PS.
Her er vedleggene:



PS.
Her er vedleggene:



Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om skifte
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 8. april 2024 kl. 17:31
Til: “Taraldsrud, Liv Synnøve” <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>
Kopi: postmottak@domstol.no, post@tilsynet.no, “Buskerud tingrett, skifte” <Buskerud.tingrett.skifte@domstol.no>, buskerud.tingrett@domstol.no, vestfold.tingrett@domstol.no, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk, epost@nito.no, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, kvalitet@tryg.dk, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>
Hei,
det synes jeg at høres litt rart ut, med tanke på personvern osv., at dere har en som liksom skal snoke rundt overalt der.
(For å si det sånn).
Det høres nesten litt ut som en røverhistorie.
(Synes jeg).
Min lillesøster Pia sa (rundt årtusenskiftet) at alle skulle arve like mye.
Og da mente hu vel etter min far og hans samboer Haldis (som stjal min far, i 1980, og min lillesøster Pia, et par år seinere, sånn at de bodde, som en slags sekt (ifølge min avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan) i Havnehagen 32, på Bergeråsen, mens jeg måtte bo aleine, fra 1980 til 1981 i Hellinga 7B og så fra 1981 (til 1988) i Leirfaret 4B).
Så dette er også aktuelt, ettersom at jeg har en omsorgssvikt-sak, mot min far (og tidligere Svelvik kommune, som nå er del av Drammen).
Jeg fikk noen timer fri rettshjelp av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Og da skulle advokat Ida Valen Rukke ta den saken.
Men hu bytta arbeidsgiver, og da sa en statlig etat (Tilsynsnemnda for advokatvirksomhet) at jeg da hadde en sak mot hennes forsikringsselskap Tryg.
Men Tryg nekter å svare (selv om jeg til og med har vært innom deres hovedkontor i Danmark, for å purre).
Og Pia kontakta meg mens jeg bodde i England, og sa at vi skulle begge arve to grandonkler (Gunnar Bergstø og Otto Bergstø) i Holmsbu, for min far hadde frasagt seg arv.
Men den tredje grandonkelen fikk jeg ikke noe arv etter.
Og heller ikke etter min halv-tante (min fars kusine) Marit Olsen (fra Rosenhoff/Carl Berner i Oslo).
Og så dette med Haldis.
Og jeg har også blitt ranet i arve-oppgjør på morssiden.
Noe jeg har sendt om til Vestfold tingrett.
Og da tenkte jeg at jeg kunne ta opp dette arve-oppgjøret også (i Drammen) i den samme slengen.
For de har ihvertfall sagt det (til min lillesøster Pia) at alle skulle få like mye.
Men Christell har også arvet Haldis sin venninne Solveig Rasmussen (fra Holmen i Oslo) som var Christell sin ‘reserve-mor’ og telegrafist under Scandinavian Star-ulykken.
Og da har hu visst bygget nytt på tomta til Rasmussen, og solgt seks boliger, som hver kosta seks millioner cirka.
Mens det jeg fikk etter Gunnar og Otto var cirka 50.000 i kontanter og seinere 200.000 cirka, når deres bobestyrer (min fars yngste bror Runar) solgte huset dems (Bergstø) og snøyt meg, for nærmere 50.000 pluss noe løsøre, som var testamentert til meg (ifølge brev fra Hurum-advokat Øvergaard) men som jeg ikke har fått.
Og min søster Pia tulla også med arve-oppgjøret etter min mor (som døde i 1999).
Hu dro med min mors lillebror Martin.
Selv om han egentlig ikke var arving.
(Jeg jobba da som butikksjef på Rimi Nylænde.
Mens min lillesøster var arbeidsledig.
Så jeg tenkte at hu hadde mer tid til å drive med ting rundt min mors død.
Men hu ga også noe til sin muligens ‘lesbe-venninne’ Siv fra Sætre (som jeg lurer på om kan være Martin sin hemmelige datter med lillesøstera til Ann Kjerulf Hansen, eller hva hu heter igjen).
Og min mormor (som døde i 2009) var fra dansk adel/overklasse.
Så det er snakk om slekts-klenodier osv., (fra fine/adelige familier som Adeler og Gjedde) selv om det bare var snakk om innbo (for hu solgte et hus billig, som min morfar Johannes (som var påtalefullmektig mot den Kongsberg-fødte Gestapo-sjef Viermyhr) hadde kjøpt av noen nazister (Aagot Falchenberg og dem) i Nevlunghavn).
