Stikkord: Martin Ribsskog

Fler ‘petiter’ fra bestemor Ingeborg

PS.

PS 2.

Ovenfor, så kan man se det, at min morfar, Johannes Ribsskog, (for det var nok han som skrev det ovenfor, vil jeg tippe), ikke var kristen.

Eller, han kritiserte fanatiske religiøse.

Så jeg tror nok ikke at min morfar var i Johanitterordenen, selv om han het Johannes.

Tror jeg ihvertfall.

Bare noe jeg tenkte på.

Og min morfar gikk jo på latin-linjen, da han tok artium, så han lærte kanskje om sånne helgener osv., da han leste latin?

Man kan vel lure ihvertfall.

Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

PS 4.

Jeg husker at bestemor og bestefar, de nevnte den nattergalen.

Jeg husker også bringebærene i hagen, og bekken som min morfar bygget en fin, buet trebro over.

Så hele hagen ble finere og finere år for år vel.

Så han dyrka ikke bare blomster, han bygde også bro og de hadde et sted å sitte, med tremøbler, et stykke opp i hagen.

I tillegg til utenfor huset, hvor det også var møbler, og de fleste måltidene, ble spist utendørs, om sommeren.

Ihvertfall måltider som frokost og lunsj, husker jeg fra den sommeren søsteren min og jeg, (og katten Kitty), var der, sommeren 1983.

Det var havregrøt, med rosiner, om morgenen.

Og det smakte ikke så værst som frokost.

Og så var det lunsj.

Og middag og kveldsmat.

Men katten Kitty ble nervøs, for min mormor var litt sånn, at hun maste mye.

Og jeg tror ikke jeg fikk lov å tømme sandkassa til katten.

Så det stinka etterhvert kattepiss, inne på det gamle rommet til Martin, hvor jeg og Kitty bodde, (for jeg hadde mistet tre katter, i årene før, på Bergeråsen, så jeg ville ikke miste den katten Kitty, for jeg bodde jo alene, så jeg gikk inn i sorg, mer eller mindre, hver gang en katt forsvant.

Så sånn var det).

Mer da.

Jo, jeg husker også de bringebærene.

Det var fra da jeg var sånn 5-6 år kanskje.

Min mormor var ikke så flink til å rense de bærene.

Så det fløt en mark, eller to, rundt i min porsjon med bringebær og fløte.

Som var desserten, etter en omstendelig middag, (som vanlig hos min mors foreldre i Nevlunghavn), hvor min mormor ville klage på den minste ting, som jeg og min søster gjorde feil, under middagen.

Som kanskje var vanlig i generalfamilier i Danmark?

Min mormors mor, var jo datter av en (øverstkommanderende) general, ved navn Anders Gjedde Nyholm.

Men men.

Så da klagde jeg vel da, på marken.

Men da ville bestemor Ingeborg bli sur da, og si at jeg ikke hadde bordskikk.

La hun marken oppi min porsjon med bringebær med vilje?

Det var en hvit mark, på ca. en centimeter, hvis jeg husker riktig.

Så matlaging var kanskje ikke min mormors sterkeste side.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mer da.

Jo, senere har jeg jo også vært hos bestemor Ingeborg, i Stavern og i det andre huset, (den kommunale eldreboligen), om somrene.

Og en gang skulle vi spise jordbær.

Og da delte de opp jordbærene, og lot de ligge en stund, før måltidet.

Det var min mormor, og min søster Pia.

Så spurte jeg hvorfor de delte opp bærene.

Så svarte de ikke.

Men men.

Så de er ikke så flinke til å snakke, disse i min mors familie.

Så kanskje disse også var fra neandertalerne?

Hvem vet.

Vi får se om det her er mulig å finne ut.

Vi får se.

PS 5.

Her kan man se at den nattegalen i Nevlunghavn, var tema lenge.

Dette er fra våren, året før, 1979, som var det året jeg flytta til faren min på Bergeråsen, på høsten, noen måneder etter at dette leserinnlegget ble trykket:

PS 6.

Så jeg synes nok at bestefar Johannes, (for det var nok han som hadde skrevet en del av det leserinnlegget ovenfor), viste litt sånne Noah-tendenser, (ovenfor den nattergalen), i den artikkelen.

Så jeg lurer på om ikke det er sånn, at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, var etter Noah.

(Som jeg har skrevet om på bloggen, mange ganger tidligere).

Og hvis det stemmer, det som står i et PS ovenfor der.

At nattergalen, plutselig dukket opp hundre meter, eller ‘skritt’, fra huset deres.

Så var det kanskje sånn, at nattergalen syntes at bestefar Johannes var morsom.

Jeg husker at min stesøster Christell en gang.

(Det sommeren etter at jeg var ferdig med militæret).

Hun bodde da i Oslo, og passet på en dyr kakadue, for en eller annen, som jeg ikke viste hvem var.

En sånn kakadue var visst verdt 50.000, eller noe.

Og den fuglen var så bortskjemt.

Sikkert fordi den var så verdifull.

Så jeg tok og holdt den opp ned og sånn, for å få den til å skjerpe seg.

Man kunne merke at den hadde en hjerne, den kakaduen, syntes jeg.

Men den plagde meg hele tida da.

Min stesøster lot den ikke være i buret sitt, men lot den fly omkring.

Og til slutt så gikk den kakadua rundt og leita etter meg.

Så sa søstra mi, til kakadua, at ‘Erik er der inne han’.

For hun trodde at kakadua leita etter meg.

Den var ikke helt god, den kakadua.

For den begynte å hakke på beltet mitt.

Og jeg trodde ikke at den gjorde noe skade da.

Det var mens det satt mange unge voksne der, på min stesøsters alder, (som da var ca. 20-21 år vel).

Og da hakka kakadua i beltet mitt, så det ble ødelagt.

Den kakadua hakka gjennom belte, så det nesten hadde gått av, når jeg skjønte hva kakadua egentlig holdt på med.

Jeg fulgte med på samtalen rundt bordet da, og trodde ikke at den kakaduen kunne gjøre så mye skade.

Men men.

Og seinere, så hørte jeg fra min søster vel.

At hun pene, blonde venninna til Christell, (som var hos Christell, i Oslo, et par ganger vel, den sommeren, som jeg også var der. Uten at jeg husker hva hun heter), hadde dratt nordover, eller noe.

Og enda seinere vel, at den kakadua hadde blitt sinnsyk.

(Sa hun mens hun smilte litt vel).

Uten at jeg vet hva hun mente med det.

Men kanskje den hadde hakket istykker noe den ikke skulle ha hakket istykker, tenkte jeg da.

Hakket den av tissen på sin eier, kanskje, mens han sov, eller noe?

Jeg lurte litt på om det kunne ha vært noe sånt.

For det er vel ikke vanlig at man sier at en fugl har blitt sinnsyk.

Så da var det kanskje noe spesielt som hadde skjedd, tenkte jeg.

Den virka ikke så trygg å la fly ut av buret sitt, ihvertfall, den kakedua.

