 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på manglende pasientrettigheter/Fwd: Vedtak
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, May 24, 2011 at 1:17 PM | |||||
|
To: post@piv.no | ||||||
| ||||||
Stikkord: Martin Ribsskog
-
Jeg sendte en klage til Psykiatrien i Vestfold
Gmail – Klage på manglende pasientrettigheter/Fwd: Vedtak
-
Dette er ikke sant. Jeg har aldri engang rørt hun Isa Ingebrigtsen. Hun var jo bare et barn, da jeg bodde på gården Løvås, og vi er jo også i slekt
PS.
Men hun Isa var sånn, at hu var veldig opptatt av sex og gutter, osv., sånn som jeg husker det.
(Hu var vel født høsten 1993, (så jeg på en side hun har på et nettsted som heter Pizco vel, her om dagen), så hu var vel bare 11-12 år, da jeg bodde på den gården.
Men jeg var ikke så oppmerksom på alderen hennes akkurat, og jeg ville vel kanskje ha tippet at hun var enda yngre, for hu hadde ikke begynt å få pupper, eller noe, da, for eksempel, (som sin storesøster Andrea vel, som ble konfirmert, på den her tida, da jeg bodde på den gården, våren, (og sommeren), 2005).
Men men).
Og jeg husker at Isa er sånn, at hvis hu sitter bak i bilen, med søstera si Andrea og broren Risto, så kanskje hu snakker og halvveis hvisker til dem, om noen gutter på skolen, eller noe lignende, (og kanskje fniser litt da).
(Dette var kanskje en episode jeg husker, fra jeg var på besøk hos dem, et par år tidligere igjen, enn fra da jeg bodde på den gården Løvås, i Kvelde, i 2005.
Det er mulig, det skal jeg ikke si helt sikkert).
Og hu og Andrea dreiv vel med noe sex-leker, eller noe, tror jeg, på rommet til Isa, (mener jeg at jeg hørte), en gang jeg og Martin drakk øl, i hagen, sommeren 2005, (en fredag kanskje?), for doen er like ved siden av rommet til Isa.
For da hørte jeg at Isa sa, ‘tenk hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’, til Andrea.
Og da var det ikke sånn, at jeg gikk inn på rommet til Isa.
Nei, da lot dem bare være i fred.
(For det var ikke min business, tenkte jeg.
Jeg var jo bare en som jobbet og bodde i et uisolert skjul, på gården der, og som trengte meg på der, på en måte ihvertfall, (selv om det var mora deres, Grete Ingebrigtsen, som foreslo at jeg skulle bo og jobbe på den gården, da jeg hadde et slektsråd der, i påsken 2005, istedet for å dra inn til Oslo, på Perminalen, hvor jeg hadde bestilt, for så å prøve å få meg jobb og leilighet, osv.), i noen måneder, våren og sommeren 2005.
Men men).
Men på en sånn gård, så kan man komme litt for nære hverandre noen ganger.
Derfor brukte jeg ikke badet så mye heller.
For de ungene hadde rom, i samme etasje, som der badet lå.
Noe som var litt dumt, siden jeg ikke engang hadde innlagt vann, i den uisolerte hytta, som jeg bodde i.
Men jeg pleide å pusse tenna og sånn, etter at de ungene hadde gått på skolen da.
(Og før de kom tilbake igjen, fra en eller annen skole, i Kvelde vel, som de tok buss til da.
Noe som kunne være ganske tidlig egentlig, ihvertfall hvis det for eksempel var noen sånne tentamener, eller noe, som de hadde den dagen da.
Men men).
Og hu Isa var også sånn at hu dansa til den sangen til hu Pink vel, ‘if I was a rich girl’.
I stua der da, mens mora, Grete Ingebrigtsen, også var der.
Når jeg kom inn i stua/kjøkkenet der, for å smøre meg noen brødskiver, eller hente meg en flaske vann, eller noe da, for å ha med ut i skogen, når jeg rydda kvist, eller ut på den enga der, når jeg gravde dreneringsgrøfter der.
Jeg rydda vel hele tunet og skogen og enga der, (i løpet av disse ukene, når jeg egentlig skulle planlegge, å flykte til Canada, eller noe, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt, var planen, men jeg ble utnyttet da, må jeg vel si, og satt til forskjellig arbeid hele tiden da, og ble detaljstyrt, av min onkel Martin også da, så jeg var som en slave som jobbet der gratis, og også betalte mellom 500 og 1000 kroner i uka, for mat. Penger som egentlig var fra studielånet mitt, i Sunderland, men det gikk ikke bra der, så jeg prøvde å finne meg en jobb, da jeg skjønte hvordan det bar, etter at søstera mi Pia, dukket opp på en lang juleferie der, med ei venninne og deres to unge sønner, Daniel og Dennis, så havnet jeg på etterskudd med studiene, for de ungene ville hele tida bruke PC-en min, og det var krøll med universitetet der, og enda mer krøll, med HiO IU og Lånekassa), vil jeg si.
Men men).
