PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Martin Ribsskog
-
Onkel Martin begynte visst på landbruksskole i Vestfold, (i Melsomvik utenfor Tønsberg vel), høsten 1972. (Fra DT/BB 23. august 1972)
https://www.nb.no/items/591486c547189924c97a3621edfbe552?page=11&searchText=”martin%20ribsskog”
PS.
Og så flytta min mor, ned til Vestmarka/Larvik, med min lillesøster Pia og meg, året etter.
(Etter å ha rømt fra min far på Bergeråsen.
Min mor rømte først til sine foreldre, i Hurum.
Og jeg lurer på om min mor, Pia og meg, bodde noen uker/måneder, på Klokkarstua, (i Hurum), våren/sommeren 1973.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Onkel Martin er/var glad i, å kjøre motorsykkel.
Så det er mulig, at onkel Martin bodde, hjemme hos sine foreldre, (i Hurum), selv om han gikk på skole, i Melsomvik.
Min farfar Øivind sa, rundt 1980.
At onkel Martin hadde kjørt av veien, (på motorsykkel), like ved Berger-kafeen, (og ned i elva Fossekleiva, som har mange kampesteiner osv.).
Og han som satt bakpå hadde visst daua, (sa min farfar).
Og det kan stemme med, at onkel Martin kjørte motorsykkel hjem fra Vestfold Landbruksskole.
(På begynnelsen/midten av 70-tallet).
Og at han kjørte riksvei/fylkesvei 319.
Siden at han skulle ta ferje fra Svelvik til Verket/Hurum, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Onkel Martin ble visst født, 9. april 1955.
(Så jeg nå, på MyHeritage).
Så han fylte atten år, 9. april 1973.
(Et snaut år etter at han begynte, på Vestfold Landbruksskole).
Så Martin bodde kanskje, på et slags internat, (eller noe lignende), på Vestfold Landbruksskole, (den første tida).
(Noe sånt).
Hvis han ikke bodde, hos sin tremenning Tore Ribsskog, (sønn av kaptein Bjarne Ribsskog), og de, (som er fra Melsomvik).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det her kan kanskje ha vært onkel Martin sin dødsulykke, og så har min farfar kanskje blanda den ulykken, med en tidligere/annen ulykke, på Berger, (fra DT/BB 10. januar 1977):
https://www.nb.no/items/56edf8d13030991410ccb96c437280e2?page=11&searchText=”dødsulykke”
PS 5.
Min tidligere klassekamerat Magne Winnem sin kamerat Stein, (fra Hurum), tulla med den MC-ulykken til Martin.
Da Winnem, Stein og jeg skulle på russetreff, på Kongsberg, natt til første mai, i 1989.
For Stein holdt på å kjøre ut, (i en sving), sånn at jeg hadde blitt kløyva, av autovernet.
(Jeg klarte ikke å si noe.
Det var litt trykket stemning der, (må man vel si).
For jeg kjente ikke han Stein så bra.
Og likevel så satt jeg i passasjersetet foran, (og ikke Magne Winnem).
Av en eller annen grunn).
Men Magne Winnem kjefta på Stein.
(Fra baksetet).
Sånn at Stein kjørte normalt, (istedet for å kjøre ut), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om den nevnte ulykken:
https://www.nb.no/items/b03e3e6598a363d91e32bcad951cb3a4?page=7&searchText=ulykke
PS 7.
Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5.
Så var det sånn, sommeren 2002.
Da Pia, Axel og jeg, (og muligens Pia sin mulatt-sønn Daniel), var i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag.
I Gurvika, (i Nevlunghavn).
Da lå vi over hos onkel Martin og de, (i Kvelde).
Og på søndagen, så skulle vi kjøre ut til Gurvika, for å rydde, som de sa, (selv om folk da egentlig satt mest på ræva, for å si det sånn).
(Og jeg ble da bare vekket.
Og fikk ikke tatt min daglige rutine.
Som var å dusje, barbere meg og pusse tenna.
Før strevet/maset begynte.
For å si det sånn).
Og da kjørte jeg bak onkel Martin, (som kjørte motorsykkel), husker jeg, (inn til Nevlunghavn).
(Hvor min mormors svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen blant annet var.
På besøk hos min mormor).
Og da kjørte Martin, helt ut i høyre veikant, (husker jeg).
(Så langt ut til høyre, som det gikk an å kjøre.
Må man vel si).
Noe jeg vel tok opp, med Axel og Pia, (som satt på i bilen min, som vel var en leiebil, (dette året), siden at det ofte var noe galt med Sierra-en).
(Og Pia og Axel ble da tause/innesluttede, på sin ‘vanlige’ måte.
Muligens fordi at de ikke har/hadde lappen.
For å si det sånn).
Og det kan muligens ha vært på grunn av, at Martin en gang, hadde kræsjet/kommet bort i, en møtende bil.
