Onkel Martin hadde, et ‘hemmelig’ sted, på Løvås, visste han meg, en gang.
Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.
(Noe sånt).
I andre etasje der, så hadde Martin, et slags ‘hemmelig’ sted da, (husker jeg).
Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).
Og Martin, Grete og jeg, var da, på en ‘ute-plass’, bort mot Enga, (ved ‘baksiden’ av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.
Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.
Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).
Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).
Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.
Og det var noe sånt, som at: ‘Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.
Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).
Og så pleide vi å sitte, ‘her og der’ liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.
(Om kvelden osv, da.
Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).
Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det ‘mafian-greiene’, inne i Oslo.
Og vi prata også mye, om gården osv., da.
Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.
Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).
(Noe sånt).
Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).
Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.
(Noe sånt.
Og dette kan man vel også se, i Larvik.
For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt ‘festplass-område’ i), hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.
Og man kjører ‘Lågendal-veien’, fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.
Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.
(Det står skilta, til Lysebo, vel).
Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.
Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en ‘parallell-dal’), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.
Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.
Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.
Og at det var noe, som het, kulturskog.
Naturskog, var uberørt skog.
(Altså urskog, må man vel si).
Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.
(Noe sånt).
Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).
Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).
(Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).
Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).
Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
