johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Det værste min tidligere kamerat, Magne Winnem, har gjort, er visst å ha servert meg rester, en gang jeg besøkte han, i Spikkestad

    det værste magne winnem har gjort

    PS.

    Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.

    For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.

    Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.

    Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.

    Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.

    Hvor han prata med en purk osv.

    Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.

    Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.

    Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.

    Det kamerat-greiene.

    For han slutta helt å drikke.

    Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.

    Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.

    Men han forandra seg fælt.

    Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.

    Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.

    Men de måtte dra til Ullevål da.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?

    Hva vet jeg.

    Og da jeg skulle passe dattera hans.

    Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.

    (For han hadde parabol da).

    For det var om kvelden, det her.

    Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.

    Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.

    (Siden Winnem hadde nevnt den.

    Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.

    Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.

    For nysgjerrighetens skyld.

    For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.

    For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.

    (Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.

    Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.

    For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.

    Men men).

    Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).

    Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.

    Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.

    For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.

    Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.

    Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.

    For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.

    Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.

    Det samme var mobilen min.

    Og bilen var det ofte noe galt med.

    Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.

    Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.

    Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.

    Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.

    Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.

    Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.

    Og også på skolen, på Sande VGS.

    Men men.

    Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.

    Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.

    Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.

    Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.

    Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.

    En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.

    Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.

    Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.

    Uten forvarsel.

    Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).

    Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.

    Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.

    Så det var litt døllt, vil jeg si.

    Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.

    For Winnem hadde så mye annet å gjøre.

    En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.

    Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.

    Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.

    Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.

    Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.

    Det stoppa helt opp.

    Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.

    Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.

    Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.

    Ikke ofte ihvertfall.

    Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.

    Sånn som meg.

    Hjem til han og familien hans.

    Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.

    Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.

    At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.

    Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.

    Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.

    Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.

    Så det var kanskje litt kjedelig da.

    Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.

    Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.

    Men men.

    Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.

    Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.

    Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.

    Og det må man vel også tåle kanskje da.

    Så sånn er vel det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg anmeldte Magne Winnem, for mulig mordbrann, i den forrige bloggposten. Her er noe annet jeg har lagt merke til med Winnem

    stigmatisering winnem

    PS.

    Nå står jeg og Winnem ganske likt politisk.

    Jeg har også pleid å stemme Høyre.

    Men Winnem, jeg synes han er nedlatende, og liksom i krig med, og stigmatiserer motstanderne, i politikken.

    Her kaller Winnem Arbeiderpartiet, for ‘sosialistene’.

    Altså at han gir de en merkelapp, som er unøyaktig.

    Arbeiderpartiet sier ihvertfall selv, at de er sosialdemokrater.

    Og sosialister, de er mer som kommunister da.

    Så her er Winnem med vilje unøyaktig, og rakker ned på Arbeiderpartiet, ved å bruke negativt ladede ord, mener jeg.

    (Ihvertfall synes nok fler personer at ordet ‘sosialistene’ er negativt ladet, enn de som synes at ordet ‘sosialdemokratene’ er negativt ladet.

    Vil jeg ihvertfall tippe på.

    Kanskje Winnem kan kalles ‘populistisk’ her.

    Hvem vet.

    Vi får se).

    Og ikke gjennom å argumentere politisk.

    Så man kan se her, at Winnem kanskje er litt umoden, og ser på verden som et spill, hvor det gjelder å rakke ned på motstanderne.

    Istedet for å gå etter boka, og å være etterettelig og oppriktig da.

    Winnem vet at Arbeiderpartiet, er sosialdemokrater og ikke sosialister.

    Men han hater de kanskje og er sleivkjefta.

    Og mener noe sånt som at Arbeiderpartiet og SV og kommunister osv., det er samme dritten alt sammen det.

    Og kaller de bare for ‘sosialister’.

    Så Winnem er ignorant, ovenfor det at Arbeiderpartiet er sosialdemokrater og ikke sosialister.

    Så Winnem er sånn at han er litt sleivkjefta og med vilje unøyaktig, vil jeg si.

    Så selv om faren hans jobba i Statens Forurensningstilsyn, (på Helsfyr, i Oslo), og hadde verv for Kr.F. i lokalpolitikken i Røyken, osv. så er det nok ikke sånn at Winnem er en som gjør tingene ordentlig alltid, synes jeg.

    Her har nok Winnem ‘juksa litt’, vil jeg si.

    Så det reagerte jeg på, da jeg leste det leserinnlegget til Winnem.

    Og det har jeg hatt i bakhodet da, i et par uker nå vel.

    Men så tenkte jeg på det igjen nå da, i forbindelse med at jeg anmeldte Winnem til politiet i Drammen igår, for mulig medvirkning til mordbrann.

    Ovenfor så kan man se at Winnem noen ganger går for de litt lettvinte løsningene, mener jeg.

    Altså, det er vel kanskje ikke noe galt i seg selv det.

    (Eller jo, løsninger burde vel kanskje være gjennomtenkte, generelt sett?)

    Men det går kanskje noen ganger på bekostningen av andre ting, som sannheten og lovverket?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hva kan man tippe seg fram til, fra dette, at Winnem synes om sosial-klienter?

    Nei, det er nok den samme dritten, som Arbeiderpartiet og SV og kommunister.

    Det er bare noe jævla dritt.

    (Som Winnem hater?)

    Bare brenn hele den jævla kommunist sosial-klient ‘bunchen’, (tenker kanskje Winnem?)

    Var det dette som Winnem tenkte da han var med på møtet i Johannitterordenen, rundt 1995, i Røyken/Oslo, hvor det ble bestemt å ‘grille’ disse sosialklientene i Spikkestad, like etter årtusenskiftet, for da var det ingen som brydde seg om sånt likevel.

    Var det sånn dette hang sammen?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Nabohuset til Magne Winnem. Jeg lurte på om han kunne ha hatt noe med dette å gjøre, siden han prata nedlatende om beboerne, da han flytta dit. KKK?

    spikkestad 1

    spikkestad 2

    PS.

    Jeg sendte en anmeldelse av Magne Winnem, for mordbrann, til Politiet i Drammen:







    Gmail – Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Aug 29, 2010 at 8:56 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    jeg gikk i 3. klasse, på Gjerdes VGS., i Drammen, skoleåret 1988/89.
    Og en av mine klassekamerater, det var Magne Winnem, fra Røyken.
    Jeg flytta til Oslo for å studere, og Winnem var ofte på besøk hos meg i Oslo, for vi festa mye sammen i russetida osv.

    Selv om Winnem nesten var kristenruss, må man vel si.
    Men men.
    Jeg var forlover for Winnem, da han gifta seg med ei som heter Elin, fra Skarnes, i 1993.

    Og et par år seinere, så flytta de fra Bergkrystallen i Oslo, til Spikkestad.

    Winnem fikk seg en stor villa der, enda han ikke hadde noe formue, da han flytta til Oslo, bare noen få år tidligere.
    Ikke noe særlig formue, ihvertfall.
    Men, jeg husker at han klagde til meg, på de sosialbeboerne, som bodde i nabohuset der, like etter at han hadde flytta til Spikkestad.

    Og så går det noen år, og så brenner det huset ned.
    Jeg vet at Winnem er nesten som i en gjeng, med Morten Jenker, og noen tøffinger fra Røyken.
    De fikk nesten sjokk av meg, da jeg festa med de, på Bergkrystallen, hos Winnem, nyttårsaften 1992.

    Da kjørte han ene Winnem-kameraten, fra Røyken vel, i fylla, ned til Oslo sentrum.
    Og seinere på kvelden, så klenga ei flatbrysta dame på meg, med ei venninne, på Scotsman i Karl Johan, hvor følget ville.

    Og en Winnem-kamerat, som var veldig tøff, han hang seg på oss tre, i en taxi.
    Så gikk de damene av på Alfaset, eller noe.
    Og da måtte jeg la han kameraten til Winnem ligge over på sofaen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.

    Men det var noe som skjedde i fylla.
    Jeg var ikke helt meg selv, for jeg skjønte ikke hvorfor han kameraten skulle kjøre i fylla.
    Det ble ikke forklart for meg, på noen forståelig måte.

    Men men.
    Etter militæret, så jobba jeg i Rimi, (hvor Winnem ansatte meg, deltid, etter problem på OBS Triaden, med ei ny sjef der).
    Jeg ble bedt på fest hos Jenker, som var nabo med Winnem, på Bergkrystallen, i Avstikkern.

    Jeg jobba hele lørdagen som leder eller vanlig ansatt.
    Så tenkte jeg, at jeg måtte vel dusje før jeg dro på fest, og ta på meg reine klær, og slenge fra meg Rimi-tøyet, fra Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Så jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen, og så dro jeg tilbake til Lambertseter, og Bergkrystallen.
    Men da ringte jeg på og ringte på, hos han Jenker, men ingen åpna.
    Jeg skjønner det sånn nå, at de tulla med meg, for jeg hadde jo nettopp vært et år i infanteriet.

    Og gått på klatring på Tøyen, med Winnem osv., som dro meg med dit, Tyreli, het det vel.
    Så jeg klatra bare opp balkongene, der Jenker bodde.
    For jeg var i så bra form fra militæret.