Og det at deres forgjenger (Drammen tingrett) nekta meg å oppløse et sameie (Bergstø) i cirka ti år, mens jeg var arbeidsledig i England.
Det var veldig kjipt.
Så jeg er litt lei av tull og tøys.
(For å si det sånn).
Erik Ribsskog
PS.
Problemet med deres ansatte (Austad og Høyseter) har jeg vært innom Domstoladministrasjonen i Trondheim angående, blant annet.
Selv om ei dame, i rød ‘nisse-genser’ der, sendt meg til en lokal domstol der (et par år før pandemien) var det vel.
Skjerpings!
man. 8. apr. 2024 kl. 16:06 skrev Taraldsrud, Liv Synnøve <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>:
Hei,
Jeg viser til epost fra deg angående skifte som Benjamin Knøsmoen svart på. Knøsmoen har tittel IT-ansvarlig, men han er også saksbehandler på skifte.
Er det noe du lurer på som du ikke har fått svar på? I så fall ber jeg om at du kommer tilbake til meg med det i svar på denne eposten. Jeg håper at Buskerud tingrett kan gi deg svar på det du spør om.
Mvh.
Liv Synnnøve Taraldsrud
Sorenskriver
Buskerud tingrett

PS.
Det var sånn, at da jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så startet jeg arbeidssak, mot Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje (som det het) osv.
(Bertelsmann er et veldig stort tysk firma/stiftelse.
Og jeg rynka litt på nesa, når jeg måtte begynne å jobbe der.
Men det var den eneste jobben jeg klarte å få meg (på kort varsel) når jeg måtte rømme fra mordførsøk, på min mors yngre bror Martin sin gård, i Kvelde, sommeren 2005).
Og så fikk jeg meg en ny jobb, etter å ha slutta på Arvato (Bertelsmann).
Men dette var bare en prosjekt-jobb (på vegne av Packaging Europe/Postive Publications).
Og så kom finanskrisen, så det var vanskelig å få seg jobb igjen.
Og derfor ville jeg ha Nito-kortet, sånn at jeg kunne få meg ordentlige klær (noe som er viktig i England) når jeg skulle i jobb-intervjuer, osv.
(Og jeg hadde også tenkt å dra på en fly/hotell-reise, til Oslo.
For å ta en prat med Kripos.
Siden at de ikke ville hjelpe meg, etter at jeg måtte flykte fra landet (to ganger) i 2004 og 2005).
Men det funka ikke.
Ikke alle Nito-medlemmer fikk Nito-kortet (sa DNB).
Og Nito gadd ikke å hjelpe meg.
Så da syntes jeg at det ble dumt.
Nito skal liksom hjelpe medlemmene, men de var usolidariske, syntes jeg.
Så jeg meldte meg ut, i protest.
(i 2010).
Men nå har de ny ledelse.
Hun ledersken Marit Stykket, har sluttet (som president).
Og det er sånn, at dette er en stund siden.
(Det var vel i 2012.
At hu slutta som president).
Men de endret noe informasjon, sånn at de kuttet ut bruken av ordet: ‘Høyskolekandidat’ (som er den graden som HiO IU ga meg (i 2009) selv om jeg har nok studiepoeng, til å få en Bachelor-grad).
Så Nito har ‘russifisert’ teksten, på sine nettsider (må man vel si).
Så jeg har trodd (for noen år siden) at de nå har kuttet ut høyskolekandidat-folk.
Men jeg leste det en gang til nå, og da skjønte jeg, at det antagelig bare var snakk om, at Nito har forvansket teksten/oversikten, over sine innmeldings-krav.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Marit Stykket er visst nå æresmedlem (blant annet) i Nito.
Så det er mulig at hu fortsatt har en del (uformell) makt der.
Men Nito har nå (en eller annen gang etter at jeg meldte meg ut) bytta bank-forbindelse, fra DNB til Nordea.
Så selve problem-temaet er jo borte.
(For å si det sånn).
Så da er det vel greit, å prøve å melde seg inn på nytt.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:

Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1
PS 3.
Det neste jeg husker av Ann.
(Etter den drage-flyinga på Hvittensand.
