johncons

Stikkord: Martin Ribsskog

  • Min lillesøster Pia, har visst tatt bilde, av ei med Palestina-skjerf, (eller noe lignende), kan det virke som. Noe sånt

    pia har tatt bilde

    http://www.nfunorge.org/globalassets/samfunn-for-alle/sfa0117_arkiv.pdf

    PS.

    Her kan man se, at min lillesøster Pia, driver og ‘kåler’, med noe greier, på vei til ‘mongo-kongressen’:

    min søster pia kåler

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208582030377961&set=ecnf.1525191649&type=3&theater

    PS 2.

    Det er mulig, at hu dama på bildet øverst i bloggposten, er den av Pia sine sjefer, som muligens skulle kjøpe noen malerier, av min onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, (som eide gården jeg bodde på, på den tida, og som ga meg som arbeidsoppgave, å maile fotografier av disse maleriene, til min lillesøster):

    gmail pia sin sjef hm

  • Jeg sendte en e-post til Tilsynsutvalget for dommere

    Jeg sendte en e-post til Tilsynsutvalget for dommere

    Erik Ribsskog

    Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Larvik tingrett

    Erik Ribsskog  26. juli 2017 kl. 05:51

    Til: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget



    Kopi: “larvik.tingrett” , “drammen.tingrett” , “HRET (postmottak)” , borgadm@domstol.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “post@sivilombudsmannen.no” , Peter Schjølberg


    Hei,


    nå fikk jeg, en uforståelig tekstmelding, (se vedlegg), fra han ‘tateren’.

    Men jeg ønsker ikke å ha mer, med min halvbror, å gjøre, (se forklaring i den forrige e-posten).

    Men min onkel Martin og tante Ellen har gitt min arv, etter min mors foreldre, til min halvbror, (virker det som).

    (Min mormor døde i 2009, og jeg har ikke fått noe arv enda.

    Selv om min mor døde, i 1999).

    Men da må jeg få gården til min onkel, eller noe sånt, i kompansasjon, mener jeg.

    Det høres kanskje mye ut.

    Men det var en gård de bare betalte cirka 100.000 for, rundt årtusenskiftet.

    Og selv om min mormor bodde, i eldrebolig, så var hennes innbo, bestående, av fine antikviteter osv., (siden at hu var etter dansk adel), som jeg har forklart om, i den forrige e-posten:

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 25. juli 2017 kl. 04:22
    Emne: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Larvik tingrett
    Til: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>
    Kopi: “larvik.tingrett” <larvik.tingrett@domstol.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, borgadm@domstol.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “post@sivilombudsmannen.no” <arkiv@sivilombudsmannen.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>

    Hei,

    for å prøve, å si det, litt klarer.

    Så er min yngre halvbror Axel, en Groruddalen-ramp/pøbel og en umoden drittunge, liksom.

    Så jeg synes det blir som, et ork, å ha, med han å gjøre.

    (Og han ba meg også hoppe utfor terrassen hans, i 3./4.-etasje, osv.

    Så det er kanskje ikke trygt å ha med han å gjøre heller.

    Han sier at hans eks Linda Carlsson, som kontaktet meg på Facebook, (for Axel), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014), er død, i en ulykke).

    Så om dere kan finne en mindre klam måte, å ordne dette arveoppgjøret, etter hu heksa bestemor Ingeborg, (hadde jeg nær sagt).

    Så hadde det vært bra.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 25. juli 2017 kl. 00:12
    Emne: Oppdatering/Fwd: Klage på Larvik tingrett
    Til: tilsynsutvalget@domstol.no
    Kopi: “larvik.tingrett” <larvik.tingrett@domstol.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, borgadm@domstol.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “post@sivilombudsmannen.no” <arkiv@sivilombudsmannen.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>

    Hei,

    det siste nå, var at min halvbror Axel Thomassen, (som har gått på spesialskole, på 80-tallet, på Majorstua).

    Han kontaktet meg, for han ville møte meg igjen, etter tolv år.

    Og han hadde da, masse malerier og tysk porselens frukt-fat fra 17/18-tallet og sølv-kaffe/te-kanner, osv.

    (Samt treskjærerkunst, fra min morfar).

    Han sa at han hadde valgt ut fruktfat og sølv-kaffe/te-kanner, til meg.

    Men da jeg spurte om jeg kunne ta med meg det som liksom var mitt.

    Så nektet min halvbror meg dette.

    Så dette er en skandale, vil jeg si.

    Min halvbror er også kampsport-ekspert.

    Og han hadde en kamphund der, (som var blanding av pittbull, amstaff og rottweiler), som han kalte Louis, etter Ingeborg sin farfar, (om hadde et maleri av der).

    Det var også en tegning av Holger baron Adeler, (Cort Adeler sin siste etterkommer), tegnet av min mors grandtante Magna Adeler f. Nyholm, (som var gift med Holger Adeler).

    (Noe sånt).

    Men dette blir som, at de liksom kaster, noen rester, etter meg, (av dette arvegodset), snart ti år seinere.

    Og ikke engang det, for jeg kunne ikke ta med meg dette.

    Så det ble veldig klamt.

    (Og min halvbror oppførte seg ellers også rart.

    Han slo meg på brystkassa og i magen.

    Og skulle hele tida hilse som Donald Trump).

    Jeg går på Nav nå, og har ikke råd til mer enn en bytur i måneden liksom, men Axel sippet liksom da, og sa at han hadde blitt mer voksen, så derfor turte jeg, å låne penger av han.

    Men det funka ikke, han bare dro meg med på en kro, og betalte for halvliterne, istedet for å liksom låne meg penger.

    Jeg er eldste barn av min mor, som var Ingeborg og Johannes sitt eldste barn.

    Så jeg skulle ha fordelt arven og jeg skulle ha valgt arvegods først, (vil jeg si).

    Så dette er noe uverdig, som har skjedd her.

    Dette at Axel liksom har valgt ut ting for meg, (fruktfat osv.), det har ingen sagt til meg, før i forrige uke.

    (Enda Ingeborg døde for over åtte år siden).

    Og jeg skulle hatt en _ideell_ niendedel, (mener jeg).

    Og Ingeborg pleide å si, at gamle brev og bøker, det skulle jeg arve, for jeg var den eneste som var interessert, i sånt.

    Men istedet får jeg altså fruktfat.

    Så dette er bare tull.

    Og min halvbror nektet meg også, å ta med meg arvegodset.

    Og han endret hele tiden mening, (han sa at det bildet kan du få, og så endret han mening, og sånn var det, i mange minutter, så det ble som noe tull og noe klamt).

    Så dette må jeg klage på.

    Vår mors foreldre, (og vår mor), får liksom ikke hvile i fred heller, når dette arveoppgjøret ble foretatt, på en så dum måte.

    Tingretten sendte ikke brev til meg i England, (men til min onkel i Kvelde), og derfor så fikk min onkel Martin og tante Ellen boet.

    Og jeg ba da om offentlig skifte, men det nektet tingretten i Larvik meg.

    Det er kanskje vanskelig å forklare.

    Men min mormor Ingeborg var etter dansk overklasse, så selv om hu bodde, i en eldreleilighet, så var innboet verdt mye antagelig, siden at hun hadde ting, fra 1700-tallet osv., da.

    Så derfor burde det ha vært offentlig skifte.

    (Når jeg ba om det).

    Og Ellen og Martin har bare gitt bort min del, til Axel.

    Og min attester og vitnemål, (som lå på gården til Martin), de har de også nektet, å sende meg.

    Så mine slektninger har her kriget mot meg, i alle år, vil jeg si.

    Og jeg har blitt svindlet for min arv.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 20. april 2016 kl. 20:00
    Emne: Klage på Larvik tingrett
    Til: tilsynsutvalget@domstol.no
    Kopi: “larvik.tingrett” <larvik.tingrett@domstol.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, borgadm@domstol.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “post@sivilombudsmannen.no” <arkiv@sivilombudsmannen.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>

    Hei,

    min mor døde i 1999, min morfar døde i 1985 og min mormor døde i 2009.

    Og jeg fikk ikke noe arv, da min mormor døde, (enda jeg er min mors eldste barn, og min mor var også eldste barn).

    Men likevel så ga Larvik tingrett boet til min mors yngre søsken, (Ellen og Martin).

    I testamentet, (som jeg fikk alt for sent, for Larvik tingrett sendte det til feil adresse, (til onkel Martin), enda det var kjent, at jeg bodde, i England).

    Så stod jeg øverst, (på en liste, over arvinger), siden at jeg var min mors eldste barn.
    Men jeg skrev til Arvehjelpen.no, og fulgte råd fra de, og likevel gikk det ikke greit.
    For da jeg fikk vite, at Ellen og Martin fikk boet, så ville jeg ha offentlig skifte, men det ble jeg nektet, siden at jeg ikke hadde 30.000 i cash.
    Og i testamentet, så stod det, at bestemor Ingeborg hadde gitt Martin sin ekskjæreste Helle Biseth, en del penger, (som Martin skyldte, antagelig).
    Og hu kontaktet jeg, (etter å ha klart tyde min mormors skrift), og hu sier at Martin er surrete, når det gjelder penger, osv.
    Og så sender Larvik tingrett boet til han.
    Og tante Ellen er enda værre, (enn Martin), vil jeg si.
    Hu virka forstyrra, når hu var på Norge-besøk, (hos min lillesøster Pia, i 2002, var det vel), husker jeg, (da Ellen leste opp et dikt, som hu hadde skrevet, på toget).
    Og jeg har fortsatt ikke fått noe arv, etter Ingeborg, (som døde, for snart syv år siden).
    Ingeborg pleide å si, at jeg skulle få alle bøkene og brev etter hennes adelige danske forfedre osv., for jeg var den eneste som var interessert.
    Men jeg har blitt snytt for min arv, og det virker som at ingen bryr seg noe om det.
    Så det må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er mer om dette:

    • Samtale startet 24. oktober 2015
    • Erik Ribsskog
      24.10.2015 07:05
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg la nå merke til, at du er nevnt, i min mormor, (Ingeborg Ribsskog), sitt testamente.
      Hun ga onkel Martin forskudd på arv, og ga pengene til deg, (virker det som).
      Jeg ser, (på Facebook), at du har gått på Norges Landbrukshøyskole, (som Martin).
      Er det du som er moren til Liv Kristin, (Martin sin datter)?
      (Eller blander jeg med hun Sundheim nå.
      Hm).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • søndag
    • sø.Helle Biseth har godtatt forespørselen din.
    • Helle Biseth
      17.04.2016 09:44
      Helle Biseth

