Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.
Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.
Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.
Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.
Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.
Men men.
Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.
Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.
Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.
Og sånne ting.
Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).
Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.
I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.
For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.
Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.
Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.
En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.
Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?
Hvem vet.
Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.
Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.
Noe sånt.
Men men.
Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.
Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.
Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.
Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.
For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.
Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.
For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.
Så sånn var det.
(Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.
Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.
Mener jeg ganske sikkert å huske).
For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.
Og betale kanskje 200-300 i måneden.
Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.
For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.
Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.
Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.
Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.
(Selv om det var jul).
Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.
(Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.
Hvis jeg så riktig.
Men men).
Mer da.
Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.
Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.
Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.
Men men.
Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.
Det var jo julaften.
Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.
For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.
Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.
Noe sånt.
Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.
(For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.
For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.
Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.
Ihvertfall er det sånn i Norge).
‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.
Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.
(Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).
Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.
Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.
At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.
Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.
Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.
I de el-butikkene i Norge.
(Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.
Jeg var jo skolelei, etter 12 års skolegang, og hadde nettopp gått et år informasjonsbehandling, på Gjerdes VGS., i Drammen, før jeg skulle studere nettopp informasjonsbehandling, på NHI, i Oslo.
Så jeg lå litt foran de fleste av mine studiekamerater, på det første året på NHI, skoleåret 1989/90.
Så jeg dro ofte på Deichmanske bibliotek, i Oslo, (ved regjeringsbygget).
For dette var på slutten av 80-tallet, når man fortsatt snakket om evighetsstudenter.
(På den tiden, så kunne man studere så lenge man ville).
Og det var før de dystre første årene på 90-tallet, hvor det var nedgangstider og bankreklamene oppfordret folk til å ‘don’t worry’, men de hadde streket over ‘don’t’.
Så på 90-tallet, så skulle man bekymre seg.
Mens på 80-tallet, så skulle man ikke bekymre seg.
Det var det som var ‘main-stream’-en, på de to tiårene, vil jeg si.
Da mener jeg egentlig siste halvdel av 80-tallet, med Dynastiet osv.
Og første halvdel av 90-tallet, før det ble oppgangstider igjen.
Så det var nesten som på 30-tallet, kan man kanskje si.
At det kom et stort børs-crack da, med nedgangstider og det hele.
En leilighet i en av høyblokkene, på Lambertseter, gikk for like under 100.000, mener jeg å huske, fra rundt 1994.
(Da jeg jobbet som aspirant osv., på Rimi Nylænde).
Men jeg fikk ikke banklån da, (av en eller annen grunn), hos Sparebanken NOR, på Bryn.
Men men.
Mer da.
Jo, så min første studietid i Oslo, var fremdeles under jappetida og de glade 80-årene.
Det var på slutten av disse.
Det var fortsatt litt futt i 80-tallet, vil jeg si, da jeg flytta til Oslo.
Ihvertfall det første året.
Selv om det kanskje var enda artigere, tidligere på 80-tallet.
Det er nok mulig.
Så jeg var nesten som en japp, kan man kanskje si, de første månedene mine i Oslo.
Jeg kjøpte meg mørk enkeltspent(?) dress, (på Cubus på Oslo City vel), og var ute på byen, på diskoteker og puber, sammen med Magne Winnem ofte, fra Gjerdes VGS.
Dette var i jappetidens ånd, kan man kanskje si, som fortsatt levde da.
Samtidig, så følte jeg en kjedsomhet.
Det var vel på hverdagene da.
Så jeg gikk og lånte science fiction-klassikere, på Deichmanske bibliotek.
Bøker som jeg hadde hørt om vel, men ikke lest da.
Det var George Orwell – 1984.
Det var Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden.
Og det var en bok som hadde en tittel, som var noe med temperaturen for når papir brenner, i Fahrenheit.
Jeg skjønner kanskje det, at folk som studerte på det triste og bekymrede 90-tallet, kanskje ikke leste disse bøkene.
Da skulle man nok kanskje helst jobbe i butikk, og sånn, som jeg også gjorde.
Og kanskje lese Hamsun, eller Kafka, eller Mykle.
Det var det jeg leste på 90-tallet, ihvertfall.
Men på slutten av 80-tallet, i Oslo, så leste jeg mye science fiction da.