Den hadde ikke jeg turt å hatt, for å si det sånn.

Plutselig våkner man en morgen, etter at man har glemt å lukke kakedua inn i buret sitt om natten.

Også viser det seg at kakedua, (til 50.000), har hakket av en tissen ens, i løpet av natta.

(På samme måten som den fuglen nesten hakket beltet mitt i to deler.

Et belte som vel var av lær, så det ville vært litt vanskelig å skjære over, f.eks., tror jeg).

Så den kakedua som Christell passa på.

Den var nok litt farlig.

Den hadde et farlig skarpt nebb, vil jeg si.

Så en liten advarsel mot å ha sånne fugler.

(Uten at jeg vet hva som egentlig skjedde, siden søstra mi sa at den fuglen hadde blitt sinnsyk).

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

12. juni 2010
Her skriver bestemor Ingeborg i Aftenposten, (under sitt pseudonym ‘Ankerita i Nevlunghavn’). (Eller er det egentlig bestefar Johannes som skriver?)

PS.

Og her er enda en artikkel fra bestemor Ingeborg:

PS 2.

Ovenfor kan man se det, at bestemor Ingeborg, hun var fra masse fine danske familier, så hun hadde masse fine opalnåler i gull, og slikt.

Og masse fine malerier og antikviteter osv.

Og min mor døde i 1999.

Så jeg skulle egentlig fått en del arv, etter min mormor.

Men nå er det et år siden min mormor døde.

Og jeg har ikke fått et rødt øre i arv, som det heter.

Så de barna til bestemor Ingeborg.

Dvs. tante Ellen og onkel Martin.

De er som kriminelle, vil jeg si.

Som Kasper, Jesper og Jonathan i Kardemomme By, vil jeg si.

Noe sånt.

Så sånn er nok det

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer fra bestemor Ingeborg.

Jeg lurer forresten på, om bestemor Ingeborg tuller litt, når hun tror at det heter ‘innvånere’ og ikke innbyggere, på norsk.

Hun likte nok ikke det, at nordmenn var som nordmenn, eller svensker.

Hun ville nok helst at Norge skulle være som Danmark.

(Uten at jeg nøyaktig vet hva det vil si i detalj).

Og hun snakket også dansk, i alle de over 60 årene vel, som hun levde i Norge.

Så sånn var det.

Her er mer om dette:

PS 4.

Mer fra bestemor Ingeborg:

PS 5.

Jeg tror også at bestefar Johannes skrev litt på de artiklene til bestemor Ingeborg.

I den artikkelen ovenfor, så lurer jeg på om ikke det er Johannes, som har skrevet det om måkene og bjørka og blomstene osv.

Det lurer jeg på, ihvertfall.

Men det er riktig det, å skrive om måkene, (og å ta bilder av og lage videoer om de osv).

Det har jeg alltid sagt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 6.

PS 7.

Den artikkelen ovenfor, den var det nok min morfar som egentlig skrev.

Hvis jeg skulle tippe.

Og det med villkattene osv., fra det så kan man se, (mistenker jeg ihvertfall), at min morfar, Johannes Ribsskog, nok var fra Noah-linjen, (fra Durud, i Yttre Enebakk), hvis jeg skulle tippe.

(Som jeg har vært inne på flere ganger tidligere på bloggen).

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 8.

PS 9.

Man kan se at min mormor nevner en Martin, i leserinnlegget sitt i Aftenposten, fra 1979.

Og det er min onkel Martin Ribsskog, som drev den gården, som jeg ble forsøkt drept på, i 2005.

Før jeg flyktet hit til Liverpool.

Man kan også se at min mormor hadde mørk blondt hår, (som meg).

Og jeg husker også fra jeg var barn, at hun vel hadde blå øyne.

(Også som jeg har).

Så hår og øyenfarge, det har jeg nok arvet fra henne, vil jeg tippe på.

Hun var jo fra Danmark, men jeg syntes at man kunne se, på svart-hvitt bilder, av hennes oldefar, Anker Heegard, at han også hadde blondt hår.

Så de var ikke som enkelte tyskere vel, som har svart hår.

Min mormor var nok nordisk, selv om hun var fra Danmark.

Men hun møtte min morfar da, like etter krigen, siden begge var like glade i å gå på ski.

Noe sånt.

Så det er ikke sikkert at det var noe galt med min mormor.

Men kanskje hun ble tullet med, av min onkel Martin f.eks. i Norge.

Eller andre?

Hvem vet.

Vi får se.

Jeg er nok ikke helt sikker på det her dessverre.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 10.

PS 11.

Hvorfor bestemor Ingeborg skriver så mye om han Frans av Assisi, eller hva han heter.

Det vet jeg ikke.

Men det er kanskje noe hun har lært på skolen i Danmark?

Hva vet jeg.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 12.

‘Mikkelsdag da avlingen skal være godt i hus’, fra Aftenposten, 29. september 1979:

PS 13.

Jeg tror den artikkelen ovenfor nok må ha vært skrevet av bestefar Johannes.

Han var nok ganske så kristen, vil jeg tippe nå.

Jeg husker jo det, at en treskulptur jeg fikk etter han, da han døde.

Som moren min vel hadde tatt med til Bergeråsen.

Det var en skulptur min morfar hadde spikket av tre da.

(Omtrent som Emil i Lønneberg, bare finere vel).

Og den skulpturen hadde noe slags kristent motiv, tror jeg.

Uten at jeg tenkte så mye på det, skal jeg være ærlig.

Selv om jeg lot den skulpturen stå framme, i stua mi, oppå en reol jeg hadde, da jeg bodde på St. Hanshaugen.

Men men.

Om min morfar var i Johanitterordenen, eller noe.

Det virker som at han klager litt på Luther og reformasjonen der.

Hva vet jeg.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

12. juni 2010
Her kan man se at Aftenposten var i Nevlunghavn, sommeren 1984, for å skrive om Odd Nerdrum, og da klarte de ikke å gå forbi min mors foreldres hus

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg synes det er litt rart, at bestemor Ingeborg, sa til avisen, at hun het Ankerita.

Det var det aldri noen i familien, som kalte henne, (ikke sånn at jeg hørte det, ihvertfall).

Jeg synes også det er litt rart, at Aftenposten skriver, at det var et ‘lite’ skipperhus.

Det huset husker jeg godt i hodet.

For som det står, så var det ni år de hadde bodd der, i 1984.

Så de flyttet dit, i 1975.

Og på den tiden, så bodde jeg hos moren min, i Larvik.

Og vi var på besøk, hos bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, nesten hver søndag, vil jeg si.

Fra 1975, til 1979, da jeg flyttet til faren min.

Jeg dro til til og med alene med bussen fra Larvik en gang.

For bestefar Johannes, ville prate med meg, av en eller annen grunn.

Like før jeg flyttet til faren min.

Men men.

Og jeg og søstra mi, dro dit en vinter, fra Larvik, på 70-tallet.

Og da ville bestemor Ingeborg, at vi skulle skli ned en bratt bakke der, på isen, sånn som de lokale ungene gjorde, ifølge henne.