    Og de balkongene var sånn, at man bare kunne falle ned en balkong, sånn som jeg skjønte det.
    Det var ganske enkelt å klatre opp.
    Jeg hadde stått der lenge, og ringt på, og det ville vært nedtur, og kjedelig å bare måtte dratt tilbake til Ellingsrudåsen.

    Og dem hadde ikke høy musikk på, da jeg gikk inn der.
    Men da ble dem sure på meg.
    Eller skremt av meg.
    Og spurte hva jeg syntes om EU osv., (dette var like før EU-valget, i 1994 vel).

    Og om hvorfor jeg syntes Norge burde gå inn i EU, og sånne ting.
    Det var også noen damer, der mener jeg å huske.
    Og jeg har også vært med den gjengen der, og Winnem, på et utested ved Solli plass.

    Og de kameratene til Winnem de hadde damer hele tida, virka det som for meg.
    Og ei hinta og tulla, om det var noe med han, som hun burde vite om.
    Og jeg og Winnem gikk god for han kameraten, for jeg hadde ikke hørt noe, ihvertfall.

    Men men.
    Og Winnem hadde visst vært på hyttetur/slalomtur med dem, i Hemsedal, eller noe, påsken 1990, var det kanskje.
    Og da hadde visst ei venninne av dem, gått rundt med en sånn body, som var for stor, sånn at man så fitta, sa Winnem.

    Dette husker jeg at Winnem prata om, det første året jeg bodde i Oslo, og leide en hybel på Abildsø, i første etasje, hos et eldre ektepar, som het Jorås der, i Enebakkveien 239 B vel.
    Og det året skulle også Winnem på Rimi julebord.

    Og jeg fikk i lappen før i 1995, selv om jeg tok kjøretimer i Drammen, men ble tulla litt med der, av den kjøreskolen som er vel den matbutikken, på Strømsø, i Tordenskioldsgate, det supermarkedet der, ved en bensinstasjon.

    Og vi hadde drikki, så jeg var ganske full.
    Og plutselig sier Winnem, at jeg, (som bare hadde hatt kjøretimer, men ikke hadde lappen, og var full).
    At jeg måtte kjøre Winnem, for han måtte ikke komme for sent, til Rimis julebord.

    Så jeg syntes jeg måtte hjelpe Winnem siden det var noe viktige jobbgreier.
    Jeg var jo full, så jeg tenkte meg ikke helt om.
    Og kjente jo bare Winnem fra vgs., året før, i Drammen, og visste ikke at han hadde sånne 'nykker', om å kjøre i fylla, osv.

    Men men.
    Han sa jeg måtte kjøre han til bensinstasjonen på Abildsø, like ved, og der hoppa han av, for å ta en taxi.
    Han hadde en litt dau Volvo, 'bybil', som han eide sammen med faren og broren, var det vel.

    Og i krysset, på vei tilbake til Enebakkveien, så kom det en 'jævel', i veldig rask fart, i motgående felt, så det var så vidt at jeg unngikk å kræsje med den bilen, for det her var i oppoverbakke, og med en dau Volvo, og jeg hadde ikke lappen, og kjørte i fylla.

    Jeg hørte jo bråket fra motoren på den bilen, så jeg ga på litt ekstra gass da, så gikk det akkurat greit, at jeg kom meg over veien, før den andre bilen kom i full fart, uten å ha hatt muligheten til å stoppe vel.

    Men men.
    Så han Winnem, han har et image av å være en som ikke drikker, for eksempel.
    Ihvertfall nå.
    Men jeg lurer på om han er i noe illuminati eller Ku Klux Klan, eller B-gjengen, eller noe.

    For jeg har sett de gjengfolka han henger med, fra Røyken-området, men jeg husker bare navnet på han Jenker, (som jeg ikke vet hvor er fra egentlig, men han jobber på hovedkontoret til Rimi, med noe revisjon av Rimi-butikker, og var nær kollega med tidligere Rimi-direktør Johannes Hagen, virka det som for meg, (for de to stod liksom litt sammen), i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i år 2000).

    Jeg lurer på om den 'gjengen'/det miljøet, som Winnem er i.
    At de har hatt kontakter i brannvesenet også, og kanskje kjent han som overlevde den brannen i sosial-boligene på Spikkestad.

    Også har dem bare latt de andre brenne opp.

    For dem synda mot en dødssynd da kanskje, siden de sov lenger enn til kl. 10.

    (Det er visst en dødssynd å være b-menneske muligens, i noen trangsynte folks øyne kanskje.

    Hvem vet).
    Også har noe slags kristen-mob, kanskje, brent opp det huset.
    Også har Winnem visst om dette.
    Og kjøpt villa på tilbud, fordi nærmeste nabo, var sosialklient-huset.

    Midt på 90-tallet.
    Også har kristen-moben, brent opp det huset og de sosial-klientene, som bodde der.
    Også steg huset til Winnem i verdi, og han slapp å bekymre seg for at ungene sine skulle leke ute blant fylliker og det som var.

    Jeg mener, hvorfor kjøpte Winnem hus der, hvis han mislikte at det bodde sosialklienter like ved?
    (Som jeg husker at han prata om, like etter at han flytta dit).
    Nei, dette henger ikke på greip, synes jeg.

    Så jeg lurer på om han Magne Winnem har vært med på noe mordbrann der.
    Og jeg var jo forlover, i hans bryllup, blant annet.
    Så da har jeg liksom gått god for han.
    Men jeg har jo bare kjent han, siden 1988.

    For han var fra Røyken i Buskerud, og jeg var fra Berger i Vestfold.
    Så jeg kom på datalinja, i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer, fra Sande VGS.
    Og det var en samarbeidsavtale, på den tida, mellom Vestfold og Buskerud, hvor de ti beste søkerne, fra Sande, kunne gå på VGS., i Drammen, siden det var bedre utvalg, i linjer der.

    Og Winnem han dro meg også med på Gulskogen-senteret, for se på klær(!), i Matte-valgfag timene, på Gjerdes VGS.
    En eller to ganger.
    Så han virker kanskje som mors beste barn, siden mora hans var kristen osv.

    Og de sikkert har et bra rykte i Buskerud, faren var jo i kommunestyret, og det som var vel.
    Men jeg tror ikke at Winnem egentlig er mors beste barn.
    Jeg så han med ei lagerhjelp-jente, på et julebord, i Rimi, i 1993 eller 1994, i Bekkelagshuset.

    Etter at han hadde gifta seg, og jeg var forlover.
    Det var ei jente i 17-års alderen vel, som Winnem var sjef for, på Rimi Karlsrud, i Oslo, hvor han var butikksjef da.
    Så den var også litt drøy, husker jeg at jeg syntes.

    For de to satt helt alene, ved utgangen der.
    Så det virka ihvertfall litt på kanten, siden jeg var Rimi-kollega og forlover, mener jeg.
    Og da fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake inn igjen, og drakk mer.

    Og så dum ut, for de andre som jobba på Rimi Nylænde, hvor jeg da var assisterende butikksjef vel.
    Noe sånt.
    Så jeg lurer på om godeste, (eller værste?), Winnem, har vært med på å brenne noen sosialklienter, i nabohuset hans, på Spikkestad, for å øke prisen på egen eiendom, og for å slappe av, med tanke på at hans unge datter og hans enda yngre sønn, skulle kunne gå ifred, blant de 'fyllefantene' der, dvs. sosialklientene i nabohuset hans.

    Jeg synes ihvertfall at jeg har en plikt til å melde fra om dette, siden jeg ikke ville blitt forundra, hvis det var sånn her, som dette hang sammen.
    Så derfor synes jeg det er mest ansvarlig å anmelde dette.

    Jeg ønsker gjerningsmannen/gjerningsmennene tiltalt og straffet.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Her kan man se hvordan Rimi var, i 1985. Man kan se at Rimi var i Asker, (hvor Magne Winnem jobbet), lenge før de kom til Buskerud/Vestfold

    rimi i 1985

    PS.

    Jeg tror at det med ‘hyggelig miljø’, det ble nok kanskje litt borte, fra 1985, da denne annonsen ble trykket, til jeg begynte i Rimi, i 1992.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har tidligere vinglet litt, mellom om den første Rimi-en jeg var innom.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Om det var en Rimi 500, i Ås eller i Vestby.

    Jeg fant en Rimi-reklame, fra 1989, og der stod det ingenting om Ås.

    Men jeg mente først det var i Ås.

    Og her stod det, (i 1985), i Ås.

    Men den butikken var så kjedelig, husker jeg, at jeg gikk gjennom hele den butikken uten å kjøpe noe.

    Så den gikk kanskje dårlig den butikken.

    Jeg husker at det var masse papp i hyllene osv.

    (Hvis jeg husker riktig da).

    Så den butikken la de kanskje ned da?

    Hva vet jeg.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette senere.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om rimi 2

  • Den første tida på Rimi Munkelia

    Folk tror kanskje, at jeg fikk det lettere enn de andre, da jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, ved siden av militæret, rundt juletider 1992.

    Ettersom at butikksjefen der, Magne Winnem, var en tidligere klassekamerat av meg, fra den tida jeg gikk tredje året, på Gjerdes VGS.

    Men sånn var det nok ikke, dessverre.

    Jeg satt stort sett bare i kassa.