Som i artikkelen overfor.
(Hvis ikke dette skjedde flere ganger, for Martin var også i en MC-ulykke høsten 1990, husker jeg.
Da lå Martin på Sophies Minde, (heter det vel), ved Carl Berner.
Og bestemor Ingeborg hadde bedt meg, (per telefon eller brev), om å besøke Martin, (som også hadde sin kjæreste Kari Sundheim, (ei kinesisk-studine), på besøk), på sykehuset.
Siden at jeg på den tida bodde i Oslo.
(For å si det sånn).
Og Martin ble forbanna, (da han så meg), husker jeg.
(Han sa seinere, (under det samme besøket), at han trodde at jeg var en Landbrukshøyskole-student, (Martin jobba for Landbrukshøyskolen på den tida), som han ikke likte.
Noe sånt.
For Martin og jeg så hverandre ikke så ofte, på 80/90-tallet.
For å si det sånn).
Og en gang, en sommer, på midten av 80-tallet.
Så var min lillesøster Pia og jeg, på besøk, hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern).
Og da ville Ingeborg og Martin at jeg skulle sitte på, en tur, med Martin, på motorsykkel.
(Etter at Pia hadde gjort det samme, noen dager før vel.
Mener jeg å huske).
Og da kjørte Martin i 160 osv., på smale landeveier, (ute i Brunlanes osv.).
Og Martin sa selv, at hvis det hadde kommet en bil, fra en utkjørsel/sidevei, så ville han ikke hatt en sjanse, til å unngå kollisjon.
Så Martin er en slags desperado/’dare-devil’, da.
(Noe sånt).
Og det er kanskje en ting.
Men at han drar med andre folk, (som Pia og meg, (og andre trafikanter)), opp i dritten sin.
Det er vel ikke det helt store, (for å si det sånn).
Og min danskfødte mormor Ingeborg, var visst også med på dette, (at Martin skulle råkjøre med meg bak på motorsykkelen), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min farfar kan ha blandet med denne ulykken, (som jeg blogget om i 2009):
https://johncons-blogg.net/2009/08/jeg-lurte-pa-om-dette-var-mc-ulykken.html
-
Det kan ha vært denne veksten, som min morfar Johannes fant et par av, da han gikk tur, i Nevlunghavn, på 70-tallet. Disse viste han til min mor, min lillesøster Pia og meg, (en gang vi gikk søndagstur). Og på den neste søndagsturen, så plukka min mor og min lillesøster disse blomstene, (som min morfar hadde sagt om, at var sjeldne/freda), bare for å være slemme, virka det som for meg, (som de viste den pistrete blomsterbuketten til, bak ryggen på min morfar)
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullkløver
PS.
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html
PS 7.
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min stekusine Isa har visst blitt modell. Noe sånt
https://www.modelmanagement.com/model/isa-ingebrigtsen/
PS.
Da jeg bodde på samme gård, (Løvås i Kvelde, som ihvertfall tidligere ble kalt en ødegård), som Isa, hennes to søsken, deres mor Grethe og onkel Martin.
(Våren/sommeren 2005).
Så var ikke Isa 168 høy.
Hu var en jente på 11-12 år, som så enda yngre ut.
(Jeg trodde at hu var den yngste, i søskenflokken.
Men hennes bror Risto, er visst yngre.
Har jeg funnet ut seinere).
Så hu var et hode eller to lavere, på den tida.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000172-info
PS 3.
Isa sin storesøster Andrea, liksom fulgte etter meg til England, (da hu ble gammel nok), og jobber nå på treningsstudio der, (av en eller annen grunn):
https://www.facebook.com/pg/andrealeapt/posts/
PS 4.
Mer om Andrea, (som kanskje også kunne ha vært modell):
https://www.facebook.com/andrealeapt/photos/a.279950199007743/854885984847492/?type=3&theater
-
Min morfar Johannes Ribsskog, var visst også syk, da han jobba, som kontorsjef i Hurum, (som han også var, da han jobba, som rådmann, i Hadsel)
PS.
Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.
Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).
(Ifølge min mormor.
Noen år etter at min morfar døde.
På midten av 80-tallet).
Men hva det på Hurum var.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).
At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.
Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).
Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.
(Noe sånt).
Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.
Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.
(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).
Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.
(Noe sånt.
Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).
Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.
(Noe sånt).
Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).
Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.
Hm.
Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).
Noe sånt).
For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.
At det ble litt mye for han.
(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
I min fars foreldre sitt hus, på Sand).
Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.
(Noe sånt).
Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.
Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.
(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).
Noe sånt).
Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).
Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.
Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.
Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.
‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.
(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.
Noe sånt.
For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.
At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.
(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.
Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå var det vel forresten sånn.
(Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).
At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.
(Noe sånt).
Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.
Hm.
For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).
Som het Joakim.
Og som hu fødte, sommeren 1969.
Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.
Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