Rundt 1977).
Det var på første halvdel av 80-tallet.
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22
PS 6.
Det var sånn.
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

PS 9.
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.
Og en gang i 82/83.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/
PS 13.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

PS.
I såfall, så er Siv fra Sætre/Grytnes/Grytnes ungdomsskole.
(Siden at hu gikk på Grytnes ungdomsskole.
For å si det sånn).
Hvor min mors foreldre bodde, på første halvdel av 70-tallet.
(Før de flytta til Nevlunghavn, i 1975).
Og Siv var visst oransje-russ, i 1989.
(Kan man se på skjermbildet overfor).
Og det var tre år etter meg.
Så da jeg var på Grytesfeltet (i et par-tre ferier) rundt 1974.
Så var Siv bare cirka et år gammel.
Så jeg tror ikke at hu husker Pia (som da var 2-3 år gammel) og meg, fra våre Sætre-besøk (med min mor og stefar Arne Thomassen) på første halvdel av 70-tallet.
Men jeg husker at onkel Martin sa, i 2005 (da vi begge bodde på gården Løvås (som da var eiet av Grethe Ingebrigtsen) i Kvelde).
At min morfar Johannes (Martin sin far) hadde sagt til Martin (på begynnelsen av 70-tallet) at hvis han fikk noen ungjenter (i Sætre) på tjukka, så ville han skyte seg.
(For min morfar Johannes (og min mormor Ingeborg) hadde så mye problemer, med Martins storesøster Ellen (min mors lillesøster) som hele tida forsvant, da hu gikk på forsøksgym i Oslo).
Noe sånt).
Og hvis man skal tolke fra hårfargen.
Så kan Siv være datteren til Martin (som han fikk med ei lokal Sætre-jente i 1973).
(Noe sånt).
Og så har ikke Martin turt å si fra, til sine foreldre.
For da ville visst faren (min morfar Johannes) skyte seg.
(Av en eller annen grunn).
Men dette blir jo bare en gjetning.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis denne teorien er riktig (at Siv er datteren til Martin) så er dette skrevet av Martin sin eks (til Martin sitt barnebarn Dennis, som er Siv sin sønn, med en asiater, som jeg ikke veit navnet på):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4616950655050079&set=pb.100002055712135.-2207520000&type=3
PS 3.
Her kan man se at onkel Martin (som her kan sees sammen med sin datter Liv Kristin og min mormor Ingeborg) nok må sies, å ligne litt, på Siv (som er atten år eldre, enn Liv Kristin, som er født i 1991):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343173063&set=pb.1059338080.-2207520000&type=3
PS 4.
Det var forresten sånn.
(Som jeg har blogget om tidligere).
At Siv var i min mors 50 års-dag (i Drøbak).
(Sommeren 1998).
Det var bare min lillesøster Pia, hennes sønn Daniel, Siv, Dennis, meg og ei hurpe, som var der.
Og jeg lurte litt på hvorfor Siv (og Dennis) var der.
(Siv lagde ballade (som danskene sier).
Og mente at vi andre erta Dennis (som da bare var cirka tre år gammel) for å være kalvbeint (eller noe lignende).
Før hu stakk av fra bursdagen (med Dennis).
For å si det sånn).
Ellers så hadde jeg nok lurt på hvem hu hurpa (som var på min mors alder) var.
(For å si det sånn).
Det kan kanskje ha vært mora til Lasse og Kim Thorsen (fra Grøttinglia, i Tjølling).
(Kona til Oddvar
Nemlig Ingrid f. Granaas, fra Asker).
Hm.
Eller om det kan ha vært husvertinnen (i Holterveien, i Drøbak).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
En annen grunn, til å holde Siv hemmelig.
(Hvis det var sånn, at Siv var dattera til Martin).
Det kan ha vært, at tante Ellen, liksom var besatt av, å bruke den og den, som Joakims medisin.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Joakim var tante Ellen sin sønn, som var et år eldre enn meg.
Men Joakim var svært tilbakestående/hjerneskadet.
Så Ellen prøvde å bruke meg, som en slags forsøkskanin, sånn at Joakim skulle bli normal.
Ellen dro med min mor, meg og Joakim, på dette.
(Dette var i Klokkarstua.
Muligens før min mors foreldre flytta, til Sætre.
Noe sånt).
Og da mener jeg, at det var sånn, at min mor hørtes skeptisk ut, til Ellens prosjekt.
Så derfor lystret jeg ikke Ellen.
Ellen ville at jeg skulle ri på en gyngehest.
(Var det vel).
Og så skulle Joakim liksom herme etter meg, da.
Og det var sånn, at jeg da ikke gjorde noen ting.
For sånn som jeg husker det, så mente min mor, at dette eksperimentet (til tante Ellen) var litt rart/merkelig, da.
(For å si det sånn).
Og Ellen fikk seinere en datter (Rahel).
Og det var visst fordi at Ellen liksom skulle bruke Rahel, som Joakims medisin.
(I et lignende prosjekt, da.
For å si det sånn).
Så hvis Ellen hadde visst, at Martin hadde en datter (ved navn Siv).
Så kan jeg forestille meg, at Ellen ville ha brukt Siv, som forsøkskanin, for å få Joakim normal, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn (husker jeg fra rundt 1980) at min farfar Øivind mente, at det var uetisk, å få en unge (Rahel) for å liksom bruke som medisin, for en hjerneskadet/tilbakestående unge (nemlig Joakim).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia pleide å si, at Siv var fra Røyken.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at Pia løy.
Hm.
For Sivs mor, er visst fra Sætre.
(Ifølge skjermbildet i PS 2).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Siv er visst litt sjenert, når det gjelder å opplyse om, hvem den mystiske asiater-faren til Dennis er (fra DT/BB 29. august 1995):

PS 8.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det forresten sånn.
At Siv en gang sa.
(Dette var vel da Pia, Siv og Monica Lyngstad bodde sammen, i et bofellesskap, i Christies gate (i Oslo).
Noe de gjorde fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
Var det vel).
Siv sa at faren hennes var oppfinner.
(Noe sånt).
Og det stemmer vel ikke med Martin.
(For å si det sånn).
Så det er mulig at den teorien (at Siv er datteren til Martin) er feil.
Hm.
Eller om Siv har en stefar, som er oppfinner.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var jo forresten sånn, at Martin ble gift med Sætre-dama Ann Kjerulf Hansen, i 1980.
(Min lillesøster Pia og jeg, måtte besøke Martin og Ann (i Sætre) en helg på første halvdel av 80-tallet.
Husker jeg).
Og Ann sin yngre søster Eva, ble visst konfirmert, i 1974.
Så hvis Martin fikk hu på tjukka, et par år tidligere (Siv er vel antagelig født i 1973, siden at hu var oransje-russ i 1989).
Så må vel det muligens kalles en skandale.
(Martin er født (9. april) i 1955.
Så han fylte søtten år, i 1972.
For å si det sånn).
Eva heter visst Eva _Merethe_ (eller _Merete_).
Og Siv heter visst Siv _Merethe_.
Så det er kanskje en ledetråd.
Ann (som seinere har vært gift med en sør-afrikaner).
Hu bor visst nå i lag, med Eva og hennes ektemann Svein Olsen, i Falkeveien 3, på Sætre.
(Ifølge 1881.no).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er vel forresten sånn.
At hvis Siv hadde vært datteren til Eva.
Så hadde hu vel fått navnet Siv Kjerulf Hansen.
(For det er egentlig bindestrek, mellom Kjerulf og Hansen.
Faren til Ann og Eva het Einar Kjerulf Hansen (han var motstandsmann, fotballspiller, Høyre-lokalpolitiker og funksjonær/kasserer ved Engene Dynamittfabrikk (som forresten ble grunnlagt av Alfred Nobel)).
Og mora het Svea Haglund (og var fra Stockholm).
Noe sånt).
Det er jo sånn.
At Hansen er et av Norges vanligste etternavn.
(Hvis ikke det aller vanligste).
Så det er mange andre Hansen-folk, i Sætre.
Så det er ikke så lett å finne ut av det.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Det var også sånn (som jeg har blogga om tidligere).
At på første halvdel av 80-tallet.
Så fikk min lillesøster Pia og meg (under et feriebesøk) hvert vårt russiske kamera, som lå på loftet, i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn.
(Av vår morfar.
Som så kjørte inn til Stavern.
Hvor en kar/gubbe i en foto-butikk der, klarte å finne film som passa, til Pia og meg sine kameraer.
Selv om disse kameraene, var en del tiår gamle (allerede på den tida).
For å si det sånn).
Og det stod noe om, i Østlands-Posten (noe som seinere ble dementert) at en russisk ubåt, hadde gått på grunn, utafor Gurvika (eller om det var utafor Oddane Sand) under krigen.
Så jeg har lurt på, om de nevnte kameraene, kan ha tilhørt de russiske ubåt-mannskapene.
Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia og jeg.
(Samt vår mor Karen).
Vi bodde (sammen med vår stefar Arne Thormod Thomassen) i en hytte (som Thomassen hadde ledet arbeidet med å bygge) i Brunlanes.
Dette var fra sommeren 1975 til våren 1976.
(Noe sånt).
Og en gang hadde visst min farmor Ågot, dukket opp der, for å klage over, at min far ikke fikk se/møte Pia og meg.
Og da hadde visst min mor dytta min farmor, ned en trapp (opp til hytta sin terrasse/inngangsdør) sånn at min farmor (Ågot Mogan Olsen) brakk armen.
(Noe sånt).
Og da var ikke Pia og jeg der.
(Jeg ville nok ha huska det, hvis jeg hadde vært hjemme, da.
For å si det sånn.
Men jeg husker bare dette, fra noe min farmor sa, noen år seinere (etter at jeg hadde flytta til min far og dem).
Noe sånt).
Men det var sånn (husker jeg).
At en gang (mens vi bodde på den nevnte hytta).
Så dro Arne Thomassen (som var sønn av noen folk, i Nord-Norge, som vel jobba for tyskerne).
Han dro med Pia og meg, til et slags merkelig/besynderlig sted, midt ute i skauen, i Brunlanes.
(Dette kan muligens ha vært, mens min mor brakk armen til min farmor Ågot.
Har jeg seinere tenkt).
Jeg skjønte på Arne Thomassen, at akkurat på denne plassen (midt ute i skauen) så var det et eller annet spesielt, da.
Og jeg har seinere lurt på, hva det var, som min stefar liksom markerte.
(Det var vel sånn, at han nikket (eller noe lignende) og sa noen vage/merkelige greier.
Noe sånt).
Og det kan kanskje ha vært sånn, at det lå en viking-konge-grav (eller skatt) der.
(For eksempel).
Selv om min stefar muligens hadde rappa den skatten.
(Hvis det hadde funnets en sånn skatt der).
Så det var kanskje ikke sånn, heller.
Men kanskje NS-familien Edvartsen hadde torturert og drept, de russiske ubåt-mannskapene.
(Som det bare fantes noen halvkvedede viser om.
I Østlands-Posten.
For å si det sånn).
Og så gravla de disse russerne, på denne ‘dagstur-mål-plassen’, til Arne Thomassen.
(Noen hundre meter unna hytta vår.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan forresten muligens ha vært sånn.
At min stefar Arne Thomassen.
Prøvde å vise/forklare, for min lillesøster Pia og meg.
Hvor vår engelsk setter-hund Rex, lå begravet.
Hm.
(Selv om jeg seinere har lurt på.
Om en hund, som min mors yngre bror Martin hadde (i Sætre i Hurum) rundt 1982/1983 (da min lillesøster Pia og jeg, besøkte Martin og hans daværende kone Ann) kan ha vært Rex).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som det står på skjermbildet øverst i blogg-posten.
Så ble Aagot Anna Edvardsen gift, med en ved navn Falchenberg, mot slutten av krigen.
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok 4.
Så var det sånn, at hu som etterhvert ble min butikksjef, på Rimi Nylænde (på Lambertseter).
(Hvor jeg jobba etter militæret (blant annet).
Først som vanlig medarbeider.
Og seinere som leder).
Hu het Elisabeth Falchenberg.
Og det er jo det samme etternavnet (Falchenberg) som hu som fra ‘NS-huset’ i Nevlunghavn, etterhvert fikk seg (ifølge skjermbildet/boken overfor).
(For å si det sånn).
Så det blir jo som et slags besynderlig sammentreff (mer eller mindre).
(Må man vel nesten si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Elisabeth Falchenberg er nevnt 188 ganger i Min Bok 4 (selv om jeg har klart å skrive etternavnet hennes med ‘k’, istedet for ‘ch’):