      Hei, jeg så denne meldingen først nå fordi den ble filtrert bort. Jeg var sammen med Martin i flere år, og jeg ble også godt kjent med Ingeborg. Men det er ikke jeg som er moren til Martins datter, det er hun som kommer fra Ås, men ikke gikk på Landbrukshøyskolen. Hvordan går det med Martin? Hilsen Helle
    • søndag
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:16
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg husker Ingeborg ba meg dra til Sophies Minde sykehus i Oslo, (mens jeg jobbet, i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, på Grønland).
      (Dette må vel ha vært høsten 1990).
      Og da var du og Martin der, (husker jeg).
      Martin hadde hatt en alvorlig MC-ulykke, og havnet siden på Sundås, vel.
      Martin trodde først at jeg var en av hans kolleger/medstudenter fra landbrukshøyskolen, (sa han), og ble arg, da han så meg.
      (Jeg kjente ikke Martin så bra, og dukket bare opp, på ordre, fra bestemor Ingeborg, liksom).
      Du studerte kinesisk, (mener jeg å huske, at du sa).
      (Noe jeg lo litt av vel.
      For på den tiden, så var det jo fortsatt en slags kald krig, mellom vesten og Kina, vel).
      Jeg bodde hos Martin og Grete Ingebrigtsen, på gården deres, i Kvelde, våren og sommeren 2005.
      Men de prøvde å drepe meg, (eller noe i den duren), fikk jeg inntrykk av.
      (For det kom et slags jaktlag etter meg der, mens Martin og Grete var på MC-ferie, i Danmark).
      Så jeg har ikke snakket med Martin siden sommeren 2005.
      Og alle mine viktige papirer, (vitnemål og referanser, (blant annet fra Rimi-Hagen og Norsk Hagetidend), ligger igjen etter meg der, (for jeg måtte flykte, i full fart).
      Jeg har prøvd å få tante Ellen, (som seinere også bodde på den gården, Løvås, til å sende).
      Men hu klarte ikke det, (må jeg si).
      Ingeborg døde i 2009, og jeg fikk ikke noe arv etter henne.
      (Av fine antikviteter osv).
      Får heller ikke lov til å selge del av sameie, (av Drammen tingrett), i min fars slekt, (som jeg arvet, mens jeg bodde, i England, fra 2004 til 2014).
      Overhørte på jobb, som låseansvarlig, (deltid, ved siden av studier), på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
      Får ikke mine rettigheter av myndighetene, i forbildelse med dette.
      Martins datter Liv Kristin svarer ikke på Facebook.
      Og det gjør heller ikke hennes mor Kari Sundheim.
      Husker at du, Pia, Martin og meg, en gang gikk gjennom Stavern, (fra sentrum og opp til bestemor Ingeborg).
      Og da sa Martin, at: ‘For et stygt hus’.
      (Mens vi gikk opp en snarvei-bakke).
      Og så kom vi litt lenger opp i bakken, og så viste det seg, at de som bodde, i huset, satt ute og spiste, og hadde hørt, hva vi sa.
      For en pinlig episode.
      Det er mulig at jeg blander deg og Kari Sundheim litt.
      Jeg sa til Martin, en gang, (husker jeg), at han bare fant seg lave/små damer.
      Og dere er begge ganske lave/små, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Hu som Martin var samboer med, fra slutten av 90-tallet til ihvertfall 2005, het Grete Ingebrigtsen, og var nesten bygget som en mann, (så hu er det litt lettere, å skille, fra dere to ‘kortvokste’, synes jeg).
      Grete hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde finsk/russisk far, vel.
      Men disse ungene svarer heller ikke, når jeg skriver til de.
      Jeg rydda hele gården, (må jeg si), våren/sommeren 2005, så jeg mener, at jeg liksom, har en slags hevd, på den gården da, (spesielt siden at jeg ikke har fått noe arv, etter bestemor Ingeborg, enda min mor Karen døde, i 1999, så jeg stod øverst, på ‘arvelista’ liksom, siden at min mor var Ingeborg sitt eldste barn, og jeg var min mors eldste barn).
      Beklager at det blir mye kjedelige nyheter.
      Jeg fant tilfeldigvis navnet ditt, i bestemor Ingeborg sitt testamente.
      For jeg kontaktet noen myndigheter, i Larvik, etter at Ingeborg døde.
      For de hadde sendt testamentet mitt, til Martin sin adresse, (siden at Martin overtalte meg, til å gå til psykolog og til å bytte adresse, til Kvelde).
      Og Martin sendte ikke noe av posten videre, (så det ligger også mye brev til meg der, regner jeg med, på Løvås).
      Martin har jo den våpensamlinga, så jeg tørr ikke å dra til Løvås, for å hente de tinga.
      Men det var artig, å høre, å få svar, fra noen ‘kinesere’, (hadde jeg nær sagt).
      Jeg skriver en del på blogg, (har arbeidsak, etter å ha jobbet, som Rimi-butikksjef osv., og om mine slektninger, for Ingeborg var jo etter dansk adel osv.).
      Noen refererer til bestemor Ingeborg, som: ‘Ankerita’.
      Men det var jo bare et navn, som hu brukte, når hu skrev sine ‘petiter’, i Aftenposten.
      Ba bestemor Ingeborg deg noengang, om å kalle henne, for Ankerita?
      Grete sine unger, tålte visst ikke, bestemor Ingeborg, (fikk jeg inntrykk av).
      Hva syntes du, om bestemor Ingeborg, (hvis det er lov å spørre).
      Var det noe grunn, til å hate/ikke fordra henne, liksom?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 14:30
      Helle Biseth

      Du blander meg sammen med Kari, det var hun som studerte kinesisk. Jeg studerte landbruksøkonomi. Jeg likte bestemoren din veldig godt, men kan ikke huske at hun ble kalt Ankerita. Og jeg likte Ellen også. Moren din traff jeg bare såvidt. Husker ikke at jeg noengang fikk penger fra Ingeborg på vegne av Martin, men det kan ha skjedd fordi Martin var veldig rotete med penger og hun kan (?) ha bedt meg f eks å betale gjeld for ham. Men dette er jo snart 30 år siden så jeg husker ikke noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:49
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ok, jeg husker Ann, (som Martin var gift med), som bodde, på Sætre.
      (Der var Pia og jeg, på besøk, en helg, på 80-tallet).
      Jeg pleide også, å være på sommerbesøk, hos bestemor Ingeborg, da hu bodde, i Stavern, (noe hu gjorde, fra midten av 80-tallet).
      Så jeg har antagelig truffet deg der, (en sommer, på andre halvdel av 80-tallet), siden at jeg husker, at både du og Kari, var ganske lave.
      Du hadde vel lysere hår, enn Kari, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Min mor var jo på sinnsykehus, på midten av 80-tallet, og var kanskje litt flau, på grunn av det, så hu var kanskje mest hjemme, på 80/90-tallet.
      Ellen har flyttet tilbake til Norge, og inngikk ‘hippie-ekteskap’, med en Didrik Beichmann, (som jeg aldri har møtt).
      Min søster Pia har blitt sammen med to negre, (Keyton fra Somalia og Negib fra Etiopia), og fikk en unge med Keyton, i 1995, (en sønn som heter Daniel).
      Martin pratet om at han gikk konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg.
      Og han virka litt deppa, etter det, (i 2005).
      En av mine kolleger i Norsk Hagetidend het forresten Bergljot Gundersen, (hu ble senere redaktør der), og hu hadde også studert, ved landbrukshøyskolen, (og forklarte for meg, at det ikke var som noe ‘bondsk’ liksom, å gå der, eller noe i den duren).
      Ingeborg sendte meg mange brev og bilder, til England, da jeg bodde der.
      Men hu pleide å gi meg fine antikviteter/slektsklenodier, i bursdaggaver osv., for så å mase om, å få de tilbake.
      Så det var litt rart, må man vel si.
      Jeg kjenner ikke noe til de penge-historiene, fra testamentet til Ingeborg.
      Men jeg fant noen navn der osv., og også at hun arvet Adeler, (noe som var ukjent for meg).
      Ellen kjøpte et hus, (sammen med Didrik Beichmann vel), i Larvik/Stavern, etter at Ingeborg døde, (var det vel).
      Jeg synes at det er bare tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde.
      Ingeborg pleide å si, at jeg var den eneste, som var interessert, i ting, som hennes adelige danske forfedre osv., og at jeg jeg skulle få alt av bøker og sånt, når hu døde.
      Men jeg fikk ikke noe.
      (Ellen og Martin fikk boet, av sorenskriveren i Larvik.
      Jeg prøvde så å få istand offentlig skifte.
      Men de ble ‘jødiske’ og ville ha 30 000 i cash, før de ville gå med på det, hos Larvik tingrett).
      Pia hadde også med Martin, etter av vår mor døde, i Drøbak, i 1999.
      For vi skulle ‘rydde’, sa Pia.
      Men det viste seg, at vi skulle dele tingene, etter min mor.
      (For jeg jobbet som butikksjef.
      Og Pia var arbeidsledig.
      I 1999.
      Så det passet, at Pia ordnet med ting, etter min mor.
      For den butikksjef-jobben, var vanskelig, å komme fra, da).
      Og min mor hadde visst hatt en livsforsikring, noe som var ukjent for meg.
      Og sånne slekts-smykker og sånn, har ikke Pia redegjort for.
      Og så tok hu med Martin, istedet for vår halvbror Axel, når boet til min mor, skulle deles.
      Så det var jo bare tull og surr, må man vel si.
      Og i 2005, så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin var sur, fordi at jeg fikk bøkene, etter min mor.
      Men Martin skulle jo ikke ha vært der, engang.
      (For man arver jo ikke sine søsken, når de har unger, liksom).
      Så alt har bare var tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde, i 1999, (og Ingeborg døde, i 2009), vil jeg si.
      Ellen og Martin er noen tøyeste småsøsken, som bare tuller, vil jeg si.
      Og det er Pia og, vil jeg si.
      Men men.
      Artig å få svar, likevel.
      Hvordan inntrykk fikk du, av min mor, da.
      Syntes du at hu virka gal, liksom?
      Martin jobbet vel på landbrukshøyskolen, (og studerte vel ikke).
      Han jobbet som vilt-forsker?
      Og du var kanskje med, på tur, ut i skogen, for å merke vilt?
      Eller møttes dere, på ei kro, i Ås.
      (Hvis det er lov, å spørre.
      Jeg husker at Martin nevnte en slåsskamp, hvor han hadde sagt, at vi bare sier til politiet, at vi har en vennskapelig brytekamp, (eller noe sånt), hvis de dukker opp).
      Noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:10
      Erik Ribsskog

