johncons

Stikkord: Martin Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.

    (Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).

    Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).

    Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).

    Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).

    (En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.

    (Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).

    At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.

    (Noe sånt).

    Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).

    Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.

    Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).

    Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).

    Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).

    Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).

    At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 44: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at onkel Martin, etterhvert ble så imponert, over mine tømmerhugger-ferdigheter, (må man vel kalle det).

    Så Martin ville, at jeg skulle begynne å jobbe, for Løvenskiold-Vækerø, (var det vel han sa), i nabo-skogen, til Løvås.

    (For Martin, hadde sett en annonse, for en sånn jobb, i Østlands-Posten, da.

    Noe sånt).

    Men så sa Martin også det, at det jobba, en albaner, for dem.

    Og jeg lurte jo på, det som ble sagt, på Rimi Bjørndal, (i 2003).

    (Nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Kunne være noe, med albansk mafia.

    Og jeg skulle jo egentlig bare bo, på Løvås, til jeg hadde funnet ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.

    Så det med at jeg skulle begynne, å jobbe, som skogsarbeider, (eller noe sånt).

    (For en større skogeier).

    Det var bare, et av onkel Martin, sine luftslott da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når Martin sa Løvenskiold-Vækerø, (som jeg mener å huske, at han sa).

    Så må han ha tulla, (mener jeg).

    For jeg har jo funnet ut, (på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no), at det er Mille-Marie Treschow, som eier, nabo-skogen, til Løvås.

    Så Martin må ha ment Treschow-Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.

    Og å jobbe, for Mille-Marie Treschow.

    Etter at jeg nettopp, hadde slutta å jobbe, for hennes daværende ektemann Stein Erik Hagen.

    Nei, det ville vel, ha blitt som noe dumt, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, dro meg med, en del ganger, ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    (Og også, til doktor Næss, i Helgeroa).

    Og da, så pleide Martin, å stoppe, på en bensinstasjon, som lå, like ved Langestrand, (mener jeg at det heter).

    (Dette var den samme bensinstasjonen, (som forresten også ligger, like ved Farris), som Viking, (var det vel), hadde kjørt bilen min til.

    Den gangen, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, (våren 2001, eller noe sånt), husker jeg.

    For da var det, noe feil, på bilen, da jeg skulle kjøre tilbake igjen, til Oslo, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den bensinstasjonen, så pleide onkel Martin, å kjøpe is, (husker jeg).

    Og like etter den bensinstasjonen, (på veien, til Nevlunghavn/Helgeroa).

    Så pleide onkel Martin, å si til meg, at her ligger eiendommen/slottet, til Mille-Marie Treschow.

    (Noe sånt).

    Men den eiendommen, var ikke så lett, å se, fra veien, (syntes jeg).

    Så jeg fikk bare med meg, et glimt eller to, av den eiendommen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg har egentlig ikke, vært noe særlig, i Larvik-bydelen Langestrand, (som jeg skriver om ovenfor).

    Men en gang, som min far henta meg, (da jeg hadde vært på helgebesøk, hos min mor), i Larvik.

    Så dreiv han liksom, og ‘råna’ rundt, på Langestrand, en stund da, (av en eller annen grunn).

    Han tok seg liksom, en avstikker dit da, (må man vel si).

    Og en annen gang, (noen år, før det her).

    En gang, som faren min henta, Pia og meg, (hos vår mor), i Larvik.

    Så tok han seg en avstikker liksom, til Oterøya, (ute på Østre Halsen da), husker jeg.

    Og der, så gikk han litt rundt, (til han fant en slags bukt vel), med Pia og meg, på slep da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    (På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

    Noe sånt).

    Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

    At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

    For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

    (Noe sånt).

    Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

    Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

    Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

    Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

    Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 41: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hadde jeg drukket, en del øl, kvelden før.

    Og så våkna jeg, rimelig tidlig.

    Og så var jeg fyllesjuk, da.

    Så jeg hadde ikke lyst på, noe øl, som jeg hadde, i hytta/skuret mitt.

    Men jeg hadde lyst, på vann, da.

    Så jeg gikk, i retning av ‘hoved-huset’.

    (For jeg tenkte, (mens jeg var fyllesjuk), at de kanskje hadde, en vannkran, på utsida av huset.

    En sånn kran, som er, til hageslangen, liksom).

    Og på tunet, (på vei ned til ‘hoved-huset’), så møtte jeg, onkel Martin, (i grålysninga, må man vel kalle det).

    Jeg spurte onkel Martin, om det fantes, noen vannkran, på utsida, av huset.

    Men onkel Martin svarte ikke, (av en eller annen grunn).

    Han ba meg istedet, om å bli med han, ned til bekken.

    (Noe sånt).

    Og da vi kom dit.

    Så gikk vi videre, (langs bekken), bortover mot Enga.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da vi kom fram, til Enga, (hvor jeg hadde vært tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), og drevet, med øvelsesskyting).

    Så spurte jeg onkel Martin, (for jeg var fortsatt tørst), om det gikk an, å drikke, vannet i bekken.

    Og det sa Martin, at gikk an, da.

    Så da fylte jeg, en tom ølflaske, (som jeg hadde med meg), med vann, da.

    Og så gikk jeg tilbake, til hytta ‘mi’, (på en vei, som gikk, fra Enga til gården), da.

    (Mens Martin, ble værende, på Enga, (sånn som jeg forstod det), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hva grunnen var, til at onkel Martin, ikke bare kunne forklare meg, hvor nærmeste vannkran var, liksom.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at ungene til Grete.

    De begynte, å bygge en hytte, (oppi et tre, eller noe i den duren), hvis jeg ikke husker helt feil.

    Mellom hytta/skuret mitt og Løvås leirduebane.

    (Noe sånt).

    Og da brukte de muligens, de plankene, som jeg hadde båret opp, fra rundt hjørnet, for under låvebrua.

    (På den isete stien.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da ungene til Grete, jobba med å bygge, den hytta si.

    Så var det Andrea, som liksom var ledersken, (sånn som jeg forstod det).

    Hu dreiv og liksom kommanderte, (eller ihvertfall ledet), sine to yngre søsken, (Isa og Risto), da.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 40: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/’dusjen’.

    Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).

    At Andrea hadde funnet, et ‘danglebær’, i sluket, til badekaret.

    (Noe sånt).

    Så det mente de, at var, etter meg, da.

    (Noe sånt).

    Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.

    (Når jeg jobbet lengre økter der.

    Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).

    For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).

    Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.

    (Før vi etterhvert, fikk en slags ‘camping-do’, (som vel lukta litt rart), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.

    (Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).

    For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.

    Noe sånt).

    Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.

    Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.

    Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).

    Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.

    Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.

    Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).

    (Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).

    Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.

    (Noe sånt).

    Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.

    Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.

    Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.

    (For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.

    Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).

    Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.

    (Noe sånt).

    Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.

    Martin skulle alltid kjøre meg, da.

    Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).

    Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.

    For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.

    (På den andre sida, av bekken, vel).

    Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 39: Mer om psykolog Silke

    Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.

    (Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.

    Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.

    Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).

    Noe sånt).

    Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.

    Og silke, på tysk, betyr visst: ‘Himmel’:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29

    Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.

    Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg leste det nå, at Silke betyr: ‘Himmel’.

    Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: ‘Himmel’, (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tilbake til det, at Silke, var dum.

    For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.

    Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.

    Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).

    Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.

    For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.

    Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.

    Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.

    Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.

    Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).

    Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.

    Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.

    Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.

    Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.

    Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.

    For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.

    Siden at vår mor visstnok var gal, da.

    Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At en gang, våren/sommeren 2005.

    Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

    For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever’n å gjøre).

    Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

    (Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

    Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

    Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

    (En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

    For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

    For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

    (Og satt utafor hytta hans, og ‘pilsa’, eller noe sånt).

    Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

    (Noe sånt).

    Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

    (Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 37: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At noen uker/måneder, etter at Andrea, (den eldste datteren, på Løvås), ble konfirmert.

    Så var det sånn, at jeg satt/lå, i den store skinn-hjørnesofaen, (i ‘hoved-huset’), og så, på TV, (husker jeg).

    (Noe jeg ikke så ofte gjorde.

    Men av en eller annen grunn, så så jeg på TV, denne dagen, da.

    Det var kanskje sånn, at det var noe spesielt artig, på TV, (eller noe sånt), denne dagen.

    Eller at jeg kanskje, hadde slått meg ned, foran TV-en, den dagen, som de andre, var på Hotel Wassilioff, (i Stavern), for å feire Andrea sin konfirmasjon.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at plutselig, så stod Andrea, på alle fire, mellom meg og TV-en, (som jeg så på), husker jeg.

    (Andrea dreiv og skrudde, på noen knotter, (eller noe sånt), på TV-en, da).

    Og da stod hu jo, med rumpa i været, da.

    Og hu hadde på seg treningsbukse, (mener jeg å huske).

    Og det var vel sånn, at hu liksom også, viste fram, litt av trusa si, (eller om det var ryggen/’rørlegger-sprekken’), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder før, at Andrea dreiv, med den ‘rumpe-visinga’ si).

    At Andrea spurte meg, om jeg hadde brukt badekaret, (eller om det var dusjen), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jeg, da.

    Men Andrea sa ikke, hvorfor hu spurte.

    Og det var egentlig ikke noe dusj der.

    Det var bare en slags hageslange-bit, som man liksom kunne holde, over huet sitt, da.

    (Noe sånt).

    Så det var nok ikke sånn, at de som bodde, på Løvås, var så veldig opptatt av, å vaske seg, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea sin mor Grete, (som eide gården), en gang sa til meg det.

    At onkel Martin, var: ‘Så uhygenisk’, (mens hu smilte, vel).

    (Noe sånt).

    Og dette var vel, like etter, at Grete og Martin, liksom hadde gjemt seg bort litt, (i skogen), da.

    (Så de hadde vel hatt sex der, må man vel regne med.

    Noe sånt).

    Og onkel Martin, lukta vel også litt rart, (noen ganger).

    Og han så vel kanskje også, litt ustelt ut, (eller uvasket ut), noen ganger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter, at Grete hadde sagt det, om at onkel Martin, var så uhygenisk.

    Så begynte hu, å rote, med maten min, ved middagsbordet.

    Ved at hu stakk, bestikket sitt, i maten min.

    (Av en eller annen grunn).

    Omtrent på samme måte, som Brusk, (fra University of Sunderland), hadde gjort det.

    Da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland), noen måneder tidligere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Gården Løvås, (som jeg skriver om, i Min Bok 8), ligger visst, i Farrisbygda

    martin farrisbygda

    http://www.nb.no/nbsok/nb/c2b4e5719c2d55ca70e4c1ac18ac9c92?index=4#492

    PS.

    Det er visst boplikt, i Farrisbygda nå, men ikke på enga ‘mi’, (må man vel kalle den):

    boplikt men ikke på enga

    http://www.larvik.kommune.no/Documents/Milj%C3%B8moro/Kartbilag%206%20-%20Boplikt%20Farrisbygda.pdf

    PS 2.

    Denne enga, jobbet jeg mye på, våren/sommeren 2005, (jeg gravde blant annet, noen dreneringsgrøfter, (etter ordre, fra onkel Martin), som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 8, etterhvert):

    dreneringsgrøfter

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/02/her-er-enda-et-brev-fra-bestemor.html