http://websta.me/n/_andrea__lea
PS.
Andrea har visst også begynt, med en helseblogg:
https://nomagicblog.wordpress.com/
PS 2.
Andrea hogger ikke ved, på den måten, som onkel Martin lærte meg, (nemlig at man skal snu øksa i lufta, når vedkubben, henger på øksa), på gården Løvås, (våren 2005):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/jeg-har-lagt-merke-til-at-noen-ganger.html
PS.
Min mor, var født, i juni 1948.
Så hun var kun atten år gammel, på 17. mai, i 1967, (da hun holdt prolog-talen, nevnt ovenfor).
Og da hun fødte meg, i juli 1970, så var hun 22 år gammel.
Og hun var visst også, au-pair, i England, på slutten av 60-tallet.
Og på den nederste annonsen ovenfor, så går hun på handelsskole, i august 1968, (som 20-åring).
Og hun bor da, i Svelvik, (ser det ut som, på telefonnummeret, (som var ‘Svelvik 4837’)).
Mens hennes foreldre, bodde i Klokkarstua, (på Hurumlandet), på den tida, (husker jeg).
(Hvis ikke det var sånn, at de fremdeles bodde, i Holmsbu, (også på Hurumlandet), på den tida).
Og det er rett over fjorden, (og opp en bakke), fra Svelvik.
(Hvis ikke de hadde Svelvik-telefonnummer, i Klokkarstua, på den tida, da.
Men det er litt tvilsomt, (at de skulle ha hatt det), må man vel si).
Det kan vel tenkes, at min mor, bodde hos min far, (i hans foreldres hus, for eksempel), på den tida.
Men det telefonummeret, som bestemor Ågot og dem hadde, det husker jeg enda.
Og det var 775838.
Så det er vel antagelig ikke, det samme telefonnummeret, (må man vel si).
Så hvor mora mi bodde, i Svelvik, høsten 1968.
Det tørr jeg ikke si sikkert.
(Selv om jeg husker, at min mor, en gang viste meg, (og min lillesøster Pia, (og muligens min lillebror Axel), og vår stefar Arne Thomassen), en badeplass, rett nord, for Svelvik sentrum.
En gang, (rett før badesesongen begynte vel), på begynnelsen av 80-tallet.
Mens mora mi bodde, på Stenseth Terrasse, i/ved Solbergelva, vel.
På veien, når de kjørte meg hjem, (til Bergeråsen), fra et helge/ferie-besøk, (var det vel).
Noe sånt.
Og dette var en badeplass, som jeg selv, ikke visste om, (enda jeg bodde, i Berger/Svelvik).
Så min mor, var mer kjent, i Svelvik, enn meg.
Og det kan kanskje ha vært, fordi at hu har bodd, i Svelvik, rett etter at hu flytta hjemmefra, osv.
(Av en eller annen grunn).
Og min mor, var visst venninne, med mora til Cecilie Hyde, (som gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole), på den her tida.
(Har Cecilie Hyde seinere fortalt meg, (på den tida, som hu var venninne, med min lillesøster Pia, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Da snakket de om min mor, (og Cecilie Hyde sin mor), hjemme hos meg, på Bergeråsen, som om de var døde omtrent.
Selv om begge fortsatt levde, på den tida, (men min mor gikk for å være sinnsyk)).
Og min mor bodde også, hos noen Svelvik/Ebbestad-folk, (i noen måneder), på første halvdel av 80-tallet, en gang.
Rett før hu bodde, i flere år vel, på to sinnsykehus, lenger sør, i Vestfold).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det at min mor, gikk på handelsskole.
Det viser vel, at hu også, (som min fabrikk-eier far), var blå/konservativ, (og muligens liksom, ville være etterkommer, av sin kjente tippoldefar, (på morssiden), den danske industriherren Anker Heegaard), må man vel si.
Min far nevnte for meg, (på begynnelsen av 80-tallet), at han var ‘FRP-fan’, (husker jeg).
Og handelsskole-folk, er ofte materialistiske/’blå’, (må man vel si).
Så at min lillesøster Pia, var i SU.
(Hu hadde en SU-plakat, på rommet sitt, i ‘Ågot-huset’).
Da var hun en rebell, (må man vel si).
Hvis ikke Pia var falsk, (og spilte), da.
Og at hu egentlig er langt ut, på Høyre-sida, (med sine nynazist-venner i Drammen, (nemlig Kjetil og Noah), osv.).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at onkel Martin, en gang, sa til Pia, (mens jeg var der), at hu burde bli, den nye Kristin Halvorsen.
(Dette var på gården Løvås.
En gård som Martin flytta til, en gang, etter at min mor døde, i 1999, (for da bodde han fortsatt i Askim, husker jeg)).
Så Martin spilte nok da med.
Og han er vel da antagelig også, langt ute på Høyre-sida.
Men det er nok da sånn, at hele mine slekt, er noen hyklere, (som liksom spiller og tuller), da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det at ekteskapet, mellom mine foreldre, gikk så dårlig.
Det kan kanskje ha vært, fordi at det var vanskelig, for min far, å takle det.
At han selv, bare hadde folkeskole-utdannelse.
(Som vel er, cirka det samme, som barneskole).
Mens min mor, hadde handelsskole, (og vel da også framhaldsskole).
De var også, ganske unge.
Min mor var født, i 1948.
Og da hu flytta, (med min lillesøster Pia og meg), fra min far, (i 1973), så var hu, cirka 25 år gammel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Paul Chaffey, som var leder, for Sosialistisk Ungdom, på den tida, (slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), som Pia hang opp, den SU-plakaten sin, på rommet sitt/vårt, hos bestemor Ågot, har visst bytta parti, fra SV til Høyre, (så det er mulig, at Pia og Chaffey, tilhører en slags surre/’player’-generasjon, (for det skal egentlig være et stort sprang, mellom SV og Høyre, i politikken, mener jeg, for i mellom SV og Høyre, så finner man en rekke partier, som Arbeiderpartiet, KRF, Senterpartiet og Venstre)):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Mer om historien til Fiskedammen:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS.
Onkel Martin, (som holder sin datter Liv Kristin, på bildet), er jo min onkel.
(For å si det sånn).
Men han er en attpåklatt, (må man vel si).
For jeg hadde jo, et ‘one night stand’, med Nina Monsen, høsten 1988, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og hvis hu da, hadde fått en unge, (etter det).
Så ville den ungen, ha vært, på Liv Kristin sin alder, (eller litt eldre).
(Den ungen, ville vel da blitt født, i august 1989.
Noe sånt.
Og da ville den ungen, ha vært nesten et år gammel, i mai 1991).
Så det hadde jo blitt litt rart, (for å si det sånn).
Å hatt en unge, som var på alderen, med min kusine, (Liv Kristin).
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg regna litt feil, i PS-et ovenfor.
Den ungen, (til Nina Monsen), ville da vært nesten to år gammel, i mai 1991, (da bildet ovenfor, ble tatt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så da jeg besøkte Martin, (etter masing, fra bestemor Ingeborg), på Sophies Mindes sykehus, (var det vel), i Oslo, høsten 1990.
(Mens jeg jobba, i en praksisplass, hos Det Norske Hageselskap).
Så må Kari Sundheim, (som var på besøk, hos onkel Martin, da jeg dukka opp der, og som jeg ikke hadde hilst på før).
Hu må vel da, ha vært gravid, (med Liv Kristin).
For hvis Liv Kristin var et halvt år gammel, i juni 1991.
Så må hu da, ha blitt født, cirka i desember 1990.
Og jeg begynte, i den Hageselskapet-jobben, i august/september, i 1990.
Og jeg besøkte vel Martin, (på sykehuset, på Carl Berner, (var det vel)), i september 1990, (kan det vel ha vært).
Så det var vel da, bare cirka to-tre måneder, før Kari Sundheim, skulle føde.
(Noe sånt).
Men det sa hverken Kari Sundheim eller Martin noe om, (at Kari var gravid), sånn som jeg husker det.
Og jeg så vel ikke Liv Kristin, før i 1997, (tror jeg), i bestemor Ingeborg sin 80 års-dag, (i Gurvika), var det vel.
(Noe sånt).
Så det var kanskje derfor, at Martin ble sinna, (og liksom prøvde å reise seg opp, fra sykesenga, for å angripe meg, (eller noe i den duren), må man vel si), da jeg dukka opp, på sykebesøk, hos Martin, (etter ‘ordre’ fra bestemor Ingeborg).
Siden at hans kjæreste, (Kari Sundheim), var gravid, da.
(Og at Martin derfor, muligens var litt mer aggressiv, enn det han vanligvis pleide å være.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min kusine Liv Kristin Sundheim, ble unnfanget, (som det vel heter).
Det må vel da, ha vært cirka, på den samme tida, (nemlig påsken 1990), som hu Siri Rognli Olsen, var på besøk hos meg, (i student-hybelen min, på Abildsø), sammen med en venninne, (for å gå, på the Alarm-konsert).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Men hvis den pulinga, (eller hva man skal kalle det), til hu Siri Rognli Olsen og meg, den påsken, (for hu ville absolutt ligge sammen med meg, i vannsenga mi, (istedet for på sitt eget liggeunderlag, på gulvet, ved siden av venninna si), den siste natta der, husker jeg), hadde resultert, i en unge.
(Noe det ikke gjorde.
Såvidt meg bekjent, ihvertfall).
Så hadde nok ikke den ungen, blitt like pen, (må man vel si), som Liv Kristin.
For den ungen, (til Siri Rognli Olsen og meg), ville nok ha blitt, litt stygg og tjukk/brei.
Siden at hu Siri Rognli Olsen, vel må sies, å være, litt stygg og tjukk/brei, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://www.instagram.com/p/8LHGBKi8xS/
PS.
Her er mer om Liv Kristin:
http://marteogthomas.weebly.com/superheltene.html
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Liv Kristin har visst også blitt tillitsvalgt, (ikke dårlig):
http://www.med.uio.no/forskning/forskerlinjen/tillitsvalgte/
PS 4.
Onkel Martin, (Liv Kristin sin far), pleide å se, i avisa, (Østlands-Posten), etter ting, som var gratis, (husker jeg), men Liv Kristin, er visst mer glad i, å gi bort ting, (kan det virke som):
Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).
Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).
Og mens jeg bodde, på International Inn.
Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).
Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.
Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).
Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.
Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.
(Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.
(Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).
Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.
(Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).
De har jeg aldri sett noe mer til, da.
For å si det sånn).
Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.
Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.
Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.
Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).
For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).
Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.
(For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.
(En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.
Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.
Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).
(Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).
Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.
Noe sånt).
Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.
(Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.
Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.
Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).
(Noe sånt).
Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.
(Noe sånt).
Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.
Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.
(Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.
Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.
Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).
Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).
Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.
(Forstod jeg etterhvert).
Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).
Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.
For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.
(Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.
Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.
Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet
Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’
Noe sånt).
Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.
Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.
Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.
Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).
Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).
For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.
Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.
Og jeg bodde jo, på et herberge.
Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.
(For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.
Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.
(Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.
Og at det var mye turister, i byen).
Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.
Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.
(Noe sånt).
Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.
(Noe sånt).
Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.
Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.
Det var jeg ikke helt enig i, da.
(Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.
For å si det sånn).
Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).
Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.
(Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.
(Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.
Noe sånt).
Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.
For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.
(Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).
Hu hadde med seg, noen små unger
Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.
Og det syntes jeg, at ble litt rart.
(Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.
Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).
Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.
Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.
Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.
(Noe sånt).
Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.
Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.
Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.
(Inne på det møte-lokalet).
Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).
Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.
(Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).
For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.
For å si det sånn).
Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.
Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.
(For jeg hadde også et møte der.
Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).
Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).
(Ei som het Joanne Trust.
Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).
Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.
Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).
Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.
Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.
Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.
(Noe sånt).
Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.
Og da kikket jeg litt på det bygget og.
Og det var et enda større bygg.
Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I jobb-intervjuet, på Arvato.
(Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).
Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.
Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.
Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).
‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.
(Noe sånt).
Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.
(Katarina Murie snakket svensk.
Og jeg snakket norsk.
Under denne delen, av møtet, da).
Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.
(Av en eller annen grunn).
Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:
PS 2.
Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html
https://youtu.be/CJINQr5A-PA?t=38s
PS.
Ligner min filleonkel Reto, (på bildet ovenfor), på onkel Martin, (som man kan se, på bildet nedenfor), tro:
Det var også sånn, at psykolog Silke, hun hadde en slags sjef, som het Roar Verde, (eller noe i den duren), hos Psykiatrien i Vestfold.
Og han snakket jeg aldri med, (sånn som jeg husker det).
Men han bare nikket liksom, (uten å tørre å si noe, virket det som), da psykolog Silke spurte han, om det var riktig, at jeg skulle kjøpe, den sterke medisinen.
(Noe sånt).
Så jeg lurte på, om Verde, (som var overlege, i den ‘søvnige’ småbyen Larvik), var redd for meg, siden at jeg vel var en del kraftigere, enn Verde, (etter all jobbingen, på gården, blant annet), og hadde et tjukt helskjegg, (på den tiden).
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har også vært på nasjonalbiblioteket, og prøvd å finne, et ‘fem på gaten’-intervju, med min mor, i en Larviksavis, fra midten av 70-tallet.
Og jeg fant ut det, at gården Løvås, sin øvre del, (var det vel), hadde brent ned, høsten 1975, (var det vel).
Det bodde en firebarnsmor, (ved navn Randi Kyrrestad vel), i dette huset, (som muligens var et lignende ‘hoved-hus’, som det, som onkel Martin og dem hadde).
Men hun var på en campingplass, med ungene sine, da det brant, (stod det, i Østlands-Posten).
Og brannen skyldtes visst lynnedslag.
Og denne boligen, må vel ha ligget, på høyvde, med parkeringsplassen og Løvås leirduebane.
Og når man tenker på, at det ble konflikt, mellom Martin og dem og Hedrum jeger- og fiskerlag, (som eier leirduebanen), i 2005.
Så kan man vel lure på, hvordan dette var, på 70-tallet.
(Når en stor barnefamilie bodde, enda nærmere denne skytterbanen, vel).
Det kan vel ikke ha vært sånn, at disse ‘skytterbane-folka’, var ‘gærne’ nok, til å brenne ned dette huset, (og så skylde på lynet), siden at dette huset lå, rimelig nærme, deres leirduebane?
Hm.
Dette lurte jeg nå, ihvertfall litt på, mens jeg leste, om denne husbrannen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Er dette datteren til Randi Kyrrestad, tro?:
https://www.researchgate.net/profile/Henriette_Strom
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Jeg søkte også litt, på Google, om hva synketau, (som onkel Martin hadde et av, på Løvås), blir brukt til.
Og det er visst, noe som brukes, til fiskeoppdrett, osv.
Så det er mulig, at noen av de tidigere eierne, av Løvås, har drevet, med fiskeoppdrett, (i tjernet), da.
Eller om onkel Martin, drev med noe sånt, da han hadde firmaet Fiskedammen i Spydeberg, på 80/90-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg mener å huske, litt vagt.
At onkel Martin, dro meg med, til Dr. Næss, i Helgeroa, enda en gang.
For Dr. Næss hadde visst kontakter, i politiet, (ifølge onkel Martin).
(Noe sånt).
Men jeg syntes vel ikke, at jeg hadde mandat liksom, fra det slektsrådet, (i påsken, på Løvås), til å ta dette, (at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), med politiet.
For det var ingen av mine søsken, som sa, at de var enige i, at vi skulle kontakte politiet.
(Da jeg foreslo dette).
Så dette rant ut i sanden, for min del.
Før onkel Martin liksom snudde, (må jeg si), i den saken.
Og ville kontakte politiet, gjennom Dr. Næss, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men jeg syntes kanskje, at det virket mer fornuftig, å ta dette, med de innen politiet, som var eksperter, på mafia-saker, osv.
Og da ble det litt feil liksom, å ta dette, med Larvikspolitiet, tenkte jeg vel.
(Hvem vet, hva politiet, i en søvnig småby, kan finne på, liksom.
Og bak ryggen, på Pia og Axel, ble vel dette også da, (må man vel si).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, hadde vel ikke, bodd så mange år, i Vestfold, kanskje.
Men han sa det, at ‘Vestfold-tøffingene’, ikke bare lot seg kue, av ‘Oslo-tøffingene’, liksom.
(Noe sånt).
Det hadde hendt flere ganger, at folk fra Vestfold, hadde liksom tatt, (eller om det var drept), folk fra Oslo, da.
(Sa onkel Martin.
Da vi snakka om det, at det var noe rart, som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, (i Oslo).
Siden at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’ der, osv.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fulgte litt med, på engelsk fotball, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).
Jeg så på NRK, (som vel hadde ‘pling’, fra de engelske fotballkampene), at mitt favorittlag, (siden 70-tallet), Everton, vant 1-0, mot Manchester United, var det vel, (etter en scoring, av Duncan Ferguson).
(Noe sånt).
Og det var vel første gang, på mange år, at Everton hadde vunnet, mot Manchester United.
(Noe sånt).
Og Everton kom på fjerdeplass, i Premiere League, den sesongen, og skulle dermed være med, i Champions League-kvalifisering, noen uker/måneder etter, at sesongen var ferdig.
(En kvalifiseringsrunde, som jeg så hjemmekamp-delen av, på Goodison faktisk, (som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 9), for jeg endte opp, i Liverpool, den sommeren/høsten, og bodde på herberget International Inn, da denne kampen, (mot Villareal), ble spilt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ble rimelig anspent, (må man vel si), på Løvås, sommeren 2005.
Onkel Martin og dem, hadde mange gjester etterhvert, (i ‘hoved-huset’), som jeg ikke visste, hvem var.
(Sånn som jeg skjønte det).
Og jeg mener, at jeg overhørte, at onkel Martin sa, (til disse tøffe gjestene, var de vel), at: ‘Jeg vet om et sted i Holmsbu’.
(Noe sånt).
Så da lurte jeg på, om hva det var om.
Så jeg sendte noen tekstmeldinger, til min egen mobil, (husker jeg).
For jeg lurte på, om dette var noen folk, som hadde tenkt til, å angripe meg, (i hytta/’skuret’ mitt), for å si det sånn.
Og når jeg sendte de tekstmeldingene, så ble vel de lagra, (et sted), tenkte jeg vel.
(I tilfelle at det skjedde noe, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at tilslutt, så syntes jeg, at det ble så mye tull, på Løvås.
At jeg ringte, og bestilte en taxi dit, fra Larvik.
(Tidlig en morgen, (en av de siste dagene, som jeg bodde, på Løvås), var det vel.
Etter at jeg hadde overhørt, at onkel Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk, her og der, da.
Noe sånt).
Men da drosjen dukka opp.
Så gikk onkel Martin, ut på tunet, (husker jeg).
Og da spurte jeg onkel Martin, om han ville, at jeg ikke skulle dra.
(Jeg spurte vel, om hva som var best, for familien, osv.
I tilfelle, at det var noe spesielt, som foregikk, (som jeg ikke visste om), liksom).
Og da sa vel onkel Martin det, at han ikke ville, at jeg skulle dra.
(Noe sånt).
Ihvertfall så ble det til, at jeg sa til drosje-sjåføren, at jeg ikke, skulle ha drosjen, (som vel hadde kjørt dit, helt fra Larvik), likevel.
Og så spurte jeg drosjesjåføren, om hvor mye penger, som jeg skyldte han, for å møte opp der.
Han skulle bare ha en femtilapp, sa drosjesjåføren.
Noe jeg syntes, at virka, for lite.
Men jeg ga nå drosjesjåføren, femti kroner likevel, da.
(Siden at det var det han ba om.
For å si det sånn).
Og så kjørte drosjesjåføren igjen.
Mens jeg selv, ble igjen, på Løvås, (i enda noen få dager), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Da har jeg ikke noen fler notater igjen, til denne boken.
Men jeg kan ta med en bloggpost, som jeg skrev, i 2010, (om tiden på Løvås), mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.
For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.
Så fant jeg ikke det.
Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.
Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
img032 paint
PS 2.
Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.
(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).
Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.
Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.
Det gikk ikke ann å få bredbånd der.
For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).
For den tida jeg var på gården til Martin og dem.
Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.
Og kontakte Politiet osv.
For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).
Så sånn var det.
Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.
Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.
Sånne ting.
Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.
Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.
Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.
Og så 500 i uka, igjen.
Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.
Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.
Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.
For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.
Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.
Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.
I tilfelle noen tror det.
Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.
For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.
Men men.
Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.
Jeg sov i en slags uisolert hytte.
(Som kanskje var ulovlig oppført).
Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.
Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.
Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.
Så sånn var det.
Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.
For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.
Og det var veldig lytt der.
Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.
Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.
Så jeg fikk jo helt noia.
Og det var unger på gården og.
Så det var veldig upraktisk.
Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.
Så han detaljstyrte meg da.
Gjør det og det sånn og sånn.
Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.
Den hadde vært som spagetti ca. da.
Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.
Samt å grave dreneringsgrøfter.
Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.
Det gjaldt kvist da.
Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.
Mens ungene leika med moped og hest.
Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.
For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.
Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.
Så sånn var det.
Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.
Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.
Av kjøkkenting og sånn da.
Eller hva det nå var.
Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.
Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.
Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).
Eller drakk øl da.
Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.
Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).
Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.
Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.
Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.
Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.
Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.
Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:
‘Jeg blir forfulgt av mafian.
Hjelp.
Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.
Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.
Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.
Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.
Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.
Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.
Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.
Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.
Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.
Og de var tre stykker, og jeg var bare en.
Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.
Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.
Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.
Men men.
Men jeg droppa å ringe.
For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.
(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).
Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).
Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.
For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.
Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.
Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.
Noe sånt.
(Ihvertfall en god del mindre.
Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.
Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.
Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.
Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?
For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.
Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.
Men men.
Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.
For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.
Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.
Men men).
Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.
Eller var nedtrykt.
Siden jeg kom med dårlige nyheter.
Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.
Sånn at jeg og Martin drakk litt da.
Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.
Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.
Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.
Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.
(For det var billigere enn hotell da).
Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.
Som hadde den våpensamlingen.
Men det ville ikke Martin låne meg da.
Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).
Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.
Så da sa jeg det var greit.
Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.
Det var vel bare et besøk, vil jeg si.
Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.
Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.
Og har hevd på den gården da.
Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.
Men men.
Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.’.
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html