Og en gang, så fortalte jeg ved matbordet, om at det var en grevling, som lagde bråk under den uisolerte hytta, som jeg bodde i, om natta, (til onkel Martin da).
Og da sa Isa, (som også satt ved bordet, og som hørte hva jeg sa), at det ikke var noe grevling, men at det var henne, som dreiv og romsterte under hytta mi om natta da.
Så Isa er nok gutte-gæern.
Men jeg ønsket ikke å ha noe med henne å gjøre.
For hu var jo så ung.
Og vi var jo også i slekt.
Så jeg har ikke engang rørt hu Isa Ingebrigtsen.
Selv om hu var gutte-gæern, (sånn som det virka for meg).
Så var jo hu veldig ung, og vi var jo også i slekt.
Så jeg lot henne bare være i fred.
Og det samme med storesøstera hennes Andrea, som var ei brunette, som var cirka 2-3 år eldre enn Isa vel, (og som altså ble konfirmert på den tida jeg bodde og jobba på den gården, (i skjul fra noe ‘mafian’, som jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av, i Oslo), våren og sommeren 2005.
Jeg tenkte at det var mest fornuftig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg synes fitta hennes så litt brei ut og, til å være bare 13 år. Hu var vel ikke jomfru. Tror ikke fitta til søstera mi Pia, så sånn ut, på 70-tallet
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26
PS.
Jeg så også min fars stedatter Christell og venninna hennes, Nina Monsen, som bada nakne, i et sånt plaskebasseng, i hagen til Haldis, på begynnelsen av 80-tallet, (før de kom i puberteten).
Og de løp til og fra bassenget.
Og de hadde vel heller ikke noen sånne kjønnslepper, som hang og slang, tror jeg.
Så de var vel også jomfruer, tror jeg, (hvis det er sånn man kan se det).
Og søstera mi Pia, på 70-tallet, da hu var ungjente.
Hu gikk alltid med trusa oppi fitta.
Sånn at man kunne se en sånn ‘camel-toe’ da.
Og hu hadde en veldig tynn sånn sprekk, vil jeg si.
Og det betyr vel at hu var jomfru da, tror jeg.
Og det kan jeg ikke si at hu Isa har, en like tynn sprekk i ‘camel-toe’-en liksom.
Så jeg lurer på om hu har blitt tulla med.
Av hesten eller onkel Martin, eller noe.
(Eller broren Risto, eller naboen Thor).
Hvem vet.
(Bare tuller).
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og Pia, hu var også jomfru, da hu var sånn 9 år vel.
For da var hu på besøk hos ‘meg’, i Hellinga.
(Fordi at faren min bodde nede hos Haldis).
Og da begynte søstera mi plutselig å prate om at ei venninne av henne, i Larvik, (hvor søstera mi bodde, på den tida, hos mora vår, mens jeg hadde flytta til faren min, et og et halvt år tidligere, eller noe), (Desire), sa at det hullet var fitta, osv.
For Pia begynte bare å vise hvilket hull som var fitta, (og rompa da), og til å tisse med.
(Så det var nesten som Kroppen med Trond Viggo Torgersen).
Og da ville søstera mi, at jeg skulle prøve å putte tissen min, inni fitta hennes da.
(For hu hadde lært av ei venninne i Larvik, hvilket hull som tissen skulle inn i da).
Og jeg fikk jo ståtiss, for faren min hadde lagt fram pornoblader der osv., noen dager før, med bilde av ei pen lyshåra dame vel.
(Et Aktuell Rapport, eller noe).
Men jeg klarte ikke å få tissen min inn i fitta til Pia da.
(Som hu ville da).
For fitta til Pia var så trang.
Og jeg hadde egentlig ikke noe særlig lyst, til å pule med søstera mi heller.
Så jeg tok egentlig ikke i så hardt.
Og det var søstera mi som utfordra meg, vil jeg si.
Så da måtte jeg nesten være tøff jeg og, syntes jeg.
For ellers så ville søstera mi liksom fått et overtak på meg, vil jeg si.
Men etter den episoden, (som var da jeg var 10 år vel), så gadd jeg aldri å tulle mer sånn med søstera mi.
Selv om hu la opp til det, også i voksen alder, da jeg lot henne bo hos meg, på Ellingsrudåsen, (på Ungbo der), da hu var hjemløs, på begynnelsen av 90-tallet.
Så søstera mi er ikke helt god sånn sett, ihvertfall, (vil jeg si).
Jeg tenkte bare, hva hvis farmora vår Ågot hadde visst det, at jeg hadde prøvd å pule med søstera mi Pia.
(Fordi søstera mi bare satt rumpa i været, og utfordra meg, til å gjøre det).
Nei, da hadde nok Ågot blitt lei seg, tror jeg.
Så derfor gadd jeg aldri å tulle mer sånn, med søstera mi, (eller andre jeg var i slekt med, som kusiner osv.), etter dette.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Så da søstera mi Pia, presenterte de hulla sine for meg, da hu var ni år vel.