Så jeg husker bestemor Ingeborg som veldig streng, og masete.

Men bestefar Johannes, som veldig morsom og snill vel.

Selv om han kunne være litt fjern da.

Men men.

Jo.

Det huset hadde en spistestue, en tv-stue, en peisestue, og enda en stue, (som var nesten som et museum), og kjøkken og hall/gang, og toalett, nede.

Og oppe så var det bad, med bidet, (husker jeg at moren og mormoren min pratet om at det var, da de kjøpte huset), tre soverom, og et kammers, som jeg og søstra mi noen ganger måtte sove i.

Og loft og boder ute.

Så ‘lite’ var vel kanskje ikke det huset, men.

Så den artikkelen virka litt sånn som at det var noe muffens nesten, vil jeg si.

Bestefar Johannes døde også vinteren etter, i Spania.

Og han ble gravlagt i Spania, av en eller annen grunn.

Og bestemor Ingeborg solgte det fine huset, på billigsalg nesten, før det ble oppgang i boligmarkedet.

Man skulle vel tro at et sånt hus, var verdt mye penger.

Spesielt siden det var en så fin hage, og det huset var fullt av fine antikviteter osv., som de pleide å kjøpe i London.

Men likevel, da min mormor døde ifjor sommer, så hadde hun brukt opp alle pengene fra det huset.

En del på forskudd på arv, men likevel.

Jeg flytta jo til faren min, i 1979.

Men, i 1983, var det vel, så døde min farfar.

(Som ikke likte min morfar, av en eller annen grunn).

Og da ringte jeg min morfar, og sa fra om at min farfar var død.

(For da ble jeg trist da, men ville trøste meg med at jeg ihvertfall hadde en bestefar igjen da).

Og da ble jeg og søstra mi bedt til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, i det huset, sommeren 1983.

Og da ble bestefar sendt til å kjøpe poteter av en bonde osv., huska jeg nå i hue.

Og en gang jeg var hos bestemor Ingeborg, i hennes andre hus i Nevlunghavn, (en kommunal eldrebolig), sommeren 1996.

Så maste bestemor Ingeborg, noe helt for jævlig på meg, når vi skulle inn til Larvik.

(Jeg skulle ta båten til Danmark, for det var sommerferien min, å dra med en ganske nyinnkjøpt Toyota HiAce, til Danmark).

Og da hadde min mormor sagt til min mor, at hun ville at jeg skulle dra innom henne først da, i Nevlunghavn.

Så da gjorde jeg det da.

For jeg kjørte også innom min mor, i Tønsberg, på veien.

Så sånn var det.

(Jeg hadde nettopp fått lappen, så det var min første tur til utlandet, alene, med bil).

Og da kræsjet han som kjørte ombord i ‘superspeed’-båten før meg.

Og ripet opp lakken på en dyr bil.

Og da kjørte jeg forsiktig.

Og da var det noen utenfor bilen som jeg hørte ga meg tyn for det.

Mens andre sa at det var fordi det var første gangen jeg kjørte til utlandet.

Men de så vel ikke han som fikk ripa opp lakken.

Jeg dro til Østre Halsen, og så på den gamle badestrandet osv. der, Hvittensand.

For jeg var tidlig ute til ferja, fordi min mormor maste da.

Men hun la kanskje en plan mot meg?

Hvem vet.

Sort te, ville hu ha i Danmark, og det kjøpte jeg med.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og jeg ble stoppa i tollen, og de skulle gjennomsøke bilen, da jeg kom tilbake til Larvik.

Men men.

Så det er mye rart.

Men men.

En gang hadde jo bestemor Ingeborg møte, med noen sånne butikk-folk, eller noe, i Stavern, med Marin-Alpin jakker.

I huset hun kjøpte i Stavern, for pengene etter huset i Nevlunghavn.

Hun fikk bare en rekkehusleilighet, i 2. etasjer riktignok, for den store villaen i Nevlunghavn.

Men men.

Så jeg mistenker bestemor Ingeborg litt for urent trav.

Enten hun eller onkel Martin.

Eller begge to.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

I den artikkelen, så sa heller ikke min mormor og morfar, noe om, at de hadde arvet Holger baron Adeler osv.

Og at min mormor var fra kjente familien, i Danmark.

Det stod vel ikke nevnt at hun var fra Danmark, engang.

Det ville vel vært sånn som var artig å nevne, i sånne artikler.

At oldemoren hennes het Maren Gjedde, og oldefaren hennes var hoffjægermester i Danmark og het L.C. Nyholm?

Og at hennes andre oldefar var Anker Heegaard, kjent industriherre.

Og hennes morfar, øverstkommandrende general, i Danmark, på 1920-tallet, Anders Gjedde Nyholm.

Men det skrev de ikke noe om.

Men men.

Det var kanskje ikke noe interessant?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her kan man se meg og min søster, utenfor det samme, (‘lille’ ifølge Aftenposten), skipperhuset, i Nevlunghavn.

Dette mener jeg var sommeren 1983.

Altså et år før den Aftenposten-artikkelen ovenfor ble skrevet.

Og da vel et og et halvt år før min morfar døde.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg plukka jordbær den sommeren 1984, var det vel, som den artikkelen ble skrevet.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Så vi besøkte dem ikke da.

Det er katten min Kitty, som noen ganger pleide å sitte på skulderen min, bort til min farmor Ågot, mens jeg sykla.

Det må ha vært sommeren 1984, at jeg sykla med den katten på skulderen da.

Så da hadde jeg en rolig sommer, husker jeg.

Man kan se det, at den katten ikke er så gammel, i 1983.

Den katten fikk jeg av Christell.

Og da var den katten helt hjelpesløs nesten.

Så jeg måtte bare roe den ned, det første døgnet jeg hadde den, for den hadde nok blitt tatt fra moren sin for tidlig.

Noe drepte den katten, høsten 1984, eller noe.

Eller noen skadet den, så tarmen hang ut og kjeven hang ned.

Så en dyrlege i Sande avlivde den katten.

Uten at jeg så selve avlivingen.

Dyrlegen så først ikke at tarmen hang ut.

Så dyrlegen sa at det kom til å bli bra, (en litt eldre dyrlege, som bare så at det var noe galt med kjeven).

Men så viste jeg han at tarmen hang ut.

Og da sa dyrlegen, at da var det nok best å avlive.

Dyrlegen snakka om at katten kunne være på dyresykehus, eller noe.

Men det syntes jeg ble litt for dumt.

Jeg visste ikke om vi hadde råd til det.

Og det ville gått ut over skolen og sånn.

Men men.

Så jeg sa at han bare skulle avlive katta da.

Selv om jeg egentlig ikke ville at katta skulle dø selvfølgelig.

Jeg bare syntes at det virka mest fornuftig.

Og etter det, så orka jeg ikke å ha fler katter.

For det var den fjerde katten min, som døde, på ca. tre år, på Bergeråsen.

Og det syntes jeg var nok.

