johncons

Stikkord: Martin Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Reto Savoldelli




    Guten tag

    Erik Ribsskog 19. september kl. 12:15

    Ich been Erik, der sonne aus Karen, die swechter aus Ellen.

    Kan Sie erindrung mich?

    Ich been in Basel, mit meine swester Pia, und ihre 'daughter' Rahel, we mit der 'bus' fahren aus ihre 'house/castle'.

    Sie ge-kören aus Aech mit der tranvestitten in der auto.

    Kan sie das erindrung?

    Ich habe nur eine frage einmal.

    Bist sie in der Malteser-ordnung?

    Aber, maine father, Arne Mogan Olsen, "fraue" Haldis Humblen, 'daughter' Christell Humblen, 'half'-brutter, Bjørn Humblen, einmal in der Johanitter-ordnung, 199? – 2008 oder 2009.

    Keine in der Johanitter-ordnung einmal.

    Ach ach.

    So das est danke schön.

    Rahel sage das Ihre 'daughther #2" name est Solveig Savoldelli.

    Habe sie 1, 2, 3, 4? Norwegische frauen?

    Ellen Ribsskog Savoldelli, unt ein oder zwei 'more'?

    Danche schön for 1987.

    Aber nicht essen?

    Nur 'drive'.

    Aber danche schön 'anyway'.

    Adjø,

    Erik Ribsskog

    Reto Andrea Savoldelli 19. september kl. 13:45 Rapporter

    Hallo Erik, ich erinnere mich leider nur undeutlich an Dich. Zu deinen Fragen: Ich kenne niemanden, der dem Malteserorden angehört. Ich natürlich auch nicht. Wieso denkst du das? Das würde mich interessieren.

    Ausser Rahel habe ich noch zwei weitere Töchter. Eireen ist bald 20 Jahre alt, und Solveig wurde soeben 18. Ihre Mutter, mit der ich zusammenlebe, ist in Bayern aufgewachsen (Deutschland). – Auch hierbei würde es mich interessieren, wieso du denkst, dass ich mehrere norwegische Frauen "haben" soll ??? Strange.

    Anyway, wie ich sehe, lebst du in Liverpool, in der Beatles-Stadt. Ich bin Lehrer für Ausländerkinder in Basel und wünsche Dir alles Gute.

    Reto Andrea Savoldelli

    Erik Ribsskog 20. september kl. 06:13

    Ok,

    danke fur ihre mail.

    I write in English, if that's ok.

    I saw a picture of you, with medals on, so I thought it could be the Knights of Malta, since I have them in my fathers family.

    I've overheard in Oslo, in 2005, that I'm being followed by the 'mafian' there, so I'm a refugee now, and lives in Liverpool, that's right.

    I remember you visited my grandmother and grandfather, in Nevlunghavn, in the 70's, and you did a trick, magic, and a Norwegian coin, came out of your ear.

    Wasn't that you?

    Then you had several women there, that's why I wondered if you had a lot of Norwegian women.

    Because I thought that Solveig was only a Norwegian name, but when I studied in Sunderland, then a German student there was named Berit, after the Norwegian skier Berit Aunli, so I guess it's fashonable, in Europe to use Norwegian names.

    Ingeborg, of course, died last summer, but I don't get my inheritance, from Ellen and Martin.

    I was hiding, on Martin and Grete's farm, in 2005, but someone tried to kill me there, so I ran to Liverpool.

    Ellen don't want to help me with getting my suitcase, which was on the farm, sent to Liverpool.

    Martin I don't speak with any more, because I think he must have been involved.

    So I basiclly just trying to understand what's going on.

    So that's why I asked you if you were in that order.

    I'll find that picture again, so that you can see what I mean.

    Thank you very much for your reply again.

    Best regards,

    Erik Ribsskog









    PS.

    Her er det bildet jeg sendte med:

    5003547457_f19a5b0c9d_b

    PS 2.

    Her er forresten hva han Reto sier.

    Det er jo ikke så mange som lærer seg tysk på skolen i Norge lengre, (jeg gjorde heller ikke det, jeg hadde en tøff oppvekst, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, så jeg syntes at sjakk og bordtennis hørtes artigere ut. Men jeg har plukket opp noen tyske ord, fra da jeg har vært i Aesch ved Basel, (på besøk hos tante Ellen da), og i Brighton, (fra tyske språkelever som bodde hos samme vertsfamilie som meg), og fra da jeg studerte ved University of Sunderland, hvor jeg måtte dele leilighet med mange tyske ‘study-abroad’ studenter. Så sånn var det).

    Så det er kanskje greit å ta med en oversettelse, fra Google Oversetter.

    Det er mulig.

    Her er mer om dette:

    hva reto sier

    http://translate.google.com/#

    PS 3.

    Vi ser også at Reto Savoldelli skriver, at hans nåværende kone, eller samboer.

    At hun er fra Bayern.

    Og der er jo også illuminati egentlig fra.

    Dette litt vel diffuse nettverket, som det blir skrevet mye om, på blogger og debattforum osv., rundt omkring.

    Dette nettverket ble jo kalt for det bayeriske illuminati, i begynnelsen.

    Så om dette er et hint om, at de er illuminister?

    Jeg søkte jo i noen dager, om illuminati på nettet, like etter at jeg hørte om de, første gangen, på Veggavisen, dvs. Nettavisen sitt tidligere debattforum.

    I 2008, eller noe.

    Og da husker jeg det, at jeg leste, at Basel-området, skal være et ‘illuminati stronghold’.

    Og Reto Savoldelli, bodde også på et herregård-lignende sted, oppå noen ås-topper osv.

    Hvis jeg husker riktig.

    Og det krydde av kvinner og barn der.

    Men om alle var hans, det vet jeg ikke.

    Noen engelske folk, var det der også.

    Jeg og søsteren min, vi var der i 2-3-4 timer kanskje.

    Det var den sommeren jeg fylte 17, i 1987.

    Og søsteren min, Pia, var 15 og et halvt da, og hørte på Madonna, og hadde nettopp begynt å røyke.

    (Ihvertfall var det første gangen jeg fikk vite det, at Pia hadde begynt å røyke, på Fornebu.

    Da vi skulle ned dit, til Sveits.

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet.

    Så sånn var det).

    Men vi fikk ikke bli med inn, og se på herregården, (eller hva det var).

    Og vi fikk ikke mat.

    Og jeg snakka nesten ikke med noen der.

    Jeg bare hang med søstera mi og Rahel.

    For jeg snakka ikke tysk da.

    Så sånn var det.

    Reto hadde sagt til Ellen, at vi var for unge til å dra til Basel alene, for å se i butikker.

    Men da hadde Ellen forklart til Reto, at jeg var 17 år da.

    Men da var jeg visst gammel nok likevel, hadde visst Reto sagt.

    Jeg så nok litt yngre ut, enn det jeg var.

    Jeg var så sent i puberteten.

    At på skolen, på første året videregående, på Sande VGS., (det skoleåret som jeg nettopp var ferdig med, i Norge, før vi dro ned til Sveits).

    Det skoleåret, så var jeg så flau, for jeg gikk første året, på videregående.

    Og jeg hadde ikke fått hår på tissen ennå.

    Så jeg skulka alltid unna dusjinga, etter gym-timene, det første året på Sande Videregående.

    Men den sommeren her, som jeg og søstera mi var i Sveits.

    Da fikk jeg faktisk litt hår på tissen.

    Så det andre året, på Sande VGS., da turte jeg å dusje etter gymmen da.

    Så da forrandra jeg meg sånn sett.

    Det var kanskje fordi at tante Ellen lot meg bo på et loft, sammen med søstera mi og kusina vår Rahel.

    Og at det å bo så nærme kusina mi og søstera mi, (som bodde i ‘Haldis-huset’, i Norge), at det satt i gang noen hormoner hos meg, eller noe?

    Tante Ellen hadde også ei venninne, (von der Lippe?), som klengte på meg, når vi kjørte karusell, på et marked, i en nabolandsby, til Aesch.

    Så kanskje det var det som satt i gang noen hormoner hos meg?

    Hvem vet.

    Men det var nok ihvertfall derfor at Reto syntes at vi var for unge til å dra til Basel alene.

    Fordi jeg så så ung for alderen, i 17-års alderen, ihvertfall.

    Men, vi hadde jo flydd ned til Sveits, alene, jeg og søstera mi.

    Og bytta fly to ganger, i København og Zurich.

    Så da kunne vi vel ta toget til Basel og, skulle man vel tro?

    Så jeg vet ikke om han Reto skapte seg litt, da han sa det, med at vi var for unge til å dra til Basel.

    Han burde vel også ha huska meg og søstera mi, fra da han møtte oss, hos min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.

    Da hadde han stort skjegg, sånn som jeg husker det.

    Og jeg og søstera mi, vi var litt redd for han vel.

    Men bestemor Ingeborg, eller mora vår, dro oss med bort til Reto da.

    Som hadde trylleshow, ved kortsida, av huset til bestefar Johannes i Nevlunghavn da.

    Og han trylla to kronestykker, (mener jeg å huske, at det var), ut av øra, eller noe da, som jeg og søstera mi vel fikk.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Så sånn var det.

    Så han burde vel vite hvor gamle vi var, mener jeg.

    Da var vi vel sånn 4-5-6 år, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men, det er jo også en sang, (eller et stykke), av Grieg, som heter ‘Solveigs sang’.

    Så kanskje Reto Savoldelli, har kalt opp datteren sin, etter det stykket?

    Det var også sånn, da mora mi døde, i 1999.

    Så var jeg i begravelsen hennes, i Moss krematorium.

    Og da hadde tante Ellen Ribsskog Savoldelli, (som jo var gift med Reto Savoldelli, på 70-tallet).

    Hun hadde da plukket ut musikken, (fortalte søstera mi meg, da jeg spurte), til min mors begravelse, eller minne-seremoni, i krematoriumet da, (ikke vet jeg hvorfor mora mi ikke fikk en vanlig grav), som krematoriums-organisten spilte da, innimellom at presten prata.

    Og den sangen husker jeg enda da, at jeg syntes var fin.

    Så det sa jeg til tante Ellen, etter seremonien, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk.