Så var alle de tre hulla, som hu forklarte for meg, hva var.
(Det vil si urinrøret, fitta og rompehullet da).
De tre hulla var cirka like store, vil jeg si.
Så hu var nok jomfru ja.
Så derfor tenker jeg noen ganger sånn, at ‘ener’n’, er urinrøret.
Og at ‘toer’n’ er fitta.
Og at ‘treer’n’ er rompehullet.
(For noen sier sånn enern og toern osv., istedet for navnene på hullene).
Men jeg husker en gang, som stussa på det.
Og det var mens jeg jobba på OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba fra høsten 1990 til sommeren 1992 vel).
Og da satt jeg og spiste, på pauserommet.
Også var hu Hege der.
(Ei på min alder vel, med lyst hår vel, og som var ganske pen og hu hadde liksom utstråling da.
Noe sånt).
Og hu begynte å prater om ‘toern’, osv.
Men da skjønte jeg, at hu mente rompehullet.
(I en eller annen sammenheng, som jeg har glemt.
Men men).
Men jeg har alltid tenkt, etter min søstera Pia sin fremvisning, på begynnelse av 1981 vel.
At ‘toern’ er fitta.
(Siden fittehullet til søstera mi, (da hu var ni år ihvertfall), var like lite som urinrøret nesten, vil jeg si.
Ihvertfall cirka).
Så jeg så kanskje litt rar ut, da hu Hege på OBS Triaden, begynte å prate om ‘toern’.
For hu mente nok at det var rompehullet da.
Mens jeg mente nok at det var fitta da.
Så da måtte jeg tenkte litt, må jeg innrømme, før jeg skjønte hvordan hu Hege der tenkte.
Men men.
Så det ble kanskje litt rart.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Karl Ove Knausgård, og spurte om det var riktig, at jeg kjefta på min stekusine Isa, på bloggen, siden hu viste fram fitta
Gmail – Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, May 21, 2011 at 2:18 PM
To:
oktober@oktober.no
Hei,jeg bor i England, så jeg har lasta ned Min Kamp-bøkene, som lydbøker, fra Pirate Bay, må jeg innrømme.Men jeg kjøpte den første boka di, den med bilde av hu nakne jenta på, da jeg bodde i Oslo, må jeg innrømme, for jeg hadde nesten lånt alle bøkene på biblioteket, som jeg syntes var artige.Og jeg pleide å lese for å sovne, så da pleide jeg å kikke innom bokhandlerne, nå og da, for å se om noe ny, artig litteratur hadde dukket opp.
Så sånn var det.Jeg har også en slags stekusine, i Norge, som er i tenårene.Og faren hennes, som var halvt russisk, og halvt finsk, er død, og mora, Grete Ingebrigtsen, har psykisk diagnose, ifølge søstera mi, Pia Ribsskog.Så jeg syntes jeg burde følge med litt på hu her Isa Ingebrigtsen også.Fordi jeg jobba på den gården hu bodde på også, i 2005, og pleide å spise middag osv., sammen med hu og søsknene hennes, Andrea og Risto.Og hu Isa sa jo nabokaren, Thor, at ville bli ei jente som aldri var hjemme, for hu ville bli populær blant gutta.Og jeg sa en gang, ved matbordet, til onkelen min Martin, at det var en grevling, under den uisolerte hytta, som ble satt til å bo i.(Jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, så jeg ville ikke bo der.Jeg jobba som butikksjef og studerte IT på ingeniørhøyskolen).Og grunnen til at jeg flykta til England, var at noen prøvde å myrde meg, på den gården, i 2005.Men men.Men hu Isa, hu er jo nå 17-18, og har blitt forlovet, med en kar, med masse tatoveringer, og truer med at han skal sende Bandidos på døra, hvis jeg skriver om slektningene mine, på bloggen min.(Omtrent sånn som du skriver, i Min Kamp-bøkene dine).Jeg har kommet til del 2, og du skriver om at du bytter pleier på døtrene dine osv.Så jeg tenkte at du kanskje skjønner deg mer på ungjenter, enn meg, som ikke er gift, og ikke har noen barn.Men hu Isa, hu poserte på et fotografi, som hu har publisert på nettet, da hu var 13-14 år gammel.I bare undertøyet.Så man kunne se fitta, og den var vel åpen, gjennom undertøyet.Det var nesten porno, for hu skræva vel litt da, sånn at fitta åpna seg, eller noe.Noe man kunne se gjennom den hvite Bjørn Borg-boksershortsen hennes.Men jeg skrev til henne, på bloggen min, at hu måtte passe på å holde kjønnsleppene sine lukket på bildene.Men det er kanskje ikke så lett for disse jentene?Eller klarer dem å lukke igjen fitta, for å si det sånn.Men det er vel usømmelig, hvis man kan se inn i fitta?Syntes du jeg gjorde riktig, når jeg kjefta på henne, på bloggen?Jeg har kutta ut familie og slekt, for jeg har en omsorgssviktsak, mot faren min, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
Så jeg visste ikke hvem andre jeg skulle be om råd fra.På forhånd takk for eventuelt svar!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min kollega fra Rimi Bjørndal, Vanja Bergersen, (adoptert fra Korea vel), pleide å trene hos hu her, husker jeg at hu fortalte, på bussen hjem vel
http://www.side2.no/underholdning/article3153349.ece
PS.