      Martin har forresten en nabo, ved navn Thor Borgersen, i Kvelde.
      (For Martin bor visst alene på den gården nå.
      Skrev Martin bak på et brev, som Ingeborg sendte til meg, i England, i 2006).
      Og han Thor Borgersen, har alltid mye narkotika, osv.
      (Det husker jeg, fra da jeg bodde på Løvås, i 2005.
      For Martin dro meg med, til Thor, hele tida.
      Og jeg var liksom, på flykt, fra noe ‘mafian’, i Oslo.
      Og ville ikke skille meg ut, i Kvelde.
      Så jeg tok også noen trekk, når jointene ble sendt rundt, da.
      Må jeg innrømme.
      (I 2005)).
      Så Martin og Ellen er muligens, så fulle av dop, (som de får, av han Grenland-fyren).
      Så det er kanskje derfor, at de ikke klarer ting, som å sende papirer.
      Hva vet jeg.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:15
      Helle Biseth

      Lykke til i forhold til familien din!
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:18
      Erik Ribsskog

      Ja,
      beklager at det ble masse rare meldinger.
      Mange takk for svar, ihvertfall.
      Jeg tror det er best å ha minst mulig med de andre i slekta, å gjøre.
      De er noen gærninger, hele gjengen.
      Min mor sa det, at min søster Pia, var ei sjuske, (for det var alltid meg, som hu måtte låne rene håndkle av osv., når hu besøkte oss, på Ungbo).
      Og Pia hadde besøk av tre negre der, (på Ungbo, hvor jeg flytta til, etter å ha leid, av Axel sin stemor Mette Holter, på Furuset), og stjal sigaretter, fra mitt rom, osv.
      Og Pia sa en gang, til bestemor Ingeborg, (om meg), at.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:21
      Erik Ribsskog

      At. ‘Han har litt mørkere hår nå’, (i Nevlunghavn, før Ingeborg flytta, til Stavern).
      Og Pia betalte en gang, en gutt, (som ligna litt på meg vel), for å stå stille i hagen vår, i en halvtime, eller noe, da hu gikk i første klasse, (etter å ha dumpa, året før).
      Og Pia og meg sin yngre halvbror Axel, sier at han kjenner, en av lederne, i A-gjengen.
      Så det er mye rart.
      Så det er nok best, å ikke ha noe, med de folka, å gjøre, vil jeg si.
      Men takk for svar, ihvertfall!
      (Beklager de kjedelige nyhetene).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:36


    3 vedlegg
    IMG_20170726_053654.jpg
    312K
    IMG_20170726_053708.jpg
    292K
    IMG_20170726_053727.jpg
    295K

    PS.

    Her er vedleggene:

    IMG_20170726_053654

    IMG_20170726_053708

    IMG_20170726_053727

  • Nå har jeg vært på byen, med min halvbror Axel

    IMG_20170720_004430[1]

    PS.

    Axel hadde, en del arvegods, etter bestemor Ingeborg og bestefar Johannes:

    IMG_20170720_013312

    IMG_20170720_013321

    IMG_20170720_013512

    IMG_20170720_013519

    IMG_20170720_013631

    IMG_20170720_013723

    PS 2.

    Axel hadde også, et fruktfat, i porselen, (som var hvitt, med blå dekor), fra 1700-1800-tallet.

    (Dette var et tysk merke vel, som jeg ikke hadde hørt om før).

    Og et par sølv-kaffekanner, (var det vel muligens), som var antikke, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Axel hadde visst sagt, (på Løvås, hos Martin), da arvegodset ble delt.

    At den og den tingen, skulle Erik ha.

    Men Axel ville ikke, at jeg skulle ta med meg, noe arvegods, (i kveld/natt).

    For det skulle han passe på, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Treskjærer-kunsten, (som forestiller Maria og Jesus-barnet vel), på det øverste bilde, er det min morfar Johannes, som har laget forresten, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og tegningen, på det nest nederste fotografiet, skal muligens forestille Holger baron Adeler.

    Og det er muligens tegnet, av min mors grandtante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm.

    (For jeg så, at det var signert, med ‘et eller annet Nyholm’.

    Og Axel mente, at det var Cort Adeler.

    Men det var nok antagelig Holger Adeler, (siden at det var signert, av en Nyholm), vil jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Axel hadde også, et oljemaleri vel, (et portrett), av Louis Heegaard.

    (Som var, min/vår tippoldefar, og sønn, av den kjente industriherre Anker Heegaard.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Axel oppførte seg forresten, veldig besynderlig, (må jeg si).

    Han skulle hele tida klenge.

    Og han skulle ‘hele tida’ hilse, som Donald Trump.

    Og han slo meg også, på brystkassa og i magen.

    (Noe sånt).

    Så han har ikke blitt noe bedre, på de tolv årene, siden sist jeg så han, (må jeg si).

    Og han hadde også, et rart blikk, (altså at øynene så veldig merkelige ut), synes jeg.

    Så jeg trodde først, at han var, et heroin-vrak, (eller noe lignende).

    (Og han hadde også skjeggstubber).

    Men det er mulig, at Axel bare, hadde angst, (som han seinere fortalte meg, at han hadde slitt litt med).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn, at Axel sin svenske samboer Linda Carlsson, (som kontaktet meg, på Facebook, mens jeg bodde, i England).

    Hu hadde dødd, i en ulykke, (ifølge Axel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn, at min nevø Daniel, hadde begynt å jobbe, som murer, (ifølge Axel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg spurte også Axel, (for jeg lurer litt selv), om hvem, som var faren, til Daniel.

    Og det var Keyton, (mente Axel).

    Og ingen visste hvor Keyton var nå.

    (Noe sånt).

    Og Pia sin andre ‘Jollys-kjæreste’ Negib, hadde visst bare forsvunnet, (eller flyttet), for 5-6 år siden.

    (Noe sånt).

    Og Pia hadde fått seg, enda en ny neger-kjæreste, da.

    (Ifølge Axel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, at Axel sin stemor Mette Holter, hadde gått, i samme klasse, som Gro Harlem Brundtland, (i Homansbyen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mette Holter hadde rota seg bort, i Ancona-mafia-familien, i USA.

    Og satt på flyplassen i Amerika, (på 60-tallet), med tre unger og nesten ingen penger.

    Og da hadde Thorvald Stoltenberg, hjulpet Mette Holter, (og ungene), sånn at de kunne dra tilbake, til Norge.

    (Noe sånt).

    De hadde visst bodd, i Broklyn.

    Og Mette Holter sin venninne Vicky, var gresk, (sa Axel), og de hadde visst blitt kjent, i Brooklyn.

    (Noe sånt).

    Vicky hadde ganske nylig dødd.

    Og hennes datter, (som jeg møtte såvidt, da jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, studieåret 1990/91), hadde blitt bestemor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Når det gjelder Axel sin far Arne Thomassen.

    Så het han visst egentlig Nicolaisen.

    Hans far het visst Axel Nicolaisen.

    Han var kaptein, på et krigskip, som ble senket, ved London, (var det vel).

    Og så fikk Arne Thomassen en ny far, som var streng, og banket han.

    Så han rømte hjemmefra, og klarte seg selv, fra han var 8-9 år gammel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Arne Thomassen sin mor, het Margit.

    Og hun hadde visst vært, litt som min farmor Ågot, (sa Axel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Arne Thomassen hadde også, en to år yngre bror, som er/var major, på Hadeland.

    Han ble visst adoptert bort.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Arne Thomassen hadde også, en søster.

    Og hun bodde også i Larvik.

    (Uten å ha mye kontakt, med Arne Thomassen).

    Hun fikk så hjernesvulst, og flyttet tilbake, til Nord-Norge.

    Og hun fikk før det tvilling-døtre.

    Og hu ene bor visst i Larvik.

    Og hu andre, i Sverige.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da Mette Holter flytta tilbake, fra Amerika.

    Så var hennes far, (eller om det var mor), død.

    Og hennes mor, (eller om det var fra), syk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Axel hadde kjøpt ny to/tre-roms leilighet, i Snippen, (en sidegate, til Tromsøgata).

    Og han hadde en hund, (som var under et år gammel), som var en blanding av pitbull, amstaff og rottweiler, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og hunden ble kalt: ‘Louis’, (etter vår danske tippoldefar).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Axel dro meg med, til en slags kneipe, (i Helgesens gate), som het noe, med ‘Petra’.

    Og der syntes jeg, at det minnet litt, om Pia sitt tidligere stamsted Jollys.

    For det var så mange afrikanere der, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Jeg lurer på, om det var, til dette utestedet, at David Hjort sin lillesøster Venevild, en gang, (rundt årtusenskiftet), satt på med meg til.

    (Etter at jeg hadde kjørt David Hjort, (eller om det var hans samboer Linn Korneliussen), hjem fra jobb).

    Noe sånt.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Axel sin tidligere sjef, danske Peter, hadde visst tulla litt, med noen regnskap.

    Men det hadde visst ordna seg.

    Og Peter hadde visst satset pengene, (fra salget av vertshuset Oskar Braaten), i Brasil.

    Og det hadde visst ikke gått så bra, med restauranten, i Brasil.

    Så Peter hadde etter dette, begynt på nytt igjen, (fra bunnen liksom), i Norge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Axel jobba ikke, noe spesielt sted, for øyeblikket.

    Men han jobba litt her og der, (i restauranter), når de trengte han.

    (Noe sånt).

    Han klarte å hjelpe ikke bare med matlaging, men også med kontor-arbeid osv., i restaurantene.

    (Noe sånt).

    Og Axel hadde jobbet, som kjøkkensjef, her og der, i Oslo, de siste årene.

    (Blant annet i restauranten det gamle rådhus, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Etter at han var sammen, med hu svenske Linda Carlsson.

    Så var Axel sammen, med ei amerikansk ei, (var det visst).

    Og han hadde visst vært, sammen med henne, i Texas.

    (Noe sånt).