    Og dette var lørdagsvakter, så det var stort sett alltid noe å gjøre.

    Og jeg husker den første varetellinga, som jeg var med på der.

    Da måtte jeg telle hele fryserommet, i bare t-skjorta, husker jeg.

    (For jeg hadde ikke så mye klær, på den tida, for jeg hadde nettopp vært fattig student, i et par-tre år).

    Så jeg hadde vel lagt fra meg jakka mi, et eller annet sted.

    Men det er ikke så sjakktrekk å bruke sin egen jakke, innpå et sånt fryserom, i tilfelle det er noe søl der, f.eks., på de forskjellige varene da, e.l.

    Men jeg tenkte vel at det gikk greit, siden jeg var mye ute i militæret.

    Men Winnem var ganske streng, husker jeg, som sjef.

    Han var veldig myndig og alvorlig da, og fleipa sjelden.

    Men men.

    Nå kjente jeg jo han privat, og da var han nesten lik, men litt mindre alvorlig.

    Men på jobb, så var han ganske alvorlig.

    Han kunne fleipe privat, men sjelden på jobb.

    Men men.

    Men jeg tenkte sånn, at kanskje det var derfor jeg fikk frostskade på øret, at jeg var inne på det fryserommet, inne på Rimi Munkelia, for lenge, under en varetelling der, på nyåret 1993.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • I det bryllupet her, så var jeg forlover, for Magne, fra Gjerdes VGS. Familien hans ville at hans fetter Colin, fra England, skulle være forlover

    magne winnem forlover

    PS.

    Det skjedde selvfølgelig mye.

    Dette var en vanskelig tid for meg.

    Jeg var ferdig med førstegangstjenesten, i infanteriet, i juli, var det vel, ca. tre måneder tidligere.

    Min søster, Pia Ribsskog, hadde flyttet inn på rommet mitt, på Ungbo, (for hun var bostedsløs).

    Jeg prøvde å få meg kontorjobber, sånn at jeg kunne drive med programutvikling, på fritiden, men jeg fikk ingen jobber.

    Men den samme Magne Winnem, hadde jo ansatt meg, som butikkmedarbeider, på Rimi Munkelia, et snaut år tidligere.

    Etter at ei kassaleder, på OBS Triaden, begynte å tulle med avtaler, som jeg hadde med dem, om å få jobbe i ferier fra militæret.

    Så jeg jobba mye ekstra, også på to andre Rimi-butikker, på Lambertseter.

    Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud.

    Og jeg jobba også på Rimi Skullerud, en uke, da noen var syke der, osv.

    Og på Rimi Manglerud, var det ihvertfall snakk om at jeg skulle jobbe husker jeg.

    For jeg prata med en Warzika, eller noe sånt, om han skulle være med på utdrikningslaget, til Magne Winnem.

    Men det ville han ikke.

    Det var vel bare jeg og Andre Willassen, og Tim Jonassen eller Leiv Jørgensen, (en av de, vi var bare tre personer til sammen, med brudgommen), som dro på utdrikningslaget.

    Jeg hadde sett filmen Ungkarsfesten, med Tom Hanks, mange ganger, på video, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Så jeg begynte nok å planlegge utdrikningslaget litt feil.

    Det ble ikke som i den filmen, i det hele tatt.

    Men men.

    Men vi dro på en bytur i Oslo sentrum da.

    Men men.

    Og jeg jobba også en dag, på Rimi Askergata, for Elin, kona til Magne, skulle noe greier, da vel, en dag.

    Noe sånt.

    Så jeg fikk jobba på en god del Rimi-butikker, rundt om i Oslo Øst.

    Men jeg hadde gått til lege, for å få sovetabletter faktisk, på den tida her.

    For å være arbeidsledig og samtidig få ansvaret for søstra mi.

    Det ble litt mye.

    Og Magne advarte meg for familien hans, at de var spesielle.

    Og jeg hadde aldri vært forlover før, så jeg var litt anspent.

    Og familien til Magne, de var veldig kristne.

    Så det ble ikke servert noe alkohol, i middagsselskapet, som ble holdt på et sted i Kongsvinger-traktene, som het Sanngrunn, mener jeg.

    Noe sånt.

    Jeg surra litt i kirken, for jeg skulle bære en slags salmebok, med vielsesattest inni.

    Men det skjønte ikke jeg, så jeg satt fra meg den boka, sammen med de andre salmebøkene.

    Og da ble det styr, når vi kjørte til fotograferinga.

    Bruden begynte å klage, for det var noe viktige papirer da.

    Så jeg måtte løpe ut av bilen, og hente kirketjeneren.

    (Alt dette ble filma med videokamera, som jeg fikk se seinere.

    Magne sa at det så ut som en ‘mafiafilm’.

    Men men).

    Mer da.

    Kirketjeneren, han hadde t-skjorte, med satanist-band trykk.

    Han låste opp kirken, (eller våpenhuset, heter det vel), og jeg prøvde å finne den salmeboka, men fant den ikke.

    Men men.

    Så var det til fotografering.

    Og så til middagsselskap da.

    Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., og Morten Jenker, fra Rimi, (som da var butikksjef vel, men senere har fått en slags byråkrat/revisor-jobb, på hovedkontoret til Rimi.

    Jenker var naboen til Magne og Elin, i Avstikkeren, på Bergkrystallen, i Oslo.

    Og han var også min uvenn.

    For han ødela for meg, en gang jeg var litt på sjekkeren, ovenfor ei som het Sophie, som jobba på Rimi Karlsrud, hvor Magne var butikksjef.

    (Jeg sa hadet til festen, som var i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, hos assistent på Rimi Karlsrud, Geir.

    Geir fikk senere sparken, for å ha tulla med safen, og fikk seinere jobb i Rema vel.

    Noe sånt.

    Hu Sophie sa noe til meg.

    Og da hørte ikke jeg hva som ble sagt.

    (Jeg var litt full da).

    Så spurte jeg hva som ble sagt.

    Og så sa Jenker, ‘hu sa hu skulle suge pikken din’.

    Eller noe sånt.

    Men det tror jeg vel ikke akkurat at hu sa, foran hele selskapet.

    Så han ødela litt da.

    Han var litt uhøflig da.

    Men hva hu sa, det veit jeg ikke.

    Men hu var visst fra Frankrike, eller noe, hu Sophie, (hu hadde vel ihvertfall et fransk etternavn, mener jeg), så hu prata kanskje ikke så tydelig norsk alltid, i fylla osv.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Men det er mulig at det var seinere.

    Hvem vet.

    Jeg slo Jenker en gang i ryggen, på fotballtrening, med Magne Winnem, på Lambertseter.

    Som hevn for det, og for at han prøvde å skade meg, virka det som, han subba baklengs, med føttene i retning mot ankelen mine da.

    Og en gang, så brukte Jenker meg som slave, på vei til en fest.

    Jeg måtte bære hans pose med øl.

    Så det var litt spesielt.

    Men men.

    Magnes storebror var der, (som bodde ut mot Krokstadelva vel).

    En med lyst hår.

    Og Magne sa at han storebroren var litt dum/spesiell, (eller ‘litt rar’, var det vel kanskje at Magne sa, at han eldste broren han var).

    Men men.

    Mens hans yngre bror var normal da, skjønte jeg.

    Da vi kom fram til Sanngrunn, så ba Magne meg om å gå på bensinstasjonen, for å kjøpe et beger cola til han.

    Det gjorde jeg.

    Og da nekta mora hans meg, å ta med det begeret, inn i selskapslokalet.

    Hu trodde nok ikke på det, at det var Magne som hadde bedt meg om å kjøpe det.

    Colin, fra England, var også der.

    Søstera hans, var også i Norge, på 90-tallet, og studerte på Blindern, og jobba med å vaske Rimi Munkelia.

    (Det var vel en litt uvanlig løsning, som Magne Winnem brukte da.

    Men hu jobba kanskje der, i et vaskefirma.

    Hva vet jeg).

    Colin, han studerte på Blindern, det samme skoleåret, som jeg flytta til Oslo, for å studere på NHI, dvs. 1989/90.

    Og Colin dro tilbake til England, i en ganske lang juleferie.

    Og da fikk Magne låne Colins rom, i bofelleskap, på Kringsjå.

    Og der var jeg også en del da, for jeg og Magne festa mye i Oslo.

    Magne fikk låne TV-en og videoen min, mens jeg var hos Ågot, var det vel, og på Gol, på juleferie, som faren min og Haldis arrangerte.

    Magne fikk også låne videoen min, mens jeg var i militæret.

    Og Magne og Elin, de leide nok mye video, der de bodde i Oberst Rodes gate, på Nordstrand vel.

    Så den videoen ble aldri den samme igjen.

    Den ble ganske slitt ut, av å være hos Magne og Elin, i et helt år, vil jeg si.

    Så dem var nok ikke mye ute på byen.

    Men men.

    Winnem var i politikken for Høyre, og kona hans, Elin, i politikken for KRF.

    I bydelspartier, for Lambertseter da, før EU-valget og sånn vel.

    Men men.

    En gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.

    Så hadde Colin bil, var det vel.

    Hvis ikke det var Magne som kjørte.

    Og da kjørte vi til Kringsjå.