    Og da svarte ikke tante Ellen meg noe.

    Men hun henvendte seg istedet til bestemor Ingeborg.

    Og sa noe sånt som:

    ‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, så blir de norske fornøyde’.

    Noe sånt.

    (Jeg vet ikke om tante Ellen da så på seg selv som sveitsisk, siden hun da hadde bodd i 30 år ca. i Sveits.

    Eller om hun så på seg selv som dansk, siden mora hennes, (bestemor Ingeborg), var dansk?

    Men norsk så hun nok da ikke på seg selv som, vil jeg gjette på, fra hva hun sa til bestemor Ingeborg, da jeg sa til tante Ellen, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk, til min mors begravelse.

    Men men).

    Så da virka det plutselig litt tilfeldig igjen, hvilken musikk som ble valgt, i min mors begravelse da.

    Men men, jeg var veldig travel butikksjef, i Rimi.

    Og jeg hadde nettopp fått en god del dager fri, fra Rimi, for å være med på en rep-øvelse, med støtte-området, i HV, (som jeg var i), oppe i Hurdal.

    (Hvor jeg først jobba på Rimi, på mandagen.

    Og så kjørte opp til Hurdal, fra Oslo, grytidlig tirsdag morgen.

    Og så ned til Oslo igjen, tirsdag kveld.

    For så å jobbe på Rimi på onsdagen.

    (Og så var jeg tilfeldigvis på date, med ei jeg tilfeldigvis hadde chatta med på nettet, og som ville møte meg på Kjøkkenhagen vel, på Grunerløkka, på kvelden den onsdagen.

    For vi leste begge bøker, og jeg skulle ta med noen norske bøker dit, osv., som hu skulle låne da.

    Som jeg aldri fikk tilbake, forresten.

    Men det var vel bare to paperback-bøker, som jeg nok hadde kjøpt i en eller annen bokhandel i Oslo da.

    Men men.

    Det samme stedet forøvrig, som søstera mi og kusina mi Rahel Savoldelli, ville møte meg på, etter at mora mi døde, en uke eller to seinere vel.

    (Av en eller annen grunn).

    Hm).

    Og så opp til Hurdal igjen, grytidlig torsdag morgen.

    Og så ned til Oslo igjen, torsdag kveld.

    For så å jobbe på Rimi igjen, på fredagen.

    For jeg fikk ikke fri fra HV, enda jeg forklarte dem det, at jeg hadde en ny assistent, (dvs. han Stian Eriksen da, som bare hadde vært leder i Rimi, noen uker vel, for han var nettopp ferdig med militæret).

    Men men).

    Så assistenten min Stian, han var rimelig slitt ut allerede, da mora mi døde.

    Så det var ikke sånn, at jeg kunne ta meg noe fri, for å velge musikk til begravelsen til mora mi, eller noe sånt noe.

    Sånn var det ikke, dessverre.

    For butikken var jo da også litt nedkjørt da, etter HV-øvelsen.

    (Dette husker jeg ikke nøyaktig hvordan var.

    Men jeg regner med at det nok var sånn, ihvertfall.

    Hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Så kanskje Reto Savoldelli har oppkalt datteren sin Solveig, etter sangen av Grieg?

    Det er mulig.

    Jeg bare lurte, for det er jo et veldig norsk navn, vil jeg si.

    Så at noen fra Basel og Bayern, skal velge det navnet, det er vel kanskje litt snodig.

    Men kanskje det er tante Ellen, som har fått Reto Savoldelli, til å like den sangen, av Grieg, som heter noe med Solveig.

    Men da er det vel nesten sånn, at Reto Savoldelli, har med tante Ellen, inn i sitt nye forhold.

    Så da er vel kanskje det litt snodig.

    Men men.

    Jeg skal kanskje ikke grave for mye i det her.

    For det er her er vel kanskje ikke min business.

    Men der her jo slekta mi da, må jeg vel si.

    Han Reto, han var jo da min onkel, (eller fille-onkel), på 70-tallet, (da han var gift med tante Ellen).

    Så da kan man vel kanskje lure om sånne ting?

    Det er mulig

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen

    Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.

    For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.

    Så fant jeg ikke det.

    Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.

    Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    img032 paint

    PS 2.

    Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.

    (Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).

    Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.

    Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.

    Det gikk ikke ann å få bredbånd der.

    For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).

    For den tida jeg var på gården til Martin og dem.

    Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.

    Og kontakte Politiet osv.

    For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).

    Så sånn var det.

    Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.

    Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.

    Sånne ting.

    Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.

    Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.

    Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.

    Og så 500 i uka, igjen.

    Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.

    Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.

    Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.

    For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.

    Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.

    Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.

    I tilfelle noen tror det.

    Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.

    For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.

    Men men.

    Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.

    Men men.

    Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.

    Jeg sov i en slags uisolert hytte.

    (Som kanskje var ulovlig oppført).

    Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.

    Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.

    Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.

    Så sånn var det.

    Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.

    For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.

    Og det var veldig lytt der.

    Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.

    Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.

    Så jeg fikk jo helt noia.

    Og det var unger på gården og.

    Så det var veldig upraktisk.

    Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.

    Så han detaljstyrte meg da.

    Gjør det og det sånn og sånn.

    Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.

    Den hadde vært som spagetti ca. da.

    Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.

    Samt å grave dreneringsgrøfter.

    Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.

    Det gjaldt kvist da.

    Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.

    Mens ungene leika med moped og hest.

    Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.

    For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.

    Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.

    Så sånn var det.

    Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.

    Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.

    Av kjøkkenting og sånn da.

    Eller hva det nå var.

    Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.

    Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.

    Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).

    Eller drakk øl da.

    Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.

    Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).

    Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.

    Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.

    Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.

    Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.

    Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.

    Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:

    ‘Jeg blir forfulgt av mafian.

    Hjelp.

    Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.

    Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.

    Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.

    Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.

    Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.

    Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.

    Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.

    Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.

    Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.

    Og de var tre stykker, og jeg var bare en.

    Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.

    Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.

    Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.

    Men men.

    Men jeg droppa å ringe.

    For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.

    (Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).

    Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.

    (For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).

    Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.

    For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.

    Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.

    Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.

    Noe sånt.

    (Ihvertfall en god del mindre.

    Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.

    Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.

    Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.

    Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?

    For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.

    Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.

    Men men.

    Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.

    For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.

    Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.

    Men men).

    Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.

    Eller var nedtrykt.

    Siden jeg kom med dårlige nyheter.

    Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.

    Sånn at jeg og Martin drakk litt da.

    Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.

    Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.

    Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.

    Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.

    (For det var billigere enn hotell da).

    Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.

    Som hadde den våpensamlingen.

    Men det ville ikke Martin låne meg da.

    Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).

    Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.

    Så da sa jeg det var greit.

    Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.

    Det var vel bare et besøk, vil jeg si.

    Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.

    Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.

    Og har hevd på den gården da.

    Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.

    Men men.

    Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se det, at et av stedene jeg vokste opp, på 70-tallet, var Storgata, på Østre Halsen, (som da lå i Tjølling kommune):

    storgata tjølling

  • Onkel Martin, drakk sjokolademelk, som 18-19 åring

    johan martin ribsskog skatt

    http://skattelister.no/skatt/profil/johan-martin-ribsskog-22249614/

    PS.

    Som jeg skrev om på bloggen, igår, så huska jeg det, at da onkel Martin, var på besøk, hos oss, (dvs. hos mora vår, Karen Ribsskog, og vår stefar Arne Thomassen og lillesøstra mi, Pia Ribsskog, og meg), i huset vår stefar vel eide, i Storgata, på Østre Halsen.

    Da drakk onkel Martin sjokolademelk, husker jeg.

    Men jeg og søstra mi ble ikke tilbudt det.

    Vi ble oppdratt strengt osv.

    Så det var nesten et slags apartheid, mellom hvordan jeg og søstera mi ble oppdratt, tror jeg, og hvordan onkel Martin, ble skjemt bort, av mora si og sine to eldre søstre, vår mor Karen, og vår tante, tante Ellen da, som på den her tida, allerede hadde flytta til Sveits.

    Men når var det onkel Martin drakk sjokolademelk, lurer sikkert folk.

    Jo, det husker jeg helt sikkert, at var mens vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.

    Når var det her da, lurer sikkert folk.

    Jo det var rundt 1973-74, mener jeg.

    Jeg skal se om jeg finner det her helt sikkert, på et skjema jeg fikk fra Folkeregisteret.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, når vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, som da lå i Tjølling kommune:

    storgata tjølling

    PS 3.

    Det var fra 7. mars 1974 til 30. juni 1975, at vi bodde der, på Østre Halsen.

    (Noe som jeg husker som en ganske fin tid.

    Vi hadde masse venner der.

    (Morten og Jorunn og nabojenta, som het Inger Lise, eller noe vel.

    Og fler og, jeg husker ikke alle navna.

    Det var en vertikalt-delt villa, hvor loftet ikke var delt, så en gang gikk jeg over til naboen, gjennom loftet der da.

    Men men.

    Og nabogutten, det var en som het Hermann, som var på alder med søstra mi vel.

    Så sånn var det.

    En del av de, besøkte oss også, på den hytta vi seinere flytta til, ute i Brunlanes, en helg.

    (I forbindelse med noe bursdag, eller noe sånn, tror jeg).

    Men på stedet var det ikke så mye å gjøre, for å være ærlig.

    Men kunne se etter haglepatroner, på loftet, (som jeg og han Morten gjorde vel).

    Og man kunne gå ut i skogen, (for den hytta lå lengst opp på en skogsvei, midt ute i skogen da, mer eller mindre).

    Men ikke noe særlig mer.

    Men men).

    Og det var mange artige matbutikker, på Østre Halsen, som man kunne kjøpe karameller til ti øre, og sånn i.

    Så sånn var det.

    Selv om mora vår og stefaren vår, var litt strenge.

    Men men).

    Og Martin er født i 1955.

    Og det var nok våren/sommeren 1974, vil jeg tippe, at Martin drakk sjokolademelka hos oss.

    Enten det, eller våren/sommeren 1975.

    Så Martin, (han ble aldri kalt Johan Martin av noen sånn at jeg hørte det. Kanskje bestefar Johannes kalte han det, men jeg var sjelden i samme hus som bestefar Johannes og onkel Martin samtidig, så det veit jeg ikke. Men men).