En gang, så ville hu Vanja, når vi tok samme bussen, ned til Sentrum, etter jobben, var det vel.
Hu ville at jeg skulle dra med broren min Axel, og bli med på aerobic, som hu skulle lede da.
Men det ble litt for femi, syntes jeg, så det gadd jeg ikke.
Hu Vanja ville også være med, å skyte med AG3.
(For jeg hadde vel kanskje nevnt det, at jeg var i Heimevernet.
Kanskje fordi at en annen kollega av oss, Thomas Kvehaugen, (sønnen til butikksjef Kristian Kvehaugen, nettopp hadde begynt å jobbe i den butikken, etter å ha fullført flere års FN-tjeneste i Libanon vel.
Så det var nesten ikke til å unngå, at det ble litt militærprat, på jobben, siden jeg også hadde vært i Geværkompaniet da, før jeg ble overført til Heimevernet.
Men men).
Men, jeg kjente ikke så mange i Heimevernet, (for jeg var i en sånn spesiell avdeling, kalt Støtteområdet, og ikke et vanlig geografisk område, som f.eks. St. Hanshaugen), og jeg hadde ikke noe kontakt med min onkel Martin, på denne tiden, (som har våpendilla, og som ihvertfall seinere har hatt skytebane, på gården Løvås, i Kvelde, hvor han flytta til, rundt år 2000 vel).
Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle fått tak i ammunisjon, til AG3-en, osv.
Og jeg var ganske fersk i Heimevernet da.
Så da bare svarte jeg ikke vel.
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle få til en sånn her AG-skyting da.
(Selv om jeg kunne kanskje ha ringt Heimevernet, og fått vite adressen til en skytebane, i Oslo Vest, eller hvor de er, og så måtte jeg ha ringt noen folk der, som jeg ikke kjente. Så det hadde bare blitt masse baksnakking etterpå, mistenker jeg. Siden folk da kanskje hadde begynt å lure, i HV., selv om det var lov, å øvelsesskyte, med AG3-en også utenom øvelsene.
Men det var ikke sånn at jeg noengang hadde gjort det.
Så da ble det litt dumt, å bare skulle begynne med det, fordi at ei dame spurte om det liksom.
Det hadde blitt litt feil.
Hvis det hadde vært sånn at jeg dreiv med det fra før så.
Så hadde jeg latt hu fått vært med å skyte.
Men siden jeg ikke dreiv med det fra før, så ble det litt dumt, syntes jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Isa, som bodde på den gården i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt myrdet, i 2005, har visst blitt forlovet nå. Kanskje de kunne ha sendt de tinga mine og da
PS.
Her er mer om Isa, (som det ser ut som at blir 18 år, i september, og som jeg ikke visste, at var kvart russisk. Men men.):
http://isa-i.piczo.com/?g=1549871&cr=5
PS 2.
Da jeg bodde på gården i Kvelde, i 2005, så var Isa bare en liten jentunge, vil jeg si.
Og hun hadde katt og ikke hund.
(Selv om de hadde en hund på gården og, men det var en større gårdshund, eller noe, som ble kalt ‘Gunnar’ vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Isa er født i 1993, står det, så hu var altså bare 11-12 år, da jeg bodde på Løvås.
Men hu så nesten enda yngre ut, vil jeg si, og hadde ikke fått pupper, eller noe, på den tida, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men storesøstera hennes, Andrea, hu var da 15 år, (og ble konfirmert, mens jeg bodde på gården), og hadde vel både pupper og type fra Askim, og det hele vel.
Men men.
Men det var ikke sånn at jeg la meg etter de her jentene på gården.
Jeg prøvde å la de være i fred, for sømmeligheten og familiefredens skyld, osv.
Og jeg grodde meg til og med skjegg, og brukte ikke badet deres ofte.
(For å la de være i fred da).
Og jeg prøvde meg ikke engang på noen lokale hestejenter, som dukka opp gården, (en gang jeg var alene der, og passa på gården, mens familien på gården, var ute i båten til Trond på Farris vel. Men men), som kanskje var i 15-16 års alderen da.
Så jeg prøvde å oppføre meg, vil jeg si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se det, at Isa er nesten som en yngre utgave, av Paris Hilton:
http://isa-i.piczo.com/?g=22635187&cr=5
PS 4.
Risto, (broren til Isa og Andrea), har også vært på johncons-blogg før:
http://isa-i.piczo.com/?g=39832311
PS 5.
Mora til Andrea, Isa og Risto, Grethe Ingebrigtsen, var den som lot meg bo på Løvås gård, i 2005.
Faren har dem aldri fortalt noe om.