Som jeg syntes var artig.
Nye generasjoner, som vokste opp med Sky Channel og He-Man osv.
De kjenner kanskje ikke disse bøkene.
Dette er snakk om bøker, hvor folk blir advart, for ‘Storebror’, osv., som er staten, som ser alt da.
Så disse bøkene, (som alle er klassikere), kan kanskje hjelpe folk å forstå litt om hva som foregår da, når det gjelder maktmisbruk osv., fra myndighetene, i våre dager.
Hvis noen har lyst til å prøve seg på de bøkene jeg leste som ung student, for mer enn 20 år siden.
Og året etter at søstera mi ble venninne med Cecilie Hyde og Camilla Skriung og dem, var det kanskje.
Det var ihvertfall en stund seinere.
Så var på fest på ‘lokalet’, ved Svelvik Samfunnshus igjen.
(Noe jeg var kanskje 2-3-4 ganger i året, eller noe, fra jeg var 14-15 år kanskje).
Det var ganske vanlig, ihvertfall et par ganger i året, for tenåringene, fra Berger, å dra inn til Svelvik, for å feste.
Ihvertfall hvis det var 16. mai.
Da spurte ‘alle’ gutta i klassen, om jeg skulle feste, siden alle skulle feste, siden det var 16. mai, osv.
Så på 16. mai, så festa jeg, fra jeg var 14-15 år kanskje, til jeg var 18-19.
Og da var det Svelvik som gjaldt.
Der er det kjempemasse folk, som fester, på 16. mai.
(Av en eller annen grunn).
Og også på Svelvikdagene, som vel er i august, tror jeg.
I skoleferien, i begynnelsen av august vel.
Og det var også sånn, at i tillegg til det her.
Så kunne søstera mi, Pia Ribsskog, finne på å dra meg med, til Svelvik Samfunnshus.
Og det var på fredager tror jeg.
Hm.
Og da gikk vi ofte i kiosken, (for søstera mi Pia, ville det), og kjøpte en 10 pakning Prince, eller Prince mild.
For søstera mi, hu fikk jo meg til å begynne å smugrøyke vel, må man vel kalle det.
Da vi var på ferie i Sveits, hos tante Ellen, sommeren 1987, (den sommeren jeg fylte 17 år).
Så det her må ha vært da jeg var sånn 17-18 år da, at søstera mi noen ganger dro meg med til Svelvik.
Og det var da bare 16 års grense på å kjøpe røyk.
Og jeg hadde ofte penger, (nesten alltid, for jeg fikk mye penger av faren min til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine, og hadde egen husholdning da).
Og de pengene hendte det at jeg la til side noe av da.
Så jeg hadde et treskrin, som faren min hadde snekra på snekkerverkstedet, som var i familien vår.
(Som egentlig var hans da, men han bodde jo nede hos Haldis så).
Og der hadde jeg i nesten alle år, fra jeg var 11-12 år, til jeg flytta til Oslo, i 1989.
Der hadde jeg en bunke med hundrelapper.
I en reol-hylle, som stod på rommet ‘mitt’, dvs. rommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
Og hvor det stod en King Size vannseng, som jeg syntes det var som en skam, mer eller mindre, å la stå ubrukt.
Og hvor jeg flytta inn en skrivebord-plate, fra det gamle rommet mitt.
Og boret hull i veggen, for å ha antenneledning, fra stua, for jeg hadde kjøpt en TV, til datamaskinen min, på Spaceworld i Drammen.
Og da ville jeg ha muligheten til å også se Super Channel og VHS-videoen, (som stod i stua ofte), osv., på den TV-en, som stod på soverommet mitt da.
Før faren min flytta ned Grundig TV-en sin, til Haldis, da Haldis sin TV, tok kvelden vel.
Da måtte jeg sette inn Spaceworld TV-en min, (en Mitsubishi, av alle ting. Som Christell trodde var et annet merke, men at jeg hadde rappa Mitsubishi-logoen til, fra en bil. Hm.), i stua.
Det var vel rundt den tida, som søstera mi flytta opp dit.
Kjetil Holshagen, og storebroren, dro også med meg inn til Svelvik Samfunnshus en gang.