Jeg bodde jo alene, så de kattene var ofte mitt eneste selskap i enkelte uker og måneder.

Men det tæret litt på, å sørge de, når de døde.

Spesielt den første katten, Pusi, som også hadde bodd hos mora mi, i Larvik, tok det på at døde.

Det var litt slemt gjort kanskje, av meg, å ta med den katten, fra mora mi.

Men den hadde det ikke så bra der, den var stressa.

Og i begynnelsen var det sånn, at vi skulle ha katta annenhver gang.

Men da jeg skulle ha katta, for andre gang, så var det noen på Stenseth Terrasse, i Drammen, som hadde tatt katta.

Så da måtte jeg krangle i en halv time, for å få katta, av den familien da.

Så etter det, så beholdt jeg katta, til den døde.

Så det ble kanskje litt dumt.

Men men.

Men det var også egentlig min katt så, Pusi.

Etter at jeg redda den ned fra fjellet, bak hagen vår, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 en gang, eller noe.

Da den var kattunge, og hadde blitt borte en kveld, like etter at vi fikk den, (merkelig nok vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 5.

Her er mer om dette:

12. juni 2010

Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Ribsskog

Gmail – Slektsforskning fra Annikken Holmsen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Slektsforskning fra Annikken Holmsen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Jun 1, 2010 at 9:41 PM

To:

Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

Hei,

ja, det er kjempebra!

Hvis du gidder, så kan du jo høre med han Ola Øyvin Ribsskog, om alt går bra med han.

Jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og blir jo da litt bekymra, når slektninger ikke svarer ordentlig.

(Jeg sendte han noen tekstmeldinger, som han ikke har svart på.

Jeg sendte tekstmeldinger, siden han ikke svarte på fasttelefon, var det vel).

Men du får se det an eventuelt.

Hvis du har mulighet så kunne du kanskje ringt han å høre om den slektsforskningen til faren hans, for jeg vet ikke om det blir for mye mas, hvis jeg ringer hele tida.

Han svarte ikke på de siste tekstmeldingene så.

Men men.

Du får se det an.

Igjen takk for svar ihvertfall, det var veldig bra å få tak i den slektsforskninga.

Noen har rota med fødselsdatoen min, jeg er ikke født i juli 1969, (det var min mongolide fetter Joakim, som døde på 90-tallet, og som bodde hos tante Ellen i Sveits, som var født det året.

Så da har nok bestemor Ingeborg rota.

Men hu gikk visst for å være litt surrete, eller skrullete, sa min onkel Martin, i 2005, husker jeg, (selv om jeg ikke har noe mer kontakt med han).

Riktig fødselsdato for meg, er 25. juli 1970.

Igjen takk for bra jobbing med slektsforskninga.

Det var overraskende for meg, å se at den kjente Bernhof Ribsskog, ikke hadde noen etterkommere.

Det ville man kanskje forvente, han var vel den meste kjente Ribsskog-en?

Men bestemor Ingeborg sa at min morfar hadde konflikter med andre i Ribsskog-slekten, så jeg trodde Ingeborg mente Bernhof Ribsskog sin slekt da.

Så jeg trodde det fantes en mektig Ribsskog-slekt, som var i konflikt med vår lille gren av Ribsskog-famliien, etter min morfar.

Så det var nesten beroligende å se, at han Bernhof ikke hadde noen etterkommere.

Selv om det høres litt slemt ut av meg.

Vet du forresten om noen slike konflikter i Ribsskog-familien, mens jeg husker å spørre om det?

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/6/1 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

Takk skal du ha!

Jeg må innrøme at det nå er ganske lenge siden jeg holdt på med dette, men jeg tar vare på det du kommer med.

Mvh

Bjørn R

2010/6/1 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei,

den slektsforskningen du har gjort, gjorde det mulig for meg, å spore opp min fadder i Sverige, Annikken Holmsen.

Gjennom Ola Øyvin Ribsskog, sønn av lensmann Øyvin Ribsskog, i Aurskog.

Jeg sendte henne utskrift av all slektsforskningen, som du hadde samlet.

Og idag, så fikk jeg brev tilbake fra Sverige, (hit til England), og jeg sender med det hun fadderen min Annikken, skrev som oppdatering på det du har samlet av slektsforskning.

Dessuten sa hun Annikken, at han lensmann og forfatter Øyvin Ribsskog, fra Aurskog, han drev også med noe slektsforskning.

Og det har jeg såvidt prøvd å kontakte han Ola Øyvin Ribsskog om og, men jeg har ikke fått noe svar enda.

Men jeg kan si fra hvis jeg finner ut noe.

(Jeg lurer også litt på om hun Karen Pedersdatter Fladeby, var etter Noah, som man kan se her, men det er litt useriøst da, det skjønner jeg:

http://www.avhopperforum.org/forum/viewtopic.php?f=3&t=577&p=5458#p5458 )

Jeg sender med slektsforskninga, så frå du bare si fra hvis det er noe mer jeg skal spørre de jeg har kontaktet om, e.l.

Igjen takk for slektsforskinga du sendte, tidligere iår, det var veldig bra!

Mvh.

Erik Ribsskog

1. juni 2010

Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Ribsskog

Google Mail – Slektsforskning

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Slektsforskning

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, May 3, 2010 at 7:48 PM

To:

Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

Hei,

bare hyggelig!

Jeg kom på noe mer.

Min tante Ellen Savoldelli, har nå flyttet tilbake til Norge, og er gift/forlovet med Didrik Beichmann, (etter en militær som holdt sløret til Kong Olav, under hans kroning, eller noe).

Men jeg har ingen kontakt, etter at jeg ble forsøkt drept på min onkel Martins gård, i 2005, av et slags lag.

Jeg lurer på om det innen antroposofien er et innslag av taoisme.

Altså at de tenker på verden som svart – hvitt.

(Min tante Ellen er jo antroposof).

Også tenker de på mørkhårede som gode, og lyshårede som dårlige.

Også ble min fetter Joakim, (med mørkt hår), mongoloid.

Så passet ikke jeg med teorien deres, siden jeg ikke hadde mørkt hår.

Jeg husker Ellen prøvde å få Joakim til å herme etter meg, da jeg var barn.

For å bli 'normal' da.

Så det kan være antroposofene som tuller med meg og kanskje med mora mi, som døde tidlig.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

Bare en advarsel.

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/5/3 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

Takk skal du ha for begge sendingene!

Mvh

Bjørn R

2010/5/3 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei,

ja, Ingeborg døde jo ifjor sommer.

Du så kanskje at hun hadde masse fine malerier og møbler, som jeg er ment å arve 1/9 av.

(Siden min mor døde i 1999).

Men min familie, sender meg ikke noe arv.

Så jeg blir tulla med, må jeg si.

Det er ikke så mye jeg kan gjøre med det, for jeg er arbeidsledig i England.

Men takk for at du sendte slektsforskningsresultatene.

Du sier du ikke vet hvem 'mafian' er.

Det er greit det, det vet ikke jeg heller.