    Så var det et par, som var nakne, og begynte å ha sex, foran åpne gardiner.

    Og da kjørte Colin fram og tilbake mange ganger.

    Men men.

    Samme det.

    Colin kjørte fra England til Norge.

    Og da han kom med ferja til Helsingborg, så hadde han funnet seg en svensk hippiedame, i 30-åra vel, på ferja.

    Og kjørte henne litt sydover i Sverige, og hadde et slag sex-eventyr, med henne da, skjønte jeg, fra det han fortalte.

    Det var vel da, når han kom hjem fra England, på nyåret 1994 da.

    Noe sånt.

    Så det er mye rart.

    Ellers så skjedde det kanskje ikke så mye i det bryllupet.

    Det var helt annerledes, enn bryllup, som jeg hadde vært i, med slekta til Haldis f.eks., hvor det ble drukket mye.

    Selskapet begynte tidlig, og sluttet tidlig.

    Så det var vel sånn at vi nok var tilbake i Oslo, lenge før midnatt.

    Jeg satt vel på med Morten Jenker og Andre Willassen, tror jeg.

    Elin hadde ei venninne, som var hennes forlover.

    Og hu måtte kjøre brudeparet, for jeg fikk meg ikke lappen, før to år seinere.

    Hu var visst singel, sa Magne.

    Så Magne hadde lovt meg, at jeg skulle få sitte i nærheten av henne, under middagen.

    Men så hadde noe skjedd, en dag eller to før bryllupet.

    Hu hadde visst hatt seg et eventyr, og var ikke singel lenger.

    Så da måtte de gjøre om på bordene, var det vel.

    Men men.

    Så det var mye rart.

    Det var kanskje mer som skjedde og, som jeg har glemt.

    Jo, hu som var forloveren til hu Elin, holdt tale vel.

    Og hu sa det, at Elin hadde fortalt det, at Magne ikke kunne kline, da han møtte henne, i en butikk, på Nordstrand vel.

    Dette var da Magne bodde i en Rimi-leilighet, som lå ovenfor Rimi Nylænde.

    Så Magne hadde nok ikke hatt så mange damer, før han traff Elin.

    Og på et julebord i Rimi, jula 1994 kanskje, så syntes jeg at jeg kunne merke det på han.

    For da satt han aleine sammen med ei ung lagerhjelp, og flørta, nede ved utgangen, til Bekkelagshuset.

    I etasjen under der festen var.

    Jeg fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake til festen.

    Også venta jeg en time, og gikk hjem igjen.

    Så jeg sa ‘hadet’ to ganger, til Rimi Nylænde-folka, som jeg var aspirant-leder for.

    Så jeg dumma meg litt ut da.

    Men jeg var jo litt full da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Magne Winnem viste meg seinere en video, fra Colin sitt bryllup.

    Som jeg ikke ble invitert i.

    Og da hadde Berlevåg Mannskor, (som var ganske kjente da), underholdt i bryllupet hans.

    Og Colin, han driver mye med å jobbe på Skibladner, på Mjøsa, enten som yrke, eller fritidsinteresse.

    Så han har grodd fast i Norge, kan man si.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg spurte Winnem, under eller like etter bryllupet, om han var sur, fordi jeg hadde tulla med salmeboka osv., i bryllupet hans.

    Og da svarte Winnem, på en måte som vel var truende.

    At ‘ikke be meg om å være forlover i ditt bryllup’.

    Det var alt han svarte.

    Så det var vel kanskje litt truende og spesielt?

    PS 4.

    Winnem, han skulle ha billig seng, den tida han og Elin bodde på Bergkrystallen.

    Så han dro med meg til Drammen, og til vannsengbutikken, (som da var en vanlig sengebutikk, egentlig), til faren min og Haldis, i Drammen.

    (Hvor jeg aldri pleide å være, untatt en sjelden julaften, hvis jeg ikke hadde noen andre steder å dra).

    Haldis sa at Magne skulle få 20% rabatt, (var det vel), siden han kjente meg.

    Også sa Haldis, at jeg også selvfølgelig, skulle få 20% rabatt, hvis jeg ville kjøpe seng av henne.

    Jeg som var hennes stesønn, ihvertfall offisielt.

    Men men.

    Så det var jo uhølig av Haldis da.

    Jeg burde vel fått mer enn 20% rabatt på et eventuelt sengekjøp, siden jeg var hennes stesønn.

    Så hu Haldis, hu var slem mot meg, må jeg si.

    Selv om jeg ikke kjente henne så bra.

    Men men.

    Og Magne, han var sånn at han overkjørte meg litt.

    For å dra kamerater til den butikken, det var ikke noe jeg vanligvis ville ha gjort.

    Siden forholdet mitt til min stemor var litt dårlig.

    Men Magne var sjefen min, på Rimi Munkelia, så han utnytta kanskje det litt, at han var sjefen min på Rimi.

    Jeg hadde nok ikke gått med på det, hvis jeg fortsatt hadde jobba på OBS Triaden.

    Men men.

    Faren min advarte meg mot Winnem, den dagen, som Winnem og jeg var i butikken til Haldis og faren min, på Strømsø, i Drammen.

    Faren min likte ikke Winnem, men sa ikke hvorfor.

    Det tok lang tid, for faren min, å få kjørt inn alle delene til senga til Winnem.

    For noen deler var utsolgt fra produsent, visstnok.

    Så Magne og Elin, de måtte sove på gulvet, i mange måneder.

    For faren min tulla med dem da.

    Eller hva det var.

    PS 5.

    Jeg hadde jo dårlig råd.

    Men Magne Winnem, han visste et sted, i Storgata, i Oslo, hos Dressmann.

    Hvor han kunne ta med meg, på et slags resteutsalg.

    (Kanskje Stein, fra Gjerdes VGS., hadde fortalt dette.

    Han jobba nemlig i Dressmann, ihvertfall tidligere).

    Og da fant en veldig dyktig eldre herre der, som jobba med å selge klær.

    Han fant en smoking til meg, som kosta meg kanskje 150 kroner, eller noe.

    Ikke mer enn 200 ihverfall, mener jeg.

    Noe sånt.

    Og som jeg brukte i bryllupet til Magne da.

    (For Magne ville at jeg skulle se litt stilig ut da, og matche hans antrekk).

    For jeg hadde dårlig råd etter militæret.

    Og jula etter.

    Så var jeg invitert, til Haldis og faren min og Christell og Jan Snoghøj og dem, på Bergeråsen, i ‘Haldis-huset’.

    (Søstera mi, hu var vel hos mora mi eller mormora mi vel.

    Men jeg var ikke på god fot med mormora mi, for hu ville ikke låne meg penger, mens jeg studerte.

    Enda jeg hadde, mer eller mindre, kutta ut faren min.

    Men mora mi var enig, i at min morfar, eller ihvertfall min farfar, ville ha hjulpet meg.

    Når jeg spurte mora mi, et par år seinere vel.

    Men begge mine bestefedre, døde allerede på 80-tallet, så det var bare bestemødrene mine, som var i livet, på 90-tallet, og de var ikke så rasjonelle alltid da, eller hva man skal kalle det.

    Men men).

    Og da, så ble faren min full da, ved julebordet.

    Og så ble han misunnelig.

    Og sa, at han hadde ikke så fin smoking, da han var ung.

    For jeg brukte smoking-buksa, for dressbuksa mi var slitt ut.

    Enten det, eller så fant jeg den ikke.

    (Enda jeg hadde dårlig råd, og hadde kjøpt smokingen på resteutsalget til Dressmann.

    Som ikke var en snobbebutikk, i det hele tatt).

    Men men.

    Så faren min, han kunne noen ganger bli som en liten unge, og være barnslig og misunnelig, på meg, som var hans sønn, som han hadde latt bo aleine, fra jeg var ni år.

    For så å selge huset mitt, må jeg vel kalle det, på Bergeråsen.

    Hvor det var plen både foran og bak huset.

    Men men.

    Så jeg stod på bar bakke, da jeg flyttet inn til Oslo, for å studere, i 1989.

    Jeg hadde ingen fet bankkonto, med barnetrygd på, eller lignende.

    Og har ikke fått mye hjelp, av faren min, i årene etter at jeg ble myndig.

    Det er bare en sjelden gang, som jeg har vært nødt til å be han om hjelp.

    Og det var bare de første årene, etter at jeg flyttet hjemmefra.

    For eksempel da jeg fikk studielån-regning, mens jeg var i militæret.

    Da dro jeg til Bergeråsen, og fikk låne penger, av faren min og Haldis.

    Men men.

    Det var kanskje litt dumt, sånn som dem er.

    Men i militæret, ihvertfall der jeg var, så er soldatlivet så tøft, så jeg glemte litt detaljene fra hvordan mitt vanlige liv var.

    Så jeg ble litt midlertidig dum, og bomma litt da.

    På ting i mitt vanlige liv, noen ganger, kanskje.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Faren min ble forresten også misunnelig på meg, hvis naboene mine, i Leirfaret, så at Ulf Havmo hadde vært på besøk, og/eller søstera mi.

    På 80-tallet.

    For Ulf Havmo hadde langt hår, og da hørte jeg naboene spionerte og fikk sjokk, da han dro.