En gang noen hadde solgt meg noe hjemmebrent, osv.
Men men.
Som jeg ikke var så glad i.
Jeg drakk vanligvis bare på nyttårsaften og på 16. mai.
Men men.
Christell (Humblen), hu pleide å dra meg med til Selvik, på et annet ‘lokale’, som het Fremad, det året jeg gikk på skole i Drammen.
Og Pia og Christell, de kunne også noen ganger dra meg med på diskoteket Madonna, i Holmestrand.
Da jeg begynte på skole i Drammen, så fikk jeg en kamerat som het Magne Winnem, som pleide å dra meg med på masse russekroer og Danmarksturer, og også til et diskotek i Møllergata, i Oslo, som het La Vita.
Men men.
Det var skoleåret 1988/89.
Men det her var kanskje skoleåret 1987/88.
For jeg gikk i klassen til han Trond Johansen, som det var Facebook-samtale med, på bloggen, i forrige uke, var det vel.
Og han Trond Johansen.
I skoleåret 1987/88 vel.
(Kanskje det var på Svelvikdagene sommeren 1988).
Så stod han ovenfor der ca. hvor de jentene, i tegneserien ovenfor, kikker.
Der var det en slags ølservering kanskje.
Eller brusservering?
Vi var liksom kamerater da, det første året på videregående.
Men så begynte han på noe andre greier, enn Handel og Kontor, tror jeg.
Jeg husker ikke helt.
Så da var vi ikke så særlig kamerater lengre vel.
Sånn det var da.
Så var det sånn, at jeg gikk rundt i og ved Svelvik Samfunnshus, for å finne noen joviale folk, å feste og preike med.
Men jeg fant bare sure Kenneth Sevland vel.
Litt sånn bitter og sur vel.
Noe sånt.
Men men.
Og søstera mi, som vel heller ikke er noen muntert vesen, å feste sammen med vel.
Så jeg spurte etter han Trond Johansen da, for han var liksom en sånn jovial og fleipete kar.
Litt som en original nesten.
(Han ble jo kalt ‘Tjoms’, for eksempel.
Det var vel fordi at han var kanskje litt artig da).
Og det likte visst ikke han Sevland, at jeg spurte etter han Trond Johansen.
For da dreiv visst han og sleika på fitta til ei lokal jente, eller noe.
Men jeg preika med han seinere da.
I den baren ovenfor der Camilla Skriung og Cecilie Hyde og dem, satt og stirra, hele kvelden.
(På tegningen ovenfor).
Og da spytta, eller harka, plutselig han Trond Johansen, litt, (var det vel), mens han prata da, og sa, ‘jeg må bare ta ut et fittehår, som jeg har fått i kjeften’.
Mens vi prata.
Så det var derfor jeg spurte han om det, i den Facebook-samtalen, (fra forrige uke vel, som er på bloggen), om hvordan det gikk med fitte-sleikinga.
Men men.
Så jeg emigrerte ganske raskt ut fra samfunnshuset igjen, pga. dårlig oppførsel fra han Trond Johansen da.
Og jeg fant til slutt hu Rose Marie Baltersen, fra Sande, (hvis det her var under de samme Svelvikdagene da), som jeg fikk en klem av vel.
Ikke dårlig.
Men hu stod i en gjeng, sammen med noen andre folk, så jeg måtte nesten emigrere fra dem og.
Hele Svelvikdagene, var liksom en haug med klikker da.
Og jeg var liksom bare en uavhengig person da.
Så jeg endte opp med å gå fra klikk til klikk, noen ganger, for å se om det var noen jeg kunne prate litt med.
Men det var det som oftest ikke.
Men under 16. mai, året etter, da jeg gikk på skole i Drammen.
Da tok jeg med meg en sånn nødrakett-pistol.
Som jeg hadde kjøpt, på Tybring Gjedde, vest for Drammen et sted.
En gang da onkelen min, Håkon Mogan Olsen, hadde spurt meg, om jeg ville være med dit, av en eller annen grunn.
(Vi gikk vanligvis ikke så bra sammen.
Så hvorfor han spurte meg om det, det veit jeg ikke.
Men men).
Så da, på 16. mai 1989, må det vel ha vært.