Men det er vel politiets jobb, mener jeg, å opplyse folk om.

Så politiet gjør ikke jobben sin, mener jeg.

Jeg skal ikke gå inn på dine dokumenter og endre.

Men jeg sender med et familietre jeg har, (og du har jo også linken til familietreet mitt på MyHeritage).

Sa min mormor noe til deg, om hvor min mor jobbet som au-pair i England?

(Jeg har ikke så mange jeg kan spørre om sånt, så jeg benytter sjangsen når jeg har den).

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/5/3 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

Hei Erik!

Takk for henvendelsen.

Jeg holdt altså på å samle oplysninger om slekten, men som du vil se av vedlagte oversikt, la jeg mest vekt på den "grenen" jeg selv tilhører. Jeg har ikke søkt stort andre kilder enn direkte kontakt – mest brevlig – med dem jeg fant adresser til. Etter 2004 har jeg ikke holdt på med dette.

Mafian du nevner har jeg aldri hørt om.
Vi besøkte jo Ingeborg i Nevlunghavn en dag for noen år siden og hadde en svært hyggelig ettermiddag sammen med henne.

Lykke til med det vdere arbeid.

Dersom du kan supplere min oversikt og returnere den til meg, vil jeg selvfølgelig sette rpis på det. Da er det fin om du gjør endringene/korrigeringene med kursiv.

Med venlig hilsen

Bjørn Ribsskog

Den 1. mai 2010 18.45 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

Hei,

takk for telefonsamtale nå.

Du sendte jo brev til min mormor i 2002, som jeg huska, som jeg sa på telefon nå.

Jeg fortalte at jeg bor i Liverpool, og at jeg har overhørt i Norge at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'.

Jeg hørte du har vestlandsdialekt, så du er vel etter han som var ordfører i Stavanger?

Men men.

Fint hvis du kan sende kopi av resultatene av slektsforskningen.

Jeg har også drevet litt slektsforskning på dette nettstedet:

http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

Jeg har også sett, på min dåpsattest, at min farmor het Anna Holmsen, og jeg tror det muligens var min morfar Johannes Ribsskog, sin niese.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa, før hun døde, for noen år siden, at det var noe konflikter mellom min morfar, og resten av familien.

Jeg lurer på om Romerike-grenen i Ribsskog-familien, mislikte, (som om de var Jehovas Vitner), at min morfar fant en kone fra Danmark.

Og at de kanskje forfølger min morfars etterkommere?

Noe sånt, jeg har ihverfall overhørt fra en romeriking, (Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen), at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'.

Jeg lurer på om dette er noe med min morfars familie, fra Asak, i Romerike, (etter Johan Ribsskog og Helga Dørumsgaard, mine oldeforeldre).

Så jeg prøver å finne ut mer om slekta da, og er spesielt interresert i å finne ut om min fadder, Anna Holmsen lever, siden man vel burde vite litt om sine faddere.

Igjen beklager at jeg forstyrret helgefreden med det her 'mafian'-greiene.

Mvh.

Erik Ribsskog

3. mai 2010

Her kan man se det, at han fastlegen min i Helgeroa, Dr. Ness, han har drevet og tuska med jounalen min, for å få meg til å virke som et ‘basket case’

Her kan man se at Dr. Ness skriver:

‘Hans mor døde i ’99 i suicid(?)’:

Men hvor har Dr. Ness fått dette med suicid, altså vel selvmord fra?

Nei, her er det noen ugler i mosen, vil jeg si.

Jeg har aldri trodd, eller sagt, at mora mi har dødd av selvmord.

Så her er det nok noe lurifaks, vil jeg si.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her kan man selv se, i min mors dødsattest, fra Sykehuset Østfold, at hun døde pga. brystkreft som spredde seg:

https://johncons-blogg.net/2010/04/sykehuset-stfold-sendte-ddsattest-etter.html

12. april 2010
Problemer på Torstrand skole

Nå husker jeg at jeg syntes at lærerinna vi hadde i tredje klasse, på Torstrand skole, var så lite hyggelig mot meg.

Og jeg har prøvd å komme på hva det kan ha kommet av.

Det var to episoder som skjedde spesielt.

Den ene var vel på slutten av andre klasse kanskje.

Jeg gikk til skolen som vanlig.

Gjennom Jegersborggate, og ned Herregårdsbakken, forbi fjellet hvor de skriver når de danske og norske kongene har vært i Larvik.

Forbi Herregården, og det rare bedehuset, hvor jeg var med en gutt, som mora mi kjente, et par ganger, og hvor de talte i tunger.

Og forbi fengselet.

Så er det en hekk der, på grensen til skolegården.

Også stod det en tredjeklassing, eller noe, og spærra inngangen til skolegården.

Det var bare en smal inngang, i en hekk, eller mellom noen trær.

Og han ville ikke la meg komme inn i skolegården, og inn til timen da.

Og det var like før det ringte inn.

Jeg var ikke så våken, og var litt på bånn kanskje, av en eller annen grunn.

Mora mi var ganske streng så, og stefaren min også.

Så jeg gikk bare hjem igjen.

Og der var mora mi og bestefar Johannes, faren til mora mi.

Og da kjørte bestefar Johannes meg ned til skolen, og prata med frøken og kanskje med rektor og, for alt hva jeg vet.

(Johannes Ribsskog, var jo grandnevø av den kjente Bernhof Ribsskog, som hadde laget normalplanen for grunnskolen.

Så de lærerne på Torstrand skole, de gikk jo nesten inn i sjokk, virka det som).

I friminuttet, så skulle lærererne ha meg til å gå rundt med de, og leite etter han synderen da.

Men de spurte om jeg ville bli med, (de turte ikke å beordre meg), men jeg sa nei.

Dette var en streng skole, hvor man aldri fikk lov å sitte inne i friminuttet.

(Vi måtte også stille opp på to rekker, før vi gikk inn i timen.

Og hvis vi skulle gå til et annet klasserom, så måtte vi stille opp igjen, og marsjere på to rekker da.

Og i 3. klasse, så var hu lærerinna så lite hyggelig mot meg, så jeg ble beordret av henne, til å gå bakerst, sammen med bråkmakerne, eller ‘bråkmakerne’, da.

Eller de artige folka, som ikke tok den her kadaverdisplinen så alt for alvorlig.

Enda i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, da vi hadde ei annen lærerinne, så var jeg den flinkeste i klassen, mer eller mindre, ihvertfall.

Men vi fikk ny lærerinne i 3. klasse, og hu syntes jeg det virka som at gjorde meg til et mål, for lite hyggelig behandling.

Så det var ikke akkurat med tungt hjerte at jeg flytta til faren min, et par måneder ut i tredje klasse.

Jeg protesterte på den måten, at jeg ikke tømte hylla mi, bakerst i klasserommet, men lot alle Larvik-tingene ligge igjen der.

Så fikk jeg heller nye ting på Berger skole.

Så sånn var det.

Så hvis noen så at det lå igjen ting etter meg, på Torstrand skole, så var det med vilje, for at jeg ville protestere mot hu nye lærerinna.

Det var derfor jeg ikke sa fra til noen der om at jeg skulle bytte skole.

Men jeg var hos min kamerat, i Larvik, Frode Kølner, på besøk, 17. mai, et og et halvt år etter at jeg byttet skole.

Og da fikk jeg fri en dag før, på Berger.

Og da var jeg med Frode Kølner på skolen, 16. mai, på Torstrand skole.

Og da var jeg med den gamle klassen min en dag da.

Men da hadde de vel fått tilbake hu gamle lærerinna igjen, fra 2. klasse, hvis jeg skjønte det riktig.

Men jeg tulla visst litt for mye, for jeg var vant til Berger skole.

For en av gutta fleipa så mye med meg, en som het Kai.

Så skulle jeg tegne noe på tavla, så skreiv jeg at det var Kai.

Og da fikk jeg kjeft av frøken da.

Noe som vel ikke var noen overraskelse, siden dette tross alt var Torstrand skole, med streng disiplin.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på).

Det var som i Danmark, tenker jeg.

Skolen ligger jo i Kristian Fredriksvei.

Og i dansketida, så ble jo Norge styrt fra Herregården mindre enn et steinkast fra skolen.

Så det var kanskje noe dansk disiplin, som hang igjen i veggene der fra dansketida, eller hvor lenge det hadde vært skole der.

Eller kanskje det var noe som hadde smittet over fra fengselet i nabobygningen.

Hvem vet.

Men han synderen da, han fant meg i friminuttet, og bønnfalt meg om å ikke si at til noen at det var han som var synderen da, som lærerne leita etter.

Og jeg syntes det ble for mye sirkus og spetakkel.

Så jeg sa ikke noe.

Jeg hadde ikke trodd at bestefaren min skulle være hos mora mi.

Mora mi hadde vel ikke lagd et så stort spetakkel ut av det.

Men bestefaren min nevnte kanskje Bernhof Ribsskog og normalplanen for grunnskolen da, for rektor, eller noe.

Hvem vet.

Det ble ihverfall et skikkelig stort sirkus ut av det hele.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Den episoden, som jeg forklarte om ovenfor.

Det kan ha vært en slags illuminati-test av meg, tenker jeg på nå.

For det virka som for meg, husker jeg, at mora mi, mormora mi og morfaren min og søstra mi.

At de satt opp sånne plott, eller stunt, (som onkel Martin sier), mot meg.

I Nevlunghavn en gang, virka det sånn.

De fikk søstra mi til å lure meg til å ta et sånt siv mot leppene, som gjør vondt, en gang jeg var nedfor av mas fra mormora og mora mi da.

Og mormora mi hadde innprenta i meg, at jeg ikke skulle sladre da.

Og jeg sladra ikke på søstra mi da.

For jeg visste hvordan mormora mi var.

Det var som om hu fant på grunner til å kjefte på meg.

Og det på skolen, kan ha vært at hu brukte illuminati-nettverket sitt da.

For å sjekke om jeg sladra.

Men så kanskje de ble redde for meg.

Siden jeg var for norsk, eller tøff, eller noe.

Og kanskje det var derfor at de sendte meg til faren min, for å bo der.

Hvem vet.

Det var ihverfall noe jeg tenkte på som en mulighet nå da.

Hvem vet.

Vi får se.

Så sånn er det.

26. mars 2010
Det her er hun Grethe Ingebrigtsen, som var/er samboer med min onkel Martin og som eide gården Løvås, hvor jeg ble forsøkt drept, i 2005

http://rakkestadkunstforening.no/index.php/1107039

PS.

Hun stod mest inne på låven og malte da, mens Martin drakk kaffe mye, og jeg jobba med å rydde gården og skogen rundt gården, våren og sommeren 2005.

Så ble jeg forsøkt drept, da gården var ganske ferdig rydda da, etter 3-4 måneder.

Noen ganger satt hun på full musikk, og drakk papp-vin, mens hun malte, og skrålte som en tenåring.

Så sånn var det.

Hun malte mest hester, så det så ganske ut som noe en tenåringsjente hadde malt også, maleriene hennes.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var ganske nærme Kvelde sentrum i Lågendalen, som den gården lå da, og det var mange naboer og også skytebane der, så det var ikke sånn ute i ødemarken, som det kanskje kan se ut som, fra det nettstedet, som den gården hennes, Løvås gård ligger.

Men men.

Hun hadde også utstilling i Stavern, mens jeg jobba på gården hun eide.

Og da var hun så sur, da hun kom hjem, en gang, for da hadde hun solgt dårlig da, (hun solgte vel ikke et eneste maleri, tror jeg), også hadde noen damer sagt, at ‘det der er mareritt’.

Men så skulle ikke det bildet være mareritt da.

Så da var hun ganske så furten da hun kom hjem fra utstillingen i Stavern da.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.

25. mars 2010

Jeg sendte en klage på Nordea og Aktiv Kapital, til Finanstilsynet

Google Mail – Klage på Nordea og Aktiv Kapital/Fwd: Anmerkning i kredittregister

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Klage på Nordea og Aktiv Kapital/Fwd: Anmerkning i kredittregister

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Mar 23, 2010 at 10:41 PM

To:

post@finanstilsynet.no

Hei,

jeg ønsker å sende en klage på Nordea og Aktiv Kapital.

Jeg inngikk en avtale med Nordea om å betale ned overtrekk hos Aktiv Kapital, fra England, og så samtidig beholde Nordea-kontoen.

Da jeg sendte pengene, så var kontoen stengt.

Og da ble det kronglete for meg å betale.

Men nå har Aktiv Kapital gitt meg betalingsanmerkning, enda det var Nordea som brøt tilbakebetalingsavtalen.

Jeg vil at dere skal be Nordea gi meg kontoen min tilbake, som avtalt, og gi meg lån for å ordne sånn at jeg kan få tingene jeg har i Norge, sendt hit til England, og jeg vil at dere skal be Aktiv Kapital om å slette to feilaktige betalingsanmerkninger, som de har påført navnet mitt.

Jeg overhørte nemlig at jeg var forfulgt av noe kalt 'mafian' i Oslo, i 2003 og min onkel i Kvelde, trodde ikke på meg, og fikk meg til å gå til psykolog og sosionom, nede i Vestfold.

Og søstra mi foreslo at hun skulle ordne med de smålånene jeg hadde, men hun gjorde ikke noe.

Så hun sosionomen overtok den jobben.

Så Aktiv Kapital skal ha fått brev om min økonomiske situasjon, fra sosionom i Sandefjord, men likevel så ga de meg kredittanmerkning.

Så jeg synes det lukter illuminati av Nordea og Aktiv Kapital i denne saken.

Så jeg håper dere kan be dem om å skjerpe seg litt!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/3/23
Subject: Re: Anmerkning i kredittregister
To: Kundeservice@aktivkapital.no

Hei,

jeg ringte Nordea, på begynnelsen av 2007, og da sa de at kontoen var bare å overføre til.

Og avtalen med Nordea var at jeg skulle få beholde den kontoen og sende et månedlig beløp dit, som jeg så sendte videre pr. nettbank, til dere og City Self Storage.

For da slapp jeg unna med et gebyr av ca. 200 kroner hver måned, som Barclays forlangte for å sende penger til Norge.

Når da kontoen ble stengt, så ble det mye dyrere for meg å betale to regninger i Norge, for da kosta det plutselig 400 kroner i måneden og ikke 200 i måneden.

Og i England så er ikke lønningene så høye, så derfor hadde jeg ikke råd å betale den regningen til dere på 300 i måneden da.

Og jeg måtte klage til Nordea, for de hadde ikke sagt fra om dette, så pengene ble sendt tilbake til Barclays, som da skulle ha tilsammen £55 i gebyrer, som jeg prøvde å få tilbake fra Nordea.

Og dette trakk ut, så det er mulig at Nordea ikke sa fra til dere, at de brøt avtalen.

Men dette burde være en sak mellom dere og Nordea, mener jeg.

Hvilke betingelser det er, for tilbakebetalingsavtalen.

Så det burde vel være noe dere kontakter Nordea om, og ikke meg?

Her er det jeg som får svi, mener jeg, pga. kommunikasjonsproblemer, mellom dere og Nordea, og det synes jeg er urettferdig, at dette skal medføre at jeg får betalingsannmerkninger.

Så dette håper jeg dere skjønner, at er deres ansvar, siden dere ikke har kommunisert ordentlig med Nordea, sånn som jeg ser det.

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/3/23 <Kundeservice@aktivkapital.no>

En overtrukket konto blir alltid sperret

for å unngå ytterligere mislighold. Men du må gjerne sende oss kopi dersom du

har en avtale med Nordea som tilsier noe annet.

Mvh

Kundeservice

Aktiv Kapital

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 22. mars 2010 19:35

Til: Kundeservice@aktivkapital.no

Emne: Re: Anmerkning i

kredittregister

Hei,

ja, men det var kronglete for meg, å overføre penger, når kontoen min i

Nordea, uten varsel ble sperret.

Derfor stoppet innbetalingene.

Og jeg har det svart på hvitt, i e-poster fra Nordea, at avtalen var at jeg

skulle få beholde kontoen.

Så synes jeg dere kan kontakte Nordea om, så kan de bekrefte det.

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/3/22 <Kundeservice@aktivkapital.no>

Hei,

Det kan stemme at kontoen skulle bli beholdt, men den vil fortsatt

være sperret så lenge det er en inkassosak i forbindelse med den. Sperring av

en konto vil ikke bli opphevet før saken er nedbetalt. Når du har lovet

betaling flere ganger og det viser seg gang på gang at det misligholdes, så er

det naturlig at vi anser at det er du som ikke har overholdt avtalen.

Men som sagt har du mulighet til å be om oppfriskning av

dommen i forliksrådet. I så fall vil vi forholde oss til det, dersom vi blir

innkalt dit i forbindelse med en tvist om kravet. Så hvis du tar kontakt med

forliksrådet for oppfrisking og får godkjent denne, vil vi revurdere

betalingsanmerkningen.

Vi har ikke mottatt noen forsendelser fra din sosionom.

Mvh

Kundeservice

Aktiv Kapital

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 22. mars 2010 12:04

Til: Kundeservice@aktivkapital.no

Emne: Re: Anmerkning i

kredittregister

Hei,

ja, fordi avtalen

var at jeg skulle få beholde kontoen min hos Nordea, noe som ikke skjedde.

Så derfor mener jeg at avtalen ble brutt.

Onkelen min i Kvelde fikk meg også til å gå til noe psykolog og sosionom i

Vestfold, for han trodde ikke noe på at jeg var forfulgt av 'mafian', som jeg

hadde overhørt i Oslo.

Så dere skal ha

fått tilsendt brev fra hun sosionomen i Sandefjord, om min økonomiske

situasjon.

Jeg får ikke

forrandret adresse hos Folkeregisteret, for jeg er flyktning i England, og vet

ikke hvor lenge jeg blir borte fra Norge.

Dette avhenger av når politiet i Norge gir meg rettighetene mine, for det

nekter de å gjøre.

Så derfor har jeg norsk adresse, og da havner posten hos slektningene mine, og

de sender det ikke videre.

Disse har jeg også anmeldt for mordforsøk mot meg, i 2005, men politiet bare

sitter på bakendene sine, dessverre.

Så jeg synes at jeg har mitt på det tørre, og at jeg burde få de

betalingsanmerkningene slettet, ettersom det var dere og Nordea som brøt den

avtalen.

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/3/22 <Kundeservice@aktivkapital.no>

Hei,

Jeg er ikke sikker på hva du mener du med at avtalen ble brutt av

oss og Nordea? Vi inngikk 3. may 2007 en avdragsavtale med deg på NoK

300,-/mnd. Etter at denne ble misligholdt mottok vi en e-post fra deg

17.08.2007 hvor du skrev at pengene skulle betales til oss rundt 25 – 26 august

via Nordeas konto grunnet dyr betaling fra utlandet. 29.08.2007 skrev du

en ny e-post om at pengene var på vei. 18.09.2007 skrev du så at du skulle låne

penger for å få betalt. Ingen innbetaling er per i dag registrert på noen av de

to sakene.

Når det gjelder din overtrukne konto hos Nordea sendte vi denne til

forliksrådet 23.11.2009 for å sikre kravet mot foreldelse. Klagen endte i en

uteblivelsesdom og du fikk registrert en betalingsanmerkning. På ditt Sparebank

1 Visa Gold fra Entercard fikk du likeledes en uteblivelsesdom 30.08.2005.

Ingen av disse vil bli slettet for sakene er oppgjort og avsluttet.

Det stemmer at vi tidligere har hatt registrert adresser på deg i

England, hhv. i Sunderland og Liverpool, men det som skjer ved mangel på

respons eller brev i retur er at vi retter opp adressen i forhold til

folkeregisteret. Det er derfor sterkt anbefalt at du registrerer din korrekte

adresse der.

Etter vår mening er begge disse kravene rettmessige. Dersom du

fortsatt er uenig kan du sende en klage til oss eller til

kredittopplysningsselskapene (Lindorff Decision, Experian og Dun &

Bradstreet). Du kan også be om en oppfrisking av saken i forliksrådet dersom du

føler at det er hensiktsmessig.

Mvh

Kundeservice

Aktiv Kapital

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 19. mars 2010 16:46

Til: Kundeservice@aktivkapital.no

Emne: Re: Anmerkning i

kredittregister

Hei,

jeg har sett på

det nå, og jeg hadde en avtale med Anne Britt Lund, som ble brutt av dere og

Nordea.

Så jeg hadde en klage på dette.

Og dere visste

godt at jeg bodde i England, (jeg har sendt mange e-poster til Lund og Freddy

Breivik hos Nordea om dette).

Så jeg lurer på om dere kan være så snille å fjerne den betalingsanmerkningen.