    Så Martin, han drakk sjokolademelk, da han var 19-20 år da.

    Men jeg og søstera mi, vi var 3-4 år, og vi ble ikke tilbudt noe sjokolademelk.

    Så onkel Martin, han er nok litt som en unge enda.

    Han tilhører den moderne generasjonen, som vokste opp i Norge, etter krigen.

    Så han er ikke så gammeldags, som bestefar Johannes, vil jeg si.

    Men jeg tror at onkel Martin, han har nok blitt litt skjemt bort.

    Han er veldig tøff og sterk, for han har jobba med skogbruk og jakt, osv.

    Så han klarte å bære fler planker av gangen, enn jeg og broren min Axel klarte.

    Enda f.eks. Axel ikke er noen smågutt heller.

    Men men.

    Men når det kommer til å liksom sette grenser, og sette ned foten, ovenfor kjente og kamerater osv.

    Da tror jeg ikke at Martin er så god til det.

    Hvis han kjenner noen som er kriminelle, så tror jeg ikke at Martin er så tøff mot de.

    Han er vel mer redd for kriminelle, tror jeg.

    Så onkel Martin er sterk, og veldig skogvant og klarer å tenne opp bål overalt.

    Og er nesten som Lars Monsen, eller litt som en villmann kanskje.

    Og onkel Martin har også en våpensamling, av en annen verden nesten.

    Men er onkel Martin en man ville gått i krigen med?

    Nei, det tror jeg ikke.

    I de senere år, så har kanskje onkel Martin, prøvd å late som at han er tøffere enn han er, og har begynt å drikke Whiskey, osv.

    Men, han er nok minst like glad i soft-is og kanskje også sjokolademelk enda.

    Hvem vet.

    (Jeg selv er glad i iskrem osv., så jeg sier ikke at det er noe galt med det.

    Selv om min yngre halvbror, Axel, pleier å drite ut norske folk, for å være glad i iskrem.

    ‘De er så glade i iskrem’, sa han til elektrikker-kameraten sin, nyttårsaften 1999, husker jeg, i et middagsselskap, på Helsfyr, (hjemme hos han elektrikkeren), hvor jeg var bedt av Axel, siden det var år 2000-feiring.

    Men men.

    Men jeg tror at onkel Martin, har litt for nærme bånd til masse, mer eller mindre, kriminelle folk.

    Så hvis man er forfulgt av noe “mafia’n”, fra Oslo, så veit jeg ikke om onkel Martin er den smarteste å kontakte.

    Selv om han har mye våpen osv.

    For onkel Martin er kanskje litt myk mann, noen ganger?

    Hvem vet.

    Jeg hørte han sa til noen kriminelle, at ‘det skjer vel ikke noe med oss, på grunn av det her, osv’.

    Den sommeren, som jeg bodde på gården dems.

    Så onkel Martin har nok solgt meg til noe mafia, eller noe, vil jeg tippe på.

    Og da hørte jeg også at Martin, og hans datter Liv Kristin, (som er på alder med hun Andrea, som jeg såvidt skrev om på bloggen igår. De var stesøstre da).

    Martin og Liv Kristin, prata sammen, mens jeg gravde noen grøfter, nede på enga på gården.

    Og det var noe om at jeg ikke ‘hadde noe driv’.

    Og derfor skulle bli drept da, eller noe.

    Også sa Liv Kristin, at ‘har han ikke driv da’.

    Og da sa Martin, ‘at jo du ser jo det nå’.

    Og før det så sa han til henne, at ‘han (om meg) var jo den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta’.

    Men det siste der har ikke jeg hørt noe om.

    Det må være noe med Stein Erik Hagen, mistenker jeg.

    At onkel Martin og dem, solgte meg til Stein Erik Hagen.

    Siden Stein Erik Hagen, ikke likte at jeg ville slutte som butikksjef, etter at jeg ble utrolig mye tulla med, av sjefene oppover i systemet, i Rimi, i de årene som var før jeg begynte å studere igjen.

    Noe sånn, tipper jeg at det må ha vært.

    Men hva f*en har onkel Martin med å si at jeg er den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.

    Jeg har ikke sett på meg selv, som noe særlig del av hverken Olsen eller Ribsskog-familien.

    Og har aldri hatt påtatt meg noe ansvar for hele familien.

    Her har noen pratet om meg, bak ryggen min.

    Og behandlet meg som det insektet, i den Kafka-romanen, som heter ‘matamorfosen’, eller noe.

    Så de andre i Ribsskog-familien må ha vært i noen underverden, (Illuminati?), som har utnyttet meg, bak min rygg, i samarbeid med illuminister, som Stein Erik Hagen da for eksempel da.

    Noe sånt?

    Og det sitter hele ‘pottit-Norge’, (hadde jeg nær sagt), og ser på.

    Og avisene er stille som mus, (eller hva man skal si).

    Så det er nesten bare å gi opp hele Norge, for folk der, (særlig pressen), er så udugelige.

    Så jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt noen ganger.

    Nå har jeg snart skrevet 10.000 bloggposter, på denne bloggen.

    Om alt som har skjedd i livet mitt.

    Og hva har det hjulpet?

    Ingen verdens ting.

    Det har bare vært helt bortkasta, virker det som for meg.

    Det blir som å kaste perler for svin, nesten, som det kalles.

    Hvorfor sitter alle i Norge på de innavla henda sine, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her er hu eldste dattera, til hu Grethe Ingebrigtsen, som var samboer med onkelen min Martin, på den gården jeg rømte fra, i Kvelde, i 2005

    andrea ingebrigtsen

    PS.

    Man kan se ovenfor, hvem som har fått musikk CD-ene som lå i kofferten min, da jeg jobba på den gården.

    Hu er liksom sjefen over de andre søsknene hu der da.

    PS 2.

    Og hu har en lillesøster, som heter Isa.

    Og hvis det her er henne, så har hun blitt mye større, på de fem årene, som det er siden, at jeg bodde på den gården, til mora hennes og onkel Martin.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    isa ingebrigtsen

    PS 3.

    De har også en bror, som heter Risto, men han er visst ikke på Facebook, tror jeg.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg bodde på den gården, så var hun Andrea, sånn 15 år da, og de andre søsknene hennes, litt yngre.

    Og da fikk Grete og Martin, hun Andrea, til å stå med rumpa i været, og skru på TV-en, mens jeg satt og så på TV.

    For å spionere på hvordan jeg reagerte osv.

    Så det var helt sykt det der, å være på den gården.

    Så derfra skjønner jeg at dem flytta.

    Til Østfold, eller noe.

    Men onkel Martin, han bor visst fortsatt på den gården da.

    Men men.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg var nesten som storebroren, eller som onkelen, eller noe, til de her ungene da.

    (Eller fetteren, blir det vel).

    Eller ste-fetter, eller noe, (hvis det er noe som heter det).

    (Men mora mi var eldst i søskenflokken da, og Martin var litt attpåklatt vel.

    Så derfor er vår kusine Liv Kristin og disse her tidligere ihvertfall, ste-søskenbarnene, til meg og søstra mi og broren min, en god del yngre enn oss da.

    Så sånn er det).

    Så jeg husker ca. hvordan musikk de likte.

    Den her sangen likte Isa:

    PS 6.

    Og den her sangen likte Andrea, (hvis jeg husker riktig):

    PS 7.

    Også hørte de på den sangen her:

    Også tulla Martin.

    Når Andrea skulle rydde rommet.

    Også sa han, at ‘jeg synger r-ordet, (r for å rydde da), for første gangen i historien’.

    Så det var litt morsomt.

    At han mobba Andrea da.

    Men jeg lot som at jeg ikke syntes det var noe morsomt.

    For jeg ville ikke være for nærme den her familien da, eller hva man skal kalle den.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Den familien her, den bodde i Østfold, dvs. i Askim, rundt den tida, som mora mi, Karen Ribsskog, døde.

    Og de hadde vel aldri bodd i Vestfold/Larvik-området, såvidt meg bekjent.

    (Bortsett fra at jeg husker nå, at Martin hadde et rom, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    Så han bodde nok i Nevlunghavn.

    Men, han pleide ikke å være der så ofte, når mora vår dro oss med ut dit, på søndagsmiddager, på 70-tallet.

    Så Martin, han var liksom ikke i den ‘faste kjernen’, (han var kanskje litt en ‘outsider’?), i Ribsskog-familien, i Larvik, på 70-tallet, vil jeg si.

    For han var aldri hos sine foreldre, i Nevlunghavn, for å spise middag, på søndagene.

    Sånn som jeg og søstra mi og mora vår var hele tida, husker jeg.

    Men akkurat hvorfor det var sånn, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Og onkel Martin sin samboer, dvs. Grete Ingebrigtsen og ungene hennes.

    De har jo flyttet tilbake til Askim.

    (Muligens til den samme gården?

    Jeg husker det stod en svær amerikansk bil i en låve eller et fjøs vel, det første stedet, som de bodde i Askim.

    En bil fra 60-70 tallet kanskje vel, som stod der som en veteranbil omtrent da.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Grete Ingebrigtsen og de, de flyttet tilbake til den gården, (eller ihvertfall tilbake til Askim), et par år etter vel, at jeg flykta til England da.

    (Etter at jeg ble forsøkt likvidert, (av et slags ‘jakt-lag’, må man vel kalle det), på den gården Løvås, i Kvelde, på 35 års-dagen min, den 25. juli, i 2005 da).

    Jeg har jo tidligere skrevet på bloggen, at onkel Martin, var nesten som en ‘klegg’, på den tida, som mora mi døde.

    (Virka det nesten som for meg da.

    Ihvertfall hvis jeg tenker tilbake på den her tida).

    Og det var også fordi, at søstera mi, hu ville kjøre ut til onkel Martin og de.

    Etter at vi så at mora vår var død, på sykehuset.

    De bodde på en gård i Askim.

    Som ikke var så utrolig langt unna Moss da.

    Så jeg sa det var greit å kjøre dit.

    Og da venta vi ved et stort kryss i Askim, (var det vel), også kom Martin i bil eller på motorsykkel da.

    Like etter det året mora vår døde, så fortalte søstera mi meg, at dem hadde flytta til en gård i Kvelde.

    Onkel Martin var jo en attpåklatt, så jeg kjente ikke han så godt, fra oppveksten.

    For han var liksom fortsatt ungdom, da jeg og søstera mi var sånn 3-4 år da.

    Da var kanskje Martin 14 år, og drakk fremdeles sjokolademelk, husker jeg, fra da han var på besøk hos oss, på Østre Halsen, (i 1974, eller noe, da).

    (Og jeg fikk ikke sjokolademelk, av mora mi.

    Så hu skjemte kanskje bort Martin litt.

    Hvem vet).

    Midt på 90-tallet, så maste Axel om at vi møtte besøke Martin som da bodde i Spydeberg.

    Men søstera mi hadde fortalt, (litt vagt), at hu hadde møtt onkel Martin på byen, (eller sett han på byen i Oslo), og da hadde han visst vært en sånn tøffing, (eller bølle?), ovenfor noen damer eller noe da.

    Og ikke noe snill da, skjønte jeg vel.

    Ved Schaus Plass, eller noe, mener jeg det var, at søstera mi babla om.

    Men det ble til da, at vi ble kjent med den her familien, i forbindelse med at mora vår døde.

    (Jeg og søstera mi og broren min.

    Eller søstera og broren min, de kjente dem bedre.

    For de var og besøkte Martin, i Spydeberg, ihvertfall en gang, på midten av 90-tallet.

    Men det frista ikke meg da, av en eller annen grunn.

    Martin oppførte seg noen ganger ganske tøft mot meg da.

    F.eks. den gangen min mormor, Ingeborg Ribsskog, ba meg besøke Martin på et sykehus, i Oslo, (Sophies Minde? Eller, jeg mener å huske nå, at det kanskje var et sykehus ved Carl Berner, eller noe. Men men.), etter at onkel Martin hadde kræsja på motorsykkel, i 1990 var det kanskje.

    Da var Martin aggressiv mot meg, husker jeg, da jeg besøkte han, mens han lå i sykesenga.

    Og hu Kari Sundheim, heter hu vel, mora til kusina vår Liv Kristin, hu var også og besøkte Martin da, mener jeg å huske.

    Martin sa senere at han var aggressiv, for han hadde først trodd, at jeg var en medstudent av han, (som jeg hadde ligna på da, mente han), fra Landbrukshøyskolen på Ås, hvor Martin jobba, (og vel tidligere studerte), som han var uvenn med, eller ikke likte da.

    (For vi så hverandre ikke så ofte, jeg og min mors familie, og kanskje spesielt Martin da, på 80-tallet, for jeg bodde hos faren min, på Berger, under hele 80-tallet, og foreldra mine ble skilt på 70-tallet da).

    Men men).

    Og da dro vi ned til Larvik og Kvelde, og besøkte dem et par ganger, ihvertfall, på begynnelsen av 2000-tallet da.

    Så sånn var det.

    Så da jeg var på flukt fra “mafia’n”, i Norge, i 2005, så var dette det eneste stedet jeg trodde jeg kunne dra til.

    For “mafia’n” var mye noe Oslo-greier, innbilte jeg meg.

    Og jeg tenkte jeg kunne være i skjul, på den gården da.

    Omtrent som folk var under krigen osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, men han onkel Martin, han var nok litt forelska i hu tenårings stedatteren sin, Andrea.

    Var det jeg tenkte såvidt på istad.

    For ikke nok med at Martin gjorde om ‘E-ordet’, til ‘R-ordet’, når Andrea skulle rydde.

    Han ble også voldsomt sjalu, husker jeg.

    (Eller ihvertfall litt sjalu vel).

    Da Andrea sin ‘kavaler’, kom på besøk til gården, fra Askim.

    (En gutt på Andrea sin alder, som hun kjente, (og var kjæreste med da), fra hun bodde i Askim, som 10-11 åring.

    Noe sånt).

    Og da følte også jeg meg dum, husker jeg.

    Siden jeg var godt over 30 år, og fortsatt var singel.

    Også hadde Andrea kjæreste, enda hu bare var 15 år.

    Men men.

    Eller ‘elsker’, som Martin kalte han unge karen fra Østfold.

    Så Martin var nok litt sjalu, eller noe, virka det som, på måten han sa ‘elsker’, syntes jeg.

    Men men.

    Jeg bodde i en liten, u-isolert hytte, for meg selv.

    Så jeg vet ikke helt hva som skjedde inne i den hovedbygningen, når han gutten til Andrea var på besøk.

    Men det var heller ikke min business, syntes jeg.

    Så jeg prøvde å holde avstand til alt det der, egentlig.

    Men jeg var litt nedfor, fra før.

    Så når Martin og Grete fortalte det, at ‘kavaleren’ til Andrea, skulle til gårds, noen dager seinere.

    Da ble jeg enda litt mer nedfor.

    For da følte jeg meg litt ‘tapete’, siden jeg ikke hadde noen kjæreste selv da.

    Liksom, en 15 år gammel jente, hadde mer liv enn meg da.

    Så da ble jeg enda litt nedfor.

    For jeg visste ikke at hu Andrea hadde type engang.

    Så det kom litt overraskende på meg.

    (At det plutselig skulle bo en ung ‘kavaler’, fra Østfold, på gården, i en del dager).

    Vi bodde jo på den samme gården.

    Jeg spiste jo sammen med den familien oftest da, ihvertfall i starten.

    Men men.

    Men jeg ble ihvertfall ikke sjalu, og prata ikke nedlatende om han kavaleren til Andrea, og kalte han for ‘elskeren’ hennes, sånn som onkel Martin gjorde.

    Selv om jeg ikke var så fornøyd med meg selv.

    At det nesten var nok til å knekke meg liksom.

    Men dette var en vanskelig tid for meg da.

    Jeg hadde også problem med trynet mitt, etter at det ble ødelagt, på en hudpleiesalong, i Oslo, på slutten av 2003.

    Og trynet mitt hadde ikke blitt normalt enda, på den tida, som jeg bodde på den her gården da.

    Så en gang jeg barberte av meg alt skjegget, mens jeg bodde på den gården, sommeren 2005 vel.

    Så overhørte jeg at hun lillesøstra til Andrea, hun Isa, sa at ‘Erik ser ut som en unge i trynet’.

    Eller noe.

    Hvis jeg ikke hørte helt feil.

    Så det var et eller annet rart som skjedde med trynet mitt, når jeg barberte av meg alt skjegget husker jeg.

    Så da bare lot jeg skjegget gro igjen.

    Så på den første tida, som jeg jobba på Arvato, her i Liverpool, høsten 2005.

    Så husker jeg at hu Karianne, fra Hedmark vel, sa at jeg så ut som en ‘julenisse’.

    (Det var ikke helt bra tilstander, i det huset jeg bodde, i Walton.

    Når det gjaldt de andre beboerne osv.

    Så det å ha skjegg som en julenisse, enkelte ganger, det var kanskje min måte, å si fra om, at noe ikke var som det skulle da.

    Jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt “mafia’n’, i Oslo, i 2003.

    Og som jeg ikke fikk hjelp fra Kripos eller Politiet i Liverpool, i forbindelse med, på slutten av sommeren, (og høsten), 2005.

    Så jeg var litt i sjokk, i 2005 og 2006 osv., siden politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, osv.

    Så det kanskje var derfor jeg gjorde ting som å la skjegget gro kjempelangt, (som en julenisse nesten).

    (Selv om det skjegget mitt også vokste veldig raskt.

    Og var veldig tjukt, husker jeg.

    Men men).

    For det her var kanskje min måte å si fra om, at noe var galt da.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    For da ble jeg litt skeptisk til å barbere meg igjen da.

    Men, jeg ville da ofte klippe skjegget litt, med en saks da, når jeg begynte å se ut som julenissen.

    Så sånn var det.

    Men på begynnelsen av år 2006, så barberte jeg av meg alt skjegget for godt.

    Og har ikke hatt skjegg siden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen søker på at jeg skal ha drept mora mi. Det er ikke sant, dessverre

    drepte mora si

    PS.

    Det som skjedde, da mora mi døde.

    Det var dette.

    Den samme måneden, som jeg ble butikksjef, så fikk mora mi diagnosert brystkreft.

    Det husker jeg at søstera mi ringte og sa.

    Det var da jeg var på butikksjef-seminar, på Storefjell, med Rimi, høsten 1998.

    Den samme uka som jeg begynte som butikksjef.

    (Så det var kanskje en litt rar tilfeldighet?

    At disse tingene skjedde samtidig, mener jeg.

    Men men).

    Og et år etter, så var mora mi død.

    Og jeg trodde det var pga. brystkreften.

    Men, en lege i Helgeroa, (som var legen til mormora mi).

    Han hinta litt om, syntes jeg, da jeg var hos han, i forbindelse med at onkel Martin, ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, etter at jeg overhørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Dette var i 2005.

    Og da hinta han Dr. Ness, i Helgeroa, om at mora mi hadde tatt selvmord, mener jeg det var.

    Men, ingen i min familie har sagt noe til meg, som skulle tyde på at det var snakk om noe annet enn den brystkreften.

    Mora mi fikk cellegift, på Radiumhospitalet.

    Men hun mista ikke håret, men hu fikk grått hår da.

    (Noe jeg syntes var litt rart, at hu ikke mista håret av cellegiften.

    Men men).

    Så det var litt spesielt, syntes jeg.

    Men men.

    Det var onkel Martin, som fant mora mi, i Drøbak, der hu bodde.

    Da hadde hu visst hatt noe slags sammenbrudd da.

    Og søstera mi ringte meg, så kjørte jeg ned til Moss sykehus da.

    Og besøkte mora mi, høsten 1999.

    Og søstera mi og Axel satt på.

    Dette var en søndag vel, mener jeg.

    Og noen dager seinere, så ringte søstera mi, og sa at mora vår var død da.

    Og da vi var og besøkte mora vår, så satt hu i rullestol.

    Men hvorfor hu gjorde det, det veit jeg ikke.

    Men Martin, han var litt som en klegg, rundt alt det her.

    Han fant mora vår.

    Og han skulle også bli med og ha noen ting i boet, etter mora vår.

    Enda Martin ikke egentlig skulle hatt noe arv, etter mora vår.

    Men jeg tenkte ikke på det boet, til mora vår, i Drøbak, som noe særlig verdt.

    Så jeg så på det mest som et ork.

    (For mora mi var så uhygenisk, osv., husker jeg.

    Så jeg så på f.eks. tallerkner og sånn, og glass, som noe ekkelt, for hu vaska ikke opp ordentlig.

    Og jeg syntes ikke at hu hadde noen særlig fine ting da).

    Så det med å dele boet etter mora mi.

    Det kalte søstera mi, ‘å rydde’.

    Så jeg våkna aldri opp av det.

    Det er første gang jeg har drevet med noe sånn dødsbo-greier.

    Og jeg bare svarte helt vilkårlig, om jeg skulle ha det og det.

    Men de andre har kanskje tatt det her dødsviktig.

    Det her med delinga av boet etter mora mi.

    Jeg hørte at onkel Martin klagde på meg, i 2005, på at jeg fikk alle bøkene, etter mora mi.

    Men hva gjorde onkel Martin der i det hele tatt da?

    Jo, søstera mi, hadde invitert han til å bli med, å dele boet etter mora mi.

    Derfor har jeg klagd til Tingretten i Follo, for søstera mi, Pia Ribsskog, var arbeidsledig da.

    Og det passet at hun fikk jobben, å dele boet etter mora mi.

    Siden jeg var travel Rimi-butikksjef.

    Men, søstera mi gjorde det ikke riktig, synes jeg.

    Siden hu hadde med onkel Martin der.

    Så han var litt som en klegg kanskje, under den prosessen.

    Så det har jeg også klaget på, til Tingretten i Follo.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post, til hun sosionomen i Sandefjord, som min onkel Martin Ribsskog, overtalte meg til å kontakte, sommeren 2005







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Til sosionom Hilde Haraldsen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Til sosionom Hilde Haraldsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Aug 26, 2010 at 7:10 PM





    To:

    post@piv.no



    Hei igjen,

    jeg kom på en ting til.
    Jeg studerte jo i Sunderland, år 2004/05, og fikk studielån der.
    Så sendte dere til Lånekassa, om at jeg hadde hatt problemer med stress osv., det studielånet, og at dette studielånet derfor ikke burde ødelegge for mine muligheter til å få nytt studielån.

    For man kan jo bare være et år forsinket.
    Likevel, (selv om dere sendte brev til Lånekassa), så ble jeg nektet nytt studielån, før høstsemesteret ifjor.
    Og det gir jo ingen mening.

    For når jeg fikk studielån i 2004/05.
    Og ikke har studert etter det.
    Så må jeg jo ha vært under grensen for forsinkelse, i 2004.
    Likevel så nektes jeg nytt studielån, av grunner bare Lånekassen kan vite.

    Jeg har sendt om det til Kunnskapsdepartementet, som en klage, men de svarer ikke.
    Kan det være noe muslimsk mafia dette, som kontrollerer landet nå?
    Hva vet jeg.

    Min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen, som nå også bor i Norge, (hun pleide å bo i Sveits).

    De vil ikke sende meg tingene mine, som lå på den gården til Martins samboer, i Kvelde, av klær og vitnemål, som jeg hadde i den kofferten, som jeg hadde med fra Sunderland.

    Jeg hadde ting hos City Self Storage, i Oslo, (som jeg vel sa fra om), men de tingene har de visst gitt bort, skjønner jeg på dem nå, uten at de vil forklare om det ordentlig.
    (Det var ting etter min morfar og min farfar og min mormor.

    Antikviteter fra min mormors adelige danske familier og treskjæring fra min norske morfar osv., de som pleide å bo i Nevlunghavn, Ingeborg og Johannes Ribsskog).
    Og jeg får heller ikke arv etter bestemor Ingeborg, som døde ifjor sommer, av Ellen og Martin, (og min søster og min bror Axel Thomassen).

    For min mor, Karen, døde jo i 1999.
    Så jeg og mine to søsken skulle delt hennes del av arven etter Ingeborg.
    Men jeg har ikke fått noen ting.
    Og jeg har kuttet ut familien, etter det drapsforsøket mot meg, i Kvelde, i 2005.

    Og min mormor hadde verdifulle malerier osv., fra et slott i Danmark, Højriis
    Og jeg blir også tullet med her i England, og får ikke være flyktning, som jeg mener jeg er.
    Og jeg blir tullet med på jobb her, og på the Jobcentre, hvor jeg må gå nå, for jeg er arbeidsledig nå, etter å hatt to jobber her borte, og jobbet i tre år tilsammen vel.

    Men jeg har kun arbeidsledighetstrygd, og har ikke penger til å få sent over tingene mine fra Norge.
    Jeg har også fått graden min, fra HiO IU, en høyskolekandidatgrad i Informasjonsteknologi.

    Men jeg sliter litt med å få noe særlig jobber innen data her borte.
    Kanskje fordi jeg har en arbeidssak mot Microsoft, og blir tullet med av amerikanerne?
    Det er ihvertfall mye rart som foregår, og myndighetene i Norge bare ignoerer mine rettigheter.

    Jeg får ikke Fri Rettshjelp, for eksempel, og Sivilombudsmannen og andre, bare ignoerer meg, når jeg sender henvendelser til dem.
    Det samme med Politiet og andre, som Kunnskapsdepartementet osv.

    Bare en oppdatering.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/26
    Subject: Til sosionom Hilde Haraldsen
    To: "post@piv.no" <post@piv.no>

    Hei,

    jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt "mafia'n" der.

    Jeg dro så til England for å studere, men måtte avbryte studiene, for jeg ble forsinket, for HiO og Lånekassa, tulla mye med meg.

    Da mista jeg kontrollen på økonomien min, siden jeg ikke fikk studielån, før fire måneder forsinket.
    Min onkel, Martin Ribsskog, i Larvik, fikk overtalt meg til å gå til psykolog, (og sosionom da, i forbindelse med problemene med noen smålån jeg hadde), etter at vi hadde et slags familieråd hos han, sommeren 2005, hvor jeg fortalte om hva som foregikk.

    Jeg gikk med på det, sånn at han skulle skjønne det, at det ikke var noe jeg hadde funnet på.
    Men men.
    Nå, så har jeg problemer med at Cresco sier at de ikke har mottatt noen henvendelse fra sosionom i Sandefjord, angående gjelden min til dem.

    Så jeg lurte på om du kunne være så snill, å sende meg kopier av de brevene, som du sendte firma som Cresco, DNB og Lånekassa, angående studiegjeld og billångjeld osv., som jeg ikke fikk betalt avdrag på, da studielånet mitt uteble, høsten 2004, og som derfor forfalt/gikk til inkasso.

    Jeg har bodd i England i fem år nå, etter at jeg ble forsøkt drept på gården til onkelen min Martin, (som sa at du og hun psykologen Silke var h*rer forresten. Selv om jeg ikke skjønte hvorfor han sa det. Men men).

    Men men.
    Min søster i Oslo, Pia Ribsskog, meldte seg jo frivillig, til å gjøre dette.
    Du hadde kanskje kontakt med henne?
    Hva gjorde hun av slike ting, som å kontakte Cresco osv?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Min adresse i England er:
    Erik Ribsskog
    Flat 3
    5 Leather Lane

    Liverpool
    GB-L2 2AE
    Storbritannia






  • Jeg sendte en ny e-post til Kirkekontoret i Hurum







    Gmail – FW: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    FW: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Aug 9, 2010 at 3:43 PM





    To:

    Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no>



    Hei,

    ja, det hadde vært veldig hyggelig!
    Min mor Karen, (hun døde i 1999), hun ble det sagt om, at hun hadde nerveproblemer.
    En fetter av henne, sa dette.
    Så det hadde artig å eventuelt hørt mer om hvordan hun var, da hun bodde på Hurum osv.

    De hadde også en yngre bror, som het Martin, (og som gjorde Johannes bekymret, for han var brå på småjentene, på Sætre der vel, har han sagt, mener jeg å huske, i 2005, (før jeg ble forsøkt likvidert på gården til hans samboer Grethe Ingebrigtsen, og rømte til England, (etter også å ha hørt at jeg var forfulgt av noe mafian, i Oslo, kanskje de som tante Ellen rømte til fra forsøksgym?, og han ble senere gift med Ann fra Hurum, men men.

    Og mora Ingeborg, hu var fra Danmark, og hu var vel også litt spesiell.
    Så det er sikkert noen som husker det, det vil jeg nok helt sikkert tro.
    Mange tusen takk for hjelp!


    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/8/9 Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no>

    Hei igjen,

    Jo, jeg mener å huske at hun flyttet for å gå på forsøksgymnas. Men jeg kjente henne ikke.

    Karen husker jeg ikke.
    Jeg skal spørre folk jeg møter på om de kan huske noe mer. Så hvis jeg finner noen svar så sender jeg det til deg seinere.


    mvh Sølvi
    Sølvi K. E. Sandengen
    Kirkevergen i Hurum
    Tlf. 32 27 84 01

    On Mon, 9 Aug 2010 01:41 PM, Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> wrote:

    Hei,

    takk for svar!
    Du husker ikke at Ellen begynte på forsøksgym altså?

    Og at bestefar Johannes fikk grått hår, av å gå rundt i Oslo, og lete etter Ellen?

    Du husker kanskje mora mi Karen Ribsskog.

    Det er ingen i familien min, som jeg kan kontakte, som vet hvor hu jobba som au-pair i England.
    (Jeg har flyktet til England nå, så jeg syntes det hadde vært litt artig å vite).

    Men jeg skjønner det hvis du ikke vet noe om dette, dere trenger ikke å svare hvis dere ikke finner ut noe, eller vet noe mer.
    Jeg kan kontakte biblioteket og lokalavisa og Drammens Tidende osv., og høre om de har noe om morfaren min.

    Mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/8/9 Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no>

    Hei Erik

    Jeg har bodd i Hurum det meste av mitt liv og kan huske navnet Johannes Ribskog og at han jobbet i kommunen.