Grethe var sammen med min onkel Martin, som var som en stefar/far for de ungene da, må man vel si.
Selv om de ungene kanskje var mer voksne, enn mora deres og onkel Martin, som krangla ofte.
(Noe som kunne ende i at begge løp ut i skogen, midt på natta, og hylte og skreik, ofte på en dramatisk måte, og gjerne i fylla, for begge drakk, selv om Martin vel drakk mest, han var veldig ram på whiskyen, og var ikke så utrolig langt unna å være alkoholiker kanskje. Hvem vet.
Martin fylte forresten 50 år, mens jeg var på gården, og han fikk en kasse øl av meg, og ingen kamerater av han dukka opp, det var Grethe. Martin og jeg, som drakk bak låven, og Grethe holdt tale, og jeg måtte også holde tale, (fikk jeg ganske plutselig høre), og jeg kjente ikke Martin så bra, men jeg hadde blitt litt kjent med han, de første ukene på gården, så det eneste jeg sa i talen, var at ‘Martin var en mann som klarte å tenne bål overalt’, det var det eneste jeg sa i talen, men det var det eneste jeg kom på å si og.
Martin har gått på Landbrukshøyskolen i Ås, og gikk også landbruk på VGS. vel, og er kanskje litt som en mørkhåret utgave av Lars Monsen.
Hvem vet.
Noe sånt).
Men men.
(Søstera mi Pia, sa en gang, at både Martin og Grethe, hadde psykiske diagnoser.
Eller at de fikk trygd, pga. psykiske problemer.
Noe sånt.
Men men).
Men likevel dro jeg til Løvås, fordi det var på landet, og jeg kunne være i skjul der, for jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Jeg måtte liksom si fra til familien om dette og, syntes jeg.
Og vi hadde blitt bedt ofte, til Løvås, Pia og Axel og jeg, i årene før, så det var nesten som et slags familiehjem for oss og, etterhvert.
Det var nesten det stedet vi møttes oftest vel.
Ikke langt unna ihvertfall.
Selv om det vel bare var cirka 2-3 ganger, at vi var der, før jeg bodde der noen måneder, i 2005.
Men men.
Så sånn var det.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://isa-i.piczo.com/?g=26571330
PS 7.
Grethe, Andrea, Isa og Risto, flytta tilbake til Østfold igjen, i 2007 vel.
Men onkel Martin ble boende alene på Løvås vel.
Det her er visst fra sommeren 2007, (mener jeg det stod).
Han karen på bildet, ligner ikke noe særlig på onkel Martin, synes jeg, så det her er vel kanskje den nye kavaleren, til hu Grethe Ingebrigtsen da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://isa-i.piczo.com/?g=45481586
PS 9.
Jeg skrev at onkelen min Martin, ikke hadde noe 50 års-lag.
(Med unntak av at Martin og Grethe og meg, trakk en kasse øl, eller to, bak låven der, på Løvås, hvor Grethe holdt en lang tale, og jeg holdt en improvisert tale).
Mens Andrea hun hadde vel tre konfirmasjons-lag, mener jeg.
Et hvor hennes morfar dukket opp.
Som var en eldre, dannet kar, som hadde jobbet i etterretning vel, for Norge da.
Og som vel var bosatt i Moss, mener jeg, med et slags reklame TV-studio, eller noe, der.
(Uten at jeg noen gang var der, jeg bare hørte hva som ble sagt, av Grethe, osv.).
Og jeg mener det var sånn, at både hans nåværende dame og eksdame, var der.
Samt Grethe sin søster, som vel var fra Skedsmo, tror jeg.
Og som hadde en sønn, muligens, Adrian, og en datter, som Martin sa, at hadde vært sammen med en pakistaner, inne i Oslo/Skedsmo.
Også hadde de vært et vakkert par, som Barbie og Ken, sa Martin.
Men så ble hu Barbie gravid, og da stakk Ken av.
Så hu Barbie ble visst alenemor da.
Hu var også der, (altså søstera til Grethe, ikke ‘Barbie’).
Og jeg prata noe engelsk, et uttrykk vel, (for jeg hadde nettopp studert i 4-5 måneder, i Sunderland, fra høsten 2004 til februar 2005, og også bodd noen uker i London, etter det), og da fikk hu litt ‘Karasjokk’, virka det som for meg, (hu søstera).
(Hu søstera jobba forresten i et sosialkontor, eller noe, som byråkrat vel).
I en pause, i matspisinga vel, i konfirmasjonsmiddagen, til hu Andrea da.
Så det var vel muligens noe som foregikk.
Men men.
Det var også fler folk i den konfirmasjonen.
Martins datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som er jevngammel med Andrea), var vel også der.
Det var kanskje 12-15 personer, ved et bord, på gården på Løvås der da.
Noe sånt.
Men men.
Så kom tante Ellen også inn til Løvås, og det lurer jeg på om var i anledning av Andrea sin konfirmasjon.
Og da satt vi ute og spiste og drakk vel.
Men da var ikke Grethe sine slektninger der.
