
Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.
(For han hadde parabol da).
For det var om kvelden, det her.
Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.
Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.
(Siden Winnem hadde nevnt den.
Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.
Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.
For nysgjerrighetens skyld.
For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.
For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.
(Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.
Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.
For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.
Men men).
Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).
Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.
Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.
For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.
Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.
Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.
For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.
Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.
Det samme var mobilen min.
Og bilen var det ofte noe galt med.
Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.
Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.
Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.
Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.
Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.
Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.
Og også på skolen, på Sande VGS.
Men men.
Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.
Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.
Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.
Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.
Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.
En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.
Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.
Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.
Uten forvarsel.
Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?
Hvem vet.
Vi får se.
Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).
Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.
Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.
Så det var litt døllt, vil jeg si.
Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.
For Winnem hadde så mye annet å gjøre.
En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.
Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.
Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.
Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.
Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.
Det stoppa helt opp.
Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.
Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.
Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.
Ikke ofte ihvertfall.
Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.
Sånn som meg.
Hjem til han og familien hans.
Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.
Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.
At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.
Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.
Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.
Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.
Så det var kanskje litt kjedelig da.
Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.
Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.
Men men.
Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.
Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.
Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.
Og det må man vel også tåle kanskje da.
Så sånn er vel det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg anmeldte Magne Winnem, for mulig mordbrann, i den forrige bloggposten. Her er noe annet jeg har lagt merke til med Winnem
PS.
Nå står jeg og Winnem ganske likt politisk.
Jeg har også pleid å stemme Høyre.
Men Winnem, jeg synes han er nedlatende, og liksom i krig med, og stigmatiserer motstanderne, i politikken.
Her kaller Winnem Arbeiderpartiet, for ‘sosialistene’.
Altså at han gir de en merkelapp, som er unøyaktig.
Arbeiderpartiet sier ihvertfall selv, at de er sosialdemokrater.
Og sosialister, de er mer som kommunister da.
Så her er Winnem med vilje unøyaktig, og rakker ned på Arbeiderpartiet, ved å bruke negativt ladede ord, mener jeg.
(Ihvertfall synes nok fler personer at ordet ‘sosialistene’ er negativt ladet, enn de som synes at ordet ‘sosialdemokratene’ er negativt ladet.
Vil jeg ihvertfall tippe på.
Kanskje Winnem kan kalles ‘populistisk’ her.
Hvem vet.
Vi får se).
Og ikke gjennom å argumentere politisk.
Så man kan se her, at Winnem kanskje er litt umoden, og ser på verden som et spill, hvor det gjelder å rakke ned på motstanderne.
Istedet for å gå etter boka, og å være etterettelig og oppriktig da.
Winnem vet at Arbeiderpartiet, er sosialdemokrater og ikke sosialister.
Men han hater de kanskje og er sleivkjefta.
Og mener noe sånt som at Arbeiderpartiet og SV og kommunister osv., det er samme dritten alt sammen det.
Og kaller de bare for ‘sosialister’.
Så Winnem er ignorant, ovenfor det at Arbeiderpartiet er sosialdemokrater og ikke sosialister.
Så Winnem er sånn at han er litt sleivkjefta og med vilje unøyaktig, vil jeg si.
Så selv om faren hans jobba i Statens Forurensningstilsyn, (på Helsfyr, i Oslo), og hadde verv for Kr.F. i lokalpolitikken i Røyken, osv. så er det nok ikke sånn at Winnem er en som gjør tingene ordentlig alltid, synes jeg.
Her har nok Winnem ‘juksa litt’, vil jeg si.
Så det reagerte jeg på, da jeg leste det leserinnlegget til Winnem.
Og det har jeg hatt i bakhodet da, i et par uker nå vel.
Men så tenkte jeg på det igjen nå da, i forbindelse med at jeg anmeldte Winnem til politiet i Drammen igår, for mulig medvirkning til mordbrann.
Ovenfor så kan man se at Winnem noen ganger går for de litt lettvinte løsningene, mener jeg.
Altså, det er vel kanskje ikke noe galt i seg selv det.
(Eller jo, løsninger burde vel kanskje være gjennomtenkte, generelt sett?)
Men det går kanskje noen ganger på bekostningen av andre ting, som sannheten og lovverket?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hva kan man tippe seg fram til, fra dette, at Winnem synes om sosial-klienter?
Nei, det er nok den samme dritten, som Arbeiderpartiet og SV og kommunister.
Det er bare noe jævla dritt.
(Som Winnem hater?)
Bare brenn hele den jævla kommunist sosial-klient ‘bunchen’, (tenker kanskje Winnem?)
Var det dette som Winnem tenkte da han var med på møtet i Johannitterordenen, rundt 1995, i Røyken/Oslo, hvor det ble bestemt å ‘grille’ disse sosialklientene i Spikkestad, like etter årtusenskiftet, for da var det ingen som brydde seg om sånt likevel.
Var det sånn dette hang sammen?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nabohuset til Magne Winnem. Jeg lurte på om han kunne ha hatt noe med dette å gjøre, siden han prata nedlatende om beboerne, da han flytta dit. KKK?
PS.
Jeg sendte en anmeldelse av Magne Winnem, for mordbrann, til Politiet i Drammen:
Gmail – Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Aug 29, 2010 at 8:56 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,jeg gikk i 3. klasse, på Gjerdes VGS., i Drammen, skoleåret 1988/89.Og en av mine klassekamerater, det var Magne Winnem, fra Røyken.Jeg flytta til Oslo for å studere, og Winnem var ofte på besøk hos meg i Oslo, for vi festa mye sammen i russetida osv.Selv om Winnem nesten var kristenruss, må man vel si.Men men.Jeg var forlover for Winnem, da han gifta seg med ei som heter Elin, fra Skarnes, i 1993.Og et par år seinere, så flytta de fra Bergkrystallen i Oslo, til Spikkestad.
Winnem fikk seg en stor villa der, enda han ikke hadde noe formue, da han flytta til Oslo, bare noen få år tidligere.Ikke noe særlig formue, ihvertfall.Men, jeg husker at han klagde til meg, på de sosialbeboerne, som bodde i nabohuset der, like etter at han hadde flytta til Spikkestad.
Og så går det noen år, og så brenner det huset ned.Jeg vet at Winnem er nesten som i en gjeng, med Morten Jenker, og noen tøffinger fra Røyken.De fikk nesten sjokk av meg, da jeg festa med de, på Bergkrystallen, hos Winnem, nyttårsaften 1992.Da kjørte han ene Winnem-kameraten, fra Røyken vel, i fylla, ned til Oslo sentrum.Og seinere på kvelden, så klenga ei flatbrysta dame på meg, med ei venninne, på Scotsman i Karl Johan, hvor følget ville.Og en Winnem-kamerat, som var veldig tøff, han hang seg på oss tre, i en taxi.Så gikk de damene av på Alfaset, eller noe.Og da måtte jeg la han kameraten til Winnem ligge over på sofaen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.Men det var noe som skjedde i fylla.Jeg var ikke helt meg selv, for jeg skjønte ikke hvorfor han kameraten skulle kjøre i fylla.Det ble ikke forklart for meg, på noen forståelig måte.Men men.Etter militæret, så jobba jeg i Rimi, (hvor Winnem ansatte meg, deltid, etter problem på OBS Triaden, med ei ny sjef der).Jeg ble bedt på fest hos Jenker, som var nabo med Winnem, på Bergkrystallen, i Avstikkern.Jeg jobba hele lørdagen som leder eller vanlig ansatt.Så tenkte jeg, at jeg måtte vel dusje før jeg dro på fest, og ta på meg reine klær, og slenge fra meg Rimi-tøyet, fra Rimi Nylænde, på Lambertseter.Så jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen, og så dro jeg tilbake til Lambertseter, og Bergkrystallen.Men da ringte jeg på og ringte på, hos han Jenker, men ingen åpna.Jeg skjønner det sånn nå, at de tulla med meg, for jeg hadde jo nettopp vært et år i infanteriet.Og gått på klatring på Tøyen, med Winnem osv., som dro meg med dit, Tyreli, het det vel.Så jeg klatra bare opp balkongene, der Jenker bodde.For jeg var i så bra form fra militæret.Og de balkongene var sånn, at man bare kunne falle ned en balkong, sånn som jeg skjønte det.Det var ganske enkelt å klatre opp.Jeg hadde stått der lenge, og ringt på, og det ville vært nedtur, og kjedelig å bare måtte dratt tilbake til Ellingsrudåsen.Og dem hadde ikke høy musikk på, da jeg gikk inn der.Men da ble dem sure på meg.Eller skremt av meg.Og spurte hva jeg syntes om EU osv., (dette var like før EU-valget, i 1994 vel).Og om hvorfor jeg syntes Norge burde gå inn i EU, og sånne ting.Det var også noen damer, der mener jeg å huske.Og jeg har også vært med den gjengen der, og Winnem, på et utested ved Solli plass.Og de kameratene til Winnem de hadde damer hele tida, virka det som for meg.Og ei hinta og tulla, om det var noe med han, som hun burde vite om.Og jeg og Winnem gikk god for han kameraten, for jeg hadde ikke hørt noe, ihvertfall.Men