    Og Axel syntes ikke, at Stockholm, hørtes noe spennende ut.

    For der hadde han vært, sammen med hu svenske Linda Carlsson, før hu døde, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Axel hadde, en slags leieboer, som bodde hos han, (på det minste soverommet), nå og da.

    Og da jeg skulle hente, noe arvegods, (noe som ikke ble noe av), etter pub-turen.

    Så kom Axel sin tjukke/kraftige kamerat gående, opp trappeoppgangen, sammen med ei lubben blondine.

    Og så stakk de inn, på det minste soverommet, (til Axel), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Axel mente også, at Metter Holter sin sønn Erik Ancona, var gæern/sinnsyk.

    Og jeg var også ‘syk’ da, (fikk jeg høre, av Axel).

    Men da protesterte jeg.

    For jeg mistenker, at Axel, liksom prøver, å hive, vår avdøde mors påståtte sinnsykdom, over på meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Axel hadde, et par malerier, etter faren sin.

    Men ikke noen, fra den ‘maleri/tegning-serien’, som de liksom tapetserte veggene med, i Høybråtenveien.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Arne Thomassen, hadde visst hatt, en kjemisk fabrikk, i Nydalen, (under jappetida), sa Axel.

    Men på den tida, som jeg leide et rom av dem, (studieåret 1990/91).

    Så sa de, at det var, en kakefabrikk, på Rasta.

    Men det er mulig, at det var snakk om, flere fabrikker, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Axel forklarte, at hans far, hadde jobbet så mye, som sjømann.

    At han fikk råd til, (som 25-åring), å kjøpe, en bygård, i Kongens gate, (i Larvik).

    (Noe sånt).

    Arne Thomassen var Larviks playboy, (sa Axel).

    (De hadde en rød sportsbil, (med kalesje), i noen dager/uker, for eksempel, husker jeg).

    Og Arne Thomassen og min mor, hadde møtt hverandre, på Grand hotel, sa Axel.

    (Det må antagelig ha vært, i diskoteket, som vel het Camel Club).

    Og ikke, på utestedet Hansemann, som jeg tidligere har trodd.

    (Men de gikk vel muligens mer dit seinere.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Faren min, hadde visst sagt noe, i begravelsen til Ingeborg, som irriterte Axel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Min nevø Daniel, skulle muligens hjelpe Axel, til å bli murer etterhvert, (sa Axel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var også sånn, at Axel, skulle gå tur, med hunden sin, før vi skulle møtes, utafor McDonalds, ved Birkelunden.

    (For Axel ville ikke møte meg, på/ved Burger King, i Grensen.

    Av en eller annen grunn).

    Men Axel hadde med hunden sin.

    Så det ble ikke til, at vi kjøpte, noe burger.

    Vi gikk istedet hjem, til Axel, med hunden.

    Og så dro vi, til den nevnte puben, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Det var også sånn, at Axel skulle låne meg 500, til neste måned.

    (For jeg har ikke råd til, mer enn en bytur, i måneden, liksom).

    Men det ble som, rundt årtusenskiftet.

    Da Axel ringte meg, og ville ha meg med, på Studenten.

    En gang, helt på slutten, av måneden.

    (Og Axel skyldte meg noen penger.

    Og jeg sa, at jeg blir med ut, hvis du har, de pengene, som du skylder meg).

    Jeg gikk ikke noen penger, av Axel.

    Men Axel betalte bare, for alle halvliterne/drinkene.

    Så jeg ble jo seende dum ut, på det ‘afrikanske’ utestedet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Og Axel foreslo også, at jeg burde hoppe ut, fra terrassen hans, (i tredje/fjerde etasje).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han er jo ikke, vel bevart, (må man vel si).

    (Noe sant).

    Og han sa vel også, at det var han, som var ‘mafia’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Axel sa vel også, at tante Ellen, var gæern, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Jeg nevnte også, for Axel, noe som min søster Pia og min mor sa, på 70-tallet, (i Jegersborggate).

    At Arne Thomassen hadde noen svenske forfedre, (og altså var delvis svensk).

    Men det stemte ikke, mente Axel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Jeg nevnte også, for Axel, noe mer, som min mor, hadde sagt, i Jegersborggate.

    Nemlig at Arne Thomassen hadde en dame/kone og tre barn, i Larvik.

    Men det stemte nok heller ikke.

    (Hvis ikke min mor prata om søstera til Arne Thomassen og hennes tvilling-døtre, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det var også sånn, at Axel, hele tida, ombestemte seg, angående om jeg kunne ta med meg, noe av arvegodset, (som Axel liksom hadde valgt ut for meg), etter Ingeborg.

    Og i forbindelse med dette, (var det vel).

    Så spurte jeg Axel, om hvordan han hadde fått, disse tingene, til leiligheten.

    (Spesielt treskjærerkunsten og maleriet av Louis Heegaard, var store/tunge ting).

    Og det hadde visst vært sånn, at hans amerikanske eks-kjæreste, hadde kjørt disse tingene, (til Axel), i sin bil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Axel nevnte heller ikke, at jeg har bursdag, om fem dager.

    Men han husker kanskje ikke sånt.

    (Siden at han har gått på spesialskole, osv.).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Axel kalte også, sin stemor Mette Holter sin greske venninne Vicky for: ‘Tante Vicky’.

    Men det er nok, noen slags ‘degenererte’ Groruddalen-greier.

    For hun Vicky var jo en familievenn, av Axel og de.

    Og ikke en slektning, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Axel sin stemor Mette Holter hadde visst forresten helseproblemer, (sa Axel).

    Og hun bodde fremdeles, i den sosial/eldre-boligen, ved Furuset senter, hvor hun og Axel sin far Arne Thomassen bodde, på den tida, som min mor døde, (høsten 1999).

    (Selv om jeg har sett, på Facebook, at Mette Holter, vel også er mye, i Spania.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Min søster Pia, hadde visst slitt fælt, med å få kjøpt seg leilighet.

    (Av en eller annen grunn).

    Men hun fant seg tilslutt, en leilighet, på Helsfyr da, (sa Axel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Axel selv, hadde tidligere hatt, en leilighet, på Torshov.

    (I Lillogata.

    Noe jeg også har blogget om tidligere).

    Og den hadde han tjent mye penger på, å selge.

    (På grunn av at prisene, på boliger, hadde gått opp).

    Men akkurat hva grunnen var, til at han flyttet, til Rodeløkka, (heter det vel).

    Det veit jeg ikke.

    Men det kan kanskje ha vært, på grunn av, at Torshov-restauranten Oskar Braaten, (som han var sjef/nest-sjef på), vel ble solgt.

    Og noen andre eiere overtok, med restauranten ‘Grisen’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Axel mente også, at jeg burde ringe, min onkel Runar.

    For å få han, til å sende meg penger, fra salget, av vår slektseiendom Bergstø.

    Men dette er jo, en arv, som jeg har fått, på farssiden.

    Og Axel og jeg, er jo bare halvbrødre.

    (Vi har samme mor).

    Så kanskje litt rart, at Axel mener, at jeg bør kontakte min fars slekt.

    Og det har vært så mye tull, i det arveoppgjøret.

    Så det kan være, at myndighetene/Johanitterordenen, liksom har tigget Axel, om å be meg, om å liksom dumme meg ut, i den saken.

    For at de norske ‘babuskha-byråkratene’, liksom skal komme ut, av knipen, (som de har satt seg selv i), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Axel fortalte, at det visst ikke, ble sagt, rett fram, at Ancona-familien, (i Brooklyn), var mafia.

    Men de var gangstere og mafia, sa Axel.

    For det var sånn, at plutselig, så døde den.

    Og plutselig så døde den, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Selv om Axel husket godt, sin ‘tante’ Vicky, (som egentlig het Victoria, sånn som jeg husker det).

    Så husker han ikke nabokona May.

    (Fra det året jeg, leide hos dem, på Furuset.

    Nemlig studieåret 1990/91).

    Selv om hu pleide, å vaske klær, hos ‘oss’.

    (For hennes vaskemaskin virka ikke, (den første tida, som jeg bodde der)).

    Så ‘vi’ kunne ikke låse utgangsdøra, (annet enn muligens om natta), da.

    (For å si det sånn).

    Og May sin datter Bea, (het hu vel), husket heller ikke Axel.

    Men han husket sine lekekamerater Obi og Ochi, (som blant annet, er kjent, som basket-spillere og Idol-deltagere vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Og Axel husket heller ikke, hu servingsdama, (som han vel, hadde vært, en slags nestsjef for, på Lanternen/Oskar Braaten).

    Som hadde helt, en halvliter øl, over hue, på deres danske sjef Peter Mejlhus, (på utestedet Seamen), en 17. mai, rundt årtusenskiftet, (da jeg feiret litt, sammen med dem).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    Og når det gjelder arven, etter Ingeborg.

    Så burde jo jeg fått, en ideel niendedel, (som det vel heter).

    Det vil si, at jeg får de tingene jeg liker.

    Og de andre får tingene de liker.

    Men nå har ikke jeg fått velge, de tingene, som jeg liker.

    Men Axel har visst valgt fruktfat osv., for meg.

    (Så jeg liker altså fruktfat og sølv-te/kaffe-kanner, mener Axel.

    Det er jo, en fornærmelse/æreskrenkelse, må man vel si).

    Jeg burde fått velge arvegods selv.

    For åtte år siden.

    (Da min mormor døde).

    Jeg er min mors eldste barn.

    Og min mor var Ingeborg sitt eldste barn.

    Så jeg har liksom odelen, etter Ingeborg og Johannes da, (for å si det sånn).

    Så jeg skulle ha fått boet, av Larvik tingrett.

    Så jeg har blitt forbigått, i den saken.

    Og nå altså dette klovnegreiene, til Axel, (om at jeg ikke fikk lov til, å ta med meg, det arvegodset, som liksom er mitt), på toppen, av dette.

    Denne arvesaken vil aldri bli fin.

    Og det må jeg si, at er, Larvik tingrett, sin feil.

    Alle kan være uheldige, og få, en yngre halvbror, som har gått på spesialskole, og som liksom er, en pøbel/bastard, da.

    (Uten at det er deres feil, liksom.

    For å si det sånn).

    Men at Norge, skal ha, så korrupte byråkrater, dommere og presse.

    Det er en stor skam, vil jeg si.

    (For man må passe på, at man ikke ansetter, pøbel og berme, i viktige stillinger, som tingrettsdommer, osv.