Nei, da var jeg jo russ i Drammen.
Det må ha vært kanskje Svelvikdagene 1988 da, eller 16. mai 1988.
Eller Svelvikdagene 1989.
Nei, da jobba jeg jo på CC, og tråla rundt på Svelvikdagene sammen med Cecilie Hyde og søstera mi, og en del andre folk, som var på besøk hos Cecilie Hyde da, husker jeg.
Hyde sa at mora hennes skulle vekke meg, sånn at jeg rakk jobben på CC Storkjøp.
Men det skjedde ikke, så jeg kom for seint på jobben.
Siste gang jeg stolte på Cecilie Hyde, med andre ord.
En advarsel for frøken Hyde, (og bestemora hennes), hun/de er ikke pålitelig(e).
Så sånn er nok det, dessverre.
Men men.
Men en gang jeg kjeda meg, på samfunnshuset i Svelvik der.
Så skøyt jeg noen sånne nødraketter, som smalt noe jævlig, utafor samfunnshuset i Svelvik der da.
Men hvem Svelvikdagene, eller 16. mai, som det var.
Det husker jeg ikke dessverre.
Men, det var ihverrfall hundrevis av folk der.
Og noen av dem skreik, husker jeg.
Alle ble ihvertfall stille, i noen sekunder ihvertfall.
Ribbskog benekter selvsagt att han er paranoid og mener det er den
russiske 'mafian' som pröver å få det til å bli sånn.
Perestrojka!
PS.
Altså jeg har ikke paranoid psykose.
Men min onkel Martin, trodde ikke noe på at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Så jeg gikk med på å gå til psykolog, sånn at onkel Martin skulle skjønne at problemene var reelle.
Og hvis man går til psykolog, og sier man er forfulgt av ‘mafian’.
Så får man vel ganske automatisk en arbeidsdiagnose, om at man er paranoid, etc.
Men jeg dro til England, seinere i 2005, og da ble jeg skrevet ut av en av sjefene der, ved Psykiatrien i Vestfold, fra å gå til timer hos psykolog.
Så jeg fikk aldri noen diagnose.
Det var kun snakk om en arbeidsdiagnose.
Og dette var i 2005.
Og jeg rømte til England, etter et drapsforsøk mot meg, på den gården i Kvelde.
Så jeg har altså aldri blitt umyndiggjort, eller noe.
Jeg er ved med mine fulle fem.
Så dette som skrives i e-posten ovenfor, det er bare sånn Sovjetstat-aktig svada.
Antagelig noe fra noe russisk mafia, eller noe.
Sånn som det var i Sovjet, at alle som sa noe imot myndighetene, de var sinnsyke.
Sånn er de e-postene, at noen vil ha det til at jeg er sinnsyk, eller noe.
Men hvis man hadde fått en upartisk ekspert, til å se på de papirene, fra Psykiatrien i Vestfold, så ville han bare ledd av de.
For de papirene, (som man vel nesten må være psykolog for å forstå), de sier at jeg _ikke_ er sinnsyk, og ikke omvendt.
Jeg skal finne mer om dette.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer på om det kan være hu Emelie Wallin, fra Arvato.
Som driver å kødder med meg, kanskje på oppdrag fra Bertelsmann?
Siden jeg har en arbeidssak mot de?
Siden hu skriver etternavnet mitt med to ‘b’-er, mener jeg, (Ribbskog).
Slik som de gjorde på Arvato.
Hm.
Hvem vet.
Bare noe jeg lurte på.
For jeg ringte henne om den arbeidssaken, mot Arvato, for et par år siden, om hu ville prate om det som skjedde der.
Og da lurte hu fælt på, om jeg kom til å bli i Liverpool, eller flytte til Oslo eller Sunderland.
Og hu ville ikke prate om jobb.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan man se hva som skjedde i Norge, da jeg rømte fra det drapsforsøket der, på Løvås gård, i Kvelde, på 35 årsdagen min, 25. juli 2005, da jeg var alene på gården, for å passe den, (de hadde også hester og sauer der, som jeg ikke er sikker på nøyaktig hvor var, da dette angrepet mot meg skjedde).
Man kan se at min onkel, Martin Ribsskog, (som drev den gården sammen med sin samboer, som eide gården, Grete Ingebrigtsen).