men.Og Winnem hadde visst vært på hyttetur/slalomtur med dem, i Hemsedal, eller noe, påsken 1990, var det kanskje.Og da hadde visst ei venninne av dem, gått rundt med en sånn body, som var for stor, sånn at man så fitta, sa Winnem.Dette husker jeg at Winnem prata om, det første året jeg bodde i Oslo, og leide en hybel på Abildsø, i første etasje, hos et eldre ektepar, som het Jorås der, i Enebakkveien 239 B vel.Og det året skulle også Winnem på Rimi julebord.Og jeg fikk i lappen før i 1995, selv om jeg tok kjøretimer i Drammen, men ble tulla litt med der, av den kjøreskolen som er vel den matbutikken, på Strømsø, i Tordenskioldsgate, det supermarkedet der, ved en bensinstasjon.Og vi hadde drikki, så jeg var ganske full.Og plutselig sier Winnem, at jeg, (som bare hadde hatt kjøretimer, men ikke hadde lappen, og var full).At jeg måtte kjøre Winnem, for han måtte ikke komme for sent, til Rimis julebord.Så jeg syntes jeg måtte hjelpe Winnem siden det var noe viktige jobbgreier.Jeg var jo full, så jeg tenkte meg ikke helt om.Og kjente jo bare Winnem fra vgs., året før, i Drammen, og visste ikke at han hadde sånne 'nykker', om å kjøre i fylla, osv.Men men.Han sa jeg måtte kjøre han til bensinstasjonen på Abildsø, like ved, og der hoppa han av, for å ta en taxi.Han hadde en litt dau Volvo, 'bybil', som han eide sammen med faren og broren, var det vel.Og i krysset, på vei tilbake til Enebakkveien, så kom det en 'jævel', i veldig rask fart, i motgående felt, så det var så vidt at jeg unngikk å kræsje med den bilen, for det her var i oppoverbakke, og med en dau Volvo, og jeg hadde ikke lappen, og kjørte i fylla.Jeg hørte jo bråket fra motoren på den bilen, så jeg ga på litt ekstra gass da, så gikk det akkurat greit, at jeg kom meg over veien, før den andre bilen kom i full fart, uten å ha hatt muligheten til å stoppe vel.Men men.Så han Winnem, han har et image av å være en som ikke drikker, for eksempel.Ihvertfall nå.Men jeg lurer på om han er i noe illuminati eller Ku Klux Klan, eller B-gjengen, eller noe.For jeg har sett de gjengfolka han henger med, fra Røyken-området, men jeg husker bare navnet på han Jenker, (som jeg ikke vet hvor er fra egentlig, men han jobber på hovedkontoret til Rimi, med noe revisjon av Rimi-butikker, og var nær kollega med tidligere Rimi-direktør Johannes Hagen, virka det som for meg, (for de to stod liksom litt sammen), i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i år 2000).Jeg lurer på om den 'gjengen'/det miljøet, som Winnem er i.At de har hatt kontakter i brannvesenet også, og kanskje kjent han som overlevde den brannen i sosial-boligene på Spikkestad.Også har dem bare latt de andre brenne opp.For dem synda mot en dødssynd da kanskje, siden de sov lenger enn til kl. 10.
(Det er visst en dødssynd å være b-menneske muligens, i noen trangsynte folks øyne kanskje.Hvem vet).Også har noe slags kristen-mob, kanskje, brent opp det huset.Også har Winnem visst om dette.Og kjøpt villa på tilbud, fordi nærmeste nabo, var sosialklient-huset.Midt på 90-tallet.Også har kristen-moben, brent opp det huset og de sosial-klientene, som bodde der.Også steg huset til Winnem i verdi, og han slapp å bekymre seg for at ungene sine skulle leke ute blant fylliker og det som var.Jeg mener, hvorfor kjøpte Winnem hus der, hvis han mislikte at det bodde sosialklienter like ved?(Som jeg husker at han prata om, like etter at han flytta dit).Nei, dette henger ikke på greip, synes jeg.Så jeg lurer på om han Magne Winnem har vært med på noe mordbrann der.Og jeg var jo forlover, i hans bryllup, blant annet.Så da har jeg liksom gått god for han.Men jeg har jo bare kjent han, siden 1988.For han var fra Røyken i Buskerud, og jeg var fra Berger i Vestfold.Så jeg kom på datalinja, i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer, fra Sande VGS.Og det var en samarbeidsavtale, på den tida, mellom Vestfold og Buskerud, hvor de ti beste søkerne, fra Sande, kunne gå på VGS., i Drammen, siden det var bedre utvalg, i linjer der.Og Winnem han dro meg også med på Gulskogen-senteret, for se på klær(!), i Matte-valgfag