    For å si det sånn.

    Og det har visst ikke Norge passet på her.

    Vil jeg si).

    Og her har jeg jobbet mye, med denne saken.

    Uten å få resultater.

    Så om det er mafia, eller om det er Johanitterordenen, som tuller.

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Axel tok også opp det, at hans far, (min stefar), Arne Thomassen, var cirka ti år eldre, enn vår mor.

    (Noe sånt).

    Og da fortalte jeg Axel.

    At det temaet, tok også min mor opp, i Jegersborggate, (i Larvik), like før, Axel ble født.

    Og da sa min mors venninner, (husker jeg), at Arne Thomassen, (som var, i 40-åra, på den tida), var i ‘sin beste alder’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Axel hadde også, et par langrenn-ski, (og staver), stående i trappeoppgangen, utafor ‘blokk-leiligheten’ sin, (på Rodeløkka).

    (Selv om det nå, er høysommer/fellesferie, for å si det sånn).

    Og de skiene hadde han visst, bare brukt en gang, (fortalte Axel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    Da ‘neger-kroa’ stengte.

    Så dro vi tilbake, til Axel igjen.

    Men Axel hadde ikke, noe å drikke på hjemme, (sa han).

    Og visst heller ikke noe, å bære arvegods i, (som en søppelsekk eller bærepose).

    (For Axel sa, (under et av sine mange ‘klovne-anfall’, at jeg kunne få med meg, et bestemt maleri og også seinere sa han, at jeg kunne få med meg, min morfars treskjærer-kunstverk).

    Men jeg spurte da, (ved to forskjellige anledninger), om han hadde noe, å bære dette i.

    Men da svarte han ikke noe).

    Axel gjorde et poeng av, at leiligheten hans, var et ungkarshjem.

    Men det var ikke engang det, (vil jeg si).

    For Axel har visst bare vann i springen, (av mat og drikke).

    (Selv om det lå, et veltet ‘champagne-spann’, på gulvet, på terrassen).

    Men Axel prøvde, å få meg til, å begynne å røyke igjen.

    (Og snek liksom til meg, en sigarett, da).

    Ikke lenge etter, at jeg hadde spurt han, om han hadde noe, å drikke på.

    (Var det vel muligens).

    Noe jeg såvidt klarte, å ikke la meg friste til, etter mange halvlitere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Det var også sånn, at sa til Axel, at hvis dette, (arvegodset som Axel liksom hadde valgt ut for meg), var mine ting.

    Så måtte jeg vel få lov til, å ta de tingene med meg, (hvis jeg ville).

    Hvis ikke, så var det vel ikke, mine ting.

    Men det svarte ikke Axel noe på, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg spurte seinere, om jeg kanskje kunne ta med meg, bare en ting, av arvegodset, (som liksom skulle være mitt), etter Ingeborg.

    For å vise, på bloggen, at det jeg har skrevet om, (at min mormor var etter adel og dansk overklasse osv.), ikke var tull.

    Men det nekta Axel meg da, (for å si det sånn).

    Så det ble, veldig klamt tilslutt, (vil jeg si).

    For hvis det er ikke er klart, hvem som eier, den og den tingen.

    Så blir det, som noe tull, (vil jeg si).

    For hvem som eide hva, var ikke klart, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Det var også sånn, at da jeg gikk, fra Birkelunden trikkestasjon, og ned, til McDonalds.

    Så var det, en norsk kar, som ropte: ‘Såpass’.

    Ut av et vindu, (i en bygård).

    Og da lurte jeg først på, om det kunne ha vært Axel, (eller en av kameratene hans).

    (For jeg visste jo ikke, hvor Axel bodde.

    For det er ikke mulig, å finne han, på Gule sider, for eksempel).

    Men jeg hørte egentlig, på målet, at det ikke var Axel.

    For Axel, gjør seg liksom, litt mer grov, i målet da, (enn denne ‘ropern’), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Axel sin kamerat Lars-Petter, (som bodde, like ved, den nevnte trikkeholdeplassen, rundt årtusenskiftet).

    Han hadde ikke Axel, noe kontakt med lenger.

    Og Lars-Petter hadde visst slått opp, med hu svenska.

    Som Lars-Petter ble kjent med, (etter at jeg chatta henne opp vel), på utestedet Studenten, (rundt årtusenskiftet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 53.

    Her er mer om dette:

    mer om axel snippen

    PS 54.

    Axel lurte på, hvem det var, som hadde sagt, at han var død, og det huska jeg ikke, på ‘neger-kroa’, men det var visst ei, som kalte seg Benedicte, (på Twitter):

    benedicte twitter 2

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/03/mer-fra-facebook_24.html

    PS 55.

    Axel likte visst forresten ikke Rahel, (vår kusine i Berlin), av en eller annen grunn, (fortalte han).

    Og onkel Martin hadde blitt så glad, da han fikk låne Arne Thomassen sin sportsbil, (som han kun hadde, i noen dager/uker, sånn som jeg husker det), i Larvik, i 1978, (må det vel ha vært).

    (Dette var en rød sportsbil, med kalesje, sånn som jeg husker det.

    Og det kan muligens ha vært, en Alfa Romeo.

    Uten at jeg tørr å si det, helt sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Den sportsbilen, til Arne Thomassen, så noe lignende ut, av det her, (sånn som jeg husker det):

    noe lignende av dette

    https://no.wikipedia.org/wiki/Alfa_Romeo_Spider

    PS 57.

    Axel viste meg også, et maleri, som han hadde hengende, på veggen, (over sofaen), i stua si.

    Og det maleriet, hadde ikke glass, i rammen.

    Og det var fordi, at det glasset knuste, en gang, det året, jeg leide et rom, av Axel sin far og stemor, i Høybråtenveien.

    (En gang jeg dreiv og passa på Axel.

    Og Axel dreiv, og kasta ting rundt, i stua.

    For han var, rimelig vilter/hyperaktiv da, (for å si det mildt).

    Og så skulle jeg liksom, være kul/morsom da, (eller noe lignende), og kasta noen ganger tilbake.

    Og Axel fanga ikke appelsinen, var det vel, (muligens med vilje), og den nevnte ramma, ble ødelagt, da.

    For å si det sånn).

    Men selve maleriet, var ikke skada, (sa Axel, da jeg spurte).

    Og dette var visst, et maleri, som en bekjent, av Arne Thomassen, hadde malt.

    (Et abstrakt/surrealistisk maleri.

    Kalles det vel).

    Og det var visst en kunstner, som Arne Thomassen, ble kjent med, i ‘spjellet’, (mener jeg, at Axel sa).

    (Noe sånt).

    Så Arne Thomassen har muligens vært, i fengsel, da.

    (Noe som er nytt, for meg, isåfall.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 58.

    Når jeg tenker tilbake på det nå.

    Så må jeg si, at Axel, oppførte seg, som en bikkje, (eller noe lignende).

    Det er mulig, at han lot som, at han var, hunden Trixie.

    (Siden at jeg nevnte, den hunden).

    Så dette møtet, frister ikke, til gjentagelse, (for å si det sånn).

    For Axel skjønner visst ikke, hva det vil si, å oppføre seg normalt da, (må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook stygt hus

    PS.

    Her er mer om dette:

    Du og Alf Lundh har ingen forbindelser på Facebook
    Studerte BI ved Göteborgs Tekniska Institut (GTI)
    Bosted: Stavern
    • Samtale startet i dag
    • Erik Ribsskog
      13:24
      Erik Ribsskog

      Hei,
      en sommer, på siste halvdel, av 80-tallet, så var jeg på besøk, hos min mormor Ingeborg, i Herman Wildenveysgate, i Stavern.
      Min søster Pia, var også der, og min onkel Martin og hans samboer Helle Biseth.
      Og så dro onkel Martin oss med, på en gåtur, til Stavern sentrum.
      Og på veien tilbake, så ville han gå, en snarvei, opp Skrabekkveien, (må det vel ha vært).
      Og så sa han plutselig, (til meg), at: ‘Se på det stygge huset der’.
      (Noe sånt).
      Og så gikk vi litt lenger, opp i bakken, og så satt dere, utafor huset, og spiste mat.
      Og dere hadde hørt alt vi sa, (virka det som).
      Stemmer dette, eller?
      Bare lurte.
      Jeg får si beklager, for min onkel Martin sin oppførsel, isåfall.
      Han er en hippie-type, og hans foreldre, (Ingeborg og Johannes Ribsskog), var visst veldig konforme og gammeldagse.
      Så onkel Martin, er litt i opprør, mot dem enda.
      (Noe sånt).
      Så jeg få si beklager for det, (hvis det var riktig person).
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Mer fra Facebook

    Du og Helle Biseth har ingen forbindelser på Facebook
    Seniorrådgiver for Norad
    Bosted: Oslo, Norway
    • Samtale startet 24. oktober 2015
    • Erik Ribsskog
      24.10.2015 07:05
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg la nå merke til, at du er nevnt, i min mormor, (Ingeborg Ribsskog), sitt testamente.
      Hun ga onkel Martin forskudd på arv, og ga pengene til deg, (virker det som).
      Jeg ser, (på Facebook), at du har gått på Norges Landbrukshøyskole, (som Martin).
      Er det du som er moren til Liv Kristin, (Martin sin datter)?
      (Eller blander jeg med hun Sundheim nå.
      Hm).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 17. april
    • 17. aprilHelle Biseth har godtatt forespørselen din.
    • Helle Biseth
      17.04.2016 09:44
      Helle Biseth

      Hei, jeg så denne meldingen først nå fordi den ble filtrert bort. Jeg var sammen med Martin i flere år, og jeg ble også godt kjent med Ingeborg. Men det er ikke jeg som er moren til Martins datter, det er hun som kommer fra Ås, men ikke gikk på Landbrukshøyskolen. Hvordan går det med Martin? Hilsen Helle
    • 17. april
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:16
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg husker Ingeborg ba meg dra til Sophies Minde sykehus i Oslo, (mens jeg jobbet, i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, på Grønland).
      (Dette må vel ha vært høsten 1990).
      Og da var du og Martin der, (husker jeg).
      Martin hadde hatt en alvorlig MC-ulykke, og havnet siden på Sundås, vel.
      Martin trodde først at jeg var en av hans kolleger/medstudenter fra landbrukshøyskolen, (sa han), og ble arg, da han så meg.
      (Jeg kjente ikke Martin så bra, og dukket bare opp, på ordre, fra bestemor Ingeborg, liksom).
      Du studerte kinesisk, (mener jeg å huske, at du sa).
      (Noe jeg lo litt av vel.
      For på den tiden, så var det jo fortsatt en slags kald krig, mellom vesten og Kina, vel).
      Jeg bodde hos Martin og Grete Ingebrigtsen, på gården deres, i Kvelde, våren og sommeren 2005.
      Men de prøvde å drepe meg, (eller noe i den duren), fikk jeg inntrykk av.
      (For det kom et slags jaktlag etter meg der, mens Martin og Grete var på MC-ferie, i Danmark).
      Så jeg har ikke snakket med Martin siden sommeren 2005.
      Og alle mine viktige papirer, (vitnemål og referanser, (blant annet fra Rimi-Hagen og Norsk Hagetidend), ligger igjen etter meg der, (for jeg måtte flykte, i full fart).
      Jeg har prøvd å få tante Ellen, (som seinere også bodde på den gården, Løvås, til å sende).
      Men hu klarte ikke det, (må jeg si).
      Ingeborg døde i 2009, og jeg fikk ikke noe arv etter henne.
      (Av fine antikviteter osv).
      Får heller ikke lov til å selge del av sameie, (av Drammen tingrett), i min fars slekt, (som jeg arvet, mens jeg bodde, i England, fra 2004 til 2014).
      Overhørte på jobb, som låseansvarlig, (deltid, ved siden av studier), på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
      Får ikke mine rettigheter av myndighetene, i forbildelse med dette.
      Martins datter Liv Kristin svarer ikke på Facebook.
      Og det gjør heller ikke hennes mor Kari Sundheim.
      Husker at du, Pia, Martin og meg, en gang gikk gjennom Stavern, (fra sentrum og opp til bestemor Ingeborg).
      Og da sa Martin, at: ‘For et stygt hus’.
      (Mens vi gikk opp en snarvei-bakke).
      Og så kom vi litt lenger opp i bakken, og så viste det seg, at de som bodde, i huset, satt ute og spiste, og hadde hørt, hva vi sa.
      For en pinlig episode.
      Det er mulig at jeg blander deg og Kari Sundheim litt.
      Jeg sa til Martin, en gang, (husker jeg), at han bare fant seg lave/små damer.
      Og dere er begge ganske lave/små, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Hu som Martin var samboer med, fra slutten av 90-tallet til ihvertfall 2005, het Grete Ingebrigtsen, og var nesten bygget som en mann, (så hu er det litt lettere, å skille, fra dere to ‘kortvokste’, synes jeg).
      Grete hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde finsk/russisk far, vel.
      Men disse ungene svarer heller ikke, når jeg skriver til de.
      Jeg rydda hele gården, (må jeg si), våren/sommeren 2005, så jeg mener, at jeg liksom, har en slags hevd, på den gården da, (spesielt siden at jeg ikke har fått noe arv, etter bestemor Ingeborg, enda min mor Karen døde, i 1999, så jeg stod øverst, på ‘arvelista’ liksom, siden at min mor var Ingeborg sitt eldste barn, og jeg var min mors eldste barn).
      Beklager at det blir mye kjedelige nyheter.
      Jeg fant tilfeldigvis navnet ditt, i bestemor Ingeborg sitt testamente.
      For jeg kontaktet noen myndigheter, i Larvik, etter at Ingeborg døde.
      For de hadde sendt testamentet mitt, til Martin sin adresse, (siden at Martin overtalte meg, til å gå til psykolog og til å bytte adresse, til Kvelde).
      Og Martin sendte ikke noe av posten videre, (så det ligger også mye brev til meg der, regner jeg med, på Løvås).
      Martin har jo den våpensamlinga, så jeg tørr ikke å dra til Løvås, for å hente de tinga.
      Men det var artig, å høre, å få svar, fra noen ‘kinesere’, (hadde jeg nær sagt).
      Jeg skriver en del på blogg, (har arbeidsak, etter å ha jobbet, som Rimi-butikksjef osv., og om mine slektninger, for Ingeborg var jo etter dansk adel osv.).
      Noen refererer til bestemor Ingeborg, som: ‘Ankerita’.
      Men det var jo bare et navn, som hu brukte, når hu skrev sine ‘petiter’, i Aftenposten.
      Ba bestemor Ingeborg deg noengang, om å kalle henne, for Ankerita?
      Grete sine unger, tålte visst ikke, bestemor Ingeborg, (fikk jeg inntrykk av).
      Hva syntes du, om bestemor Ingeborg, (hvis det er lov å spørre).
      Var det noe grunn, til å hate/ikke fordra henne, liksom?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 14:30
      Helle Biseth

      Du blander meg sammen med Kari, det var hun som studerte kinesisk. Jeg studerte landbruksøkonomi. Jeg likte bestemoren din veldig godt, men kan ikke huske at hun ble kalt Ankerita. Og jeg likte Ellen også. Moren din traff jeg bare såvidt. Husker ikke at jeg noengang fikk penger fra Ingeborg på vegne av Martin, men det kan ha skjedd fordi Martin var veldig rotete med penger og hun kan (?) ha bedt meg f eks å betale gjeld for ham. Men dette er jo snart 30 år siden så jeg husker ikke noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:49
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ok, jeg husker Ann, (som Martin var gift med), som bodde, på Sætre.
      (Der var Pia og jeg, på besøk, en helg, på 80-tallet).
      Jeg pleide også, å være på sommerbesøk, hos bestemor Ingeborg, da hu bodde, i Stavern, (noe hu gjorde, fra midten av 80-tallet).
      Så jeg har antagelig truffet deg der, (en sommer, på andre halvdel av 80-tallet), siden at jeg husker, at både du og Kari, var ganske lave.
      Du hadde vel lysere hår, enn Kari, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Min mor var jo på sinnsykehus, på midten av 80-tallet, og var kanskje litt flau, på grunn av det, så hu var kanskje mest hjemme, på 80/90-tallet.
      Ellen har flyttet tilbake til Norge, og inngikk ‘hippie-ekteskap’, med en Didrik Beichmann, (som jeg aldri har møtt).
      Min søster Pia har blitt sammen med to negre, (Keyton fra Somalia og Negib fra Etiopia), og fikk en unge med Keyton, i 1995, (en sønn som heter Daniel).
      Martin pratet om at han gikk konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg.
      Og han virka litt deppa, etter det, (i 2005).
      En av mine kolleger i Norsk Hagetidend het forresten Bergljot Gundersen, (hu ble senere redaktør der), og hu hadde også studert, ved landbrukshøyskolen, (og forklarte for meg, at det ikke var som noe ‘bondsk’ liksom, å gå der, eller noe i den duren).
      Ingeborg sendte meg mange brev og bilder, til England, da jeg bodde der.
      Men hu pleide å gi meg fine antikviteter/slektsklenodier, i bursdaggaver osv., for så å mase om, å få de tilbake.
      Så det var litt rart, må man vel si.
      Jeg kjenner ikke noe til de penge-historiene, fra testamentet til Ingeborg.
      Men jeg fant noen navn der osv., og også at hun arvet Adeler, (noe som var ukjent for meg).
      Ellen kjøpte et hus, (sammen med Didrik Beichmann vel), i Larvik/Stavern, etter at Ingeborg døde, (var det vel).
      Jeg synes at det er bare tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde.
      Ingeborg pleide å si, at jeg var den eneste, som var interessert, i ting, som hennes adelige danske forfedre osv., og at jeg jeg skulle få alt av bøker og sånt, når hu døde.
      Men jeg fikk ikke noe.
      (Ellen og Martin fikk boet, av sorenskriveren i Larvik.
      Jeg prøvde så å få istand offentlig skifte.
      Men de ble ‘jødiske’ og ville ha 30 000 i cash, før de ville gå med på det, hos Larvik tingrett).
      Pia hadde også med Martin, etter av vår mor døde, i Drøbak, i 1999.
      For vi skulle ‘rydde’, sa Pia.
      Men det viste seg, at vi skulle dele tingene, etter min mor.
      (For jeg jobbet som butikksjef.
      Og Pia var arbeidsledig.
      I 1999.
      Så det passet, at Pia ordnet med ting, etter min mor.
      For den butikksjef-jobben, var vanskelig, å komme fra, da).
      Og min mor hadde visst hatt en livsforsikring, noe som var ukjent for meg.
      Og sånne slekts-smykker og sånn, har ikke Pia redegjort for.
      Og så tok hu med Martin, istedet for vår halvbror Axel, når boet til min mor, skulle deles.
      Så det var jo bare tull og surr, må man vel si.
      Og i 2005, så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin var sur, fordi at jeg fikk bøkene, etter min mor.
      Men Martin skulle jo ikke ha vært der, engang.
      (For man arver jo ikke sine søsken, når de har unger, liksom).
      Så alt har bare var tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde, i 1999, (og Ingeborg døde, i 2009), vil jeg si.
      Ellen og Martin er noen tøyeste småsøsken, som bare tuller, vil jeg si.
      Og det er Pia og, vil jeg si.
      Men men.
      Artig å få svar, likevel.
      Hvordan inntrykk fikk du, av min mor, da.
      Syntes du at hu virka gal, liksom?
      Martin jobbet vel på landbrukshøyskolen, (og studerte vel ikke).
      Han jobbet som vilt-forsker?
      Og du var kanskje med, på tur, ut i skogen, for å merke vilt?
      Eller møttes dere, på ei kro, i Ås.
      (Hvis det er lov, å spørre.
      Jeg husker at Martin nevnte en slåsskamp, hvor han hadde sagt, at vi bare sier til politiet, at vi har en vennskapelig brytekamp, (eller noe sånt), hvis de dukker opp).
      Noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:10
      Erik Ribsskog

      Martin har forresten en nabo, ved navn Thor Borgersen, i Kvelde.
      (For Martin bor visst alene på den gården nå.
      Skrev Martin bak på et brev, som Ingeborg sendte til meg, i England, i 2006).
      Og han Thor Borgersen, har alltid mye narkotika, osv.
      (Det husker jeg, fra da jeg bodde på Løvås, i 2005.
      For Martin dro meg med, til Thor, hele tida.
      Og jeg var liksom, på flykt, fra noe ‘mafian’, i Oslo.
      Og ville ikke skille meg ut, i Kvelde.
      Så jeg tok også noen trekk, når jointene ble sendt rundt, da.
      Må jeg innrømme.
      (I 2005)).
      Så Martin og Ellen er muligens, så fulle av dop, (som de får, av han Grenland-fyren).
      Så det er kanskje derfor, at de ikke klarer ting, som å sende papirer.
      Hva vet jeg.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:15
      Helle Biseth

      Lykke til i forhold til familien din!
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:18
      Erik Ribsskog

      Ja,
      beklager at det ble masse rare meldinger.
      Mange takk for svar, ihvertfall.
      Jeg tror det er best å ha minst mulig med de andre i slekta, å gjøre.
      De er noen gærninger, hele gjengen.
      Min mor sa det, at min søster Pia, var ei sjuske, (for det var alltid meg, som hu måtte låne rene håndkle av osv., når hu besøkte oss, på Ungbo).
      Og Pia hadde besøk av tre negre der, (på Ungbo, hvor jeg flytta til, etter å ha leid, av Axel sin stemor Mette Holter, på Furuset), og stjal sigaretter, fra mitt rom, osv.
      Og Pia sa en gang, til bestemor Ingeborg, (om meg), at.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:21
      Erik Ribsskog

      At. ‘Han har litt mørkere hår nå’, (i Nevlunghavn, før Ingeborg flytta, til Stavern).
      Og Pia betalte en gang, en gutt, (som ligna litt på meg vel), for å stå stille i hagen vår, i en halvtime, eller noe, da hu gikk i første klasse, (etter å ha dumpa, året før).
      Og Pia og meg sin yngre halvbror Axel, sier at han kjenner, en av lederne, i A-gjengen.
      Så det er mye rart.
      Så det er nok best, å ikke ha noe, med de folka, å gjøre, vil jeg si.
      Men takk for svar, ihvertfall!
      (Beklager de kjedelige nyhetene).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:36
    • onsdag
    • Erik Ribsskog
      26.10.2016 05:18
      Erik Ribsskog

      Hei,
      beklager hvis det blir mange meldinger!
      Men var det ikke sånn, at du, Martin, Pia og jeg, en gang, (på 80-tallet), gikk en tur, en sommer-ettermiddag/kveld.
      (En gang Pia og jeg, var på besøk, hos Ingeborg.
      Mens hu bodde, i Stavern).
      Og så ville Martin ta en snarvei, (på vei tilbake fra Stavern sentrum).
      Og så sa han, at et hus, (i den veien), var så stygt.
      Og så kom vi lenger opp, i bakken, og så var det sånn, at de folka, som bodde, i huset, satt utafor huset, og spiste middag.
      Og de stirra på oss, mens vi gikk forbi, (som om de hadde hørt, hva vi sa).
      Var det dette huset, som jeg legger ved bilde av, (husker du det).
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Helle Biseth
      08:34
      Helle Biseth

      Tror nok du har bedre hukommelse enn meg.
    • Erik Ribsskog
      08:41
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ja, det kan kanskje ha vært Kari.
      (Eller hu møtte jeg vel, første gang, mens jeg jobba, (praksisplass), for Norsk Hagetidend.
      Da Martin lå å sykehus, (Sophies minde), med en MC-skade.
      Høsten 1990, må det vel ha vært).
      Bestemor Ingeborg skrev i sitt testamente, at hu ga deg penger, (som Martin hadde lånt), i juni 1987.
      Når var det, at du og Martin, ble sammen da?
      (Hvis det er lov å spørre).
      Jeg husker, at Pia og meg, var på besøk, hos Martin og Ann, (på Sætre), en helg, like etter, at Pia flytta etter meg, til Bergeråsen/min far.
      Noe som var, våren 1983, vel.
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      (Beklager hvis det blir mange spørsmål.
      Driver med slektsforskning her, osv.).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Erik Ribsskog
      09:13
      Erik Ribsskog

      Hei igjen,
      jeg har forresten skrevet memoarer, (mens jeg bodde, i England, og var arbeidsledig).
      Så jeg har liksom fått tenkt litt gjennom, mine erindringer.
      Så jeg husker kanskje litt mer, fra fortiden, enn ‘Hvermansen’, muligens.
      Noe sånt.
      (Siden du skriver, at jeg husker, så bra).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Mer fra Facebook

    Du og Helle Biseth har ingen forbindelser på Facebook
    Seniorrådgiver for Norad
    Bosted: Oslo, Norway
    • Samtale startet 24. oktober 2015
    • Erik Ribsskog
      24.10.2015 07:05
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg la nå merke til, at du er nevnt, i min mormor, (Ingeborg Ribsskog), sitt testamente.
      Hun ga onkel Martin forskudd på arv, og ga pengene til deg, (virker det som).
      Jeg ser, (på Facebook), at du har gått på Norges Landbrukshøyskole, (som Martin).
      Er det du som er moren til Liv Kristin, (Martin sin datter)?
      (Eller blander jeg med hun Sundheim nå.
      Hm).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 17. april
    • 17. aprilHelle Biseth har godtatt forespørselen din.
    • Helle Biseth
      17.04.2016 09:44
      Helle Biseth

      Hei, jeg så denne meldingen først nå fordi den ble filtrert bort. Jeg var sammen med Martin i flere år, og jeg ble også godt kjent med Ingeborg. Men det er ikke jeg som er moren til Martins datter, det er hun som kommer fra Ås, men ikke gikk på Landbrukshøyskolen. Hvordan går det med Martin? Hilsen Helle
    • 17. april
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:16
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg husker Ingeborg ba meg dra til Sophies Minde sykehus i Oslo, (mens jeg jobbet, i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, på Grønland).
      (Dette må vel ha vært høsten 1990).
      Og da var du og Martin der, (husker jeg).
      Martin hadde hatt en alvorlig MC-ulykke, og havnet siden på Sundås, vel.
      Martin trodde først at jeg var en av hans kolleger/medstudenter fra landbrukshøyskolen, (sa han), og ble arg, da han så meg.
      (Jeg kjente ikke Martin så bra, og dukket bare opp, på ordre, fra bestemor Ingeborg, liksom).
      Du studerte kinesisk, (mener jeg å huske, at du sa).
      (Noe jeg lo litt av vel.
      For på den tiden, så var det jo fortsatt en slags kald krig, mellom vesten og Kina, vel).
      Jeg bodde hos Martin og Grete Ingebrigtsen, på gården deres, i Kvelde, våren og sommeren 2005.
      Men de prøvde å drepe meg, (eller noe i den duren), fikk jeg inntrykk av.
      (For det kom et slags jaktlag etter meg der, mens Martin og Grete var på MC-ferie, i Danmark).
      Så jeg har ikke snakket med Martin siden sommeren 2005.
      Og alle mine viktige papirer, (vitnemål og referanser, (blant annet fra Rimi-Hagen og Norsk Hagetidend), ligger igjen etter meg der, (for jeg måtte flykte, i full fart).
      Jeg har prøvd å få tante Ellen, (som seinere også bodde på den gården, Løvås, til å sende).
      Men hu klarte ikke det, (må jeg si).
      Ingeborg døde i 2009, og jeg fikk ikke noe arv etter henne.
      (Av fine antikviteter osv).
      Får heller ikke lov til å selge del av sameie, (av Drammen tingrett), i min fars slekt, (som jeg arvet, mens jeg bodde, i England, fra 2004 til 2014).
      Overhørte på jobb, som låseansvarlig, (deltid, ved siden av studier), på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
      Får ikke mine rettigheter av myndighetene, i forbildelse med dette.
      Martins datter Liv Kristin svarer ikke på Facebook.
      Og det gjør heller ikke hennes mor Kari Sundheim.
      Husker at du, Pia, Martin og meg, en gang gikk gjennom Stavern, (fra sentrum og opp til bestemor Ingeborg).
      Og da sa Martin, at: ‘For et stygt hus’.
      (Mens vi gikk opp en snarvei-bakke).
      Og så kom vi litt lenger opp i bakken, og så viste det seg, at de som bodde, i huset, satt ute og spiste, og hadde hørt, hva vi sa.
      For en pinlig episode.
      Det er mulig at jeg blander deg og Kari Sundheim litt.
      Jeg sa til Martin, en gang, (husker jeg), at han bare fant seg lave/små damer.
      Og dere er begge ganske lave/små, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Hu som Martin var samboer med, fra slutten av 90-tallet til ihvertfall 2005, het Grete Ingebrigtsen, og var nesten bygget som en mann, (så hu er det litt lettere, å skille, fra dere to ‘kortvokste’, synes jeg).
      Grete hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde finsk/russisk far, vel.
      Men disse ungene svarer heller ikke, når jeg skriver til de.
      Jeg rydda hele gården, (må jeg si), våren/sommeren 2005, så jeg mener, at jeg liksom, har en slags hevd, på den gården da, (spesielt siden at jeg ikke har fått noe arv, etter bestemor Ingeborg, enda min mor Karen døde, i 1999, så jeg stod øverst, på ‘arvelista’ liksom, siden at min mor var Ingeborg sitt eldste barn, og jeg var min mors eldste barn).
      Beklager at det blir mye kjedelige nyheter.
      Jeg fant tilfeldigvis navnet ditt, i bestemor Ingeborg sitt testamente.
      For jeg kontaktet noen myndigheter, i Larvik, etter at Ingeborg døde.
      For de hadde sendt testamentet mitt, til Martin sin adresse, (siden at Martin overtalte meg, til å gå til psykolog og til å bytte adresse, til Kvelde).
      Og Martin sendte ikke noe av posten videre, (så det ligger også mye brev til meg der, regner jeg med, på Løvås).
      Martin har jo den våpensamlinga, så jeg tørr ikke å dra til Løvås, for å hente de tinga.
      Men det var artig, å høre, å få svar, fra noen ‘kinesere’, (hadde jeg nær sagt).
      Jeg skriver en del på blogg, (har arbeidsak, etter å ha jobbet, som Rimi-butikksjef osv., og om mine slektninger, for Ingeborg var jo etter dansk adel osv.).
      Noen refererer til bestemor Ingeborg, som: ‘Ankerita’.
      Men det var jo bare et navn, som hu brukte, når hu skrev sine ‘petiter’, i Aftenposten.
      Ba bestemor Ingeborg deg noengang, om å kalle henne, for Ankerita?
      Grete sine unger, tålte visst ikke, bestemor Ingeborg, (fikk jeg inntrykk av).
      Hva syntes du, om bestemor Ingeborg, (hvis det er lov å spørre).
      Var det noe grunn, til å hate/ikke fordra henne, liksom?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 14:30
      Helle Biseth

      Du blander meg sammen med Kari, det var hun som studerte kinesisk. Jeg studerte landbruksøkonomi. Jeg likte bestemoren din veldig godt, men kan ikke huske at hun ble kalt Ankerita. Og jeg likte Ellen også. Moren din traff jeg bare såvidt. Husker ikke at jeg noengang fikk penger fra Ingeborg på vegne av Martin, men det kan ha skjedd fordi Martin var veldig rotete med penger og hun kan (?) ha bedt meg f eks å betale gjeld for ham. Men dette er jo snart 30 år siden så jeg husker ikke noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:49
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ok, jeg husker Ann, (som Martin var gift med), som bodde, på Sætre.
      (Der var Pia og jeg, på besøk, en helg, på 80-tallet).
      Jeg pleide også, å være på sommerbesøk, hos bestemor Ingeborg, da hu bodde, i Stavern, (noe hu gjorde, fra midten av 80-tallet).
      Så jeg har antagelig truffet deg der, (en sommer, på andre halvdel av 80-tallet), siden at jeg husker, at både du og Kari, var ganske lave.
      Du hadde vel lysere hår, enn Kari, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Min mor var jo på sinnsykehus, på midten av 80-tallet, og var kanskje litt flau, på grunn av det, så hu var kanskje mest hjemme, på 80/90-tallet.
      Ellen har flyttet tilbake til Norge, og inngikk ‘hippie-ekteskap’, med en Didrik Beichmann, (som jeg aldri har møtt).
      Min søster Pia har blitt sammen med to negre, (Keyton fra Somalia og Negib fra Etiopia), og fikk en unge med Keyton, i 1995, (en sønn som heter Daniel).
      Martin pratet om at han gikk konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg.
      Og han virka litt deppa, etter det, (i 2005).
      En av mine kolleger i Norsk Hagetidend het forresten Bergljot Gundersen, (hu ble senere redaktør der), og hu hadde også studert, ved landbrukshøyskolen, (og forklarte for meg, at det ikke var som noe ‘bondsk’ liksom, å gå der, eller noe i den duren).
      Ingeborg sendte meg mange brev og bilder, til England, da jeg bodde der.
      Men hu pleide å gi meg fine antikviteter/slektsklenodier, i bursdaggaver osv., for så å mase om, å få de tilbake.
      Så det var litt rart, må man vel si.
      Jeg kjenner ikke noe til de penge-historiene, fra testamentet til Ingeborg.
      Men jeg fant noen navn der osv., og også at hun arvet Adeler, (noe som var ukjent for meg).
      Ellen kjøpte et hus, (sammen med Didrik Beichmann vel), i Larvik/Stavern, etter at Ingeborg døde, (var det vel).
      Jeg synes at det er bare tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde.
      Ingeborg pleide å si, at jeg var den eneste, som var interessert, i ting, som hennes adelige danske forfedre osv., og at jeg jeg skulle få alt av bøker og sånt, når hu døde.
      Men jeg fikk ikke noe.
      (Ellen og Martin fikk boet, av sorenskriveren i Larvik.
      Jeg prøvde så å få istand offentlig skifte.
      Men de ble ‘jødiske’ og ville ha 30 000 i cash, før de ville gå med på det, hos Larvik tingrett).
      Pia hadde også med Martin, etter av vår mor døde, i Drøbak, i 1999.
      For vi skulle ‘rydde’, sa Pia.
      Men det viste seg, at vi skulle dele tingene, etter min mor.
      (For jeg jobbet som butikksjef.
      Og Pia var arbeidsledig.
      I 1999.
      Så det passet, at Pia ordnet med ting, etter min mor.
      For den butikksjef-jobben, var vanskelig, å komme fra, da).
      Og min mor hadde visst hatt en livsforsikring, noe som var ukjent for meg.
      Og sånne slekts-smykker og sånn, har ikke Pia redegjort for.
      Og så tok hu med Martin, istedet for vår halvbror Axel, når boet til min mor, skulle deles.
      Så det var jo bare tull og surr, må man vel si.
      Og i 2005, så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin var sur, fordi at jeg fikk bøkene, etter min mor.
      Men Martin skulle jo ikke ha vært der, engang.
      (For man arver jo ikke sine søsken, når de har unger, liksom).
      Så alt har bare var tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde, i 1999, (og Ingeborg døde, i 2009), vil jeg si.
      Ellen og Martin er noen tøyeste småsøsken, som bare tuller, vil jeg si.
      Og det er Pia og, vil jeg si.
      Men men.
      Artig å få svar, likevel.
      Hvordan inntrykk fikk du, av min mor, da.
      Syntes du at hu virka gal, liksom?
      Martin jobbet vel på landbrukshøyskolen, (og studerte vel ikke).
      Han jobbet som vilt-forsker?
      Og du var kanskje med, på tur, ut i skogen, for å merke vilt?
      Eller møttes dere, på ei kro, i Ås.
      (Hvis det er lov, å spørre.
      Jeg husker at Martin nevnte en slåsskamp, hvor han hadde sagt, at vi bare sier til politiet, at vi har en vennskapelig brytekamp, (eller noe sånt), hvis de dukker opp).
      Noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:10
      Erik Ribsskog

      Martin har forresten en nabo, ved navn Thor Borgersen, i Kvelde.
      (For Martin bor visst alene på den gården nå.
      Skrev Martin bak på et brev, som Ingeborg sendte til meg, i England, i 2006).
      Og han Thor Borgersen, har alltid mye narkotika, osv.
      (Det husker jeg, fra da jeg bodde på Løvås, i 2005.
      For Martin dro meg med, til Thor, hele tida.
      Og jeg var liksom, på flykt, fra noe ‘mafian’, i Oslo.
      Og ville ikke skille meg ut, i Kvelde.
      Så jeg tok også noen trekk, når jointene ble sendt rundt, da.
      Må jeg innrømme.
      (I 2005)).
      Så Martin og Ellen er muligens, så fulle av dop, (som de får, av han Grenland-fyren).
      Så det er kanskje derfor, at de ikke klarer ting, som å sende papirer.
      Hva vet jeg.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:15
      Helle Biseth

      Lykke til i forhold til familien din!
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:18
      Erik Ribsskog

      Ja,
      beklager at det ble masse rare meldinger.
      Mange takk for svar, ihvertfall.
      Jeg tror det er best å ha minst mulig med de andre i slekta, å gjøre.
      De er noen gærninger, hele gjengen.
      Min mor sa det, at min søster Pia, var ei sjuske, (for det var alltid meg, som hu måtte låne rene håndkle av osv., når hu besøkte oss, på Ungbo).
      Og Pia hadde besøk av tre negre der, (på Ungbo, hvor jeg flytta til, etter å ha leid, av Axel sin stemor Mette Holter, på Furuset), og stjal sigaretter, fra mitt rom, osv.
      Og Pia sa en gang, til bestemor Ingeborg, (om meg), at.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:21
      Erik Ribsskog

      At. ‘Han har litt mørkere hår nå’, (i Nevlunghavn, før Ingeborg flytta, til Stavern).
      Og Pia betalte en gang, en gutt, (som ligna litt på meg vel), for å stå stille i hagen vår, i en halvtime, eller noe, da hu gikk i første klasse, (etter å ha dumpa, året før).
      Og Pia og meg sin yngre halvbror Axel, sier at han kjenner, en av lederne, i A-gjengen.
      Så det er mye rart.
      Så det er nok best, å ikke ha noe, med de folka, å gjøre, vil jeg si.
      Men takk for svar, ihvertfall!
      (Beklager de kjedelige nyhetene).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:36
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      05:18
      Erik Ribsskog

      Hei,
      beklager hvis det blir mange meldinger!
      Men var det ikke sånn, at du, Martin, Pia og jeg, en gang, (på 80-tallet), gikk en tur, en sommer-ettermiddag/kveld.
      (En gang Pia og jeg, var på besøk, hos Ingeborg.
      Mens hu bodde, i Stavern).
      Og så ville Martin ta en snarvei, (på vei tilbake fra Stavern sentrum).
      Og så sa han, at et hus, (i den veien), var så stygt.
      Og så kom vi lenger opp, i bakken, og så var det sånn, at de folka, som bodde, i huset, satt utafor huset, og spiste middag.
      Og de stirra på oss, mens vi gikk forbi, (som om de hadde hørt, hva vi sa).
      Var det dette huset, som jeg legger ved bilde av, (husker du det).
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog

    PS.

    Her er vedlegget:

    stygt hus hm

  • Det her er også, en av onkel Martin, sine eks-samboere

    martin eks

    http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/nyheter—tidligere-ar/2010/uganda-fryser-norsk-bistand/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om dette biseth

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 2.

    Martin sin datter, (med Kari Sundheim), Liv Kristin, er også glad i, å dra, til Afrika:

    martin sin datter afrika

    https://twitter.com/livkristin

    PS 3.

    Jeg lurer på, om det var Helle Biseth, som var med, onkel Martin, Pia og meg, å gå tur, i Stavern, (en gang Pia og jeg, var på besøk, hos bestemor Ingeborg), en sommer-ettermiddag/kveld.

    Og så gikk vi oppover en bakke.

    Og forbi et hus.

    Og mens vi gikk forbi huset, så sa Martin: ‘For et stygt hus’.

    (Noe sånt).

    Og da vi kom, litt lenger opp, i bakken.

    Så så vi, at en hel familie, satt ute, (i gårdsplassen/hagen), og spiste.

    Og de så på oss, som om de hadde hørt, hvert ord.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg skriver, i testamentet sitt, i det første PS-et.

    At Helle Biseth fikk noen penger, av henne, (som Martin skyldte), i mai 1987.

    Så denne nevnte gåturen, kan muligens ha vært, for eksempel sommeren 1986 eller sommeren 1987.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var muligens opp her, (Skrabekkveien), at vi gikk:

    muligens opp her vi gikk

    PS 5.

    Det kan muligens ha vært, det huset her, som Martin syntes, at var stygt, (og så kom vi, litt lenger opp, i bakken, og så så vi, at folka som eide huset, satt utafor huset, og åt, og de stirra også, på oss, som om de hadde hørt, hva vi sa):

    stygt hus hm