(Eller det var egentlig jeg som drev gården mest, for jeg slava hver dag, med å grave grøfter og rydde nedhogde trær osv.
For min onkel sa at han bare kunne jobbe en time hver dag, grunnet en gammel motorsykkel-skade).
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Her kan man forresten se det, at det er feil dato, som står på det dokumentet fra hun tyske psykologen Silke, i PS-et ovenfor.
For jeg dro da til Larvik Sentrum, (jeg rodde på Farrisvannet faktisk, med en robåt jeg fant, for å komme unna det ‘jaktlaget’, som skulle drepe meg, overhørte jeg, at de skulle skyte meg, først sa han ‘skytern’, til en annen, at han skulle skyte meg i hue, seinere forrandra han det til balla, overhørte jeg.
Mens jeg dreiv og sendte tekstmeldinger til Magne Winnem og hu tyske psykologen.
Jeg tok så bussen til Kristiansand, for den gikk før toget gikk.
Jeg overnatta så på Hotell Skagerak, i Kristiansand, en natt.
(Hvor jeg tok en øl i minibaren, og noen sleipinger hadde jekket av korken, drukket innholdet, og fylt på vann!).
Lite ekkelt, jeg skulle liksom drikke øl, også var det vann.
Æsj.
Det klagde jeg på dagen etter).
Så kjøpte jeg billett med en danskeferje, til Hirtshals.
Så klipte jeg meg og barberte meg, hos en frisør der.
Også kjøpte jeg telefonkort, til mobilen.
Og ringte Magne Winnem, husker jeg.
Og slengte fra meg en brødkniv, eller hva det var, som jeg hadde hatt på meg, i selvforsvar.
Før jeg tok ferja til Hirtshals.
Så leide jeg en bil i Hirtshals.
Og her kan man se, at det var den 26. juli.
Så riktig dato, for da dro fra gården Løvås, det skal være 25. juli 2005.
Martin og Grete dro på motorsykkel, i retning Danmark, (sa de ihvertfall), på formiddagen/ettermiddagen.
Jeg fikk bursdaggaver, tidligere på dagen.
En litt gammel bok, med bilder, fra Egypt, fra bestemor Ingeborg, (som ikke var der, men hadde levert en gave da).
Og en halvflaske whisky, fra onkel Martin, av det merket han pleide å kjøpe til seg selv, på polet.
Jeg husker den dansketuren, med Petter Wessel, fra Larvik, som Magne Winnem, ba meg med på, like etter at jeg ble kjent med han, (han gikk i klassen min), på Gjerdes VGS., i 1988.
Så dro han med meg, til parfymeriet, ombord på Petter Wessel.
Jeg hadde tenkt å kjøpe Lagerfeld, for det var den jeg kjøpte, når jeg var i England, var det vel, sommeren før.
For to ‘klyser’, fra Tønsberg, Pål Eier og Steinar Nielsen vel, som gikk i klassen min, første året på videregående, i Sande, de dreiv og spraya en hel sånn, i garderoben en gang.
(Kanskje for å mobbe meg, som ikke turte å dusje, det skoleåret, for jeg hadde ikke fått hår på tissen enda, og det var litt flaut, siden jeg faktisk gikk første året på videregående.
Men men).
Så kjøpte Magne Boss deo-spray da.
Og da kunne ikke jeg være dårligere, syntes jeg.
Da ble det for dumt med Lagerfeldt, syntes jeg.
Så da kjøpte jeg Boss jeg og.
En sånn svart deo-spray, som kosta nesten et par hundre kroner vel.
Og den brukte søstera mi og Cecilie Hyde av, husker jeg, etter at de flytta opp til meg, noen få måneder seinere.
For den hadde jeg stående på det gamle rommet mitt da.
I klesskapet der, var det vel.
Så sånn var det.
Så Magne han har vært ‘boss’, ihvertfall siden 1988, og han holder på ennå.
Jeg husker at en gang, da Magne Winnem jobba som vakt/mannskap i Holmenkollen.
Så klagde Winnem til meg seinere, for at han hadde blitt satt til å være leder, for mannskapet i Holmenkollen da.