Eller må jeg kontakte forliksrådet da?

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/3/19 <Kundeservice@aktivkapital.no>

Hei,

Nei, det har du ikke meldt ifra om, så all post er dermed blitt

sendt til din folkeregistrerte adresse på Kvelde. Adressen er nå endret, så

fremtidige brev vil bli sendt til England.

Mvh

Kundeservice

Aktiv Kapital

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 18. mars 2010 15:45

Til: Kundeservice@aktivkapital.no

Emne: Re: Anmerkning i

kredittregister

Hei,

ja, men har jeg

ikke sagt til dere at jeg bor i England da?

Dere kan ikke

kontakte meg på post, for den havner hos slekta mi i Norge som ikke sender

posten videre til meg.

Mvh.

Erik Ribsskog

Adresse:

Flat 3

5 Leather Lane

Liverpool

GB-L2 2AE

Storbritannia

2010/3/18 <Kundeservice@aktivkapital.no>

Hei,

Kan ikke se at du har vært i kontakt med oss siden 2007. Siden den

gang har vi sendt deg mange brev uten å fått noen respons.

Betalingsanmerkninger er gått på i forbindelse med dom som ble

avsagt i Forliksrådet.

Med vennlig hilsen,

Kundeservice

Kundekonsulent

kundeservice@aktivkapital.no

Aktiv Kapital

Postboks 6426 Etterstad

0605 Oslo

Tel +47 22915700, Fax +47 85029280

www.aktivkapital.no

Fra: Ida Halvorseth

Sendt: 18. mars 2010 08:32

Til: Kundeservice@aktivkapital.no

Emne: VS: Anmerkning i

kredittregister

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 17. mars 2010 18:03

Til: 101400-AktivKapital@aktivkapital.no

Emne: Anmerkning i kredittregister

Hei,

jeg fikk et brev

fra Lindorff Inkasso idag, med en kopi av kredittforespørsel.

Der står det en anmerkning fra Aktiv Kapital, fra 23.11.2009, på 10.155.

Men jeg har vel

gitt beskjed til alle mine kreditorer at jeg skal ordne med gjelden, gjennom

gjeldsrådgiver i Larvik kommune, når jeg får meg en fast jobb, (jeg er

arbeidsledig i England), som jeg har avtalt med Larvik kommune, at da skal jeg

få gjeldsrådgiver hos dem.

I mellomtiden, så er det ikke noe jeg kan gjøre, for jeg lever på engelsk

arbeidsledighetstrygd, og jeg har ikke noe formue, og har nok med å betale med

å betale mine vanlige regninger, (jeg er på budsjett i samarbeid med CCCS, her

i England).

Så jeg mener at dere skal ha fått beskjed om dette, så jeg synes det er rart at

dere gir meg anmerkning i kredittregisteret, så jeg ønsker gjerne å klage litt

på dette.

Mvh.

Erik Ribsskog

23. mars 2010

Nå kom jeg på to nye mordforsøk, fra Tor Borgersen og min onkel Martin Ribsskog, i 2005, som jeg anmeldte til Politiet i Vestfold

Google Mail – Anmeldelse av Tor Borgersen, Kvelde, og min onkel Martin Ribsskog, Løvås gård, Kvelde for drapsforsøk

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Anmeldelse av Tor Borgersen, Kvelde, og min onkel Martin Ribsskog, Løvås gård, Kvelde for drapsforsøk

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sat, Mar 20, 2010 at 7:29 PM

To:

post.vestfold@politiet.no

Hei,

jeg ble forsøkt drept flere ganger, i 2005, men jeg var litt i sjokk, for jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo.

Jeg har anmeldt det siste drapsforsøket, som var veldig omfattende, med et helt jaktlag vel, eller hva man skal kalle det.

Jeg kom meg såvidt unna, og rømte til England.

Men, Tor Borgersen og min onkel Martin Ribsskog prøvde også å drepe meg, før dette, husker jeg, når jeg har fått roa meg ned litt etter disse sjokkene.

En gang, så sa de at jeg skulle klatre ut på et bever-reir, og sparke unna noe kvist, for at dammen ikke skulle oversvømmes.

(For jeg jobba for onkelen min, og han kommanderte meg mer og mer detaljert for hver dag, enda jeg har karriære som butikksjef osv., men jeg var litt i sjokk da, for jeg hadde hørt jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke vet hvem er, og hadde fått ødelagt tryne osv).

Med en gang, som jeg gikk ut på det bever-reiret.

Så tok han Tor Borgersen fram ei rive, og reiv veldig kjapt vekk greinene.

Så jeg tror at han prøvde å få meg til å bli tatt av dragsuget, fra dammen, (som var på eiendommen til Løvås gård, en badedam, må man vel kalle det, fra en bekk, som gikk over eindommen og ned til Farrisvannet vel, som var en kilometer unna kanskje).

Det var jo kjedelig å være i skjul der, og jeg hadde penger igjen fra studielånet mitt, for jeg studerte i Sunderland, men lånet ble fire måneder forsinket, og det gjorde at jeg fikk mye arbeid med å kontakte kreditorer i Norge, for jeg hadde et lite billån og noen andre smålån da.

Så jeg mista kontrollen på studiene, pga. problemer fra Lånekassa og HiO.

Så jeg fullførte ikke studiene i Sunderland, siden jeg var så forsinket.

Så jeg prøvde heller å etablere meg, i England og Frankrike, bl.a., noe som ikke var så lett.

Så jeg hadde mye penger igjen av studielånet, da jeg havnet på Løvås gård, rundt påsketider 2005.

Så jeg kjøpte litt øl nå og da, for det var litt kjedelig, på Løvås gård, å være i skjul der, for meg som hadde bodd de siste 15 årene i Oslo og Sunderland og London osv.

Så jeg svømte litt i den dammen da, for onkel Martin fikk meg til å gjøre det vel.

(Jeg kjenner ikke han onkelen min Martin så godt, for jeg har bodd hos faren min, og han er broren til mora mi.

Men samboeren hans, Grete Ingebrigtsen, sa han var uhygenisk, og han kjører MC og sånn, alt for fort vet jeg, for jeg og søstra mi fikk lov å sitte på en gang, vi var tenåringer, og da kjørte han i 160, i Vestfold.

Og han Tor Borgersen, han bydde alltid på dop, og dyrka marijuana, så han var nok minst halv-kriminell).

Og da syntes jeg, da jeg svømte i dammen, at dem luska i robåten, og hadde tenkt å slå meg i hue med en åre, eller noe.

Så jeg vil anmelde Tor Borgersen, og min onkel Martin Ribsskog, for to tilfeller av drapsforsøk.

Pluss da jeg ble forsøkt drept, 25. juli 2005, av et jaktlag, som jeg hørte at onkelen min prata om, med dama si, i dagen forut for dette, at det ikke var noe sjangs for at jeg ville komme meg unna.

Så tre tilfeller av drapsforsøk vil jeg gjerne anmelde.

Mvh.

Erik Ribsskog

20. mars 2010