timene, på Gjerdes VGS.En eller to ganger.Så han virker kanskje som mors beste barn, siden mora hans var kristen osv.Og de sikkert har et bra rykte i Buskerud, faren var jo i kommunestyret, og det som var vel.Men jeg tror ikke at Winnem egentlig er mors beste barn.Jeg så han med ei lagerhjelp-jente, på et julebord, i Rimi, i 1993 eller 1994, i Bekkelagshuset.Etter at han hadde gifta seg, og jeg var forlover.Det var ei jente i 17-års alderen vel, som Winnem var sjef for, på Rimi Karlsrud, i Oslo, hvor han var butikksjef da.Så den var også litt drøy, husker jeg at jeg syntes.For de to satt helt alene, ved utgangen der.Så det virka ihvertfall litt på kanten, siden jeg var Rimi-kollega og forlover, mener jeg.Og da fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake inn igjen, og drakk mer.Og så dum ut, for de andre som jobba på Rimi Nylænde, hvor jeg da var assisterende butikksjef vel.Noe sånt.Så jeg lurer på om godeste, (eller værste?), Winnem, har vært med på å brenne noen sosialklienter, i nabohuset hans, på Spikkestad, for å øke prisen på egen eiendom, og for å slappe av, med tanke på at hans unge datter og hans enda yngre sønn, skulle kunne gå ifred, blant de 'fyllefantene' der, dvs. sosialklientene i nabohuset hans.Jeg synes ihvertfall at jeg har en plikt til å melde fra om dette, siden jeg ikke ville blitt forundra, hvis det var sånn her, som dette hang sammen.Så derfor synes jeg det er mest ansvarlig å anmelde dette.Jeg ønsker gjerningsmannen/gjerningsmennene tiltalt og straffet. Mvh.Erik Ribsskog
-
Her kan man se hvordan Rimi var, i 1985. Man kan se at Rimi var i Asker, (hvor Magne Winnem jobbet), lenge før de kom til Buskerud/Vestfold
PS.
Jeg tror at det med ‘hyggelig miljø’, det ble nok kanskje litt borte, fra 1985, da denne annonsen ble trykket, til jeg begynte i Rimi, i 1992.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har tidligere vinglet litt, mellom om den første Rimi-en jeg var innom.
På begynnelsen av 80-tallet.
Om det var en Rimi 500, i Ås eller i Vestby.
Jeg fant en Rimi-reklame, fra 1989, og der stod det ingenting om Ås.
Men jeg mente først det var i Ås.
Og her stod det, (i 1985), i Ås.
Men den butikken var så kjedelig, husker jeg, at jeg gikk gjennom hele den butikken uten å kjøpe noe.
Så den gikk kanskje dårlig den butikken.
Jeg husker at det var masse papp i hyllene osv.
(Hvis jeg husker riktig da).
Så den butikken la de kanskje ned da?
Hva vet jeg.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette senere.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Den første tida på Rimi Munkelia
Folk tror kanskje, at jeg fikk det lettere enn de andre, da jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, ved siden av militæret, rundt juletider 1992.
Ettersom at butikksjefen der, Magne Winnem, var en tidligere klassekamerat av meg, fra den tida jeg gikk tredje året, på Gjerdes VGS.
Men sånn var det nok ikke, dessverre.
Jeg satt stort sett bare i kassa.
Og dette var lørdagsvakter, så det var stort sett alltid noe å gjøre.
Og jeg husker den første varetellinga, som jeg var med på der.
Da måtte jeg telle hele fryserommet, i bare t-skjorta, husker jeg.
(For jeg hadde ikke så mye klær, på den tida, for jeg hadde nettopp vært fattig student, i et par-tre år).
Så jeg hadde vel lagt fra meg jakka mi, et eller annet sted.
Men det er ikke så sjakktrekk å bruke sin egen jakke, innpå et sånt fryserom, i tilfelle det er noe søl der, f.eks., på de forskjellige varene da, e.l.
Men jeg tenkte vel at det gikk greit, siden jeg var mye ute i militæret.
Men Winnem var ganske streng, husker jeg, som sjef.
Han var veldig myndig og alvorlig da, og fleipa sjelden.
Men men.
Nå kjente jeg jo han privat, og da var han nesten lik, men litt mindre alvorlig.
Men på jobb, så var han ganske alvorlig.
Han kunne fleipe privat, men sjelden på jobb.
Men men.
Men jeg tenkte sånn, at kanskje det var derfor jeg fikk frostskade på øret, at jeg var inne på det fryserommet, inne på Rimi Munkelia, for lenge, under en varetelling der, på nyåret 1993.
Det er mulig.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