Under hopprennet da antagelig.
Winnem sa det, at siden han var butikksjef, så ble han alltid satt til å være leder, (eller boss da), overalt hvor han dukka opp.
Men men.
Så jeg trodde kanskje at Winnem hadde fått nok av å være boss nå.
Men tydeligvis ikke, det kan man vel se ovenfor her.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis la merke til.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå tenkte jeg på det.
At det kan jo bare ha vært, at de her Pål Eier og Steinar Nielsen.
Som ihvertfall han siste av, vel må sies å ha vært litt femi.
At de kanskje var litt ‘kaute’ på hverandre(?)
De hadde ihvertfall en sånn ganske lystig ‘leik’ inne i garderoben der, i Sande-hallen, husker jeg.
Dem lo og sprang rundt inni garderoben der da, mens dem spraya, mer eller mindre, en hel Lagerfeld-deo, (som lukter ganske søtt også vel, mener jeg å huske).
Så dem gjorde kanskje hverandre tent, eller noe, tenker jeg nå.
Siden dem fniste og sånn, eller ihvertfall skråla, mener jeg å huske, mens dem løp rundt der da.
Jeg skjønte ikke noe særlig av det der, egentlig, da det skjedde.
Og en sånn Lagerfeld deo-spray, den kosta jo skjorta nesten, ihvertfall 200-300 kroner, i Norge, kan jeg tenke meg.
Så hva dem dreiv med, i den episoden der, det skjønte jeg ikke.
på 90-tallet, (nærmere bestemt i oktober 1993, fant jeg i Aftenpostens arkiv), så var jeg forlover, for min kamerat fra siste året videregående, i Drammen, Magne Winnem.
Han gifta seg med Elin Zahl Kristensen, fra Skarnes.
Og jeg har vel litt ansvar, som forlover.
Nå har han kamerater som kjører i fylla og har hemmelige møter osv.
Og han har selv sluttet å drikke.
Det var noe mer og, men det kommer jeg ikke på, akkurat nå.
Men jeg kan ikke gå helt god for Winnem lenger da, så da må jeg vel si fra.
Jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003, så jeg har flyktet til England, og får ingen av mine rettigheter, fra norske myndigheter.
Så jeg lurer på om dette kan ha noe med Winnem å gjøre, for han kjente til en sånn mafia, husker jeg han sa, på 90-tallet, som min sjef i Rimi, bl.a. Elisabeth Falkenberg, var med i da, ifølge Winnem.
Men men.
Så jeg vet ikke helt om han kanskje tuller litt med hu Elin-jenta deres.
Foreldrene hennes hilste jeg vel på, og de virka vel hyggelige, må jeg vel si.
Men men.
Selv om bryllupet kanskje var litt kjedelig, det var f.eks. ikke lov å drikke øl osv., men det var det kanskje foreldra til Winnem som var ansvarlige for?
Men men.
Og jeg har også chatta med ei fra Skarnes, som vel het Line Nordli, på #quiz-show, og hu virka også hyggelig, (selv om hu kanskje hadde litt få venner, siden hu var så mye internett, når hu var så ung?.
Bare noe jeg husker, for jeg var op på quiz-show, for jeg hadde ikke så hyggelige venner.
Man kan si mye om Magne Winnem, men han er ikke så hyggelig alltid, det kan man vel ikke si.
Så jeg var mye på internett, siden f.eks. slektningene mine også var sånn, at de var litt sånn 'krigerske' noen ganger.
Så fantes det kanskje oftere mer siviliserte folk på nettet da, som hu Nordli-frøkna f.eks.
Men men.
Mer da.
Jo, og kirketjeneren deres, han hadde jo på seg satanist-band t-skjorte, så jeg.
For det ble noe krøll med en salmebok, med vielsesattest inni.
Og da måtte jeg få han til å åpne våpenhuset igjen.
Uten at jeg fant den boka da.
For bruden ble så ergerlig, for hu ville så gjerne ha den boka, husker jeg.
For det var noen viktige papirer da, som dem måtte ha med seg.
Men men.
Så da la jeg merke til det, at han kirketjeneren deres, i 18 års alderen kanskje, han hadde på seg svart satanist-band t-skjorte.
