Stikkord: Mellomhagen
-
Mer fra Skansen Terrasse
PS.
De ‘tampongene’, i søppelbøtta på badet.
Det var antagelig snakk om amputerte peniser.
Som sykepleier-vennene til Rune og Hildegunn, har fått tak i, mistenker jeg nå.
Som et slags ærestap mot meg.
At Rune/Johanitterordenen, mente jeg ikke var karslig, siden jeg vaska badet osv., når det var min tur.
Hva vet jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Det var ihvertfall sånn, at det var jeg som måtte leie vaskemaskin fra Thorn, sånn at vi slapp å bruke vaskekjelleren, som var upraktisk.
Og da falt med en gang avløpslednigen til vaskemaskinen ut.
På vaskerommet, ved siden av kjøkkenet, (sånn at det ble oversvømmelse der).
(Det var nok sabotasje fra ‘Runegunn’, mistenker jeg).
Men så ville Rune, at jeg også skulle leie oppvaskmaskin også, fra Thorn.
Men jeg hadde jo en ordning med Pia, om at hu tok oppvasken for meg.
Og jeg vaska gulv for henne.
Så jeg sa til Rune, at da fikk noen andre leie oppvaskmaskin.
Jeg ville ikke ha alt ansvaret for å leie masse ting hos Thorn.
Det neste hadde vel blitt video og parabolantenne og det som var.
Han Rune var som en skurk, mener jeg.
(Som jeg vel også har skrevet om tidligere på bloggen.
Han hadde rappa Pia sin giro, og lurt til seg hennes legitimasjon, og sagt på postkontoret på Ellingsrudåsen, at Pia var dama hans, og tatt noe trygd av henne da, eller noe.
Enda han var homo og sammen med Hildegunn og enda Pia ikke ville det.
(Selv om Pia var veldig tafatt, når det gjaldt legitimasjonen sin.
Rune spurte henne om han fikk låne bankkortet hennes.
Og da sa Pia bare ‘ja’.
Men Pia spurte ikke hva han skulle med det, eller noe.
Jeg mener, det er jo ikke vanlig det, at folk bare uten videre, spørr om man kan få låne andre folks bankkort.
Her burde det ringt en alarmklokke, hos Pia, om at her var det noe galt.
Når Rune ville låne bankkortet hennes.
Men Pia lider tydeligvis av et eller annet.
Kan det ihvertfall virke som.
For hu var veldig naiv, spesielt i den situasjonen, da Rune ville låne bankkortet hennes, vil jeg si.
Det var nesten som at det var bokollektiv for tilbakestående da, vil jeg nesten si.
Hvis man skal vurdere den situasjonen, utifra hvordan søstera mi, Pia, oppførte seg.
Men kvinnen er lunefull, sies det.
Så det kan ha vært noe luner, kanskje, som lå bak og.
Og ikke bare naivitet/hjernedødhet.
Muligens.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Noe hu også tok opp med Ungbo-dama.
Men men.
Og en gang jeg skulle i Torgbua, så sendte han Rune med meg en film, som han hadde lånt for lenge, uten å si fra om at filmen var lånt for lenge.
Da tok jeg bare med filmen tilbake og sa at han fikk levere den selv, siden det var gebyr for å levere den.
Og han hadde ikke nevnt det, og hadde heller ikke sendt med meg penger, f.eks.
Så sånn var det).
Jeg får komme tilbake mer til det seinere.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet
Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.
Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).
(Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.
Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.
Men men.
Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.
Men hu var kanskje en bytting?
Hvem vet).
Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.
(Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).
Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.
Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.
Så hu klagde vel litt, på det kanskje.
Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.
Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.
(Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).
Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.
En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).
Men men.
Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?
Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?
For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.
Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.
Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.
Mer da.
Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?
Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?
For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.
Men men.
Så om det var straffen for søstera mi?
At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?
Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?
Dette forstår jeg ikke helt.
Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?
Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?
Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.
Men det virker så rart.
Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.
Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.
Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.
(Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.
Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.
Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).
Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.
I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.
Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.
Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.
(Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Men men).
Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 13?
PS.
Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.
Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.
Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.
Men måtte holde meg litt unna henne.
Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra ‘Ågot-huset’, til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).
Som skremte meg.
Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.
(Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.
Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.
Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).
Så sa Øivind, at ‘se på guttungen da’, om meg, da vi kom tilbake til ‘Ågot-huset’, og Øivind satt i sola, utafor huset.
Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).
Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.
Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg ‘ja’, for jeg syntes synd på mora mi litt og.
Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.
Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.
For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.
Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.
Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.
Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.
Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.
Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.
Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.
Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.
(Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.
Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).
Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.
Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.
Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.
Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)
En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.
Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.
(Jeg sov vel på sofaen da).
Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.
Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.
Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.
Det var kanskje i jula 1981, eller noe.
Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.
Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.
Og om å se inne i butikken.
Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.
En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.
Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.
Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.
Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.
Og bytta ut søstera mi med en annen jente?
Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.
(Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.
Og Gyldenløve, hvem er det?
Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.
Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.
Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?
Hvem vet.
Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).
Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.
Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.
Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.
Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Ting jeg tenkte på fra tiden i Larvik
Jeg bodde jo hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979, da jeg flytta til faren min på Bergeråsen, (siden at mora mi ville det, av en eller annen grunn).
Og en ting jeg husker at mora mi sa, en gang, i løpet av den tida jeg bodde i Jegersborggate.
Det var at hennes samboer da, Arne Thormod Thomassen, hadde en eks-dame som han hadde tre barn sammen med, i Larvik.
Det har jeg aldri turt å spørre han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen, om var sant.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Videre så lurte jeg også på søstera mi, Pia Ribsskog, fra da hun bodde på Tagtvedt.
Hun flytta jo fra Tagtvedt, og til Bergeråsen, våren 1983, mener jeg det var.
Og da var hu nesten 11 og et halvt år da.
Så om Pia kan ha vært med i den nå vel ganske beryktede Tagtvedt-gjengen, eller noe?
For jeg var ikke så ofte og besøkte mora mi, på Tagtvedt.
For jeg likte meg bedre i Jegersborggate, nede i sentrum.
Tagtvedt lå liksom et stykke utafor sentrum, kanskje en kilometer eller noe.
Noe sånt.
Men men.
Jeg husker at mora mi, Karen Ribsskog, en gang sendte meg rundt ved Tagtvedt der, (gjennom en skog, mot Larvik sentrum), for å leite etter søstera mi, Pia, som var hos en venninne, en fredag, da jeg kom på besøk til dem, om høsten, eller noe.
Men jeg visste ikke hvor venninna bodde, men mora mi insisterte på at jeg måtte gå å leite.
Så noe rart var det med mora mi og/eller søstera mi, da de bodde på Tagtvedt, vil jeg si.
Men men.
Og i begynnelsen, så hadde søstera mi masse venninner på Tagtvedt, husker jeg.
Men etterhvert, så ville søstera mi bare sitte inne i sofaen, når vi besøkte mora vår.
(Hvis jeg husker det riktig).
Det var kanskje litt rart, at søstera mi mista alle venninnene sine, på Tagtvedt?
Det var visst noe som hadde skjedd, forstod jeg en gang, da Pia skulle gå til hestene på Nanset.
Så hadde visst noen vært dumme, forstod jeg.
Uten at jeg husker nøyaktig hva som skjedde da.
Det var også mer som skjedde på Tagtvedt.
Jeg skal se om jeg får skrevet mer om det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Et par rare ting, som jeg husker nå, skjedde med mora mi, på 80-tallet, etter at søstera mi flytta til faren min og Haldis, på Bergeråsen.
(Det var vel enda fler rare ting og.
Men men).
Og det var det, at en tidligere sjømann, ved navn Steinar, flytta inn på det gamle rommet til søstera mi, på Tagtvedt.
Og han var sur på mora mi, for hu hadde visst knust en fin TV, som hadde tatt med dit.
Ulf Havmo, en klassekamerat av meg, fra Bergeråsen, var med meg og søstera mi, på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, mens jeg gikk i 8. klasse, eller noe.
Han Steinar, han sa han skulle lage så mye mat, som chips osv., til meg og Ulf og søstera mi da.
Men det som skjedde, var at han Steinar ikke lagde noe mat, i det hele tatt, og at mora mi heller ikke lagde noe mat.
Så vi fikk ikke noe mat da.
Jeg og søstera mi, Pia, var vel ganske vant til å gå sultne, fra tida i Jegersborggate, hvor mora mi lagde fæl middagsmat, til meg og Pia, (ekkel lungemos osv.), som vi bare kasta, før vi gikk ut i Larvik sentrum da, for å finne vennene våre der osv.
Men Ulf Havmo klagde fælt da, spesielt på søndagen.
På at han var sulten.
(Enda han var veldig tynn.
Nesten like tynn som meg.
Men men).
Så det jeg fant på, var at vi gikk på toget i Larvik, når vi skulle hjem, uten å kjøpe billetter.
(Jeg hadde jo tatt det toget så mange ganger, fra jeg flytta til faren min, i 1979, så jeg kjente rutinene, på Vestfoldbanen).
Da fortalte vi det, at vi skulle til Drammen, men ikke hadde rukket å kjøpe billett.
Og da, så visste jeg det, at da ville konduktøren komme tilbake, etter neste stasjon, med en billett.
Og neste stasjon var Sandefjord.
Og da fikk jeg med meg Pia og Ulf Havmo, til å gå av toget i Sandefjord.
Så kjøpte vi en pizza, på kafeterian der, på Sandefjord togstasjon.
En liten pizza, som bestod av fire biter.
Jeg ble så sulten, for pizza var favorittretten min.
Så jeg spiste to biter, må jeg innrømme.
Men jeg spurte de andre om det var greit.
Men men.
For vi sparte jo noen penger da.
For da spurte vi så, om en billett, på Sandefjord stasjon, til Holmestrand.
For den bussen som gikk til Bergeråsen, den gikk mellom Holmestrand og Drammen.
Ihvertfall på den tiden.
Men faren min likte bedre at jeg dro via Drammen, mente jeg at jeg skjønte.
Enda det var kortere vei, å dra via Holmestrand.
Men men.
Men da sparte vi en del penger da, på å bare betale billett, mellom Sandefjord og Holmestrand.
Siden stasjonene mellom Larvik og Drammen, er følgende:
Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Skoppum (Horten), Holmestrand, Drammen.
For Vestfoldbanen, stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.
(Sande ligger imellom Holmestrand og Drammen, på Vestfoldbanen, og er kun en drøy mil fra Bergeråsen).
Men men.
Så da sparte vi betalingen for to stasjoner da, (mellom Larvik og Sandefjord, og mellom Holmestrand og Drammen).
Og de pengene brukte vi på en liten pizza, til 40 kroner vel, på Sandefjord togstasjon, var det vel.
I 1985 kanskje, da jeg og Ulf var kanskje cirka 15 år da, og søstera mi Pia, var 13-14 år kanskje da.
Noe sånt.
Det var vel også noe brød der, som vi kunne spise av, mens vi venta på pizzaen.
Og vi fikk hvert vårt glass vann da, i kafeteriaen der da.
For Ulf Havmo klagde så mye på at han var sulten, husker jeg.
Så da fant jeg på det trikset der.
Siden jeg kjente rutinene på Vestfoldbanen ganske bra, etter kanskje 40-50 helgebesøk i Larvik, eller noe, fra 1979 til 1985 kanskje.
Noe sånt.
Det var vel etter dette, at mora vår flytta til Sande.
Noe jeg ikke likte, for jeg syntes hu flytta for nærme.
For jeg hadde liksom flytta fra henne, tenkte jeg, da jeg flytta til faren min, i 1979.
Og mora vår bodde også hos noen folk i Svelvik, i en del måneder.
Mens jeg gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Men hva det kom av, det skjønte jeg ikke helt.
Kanskje det var noe med han Steinar?
Hvem vet.
Han Steinar var en tidligere sjømann.
Og han drev med broderier osv., husker jeg, som han viste meg, på søstera mi sitt tidligere rom da.
En av de få gangene jeg var der, mens han Steinar bodde der.
Jeg syntes det med broderier var så ‘døvt’.
Så etter at han Steinar viste meg det, at han dreiv med broderier.
Etter det, så hadde jeg ikke mye respekt, eller noe annet til overs for han, for å si det sånn.
Han Steinar, han likte jeg ikke så særlig, skal jeg være ærlig.
Og jeg skjønte ikke hvorfor mora mi skulle ha han boende hos seg.
Det syntes jeg virka litt spesielt, for å være ærlig.
For de var visst ikke sammen, eller noe.
Han Steinar var visst bare en leieboer der, i huset til mora mi på Tagtvedt, skjønte jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
En annen rar episode, med mora mi, på 80-tallet, skjedde noen år seinere, mens jeg gikk på videregående i Sande, var det vel.
Så dette var nok mellom 1986 og 1988.
Antagelig enten i 1986 eller 1987, for jeg mener det må ha vært før, at jeg begynte å ta kjøretimer, i Drammen, skoleåret 1987/88.
Jeg var ikke så hypp på å ha bil egentlig.
For sykkelen min hadde blitt stjålet, på Bergeråsen.
(Den nevnte Apache-sykkelen).
Og jeg og faren min, vi hadde jo blitt enige om, mange år tidligere, at jeg skulle flytte inn til Oslo for å studere.
Sånn som onkelen min Runar hadde gjort, som var blitt tannlege i Ås.
(Etter å ha måttet klage for å komme inn på tannlegehøgskolen, ifølge mora mi, Karen Ribsskog, på 70-tallet, da vi bodde på Mellomhagen, i Østre Halsen.
For Runar visste at sønnen til direktøren for tannlegehøgskolen, hadde fått dårligere karakterer enn han selv.
Og sønnen til direktøren kom inn på tannlegehøgskolen.
Men det gjorde ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer, visste Runar, enn sønnen til direktøren.
Så derfor klagde onkel Runar, og da kom han også inn på tannlegehøgskolen da.
Dette fniste og lo mora mi, Karen Ribsskog litt av da, på 70-tallet, da jeg var sånn 5-6-7 år kanskje, og vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Men, ti år seinere, så hadde mora mi mista kontrollen, tror jeg.
Hu inviterte meg inn til Drammen.
Til kafeterian på Globus-gården.
(Et rundt kjøpesenter, fra 60-tallet vel, på Strømsø i Drammen.
Ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon).
Og da hadde hun en pakistansk(!) kjæreste, tror jeg han var.
Og hele kafeteriaen der, var full av pakistanske menn da.
Så jeg bare sa såvidt hei, og gikk ut.
For den kafeteriaen, den hadde jeg vært på, sammen med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, kanskje ti år før.
Og da var det bare norske folk der.
Mens ti år seinere, så var det bare pakistanske folk der, virka det som, pluss mora mi.
Så det virka litt rart, syntes jeg.
Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi plutselig bare vanka sammen med pakistanere.
Det virka veldig rart for meg, ihvertfall i 1986.
Og jeg syntes det her virka litt truende da.
For jeg var fra Berger og gikk på skole, på videregående, i Sande.
Og på ingen av de stedene.
(Og vel heller ikke i Svelvik, hvor jeg hadde gått på ungdomsskole).
Så fantes det en eneste pakistaner eller muslim, på den her tida, såvidt jeg visste om, ihvertfall.
Så det her var veldig uvant for meg, og nesten som et sjokk.
Å se hele kafeterian på Globus-gården, fullt opp med bare pakistanere og mora mi.
Det var jo helt surrealistisk nesten, syntes jeg.
Så hva som foregikk der, det skjønte jeg ikke så mye av.
Men jeg bare gikk ut igjen da.
Mora mi gikk jo for å være gæern, (ihvertfall sa faren min alltid det, på 70-tallet, etter at foreldra mine ble skilt, ihvertfall).
Så jeg bare tenkte på det her, som et mora mi sine gærne påfunn da.
Men hva jeg skal tro om det nå, det veit jeg ikke.
Jeg bare tenker på det som noe rart, eller spesielt da.
Så sånn er det.
Så det er mye rart.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til rektor ved Østre Halsen skole
Gmail – Problemer med mobbing, Østre Halsen skole, på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med mobbing, Østre Halsen skole, på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 11, 2010 at 8:41 PM
To:
grethe.ofstad.kulseng@larvik.kommune.no
Hei,jeg vokste opp på blant annet Østre Halsen, på 70-tallet, og gikk første klasse, på Østre Halsen skole.Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt, i Oslo, av noe de kalte 'mafian', og har måttet flykte til England.Jeg ble også forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grethe Ingebrigtsen, sin gård, i Kvelde, i 2005.Men politiet nekter å etterforske mordforsøk, og når jeg spør dem hvem den her 'mafian' er, så ber de meg lese i leksikon.For da jeg gikk på Østre Halsen skole, så var det ingen som prata noe om 'mafian', for å si det sånn.Men jeg hadde noen 'fæle' nabogutter, i Mellomhagen, (vi bodde i Mellomhagen 15B), som gjorde de årene jeg bodde i Mellomhagen, til et helvete, må man vel si.Det var tre gutter, hvorav to var eldre enn meg.Han 'værste' het Pål Andre, mener jeg å huske.Det gikk i kryning og sånn da, hvis man kom for nærme disse gutta, mener jeg å huske.Men men.Så en dag på skolen, så ble jeg holdt igjen, av noen slags lærere, som hadde fått rapportert det, at jeg ble mobba, tydeligvis.Jeg forklarte at jeg gikk den snarveien til Shell, eller Gulf som det kanskje het da, gjennom skogen, istedet for å gå i Mellomhagen.Men jeg syntes det var så flaut, å bli snakket til om mobbing sånn, så jeg prøvde å glatte litt over det.Så det skjedde ikke noe mer, som jeg kan huske.Men vi flytta til Larvik, i mai, rundt da rektor Ness/Næss døde, på 17. mai.Men jeg tok bussen fra Larvik, de siste ukene, av første klasse.Andre klasse gikk jeg på Torstrand skole, (vi bodde i Jegersborggate, i Larvik).Et par måneder ut i tredje klasse, så flytta jeg til faren min, på Berger, nord i Vestfold, siden mora mi ville det, (av en eller annen grunn).Og på Svelvik ungdomsskole, så skjedde det også noe mobbing, som jeg har kontaktet de om nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', osv.Men Svelvik Ungdomsskole, har kastet eventuelle møtereferater, med sosiallærer Marit Enger, som jeg var i samtale med da.Har dere på Østre Halsen skole noen dokumentasjon, lurte jeg, på at det ble snakket med meg om mobbing på skoleveien osv., (fra han Pål Andre og brødrene hans da)?På forhånd takk for eventuell hjelp!Det var forresten artig å gå i 17. mai tog, fra Halsen til Bøkeskogen.Jeg hadde med et sånt flagg, som jeg kunne blåse i.Men det var egentlig ikke lov, så mora mi gikk ut i 17. mai-toget, i Jegersborggate da, og bytta flagget mitt, til et vanlig 17. mai-flagg.Det var samme dag, som rektoren døde, og vi hadde nettopp bodd hos Morten og dem, oppe ved Bøkeskogen, husker jeg, (Kongegata?), i forbindelse med flyttingen.Untatt stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han vet jeg ikke hvor bodde den uka, som vi andre bodde hos Morten og dem, og blant annet så Baccara på Grand Prix vel.Men du får hilse frøken som vi hadde.Hvis du har navnet hennes, så hadde det kanskje vært artig, for det var en veldig snill og hyggelig dame og flink lærerinne, sånn som jeg husker det.På forhånd takk for eventuell hjelp igjen!Mvh.Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Bufetat
Gmail – Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 28, 2010 at 9:10 AM
To:
Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no>
Hei,takk for svar!Jeg har allerede sendt anmeldelse på dette.Jeg mener skolen, (Berger skole, og klasseforstander Allum), burde ha grepet inn.Så jeg kommer nok også til å sende en sivil klage, om dette.
Jeg og min søster, Pia Ribsskog, vi ble kidnappet av min vår, Arne Mogan Olsen, og vår onkel Runar Mogan Olsen, hos vår mor, (siden vår mor ikke lot vår far få samværsretten med meg og søstera mi).Dette var i Mellomhagen, i Østre Halsen, i Larvik.Og jeg tror det må ha vært sommeren 1976, (eller året før, eller etter).Har dere noe om denne kidnappingen, i deres arkiver, bare lurte jeg på forresten.Igjen takk for svar!Mvh.Erik Ribsskog
2010/9/28 Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no >Hei,
Ser i ovennevnte mail, datert 17.09.2010, at du anfører å ha
blitt utsatt for omsorgssvikt av din far under oppveksten. Hvis du mener at det
offentlige kan klandres for den anførte omsorgssvikten (manglende inngripen
eller lignende), kan det danne grunnlag for rettferdsvederlag. For mer
informasjon om denne ordningen, og for å sende inn en søknad, ber vi deg
kontakte Statens sivilrettsforvaltning. Se her
for opplysninger i den forbindelse.Vedrørende spørsmålet om politianmeldelse kan vi dessverre
ikke hjelpe deg. Rette myndighet er politiet.Hilsen
Morten Stender Tveita
førstekonsulent
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO
Sentralbord: 466 15 000
Direkte telefon: 466 15 189
-
Tjøllingvollen, der de har funnet et vikingeskip nå, det er like ved Østre Halsen, (og Mellomhagen), der jeg vokste opp, på 70-tallet
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036473
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Så der ute, så er mange folk veldig, (eller ihvertfall ganske), norske, tror jeg.
Og jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.
Før vi flytta inn til Larvik Sentrum.
Og da fortalte frøken oss det, at Danmark ikke var så snille, mot Norge, under dansketida.
Men at danskene flytta alt inn til København da.
Og Norge var bare som en svær utkant, under dansketida da.
Og frøken forklarte dette, ved å vise til en oversikt, over hvor mange bibler, det var i Norge og Danmark, under dansketida.
Og det var ti ganger så mange i Danmark, eller noe.
Så jeg ble sinna da, for jeg var også veldig norsk.
Så neste gang, som vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, ute i Nevlunghavn.
Så kjefta jeg på bestemor Ingeborg da.
(Med en gang jeg kom inn døra, omtrent).
Siden hu var dansk.
Og hu ble sur på meg igjen da, og mente at bibler, det var ikke noe særlig viktig, uansett.
Eller noe i den duren.
(Og da visste jeg ikke helt, hva jeg skulle si.
For jeg var ikke kristen, eller noe.
Så jeg syntes vel ikke at bibler var så særlig viktig, selv heller.
For å være helt ærlig.
Men men).
Og at Danmark var snille mot Norge.
Så vi ble ikke akkurat enige.
Og hverken bestefar Johannes, eller mora mi, (eller søstera mi), sa noe.
Så jeg og bestemor Ingeborg, vi har vel ikke vært helt perlevenner akkurat.
Jeg har vært norsk, og bestemor Ingeborg har vært dansk bosatt i Norge da.
(Hun døde jo ifjor sommer da, bare for å få med om det).
Så selv om bestemor Ingeborg var fra fine general-familier osv., i Danmark, og hadde overklasse-oppvekst/bakgrunn, med slottsball i København og dyre ferier i utlandet, osv.
Så har ikke jeg vært dansk, i det hele tatt.
Selv om mine norske slektninger ikke var like kjente.
(Selv om noen i Ribsskog-familien var kjente da).
Så brydde jeg meg ikke noe om det.
Bestefar Johannes var jo på radio og på førstesida av lokalavisa, osv.
Så det var jo artig.
Men jeg brydde meg egentlig ikke så mye om sånt, når det gjaldt min egen identitet da.
Da var det nok sport på TV, osv., som betydde mye.
For patriotismen min da.
Og 17. mai da, som vi også feiret i barnehagen faktisk, på Østre Halsen.
På 16. mai, tror jeg.
Så gikk vi faktisk i 17. mai-tog, med barnehagen uti der.
Det var rundt der hvor Bergsli-hallen er, tror jeg, hvor Larvik spiller håndball.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Det er der hjemmebanen til Halsen I.F. er da.
Det husker jeg i hue.
Mens det med håndball-hallen, det er noe jeg har lest om seinere da, i de seinere åra, at den er uti der, den også.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så 17. mai står sterkt ute på Østre Halsen, vil jeg si.
Så det tror jeg må være et av de ‘norskeste stedene’, i Norge.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg vil også minne om det, at jeg også har funnet et vikingeskip, her i England, ute på the Wirral.
I en pub der, ved en gammel vikinghavn, som heter Meols, var det vel.
(Vel, egentlig så er det de innfødte, som har funnet det skipet først da.
Men men.
Men de skjønner seg nok ikke noe på sånne ting, der ute, må jeg vel nesten si.
Siden de er fra England, mener jeg.
Så jeg må nesten ta æren for det selv, mener jeg).
Så jeg skal se om jeg finner mer om dette.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/12/blog-post_09.html
PS 5.
Jeg sendte en e-post til Riksantikvaren, hvor jeg spørr om de kanskje kan hjelpe meg, å få gravet opp det vikingeskipet, som jeg har funnet her borte i England.
Vi får se.
Her er mer om dette:
Gmail – Hjelp med å grave opp vikingeskip, i England?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hjelp med å grave opp vikingeskip, i England?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Sep 24, 2010 at 2:23 PM
To:
postmottak@ra.no
Hei,jeg bor i Liverpool, og vet at de har funnet noe som sannsynligvis er et vikinge langskip, under en pub, (the Railway Inn), i Meols, på the Wirral, like ved Liverpool, i Merseyside.Og en professor, Stephen Harding, ved University of Nottingham, har også skrevet om dette vikingeskipet.Men jeg lurte på om kanskje noen i Norge, kunne hjulpet til, å eventuelt grave opp dette skipet.For jeg var i den puben, ifjor, og prata med noen som jobba der, og sa jeg skulle skrive om det skipet, på en blogg jeg har osv.Og det stedet, (hvor norske vikinger dro til, når de ble kasta ut av Irland), altså the Wirral, er vel ikke så stort, så jeg tror ikke de har spesial-kompetanse, på å grave ut vikingeskip.Det er jo fra oldtiden/vikingetiden, så hvem som helst burde vel ikke gjøre det.Men jeg tenkte jeg kunne bare komme med en forespørsel.Så kunne jeg tatt det videre, her i England, med den puben, og han professorer Harding, ved University of Nottingham, som jeg også har vært i kontakt med, angående St. Olavs-kirken i Chester, hvor også norske vikinger bodde da.Så jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg, å høre om noen i Norge, kunne eventuelt ha tilbudt noe kompetanse, til utgravinger, f.eks?Kanskje ambassaden i London, eller den britiske ambassaden i Oslo, hadde vært interessert også.Det er jo felles kultur, som det er snakk om her, mener jeg.Så jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post, siden jeg snakka med de i den puben da, og spurte om det vikingeskipet osv. da, som jeg fikk høre om, da jeg var og så på den gamle vikingehavnen i Meols, og spurte en som jogga forbi, om veien, til der vikingene hadde havnen osv.Og da nevnte han karen det, at de hadde et vikingeskip, under en pub der og da.Så da spurte jeg mer i puben da.Og så leste jeg om lignende, i VG online, i dag, nede i Tjølling, (hvor jeg faktisk bodde på 70-tallet, i Østre Halsen).Så da kom jeg på dette med vikingeskipet i Meols igjen da.Så tenkte jeg at jeg kanskje kunne prøve å sende om dette til noen i Norge, eventuelt, siden jeg har prata med de som jobba på den puben, om det skipet da, og sagt at jeg skulle publisere om det skipet, på norsk.Så kanskje de venter at noen fra Norge, skal ta kontakt med dem, om det skipet nå, tenker jeg.Så da må jeg prøve å sende om det vikingeskipet, til noen i Norge, som hadde greie på sånt, tenkte jeg.Så jeg lurte på om dere kunne svare på noe av dette, om hvem jeg bør kontakte, for å få hjelp til å eventuelt grave opp det vikingeskipet, her i England, (hvis den puben er interessert da, jeg må jo også da høre mer med de, om de er interesserte da. Men jeg tenkte, at det skadet ikke å høre ihvertfall).Men men.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.
For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.
Så fant jeg ikke det.
Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.
Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.
(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).
Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.
Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.
Det gikk ikke ann å få bredbånd der.
For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).
For den tida jeg var på gården til Martin og dem.
Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.
Og kontakte Politiet osv.
For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).
Så sånn var det.
Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.
Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.
Sånne ting.
Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.
Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.
Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.
Og så 500 i uka, igjen.
Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.
Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.
Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.
For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.
Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.
Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.
I tilfelle noen tror det.
Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.
For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.
Men men.
Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.
Jeg sov i en slags uisolert hytte.
(Som kanskje var ulovlig oppført).
Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.
Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.
Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.
Så sånn var det.
Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.
For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.
Og det var veldig lytt der.
Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.
Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.
Så jeg fikk jo helt noia.
Og det var unger på gården og.
Så det var veldig upraktisk.
Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.
Så han detaljstyrte meg da.
Gjør det og det sånn og sånn.
Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.
Den hadde vært som spagetti ca. da.
Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.
Samt å grave dreneringsgrøfter.
Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.
Det gjaldt kvist da.
Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.
Mens ungene leika med moped og hest.
Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.
For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.
Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.
Så sånn var det.
Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.
Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.
Av kjøkkenting og sånn da.
Eller hva det nå var.
Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.
Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.
Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).
Eller drakk øl da.
Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.
Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).
Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.
Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.
Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.
Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.
Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.
Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:
‘Jeg blir forfulgt av mafian.
Hjelp.
Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.
Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.
Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.
Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.
Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.
Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.
Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.
Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.
Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.
Og de var tre stykker, og jeg var bare en.
Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.
Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.
Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.
Men men.
Men jeg droppa å ringe.
For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.
(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).
Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).
Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.
For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.
Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.
Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.
Noe sånt.
(Ihvertfall en god del mindre.
Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.
Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.
Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.
Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?
For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.
Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.
Men men.
Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.
For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.
Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.
Men men).
Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.
Eller var nedtrykt.
Siden jeg kom med dårlige nyheter.
Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.
Sånn at jeg og Martin drakk litt da.
Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.
Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.
Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.
Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.
(For det var billigere enn hotell da).
Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.
Som hadde den våpensamlingen.
Men det ville ikke Martin låne meg da.
Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).
Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.
Så da sa jeg det var greit.
Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.
Det var vel bare et besøk, vil jeg si.
Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.
Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.
Og har hevd på den gården da.
Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.
Men men.
Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se det, at et av stedene jeg vokste opp, på 70-tallet, var Storgata, på Østre Halsen, (som da lå i Tjølling kommune):