    Hvis jeg ikke tar helt feil så gikk jeg samtidig med Ellen Ribskog på realskole på Tofte en eller annen gang i tidsrommet 1965 – 1968.

    Når det gjelder dine spørsmål, så vet jeg ingen ting om dette. Og på kirkekontoret registreres det ingen opplysninger av den art som du spør om. Her regisreres vi kun følgende anledninger i kirkebøkene: fødsler, dåp, konfirmasjon, vielser og dødsfall.

    Jeg forstår av din e-post at du har behov for å finne en del svar som jeg dessverre ikke kan hjelpe deg med.

    Ønsker deg lykke til videre i din søken.

    mvh Sølvi

    Sølvi K. E. Sandengen
    Kirkevergen i Hurum
    Tlf. 32 27 84 01

    On Wed, 28 Jul 2010 08:30 AM, &quot;Skaug, Marit Irene&quot; &lt;marit.skaug@kirken.no&gt; wrote:

    Hei

    Jeg videresender denne eposten vi har fått til

    bispedømmekontoret. Jeg håper du kan sende den videre, hvis det ikke er du som

    skal ha den.

    Takk for hjelpa.


    Vennlig hilsen

    Marit

    Irene Skaug

    Førstekonsulent

    arkiv/web

    Tunsberg

    bispedømme

    Tlf 333 54 300 / dir. 333

    54 333



    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Posted At: Monday, July 26, 2010 2:04 PM
    Posted To:

    Tunsberg-bdr
    Conversation: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,

    Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

    70-tallet
    Subject: Fwd: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,

    Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

    70-tallet

    Hei,

    jeg lurte på om dere kunne være så snille å sende denne e-posten til Hurum

    Kirkekontor?

    (For jeg klarte ikke å finne den e-post adressen på nettet).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2010/7/26
    Subject: Fwd: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes

    Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
    To: marius.timmann.mjaaland@kirken.no

    Hei,

    det var forresten sånn, at min morfar, han fikk grått hår, under

    hippie-tida.

    Av å gå å leite etter min tante Ellen, dattera hans, som gikk på

    forsøksgym i Oslo.

    Som brukte masse narkotika, og forsvant fra forsøksgym da.

    Så min morfar traff engang en annen mann i Oslo, sa min farfar.

    Så spurte han andre mannen med hatt, hva min morfar gjorde.

    Jeg leter etter dattera mi, sa morfaren min.

    Og da svarte han andre, at han leita etter begge sine.

    Så det var ikke så greit under hippie-tida, tror jeg.

    Jobba du i kirken i Oslo da?

    Var tante Ellen ofte innom kirken,

    for å få seg et måltid suppe, mellom all narkotikaen?

    Var min morfar innom kirken, for varme seg, mens han gikk og leita

    etter Ellen?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/26
    Subject: Re: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS:

    Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
    To:

    "Mjaaland, Marius Timmann" <marius.timmann.mjaaland@kirken.no>

    Hei,

    ok, jeg er fra Berger skjønner du.

    Så Tunsberg blir liksom noe som er sørover det for meg.

    Men jeg burde kanskje visst hvilket bispedømme som Svelvik og Hurum lå

    i.

    Men Oslo bispedømme var visst større i gamle dager.

    Men det var kanskje oppi Hamar og sånn, at dem forrandra det.

    Samme det.

    Takk for hjelp ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/7/26 Mjaaland, Marius Timmann <marius.timmann.mjaaland@kirken.no>

    Erik

    Ribskog,

    Viser til

    e-post sendt Oslo bispedømmekontor. Hurum ligger så vidt jeg vet ikke

    under Oslo bispedømme, men Tunsberg. Det er derfor lite vi kan gjøre for å

    hjelpe deg. Generelt sett vil jeg si at det er vanskelig å besvare denne type

    henvendelser, ettersom det er helt andre som jobber på menighetskontorene i

    dag enn på 1970-tallet.

    Jeg vil i

    så fall anbefale deg å ringe direkte til Hurum menighetskontor og høre om de

    kjenner folk i menigheten du kan kontakte direkte.

    Vennlig hilsen

    Marius Timmann

    Mjaaland

    Kirkefagsjef, Dr. theol, Oslo

    Bispedømme DnK

    Tlf. +47/ 23 30 11 71


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Posted At: Saturday, July 24, 2010 4:23 AM
    Posted To:

    Oslo-bispedømme
    Conversation: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,

    Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

    70-tallet
    Subject: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes

    Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

    70-tallet

    Hei,

    Hurum hører vel inn under Oslo bispedømme(?), så jeg sender dette via

    dem, siden jeg ikke fant noe e-post adresse til Hurum.

    Min morfar og mormor, bodde på Klokkarstua, jeg tror det var ved kirken

    der(?)

    På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.

    Har dere noe

    kjennskap til disse, Ingeborg og Johannes Ribsskog?

    De bodde visst ofte ved kirker og ved bedehuset i Nevlunghavn, men de

    gikk vel ikke så ofte i kirken selv?

    Min far sa at Johannes var kommunist, stemmer dette?

    Min farfar sa at Johannes kunne legge frem forslag, (antagelig i

    kommunestyret da), og seinere stemme mot disse.

    Stemmer dette?

    Jeg mener vagt å huske at de bodde ved siden av noe kirke, på

    Klokkarstua, før de flytta til Sætre, seinere på 70-tallet.

    Men det er mulig jeg husker feil.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2010/7/23
    Subject: Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i

    Hurum kommune, på 70-tallet
    To: bibliotek@hurum.kommune.no

    Hei,

    jeg bare lurte på om dere har noen fra lokalaviser, e.l., om min morfar,

    Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune, på 60 og

    70-tallet.

    Det er vel ikke akkurat ting som det har blitt skrevet i bygdebøkene

    om.

    Det er vel for nytt.

    Men kan det være noe i noe arkiv fra lokalaviser, e.l.?

    Hadde det vært mulig å finne ut?

    For min farfar, Øivind Olsen. som var fabrikkeier, på Sand, (for

    Strømm Trevare, en familiebedrift, hvor han selv om hans to sønner

    jobbet).

    Han sa at min morfar noen ganger la fram forslag, for så å stemme mot

    dem.

    I Hurum kommunestyre da, regner jeg med.

    Har dere tilfeldigvis noe om dette?

    På forhånd takk for svar, i såfall.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Postmottak.Rådmann / Hurum kommune <Postmottak.Radmann@hurum.kommune.no>

    Date:

    2010/7/23
    Subject: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum

    kommune, på 70-tallet
    To: eribsskog@gmail.com

    Hei

    At

    Johannes Ribsskog var kontorsjef i Hurum kommune på 60 og 70 tallet, kan jeg

    bekrefte.

    Ellers er

    de øvrige opplysningene/spørsmålene ukjent for meg.

    God

    sommer!

    Mvh

    Egil

    Ramstad

    Kommunalsjef

    Hurum

    kommune


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. juli 2010 04:49
    Til: Postmottak.Rådmann /

    Hurum kommune
    Emne: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i

    Hurum kommune, på 70-tallet

    Hei,

    min morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef, i Hurum kommune, på 60- og

    70-tallet.

    De bodde i Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.

    Da de bodde i Holmsbu, så møtte mora mi, Karen Ribsskog, faren min, Arne

    Mogan Olsen, der.

    Han er sønn av Øivind Olsen, også fra Holmsbu, (Arnestø), men som

    hadde jobba for Jebsen på Berger, som snekker, for faren hans var fisker, i

    Drammensfjorden, og da måtte dem snekre fiskekassene selv.

    Farfaren min var bror av Holmsbu-maler Gunnar Bergstø, blant annet,

    og Idar Sandersen, som bor på Bergstø enda.

    Og faren min villle ikke ha arv, etter onklene sine, så jeg kommer

    til å arve en liten del av den eiendommen, på Bergstø.

    Men men.

    Faren min møtte mora mi på slutten av 60-tallet, i Holmsbu, og de fikk

    meg da, så de måtte gifte seg.

    Mora mi flytta til Larvik, i 1973, for å komme seg bort fra faren min,

    mener jeg det var.

    Så flytta Johannes og Ingeborg Ribsskog etter, for mora fant en ny mann i

    Larvik, Arne Thormod Thomassen, som skaffa Ingeborg og Johannes et hus i

    Nevlunghavn, etter en fyrvokter, som han jobba på.

    Noe sånt.

    Mora mi hadde nerveproblemer, og jeg var en vanlig gutt, som gutter

    flest, som sparka fotball og var aktiv da.

    Så mora mi orka ikke meg, men sendte meg til faren min, på

    Bergeråsen.

    Ingeborg og Johannes, arva Holger baron Adeler, rundt samme tida, som

    jeg måtte flytte til faren min.

    For Ingeborg, (hu danske), hu var etter Gjedde-familien og tanta var gift

    med baron Adeler, men de døde barnløse, så de etter Cort Adeler døde ut.

    Ingeborgs danske svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen er også direkte

    etter Karl den Store og Odin(!), og mange fler.

    Ingeborg var også oldebarn av den kjente danske industrimannen, Anker

    Heegaard.

    Men jeg får ikke et øre i arv, enda mora mi Karen døde i 1999, i

    Drøbak, for onkel Martin og tante Ellen, (som nå begge bor i Larvik-området),

    de sender ikke noe.

    Jeg overhørte også i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte

    'mafian'.

    Jeg lurte på om det kan ha hatt noe med familien min å gjøre?

    Jeg flykta litt rundt, men havna i 2005, hos min onkel Martin, i

    Kvelde, hvor etterhvert et jaktlag prøvde å drepe meg.

    Så siden 2005, så har jeg bodd i Liverpool.

    Men hverken politiet i Norge, eller England, vil si noe om hva som

    foregår.

    Så jeg lever i en tilstand av tortur, mer eller mindre.

    Jeg lurte på om dere vet om det finnes noe av informasjon om min

    morfar i Hurum.

    Ble han også forfulgt, av noe slags mafia?

    Faren min sa han var kommunist?

    Stemmer dette?

    Min farfar, Øivind Olsen, sa at min morfar, Johannes Ribsskog, noen gang

    kunne legge fram et forslag, og så stemme mot det.

    Skjedde dette ofte i Hurum.

    Håper dere har sjangs til å svare på noen av mine spørsmål.

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog

    —————————————————————————————————————–
    Denne

    eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og

    spam.
    Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell

    utforming og
    kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i

    verktøy som gir alle
    enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i

    standardformater som f.eks. ODF og PDF.

    This mail is sent from

    Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.
    Hurum kommune focus

    on digital inclusion – access, universal design and skills for

    all.
    Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy

    access to
    anyone. Standard formats are e.g. ODF and

    PDF.
    —————————————————————————————————————–
    The

    information in the email and in any attachments may be confidential

    and
    privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this

    message,
    delete any copies held on your systems and notify the sender

    immediately.
    —————————————————————————————————————–

    ­­

    —————————————————————————————————————–

    Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og spam.

    Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell utforming og

    kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir alle

    enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og PDF.

    This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.

    Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and skills for all.

    Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy access to

    anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.

    —————————————————————————————————————–

    The information in the email and in any attachments may be confidential and

    privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this message,

    delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.

    —————————————————————————————————————–

    ­­

    —————————————————————————————————————–

    Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og spam.

    Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell utforming og

    kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir alle

    enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og PDF.

    This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.

    Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and skills for all.

    Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy access to

    anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.

    —————————————————————————————————————–

    The information in the email and in any attachments may be confidential and

    privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this message,

    delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.

    —————————————————————————————————————–

    ­­






  • Det var artig, at noen huska det som bestefar Johannes prata om, på 70-tallet




    Erik Ribsskog sa, 2 timer og 6 minutter siden:


    RE: Kjenner Agnar (min onkel)


    Hei,


    min morfar, Johannes Ribsskog, (som døde i Spania, i 1985 vel).


    Han fortalte meg, at det bodde en kar i et gammelt hus, i Nevlunghavn, allerede i 1976 eller 77, som hadde mange katter.


    Ut forbi Oddane Sand der.


    Var det din onkel, eller var det en annen person der?


    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, skrev også leserinnlegg i Aftenposten, i 1984, om villkattene, i Nevlunghavn.


    Så det er antagelig mer sånn, at din onkel tar vare på villkattene, og kanskje gir de mat.


    Også gir de din onkel selskap.


    Det er vel litt rart hvis Larvik kommune skylder på din onkel, for noen villkatter, som har vært i Nevlunghavn, ihvertfall siden 1984.


    Men men.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    0

    anbefalinger


    Atle Beckmann sa, 1 time og 5 minutter siden:


    RE: Kjenner Agnar (min onkel)


    Hei.


    Nei, det var en annen kar, ikke min onkel. Jeg husker ham fra sommeropphold oppigjennom. Han bodde en kilometer eller to lenger bort, litt inn i skogen, i ett hus som sakte falt sammen, men tror han fikk en campingvogn på stedet de siste årene. Jeg tror han døde en gang litt før år 2000.


    Jeg tror ikke kattene Agnar har er de samme som han hadde, men ja; mennesker og katter holder hverandre både i live og med selskap, både i by og på bygd.



    Mvh.



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Kjenner Agnar (min onkel) Valgt innlegg


    Hei,


    ok, så det var en annen kar.


    Det var artig at noen huska det som morfaren min, og vårs andre prata om, på 70-tallet.


    Mora mi lo litt av han orginalen, og da lo jeg litt og, og da ble nok morfaren min litt skuffa tror jeg.


    Men men.


    (Jeg lurer på om han var etter Noah, for hans fetter Arne Dørumsgaard, så ut som Noah, og de fant et sted, hvor de første menneskene kom til Norge, for 10.000 år siden, i Enebakk, der tippoldemora mi, Karen Pedersdatter Fladeby, var fra.


    Men men).


    Min mormor, som skrev om villkattene i Nevlunghavn, i 1984, og min morfar, de bodde rett ovenfor bedehuset.


    Ikke så langt fra Omrestranda vel, (hvis det er det det heter ved campingplassen der).


    Det var ikke så langt fra Gurvika, ihvertfall.


    Og det var ved bedehuset, at mormor mi så villkattene, i skipperhuset de hadde på skrått oppover, ovenfor bedehuset da.


    Her er om mine besteforeldre:


    http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/06/her-kan-man-se-at-aftenposten-var-i.html


    Mormora mi solgte det huset da morfaren min døde.


    Og pengene gikk mye til barna deres, min mor og onkel og tante.


    Til forskudd på arv.


    Så min mormor var snart blakk, og fikk eldreleilighet, av Larvik kommune, i Skoleveien, i Nevlunghavn.


    Enda hun var fra Danmark.


    Men hun var fra fine familier da.


    Fra Gjedde og hun arvet Holger baron Adeler, og hennes svigerinne, Unse Heegaard f. Trock-Jansen, som jeg møtte i min mormors 85 års dag, i 2002.


    Hun er direkte etter Karl den Store og Gorm og Odin(!)


    Så det er kanskje derfor bestemor Ingeborg fikk eldre-leilighet.


    Men du får høre, kanskje den leiligheten står tom enda, etter min mormor.


    Hun døde ifjor sommer.


    Og hun bodde i Stavern, før hun måtte selge huset, for min onkel Martin gikk konkurs med Fiskedammen i Spydeberg.


    Så da var ihverfall Larvik kommune fleksible.


    Så da burde de vel kanskje klare å være det igjen.


    Men men.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/07/18/nyheter/smitte/katter/strand/gravide/12614837/?commentId=4854364#comment_4854364

  • Mer fra Therese Dørum




    Heisann,

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 04:29

    hvem er du da?

    Er du i slekt med Dørumsgaard?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:22 Rapporter

    Hei! Jeg er ikke sikker.. Jeg kom over bloggen din igår og tenkte det hadde vært interessant å snakke med deg.. Bor du fortsatt i Liverpool? Du trenger selvfølgelig ikke å svare, jeg ble bare litt nyskgjerrig.. Men jeg beklager dersom det var upassende.

    Ha en fin kveld!

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 19:44

    Jeg vet ikke helt jeg.

    Det står at du er gift og greier.

    Og Dørum kommer visst av Dørumsgaard, som oldemora mi het, (Helga Dørumsgaard).

    Jeg får mange tullemeldinger så jeg er skeptisk.

    Du er kanskje etter Odd Einar Dørum?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:58 Rapporter

    Ok, jeg skjønner.. Jeg snakket med en venn som sier de hadde Arne Dørumsgaard på besøk på gården deres i Oppdal en gang.. Han var visst musiker?

    Det er så mange som heter Dørum rundt omkring så det er vanskelig å holde styr på hvem som er beslektet med hvem;)

    Hvordan går det ellers? Har du funnet ut av det styret med arbeidsledighets tingene der borte?

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 20:20

    Hei,

    ja, han var komponist.

    Min oldemor og Asbjørn Dørumsgaard sin far, Arnt Olsen Dørumsgaard, var jo fra Oppdal.

    Han Arne Dørumsgaard var jo kjent komponist, blant annet.

    Er du fra Oppdal selv da?

    Jeg går på møter hele tida, og skal ta mer utdannelse innen data, på college her i England, så det blir nok noe 'årnings'.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 21:12 Rapporter

    Oj, så gøy da! Hva slags musikk komponerte han?

    Nei, dessverre, jeg er ikke fra Oppdal og har aldri vært der, men har hørt at det er veldig pent! Hva med deg?

    Ok, det er jo bra, NAV her i Norge er ihvertfall veldig nøye på at man møter opp osv.

    Hva slags utdannelse skal du ta? Og trives du der? Jeg ser for meg at Liverpooldialekten kan være litt vanskelig å forstå, hehe..

    T

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 21:14

    Å jasså,

    du klager på at jeg ikke møtte opp på Sencia-møte?

    Jeg har jo forklart om det på bloggen.

    Jeg liker ikke sånn der pirking?

    Driver du med sånn pirking?

    Det syntes jeg var uhølig og ekkelt.

    Du får hilse han tyrkern din og ta deg en tyrker-shot.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 23:29 Rapporter

    Jeg leste ikke hele bloggen, bare litt. Så jeg vet ikke. Men beklager på det sterkeste om jeg spurte om noe upassende. Jeg vet jo at jeg ikke har noe med det å gjøre.

    Jeg prøver ikke å pirke, men må inrømme at jeg ble ganske interessert når jeg leste om deg. Og som sagt at det hadde vært hyggelig å snakke med deg.

    Beklager igjen, det var ikke meningen å være verken uhøflig eller ekkel.

    Hvilken tyrker snakker du om?

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 23:52

    Er ikke du gift med en tyrker, sånn som hu andre slektningen min, oppe i Trøndelag, (Høstland).

    Du er jo som en tyrker, ser jeg, for du hører på tyrkisk musikk, og har masse tyrkiske venner.

    Men men, jeg syntes det virka spesielt.

    Altså, hva sier mannen din hvis du snakker med fremmede menn på Facebook-en.

    Jeg får vel halve Tyrkia etter meg, tenker jeg, hvis jeg prater med deg på Facebook.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 23:59 Rapporter

    Hehe, neida jeg er ikke gift med en tyrker.. Men jeg liker tyrkisk musikk, i godt selvskap med arabisk, japansk, pakistansk, pashtoo, iransk (mye dårlig men noen er bra). Jeg liker også norsk, engelsk, scottish og det meste egentlig.

    Men jeg er jo ikke gift med folk fra alle de nasjonalitetene:)

    Tyrkiske venner kommer mye fra at jeg spiller poker på facebook og at jeg var på ferie i tyrkia når jeg var yngre.

    Mannen min snakker med hvem han vil på facebook og det gjør jeg også. Vi har grenser som vi ikke overskrider, og vi stoler på hverandre:)

    Hva med deg? Noengang funnet en jente du har hatt lyst til å gifte deg med?

    Erik Ribsskog 18. juli kl. 00:05

    Hei,

    nei, det har jeg aldri gjort.

    Alle er helt skrullete.

    Det er ingen som klarer å oppføre seg ordentlig, har jeg merka.

    Men men.

    Du er ikke så norsk, ihvertfall.

    For norske jenter de sier alltid hvor de er fra.

    Mens du er litt veldig vag, når det gjelder det.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 18. juli kl. 02:36 Rapporter

    Jeg er litt vag fordi jeg ikke kjenner deg. Men jeg er fra Østfold. Et lite sted, men flyttet til Halden senere.. (som forsovidt også er et lite sted, hehe..)

    Du trenger ikke å mistenke meg for noe, jeg bare snakker med deg fordi jeg er interessert i hvordan det går med deg, etter å ha lest litt av bloggen din. Mye problemer osv.

    Hvis du ikke ønsker kontakt respekterer jeg det. Jeg bare synes at det måtte være vanskelig for deg, og at du kanskje trengte en venn. Men som sagt, det er opp til deg.

    Ha en fortsatt fin natt!

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 18. juli kl. 03:09

    Hei,

    ok, jeg bare syntes det var så spesielt, at du het Dørum.

    Det er liksom noe som heter at det er for spesielt til at det kan være tilfeldig.

    Hvis du skjønner hva jeg mener.

    Halden ja, jeg pleide å kjenne ei jente som het Linda Wold, som bodde der, som jeg chatta med på nettet, da jeg bodde i Oslo og jobba som butikksjef.

    Hu kalte seg vel Zera på nettet, mener jeg.

    Hva heter mannen din da, det er vel vanlig å vite.

    Hvor man er fra, og hvem man er gift med, er vel vanlig å vite, hvis man skal kjenne noen mener jeg.

    Nå har jeg blogg da, men det vet du vel, hvor jeg skriver om alt som skjer.

    Hvis du skal være på vennlig fot, så kan du jo kanskje prøve å finne ut det der med om vi er i slekt da.

    Om du er etter Dørumsgaard, mener jeg.

    Er det mannen din som heter Dørum, eller er det deg selv?

    Hva driver du med til vanlig da forresten.

    Er du poker-spiller?

    Arne Dørumsgaard, var vel også fra Østfold, (fra Fredrikstad).

    Men men.

    Igjen takk for svar.

    Fortsatt god helg ja.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også en fetter som bor i Fredrikstad, som heter Tommy Olsen, forresten.

    Som er gift med ei som heter Ellen der, på Rolvsøy.

    Og de kjenner ei som heter Dørumsgaard, som bor i Svelvik, husker jeg.

    Men jeg skjønner at Fredrikstad og Halden ikke er det samme.

    En i militæret het Pettersen, og var fra Fredrikstad.

    Han sa at grunnen til at Ørjan Løvdahl ble sendt hjem fra Albertville-OL, var fordi han hadde Annette Bøe og tre andre damer på rommet, og hadde sex med dem.

    Annette Bøe var da sammen med skipresidenten eller hva det var.

    Og er vel kanskje fortsatt det.

    Men men.

    Therese Dørum 18. juli kl. 03:18 Rapporter

    Hei igjen! Takk for hyggelig svar! Jeg sovnet litt her nå, så jeg tror jeg bør gå å legge meg.. Men svarer i morgen! Sov godt du også (hvis du skal legge deg da)

    Varme klemmer fra Norge:)

    Erik Ribsskog 18. juli kl. 03:29

    Hei,

    ja jeg våkna nettopp fra å ha sovi noen timer på sofaen.

    Jeg kjente også ei som het Chatiz, på nettet, som var fra nedi der.

    Hu var jeg på date med, på kino i Oslo, og så detektor, tror jeg det var.

    Men hu var bare ei jeg såvidt chatta med på nettet, jeg kjente egentlig hu Zera/Linda Wold bedre fra nettet, men hu bodde nede i Halden da.

    Så var det et plott mot meg, på Rimi, hvor jeg jobba, og jeg fikk litt personlige problemer osv., da jeg bodde i Oslo.

    Jeg hadde nesten et slags sammenbrudd, må man vel kalle det, pga. problemer på jobben for det meste, så det ble aldri til at jeg traff hu igjen.

    Men men.

    Jeg kjenner også en som heter Lassen til etternavn, fra språkreise, til Brighton, sommeren 1985, tror jeg det var.

    Jeg bodde først hos en familie, hvor en svensk gutt bodde.

    Men de svenskene var litt ville, så da måtte flytte, så fikk jeg bo hos den familien der han Lassen bodde da.

    Men dem var litt sånn upersonlige, synes jeg, den familien.

    Men men.

    Bare skreiv om dem jeg kjente nedi der.

    En som het Bø, fra militæret, var også fra Østfold, fra et lite sted, hvor en norsk film, om et ungt par, på en bondegård, ble tatt opp.

    Der hvor de hadde en kondom i en fyrstikkeske, husker jeg.

    Jeg husker at farfaren min ble så sur på den filmen, at dem sendte den på NRK, med knulling osv.

    Men men.

    Det var vel på begynnelsen av 80-tallet, (ganske tidlig på kvelden), så det husker vel ikke du.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det er muig jeg kjenner fler nedi der og, jeg får se om jeg husker fler.

    Jeg kjenner noen i Askim og, ei dame som var sammen med onkelen min, hu heter Grethe Ingebrigtsen hu dama.

    En som gikk i klassen min, som heter Ditlev Castelan, bor også i Askim.

    Så bor kusina mi, Heidi Sundby i Moss.

    Det er sikkert fler jeg kjenner nedover i Østfold og.

    Men men.

    Mange takk for svar!

    Therese Dørum 18. juli kl. 23:08 Rapporter

    Hei! Takk for hyggelige og informative svar! Du kjenner jo tydeligvis ganske mange i Østfold! Kanskje vi tilogmed har felles kjente:)

    Du lurte på om jeg kunne finne ut om vi var i slekt, det er vi nok dessverre ikke, da jeg er en "inngiftet Dørum", men de eldre Dørumene jeg kjenner sier at besteforeldrene deres i sin tid het Dørumsgaard. Men dette var i Trøndelag. Og så vidt jeg forstår kom Arne Dørumsgaard fra Hedemark? Slekten hans skulle vistnok ha vært fra Oppdal opprinnelig. Om han senere flyttet til Fredrikstad, sånn som du sier eller om han var derfra opprinnelig vet jeg ikke, jeg bare videreformidler det han jeg snakket med sa.

    Jeg skulle gjerne gitt deg navnet til mannen min, men han er ikke så glad i internett og liker ikke at jeg "utleverer" han til andre.. Hehe.. Han er litt sprø men men..

    Nei, jeg husker dessverre ikke den filmen

    Therese Dørum 18. juli kl. 23:12 Rapporter

    du snakket om, hva het den?

    (Beklager, det ble litt problemer på dataen her se)

    Hva slags plott var det mot deg på Rimi? Håper det gikk bra til slutt?

    Liker du dyr forresten?

    Ha en fortsatt fin kveld,
    hilsen Therese:)

    Erik Ribsskog 18. juli kl. 23:58

    Hei,

    ja jeg har hatt mange katter og noen hunder.

    Hvorfor spørr du om det, har du lest om det Noah-greiene?

    Jeg får ta en ting av gangen.

    Du er inngiftet i Dørum ja, ok.

    Hva var pikenavnet ditt da?

    Arne Dørumsgaard, var min morfars fetter.

    Han var sønn av broren til Asbjørn Dørumsgaard, (en kjent dikter), og Helga Dørumsgaard, (min oldemor).

    De var fra Rælingen, mener jeg.

    Her kan du høre Asbjørn Dørumsgaard fortelle selv, (onkelen til Arne Dørumsgaard):

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/07/her-kan-man-hre-min-oldemor-helga.html

    Faren var fra Oppdal.

    Og mora, som het Karen Pedersdatter Fladeby vel, var fra Enebakk.

    Så Hedemark, det er ukjent for meg.

    Kanskje de har blanda Enebakk og Hedemark?

    Hva vet jeg.

    Du er kanskje fan av Arne Dørumsgaard, siden dere begge har så variert musikksmak?

    Jeg synes det er litt rart at du ikke vil si hva mannen din heter.

    Men jeg kan jo søke på Gule Sider.

    Jeg regner med at du er Hanne Therese Dørum, som bor i Pyntestredet 2, i Halden.

    Men der fant jeg ingen Hr. Dørum.

    Så det syntes jeg var spesielt.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=Pyntestredet+2

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Problemene i Rimi, står det mer om her:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/'Rimi-fella'

    PS 2.

    Du kan si til mannen din, at min tippoldefar het Arnt Olsen Dørumsgaard, og var fra Oppdal.

    Så vi er nok i slekt.

    Er mannen din fra Trøndelag og Oppdal da?

    Bare nysgjerrig på hvem som skriver.

    Igjen takk for svar!

    Erik Ribsskog 19. juli kl. 00:09

    Den filmen het 'Sommeren jeg fylte 15', så jeg på internett, i går kveld.

    Den ble sendt på TV, ganske tidlig, en kveld, i sommerferien kanskje, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og det var med puling og det hele, noen tenåringer da, på en gård i Skotbu, i Ski.

    Og dette var på en tid, da pornoblader med sex i, var sjeldne i Norge.

    Og det ikke fantes internett.

    Så det var ikke dagligkost, for å si det sånn.

    Etter at farfaren min så den filmen, mens jeg lå foran TV-en eller satt i en sofa og så på.

    Så måtte dem ommøblere stua.

    Sånn at TV stod mot vinduene.

    Og ikke mot sentralfyringa.

    Så dem måtte ommøblere hele stua.

    Jeg erikke sikker på om det var pga. den flimen.

    Men jeg lurer litt på det.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    At det ble litt rar stemning, av å se sånn moderne norsk film med knulling osv, på TV, med bestefaren sin.

    Det var som å se South Park, med Uncle-fucker sangen osv., med onkelen sin, som jeg gjorde i 2005, husker jeg, da NRK sendte den.

    Da jeg jobba på en gård hos min onkel Martin, i Kvelde, hvor han var med på å prøve å få meg drept.

    Så jeg flykta til Liverpool, og her er jeg enda, fem år seinere.

    Så sånn var det.

    Så filmer bør kanskje ses sammen med folk på ens egen alder.

    Ellers blir det kanskje kultur-kræsj, eller generasjons-kræsj.

    Hva vet jeg.

    Hvem vet

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.