Var han djeveldyrker eller?
Vi får se.
Mer da.
Jo, og Winnem ba meg kjøpe et beger cola til han, på bensinstasjonen ved Sanngrunn kafeteria, hvor middagsselskapet var.
Men da stoppa mora hans meg, når jeg skulle inn der med cola til Winnem, og nekta meg å slippe inn, med cola.
Så den familien der funka ikke helt, vil jeg si.
Jeg tenkte det kanskje var en av jobbene mine som forlover?
Er det mulig å spørre om det, om cola-kjøping og bringing, faller inn under pliktene til en forlover?
(For jeg har ikke vært forlover igjen, hverken før eller etter det her).
Og hu jenta som var forlover til Elin.
Hu skulle liksom være singel da, sa Winnem til meg, før bryllupet.
Men hu hadde visst hatt seg et 'one night stand', eller noe, dagen før bryllupet.
Så sa, så måtte dem gjøre om på bordplasseringa, og jeg måtte sitte langt unna hu forloverinnen til bruden da, pga. det her da, skjønte jeg.
Men men.
Men siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så skriver jeg på noen slags memorarer, på internett osv.
Og for å vise at jeg ikke farer med 'røverhistorier', så skulle jeg gjerne hatt en bekreftelse, f.eks. fra kirkeboka deres, eller lignende, på at jeg var forlover under dette bryllupet, til Winnem og Zahl Kristiensen.
Hvis det er mulig da.
For jeg vet at Svelvik kirke, de klarte å sende meg dåpsattesten min, hit til England.
Så det var veldig bra av de, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve ihvertfall.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med Winnem, det var at jeg mistenker at han kan ha vært involvert i å få brent ned et hus, med sosial-klienter, som var nabohuset, til han og Elin, ute i Spikkestad, hvor de etterhvert flytta til.
Winnem sier også at sønnen sin er litt 'dum', eller noe sånt.
Han sa også på Sanngrunn der, at storebroren hans, fra Krokstadelva, eller noe, var litt 'dum'.
Og begge dem har lyst hår vel.
Så jeg lurer på om Winnem er i noe slags klan, eller noe, som tuller med folk som har lyst hår.
Eller norske folk da.
Jeg vet det høres dumt ut.
Men han liker ikke sosial-klienter ihvertfall, det husker jeg han sa, for jeg var ikke bare forlover, jeg måtte også hjelpe han med flytting til Spikkestad da.
(Men Winnem betalte mat på McDonalds, langs E18 vel).
Så da husker jeg at Winnem sa det, at sosial-klienter, det likte han ikke.
Og et par år seinere, så brenner bygningen der opp, og to personer dør i brannen, var det vel.
Så et varsko for han Winnem, må jeg nesten si nå.
Og et varsko for han kirketjeneren deres.
Det er vel litt rart hvis en djeveldyrker er kirketjener mener jeg.
Selv om djevelen sikkert står i bibelen han og, mener jeg.
Men det er vel ikke svarteboka, som dere står og leser fra, i den kirka, er det det da?
Hvis ikke, så skjønner dere sikkert hva jeg mener, med at jeg syntes det ser rart ut, hvis kirketjeneren har på seg djeveldyrker-band t-skjorte.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).
Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra ‘Haldis-huset’), midt i dette skoleåret, (1988/89).
Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.
Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.
Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).
Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.
(Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).
Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.
Siden hun var så lav da.
Og med et rundt, (kanskje nesten litt ‘eskimo-aktig’ ansikt?).
Hvem vet.
Kanskje noe sånt.
Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.
Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.
De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.
Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.
Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.
Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.
Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).
Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.
Men men.
Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.
For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.
For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Også ville hu høre om vår oppvekst da.
Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.
Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.
Men det ville hun ikke.
Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.
Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.
Så det ble litt spesielt, synes jeg.
For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.
Men det skjedde aldri.
Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.
Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.
Hvem var det som fant på det her da?
Det var ihvertfall ikke meg.
Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Mer da.
Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.
Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga ‘mi’ da, på rommet ‘mitt’, (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).
(Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
For han bodde jo nede hos Haldis).
Men men.
Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.
For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.
Men men.
Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.
Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.
Og jeg tok kjøretimer osv. også.
Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).
Men men.