    For de trodde jeg hadde fått meg en jente.

    Og da klagde faren min, og var misunnelig, eller noe.

    Jeg fikk visst ikke lov til å ha jenter på besøk.

    Enda vel søstra mi og stesøstra mi, de fikk lov til å ha gutter på besøk, ettersom jeg skjønte det.

    Så faren min bare kødda med meg, må jeg si.

    Men han gjorde det ikke så åpent og direkte.

    Så det er vanskelig for meg, å arrestere han for det.

    Men han er nok i noe slags ‘mafia’, eller noe.

    Faren min er ihvertfall veldig rå, vil jeg si.

    Så han er det nok ikke best for meg, å ha så mye med, for å si det sånn.

    Han er nok troendes til litt av hvert, vil jeg tippe på.

    Han er ikke så veldig i balanse, vil jeg si, når han blir sånn misunnelig på sønnen sin i fylla osv.

    (På grunn av en smokingbukse fra Dressmann.

    Som jeg måtte ha, siden jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem).

    Han er nok ganske umoden da.

    Og samtidig rå og litt kynisk da kanskje.

    Så han er det nok smartest av meg, å holde meg unna, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer fra Magne Winnem:

    mer fra magne winnem 1

    mer fra magne winnem 2

    PS 7.

    Man kan se at Magne Winnem skriver ‘real nedgang’.

    Men jeg tror det skal være ‘realnedgang’.

    I et ord.

    Noe sånt.

    Men så har vel ikke språkfagene vært Winnems sterkeste side kanskje.

    Sommeren 1989, så jobba jeg på CC Storkjøp.

    Og da var klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes VGS. innom, og fortalte at en i klassen hadde strøket, på engelsk-eksamen.

    Og noen måneder seinere, (var det vel), så fortalte Winnem meg, at det var han, som hadde strøket.

    Men han tok vel den eksamenen igjen, en par år seinere tror jeg.

    Noe sånt.

    Så jeg tror han fikk artium, (eller det som nå kalles generell studiekompetanse da).

    Men jeg er ikke helt sikker.

    Men han har studert på BI, osv., så jeg regner med at han må ha tatt opp den eksamenen igjen, før han begynte på BI.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Man kan se det, at det var vanskelige tider, i Norge, i 1993:

    vanskelige tider

    PS 9.

    De vanskelige tidene, på begynnelsen av 90-tallet, skyldtes en konkursbølge og børsnedgang, som var i Norge, på slutten av 80-tallet, på slutten av jappetida.

    Og jeg husker det, at vi på NHI, vi ble advart, om de vanskelige tidene, allerede i skoleåret 1989/90.

    En som var leder for elevrådet, eller noe, og ville kapre representanter dit, før det neste skoleåret, var det vel.

    Han sa det, at man var ikke garantert jobb, etter to år på NHI, sånn som tidene var.

    Så han sa, at det var lettere å få jobb, med verv som tillitsvalgt, for eksempel.

    Men da hadde jeg allerede bestemt meg for å ta et friår, for NHI-studiene var dyre.

    Så jeg trengte å spare opp litt penger.

    (Som gikk dårlig for jeg avtalte med min halvbror Axels foreldre, at jeg skulle leie et rom av dem, for 1000 kroner måneden, i det skoleåret.

    Men, da forrandra min halvbrors far, Arne Thormod Thomassen, og stemor, Mette Holter, det, sånn at jeg også måtte betalte en del av strømregninga.

    Og de klagde også til en som het Svein Martinsen, (som hadde fortalt meg at dem hadde jobb på OBS Triaden).

    For det var så mange kunder, på Matland, da det ble OBS Triaden der, rundt juletider, 1990.

    Så jeg tjente mye penger.

    Og da ble Arne Thomassen og Mette Holter misunnelige da.

    Siden de var arbeidsledige.

    Og de syntes ikke da at 1000 kroner i måneden var nok.

    Men avtalen var jo 1000 kroner i måneden.

    Så de dreiv og forrandra litt på avtalen, vil jeg si.

    Jeg ble også plassert i et mye mindre rom, (Axel sitt gamle rom).

    Så Arne Thomassen og Mette Holter, de tulla, når jeg leide rom hos dem.

    For jeg mener det var avtalt, at jeg skulle bo der, i det friåret jeg hadde.

    Og jeg forklarte at det var sånn, at jeg prøvde å spare opp penger, til videre studier.

    Men det glemte dem visst.

    Dem gikk kanskje for mye på bingo og travbanen, sånn at dem glemte ting.

    Hva vet jeg.

    For dem begynte å tulle med den leieavtalen da, mener jeg ihvertfall.

    For å si det sånn da.

    Så frista det ikke akkurat til gjentagelse, ihvertfall, å leie rom av dem.

    Men men.

    Det var jo vanskelige tider.

    Men jeg passa også Axel, som var spesialskoleelev, og som vel egentlig skulle hatt pass fra folk som var opplært til å takle hans ville oppførsel, må jeg vel kalle det.

    Men Mette Holter og Arne Thomassen, de ville nok bare utnytte meg da.

    Og de var litt umodne, mener jeg, siden de skulle begynne å forrandre på en avtale.

    Og ville hive meg ut før, og ville at jeg skulle betale for strøm også, noe som ikke ble nevnt før jeg flytta inn der.

    Og de klagde også, til venner, sånn at jeg hørte det, på at jeg fikk så mye penger, og ikke ga penger til de.

    Men de var jo ikke mine foreldre heller.

    Vi hadde jo en avtale liksom.

    De visste jo det, at jeg ville bo billig, for å spare penger, til 2. året, på NHI.

    Men de forrandra på det, og lot som at de glemte det, tror jeg.

    For de ble også sure, siden jeg ikke ville jobbe på en bingo, som de hadde planer om å starte.

    Så det ble ikke sånn som jeg tenkte meg det, at jeg skulle leie et rom av dem, og det var det.

    Neida, de ville ha meg inn i familien.

    For Mette Holter sa at alle i familien, måtte jobbe på den bingoen.

    Men da nekta jeg, og sa at jeg heller ville fortsette å jobbe på OBS Triaden.

    For jeg syntes at Arne og Mette var litt vanskelige å inngå avtaler med.

    Så jeg orka ikke å ha mer med dem å gjøre, enn jeg måtte.

    Dem var litt sleipe, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Selv om det kunne være morsomt å bo der og, men vi kræsja på noen punkter da.

    Selv om hu Mette Holter, sa at det blei stille, eller kjedelig, i huset, etter at jeg flytta ut.

    Så da klagde hu ikke, i ettertid.

    Men men.

    Men dem glemte jo det da, at jeg jo skulle fortsette utdannelsen min, og bare ha et friår for å spare penger.

    Det klarte de ikke å huske, fra et skoleår og til det neste.

    Så da lurer jeg på om det var fordi de ikke ville huske det, eller hva det kan ha vært.

    Hvem vet.

    For når jeg fikk høye lønninger, så huska de ikke det jeg sa, før jeg flytta inn der, at jeg ville spare penger, til 2. året på NHI, (som var en privat høyskole).

    Og når de hadde planer om å starte bingo, så huska de heller ikke det, at jeg jo bare hadde et friår, og skulle begynne å studere høsten etter igjen, og at det ikke ville passet for meg å jobbe på noe bingo.

    Så det ble litt kræsj, når jeg bodde hos Axel sine foreldre.

    For dem vrei og vrengte litt på avtaler og sånn, og var litt sånn sleipe da, syntes jeg.

    Dem klarte liksom ikke bare å inngå en avtale.

    Dem måtte forrandre og tulle med den avtalen først også, før dem var fornøyd.

    Sånn var det, at det virka for meg.

    Så sånn var det.

    Men dem hadde nok et image, som det kosta penger for dem, å holde oppe.

    Hu Mette hadde et image, som hu som alltid vant på bingo, (fortalte hu, at folk sa om henne).

    Og dem hadde hatt fabrikk og forskjellige virksomheter, under jappetida da.

    Og de var vant med å gå mye på travbanen og bingo da.

    Og dette kosta jo penger, så da ble det ikke så mye penger igjen til mat og sånn da.

    Og Arne Thormod Thomassen, hadde gått konkurs da, så han betalte nok mye penger til kreditorer også.

    Så jeg skjønner jo det, at dem nesten ble desperate etter mer penger.

    For det var vanskelige tider, etter jappetida, som man kan se i PS-et ovenfor, fra Aftenposten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 10.

    Og det var også derfor, at jeg gjerne ville hatt meg datajobb, i militæret.

    For han i elevrådet, (eller hva det var), på NHI, et par år tidligere, hadde jo fortalt oss det, at bare to år på NHI, det var litt tynt, når det gjaldt å få bra jobb, siden det var vanskelige tider.

    Så derfor søkte jeg på datajobber, under førstegangstjenesten.

    Så fikk jeg ikke den jobben jeg søkte på, men ble tilbudt, en tre måneders jobb, som hjelpelærer, på et datakurs, for høyere offiserer.

    Og det tenkte jeg, at hadde sett bra ut på CV-en.

    Og jeg syntes også at infanteriet var tøft for meg, som var ganske pinglete, så jeg ble ikke lei meg, da jeg fikk den jobben.