I tillegg, så dro Martin, Grethe, Andera, Isa og Risto, inn til Hotell Wassilioff, for å ha en konfirmasjonsmiddag, for Andra da.
Og da ble jeg spurt, om jeg ville være med.
Men, jeg syntes at jeg hadde kommet nærme nok til den familien, fra før av.
Så jeg meldte ‘pass’ da, og ble hjemme på gården.
(Jeg likte vel kanskje ikke at det hotellet hadde et russisk navn, heller.
Selv om bestemor Ingeborg, hadde sitt 70-årsselskap, faktisk, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), på det samme hotellet, (med fri bar, osv), sommeren 1987, var det vel.
Og da ble jeg med, og drakk mye vodka, og gikk sammen med min søster Pia, som da vel bare var 15-16 år, ned på diskoteket i kjelleren på det hotellet, i sentrum av Stavern, siden dette var på en lørdag.
Men så ikke 18 år senere, i den tredje konfirmasjonsmiddagen til Andrea vel.
Da ble jeg nok heller på gården, dessverre.
Jeg var ikke så russisk av meg liksom.
Og lite visste jeg da, at Isa, var kvart russisk.
(Som jeg så idag, at hun har skrevet, på sin pizco-profil, heter det vel, som man kan se i PS 1 vel, i denne bloggposten).
Og Andrea er jo søsteren til Isa, så både Andrea og Risto er vel også da kvart russiske, hvis jeg skulle tippe.
Jeg leste noen bøker av Hamsun, om kvelden, for å få sove, da jeg bodde i den uisolerte lille hytta, på Løvås, fra april til juli 2005.
Grethe hadde fått Hamsun sine samlede verker vel, i pocket-utgaver, fra bestemor Ingeborg, (i bursdag-gave, eller noe, vel).
Og disse leste jeg i ganske vilkårlig rekkefølge.
(Jeg hadde lest kanskje halvparten av romanene til Hamsun, fra før og.
For jeg fikk for eksempel hans bok ‘Mysterier’, i gave fra mora mi, en jul, på slutten av 80-tallet vel, og dette ble vel da den første boken av Hamsun, som jeg leste.
Men men).
Så sånn var det.
Men en gang jeg spurte om å få låne fler Hamsun pocket-bøker, av Grethe.
Så skjedde det noe rart.
Grethe overtalte meg til å prøve meg på en av Dostojevski, eller noe sånt rart, kan det kanskje ha vært.
Og det er kanskje andre gang, i livet, at jeg har prøvd meg på en russisk forfatter.
For min farfar og farmor hadde også en eller to oversatter russiske romaner, i reolen, i stua, i Ågot-huset, (hvor jeg disponerte noen skuffer, som jeg har skrevet om på bloggen.
Og da jeg bodde i Ågot-huset, fra juni 1989, (da faren min solgte leiligheten, som jeg bodde i), fram til august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Da prøvde jeg meg såvidt på en russisk roman der, som jeg ikke klarte helt å fordøye gitt.
Det ble for kjedelig og ensformig, rett og slett, vil jeg si.
Å lese denne russiske forfatteren.
Det samme 16 år senere, i 2005.
Det ble igjen for ensforming og kjedelig og ‘tomt’, (vil jeg si), å lese den russiske roman til hu Grethe.
Hamsun sine romaner, var fulle av noe, liv kanskje, som den russiske romanen manglet helt, syntes jeg.
Jeg har begynt å lese russiske romaner, to ganger i mitt liv.
Og begge gangene har jeg måttet gi opp, dessverre.
Enda jeg virkelig har prøvd, vil jeg si, (å lese de her bøkene).
Men men.
Men det er kanskje oversetterne, som ikke er gode nok til å oversette disse bøkene, på en livlig nok måte?
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men den russiske boka ble liggende så godt som ulest, alle sommermånedene i 2005.
I den uisolerte hytta jeg bodde i.
Så sånn var det.
Så det var kanskje litt mye russisk, ved hu Grethe Ingebrigtsen?
Russisk/finsk eksmann.
Russisk restaurant i Stavern.
Og russisk favorittforfatter.
Hvem vet, var det også noe russisk ‘mafian’, ved hu Grethe Ingebrigtsen.
Hvem vet.
Men man kan vel lure ihvertfall.
Men men.
Bare noe jeg tenkte såvidt på nå.
‘Er du helt rusk’, kunne mora mi, Karen Ribsskog, finne på å si, noen ganger, på 70-tallet.
Og det er vel kanskje hu Grethe Ingebrigtsen.
(Altså litt ‘rusk’/russisk)?
Hvem vet.
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg skriver jo om hele slekta. Min onkel Martins stedatter, Isa, har visst blitt sammen med en med masse tatoveringer. Det virka kanskje litt skummelt
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Isa er ei livat jente, som bodde på den gården, Løvås, i Kvelde, som jeg ble forsøkt myrdet på, sommeren 2005.
Isa og søsknene hennes, Andrea og Risto, var da hos sin mormor vel, i Svelvik(!)
(Hvor jeg tilfeldigvis gikk på ungdomsskole, osv).
Men men.
Jeg jobba på den gården fra cirka april til juli da.
Så i cirka fire måneder kanskje.
Og spiste middag osv., sammen med de her ste-søskenbarna mine, (eller hva man skal kalle dem), og mora deres Grethe Ingebrigtsen og onkel Martin da.
Og Martins datter, Liv Kristin, var også en del innom, fra Ås.
Og min søster Pia, var også en del innom.
For jeg hadde hatt et slektsråd der, i påskeferien, 2005.
Og fortalt at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.
Men men.
Jeg bodde i en ganske liten, uisolert hytte.
Og en dag, så fortalte jeg ved matbordet, at en grevling, hadde vært under hytta hele natta, og lagd en del bråk, osv.
(Antagelig tiltrukket av varmovnen, som stod på gulvet).
Så smalt det fra Isa, at det var henne, som var under hytta mi om natta.
Så Isa er nesten grevlingen min, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En natt, så var det til og med to grevlinger, under hytta, som jeg bodde i.
Onkel Martin begynte da å sitte litt vakt, og en kveld eller natt, så skøyt han den ene grevlingen.
Så sånn var det.
Så det var en del med grevlinger og sånn, som skjedde ihvertfall, mens jeg bodde på den gården, (og jobba, og ble nesten slavedrevet, må jeg vel si, av min onkel Martin).
Men men.
Før jeg ble forsøkt drept der da, på 35-års dagen min, i slutten av juli, i 2005.
(Etter at jeg hadde rydda opp ganske mye, i rotet, i skogen og bak låven osv., på den gården).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Bak autovernet, er det et 10 m. høyt stup, ned til elva Fossekleiva, på Berger. Onkel Martin, kjørte ut der, på MC, på 70-tallet. Han som satt på døde
PS.
Jeg flytta jo fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979, da jeg var ni år gammel.
Og det var farfaren min, Øivind Olsen, som fortalte meg det, at onkel Martin, (min mors bror), hadde kjørt ut her, på MC, og drept han som satt bakpå, noen år tidligere da.
(Og Øivind fortalte også, at etter at den ulykken med onkel Martin og han som satt bakpå skjedde, så måtte de bygge om på veien, ved Berger-kafeen der da).
For jeg gikk bort til ‘Ågot-huset’, hver dag etter skolen, for å spise middag.
For faren min var ungkar, men jobba på snekkerverkstedet til faren sin, Øivind, på Sand, som er kanskje en eller to kilometer fra dette stedet her, i motsatt retning, som bildet er tatt.
Trehuset på bildet, er den tidligere Berger-kafeen.
Berger-kafeen, var det eneste stedet, hvor man kunne kjøpe godteri, på Berger, på søndager.
(På 80-tallet).
En gang, en sommerferie, eller noe, så var onkel Runar og dem, i Ågot-huset, på besøk, fra Follo.
Og da, så ble det til, at jeg og fetteren min Ove, (som var et par år yngre enn meg), og hans to yngre søstre, Heidi og Susanne, skulle gå til Berger-kafeen, og kjøpe godteri.
En gåtur på kanskje 20 minutter, fra Ågot-huset.
Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var vel 11-12 år gammel.
Og Ove kanskje 9-10 år.
Noe sånt.
Og da vi kom til stupet der.
Så begynte Ove å gå på _utsida_ av autovernet, mens han holdt seg fast i toppen av gjerdet der da.
Skikkelig galning, med andre ord.
Jeg vet ikke om dette var for å prøve å få meg til å gjøre det samme?
Og så dytte meg ut?
Jeg har ihvertfall lurt på det, et par ganger, i ettertid.
Normalt, kan man ihvertfall ikke kalle det ‘stuntet’, som Ove gjorde.
Mens jeg og søstrene hans, gikk på den ‘normale’ sida av autovernet.
Men men.
Så min to år yngre fetter Ove, fra Vestby og Son, han er nok en galning, dessverre, må man vel kanskje si.
Man kan vel ihverfall ikke si at han er normal.
Som tar en sånn risiko.
Hvis han hadde mista taket så hadde han nok daua, for det er langt ned, og den elva/fossen, er full av spise steiner, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere på 80-tallet, så var det en rettsak, i Larvik Tingrett, hvor det ble bestemt det, at også søstera mi, Pia, skulle bo hos faren min på Berger.
(Selv om han egentlig bodde hos Haldis, hvor søstera mi Pia også ble boende).
Etter at hu hadde rømt hjemmefra, fra et hus i Hestehavna på Tagtvedt, hvor mora mi flytta til, etterhvert, (etter at dem solgte huset i Jegersborggate).
Axel ble også tatt fra mora vår, og ble flytta til sin far, Arne Thomassen, som da ble sammen med Mette Holter, (pga. at Axel skulle ha en mor, virka det som for meg, fra det Mette Holter fortalte, på 90-tallet. At hu bare ble huka tak i da, og satt i en mors-rolle, for Axel. Noe sånt).
På midten av 80-tallet, så var Axel, på besøk hos meg, der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B.
Han var jo født i 1978, så dette var før han var 10 år vel, og mens han bodde i Parkveien i Oslo, tror jeg, hos Mette Holter.
Da gikk vi til Berger-kafeen, en dag, en sommerferie, i 1986 eller 1987 kanskje.
Det var jeg og Pia og Axel.
Og da vi kom til Berger-kafeen.
Så begynte Axel, (som hadde kanskje 50 kroner, eller 100 kroner, til å kjøpe godteri for).
Han begynte å tulle med dama bak disken på Berger-kafeen.
Og brukte mye lenger tid enn normalt.
Og tulla og sa sånn, ‘jeg skal ha en av dem’, (og så tok han kanskje en overdrevent lang pause), også sa han noe sånt som, ‘og en av de’, osv.
(Eller kanskje ‘nei, en av de istedet’).
Enda det var vanlige var å si ‘en krone av de’, osv.
Men Axel bare gjorde seg dum, (virka det som for meg), og gjorde narr liksom.
Og lot de andre kundene vente, osv.
Han treiga seg.
Og brydde seg egentlig ikke om godteriet.
Men syntes det var morsomt, å tulle med kiosk-dama, og liksom overdrive det, at man kunne velge godteri selv da.
Han liksom var ‘vrang’ da, med vilje, kan man si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Bak de løvtrærna der, i Larvik, så lå Larvik Tingrett, mener jeg.
(Ihvertfall på 80-tallet vel).
Hvor min søster, Pia Ribsskog, ble dømt til å bo hos min far, på Berger.
Og vår mor, Karen, mista foreldreretten for Pia da.
I 1983, mener jeg at det her var.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Dette var et engangstilfelle. En dame fra Covent Garden lurte meg til å røyke crack, eller noe, da jeg var på den fyllekula, i London, sommeren 2003
PS.
Og hu var kanskje Al Quaida, tenker jeg nå.
For jeg spurte henne, om hva hennes favorittsted i London var.
Og da svarte hu en sånn park, var det vel.
(Som jeg ikke skal påstå at jeg husker navnet på nå, men).
Men der mener jeg å ha hørt om seinere, at dem har masse moskeer og koranskoler osv., og ekstremister.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For vi prata mest og røyka ikke så mye da.
Jeg bare tok et trekk for å være høflig liksom.
Jeg visste ikke helt hva det var.
Jeg var på en klubb, som het Nr. 13, eller noe, ved Leicester Square.
Og jeg prata med masse folk der.
Noen kommunister fra Norge, var der, osv.
Og jeg preika med dørvakta, osv.
Og jeg prata med ei islandsk dame, som var innom der, såvidt.
Men men.
Og ei dame fra Manchester, som kunne fortelle meg det, at the Proclaimers fortsatt spilte konserter.
(Det visste jeg ikke).
Men men.
Og jeg ble så full, at jeg måtte spy faktisk.
For jeg var på en sportsbar, hvor det kosta £1 pr. pint med øl.
(For jeg kom på inn en studentkveld, siden jeg hadde studenkort fra Norge, fra HiO IU.
Men men.
Dette var vel en torsdag eller fredag vel.
I juni eller juli vel.
Men men).
Og en amerikaner utfordret meg til en drikke-duell.
Han ba meg legge en pund-mynt, nederst i halvliter-glasset.
Også skulle vi drikke omkapp.
Også drakk vi like fort.
Også trodde han at jeg hadde svelget mynten.
Men det hadde jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Så jeg ble jo så full.
Og spøy, da jeg kom ut fra nattklubben.
Og plutselig gikk det ei dame der, med veldig fine klær, osv.
Og som også så veldig pen ut, osv. da.
Uten at jeg husker helt hvor hu kom fra.
Men ikke fra Europa, ihvertfall.
Men men.
Og jeg ble med hu hjem, til en leilighet i Covent Garden.
Og hu var sammen med en afrikaner, som så på pornofilm.
Men jeg tror ikke hu var afrikaner selv, men kanskje asiatisk, eller noe?
Og mye rart skjedde.
Så dro jeg tilbake dagen etter, til Tiger-Tiger.
(En nattklubb jeg ble nekta å gå inn på, med joggesko.
Men dagen etter, så hadde jeg Dr. Martins, som jeg pleide å bruke på jobb, på Rimi, så da kom jeg inn).
Også gikk jeg tilbake til den Nr. 13 da.
Eller hva den het.
Så det var mye rart.
Og noen dager etterpå.
Så var jeg og broren min Axel, invitert, til Kvelde.
Til onkel Martin og dem.
(På den gården, som jeg bodde på, et par år etter, i 2005, som slave).
Og da var jeg ikke helt meg selv.
Etter den her narkotikaen fra London, osv.
Så da klarte jeg å starte gravemaskinen der, husker jeg.
Noe jeg har fått høre X antall ganger seinere vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