Og faren min solgte leiligheten ‘min’, mitt i eksamenstria, i mai, 1989.
Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.
Men men.
Og det var jo på en privat høyskole.
Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.
Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.
Og jeg var også i militæret.
Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.
Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.
Et sted som lå i Karl Johan.
Senere het det Underhuset der.
Men det var gratis inngang, i første etasje.
Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.
(Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.
Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.
Men men.
Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.
Men men.
Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.
Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.
Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.
Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.
Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.
Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.
Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.
Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).
Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom ‘alle’ utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.
Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.
Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.
Men men).
Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.
Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.
Så da gikk jeg en del på byen aleine.
Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.
(Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).
Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.
Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.
Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.
Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere ‘adoptivdatteren’ min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.
Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.
Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: ‘Går du her’, eller, ‘Hva gjør du her?’, eller noe sånt noe.
Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.
Jeg skjønte ikke noe.
Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.
Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.
Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.
Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.
Men men, sånn er det.
Hu hadde mista litt av ‘kulheten’ også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.
Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.
Da var hu liksom en sånn superkul ‘sjef’, for alle de alternative ungdommene, i Drammen.
Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.
Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.
Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.
(Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.
Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.
For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.
Men men).
Mens jeg var på en bytur da.
(Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.
Men men.
Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).
Hva hadde skjedd.
Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller ‘kulheten’), sin?
Eller var det noe annet som var problemet?
Var det noe med søstera mi?
Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?
(Selv om jeg aldri så henne der).
Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?
Hvem vet.
Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.
Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?
Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn ‘lesbe-vennlig’, eller noe sånt, kanskje?
Det kan man vel kanskje lure på.
Men men.
Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.
Så pleide jeg og Magne Winnem, å gå ut på diskoteker osv. der, i helgene, for å drikke litt øl og sjekke damer osv.
Men det ble vel med litt blandede resultater.
Winnem var nesten to meter høy vel, og jeg var 1.85, så damene syntes kanskje at Winnem var for høy.
Så jeg fikk faktisk mesteparten, av de få damene vi klarte å sjekke opp, på den tida.
Men men.
Men Winnem ville ta fly til Island, for å sjekke damer.
For i Reykjavik, eller hvordan det var, så var det mange fler damer, enn menn, fortalte Winnem.
Jeg syntes det ble litt drøyt, (og litt desperat), å dra til Island, for å få seg et nummer.
Så det gadd jeg ikke, dessverre.
Det bød meg litt imot da, for å si det sånn.
Det var jo masse damer i Oslo, så det burde jo ha vært mulig, å heller sjekket opp noen av dem, mente jeg da.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så det er rart med det, hvor langt noen er villige til å gå, for å få seg et nummer.
Men det er kanskje bare jeg, som er litt laid-back?
Det er vel kanskje derfor mange damer osv., drar til Syden osv.
Og på trommekurs osv., i afrikansk trommedans da, eller hva det heter.
Så det er kanskje bare meg som er lat, som ikke gidder å gjøre sånt, for å finne en dame.
Magne Winnem ville også at vi skulle bli medlem i en kristen menighet, på Majorstua, hvor noen damer, spurte om vi ville være med i en kristen gruppe der da.
For i sånne kristne miljøer, så var det lett å finne dame, mente Winnem.
Men jeg var jo ikke kristen.
Og Magne sa jo også det, at han ikke var kristen, og at han ville ut av det kristne miljøet, som var i slekta hans osv.
Men men.
Så det er kanskje bare meg som er rar.
Som ikke gidder å gjøre masse forskjellige rare ting, og late som jeg har interesse, for noe jeg egentlig ikke har interesse for.
Bare for å finne meg en dame.
Det hadde sikkert vært greit det, noen ganger, å funnet en dame.
Men, skal man kompromisse med seg selv, og gjøre noe man egentlig ikke har interesse for, og som koster mye penger kanskje, og tar mye tid, for å komme seg i en situasjon, hvor det er enkelt å finne dame.
Det blir litt falskt, synes jeg.
Så derfor har jeg ikke holdt på så mye sånn, som Magne Winnem og skilte kvinner i 40-års alderen, som drar på afrikansk trommekurs, osv., med å spekulere nesten, i hvilke ting jeg burde ‘interessere’ meg for, og bruke penger på, for å finne damer.
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