    Men så, så mista jeg plutselig den jobben, som datakurs-hjelpelærer, etter en dag, uten å ha gjort noe galt.

    Så da ble jeg veldig skuffa.

    For da tenkte jeg sånn, at med den jobben, så kunne jeg fått en bra karriære.

    Så da gikk karriæren min i vasken, tenkte jeg, da jeg mista den jobben.

    Så da ble jeg demotivert.

    Og jeg pussa ikke AG-3 en min så bra, en dag etter stridsløypa, når vi bodde i en telt-leir, for HV-folk.

    (Da sersjant Dybvig skreik, ‘Dette er bedre enn EDB, Ribsskog’, til meg.

    Mens jeg krøyp gjennom noen trange grøfter fulle av gjørme, og de sprang noen slags kinaputter, rett ved stridsløypa, for å simulere krig da.

    For han visste at jeg hadde mista den datajobben da).

    (Innbilte jeg meg at grunnen var).

    Så da mista jeg plassen på lag 2 og, som sanitetsmann, for Paulsen, også på lag 2, hadde søkt min stilling.

    Så han var litt sleip da, syntes jeg.

    Så da ble jeg reserve, i 2-3 måneder.

    Før en fra Sarpsborg, Grønning vel, skulle overføres til HV.

    Og da havna jeg på lag 2 igjen.

    (Hvor Marvin Bricen fortsatt var lagfører).

    Men denne gangen som geværmann 1, (og ikke geværmann 2).

    Så sånn var det.

    Så derfor, så tenkte jeg det, at det var kanskje enklere å få en vanlig kontorjobb.

    (Siden han sjefen for elevrådet, på NHI, sa at det var vanskelig å få seg jobb, i nedgangstidene, med kun to år fra NHI).

    (Men jeg søkte også noen datajobber, som en jeg søkte hos Direktoratet for Sivil Beredskap).

    Så kunne jeg jobbe med systemutvikling, på fritiden.

    For jeg var vant til å lage programmer, som spill og kryssordprogram, på NHI og Gjerdes VGS.

    Men det jo vanskelige tider, så jeg fikk ikke engang en kontorjobb, som var plan B da.

    Så da plan B gikk i vasken, så måtte jeg finne en plan C, som ble å få meg en karriære i Rimi.

    Så Rimi var bare en plan C for meg.

    Men det visste kanskje ikke mine kolleger og andre i Rimi, at Rimi bare var en plan C for meg.

    For jeg var motivert etter å få suksess i livet.

    Og jeg var vant til å stå på, fra infanteriet da, som var en stå-på tjeneste, må man vel nesten kalle det.

    Og jeg hadde også forventningspresset, som jeg hadde vokst opp med, fra faren min, på 80-tallet, i bakhode, om at jeg måtte få meg jobb med begynnerlønn på 300.000 osv.

    Så jeg var ikke noen lykkelig person, på begynnelsen av 90-tallet.

    Jeg hadde liksom press på meg, for å lykkes, fra faren min, (som på en måte liksom programmerte meg kanskje, på 80-tallet, fra før jeg var i tenårene).

    Og så var det samtidig vanskelige tider, dvs. nedgangstider, når det var vanskelig å få seg jobb.

    Og søstra mi, hu flytta også til meg, så jeg hadde nesten en adoptivdatter å ta vare på, (som var et og et halvt år yngre enn meg).

    Så det var litt mye, og det var ikke noen glad tid dette, på begynnelsen av 90-tallet.

    Men sånn var det vel kanskje for andre og.

    Vinter OL på Lillehammer, i 1994, hjalp kanskje litt på folks humør, på 90-tallet.

    Det er nok mulig.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 11.

    Her er mer om det bryllupet, til Elin og Magne Winnem:

    mer om bryllup elin magne winnem

    PS 12.

    Jeg kan vel ta med det også.

    At foreldrene til Magne Winnem, vel sa i bryllupstalene, at Magne var den yngste, som noen gang hadde blitt Rimi-butikksjef, da han ble butikksjef, på Rimi Munkelia, på begynnelsen av 90-tallet.

    Som 20-åring, eller 21-åring, eller noe sånt noe.

    Winnem hadde da han jobbet på Rimi Asker, ved siden av videregående, sendt en skriftlig klage, på noen ‘slappinger’, som jobbet i den butikken.

    Og den klagen, den hadde visst noen tatt med på et møte for Rimi-direktører.

    Så Winnem var kjent blant direktørene i Rimi, fra før han var ferdig med videregående.

    Så Winnem var fast bestemt, allerede det året vi var russ i Drammen, husker jeg, på å satse på en karriære som leder i Rimi.

    Mens vi andre datarussene, vi syntes kanskje ikke at det hørtes så fristende ut med butikkjobb da.

    Men det ble karriære i Rimi på meg likevel til slutt gitt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 13.

    Det her mener jeg er faren til Magne Winnem.

    Jeg mener at faren døde ganske tidlig, seinere på 90-tallet vel.

    Jeg visste at foreldra hans var kristne.

    Men jeg visste ikke at faren hans var fra Sandefjord.

    Men men.

    Mora døde også ganske tidlig, mener jeg å huske.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    faren til magne winnem

  • I 1989, så gjorde Rimi det riktig. Da var det ikke noen tvil om hvilken butikk som var billigst

    i 1989 rimi riktig

    PS.

    Jeg jobba jo heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren 1989.

    Og den butikken var kanskje like billig da.

    Det er mulig.

    I det skoleåret, som jeg nettopp var ferdig med da, så hadde jeg jo en klassekamerat, som het Magne Winnem.

    Som dro meg med på dansketurer osv.

    Og han, han jobba ved siden av skolen, på Rimi i Asker.

    Og jeg var og så i den butikken en gang, jeg og noen andre fra klassen vel, en gang vi satt på med Magne Winnem vel.

    Og jeg var ikke så imponert.

    Men så var jeg litt vant med CC Matsenter og sånn da, som var et ganske bra supermarked.

    Men jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Rimi egentlig.

    Men Rimi Asker, var jo bra, til å være en Rimi.

    Til å være en budsjettbutikk.

    Men ikke til å være en matbutikk.

    Da var jo f.eks. CC Matsenter bedre, vil jeg si.

    Men Winnem var så stolt av butikken.

    Men jeg så bare en ganske liten Rimi-butikk.

    Så jeg syntes ikke det var så mye å skryte av.

    Og jeg hadde vel bare vært i en Rimi butikk, før dette, og det var den i Ås.

    En del år før dette.

    Og da het det Rimi 500, eller noe sånt.

    Og det var en veldig kjedelig butikk, med nesten ikke noe godteri i.

    Så sånn var det.

    Og grunnen til at jeg ikke kjente til butikkjeden Rimi.

    (Matbutikk-kjeder, var ikke så vanlige, på 70 og 80-tallet.

    Det var mye enkeltstående butikker osv.

    Bortsett fra Samvirkelagene da.

    Så sånn var det).

    Grunnen var, så jeg nå, at Rimi-butikkene, de spredde seg fra Oslo og utover.

    Så Rimi de var i Oslo og Akershus.

    De hadde ikke kommet fram til Buskerud og Vestfold, i 1989.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    mer om rimi 2

    PS 2.

    Jeg skrev ovenfor, at den første Rimi-butikken jeg var i, var Rimi 500 i Ås.

    Men jeg må ha blanda det.

    For onkelen min Runar, han jobba som tannlege i Ås.

    Men de bodde ved Vestby.

    Så dette må ha vært en gang jeg var med kona hans, tante Inger, og fetteren min Ove og dem, til Vestby, antagelig.

    (En gang jeg har vært på besøk hos dem, i Vestby eller Son, som de flytta til seinere).

    Så Rimi 500 Vestby, var nok antagelig den første Rimi-butikken jeg var i da.

    Ganske tidlig på 80-tallet.

    Og som jeg syntes var en kjedelig butikk da.

    Som jeg gikk ut av, uten å kjøpe noe vel.

    De hadde vel noen sånne sjokoladeblokker med gjennomsiktig plast rundt, eller noe, ved kassa vel.

    Men ellers var det ikke noe som frista.

    Mye papp og sånn.

    Men men, jeg var jo ikke vant med de Rimi-butikkene så.

    Kanskje det var derfor.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se det, på det nest øverste bildet, ovenfor.

    At den første Rimi butikken, som jeg var butikksjef i, Rimi Nylænde.

    Det var en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig, å ha vært butikksjef i en av de første Rimi-ene.

    Men men.

    Og Rimi Karlsrud, hvor min klassekamerat fra Gjerdes VGS., i Drammen, var butikksjef, (noen år før jeg ble butikksjef), det var også en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA nå har solgt begge disse butikkene.

    Rimi Nylænde er nå Bunnpris, har jeg sett på Google Maps.

    Og Rimi Karlsrud er nå Kiwi.

    Så sånn er det.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA/Rimi har solgt de butikkene.

    For de burde vel være ganske A4 å drive vel.

    Men men, det er mulig jeg tar feil.

    Det er mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Global Knowledge Network







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Kursbevis







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Kursbevis





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Aug 3, 2010 at 12:07 PM





    To:

    "NO Info (Global Knowledge)" <info@globalknowledge.no>



    Ok,

    dere het Global Knowledge Network, i 1998..
    Dere holdt til på Skullerud.
    Jeg var i en blindvei, i min karriære, i en jobb som assisterende butikksjef, på Rimi.

    Men det var mange datajobber ledige pga. y2k-problemer osv.
    Eller innbilte problemer eventuelt.
    Så jeg fikk låne noen penger av min mor, Karen Ribsskog, som da bodde i Drøbak, for å ta et kurs hos dere, (noe som bekjente Magne Winnem, som jobbet i IT akademiet, anbefalte meg, for å oppdatere mine IT-kunnskaper, (fra NHI), for å få meg jobb, å ta et kurs i Windows NT Server).

    Men da hadde jeg litt slagkraft, i Rimi, når jeg hadde det kurset fra Global Knowledge Network.
    Så da syntes jeg at jeg kunne spørre om jeg kunne bli butikksjef, uten å bli for skuffet, hvis distriktsjefen Skodvin sa nei.

    Men hun sa ja da, jeg hørte hun sa til butikksjef Kvehaugen at det kanskje var på tide at jeg fikk min egen butikk.
    Men Kvehaugen hadde jo ikke lært meg om lønn og svinn, eller noenting egentlig, de to og et halvt årene jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    Jeg var bare som slave der, vil jeg si, det eneste hodearbeidet jeg gjorde, var å ta tippeoppgjøret, men da ble Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen potte sure, hvis det var noe feil, og jeg brukte mer enn en time, som det første jeg gjorde hver mandag kl. 13, da jeg begynte på seinvakta.

    Men det gikk som oftest greit, for jeg er ganske rask når det gjelder hodearbeid.
    Ellers var det min jobb, å ta omtrent alle bestillingene, og å legge opp alt av kjølevarer inkludert smør og ost, (som er den tyngste jobben i en Rimi-butikk), og å spre alle tørrvarene.

    Begge disse tingene gjorde jeg to ganger i uka.
    Pluss alle bestillingene, og jeg jobba i tillegg enten seint fredag eller hele lørdag.
    På en veldig travel butikk, som Rimi Bjørndal, så jeg var nok litt sliten, når jeg var på kurs hos dere.

    Og hadde veldig appetitt på mat, og lunchen var gratis, (siden kurset kosta 10.000 for fem dager), (jeg sa til Winnem at jeg ikke hadde råd til å betale mer enn 10.000, og plutselig dukka det opp et sånt kurs. Snålt kanskje?), så jeg spiste mye sånne slags baguetter osv., i lunchen hos dere i kantina på Skullerud, husker jeg.

    Men men.
    Har dere forresten e-post adressen til Prometric, var det jeg skulle spørre om.
    Er det Prometric som eier dere, eller hvordan henger det sammen?
    (Jeg bor i England skjønner du, som flyktning, (for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', og ble forsøkt drept på min onkel sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005).

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/3 NO Info (Global Knowledge) <info@globalknowledge.no>

    Vi kan desverre ikke hjelpe deg.

    GKNO var ettablert i 2006. vi har deg ikke i vårt system, vi kan

    ikke se at du har deltatt på kurs hos oss så langt tilbake. Evenutelle vitnemål

    må du henvende deg til prometric for å få.

    Mvh

    Per Helge Devold

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 13. juli 2010 08:48

    To: NO Info (Global Knowledge)

    Subject: Påminnelse/Fwd: Kursbevis

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/14

    Subject: Kursbevis

    To: info@globalknowledge.no

    Hei,

    jeg

    var på kurs hos dere, i NT Server Core-Tech, på Skullerud, på begynnelsen av

    1998, var det vel.

    (Jeg

    jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, og var ganske fastlåst, i

    en slags 'slave'-jobb der, så jeg var nok liten på kurset, dessverre.

    Men min mor, som da bodde i Drøbak, lånte meg 10.000 til dette kurset, for å få

    litt fortgang på karriæren min osv.

    Det var jo oppgang i databransjen, på slutten av 90-tallet.

    Så jeg ble butikksjef i Rimi, etter dette kurset, (som jeg måtte ta av ferien

    min, for å være med på).

    For

    jeg sa til butikksjefen Kristian Kvehaugen og distriktsjefen Anne Katrine

    Skodvin, etter kurset, at jeg ville søke datajobber, og om det var noe mulighet

    til å bli butikksjef, og da fikk jeg bli butikksjef.

    Så dette kurset var ikke bortkastet, (selv om jeg ikke begynte å jobbe med

    data), for det hjalp meg litt å få en bedre forhandlingsposisjon, når det

    gjaldt karriære i Rimi).

    Jeg

    overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, og har flyktet

    til England.

    Jeg var noen måneder tilbake i Norge, i 2005, og jobba for onkelen min, på en

    gård i Larvik, men der ble jeg forsøkt drept, og jeg måtte flykte til England

    igjen, og alle vitnemål og kursbevis osv., ligger igjen på den gården, (Løvås

    Gård), men familien min i Norge, (Ribsskog), vil ikke sende meg tingene mine.

    Så jeg lurer på om dere kan være så snille å sende meg et kopi av kursbevis.

    For jeg regner ikke med å se de tingene mine igjen, og politiet gjør ingenting,

    av en eller annen grunn.

    Min

    adresse i England er:

    Erik Ribsskog

    Flat

    3

    5

    Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2

    2AE

    Storbritannia



    forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere het Global Knowledge _Network_, i 1998, (hvis jeg ikke tar helt feil), men

    jeg regner med at det er det samme firmaet(?)




    ___________________________________________________

    Global Knowledge Norway AS

    Tel; +47 22 95 66 00

    Org.nr; 988 943 355

    Registrert adresse; Postboks 6256 Etterstad, 0603 Oslo, Norge

    MERK

    Denne epost kan inneholde konfidensiell informasjon beregnet for bestemt mottager. Andre personer har ingen tillatelse til å distribuere, kopiere eller benytte dette i sin helhet, eller deler, uten Global Knowledges tillatelse.

    Om du har mottatt denne informasjonen feilaktig skal den og eventuelle vedlegg makuleres. I tillegg skal avsender informeres umiddelbart ved å besvare mailen.






  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til ei som heter Astrid, som jeg gikk siste året på videregående sammen med, i Drammen




    Hei,

    Mellom Astrid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 28. juli kl. 21:32

    var det du som gikk i klassen min, russeåret på Gjerde, data-klassen, og som var fra Nardo og bodde på Åssida?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Astrid Sand 1. august kl. 10:41 Rapporter

    Hei,
    stemmer alt utenom at jeg ikke er fra Nardo, men fra Hallingdal – slik som Jarle Hallingstad i samme klasse 😉

    Erik Ribsskog 1. august kl. 11:06

    Ok,

    det var hyggelig.

    Jeg syntes du sa du var fra 'Verdens navle'.

    Og at det var Nardo, eller noe.

    Men det er mulig jeg husker feil.

    Husker du at jeg og du og Magne Winnem og Jarle Hallingstad skulle på russekro, et eller annet sted.

    Men jeg var hos min fars stebror, på Gulskogen, og bussen gikk på annenhver side hver gang, så jeg skjønte ikke noe av bussen.

    Så sa en som ble kalt 'Bergen', fra Berger, han sa han hadde hørt du Jarle rope over hele Drammen rutebilstasjon, etter meg, (mens jeg var på fest på Gulskogen istedet da).

    Det var jo helt på begynnelsen av skoleåret det her, så jeg var også litt skeptisk til Magne Winnem, som jeg ble kamerat med, men jeg egentlig ikke kjente, han var jo litt myndig, og klassens tillitsmann osv.

    Selv om jeg identifiserte meg med han, siden han ble mobba av Ole Skistad, sånn som jeg skjønte det.

    For jeg ble mye mobba på ungdomsskolen, så derfor sympatiserte jeg med Winnem da, og gikk bort til han og ga han støtte da, og ble kamerat med han.

    Så sånn var det.

    Hva driver du med for tida da, hvis det er lov å spørre.

    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian'.

    Jeg får ikke rettighetene mine.

    Jeg ble også forsøkt drept, av et jaktlag, på min onkels samboer sin gård, i kvelde i Larvik, i 2005.

    Politiet vil ikke etterforske engang.

    Husker du at jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og fikk busskort fra Drammen til Berger?

    Jeg har starta johncons-blogg, for å prøve å få rettighetene mine, og varsle om hva som foregår.

    Jeg er flyktning i England, og har arbeidssak mot tyske Bertelsmann sin Microsoft-aktivering og Rimi.

    Jeg lagde et bra kryssordprogram, som jeg tror at skolen min i Oslo, NHI, stjal.

    Jeg fikk ikke jobb med data, i militæret eller etter, så jeg har jobba mye i Rimi.

    På en seinere russekro, da hu venninna til søstra mi, Cecilie Hyde, fra Svelvik, ville være med, til Hokksund.

    Så var det etter at hu hadde bladd gjennom russekorta mine, og sett deg.

    Hun ville være med for å møte deg.

    Kanskje for å få kontroll på deg, for noe illuminati, eller noe?

    Men men.

    Det er mye rart.

    Jeg skriver om alt på bloggen, så du kan svare hvis du tror det går greit.

    Håper dette er i orden!

    Takk for at jeg fikk ligge over hos deg og venninna di på Åssiden en gang, (ved bowlinga der vel), noe vel Tim i klassen ordna, (på en eller annen måte), i russetida, for at jeg skulle komme meg med på noe russekro, eller noe.

    Jeg var jo med Winnem i russetida, men han var ikke med hele russetida, så jeg var med noen Drammen-jenter i russetida også.

    Noe Tim fra Hyggen ordna vel.

    Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk.

    Men men.

    Men takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    Hva

    Erik Ribsskog 1. august kl. 13:29

    Hei igjen,

    bare en oppdatering.

    Altså, Cecilie Hyde var så god venninne av søstra mi, så Hyde bodde hos meg.

    Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var liten gutt.

    Men midt i det skoleåret, som vi var russ i Drammen, så flytta søstra mi opp til meg, fra der hu og faren min og ste-familien min bodde, (i et annet hus på Bergeråsen).

    Så det var kompliserte familieforhold.

    Jeg sa f.eks. til Giske i klassen, at jeg hadde en bror på Gulskogen.

    (Min fars stesønn Jan Snoghøj).

    For Giske jobba i videobutikk, på Gulskogen.

    Også skulle hu Giske hilse til Jan, når han var innom videobutikken.

    Og sa at hu gikk i klassen til broren hans, eller noe sånt.

    Så hadde Jan sagt, at han hadde ikke noe bror som gikk på videregående.

    Så hadde Giske sagt navnet mitt.

    Så hadde Jan sagt, 'åja han ja'.

    Så jeg og Jan Snoghøj, vi var ikke brødre.

    For han, så var jeg 'sønn' til Arne'.

    Som var samboer med mora hans.

    Jeg var en gutt som de hadde tatt faren til, eller noe sånt.

    En gutt som utstøtt, som Askeladden, og måtte bo alene.

    Noe sånt.

    Cecilie Hyde, spurte meg, 'er Astrid pen', når hu var på det største rommet mitt, (hvor hu og søstra mi noen ganger ville ligge sammen med meg, med klær, i vannsenga), jeg hadde jo bodd mye alene, så jeg var ikke så vant til å holde kontroll på diverse søstre og deres venninner osv.

    Jeg var litt rusten på det, må jeg si, og litt nedfor, etter å ha bodd mange år alene.

    Så sa Cecilie Hyde, etter at hu hadde sett deg, på russekro, i Hokksund, (hvor vi også møtte Jan Snoghøj sin eks-dame, ei blondinne fra Åmot, som Hyde også kjente vel).

    Etter russekroa, så sa Hyde at du ikke var noe pen.

    Men jeg syntes du var helt pen jeg, og hyggelig og slank og sånn, osv.

    Men Cecilie mente kanskje at du ikke var modell-pen, jeg vet da faen jeg.

    Men du hadde kanskje mye sminke på deg, på russekortet.

    Mens til vanlig, så brukte du ikke så mye sminke.

    Men men.

    Samma det.

    Bare noe jeg kom på.

    Du får svare hvis du eventuelt har mulighet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 1. august kl. 13:53

    Så da jeg var 18, så fikk jeg plutselig to adoptiv-døtre, må jeg vel nesten si.

    Ei på 17, (det var søstra mi), og ei på 18, (det var Cecilie Hyde).

    Men faren min hadde jo utsatt meg for omsorgssvikt.

    Så jeg var jo ikke helt på topp, og det var for tidlig for meg, som 18-åring, å få to adoptiv-døtre, på min egen alder.

    Så det gikk jo helt dritt.

    Og ca. 10-12 år, så fikk jeg kjeft av mormora mi, fordi at søstra mi hadde fått en unge med en somalier.

    Og det var liksom min feil da.

    Men det var jo ikke lett for meg, å ha en adoptiv-datter, når jeg måtte i militæret osv.

    Jeg klarte jo ikke ha kontrollen da.

    Hu var jo også ganske vill og glad i å være ute å 'fly', før hu flytta opp til meg.

    Så det der får Haldis og faren min ta på seg.

    Men det skjønte jo ikke hu mormora mi, Ingeborg, fra Danmark, som gikk for å være litt skrullete nesten, sa sønnen hennes Martin, i 2005.

    Men men.

    Sorry at det blir mange meldinger!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 1. august kl. 14:19

    Og da jeg ble kamerat med Magne Winnem.

    Så dro han meg med på Danmarks-tur, med Stein i parallellklassen vår, og noen andre Røyken-folk vel.

    Men jeg følte meg utafor, for det var bare Røyken-folk.

    Men jeg vokste opp i Larvik, før jeg flytta til Berger, så jeg trav ei ung jente fra Stavern, på danskeferja, som gikk fra Larvik da.

    Og hu var vel bare 15-16 kanskje, og jeg var 18.

    Men jeg var jo nesten ukyssa, og var jomfru da.

    Og jeg var litt uvant med de Røyken-folka, så jeg syntes det var enklere å henge med hu Stavern-jenta, som mora til og lillesøstra til vel, også var på båten, for de var på klassetur, og mora var lærer, tror jeg.

    Vi var begge i puberteten da, og i kline-alderen, så vi klinte litt da.

    Jeg hadde bare klint med to jenter i Brighton, sommeren før.

    Og før det, så hadde jeg klint med noen jenter på Bergeråsen, men det var da vi gikk på barneskolen, altså nesten ti år før.

    Og det var bare kyssing da.

    Og det samme var det med hu Stavern-jenta, som var litt ung, men jeg var jo uerfaren og seint i puberteten, så jeg tenkte det var ok.

    Men farmora mi, fra Rollag, som bodde på Sand, hu klikka jo helt, når hu Stavern-jenta, som var ihvertfall bortimot 16 år ringte.

    Hu så ihvertfall like voksen ut, som de 16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med i Brighton, et par måneder før.

    Men det var fælt da, skjønte jeg på farmora mi, å ha ei 2-3 år yngre jente, fra Stavern.

    (Enda hu var ei flott bondedatter, og mora var lærerinne osv).

    Så hu var nesten som et varp, syntes jeg, selv om hu kanskje var litt ung.

    Pen og hyggelig og det som var.

    Men farmora mi klikka helt da.

    Men det var et travelt år, med russetid, (som jeg jo var med på alt av, for jeg hadde jo gått på Sande VGS., så jeg ville jo prøve å møtte noen av dem osv.), og vi var jo mye på russe-diskotek i Oslo og sånn, jeg og Winnem.

    Og jeg drakk vel masse øl, og klarte nesten kassa en gang, som jeg var med bussen, som Giske var med på.

    Men på russedåpen vår, ute i Sande, så var Jan Snoghøj der, (enda han var vel 7-8 år eldre enn oss, og han var jo ikke russ).

    Og da kjefta han seinere på meg, fordi jeg hadde rein russedress.

    Men jeg var vel med på mye i russetida jeg, jeg traff ei jente i parallellklassen, på den russedåpen.

    Og jeg skulle liksom gå opp til henne, seinere, men det ble litt flaut, så det droppa jeg.

    Men var det stas å ha møkkete russedress da?

    Jeg skjønte ikke helt det greiene.

    Var det for at man skulle ligge drita full i en grøft da?

    Jeg traff jo ei jente i Oslo, som noen Drammens-jenter fant til meg, på Rockefeller, som jeg rota med i russetida, og som også var på den russekroa i Hokksund.

    Men Cecilie Hyde likte ikke henne heller.

    Hu hadde liksom ikke noe, sa Cecilie Hyde, hverken utseende eller personlighet.

    Og jeg var også litt flau over henne, må jeg innrømme, for jeg var ganske drita, når jeg traff henne på Rockefeller.

    Men men.

    Jeg prøve å skjerpe meg, å ikke sende så mye meldinger.

    Men jeg prøver å få med om det her på blogg og sånn, så da blir det mye meldinger.

    Vet du forresten hvem Kristian Kvehaugen er, fra Hallingdal, mener jeg.

    Han var sjefen min på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 98, og brukte meg som en slave nesten der, vil jeg si.

    Er han respektert i Hallingdalen?

    Sønnen hans Thomas sa at han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han kokte sprit.

    Så hjemmebrenten smakte ketchup.

    Er det vanlig i Hallingdal?

    Bare lurte.

    Jeg var også på Highland Hotell, med de gærne famliien min, som de dro meg med på, jula 1989.

    Og der fikk hu Haldis, 'stemora' mi, to vestlandsdamer, fra Otta(?), til å bli med meg og stesøstra mi og søstra mi, på Bardøla diskotek.

    Veit du hvem de vestlands-damene er?

    De hadde visst slekt som jobba på Highland hotell, mener jeg.

    Siden Geilo er i Hallingdal, mener jeg.

    Men det er vel kanskje en stor dal.

    Men men.

    Beklager igjen at det blir mange meldinger!

    Skal prøve å skjerpe meg.

    Men det er jo over 20 år siden vi gikk i samme klasse, så det blir litt oppdateringer, det skulle kanskje vært reunion(?)

    Sorry igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog