johncons

Stikkord: Martin Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand

    Den siste dagen min, på Løvås.

    Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

    Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

    (Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

    Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

    Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

    Og det var også min 35 års-dag.

    Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

    Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

    Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

    Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

    Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

    Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

    Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

    Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.

    Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

    De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.

    (Noe sånt).

    Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

    Og når jeg var alene, på gården.

    Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

    (Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

    Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

    Men katten fant jeg ikke.

    Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

    Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

    Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.

    Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

    (Noe sånt).

    Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

    Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

    (Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).

    For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

    (Noe sånt).

    Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

    Så stakk jeg bort, til enga.

    Og så gikk jeg, over bekken.

    Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

    Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

    Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

    Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

    Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

    (De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

    Men jeg så ikke noen.

    (For det var rimelig tett skog der).

    Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

    Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

    Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

    Og det lå to båter der.

    Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

    Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

    Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

    Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

    Og satt kursen, mot den hytta, da.

    Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

    (Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

    For jeg var ikke, så kjent der, da).

    Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

    (Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

    Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

    Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

    (Eller om jeg spurte om prisene).

    Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

    Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

    (Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

    For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

    For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

    Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

    Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

    Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen kom fram, til Kristiansand.

    Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

    Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.

    Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

    rodde over farris

  • Min Bok 8 – Kapittel 54: Mer fra Løvås

    Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.

    Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).

    Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.

    (Borte på enga, var det vel).

    Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.

    Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.

    (Noe sånt).

    Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.

    Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.

    (Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.

    Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.

    (Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.

    Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.

    (Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).

    Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.

    (Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).

    Men noe fikk meg til, å drøye det.

    Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.

    For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.

    (Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).

    De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.

    Og så sa de noe om ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).

    (Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.

    Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    annonse med til england

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

    PS 2.

    Og da jeg bodde, på Løvås.

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).

    (Hva han nå mente, med det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).

    Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.

    (I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.

    Eller noe i den duren).

    Og en gang, som jeg skulle gjøre det.

    Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Rømminga, (hvor jeg bodde, i 1973 og 1974)

    rømminga 73 74

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om rømminga

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om rømminga 2

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    brukere rømminga

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    og enda mer om rømminga

    PS 5.

    Det står også noe, om Løvås/Lauvaas, hvor jeg bodde, (og jobba), under ‘Min Bok 8-tida’, (i 2005):

    også noe om løvås

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    løvås 2

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    løvås brukere

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    mer om løvås brukere

    PS 9.

    Og enda enda mer om dette:

    løvås nest siste

    PS 10.

    Og enda enda enda mer om dette:

    løvås siste

    PS 11.

    Den øya, som nevnes, i forrige PS-et, har jeg faktisk svømt ut til, en gang.

    Det var vel sommeren 2003, at onkel Martin ville, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle kjøpe oss badeshortser, på Nordbyen-senteret, (på veien, fra Larvik togstasjon, til Løvås).

    Og så svømte vi tre og Martins samboer Grete, ut til Øya, (som blir kalt ‘Døløya, på Google Maps vel), da.

    (En svømmetur på et par hundre meter, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 53: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg jobba, på enga.

    Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).

    Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.

    (En avstand på en halv kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.

    Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.

    Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.

    Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som det begynte, å regne.

    Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.

    Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.

    (Noe sånt).

    Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, på dette.

    Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.

    (For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).

    Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.

    (Noe sånt).

    Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).

    Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.

    (Noe sånt).

    Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).

    (Noe sånt).

    Så de grisene, som var på gården.

    De var nok ikke ‘frittgående’, (hvis jeg skulle tippe).

    Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.

    De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.

    (Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags ‘metall-båser’ vel), hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hva de ‘bodene’, ved enga, ble brukt til, i sin tid.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: ‘Svin på skogen’.

    Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).

    Eller noe mer uskyldig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.

    Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom ‘hoved-huset’ og Farrisveien, var det vel).

    Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.

    (Noe sånt).

    Men når de foret sauene, osv.

    Og når de lot de beite.

    Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).

    Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.

    Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/’skuret’, som jeg bodde i, på Løvås.

    En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.

    Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).

    (For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.

    Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).

    At jeg så den grevlingen.

    (Noe sånt).

    Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).

    Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.

    (For å si det sånn).

    Og enga, lå også, i en slags dal.

    Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).

    Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.

    Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).

    Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).

    Det kan godt hende.

    (For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den ‘dalen’, (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.

    Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg så litt, på Google Maps nå.

    Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 52: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At jeg noen ganger sovna, (på en slags sovesofa, var det vel), foran TV-en, om kvelden.

    (I hytta/’skuret’ mitt).

    Og en gang, som jeg gjorde det.

    Så våkna jeg, (morgenen etter vel), mens TV-en, (som onkel Martin visstnok hadde funnet, på låven), fortsatt stod på.

    Og da var det bare prøvebildet, vel.

    Men det var sånn, at det var radio-lyd, i bakgrunnen, (samtidig med prøvebildet), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så hørte jeg, at en radio-dame, (på NRK radio, må det vel ha vært), sa det, at nå kommer den nye sangen, til Madrugada.

    (Noe sånt).

    Og Madrugada, det var et kjent band.

    Selv om jeg ikke likte, deres sang: ‘Girl in Oslo’, noe særlig, (husker jeg).

    (For jeg syntes vel, at den sangen, var litt vel enkel, da.

    Noe sånt).

    Men denne nye Madrugada-sangen, virka bedre, (husker jeg at jeg syntes).

    Og det var kanskje også det, at jeg hadde sovet godt, (etter å ha jobbet hardt, og drukket whiskey osv. vel), som gjorde, at jeg likte, denne nye Madrugada-sangen.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin og jeg, jobba sammen, borte på enga, noen timer vel, etter at jeg hadde stått opp.

    Så nevnte jeg det, til onkel Martin, at jeg hadde hørt, en ny sang, (som var bra), med Madrugada, da.

    (Noe sånt).

    Og da Martin spurte meg, hva den sangen het.

    Så måtte jeg tenke litt.

    Men så kom jeg på, at hu radio-dama, hadde sagt, at den sangen, het: ‘Kids are on high street’.

    (Noe sånt).

    Men da jeg sa det, til onkel Martin, så svarte ikke han noe, da.

    Så da lurte jeg på, om det var på grunn av, at navnet på sangen, muligens var litt dumt, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Og jeg lurte på, om jeg liksom hadde driti meg ut, siden at jeg hadde nevnt, den sangen, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte nå, på YouTube, etter de sangene, som jeg nevnte ovenfor.

    Og det var visst bandet Big Bang, som har sangen: ‘Girl in Oslo’.

    Jeg hørte mest, på M2/MTV2, rundt årtusenskiftet, (siden at jeg hadde parabolantenne, de siste årene, på St. Hanshaugen).

    Så jeg har nok kanskje blanda, disse to bandene, (Big Bang og Madrugada), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, angående det, at jeg trodde, at det var bandet Madrugada, som hadde den sangen, som het: ‘Girl in Oslo’.

    Så kan det, muligens ha vært fordi, at det var en sang, som rimelig ofte, ble spilt, på utestedet Studenten.

    Hvor min halvbror Axel og jeg, pleide å vanke, en del, rundt årtusenskiftet.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og da kan det ha vært sånn, at jeg har spurt Axel, om hvilket band det var, som hadde, den sangen.

    Og så har kanskje Axel svart: ‘Madrugada’, da.

    (For jeg pleier ikke, å surre, med sånt, (må jeg si)).

    Men det er ikke sikkert, at det var sånn, som det var, heller.

    For dette, er noen år siden nå da, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At onkel Martin og dem, hadde en ganske så stor ‘ghetto-blaster’, (må man vel kalle det), på gården.

    Og dette stereo-anlegget, ble noen ganger plassert, i hagen deres da, (mener jeg å huske).

    Og på den her tida, (våren/sommeren 2005), så hadde jeg litt dilla, på en sang, som Federica Mauro, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), fra the Forge/University of Sunderland, ganske ofte, pleide å spille, (og som hu vel brant, på en CD til meg, (siden at vi pleide å bytte, en del musikk, må man vel si)).

    Og det var en Pearl Jam-sang, som het: ‘Black’, (husker jeg).

    Og den sangen, fikk jeg lov til, (av onkel Martin), å sette på en gang, (som vi drakk vel), mener jeg å huske.

    Og da stakk jeg opp, i hytta/’skuret’ mitt, og henta en CD da, (må det vel ha vært).

    Men hvis jeg skjønte det riktig, så likte ikke onkel Martin den sangen, så utrolig bra.

    Og heller ikke Thor Borgersen, (som vel kunne høre denne sangen, i hytta si, som lå noen hundre meter, fra Løvås, (siden at det var rimelig lytt, i Farrisbygda)), likte vel den sangen, (sånn som jeg skjønte det, fra en gang, som han var på besøk, på Løvås, noen dager seinere, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 51: Mer fra Løvås

    En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).

    Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).

    Da satt jeg nemlig, i stua, i ‘hoved-huset’.

    (Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.

    Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.

    (Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).

    Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).

    Og ‘plutselig’, så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).

    Og den filmen, ville alle se, da.

    Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Og da den ‘uncle fucker’-sangen begynte.

    Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.

    Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    At jeg lå, (på den ‘beste’ plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.

    Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.

    Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.

    (Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).

    Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).

    Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).

    Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).

    (De første dagene der).

    Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.

    (Noe sånt).

    Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/’skuret’ mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.

    (Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.

    Noe sånt).

    Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna ‘hoved-huset’.

    Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).

    (Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.

    Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til ‘nabo-dama’ Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.

    Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.

    Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til ‘hoved-huset’.

    Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).

    Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).

    Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).

    (Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).

    Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne ‘dramatiske’ turen, må man vel kalle den).

    Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).

    For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/’skuret’ mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.

    (Noe sånt).

    Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.

    (Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).

    Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.

    (Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).

    Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter ‘smellet’, (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).

    Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.

    Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

    (Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).

    Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:

  • Min Bok 8 – Kapittel 50: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at våren/sommeren 2005.

    At en gang, som min søster Pia, var inne hos meg, i hytta/’skuret’ mitt, (under et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås).

    Så sa Pia det, av hun ville, at jeg skulle la henne, få oppbevare, mine kontanter.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg hadde cirka 30-40.000, i utenlandsk valuta, (det var vel mest pund og euro, men også muligens noe dollar).

    (Fra Min Bok 7-tida).

    Og jeg lot Pia, få cirka halvparten, av dette.

    (Selv om jeg ikke forstod helt, hva som var grunnen, til at Pia mente, at jeg ikke burde ha disse kontantene, på gården).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter, at jeg flykta, til Liverpool, (i slutten av juli, i 2005).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9).

    Så kontakta jeg Pia, (når de resterende pengene, begynte å ta slutt).

    Og så sendte Pia brorparten, (må man vel si), av disse pengene, til min Barclays-konto, (som jeg fikk meg, da jeg studerte, i Sunderland, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)), må det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en gang, fortalte meg, en historie.

    Og det var om, at han en gang, hadde gått, til legen, (for et eller annet).

    Og da hadde legen sagt, (til onkel Martin), at han hadde krav på, å få erstatning, for en MC-skade, (eller noe i den duren), som han hadde fått seg, noen år tidligere.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke, onkel Martin, visst om, (at han hadde krav på da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin fikk, de pengene.

    Så hadde han dratt, til Nicaragua, (var det vel), fortalte han.

    (For å komme seg over, at det ble problemer, i ekteskapet, mellom han og Ann Kjerulf Hansen, (rundt slutten av 80-tallet), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 49: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.

    At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).

    Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.

    (Så jeg var aleine, på gården, da).

    Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.

    (Noe sånt).

    Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.

    Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.

    For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.

    (Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe ‘krøll’, med ‘bygdedyret’, (i ‘Kvelde-området’), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da Martin og dem kom hjem igjen.

    Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.

    Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).

    (En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).

    At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til ‘hoved-huset’.

    Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).

    Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: ‘Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

    Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

    (Dette var ting som å rydde skrot.

    Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

    Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

    For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

    (Noe sånt).

    Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

    (Ifølge onkel Martin).

    Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

    Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

    Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

    Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

    (Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

    Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

    Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

    Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

    (Noe sånt).

    Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

    (For å si det sånn).

    Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

    For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

    Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

    (På oppdrag av onkel Martin).

    Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).

    Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

    Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

    Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

    De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

    (Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

    Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.

    Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

    Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.