johncons

Stikkord: Martin Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 27: Enda mer fra Løvås

    Hunden, på Løvås.

    Het Gunnar, og var en golden retriver, (eller noe i den duren, vel).

    Gunnar holdt hus, (til vanlig), i/ved den høyre døra liksom, (ved fôr-rommet, kan man vel kanskje si), i stallen.

    Og Gunnar, hadde for vane, å stikke av, (husker jeg).

    Så en eller to ganger, i måneden, (eller noe i den duren), så fikk Grete og Martin telefon, fra en av sine sambygdinger, (ofte ei dame, som bodde et stykke unna, fikk jeg inntrykk av), om at de kunne komme, og hente Gunnar da, (som hadde et telefonnummer skrevet, i halsbåndet sitt vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.

    (Like etter at min mor døde, høsten 1999).

    Så hadde Grete hatt et av sine egne kunstverk, på veggen, (mener jeg å huske).

    (Et litt mørkt/dystert maleri, med en ulv/hund og gammel amerikansk bil på, vel.

    Noe sånt).

    Og etter at jeg flytta, til Løvås, våren 2005.

    Så begynte Grete, å male igjen, (mener jeg å huske).

    Og Grete fortalte det, at hu hadde vært representert, på Høstutstillingen, en gang i tida, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Og en gang, som Martin ikke var, på gården.

    Så stod Grete, inne på låven, (som inngangen til, var like ved, hytta/’skuret’ mitt), og skrålte/sang, som ei tenåringsjente, mens hu drakk vin og malte da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete, hadde etterhvert maleriutstilling, i Stavern, (denne våren/sommeren), hvis jeg husker riktig.

    Og da var det sånn, at Grete, en gang, kom hjem, fra denne utstillingen.

    Og så var hu sur/gretten, da.

    For ei dame, som hadde vært, på denne utstillingen, hadde sagt, noe sånt, som at: ‘Det er mareritt’, (om et av Grete sine bilder), da.

    (Noe sånt).

    Og det bildet, skulle visst egentlig ikke forestille mareritt da, (sånn som jeg skjønte det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det kan godt hende, at jeg misforstod litt, det med maleriutstillingen, (til Grete), forresten.

    For da var Grete opprørt, (sånn som jeg skjønte det), og hu prata egentlig, til onkel Martin, (som liksom gikk, for å møte Grete, borte ved låven, (etter utstillingen), da).

    (Mens jeg selv, var like ved inngangen, til hoved-huset, (litt i bakgrunnen), da).

    Så det er mulig, at det Grete egentlig sa, (mens hu var grinete), var at: ‘Det er Marit’, (eller noe i den duren).

    (Og at noen, kanskje hadde kalt Grete, for Marit, (på maleriutstillingen), da.

    Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her ser vi Grete, i forbindelse med en maleriutstilling, i Stavern, i påsken 2005, (noen dager før, at jeg dukka opp, på Løvås vel), så det var nok antagelig sånn, at Grete begynte å male igjen, en tid før, at jeg flytta, til Løvås:

    grete utstilling

    http://www.op.no/kultur/stavern-paske-i-kunsten-og-kulturens-tegn/s/1-85-1514987

  • Min Bok 8 – Kapittel 26: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Martin og Grete, fikk mye besøk, fra Østfold, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    En helg, (var det vel).

    Så kom det et middelaldrende/eldre par, på besøk.

    Og de kjørte, en gammel amerikaner.

    Og slo opp telt, (i fylla), i hagen, (ikke så langt fra verandadøra), til Grete og Martin.

    Og det var også sånn, noen unge menn, var med, disse østfoldingene.

    Og disse unge mennene, kalte Martin, nesten konsekvent, for: ‘Ribsskauen’, (husker jeg).

    (Og de liksom ‘spytta ut’, dette kallenavnet, når de sa det, da.

    Noe sånt).

    Så det var kanskje, et kallenavn, som Martin fikk, da han bodde, i Askim, (på slutten, av 90-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at Martin hadde en slags svømmekonkurranse, med han ene østfoldingen.

    I tjernet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter den konkurransen, (som de avtalte, (i fylla), uten at noen andre, skjønte dette, vel).

    Så var det sånn, at han ene østfoldingen klagde, på onkel Martin, (på grunn av et eller annet da).

    Og det var vel noe sånt som, at han østfoldingen, neste hadde drukna.

    Og så hadde ikke onkel Martin, villet hjelpe han, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da disse østfoldingene, skulle tilbake, til Østfold, på søndagen, (var det vel).

    Så tok de avskjed osv., da.

    Og etter en halvtime, (eller noe sånt), så kom de gående tilbake da, (var det vel).

    For da hadde, den gamle amerikaneren deres, fått motorstopp, (eller noe sånt), da.

    Og da, så måtte det vel ringes, til Falken, (eller om det var Viking), eller noe i den duren, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at det en gang, dukka opp, et annet middelaldrende Østfold-par, på gården.

    Og det var, mens jeg var aleine der, (på Løvås), husker jeg.

    Og da, så lot jeg dette paret, få låne avisa, (Østlands-Posten), mens jeg selv dro, bort til Enga, hvor jeg skulle jobbe, med å rydde noe kvist/trær, (som Martin hadde hogd ned, med motorsag), eller noe i den duren.

    Og dette paret, hadde med seg, en termos, (med kaffe), husker jeg.

    Men jeg hadde blanda, en stor flaske, med saft, (husker jeg).

    Og det stussa vel, dette paret litt over, (at jeg heller drakk saft, enn kaffe), tror jeg.

    Men det var fordi, at man trenger, å drikke en del, når man jobber, med fysisk arbeid, da.

    (Lærte vi om, under førstegangstjenesten, osv.).

    Så en skvett kaffe, det blir liksom ikke noe, når man skal jobbe, i flere timer, med noe slags tømmerhogger-arbeid, (eller noe i den duren), da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og dette ‘kaffe-ekteparet’, fra Østfold.

    De var fra samme sted, som Petter Solberg, (mener jeg, å huske, at de sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 25: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).

    Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).

    Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).

    Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).

    Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.

    Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).

    Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.

    (I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).

    Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).

    Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).

    For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).

    Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.

    Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.

    Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.

    At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.

    At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.

    Så ville Johannes skyte seg.

    (For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 24: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At det liksom var noe, med onkel Martin, (eller noe i den duren), husker jeg.

    For det var sånn, (husker jeg), at Thor Borgersen, en gang sa, (om meg), at jeg var så flink, til å prate med folk, (eller noe i den duren).

    Og at jeg til og med, klarte å snakke, med Martin, (sa Thor).

    (Noe sånt).

    Dette sa Thor Borgersen.

    En gang, som Grete, Martin, meg og noen kamerater av Thor, vel.

    Satt rundt en ‘bål-plass’, (var det vel), mellom hytta til Thor og Farrisveien.

    En kveld, våren 2005.

    (Noe sånt).

    Så Martin var visst vanskelig, å omgås med da, (sånn som jeg forstod det, på praten, til han Thor Borgersen, denne kvelden).

    Men jeg kjente hverken Thor Borgersen eller onkel Martin, så utrolig bra.

    Så hva dette egentlig var om.

    Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men ingen røyk uten ild, (som det heter).

    Så det var nok, et eller annet rart, rundt onkel Martin, (på den her tida), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som jeg syntes, at var ‘far out’, på Løvås.

    Det var, at onkel Martin, tydeligvis mente, at jeg ikke klarte, å smøre brødskiver selv.

    For onkel Martin, begynte plutselig, å smøre brødskiver for meg der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så hva dette var om, det skjønner jeg ikke.

    Men det var vel antagelig sånn, at dette var noe tull, fra onkel Martin, da.

    For å smøre brødskiver selv.

    Det har jeg vel klart, siden jeg var guttunge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin pleide ofte, å handle for meg, (det gikk en del brus, juice, potetgull, godteri, aviser og øl), på Lidl, (på/ved Skreppestad), husker jeg.

    Og det syntes jeg, at var greit, selv om øl-en, (fra Lidl), vel het: ‘Seidel’, (istedet for Ringnes), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Men det var billig, på Lidl, (mener jeg å huske), og varene derfra, hadde ok kvalitet, vel.

    Så jeg klagde ikke, på det, (at Martin pleide å dra, på Lidl, når han skulle handle, for meg), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis man ba, onkel Martin, om å kjøpe med, for eksempel, en Pizza Grandiosa.

    (En gang, Grete ikke var hjemme, (for å lage middag), for eksempel).

    Så kom Martin, noen ganger tilbake, med feil pizza, (husker jeg).

    For Martin, klarte visst ikke, å se forskjell, på de forskjellige Grandiosa-typene, da.

    Så hvis man ba Martin, om å kjøpe med, en ‘vanlig’ Grandiosa.

    Så kunne Martin like gjerne, komme tilbake med, en ny type Grandiosa, (for eksempel, med kjøttdeig og løk på, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 23: Enda mer fra Løvås

    Etter at våren hadde gått over, til sommer, (var det vel).

    Så begynte Martin, å høre en del, på bandet the Doors, (husker jeg).

    Og Martin sa det, at han spesielt likte, en sang, som het: ‘Back Door Man’, (mener jeg å huske).

    Og da hinta vel Martin noe, om at denne sangen, var om sodomi/anal-sex, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin var jo våpenekspert.

    (Han pleide blant annet, å støpe patroner selv.

    Mener jeg å huske.

    Fra den helgen, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann Kjerulf Hansen, i Sætre, (var det vel), på midten, av 80-tallet).

    Og Martin hadde også masse rifler, hagler og håndvåpen, (i et våpenskap), på gården.

    Og som jeg skrev om, i Min Bok 5, så pleide Martin, å drive, med øvelses-skyting, (på skrått, over Enga), på gården.

    Og det dreiv vi også, en god del med, i 2005 da, (husker jeg).

    Blant annet også, når Martin sin datter Liv Kristin Sundheim, var på besøk, (fra Ås, hvor hun bodde, hos sin mor Kari Sundheim, heter hun vel).

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Liv Kristin fortalte, (til Martin og meg, var det vel).

    At når hun fortalte, til sine venner, (i Ås), om at hun fikk lov til, å drive, med skyting osv., når hun var, på besøk, hos sin far, (i Kvelde).

    Så var det sånn, at hennes bekjente, i Ås, (mer eller mindre), ikke trodde på henne da, (ifølge Liv Kristin).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Liv Kristin, (som er en yngre kusine av meg, som jeg egentlig ikke kjenner, så bra).

    Hu fortalte meg det, (husker jeg), en gang, våren/sommeren 2005.

    (Inne i hoved-huset, på Løvås, var det vel).

    At hu hadde fått, så bra karakterer, (på ungdomsskolen, i Ås, må det vel ha vært).

    Liv Kristin, gikk vel, på den her tida, (våren/sommeren 2005), i åttende eller niende klasse, på ungdomsskolen, (tror jeg).

    Og hu hadde visst, bare fått toppkarakterer, i karakterboka, (sånn som jeg forstod det), fortalte hu.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 8 – Kapittel 22: Mer fra Løvås

    Det var sånn, (på Løvås), husker jeg.

    At onkel Martin, lurte på en del, om AG3-en min, (fra Heimevernet), osv., husker jeg.

    Jeg husker, at jeg fortalte, til onkel Martin, at jeg hadde bestilt to deler, til AG3-en, fra USA.

    (Etter å ha lest, en artikkel, i en nettavis, om at noen HV-folk, i Bergen, hadde gjort, nettopp dette).

    Og da, så hadde jeg, en fungerende AG3, (for å ha, i selvforsvar), de siste månedene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og jeg fortalte også det, (til onkel Martin, som er våpenekspert, må man vel si), at jeg hadde kasta disse to våpen-delene, (som jeg hadde bestilt, fra USA, noen måneder tidligere), da jeg flytta, til Sunderland, i september 2004.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, trodde ikke noe på, at jeg hadde kasta, de to våpen-delene, som jeg kjøpte, fra USA.

    Så han kontaktet meg igjen, om dette, (noen dager seinere, var det vel).

    Og spurte meg, om jeg ikke hadde gjemt disse våpendelene, under en stein, (eller noe sånt), inne i Oslo.

    Men det hadde jeg ikke.

    Jeg fortalte, til onkel Martin, at disse to våpen-delene, var ganske billige.

    Og at jeg vel hadde tenkt noe sånt, som at jeg bare kunne bestille disse delene på nytt, hvis jeg trengte de igjen, (ved en senere anledning).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, ville også det, at jeg skulle dra inn, til Oslo, og skyte noen folk, fra Bjørndal, (eller Rimi Bjørndal, var det vel).

    (Noe sånt).

    Men det syntes jeg, at virka litt forhasta da, (for å si det sånn).

    For det første, så visste jeg ikke nøyaktig, hva som egentlig foregikk.

    (Jeg hadde bare overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, for å si det sånn).

    Og for det andre, så syntes jeg, at det virka smartere, å prøve å få de, innen politiet, som jobba med sånne her saker, til daglig, å liksom gjøre jobben sin, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 21: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.

    Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt ‘Isa’, siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.

    Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).

    (Siden at Isa bare var en jentunge.

    For å si det sånn).

    Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.

    Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).

    Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.

    (Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og ‘pilsa’, utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).

    Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.

    Antagelig for at denne ‘gjengen til Thor’, skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven,
    under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).

    Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

    Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

    Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

    Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

    Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

    Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

    Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

    Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

    Men
    det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært
    en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.

    Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det
    var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller
    hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

    Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

    Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

    (For
    det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel
    antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker
    jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

    Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

    Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).

    Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta ‘mi’.

    Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

    At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

    (Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

    Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).

    Så
    var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom
    hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

    Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).

    Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 20: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (husker jeg).

    Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

    Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

    Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

    Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

    Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

    Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

    Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

    (Noe sånt).

    Så Isa mente visst, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

    Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, som krabba rundt, under hytta, (om natta), og ikke en grevling, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

    Og da, så gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

    Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

    (For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

    Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

    (Det var kronglete å liksom drive og fekte, med den stikkspaden, under hytta.

    For det var tett, de fleste stedene, under hytta, (sånn som jeg husker det).

    Og det var også ganske lav avstand, mellom hytte-gulvet og fjellet, (mener jeg å huske).

    Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si)).

    Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si, at de gjorde), under hytta ‘mi’.

    Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

    At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

    (Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

    Tippa jeg på, (at var grunnen), på den tida, ihvertfall, (husker jeg)).

    Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

    Og plutselig, så kunne man høre, et smell, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (For Martin viste meg vel, den døde grevlingen, dagen etter, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 19: Og enda mer fra Løvås

    Onkel Martin, hadde en god tone, med Andrea, (som var Grete sin eldste datter og konfirmant), på Løvås, (sånn som jeg husker det).

    Begge disse to, (Andrea og Martin), hadde langt, mørkt hår.

    Så folk som ikke kjente, denne familien, ville nok kanskje tippe på, at Andrea var Martin sin datter.

    (Siden at Grete har blondt hår).

    Men sånn var det altså ikke.

    Selv om det kanskje, kunne virke sånn, noen ganger.

    For Martin og Andrea, lå noen ganger, (må man vel si), i den store hjørnesofaen, i stua, (i hoved-huset), og så på TV sammen, (i fred og ro), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, noen ganger, tulla med Andrea.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var sånn, våren/sommeren 2005, at det var en landeplage-sang, som rimelig ofte, ble spilt, på radioen.

    Og det var en sang, som het: ‘E-ordet’, (eller noe sånt), med artisten Ravi.

    Og en gang, sommeren 2005, som jeg gikk inn, i hoved-huset, (på Løvås), for å gå på do, (eller på badet), eller noe sånt.

    Så var det sånn, at Martin tulla, med Andrea, (husker jeg).

    For Martin fortalte det, at Andrea ikke likte, å rydde, på rommet sitt.

    (Selv om Andrea var 14-15 år gammel, (og nettopp hadde blitt konfirmert vel), på den her tida).

    Så dette, (at Andrea hadde rydda rommet), var visst, en stor begivenhet, (eller noe i den duren), på Løvås, da.

    Så Martin tulla, med Andrea, ved å synge, på den Ravi-sangen, da.

    Men Martin bytta da, ut ‘E’-en, med en ‘R’.

    Og så tulle-sang han, (sånn at Andrea ble litt sur vel), at: ‘Jeg synger R-ordet, for første gang i historien’.

    (Noe sånt).

    Og da skulle ‘R’-en, stå for: ‘Rydde’, da.

    Så Martin kunne kanskje noen ganger, være litt barnslig da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det lå en slags stall, (som var ganske gammel), rett utafor hoved-huset, (på Løvås).

    (Hvis man gikk ut hoved-huset, og til venstre.

    Så lå stallen, cirka 10-15 meter, fra utgangsdøra.

    Noe sånt).

    Denne stallen, hadde to rom, (sånn som jeg husker det).

    Og i rommet til venstre liksom, så bodde det to hester, som het Odin og Dalmann, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og i rommet til høyre, så hadde de for til hestene, muligens.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som Martin og jeg, gikk forbi, den stallen, sommeren 2005, (må det vel ha vært).

    Så sa Martin det, (litt surt vel), at Andrea, skulle bo der, (i stallen), når hun ble litt eldre, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så Grete og Martin, hadde nok planer, om å hive ut hestene, når døtrene til Grete, ble litt eldre, da.

    (Noe sånt).

    Og så skulle de nok antagelig pusse opp litt der.

    Før Andrea eventuelt skulle flytte inn der, da.

    (Noe sånt).

    Men Andrea, var jo Grete sitt eldste barn.

    Så det var kanskje litt rart, at Andrea skulle bo, i stallen, (og ikke i hoved-huset), etterhvert.

    Men det er mulig, at Martin tulla, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.