johncons

Stikkord: Martin Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 51: Mer fra Løvås

    En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).

    Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).

    Da satt jeg nemlig, i stua, i ‘hoved-huset’.

    (Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.

    Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.

    (Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).

    Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).

    Og ‘plutselig’, så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).

    Og den filmen, ville alle se, da.

    Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Og da den ‘uncle fucker’-sangen begynte.

    Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.

    Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    At jeg lå, (på den ‘beste’ plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.

    Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.

    Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.

    (Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).

    Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).

    Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).

    Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).

    (De første dagene der).

    Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.

    (Noe sånt).

    Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/’skuret’ mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.

    (Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.

    Noe sånt).

    Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna ‘hoved-huset’.

    Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).

    (Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.

    Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til ‘nabo-dama’ Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.

    Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.

    Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til ‘hoved-huset’.

    Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).

    Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).

    Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).

    (Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).

    Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne ‘dramatiske’ turen, må man vel kalle den).

    Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).

    For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/’skuret’ mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.

    (Noe sånt).

    Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.

    (Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).

    Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.

    (Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).

    Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter ‘smellet’, (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).

    Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.

    Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

    (Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).

    Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:

    , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 50: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at våren/sommeren 2005.

    At en gang, som min søster Pia, var inne hos meg, i hytta/’skuret’ mitt, (under et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås).

    Så sa Pia det, av hun ville, at jeg skulle la henne, få oppbevare, mine kontanter.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg hadde cirka 30-40.000, i utenlandsk valuta, (det var vel mest pund og euro, men også muligens noe dollar).

    (Fra Min Bok 7-tida).

    Og jeg lot Pia, få cirka halvparten, av dette.

    (Selv om jeg ikke forstod helt, hva som var grunnen, til at Pia mente, at jeg ikke burde ha disse kontantene, på gården).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter, at jeg flykta, til Liverpool, (i slutten av juli, i 2005).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9).

    Så kontakta jeg Pia, (når de resterende pengene, begynte å ta slutt).

    Og så sendte Pia brorparten, (må man vel si), av disse pengene, til min Barclays-konto, (som jeg fikk meg, da jeg studerte, i Sunderland, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)), må det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en gang, fortalte meg, en historie.

    Og det var om, at han en gang, hadde gått, til legen, (for et eller annet).

    Og da hadde legen sagt, (til onkel Martin), at han hadde krav på, å få erstatning, for en MC-skade, (eller noe i den duren), som han hadde fått seg, noen år tidligere.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke, onkel Martin, visst om, (at han hadde krav på da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin fikk, de pengene.

    Så hadde han dratt, til Nicaragua, (var det vel), fortalte han.

    (For å komme seg over, at det ble problemer, i ekteskapet, mellom han og Ann Kjerulf Hansen, (rundt slutten av 80-tallet), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 49: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.

    At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).

    Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.

    (Så jeg var aleine, på gården, da).

    Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.

    (Noe sånt).

    Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.

    Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.

    For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.

    (Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe ‘krøll’, med ‘bygdedyret’, (i ‘Kvelde-området’), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da Martin og dem kom hjem igjen.

    Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.

    Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).

    (En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).

    At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til ‘hoved-huset’.

    Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).

    Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: ‘Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

    Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

    (Dette var ting som å rydde skrot.

    Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

    Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

    For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

    (Noe sånt).

    Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

    (Ifølge onkel Martin).

    Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

    Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

    Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

    Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

    (Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

    Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

    Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

    Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

    (Noe sånt).

    Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

    (For å si det sånn).

    Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

    For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

    Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

    (På oppdrag av onkel Martin).

    Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).

    Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

    Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

    Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

    De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

    (Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

    Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.

    Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

    Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.

    (Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).

    Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).

    Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).

    Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).

    (En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.

    (Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).

    At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.

    (Noe sånt).

    Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).

    Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.

    Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).

    Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).

    Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).

    Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).

    At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 44: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at onkel Martin, etterhvert ble så imponert, over mine tømmerhugger-ferdigheter, (må man vel kalle det).

    Så Martin ville, at jeg skulle begynne å jobbe, for Løvenskiold-Vækerø, (var det vel han sa), i nabo-skogen, til Løvås.

    (For Martin, hadde sett en annonse, for en sånn jobb, i Østlands-Posten, da.

    Noe sånt).

    Men så sa Martin også det, at det jobba, en albaner, for dem.

    Og jeg lurte jo på, det som ble sagt, på Rimi Bjørndal, (i 2003).

    (Nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Kunne være noe, med albansk mafia.

    Og jeg skulle jo egentlig bare bo, på Løvås, til jeg hadde funnet ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.

    Så det med at jeg skulle begynne, å jobbe, som skogsarbeider, (eller noe sånt).

    (For en større skogeier).

    Det var bare, et av onkel Martin, sine luftslott da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når Martin sa Løvenskiold-Vækerø, (som jeg mener å huske, at han sa).

    Så må han ha tulla, (mener jeg).

    For jeg har jo funnet ut, (på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no), at det er Mille-Marie Treschow, som eier, nabo-skogen, til Løvås.

    Så Martin må ha ment Treschow-Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.

    Og å jobbe, for Mille-Marie Treschow.

    Etter at jeg nettopp, hadde slutta å jobbe, for hennes daværende ektemann Stein Erik Hagen.

    Nei, det ville vel, ha blitt som noe dumt, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, dro meg med, en del ganger, ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    (Og også, til doktor Næss, i Helgeroa).

    Og da, så pleide Martin, å stoppe, på en bensinstasjon, som lå, like ved Langestrand, (mener jeg at det heter).

    (Dette var den samme bensinstasjonen, (som forresten også ligger, like ved Farris), som Viking, (var det vel), hadde kjørt bilen min til.

    Den gangen, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, (våren 2001, eller noe sånt), husker jeg.

    For da var det, noe feil, på bilen, da jeg skulle kjøre tilbake igjen, til Oslo, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den bensinstasjonen, så pleide onkel Martin, å kjøpe is, (husker jeg).

    Og like etter den bensinstasjonen, (på veien, til Nevlunghavn/Helgeroa).

    Så pleide onkel Martin, å si til meg, at her ligger eiendommen/slottet, til Mille-Marie Treschow.

    (Noe sånt).

    Men den eiendommen, var ikke så lett, å se, fra veien, (syntes jeg).

    Så jeg fikk bare med meg, et glimt eller to, av den eiendommen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg har egentlig ikke, vært noe særlig, i Larvik-bydelen Langestrand, (som jeg skriver om ovenfor).

    Men en gang, som min far henta meg, (da jeg hadde vært på helgebesøk, hos min mor), i Larvik.

    Så dreiv han liksom, og ‘råna’ rundt, på Langestrand, en stund da, (av en eller annen grunn).

    Han tok seg liksom, en avstikker dit da, (må man vel si).

    Og en annen gang, (noen år, før det her).

    En gang, som faren min henta, Pia og meg, (hos vår mor), i Larvik.

    Så tok han seg en avstikker liksom, til Oterøya, (ute på Østre Halsen da), husker jeg.

    Og der, så gikk han litt rundt, (til han fant en slags bukt vel), med Pia og meg, på slep da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    (På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

    Noe sånt).

    Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

    At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

    For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

    (Noe sånt).

    Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

    Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

    Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

    Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

    Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 41: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hadde jeg drukket, en del øl, kvelden før.

    Og så våkna jeg, rimelig tidlig.

    Og så var jeg fyllesjuk, da.

    Så jeg hadde ikke lyst på, noe øl, som jeg hadde, i hytta/skuret mitt.

    Men jeg hadde lyst, på vann, da.

    Så jeg gikk, i retning av ‘hoved-huset’.

    (For jeg tenkte, (mens jeg var fyllesjuk), at de kanskje hadde, en vannkran, på utsida av huset.

    En sånn kran, som er, til hageslangen, liksom).

    Og på tunet, (på vei ned til ‘hoved-huset’), så møtte jeg, onkel Martin, (i grålysninga, må man vel kalle det).

    Jeg spurte onkel Martin, om det fantes, noen vannkran, på utsida, av huset.

    Men onkel Martin svarte ikke, (av en eller annen grunn).

    Han ba meg istedet, om å bli med han, ned til bekken.

    (Noe sånt).

    Og da vi kom dit.

    Så gikk vi videre, (langs bekken), bortover mot Enga.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da vi kom fram, til Enga, (hvor jeg hadde vært tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), og drevet, med øvelsesskyting).

    Så spurte jeg onkel Martin, (for jeg var fortsatt tørst), om det gikk an, å drikke, vannet i bekken.

    Og det sa Martin, at gikk an, da.

    Så da fylte jeg, en tom ølflaske, (som jeg hadde med meg), med vann, da.

    Og så gikk jeg tilbake, til hytta ‘mi’, (på en vei, som gikk, fra Enga til gården), da.

    (Mens Martin, ble værende, på Enga, (sånn som jeg forstod det), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hva grunnen var, til at onkel Martin, ikke bare kunne forklare meg, hvor nærmeste vannkran var, liksom.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at ungene til Grete.

    De begynte, å bygge en hytte, (oppi et tre, eller noe i den duren), hvis jeg ikke husker helt feil.

    Mellom hytta/skuret mitt og Løvås leirduebane.

    (Noe sånt).

    Og da brukte de muligens, de plankene, som jeg hadde båret opp, fra rundt hjørnet, for under låvebrua.

    (På den isete stien.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da ungene til Grete, jobba med å bygge, den hytta si.

    Så var det Andrea, som liksom var ledersken, (sånn som jeg forstod det).

    Hu dreiv og liksom kommanderte, (eller ihvertfall ledet), sine to yngre søsken, (Isa og Risto), da.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , ,