Stikkord: Mette Holter

Min Bok 2 – Kapittel 65: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

En dag, mens jeg bodde hos Mette og Arne.

Så sa Mette til meg, at Barnevernet skulle på besøk der.

Den samme dagen, (var det vel).

Og hu ville at jeg også skulle være der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dame og en mann, fra Oslo kommune, dukka opp der da.

Jeg fortalte dem, at dette med Barnevernet, det ble som noe litt rart for meg.

For jeg hadde jo bodd alene som barn.

Så jeg syntes at det var rart, at de besøkte Axel, som bodde hos Arne og Mette da.

Siden jeg selv aldri fikk besøk av Barnevernet, alle de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein, Glenn og jeg, vi hadde jo en litt fleipete tone, oss imellom, på fritiden.

Så noen ganger på jobb, på OBS Triaden, så begynte jeg å bruke den tonen der og, husker jeg.

Det var en som het Anders vel, (med mørkt hår vel), som jobba på gølvet, på OBS Triaden der.

Og han sa en gang til meg, at ‘du har fått for liten bukse’.

(En gang som jeg gikk rundt på gølvet der, og skulle finne prisen på en vare kanskje, eller noe).

Og da kontret jeg med en gang, (for jeg likte ikke at han vurderte meg så nøye kanskje da. Han karen var ikke sjefen min, eller noe, da, for å si det sånn.), og sa med en gang tilbake, at ‘du har fått for liten hjerne’.

Noe jeg fortalte om, til Øystein og dem da, etter jobben en dag, da sikkert.

Og dette ble til et nytt fenomen, som vi vel kalte for ‘hjernevitser’, og som vi noen ganger prata om da.

Det var liksom nesten som noe påtvunget dette.

At alltid når Øystein, Glenn og jeg, hang sammen.

Så måtte vi være så vittige og som noen ordkunstnere eller komikere nesten da.

Så dette ble kanskje litt slitsomt, i lengden.

Så sånn var nok kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

OBS Triaden, det var jo en veldig stor matbutikk, nemlig et såkalt hypermarked da.

Og det jobba vel over 50 personer der vel, hvis jeg skulle tippe.

Og det var stadig noe krøll, husker jeg, med de andre som jobba der.

Jeg var jo fra Bergeråsen, og var nok ikke så høy i hatten, ovenfor de her Romeriks-folka da.

Og det var veldig travle dager, i kassa, på OBS Triaden der.

Så i begynnelsen der, når noen fra Ferskvaren dukka opp, og henta en røykpakke, i kassa mi, og sa at de skulle betale for den seinere.

(Ei ung med mørkt hår der vel.

Og muligens hu litt eldre der).

Så lot jeg dem få røykpakka, mot løfte å betale seinere, i starten da.

(For dem overraska meg kanskje, mens jeg var stressa der da, i begynnelsen, eller noe.

Det var nesten sånn at dem rana meg da, for å si det sånn).

Jeg var liksom i et sånt ‘kunde-service-modus’ da, når jeg satt i kassa der.

Men jeg husker at jeg skreik ut, når jeg så dem en gang, på spiserommet.

At dem måtte betale for røykpakka da.

Og da skjedde vel ikke det.

Men de her Ferskvare-avdeling-folka, de slutta ihvertfall å gå for å hente røyk, i kassa mi, uten å betale med en gang da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, at jeg ikke ropte på kassalederne, om sånne her ting.

Men hun Helene fra Finland, hu hadde kanskje en litt for personlig tone da.

Og hu litt eldre, hu hadde jo mista sønnen sin, og sånn, så det ble litt rart med hu og, syntes jeg.

Og hu Carmen, hu var også veldig sånn feminin, (eller hvordan man skal forklare det igjen).

Og det samme med hu Liss da.

Ingen av disse fire hadde vel noe særlig naturlig autoritet, vil jeg si.

Så det var liksom bare som vanlig prating, (som på fritida), det som skjedde på jobben der, syntes jeg.

Det var ganske flatt der da, må man vel si.

Det var kanskje fordi at jeg hadde jobba på Hageselskapet, hvor det var høye direktører, osv., at jeg ikke reagerte helt, på de her kassalederne, på OBS Triaden da.

(Det er mulig).

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Knut Hauge og meg, vi ble noen ganger brukt på gølvet, da jeg hadde det seks-måneders vikariatet der.

En gang, så måtte vi fylle opp en stor kjøledisk, med en kilos Norvegia-oster, husker jeg.

Dette var vel noen som hadde dårlig dato, og som skulle selges billig vel.

Noe sånt.

Men det var mye rart da.

Og vi måtte stable osten to ganger, for vi hadde ikke stabla dem fint nok, den første gangen da.

Sa han storebroren til hu lyshåra ‘snella’ i frukta der, var det vel.

Så det var rimelig strengt da, når det gjaldt butikkstandard, på Matland/OBS Triaden.

De gutta som jobba på gølvet der, de var skikkelig ‘proffe’ da, når det gjaldt å få butikken til å se bra og sånn da.

Det var liksom ikke noe sånn ‘hulter til bulter’ der.

Der skulle det mer være som i Amerika, (eller noe sånt), vil jeg si.

Der skulle butikken se tipp-topp ut da, (selv om det etterhvert ble OBS der, som kanskje ikke hadde så bra rykte, for å ha bra standard vel.

Som for eksempel MAXI Skårer kanskje).

Det lå jo også en OBS, på Løren, (ved Sinsen, eller Økern, vel), og den så litt trist/slitt ut, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For jeg var med Knut Hauge og Lene dit engang vel.

Men i Lørenskog, så var det så stor konkurranse, mellom matbutikkene da.

Så butikken skulle liksom se tipp-topp ut da, uansett om den het Matland eller OBS Triaden da.

Og det var ikke sånn, at alle slutta, når butikken begynte å hete OBS Triaden liksom.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Det var mye de samma folka, som fortsatte å jobbe der, (også etter at det ble OBS Triaden), ihvertfall når det gjaldt folka på gølvet, virka det som for meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg og en annen i kassa, (muligens Knut Hauge vel).

Vi ble opplært, av en av gutta på gølvet, (muligens han broren til hu lyshåra i frukta vel).

Til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden der da.

Og jeg husker forskjellen på hvordan jeg ble opplært, til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden, og på Rimi.

På Matland/OBS Triaden, der skulle varene trekkes fram da, (som på Rimi).

Men hvis du hadde en enkelt vare, til overs, fra den fremste esken, i hylla.

Så skulle man dytte den varen, bak den bakerste esken da.

Sånn at man bare så den fulle esken da.

Mens på Rimi, så skulle man ikke legge varer, bak eskene, i hylla.

Men hvis det var noen løse varer, (når man ryddet hyller), i Rimi.

Så skulle disse stilles foran eskene da, i hylla.

(Men varene skulle fremdeles trekkes fram da, sånn at de stod kant-i-kant, med fronten på hylla da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første dagene, som vi var på campingferie i Sverige forresten, sommeren 1991.

Så hadde det visst vært en episode, i butikken, på campingplassen der.

Dette var muligens mens jeg var og chatta med hu pene, svenske, toppløse blondinna, (som jeg bomma røyk av), sammen med Magne Winnem, (på stranda der).

For det her fikk jeg seinere referert, av Øystein Andersen, var det vel.

Og det var at Kjetil Holshagen og Øystein og/eller Glenn vel.

De hadde altså gått i butikken, på campingen der da.

For å kjøpe noen sånne is-brikker til å ha i en kjølebag kanskje, (eller noe sånt da).

Også hadde en unge begynt å skrike så fælt, inne i den camping-butikken der da, (fortalte Øystein da, var det vel).

Og da hadde det visst smelt fra Kjetil Holshagen, at ‘ta og skyt den ungen da’.

Også hadde visst noen svenske damer der blitt sure da.

Og sagt noe sånt som, at ‘skjuta ungen? Vi kan inte skjuta ungen’.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

28. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 63: Enda mer fra OBS Triaden, mm.

Det var ikke bare Blenda, Hanne-Panne, Skurt og Benk-ern, som fikk klengenavn, av Glenn og Øystein.

Neida, jeg selv ble etterhvert kalt for ‘Riple’, av de her gutta.

Dette klengenavnet, det fikk jeg slengt i trynet, en gang, når jeg var på besøk hos Øystein, (husker jeg).

Og Glenn Hesler også var der.

Omtrent på samme måte som måte, som jeg fikk slengt det i trynet, at dem skulle starte opp automatfirma, uten at jeg fikk være med, men bare eventuelt fikk lov til å ‘kjøpe aksjer’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var vanskelig for meg, å hevde meg noe særlig, ovenfor Glenn og Øystein.

Når jeg bare for det meste jobba på OBS.

Og ikke hadde hverken lappen eller bil da.

Så jeg var nok den av oss tre, som ble mest tulla med.

Altså at jeg fikk flest meldinger da.

Men jeg ga liksom aldri opp da.

Etterhvert så prøvde jeg å si sånn.

At, det og det, (som jeg ikke husker hva var nå), det ville jeg ikke gå med på, for jeg var jo ‘en fri mann, i et fritt land’.

Jeg måtte gå så langt, som å si noe jeg hadde hørt Stutum, (eller hvem det var), si på radio da.

I mitt forsøk på å få fred da, fra liksom ‘hersjingen’, til Glenn og kanskje spesielt Øystein da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet forresten ikke hvorfor Glenn og Øystein begynte å kalle meg for Riple.

Det virka som for meg, at dette var noe de hadde diskutert om, mens de hadde jobba, i automatfirmaet, eller noe.

Og det var kanskje et ordspill på Ribsskog da.

Men Riple, liksom.

Jeg må innrømme at jeg seinere har lurt på.

Om ‘Rip’, liksom var for ‘R.I.P.’, (altså Rest in Peace), som sikkert stod på et av Iron Maiden-platecoverne, som Øystein omtrent ‘tapetserte’ rommet sitt med.

Også ‘le’ betydde at de skulle le, hvis jeg døde, eller noe da.

Men dette tørr jeg ikke å si sikkert.

For meg, så var det bare sånn, at plutselig, etter den og den datoen, (i 1991 en gang kanskje), så begynte Glenn og Øystein, å kalle meg for Riple da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når jeg sa det, til Glenn og Øystein, at jeg ‘var en fri mann, i et fritt land’.

Så begynte Øystein å tulle enda mer med meg da.

Og da så herma han liksom etter meg, og liksom rettet på meg da, også sa han at, ‘jeg er jo en ‘piip’, i et ‘piip”.

Så det Øystein mente.

Det skjønte jeg vel etterhvert.

Det var nok at jeg ikke var en ‘fri mann’, og at Norge vel da heller ikke var ‘et fritt land’.

Noe sånt.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hjemme hos Arne og Mette, så fikk etterhvert Mette Holter nok av meg, (av en eller annen grunn), må man nok si.

Holter sa at det bare var meninga, at jeg skulle bo der, i seks måneder, (eller noe).

(Enda det vel var vikariatet mitt hos OBS Triaden som var på seks måneder.

Jeg hadde jo ikke noe kontrakt, hos Arne og Mette.

Men jeg må vel ha nevnt, at det var snakk om at jeg trengte et sted å bo, mens jeg hadde et friår, fra NHI).

Mette Holter sa at jeg måtte ha rommet til Axel.

Også skulle Axel få rommet mitt, (som var større da).

Etter noen uker masing, fra Mette Holter, så ga jeg opp.

Jeg var jo så og si aldri inne på rommet mitt, likevel.

Så om jeg sov på et lite eller stort soverom, det var ikke så nøye for meg, for å si det sånn.

Axel trengte visst et stort rom, på grunn av ditt eller datt da.

Ifølge Mette Holter.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som skjedde så, det var at Vicky/Victoria, fra USA/Trondheim, kom på besøk igjen.

Og måtte jeg sove på sofaen, i stua.

Bestemte Mette Holter da.

(Jeg prøvde først å nekte, men det nytta ikke).

For da hadde allerede hu Mette Holter lovt bort mitt rom, (Axel sitt gamle rom), til hu Vicky da.

Og jeg husker at Vicky hadde med en CD, (var det vel), som jeg også syntes at en sang på, var fin, (forresten).

Og det var Twin Peaks CD-en, husker jeg.

Og den sangen det var ‘Falling’, vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så hu svære Vicky, på 150-200 kilo, hu sov altså i min seng da, (Axel sin gamle seng), i en eller to netter.

Mens jeg bodde på Furuset der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg satt på en sang, på stereoanlegget, til Mette Holter og dem, en gang.

(Et stereoanlegg som var gjemt litt bort, i spisestuedelen av stua dems der).

Noen måneder før det her vel.

Og det var Ultravox, med sangen ‘Vienna’.

En sang som Øystein hadde anbefalt for meg vel.

Og da sa Mette Holter, at det var bra/fin/ordentlig musikk, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Grunnen til at Øystein lot meg låne en plate/maxi, av Ultravox, uten at jeg hadde bedt om å få låne den, (høsten 1990 vel).

Det var vel fordi at Øystein og jeg, vi hadde sitti, og spilt et musikk-spørre-spill, som Øystein hadde på Amiga vel, (eller noe), etter vår ferietur til Brighton, sommeren 1990 vel.

Og da fikk jeg riktig på spørsmålet om hvem som hadde sangen ‘Dancing with tears in my eyes’, (husker jeg).

(Nemlig Ultravox da.

Noe jeg huska fra å ha hørt mye på Oslo-nærradioene, da jeg bodde alene, på Bergeråsen, på 80-tallet, må det vel ha vært).

Så jeg tapte vel ihvertfall ikke denne musikkkunnskap-konkurransen, mot Øystein da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg fikk også blant annet låne skrekkfilmen ‘Society’, av Øystein, (på VHS), husker jeg, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

(På samme måte, nemlig liksom at Øystein bare ‘heiv’ den etter meg, da jeg var på besøk hos han, en gang).

Og da hadde jeg kanskje min videospiller stående i stua der da, (hos Arne og Mette).

Det er mulig.

Hvis det ikke var Arne og Mette sin videospiller da.

Hvem vet.

Hm.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

27. februar 2012
Jeg sendte en Facebook-melding til Orji, fra Høybråtenveien

PS.

Orji har visst forresten også studert, ved juridisk fakultet, ved UIO, (det visste jeg ikke):

http://www.facebook.com/profile.php?id=831920337

25. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 61: Mer som skjedde det andre året jeg bodde i Oslo

Som jeg har skrevet om tidligere, så prøvde jeg jo i begynnelsen, å takle min viltre/hyperaktive yngre halvbror Axel, (som var 11-12 år, da jeg flytta inn, og leide et rom, av Mette og Arne og dem, høsten 1990), ved å liksom prøve å være kul, (og kamerat liksom), da.

Jeg husker for eksempel at jeg hadde bestilt pizza en gang, den første tida, som jeg bodde der..

Og ei dame, (fra Pizzaexpressen, eller noe vel), ringte på døra.

Og at jeg da hadde på meg caps(!), (noe jeg aldri har hatt på meg hverken før eller siden vel), for å prøve å se kul ut da.

Mens Axel og jeg, kanskje leikeslåss, eller noe, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje denne episoden, da jeg følte meg litt flau, fordi at hu pizzabud-dama, hadde sett meg med caps.

Som fikk meg til å tenke på det, at jeg kanskje taklet min yngre halvbror Axel, (som jeg egentlig ikke kjente så bra), på en litt feil måte da.

For jeg hadde liksom alltid Axel nesten klengende på meg da.

Han hadde liksom ikke noe respekt for meg.

Alt var på hans premisser liksom.

Jeg skulle kjøpe og lage mat, for oss, men måtte samtidig være kul, og leike med han da, og ha på meg caps og sånn da.

Så etterhvert, så ble dette opplegget, nok litt for slitsomt for meg.

Axel kalte med ‘leieboer’, hele tida også.

(Ihvertfall seinere, mens jeg bodde der).

Og hadde liksom ikke noe respekt for meg da.

(Siden jeg var ny i Groruddalen, kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en gang, når jeg ikke ble kvitt Axel, som skulle leike og tulle med meg da.

Så tok jeg et slag, når vi leikeslåss, borte ved inngangsdøra, i gangen der.

Som gikk liksom langs kroppen min, og oppover da.

Ganske hardt da.

For jeg ville kanskje markere min grense da.

Og at jeg syntes at Axel gikk litt for nærme meg, eller ihverfall hadde for lite respekt for meg da.

Sånn at alt gikk på hans premisser.

Og jeg ble liksom som en klovn, som bare var der, for å gjøre Axel fornøyd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da ble Axel liksom helt forferdet da, når jeg liksom slo et sånt slag, som gikk langs min kropp, og oppover da.

Som han bare kunne ha blitt truffet av, hvis han hadde gått helt inntil meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men dette var et slit for meg, å liksom ha Axel innpå meg hele tida da.

Så jeg måtte liksom finne på noe, for å prøve å få respekt da.

For å bo der, i et år, med Axel som ‘sjef’ liksom.

Det ville blitt for slitsomt, tror jeg.

For jeg merka det, at jeg ikke fikk ro liksom.

For Axel var så innpåsliten og hyperaktiv da.

Og jeg er vel sånn, at jeg trenger litt ro og litt tid for meg selv, for å slappe av.

Og det var vel ikke meninga at jeg skulle være ‘barnehageonkel’ for Axel på heltid heller.

Det var Pia som skulle være det, hvis hu fikk bo der gratis.

Men avtalen min, med Mette og Arne, den var jo at jeg skulle betale 1000 kroner i leie, i måneden, og så kanskje hjelpe til med å passe Axel litt, en gang i blant.

Men ikke fulltid, som det var snakk om at Pia skulle jobbe der, (med Axel da).

Jeg hadde jo tross alt også en jobb å passe.

Først på Hageselskapet og så på Matland/OBS Triaden.

Så å passe på en slitsom Axel, i tillegg til den å ha en jobb.

Det ble nok kanskje litt mye da.

Det er mulig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Axel gikk jo på spesialskole, så han trengte kanskje egentlig noen som var spesialutdanna, til å passe på han da.

Så det var kanskje en dårlig ide, at jeg flytta inn, hos Mette og Arne og dem.

Men jeg visste ikke det, før jeg flytta inn der, at Axel kunne være så slitsom.

For han pleide vel ikke å være det, de gangene jeg besøkte dem, før jeg flytta inn der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel ikke sånn, at jeg bestilte så mye pizza, (såvidt jeg kan huske, ihvertfall), da jeg bodde på Abildsø.

(Og ihvertfall ikke da jeg bodde på Bergeråsen, for det var nok for langt unna Drammen osv., til at budene leverte der da).

Men de femten år gamle venninnene, som jeg kjente på Abilsø, nemlig Anne Lene og Lene, de babla en gang, (som jeg var nede og besøkte den Abildsø-gjengen der da, på den ‘fritidsklubben’, til hu Anne Lene og dem da), om at dem hadde fått Pizza Baronen, (var det vel), like ved Abildsø, (på Ryen, eller noe vel).

Og at det var billig å bestille pizza derfra da.

(Var det vel).

Og den gangen som Magne Winnem og jeg, var på fest hos hu Lill fra Svelvik, (som var lam i halve trynet), og typen hennes, (en kar fra Oslo vel), så hadde vi gått forbi Peppes Pizza, (mener jeg å huske), ved Hauketo togstasjon der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg mener at det var Pizza-Expressen, som jeg bestilte pizza av, da jeg bodde på Furuset.

(Selv om jeg ikke skal si det her helt sikkert da).

Vi hadde kanskje fått en reklame-lapp fra et pizzabud-firma, på døra eller i postkassa da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var nok antagelig det.

Etter at Axel fikk hundehvalpen Trixie.

Så var det ofte meg, som måtte gå tur, med den hunden.

Og vikariatet mitt, på OBS Triaden, det var jo ferdig, våren 1991.

Og etter at det skar seg litt, mellom Axel, (og Mette og Arne), og meg.

Så begynte jeg å henge mer og mer, sammen med min tremenning Øystein Andersen, og hans klassekamerat, (på Skedsmo Videregående vel, i Lillestrøm, mener jeg), Glenn Hesler, ute i Hanaborg, i Lørenskog da.

(En gåtur på cirka en halvtime kanskje, fra jobben min da).

Så en fridag, så husker jeg det, at jeg tok med Trixie, ned til Haugenstua togstasjon.

I bånd da.

For Trixie ble så veloppdragen, etter at jeg kasta den bikkja ut på terrassen den gangen, etter at han Orji fra Idol, (eller om det var broren hans), hadde ledd av meg den gangen da, siden jeg bikkja ikke hørte på meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Trixie var så veloppdragen, så den hunden, den bare lå eller stod på fanget mitt, (var det vel), på de tre-fire togstasjonene, (var det vel), fra Haugenstua og til Hanaborg da.

(En togtur jeg dro på, litt på impuls vel.

For jeg skulle vel bare ut og lufte bikkja egentlig, tror jeg)

Og konduktøren sa ikke noe da.

Og jeg slapp vel å kjøpe togbillett for Trixie også, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn og Øystein, de var nemlig så morsomme.

For de hadde nettopp begynt med spilleautomat-firma.

(Noe jeg ikke hadde råd til, å være med på.

Og jeg var heller ikke like interessert, i slåss-spill, som Street Fighter, osv. da).

Så jeg syntes kanskje at jeg måtte prøve å være litt morsom jeg og da.

Så det var kanskje derfor, at jeg tok med Trixie, på toget, for å vise fram den bikkja, til Øystein og Glenn da, en vår/sommerdag, i 1990 da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Trixie, det var en snill og veloppdragen hund, (må jeg si).

Så den hunden, den fikk faktisk lov til å bli med inn, på rommet til Øystein der, (hvor han blant annet hadde den prosjektoren, fra konkursboet, til det tidligere hotell og konferansesenteret, på Triaden-senteret da).

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og jeg slapp vel å ta toget tilbake, til Haugenstua/Furuset, med Trixie.

For Trixie og jeg, vi fikk vel sitte på, med enten Glenn eller Øystein, (som begge hadde lappen og bil da, på den her tida), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis jeg ikke husker helt feil.

Så mener jeg at hu Cathrine Løvdahl, (fra OBS Triaden), også muligens var på det samme toget, som jeg tok fra Haugenstua og til Hanaborg, med Trixie da.

Jeg mener ihverfall at jeg muligens så at hu gikk av toget på Lørenskog togstasjon, og vel prata med ei venninne, om Trixie og meg vel, (eller noe).

(Noe sånt).

Men det er mulig at jeg husker feil og.

Det var rimelig uvant for meg, å ha med en bikkje, på toget, for å si det sånn.

(Jeg var ikke sikker på om det var lov, engang).

Så jeg var kanskje litt nervøs da, på den her togturen.

Hva hvis Trixie hadde måttet gå på do, for eksempel?

Men Trixie syntes nok, at det var morsomt, å kjøre med tog, (tror jeg).

Det virka sånn på bikkja ihvertfall, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Den lå, sto eller satt helt rolig, under hele togturen, (som bare tok 5-10 minutter da, riktignok), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I begynnelsen av den tida, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset/Høybråten der da.

Så husker jeg at det var en dag, som jeg følte meg litt sånn uggen og utilpass da.

Og da spurte vel Arne og Mette meg, om hva som feilet meg da, eller noe.

Og vi fant ikke ut av, hva det kunne være, som var problemet, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men til slutt så spurte Mette meg, (husker jeg), om jeg hadde vært på do, den dagen da.

(Altså om jeg hadde bæsja da).

For Mette Holter forklarte meg det da, (mens Arne Thomassen også var i stua dems der vel), at det var viktig for kroppen da, å gå på do, minst en gang, hver dag.

Og dette hadde ikke jeg tenkt over før, (for å være ærlig).

Jeg hadde bare gått på do, når jeg absolutt måtte det, (husker jeg).

(Ihvertfall hvis det var for å bæsje da).

For jeg syntes at det var kjedelig å gå på do, og pleide vel kanskje å drøye det lengst mulig da, for å heller se på TV, eller noe sånt, (som jeg syntes at var mer morsomt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etter at Mette Holter hadde fortalte meg om det her da.

At det var viktig, å gå på do, for å liksom ‘tømme tarmen’, ihvertfall en gang hver dag.

Så har jeg pleid å hatt det litt i bakhue da.

At dette er ganske viktig for kroppen da.

For at man ikke skal føle seg ‘uggen’ og sånn da.

Så dette her, det har jeg huska på, også i årene etter at jeg bodde hos Arne og Mette og dem da.

At jeg liksom burde gå på do, for å få ‘tømt tarmen’/bæsja, regelmessig, og ihvertfall en gang hver dag da.

(Hvis jeg skjønte hu Mette Holter riktig, ihvertfall).

Sånn at ‘systemet’ i kroppen liksom ikke stopper opp da.

(Noe sånt kanskje).

Det var ihvertfall noe sånt som stemora til Axel, nemlig Mette Holter, ‘babla’ om, det året, som jeg leide et rom av henne og Arne Thomassen da, fra høsten 1990.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, iløpet av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

25. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 54: Og enda mer fra det andre året som jeg bodde i Oslo

Jeg har vel kanskje skrevet om at Arne og Mette også hadde en annen familievenn, som ble kalt ‘Veske-Bjørn’, som solgte vesker og bijouteri, (som han kalte det), husker jeg.

Han pleide noen ganger å klage på problemer med kona, osv., husker jeg.

Jeg visste ikke hva bijouteri var, husker jeg.

Og da fikk jeg det forklart da, husker jeg.

Når jeg spurte han Veske-Bjørn da, om hva det var.

(Og bijouteri, det var sånne kjeder og armbånd og sånn, tror jeg.

Noe sånt).

Mens jeg egentlig satt og så på TV der da, i den største sofaen, i stua til Arne og Mette da.

Arne og Mette pleide ofte å sitte i den minste sofagruppen da.

Men de var mye på travbanen og bingo.

Så det var ofte sånn at jeg hadde fjernkontrollen, og satt/lå, på den beste plassen, i ‘TV-sofaen’ da.

Ihvertfall de første månedene, som jeg bodde der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kan forklare litt, om hvordan leiligheten, til Arne og Mette så ut.

Den var nesten dominert, av Mette Holter sine nesten utallige elefantfigurer, av forskjellige størrelser og materialer da.

De var ikke kjempestore, noen av disse elefantfigurene.

Men de var som noe nips da, må man vel nesten si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Arne Thomassen hadde et staselig, (må man vel nesten si), skrivebord, som stod midt mellom TV-stue-delen og spisestue-delen, av leiligheten, til Arne og Mette da.

På det skrivebordet, så var det alltid perfekt orden, (vil jeg si).

Og det var sånn, at jeg omtrent ikke turte å sette meg ned, ved det skrivebordet hans da.

Det stod også en del bilder i rammer og sånn, (og også en ganske stor elefantfigur, tror jeg), oppå det skrivebordet, til Arne Thomassen da.

Men jeg husker ikke helt hva alt tingene som stod på skrivebordet var igjen.

Men jeg tror at han ihvertfall hadde et målfoto, fra da hans tidligere travhest, Nibs Star, fikk andreplass, i et travløp, på Jarlsberg Travbane en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På veggene, så hadde de en hel samling malerier, (må man vel si), av en norsk kunstner.

Jeg husker ikke navnet, på kunstneren.

Men stilen var kanskje litt lignende av karikatur-tegninger, eller noe.

Uten at jeg har så mye peiling på kunst, at jeg klarer å forklare det ordentlig.

Men jeg lurer på om et av de maleriene, (som hang tett i tett, i stua til Arne og Mette der da), hadde noe motiv fra puben Lorry, i Hegdehaugsveien, i Oslo, hvis jeg ikke husker helt feil.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel hadde også en katt forresten.

(I tillegg til at han seinere fikk en hund ved navn Trixie da).

Og den katta, den var litt daff og kjedelig, syntes jeg, som var vant til å ha flere katter selv, fra oppveksten min, da jeg bodde alene, på Bergeråsen.

Axel sin katt, den var nesten helt svart vel.

Og den hadde kanskje et lite hvitfarget felt, ved snuta.

(Men det tørr jeg ikke si helt sikkert).

Men den hadde ihvertfall ikke så mye hvit-farget pels, som min katt, fra Mellomhagen, på Østre Halsen, nemlig Pusi, hadde hatt, (forresten).

Axel sin katt var en kastrert hannkatt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Jeg har jo hatt en del katter, så jeg vil si at den katten til Axel, den var nok fullvoksen, da jeg flytta inn hos dem.

Så den var kanskje 2-3-4-5 år gammel, eller noe sånt.

Hvis jeg skulle tippe da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Leiligheten til Arne og Mette, den lå vel i tredje etasje, (mener jeg at det var), i en sånn terrasseblokk, i Høybråtenveien da.

Og etter at jeg hadde leid et rom av Arne og Mette og dem der, i noen måneder.

(Var det vel).

Så fikk den katta deres seg plutselig en ny uvane, husker jeg.

Den begynte visst plutselig å hoppe ned fra terrassen, (som den pleide å være på, for å gjøre fra seg og sånn vel).

Og så måtte jeg gå rundt hele den lange rekka av terrasseblokker da, husker jeg.

I Høybråtenveien der da.

For å hente den katta da.

Nesten hver dag, i noen uker ihvertfall, husker jeg.

Siden jeg var vant til å ha katter da, som guttunge, så syntes jeg at det var greit å hente den katta til Axel da, (husker jeg), når den hadde hoppa ned fra terrassen.

(Noe den gjorde nesten hver dag vel, i perioder.

Mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, når jeg henta katta til Axel.

Så stod det en pakistansk, (var det vel), tenåringsgutt, og hang vel, i Høybråtenveien der da, når jeg gikk forbi.

Og da lo han av meg da, siden jeg gikk der med katta til Axel da.

Så Furuset/Høybråtenveien, det var et tøft sted da, (må man vel si).

Sånn som hu Lene fra Abildsø, hadde advart meg om, noen måneder før jeg flytta dit da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nabodama til Arne og Mette.

(Hu som måtte låne vaskemaskinen til Mette, den første tida, som jeg leide et rom, hos Arne og Mette der).

Hu hadde også en sønn, (mener jeg å huske).

Og det var vel en sønn, som ikke bodde hos henne, hele tida, (tror jeg ihvertfall).

Og en gang, så maste han sønnen, (som jeg ikke kjente ordentlig da), om å få låne dressen min, for han skulle i bryllup, eller noe sånn, da.

Men det gadd jeg ikke, husker jeg.

(Å låne bort dressen min da).

For den dressen, det var jo ‘party’-dressen min liksom.

Som jeg gjennom tidenes løp, (eller et drøyt år vel, for å være mer nøyaktig), nok hadde sølt tilsammen litervis med øl på, etter kanskje mellom 50 og 100 pub-til-pub runder eller disco-besøk, i Oslo Sentrum da.

(Etter at jeg begynte å studere i Oslo, høsten 1989).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han sønnen til nabodama, han var også kraftigere enn meg.

Så jeg tror ikke at dressen min hadde passa heller.

Dessuten så kjente jeg han ikke så bra.

Og jeg syntes vel også at noe måtte være galt kanskje, siden han, (som var 18-20 år vel), ikke hadde sin egen dress da.

Og dette var noe han spurte meg om, da jeg møtte han en gang, i trappeoppgangen, i Høybråtenveien 25D der da.

Så det ble som noe som ikke var helt ordentlig, for meg, syntes jeg.

Dessuten, så tror jeg det, at dressbuksa mi, nok må ha vært litt slitt.

(Kanskje det var hull i lommene, eller noe).

Siden jeg pleide å gå i den svarte bomullsbuksa mi, til den dressjakka, etterhvert da.

Så den dressen min, den var nok ikke i så god stand da.

Og dessuten, så tror jeg at den dressen nok var litt for liten, til han ganske kraftige sønnen til nabokona da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da husker jeg det, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall), at da ble Arne Thomassen rimelig irritert på meg.

For da måtte istedet Arne Thomassen, låne bort en dress, til han nabogutten da.

Men Arne Thomassen, han kjente nok han nabogutten, bedre enn meg, ihvertfall.

Og Arne Thomassen var også en god del kraftigere enn meg.

Og Arne Thomassen, (som liksom var forretningsmann da), han hadde nok fler hele dresser enn meg og, (hvis jeg skulle tippe ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Svein Martinsen, (som hadde tipsa meg om det, en gang, da han var på besøk hos Arne og Mette, om at det var ledig jobb, på OBS Triaden), han hadde visst to tenåringsdøtre, dreiv Axel og Mette, og prata om, husker jeg.

Disse tenåringsdøtrene, de var aldri med, når Svein Martinsen og kona, besøkte Arne og Mette da.

(Selv om jeg lurer på det, (husker jeg), om det kunne ha vært de to unge damene, som jeg så, og som oppførte seg litt rart vel, (de stod liksom bare og så litt rart på meg, en stund, uten å handle noe vel), ved kassa mi, på OBS Triaden der, en gang.

Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg husker at Axel gjorde litt narr av hu ene dattera til Svein Martinsen da.

(Ei jeg vel aldri møtte, forresten).

Axel gjorde narr av navnet hennes da, som var Siv Angelica, eller noe, (hvis jeg husker riktig).

For hu skulle liksom være så fin på det, eller noe, sånt da.

Sånn at hu måtte ha et såpass spesielt navn, som Angelica var da, på begynnelsen av 90-tallet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

90-tallet var jo såvidt begynt.

(Det var jo høsten 1990, at jeg flyttet inn, hos Arne og Mette og dem).

Men Axel, som var veldig ovenpå, (må jeg vel si), til å være 11-12 år.

Han hata allerede 80-tallet, husker jeg.

Og hver gang det var noe 80-talls-musikk, på MTV, (for eksempel).

Så sa Axel, ’80-talls’ da, med omtrent det samme, negative tonefallet, (må man vel kalle det), som når han nevnte navnet til hu Siv Angelica da.

(Hvis jeg tolka det her riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vicky og de hadde også med en katt, (forresten), på et besøk, fra Trondheim, en gang, (husker jeg).

(Jeg lurer på om dette var våren 1991, eventuelt.

Den gangen som hu dattera til Vicky var med vel.

Sånn som jeg husker det).

Denne katten var en kattunge da.

Og jeg hadde like før, (var det vel), hatt såpass hell da, med å få den hunden til Axel og dem, (nemlig Trixie), til å oppføre seg bedre/bli mer dressert da.

Og jeg hadde jo hatt fire katter selv, under oppveksten min, på Bergeråsen.

Så jeg begynte å leike med den kattungen til Vicky og dem og da.

Som gikk rundt i stua, til Arne og Mette der.

For å se om jeg klarte å få den til å bli ‘snill’/rolig/mer ‘husdyr-aktig’ også.

Men det klarte jeg absolutt ikke, husker jeg.

For den kattungen, den begynte jo bare å frese fælt, husker jeg.

(Mens jeg prøvde å klappe den, og leke med den, og sånn da).

Så hva som gikk av den, det veit jeg ikke.

Jeg trodde at jeg var flink med katter, etter å ha hatt mange katter selv, på 70 og 80-tallet.

Men dette gjaldt tydeligvis ikke katter fra Trondheim da, fant jeg ut.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare et kult julebord, (med masse gratis drinker og sigaretter, osv.), som OBS Triaden hadde, jula 1990.

Neida, like før jul, i 1990 da, så fikk jeg også et slags trau, (eller hva det heter igjen), fylt med en hel edamer-ost, og vel også sylte-pålegg, og masse annen tradisjonell julemat, fra OBS Triaden da.

Så dette var kanskje matvarer for to-tre hundre kroner, kanskje.

Men jeg bodde jo hos Arne og Mette og dem da.

Og jeg hadde vel ikke egentlig noen egen hylle, i kjøleskapet deres, (eller noe sånt).

Så jeg måtte jo nesten si det da, til Arne og Mette, (som satt foran TV-en, den kvelden, som jeg kom hjem, med den her julegaven, fra OBS Triaden da).

At de kunne få det meste av den maten da.

(Kanskje etter at jeg hadde tatt julemarsipanen selv.

Hvis det var noe sånt der da.

Siden jeg var så glad i marsipan og annet godteri da).

Men jeg ble vel litt skuffet kanskje, siden jeg liksom måtte gi bort all den her maten da.

(For jeg kunne jo ikke hatt den på rommet mitt, for eksempel.

Siden jeg ikke hadde kjøleskap der).

Og jeg kunne umulig klart å passe på all den maten, i kjøleskapet, til Arne og Mette, (tror jeg).

For det første siden jeg ikke hadde noen egen hylle, eller noe sånt, der da.

Men etter at jeg ga bort den maten, til Arne og Mette da, så husker jeg at jeg sa noe sånt som at, ‘men da’, (et eller annet).

At da måtte jeg få lov til ditt eller datt da.

Men da ble Mette sur, husker jeg.

For hvis det var noen betingelser, da ville de ikke ha den maten da.

Så jeg måtte ta tilbake det da, og si det sånn, at det var greit, at de fikk all den julematen min, uten betingelser, da.

(Så sånn var det).

For hvis ikke, så ble Mette og Arne sure, og Mette begynte vel å klage, og Arne begynte vel å brumme, (eller hva man skal kalle det), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

19. februar 2012
Mer fra #Oslo

Session Start: lø feb 18 00:01:47 2012

Session Ident:#oslo

[00:01] * gmq (~gormie@200.109-247-80.customer.lyse.net) has joined #oslo

[00:06] <gorg> Det er sÃ¥ hÃ¥rreisende dÃ¥rlig at jeg nesten bare mÃ¥ se pÃ¥ det

[00:09] * gmq (~gormie@200.109-247-80.customer.lyse.net) Quit ( Read error: Operation timed out )

[00:11] * gm_q (~gormie@200.109-247-80.customer.lyse.net) has joined #oslo

[00:12] * kth (sq@85.252.109.66) Quit ( Read error: Operation timed out )

[00:12] * Fetthojnn (~fett@ti0011a380-1858.bb.online.no) has joined #oslo

[00:13] * Gojenta (~Gjenta@adsl-151-193.romerikebb.no) has joined #oslo

[00:15] * gm_q (~gormie@200.109-247-80.customer.lyse.net) Quit ( Read error: Operation timed out )

[00:16] * ndreas (~andreas@cm-84.215.161.6.getinternet.no) Quit ( Ping timeout: 258 seconds )

[00:17] * gm_q (~gormie@200.109-247-80.customer.lyse.net) has joined #oslo

[00:32] * AnsImaN (~boo@188.151.112.10) Quit ( )

[00:50] * b_erik (~b@217-14-11-224-dhcp-osl.bbse.no) has joined #oslo

[01:25] * PiratRaff (PiratRaff@143.66.189.109.customer.cdi.no) has joined #oslo

[01:33] * silisium (~silisium@93.185.173.70.norskfibernett.no) Quit ( Quit: Linkinus – http://linkinus.com )

[01:58] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[01:59] ->> You re-joined channel #oslo

[01:59] ->> Topic is: http://youtu.be/msh6BQdG1ns MVH tweet4tweet

[01:59] ->> Topic set by Lillegutt!hanboh@thinks.ur.a.slut.no on 17.02.2012 15:15:03

[01:59] * autoswift sets mode +b *awa*!*@* for #oslo

[02:06] ->> You joined channel #oslo

[02:06] ->> Topic is: http://youtu.be/msh6BQdG1ns MVH tweet4tweet

[02:06] ->> Topic set by Lillegutt!hanboh@thinks.ur.a.slut.no on 17.02.2012 15:15:03

[02:06] ->> Channel Modes are: +sptnl 101

[02:06] ->> Channel created on 10.04.2003 02:58:53

[02:08] <john_cons> www.google.com — erik ribsskog på dagsrevyen –http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/827825

[02:08] <@autoswift> Google

[02:08] <john_cons> det her er vel bare tull vel

[02:08] <john_cons> skulle jeg tro

[02:09] <john_cons> jeg sjekka linken men jeg fant ikke noe der

[02:09] <john_cons> så det er vel bare tull

[02:09] <john_cons> men men

[02:10] <gorg> Alt er noe tÃ¸ysings

[02:10] <john_cons> ja jeg skjønner det

[02:11] <john_cons> for nå sitter jeg og hører på dagsrevyen

[02:11] <john_cons> men det er bare om statsbudsjettet osv

[02:11] <john_cons> så tror at det bare er noen som tuller

[02:11] <john_cons> jeg har sovi noen timer her nå, så er litt lost

[02:11] <gorg> Ja, det er dÃ¥rlig at Dagsrevyen ikke har innslag om folk som tuller.

[02:12] <gorg> Mot skikkelige folk.

[02:12] <john_cons> Dagsrevyen 17.02.12

[02:12] <john_cons> NSB – havarikommisjonen

[02:12] <john_cons> Krekar – forklaring

[02:12] <john_cons> Vikarbyrådirektiv

[02:12] <john_cons> -Gjest: Magnus Takvam

[02:12] <john_cons> Syria – større uro

[02:12] <john_cons> -Gjest: Kai Kverme

[02:12] <john_cons> Utenriks

[02:12] <john_cons> Malmø – knivdrap

[02:12] <john_cons> Ultralyd – bærbart utstyr

[02:12] <john_cons> Økonomi – oljepengebruk

[02:12] <john_cons> 22. juli – erstatning

[02:12] <john_cons> Farlig sjarkfiske

[02:12] <john_cons> Erobreren – dramasatsning

[02:12] <john_cons> Sporten

[02:12] <john_cons> -Direkte: Sollihøgda, Buskerud

[02:12] <john_cons> Været

[02:12] * str00tz (~str00tz@ti0056a380-dhcp1407.bb.online.no) Quit ( )

[02:12] <john_cons> det stod ikke noe om erik ribsskog der

[02:12] <john_cons> bare tull

[02:13] <gorg> …og INGENTING om mafiavirksomhet rettet mot stakkars flyktninger

[02:13] <gorg> SkandalÃ¸st

[02:14] <john_cons> jaja jeg har fått vært med på tweet4tweet ihvertfall

[02:14] <john_cons> men men

[02:15] * oculus sets mode +l 99 for #oslo

[02:16] * PiratRaff (PiratRaff@143.66.189.109.customer.cdi.no) Quit ( Read error: Operation timed out )

[02:31] * Gojenta (~Gjenta@adsl-151-193.romerikebb.no) Quit ( Quit: Gojenta )

[02:33] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:33] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:34] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:34] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:35] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:35] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:36] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:36] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

[02:55] ->> You joined channel #oslo

[02:55] ->> Topic is: http://youtu.be/msh6BQdG1ns MVH tweet4tweet

[02:55] ->> Topic set by Lillegutt!hanboh@thinks.ur.a.slut.no on 17.02.2012 15:15:03

[02:55] ->> Channel Modes are: +sptnl 97

[02:55] ->> Channel created on 10.04.2003 02:58:53

[02:55] ->> Attempting to join #london

[02:58] * b_erik (~b@217-14-11-224-dhcp-osl.bbse.no) Quit ( )

[03:03] * dcrusher (~CrashMusi@dhcp-11.datanerder.com) Quit ( Ping timeout: 483 seconds )

[03:04] * obot sets mode +l 95 for #oslo

[03:16] * Scamp| (~Bristol@c9C664BC1.dhcp.bluecom.no) has joined #oslo

[03:23] * Scampi (~Bristol@c9C664BC1.dhcp.bluecom.no) Quit ( Ping timeout: 483 seconds )

[03:23] * Scamp| is now known as Scampi

[03:29] * bj0rn_ (Gates@217-14-7-253-dhcp-osl.bbse.no) has joined #oslo

[04:00] * autoswift sets mode -b *awa*!*@* for #oslo

[04:38] <@Lillegutt> john_cons – Jeg setter pris pÃ¥ at du har tatt deg tid til Ã¥ lese den linken om away nick, osv.

[05:02] <john_cons> nå skal du høre her Lillegutt, at jeg har vært på irc siden 1997, og gjør som jeg alltid har gjort, med nicket, så jeg synes at dette er som noe fælt mas, når dere har noen sånne sære spesielle og finurlige regler, jeg har vært på #oslo siden 1997 og vel, og sånn var det ikke i gamle dager

[05:15] <@Lillegutt> john_cons – Vel, jeg synes det er bra du har fulgt med i utviklingen og ikke henger igjen i fortiden! Progresjon er en bra ting! =)

[05:16] <bj0rn_> Jeg har vÃ¦rt her siden 1992 johncons 😛

[05:16] * Lillegutt har vÃ¦rt pÃ¥ IRC siden 94

[05:16] <bj0rn_> jeg mener det gÃ¥r helt greit Ã¥ vÃ¦re idiot, og det er ogsÃ¥ helt greit Ã¥ sparke ut en idiot. Det blir opp til operatÃ¸rene. 🙂

[05:16] <bj0rn_> jeg var ogsÃ¥ en op her engang. hehe 🙂

[05:17] <@Lillegutt> Tidene forandrer seg og da mÃ¥ man jo fÃ¸lge med i tiden, om man ikke gjÃ¸r det, sÃ¥ blir man som en sinke da, pÃ¥ en mÃ¥te…

[05:17] <bj0rn_> p-p-p-pÃ¥ ei mÃ¥da 😉

[05:17] <bj0rn_> jeg er litt irc bestefar nÃ¥ fÃ¸ler jeg 😉

[05:17] <bj0rn_> men moro med johncons. hehe

[05:18] <@Lillegutt> meh, kanskje jeg skal IGJEN prÃ¸ve Ã¥ sove…

[05:18] <bj0rn_> han bÃ¸r vÃ¦re litt forsiktig med mafian da..

[05:18] * Lillegutt er noe mafian.

[05:19] <bj0rn_> huff og huff

[05:19] <bj0rn_> du kan bli anmeldt vettu 😉

[05:20] <@Lillegutt> neida, det var tÃ¸ys.

[05:20] <@Lillegutt> litt humor, vet du…

[05:21] <@Lillegutt> men uansett om man har vÃ¦rt pÃ¥ irc fra 92, 94 eller 97 sÃ¥ endrer tidene seg, og da mÃ¥ man fÃ¸lge med pÃ¥ tiden. GjÃ¸r man ikke det, sÃ¥ blir man hengende igjen som en sinke. SÃ¥nn er det.

[05:22] <@Lillegutt> menneh… "sove"…

[05:29] <john_cons> nei altså, når jeg gjør det samme som jeg alltid har gjort, og noen begynner å hakke på meg, så blir det som trakassering, mener jeg

[05:29] <john_cons> men men

[05:31] <john_cons> hvis jeg alltid har gjort det sånn, så blir det som en avtale mellom #oslo og meg, om at det er greit å gjøre det sånn

[05:31] <john_cons> og da skulle #oslo ha sagt fra med en gang, (i 1997), hvis jeg gjorde noe galt, mener jeg

[05:31] <bj0rn_> hva med mafian da, cons?

[05:31] <john_cons> hva med å være saklig bj0rn_

[05:32] <bj0rn_> jeg er da saklig, jeg spurte bare?

[05:32] <john_cons> jeg skreiv jo om noen andre greier jeg

[05:32] <john_cons> hva mener du med mafian?

[05:33] <bj0rn_> ah, jeg sÃ¥ ikke de andre greiene. Jeg bare har hÃ¸rt i kanalen at du har forbindelser der og lurte pÃ¥ om det var no sant i det?

[05:34] <john_cons> jeg har ikke noe forbindelser med mafian annet enn at min yngre halvbrors stemor, mette holter, boss hos en mafiafamilie i usa, ved navn ancona, på 60 og 70 tallet vel

[05:34] <john_cons> fikk jeg vite en gang, i oslo, etter at jeg hadde leid et rom av dem, i noen måneder

[05:34] <john_cons> seinere har jeg også overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian'

[05:35] <john_cons> jeg skriver om dette på i mine memoarer og på blogg: http://johncons-mirror.blogspot.com/

[05:35] <@autoswift> johncons

[05:37] <bj0rn_> http://nb-no.facebook.com/people/Mette-Holter/100000101732305

[05:37] <@autoswift> Mette Holter | Facebook

[05:38] <john_cons> nei det er ikke hu

[05:38] <bj0rn_> Burde du spre navn forresten?

[05:38] <john_cons> hu mette holter jeg prater om hu har pleid å bo på furuset/høybråten/vestre haugen

[05:38] <bj0rn_> Det er vel i overkant ufint..

[05:38] <bj0rn_> og ellers ogsÃ¥ relativt uinteressant for menigmann

[05:38] <john_cons> bj0rn_: er det dommern?

[05:39] <bj0rn_> det er et spÃ¸rsmÃ¥l

[05:39] <john_cons> bj0rn_: du har ikke rett til å dømme folk du altså

[05:39] <bj0rn_> nei og det har jeg da heller ikke gjort, jeg spurte deg et spÃ¸rsmÃ¥l 🙂

[05:39] <john_cons> hvis du sier at jeg er ufin, så dømmer du meg, og det er patronisering, noe jeg ikke liker, da blir det trakassering, som er kriminelt

[05:40] <bj0rn_> det kan tolkes dithen at jeg i ytterste konsekvens hadde en retorisk mening i det spÃ¸rsmÃ¥let og derav fordÃ¸mte handlingen; men Ã¥ dÃ¸mme folk.. langt ifra, det har jeg overhodet ikke gjort. 🙂

[05:40] <john_cons> åkey jeg tror jeg får skrive mer på memoarene mine her

[05:40] <john_cons> jeg hadde bare en matpause fra det

[05:41] <john_cons> bbl

[05:41] <bj0rn_> om du kaster en stein pÃ¥ en person kan jeg mislike det at du gjorde det. Det betyr ikke det samme som at jeg misliker deg.

[05:41] ->> You are now known as jc_away

[05:41] * autoswift sets mode +b *awa*!*@* for #oslo

18. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 53: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

Vicky/Victoria fra Trondheim, kom på flere besøk, til Mette.

En gang, så var hennes datter med.

Dattera var et år eller to yngre enn meg vel.

Og dattera var på langt nær så feit som mora.

Mora var på kanskje 150-200 kilo, men dattera var slank da, (vil jeg si).

Jeg hadde også møtt typen til hu her dattera da, (som var ei ganske fin brunette), mener jeg å huske.

Det som skjedde, og som skapte litt ‘rabalder’.

Det var at Vicky, hu prata med meg, på kjøkkenet til Mette en gang, om at jeg måtte ta med dattera hennes, ut på byen.

På sitt litt dårlige norsk da, siden hu var amerikansk opprinnelig.

Jeg er jo vant, til å diskutere date-er, osv., med de damene jeg skulle ut på kino med, osv.

Og jeg er jo vant til å ha en litt tøysete far, som aldri snakker rett ut om noenting, (for å prøve å forklare det).

Jeg er vant til å ha en far, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år, og som jeg ikke stolte på da.

(Og som jeg mener å huske at for eksempel også Christell pleide å klage på vel.

Og vel også Pia).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg er også vant med, (som faren min sa, da jeg var liten), at mora mi var sinnsyk.

Så min tillit, til foreldregenerasjonen, (de såkalte 68-erne), den har aldri vært helt på topp.

Ihvertfall ikke etter at faren min lot meg bo alene, som barn.

Så jeg tok ikke det her som Vicky sa, som noe annet enn rør nærmest da.

Men da jeg kom hjem, fra et sted, som het Biljardhallen, (som lå på Skårer, ved siden av Rema på Skårer, like ovenfor Triaden der), hvor jeg pleide å dra for å spille på spilleautomater, og spise burgere og noen ganger spille biljard, med Glenn og Øystein, (siden de var biljard-friker da nærmest, og hadde dyre biljard-kø-er, osv).

(Eller om det var dagen etter).

Så fikk jeg kjeft av halvbroren min Axel.

Som var tolv år, på den her tida vel.

For da hadde visst hu dattera til Vicky trodd at jeg skulle ta henne med ut på byen, en fredag eller lørdagskveld da.

Men dette var bare noe løst, som Vicky, (altså mora hennes), hadde nevnt for meg.

Jeg var vant til å avtale sånt med den dama jeg skulle ut med.

Så jeg så ikke på det sånn, som at jeg hadde en avtale med hu dattera til Vicky da.

For da måtte hu ha spurt selv, mener jeg.

For hu hadde jo også en type, oppe i Trondheim.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg trodde jo at dette bare var noe useriøst preik, fra Vicky da.

Men på Axel, så skjønte jeg det seinere, at han syntes at jeg hadde brutt en avtale, med ei dame da.

Men sånn som jeg syntes at landet lå an, så hadde jeg ikke noe ordentlig avtale, med hu dattera til Vicky.

Jeg trodde bare at det var noe rør da, siden hu dattera hadde en kjæreste, fra før.

Da var jeg vant til å tenke sånn, at hu var ‘opptatt’ liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg må innrømme at jeg ringte, fra Biljardhallen, og til Axel og dem da, den fredag eller lørdagskvelden.

For å sjekke noe greier som stod i avtaleboka mi, (eller noe sånt vel).

Og da prata jeg med hu dattera til Vicky, på telefonen, husker jeg.

Siden hu svarte telefonen hjemme hos Arne og Mette og dem.

Og da hjalp hu meg med å sjekke noe i den avtaleboka mi, (som jeg hadde glemt hjemme da kanskje), tror jeg det var.

(Selv om jeg ikke husker helt nøyaktig hvordan dette var).

Men jeg husker at jeg ringte hjem til Arne og Mette og snakka med hu dattera til Vicky, på telefonen der ihvertfall, den kvelden da.

Og da nevnte ikke hu noe til meg, om at hu ville ut på byen.

Så dette var nok bare noe surr og noe misforståelse da, som Axel vel blåste litt opp, vil jeg vel si.

Men Axel var jo bare tolv år, da dette skjedde, så jeg husker at jeg lurte på det, om han kanskje herma etter Vicky og/eller Mette, og at de også kanskje hadde blåst opp det her da, når jeg var på jobb, eller på Biljardhallen, eller noe sånt da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var vel antagelig det.

Men men.

Da jeg flytta inn til Arne og Mette, så var avtalen den, at jeg skulle betale dem 1000 kroner, i måneden, for å leie det gamle soverommet til Kirsten der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde på Abildsø, og leide av Berit og Gunnar Jorås der, så hadde strøm vært inkludert i husleia.

Men hos Arne og Mette og dem, så hadde jeg ikke noen leiekontrakt, eller noe.

Så når Mette plutselig begynte å bable om en strømregning.

Som hu ville at jeg skulle betale 300-400 kroner på da.

Så fikk jeg litt bakoversveis da, for å si det sånn.

For den strømregninga, (som var for tre måneder vel), den var jo da på bortimot tusen kroner vel.

Også ville Mette og Arne visst da, at jeg skulle betale en tredel av den regninga.

Og dette var jo ikke noe vi hadde avtalt, da vi avtalte hvor mye jeg skulle betale i leie, for å bo der.

Dette var jo noe som kom helt bardus på meg da, (for å si det sånn).

Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Og jeg prøvde å få til et kompromiss.

Nemlig at jeg bare skulle betale en fjerdedel, av strømregninga, siden Axel også bodde der da.

Men det var det ikke snakk om da.

Jeg måtte ut med 300-400 kroner, uventet, mens jeg jobbet på Hageselskapet der vel.

Og mens jeg vel hadde ganske dårlig råd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det her, så kunne det dukke opp strømregninger, (eller ‘strømregninger’), med mer eller mindre regelmessige intervaller vel.

Så dette var som noe irriterende, sånn som jeg husker det.

Siden jeg aldri visste når Arne og/eller Mette kom til å begynne å bable om en ny strømregning da.

Og jeg fikk vel heller aldri se de her strømregningene, tror jeg.

Så dette var noe som jeg ble litt irritert over da.

Ikke først og fremst fordi det var så mye penger, vil jeg si.

Men fordi dette var noe som ikke var med i avtalen vår da, (mellom Mette & Arne og meg da), når jeg flytta inn der.

Og fordi at jeg bare plutselig fikk høre om disse regningene, når jeg minst venta det da.

(Sånn at jeg ikke fikk planlagt og holdt av penger, til de her strømregningene, før den og den datoen da).

Og fordi jeg aldri fikk en kopi av de regningene, på forhånd liksom da.

Det var bare noe som ble sagt, plutselig, noen ganger, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe sånt.

Så dette var som noe irriterende da, husker jeg.

Så jeg kan ikke si at jeg ville anbefalt andre, å leie rom av Arne og Mette, etter det her tullet, med strømregningene, osv. da.

(Selv om Arne Thomassen er død nå da).

Men dem var kanskje ikke vant til å ha leieboere, fra før da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel sitt mest brukte navn på meg, det her året, (som jeg leide av Arne og Mette, og dem), det var vel nettopp ‘leieboer’.

Så han var skikkelig uhøflig da, ihvertfall etter at jeg hadde bodd der, i mer enn de første ukene da.

Men Axel var jo bare 11-12 år, på den tida, da jeg bodde der.

Og han gikk jo også på spesialskole.

Så jeg syntes at det var vanskelig, for meg, å vite hvordan jeg skulle takle Axel, når han begynte å oppføre seg dårlig da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det jeg mente med, at jeg trua Axel, med å ‘varme øra hans’, når han var spesielt umulig.

Det var bare noe jeg fant på.

Fordi at det var såpass ille, å være sammen med han viltre Axel, i den forholdsvis lille leiligheten, til Arne og Mette da.

For de var ofte på bingo eller travbanen.

Så det var ofte sånn, at Axel og jeg, var aleine hjemme, ihvertfall på den tida som jeg jobba på Hageselskapet, husker jeg.

Og da, den ene gangen vel, som jeg liksom ‘varma øra’ til Axel da.

Så sått jeg oppå han, på gulvet, i stua, i leiligheten til Arne og Mette, også tok jeg liksom hånda mi, og liksom gnidde det ene øret til Axel, fram og tilbake, til det ble helt rødt da.

For å liksom drite ut Axel da.

Siden jeg liksom måtte prøve å få kontrollen der da.

På Axel da.

For det var som et helvete, må jeg si, å være i den leiligheten, sammen med Axel, som var rimelig vilter og hyperaktiv da.

Og som kasta appelsiner, og det som var, rundt omkring da.

Og som også kunne være veldig uhøflig.

Selv om dette gikk i perioder.

Andre ganger så kunne Axel være rolig, og sitte og gjøre noe lekser, eller noe.

Så det var ikke sånn at Axel alltid var hyperaktiv og bråkete og vilter.

Men noen ganger så var det så ille, at jeg nesten ble desperat da, må jeg si.

Så jeg måtte liksom tøffe meg opp, og rett og slett true Axel, for å få litt fred selv, i den leiligheten, til Arne og Mette da.

For å sitte inne i den dobbeltsenga, på rommet mitt.

(Den dobbeltsenga tok omtrent hele det rommet da).

Det var ikke noe fristende akkurat.

Og ikke hadde jeg lys i taket, og ikke hadde jeg nøkkel til det rommet heller, så jeg fikk ikke låst der.

Så jeg måtte liksom sitte ute i stua der da, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min tremenning Øystein Andersen sine foreldre.

Nemlig, ja hva heter de igjen da.

Hu mora het vel.

Ja, nå står det stille her.

Kai, het ihvertfall faren, (eller adoptivfaren, som han var).

Og mora, (eller adoptivmora da), het Reidun vel.

(Og Reidun var vel min fars kusine, mener jeg.

Men jeg er ikke sikker på om det var på mors eller farssida.

Det var mange mennesker, i et slektsstevne, hos Kai og Reidun, en gang, på Sand, i 1989, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så Reidun er kanskje i mors-slekta, (etter bestemor Ågot), til min far.

Hvis jeg skulle gjette.

Siden den slekta vel er en god del mer tallrik, enn min fars slekt.

Hvis jeg har skjønt det riktig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kai og Reidun, de bodde jo på Hanaborg, bare et par-tre kilometer unna Triaden-senteret, på Skårer/Rasta, hvor jeg jobba da.

(Og jeg hadde vel til og med vært med Øystein og dem, og venta i bilen deres vel, utafor Triaden, (eller om det var et annet senter/supermarked, på Lørenskog), sammen med Øystein vel, en gang, mens jeg bodde på Bergeråsen, og var på besøk hos Øystein og dem, ute i Lørenskog der da).

Så det burde vel ikke ha vært helt uventet for meg, at Kai og Reidun Andersen, en gang i blant, plutselig dukka opp i kassa mi der, (ihvertfall i begynnelsen når jeg jobba der), på OBS Triaden.

Men da var jeg litt tilbakeholden, må jeg innrømme.

Og jeg skvatt kanskje også litt, (til og med).

Når jeg så trynet til Kai Andersen da, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

For det var jo nettopp Kai Andersen, som jeg hadde ‘tatt på fersken’, når han skulle ha sex vel, (virka det som for meg, ihvertfall), med en ganske ung negergutt, en gang han hadde dratt ut aleine, til feriehuset, til Øystein og dem, på Sand/Bergeråsen da.

(Et par år før det her da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etterhvert, så husker jeg det, at det ble rimelig sjeldent, mellom hver gang, som jeg så Kai og Reidun Andersen, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

Og det skjønner jeg vel gentlig.

For jeg ble vel litt sur vel, når han Kai dukka opp i kassa mi da, etter den episoden hans, men han negergutten, ute på Sand der da.

Og etter at han hadde tatt meg så hardt, rundt skuldrene, i det familieselskapet, som jeg nevnte ovenfor.

(Som jeg også har skrevet om i Min Bok da, den episoden, hvor han Kai Andersen liksom skremte meg da, ved å ta meg hardt rundt skuldrene, mens jeg satt og drakk øl vel, ved siden av faren min der, i en campingstol vel, ute i hagen til Øystein og dem da, i det nevnte familieselskapet).

Så foreldra til Øystein de begynte kanskje heller å handle mer på Maxi Skårer, eller matbutikken på Metro-senteret der, (eller noe), hvis jeg skulle gjette da.

Etter at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden da.

På grunn av den episoden med han Kai Andersen og den negergutten på Sand da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein, han var jo et par år eldre enn meg.

Og jeg hadde jo ganske nylig, fylt 20 år, da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden da.

(I dette friåret mitt, fra NHI).

Så Øystein, han hadde jo nettopp fylt 18 år, på den her tida, som jeg nettopp hadde begynt å jobbe, på OBS Triaden.

Så plutselig, en dag, høsten/vinteren 1990 vel, så dukka Øystein opp i kassa mi, på Matland/OBS Triaden, og fortalte meg at han hadde fått seg lappen.

Da ble jeg litt sur, husker jeg.

For jeg selv, jeg hadde jo ikke rukket å få tatt ferdig lappen, i Drammen, det året, som jeg jobba på CC Storkjøp og var russ på Gjerdes Videregående, der.

Og da jeg studerte på NHI, så hadde jeg jo hatt dårlig råd.

Så det var jo ikke snakk om å ta kjøretimer da, (for å si det sånn).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Øystein spurte vel når jeg slutta, eller når jeg hadde pause, eller noe sånt da.

Også viste han meg vel det, at han hadde fått låne bilen til faren sin vel.

(Som pleide å kjøre et japansk bilmerke, mener jeg å huske.

Nissan, eller noe sånn, muligens.

Noe sånt).

Og Øystein dro meg med ut, i parkeringshuset der da, til Triaden der, og viste meg det, at han hadde kjørt dit selv da.

Og han var stolt over at han hadde fått seg førerkort da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at bilen til faren til Øystein, fikk seg en bulk, (eller noe), da den stod i parkeringshuset, til Triaden der.

Det var vel noe sånt som skjedde ihvertfall, mener jeg å huske.

Det var vel sånn, at Øystein bulka litt nå og da, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og en gang, som jeg var med Øystein, ned til Oslo Sentrum, for å kjøpe pizza eller noe sånt kanskje, på Pizzabussen, (eller hva det kan ha vært igjen), så fikk Øystein tre parkeringsbøter, (eller noe), på en dag, husker jeg.

Dette var en veldig varm sommerdag, (sånn som jeg husker det).

Og hu ene parkeringsvakt-dama, hadde fått ‘solstikk’ nesten, eller noe.

Og skreiv for mange parkeringsbøter da, i ørska nærmest vel, hvis jeg skjønte det riktig.

Mens Øystein og jeg da, vi ble mer og mer fortvilet, dess fler parkeringsbøter, som ‘vi’ fikk.

Og vi prøvde å spore opp de her parkeringsvaktene da, for å forklare dem at vi hadde parkert riktig da.

(Sånn at Øystein ikke skulle få kjeft av foreldra sine da).

Og vi klarte å få sletta ihvertfall en av de tre parkingsbøtene da, da vi fant hu parkeringsvakt-dama, som hadde fått seg ‘solstikk’ liksom, siden hu ikke hadde sett, at vi hadde hatt gyldig parkeringsbillett da, i frontruta på bilen, (var det vel).

(Noe sånt).

Så det her må nok ha vært våren eller sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

At Øystein fikk så mange parkeringsbøter, i Oslo.

Siden han vel ikke hadde lappen, så tidlig, som sommeren 1990, tror jeg.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så det var vel nesten som at jeg hadde to yngre brødre, ute i Høybråten/Lørenskog der.

Nemlig den yngre halvbroren min Axel, og den yngre adoptiv-tremenningen min Øystein da.

(Selv om dem, (eller spesielt Øystein), kanskje ikke er enig i at det var sånn.

Det er mulig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 51: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

I romjula 1990, (var det vel), så dro Arne, Mette og Axel, på biltur, opp for å besøke mora til Arne Thomassen, oppe i Nord-Norge.

(Var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette ble noen ensomme dager for meg, husker jeg, som da var vant til å ha folk rundt meg.

Jeg dro ikke ut på nyttårsaften, (husker jeg), kanskje fordi jeg hadde jobba mye, på OBS Triaden, som nettopp hadde skifta navn, fra Matland, og som hadde veldig mange kunder, i desember 1990, og jeg ble bedt om å jobbe mye overtid, så jeg jobba vel cirka 200 timer kanskje, i desember 1990, (hvis jeg husker det riktig).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg såvidt klarte å få tatt på meg jappe/’party’-dressen min, for å se, om det var noe liv, på Furuset der, ved midnatt, på nyttårsaften.

Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg pleid, på 80-tallet, å se på rakettene, på nyttårsaften.

(Og dessuten skyte opp min del av raketter da).

Men jeg syntes ikke at det var så mange nyttårsraketter, (som jeg kunne se ihvertfall), i Groruddalen.

(Selv om det var en god del da).

Og en av naboene, (som bodde like ved der Obi og Orji bodde vel), sa ‘godt nyttår’ til meg, da jeg gikk en runde rundt, for å se på raketter osv. der, (husker jeg).

Men Høybråten/Furuset var ikke akkurat noe særlig ‘fest-sted’, syntes jeg.

Så dette var en veldig kjedelig nyttårsaften, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel mens Mette, Arne og Axel, var i Nord-Norge, at jeg kjeda meg så mye, at jeg ringte til hu Ragnhild fra Stovner, igjen.

Hu sa det var greit, at jeg kom på besøk.

Men dette var ikke noe hyggelig besøk, sånn som jeg husker det.

Hu Ragnhild fra Stovner, hu hadde siden sist, fått seg en leieboer, som hadde cerebral parese, (heter det vel).

Så han hadde sånne spasmer, (heter det vel), når han gikk rundt i stua der da.

Og han og Ragnhild, de gikk også bra sammen, og liksom lo litt av meg da, (som var litt nedfor og overarbeidet vel).

Så jeg følte meg litt fryst ut og da.

Så dette var den siste gangen, som jeg dro for å besøke hu Ragnhild fra Stovner, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etter det, så har jeg aldri sett hu Ragnhild fra Stovner igjen, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Matland/OBS Triaden, det var vel en av de største og beste matbutikkene, i Norge, på den tiden som jeg begynte å jobbe der.

(Må man vel si).

Jeg mener å huske å ha sett en sånn liste, over omsetningen, for de største supermarkedene i Norge, i et bransjeblad, som lå på spiserommet, (mener jeg), på OBS Triaden der, (en gang).

Og da mener jeg å huske det, at OBS Triaden, var blant de 10-20 matbutikkene, med størst omsetning, i Norge, et av de første årene, på 90-tallet.

(Såvidt slått av Maxi på Skårer vel.

Som lå noen få hundre meter i retning av Lørenskog, fra der Triaden lå da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg satt jo i kassa der, siden det var den jobben som var ledig, når jeg søkte om jobb der.

Og siden jeg hadde sitti mest i kassa, da jeg jobba på CC Storkjøp, ved siden av skolen, det året jeg var russ, i Drammen, skoleåret 1988/89.

Det var vel cirka 15-20 kasser der, på Matland/OBS Triaden, da jeg begynte å jobbe der.

Matland hadde vært en rimelig kjent butikk.

Som ble åpnet under jappetida vel.

Gulvet var visst av marmor.

Og seinere, da jeg jobba i Rimi vel, så ble jeg mobba, av noen fra en annen Rimi vel, siden marmorgulvet hadde en tendens til å sprekke, når man kjørte med jekketralle over det.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var vel cirka 10-12 personer, som jobba heltid, i kassa der, på OBS Triaden.

De jeg jobba på skift med.

Det var Elin og Brit, som var to mørkhårede søstre, fra Trøndelag, og som begge var rundt 20 år gamle vel.

(Elin var vel et år eller to eldre enn Brit vel).

Også var det Knut Hauge, fra Vestlandet, (som jeg nevnte i det forrige kapittelet av Min Bok 2), og hans samboer, Lene, som var fra Rælingen.

Dette paret hadde også bodd i Drammen faktisk, et år eller to tidligere.

De hadde studert media, (var det vel), på Danvik Folkehøgskole, (tror jeg at den skolen heter), en skole som ligger ikke så langt unna Drammenshallen vel, (hvis jeg husker det riktig).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Matland/OBS Triaden og Maxi Skårer, (og vel også et supermarked på Metro-senteret, som lå mellom Triaden og Maxi Skårer), disse supermarkedene, (på Lørenskog da), det var forresten de samme butikkene, som hu Førstedama, på CC Storkjøp, som bodde på Bergeråsen, og som kjørte så sakte på Drammensveien, (som jeg har skrevet om i Min Bok), dro på en slags studietur til, og skrøyt fælt av da, en gang jeg jobba på samme skift som henne, på CC Storkjøp, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En historie, fra Matland sin storhetstid, (på slutten av 80-tallet vel), den gikk forresten ut på det, at dem hadde et kjempebra tilbud, på klementiner.

Og da hadde dem vært utradisjonelle.

Også hadde dem visst bare helt klementinene ut på gulvet.

For de hadde sikkert villet ha en veldig stor eksponering da, for da selger man også mer frukt, (har jeg lært seinere).

Men dette var en litt ‘cowboy-aktig’ måte, å selge mat på da.

(Selv om det er skall på klementinene da).

For da jeg jobba som butikksjef i Rimi, så lærte jeg det, at det ikke var lov, å selge mat, som bare stod plassert rett på gulvet.

Det måtte være en disk, (eller i det minste noen tomkasser), under varer som for eksempel potetsekker, osv.

I tilfelle noen sølte på gulvet.

Og i tilfelle dette var kjemikalier, eller noe.

Da kunne disse kjemikaliene, (eller hva det nå kunne være), forurense matvarene da.

Så det var ikke lov da, å selge mat som bare stod plassert på gulvet, (i butikken), lærte jeg, da jeg jobba som leder i Rimi.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tror forresten også at han Kenneth, (som var i slutten av tenårene vel), fra Høybråten, (som seinere fikk sparken, på grunn av underslag), også jobba på samme skift, som Elin, Brit, Knut Hauge, Lene og meg, (hvis jeg husker det riktig).

Han Kenneth, han begynte plutselig å prate om, at han pleide å gå mye på bingo, osv.

Og han fikk sparken etterhvert.

(Hørte jeg vel av Lene og Knut Hauge).

Fordi han hadde putta for lite penger, oppi oppgjørsposene.

Han hadde sagt at han skrev feil, på oppgjørslappen.

Også hadde han bedt om ny lapp.

Også hadde han skrevet forskjellig da, på den lappen som banken fikk, og den lappen som butikken fikk.

Så det tok vel noen uker da, før OBS Triaden merka det, at han Kenneth tulla med underslag da.

Så Kenneth fikk dratt mye på bingo, i noen uker, (var det vel), før han fikk sparken da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var rimelig kjipt for meg, forresten, når han Kenneth fikk sparken.

For siden at de andre folka, på skiftet vårt.

(Nemlig Brit og Elin, og Knut Hauge og Lene).

Siden de liksom var som to ‘radar-par’.

Så ble det sånn, at det hendte, at Kenneth og jeg, hadde spisepause samtidig, osv.

Så for de folka som jobba på gulvet og i ferskvaren, osv., på Matland/OBS Triaden.

Så virka det kanskje sånn, som at Kenneth og jeg, var kamerater, og kjente hverandre, fra før vi begynte å jobbe der.

Siden vi begge begynte å jobbe der, på cirka den samme tida.

Og siden vi begge jobba på samme skift, og pleide å ha sitte å preike sammen der, i matpausene osv. da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kassasjefene på OBS Triaden, det var ei finsk dame, ved navn Helene, som snakka svensk da.

Hu hendte det ganske ofte at jeg satt på med hjem, etter jobben, etterhvert, når jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, (husker jeg).

Ei annen av kassalederne, det var ei dame i begynnelsen av 40-åra vel, fra Romerike vel.

Og hu sleit litt med, at hu hadde mista sønnen sin, skjønte jeg, fra hva jeg hørte der, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei tredje kassaleder, (som vel muligens begynte der, etter at hu i 30/40-åra slutta), det var Carmen, som var fra Korea eller Thailand, (eller noe), tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i et drøyt års tid vel.

Så skjedde det, at Carmen og Helene, de begynte begge å jobbe, for sin tidligere sjef Paulsen, på Rema, på Furuset Senter.

Men der ble ble de litt degraderte da forresten, (husker jeg), for der måtte de sitte i kassa selv, istedet for å være kassaledere da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei fjerde kassaleder, det var ei som het Liss.

Hu jobba bare som kassaleder, på deltid vel.

Og hu pleide noen ganger å ta samme buss som meg, hjem fra jobb, husker jeg.

Liss bodde på Karihaugen, i noen høyblokker der, mener jeg.

Og Karihaugen lå et par stoppesteder, før mitt stopp, som var Furuset da.

Og et stopp før mitt nye stopp, etter at jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var stadig noen som fant på et eller annet ‘krumspring’, når det gjaldt fester eller sammenkomster, når jeg jobba på OBS Triaden der, husker jeg.

Jeg husker at jeg ble invitert, til hu finske Helene, sin 30-års dag, som hu hadde i et leid lokale, på Grorud vel.

(Ved T-banen på Grorud der, (et eller annet sted), mener jeg at det var).

Selskapslekene der, de var litt drøye vel.

Man skulle gå med en kinakål, (eller noe), mellom beina, i en slags stafett vel.

(Noe sånt).

Og jeg mener at Liss og Fanney, (fra Island, som jobba deltid, i kassa, på OBS Triaden, og som seinere ble min nabo, og bodde i samme oppgang som meg, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, og som også kjente min lagfører, i Geværkompaniet, nemlig Marvin Bricen, fant jeg ut seinere, da jeg avtjente førstegangstjenesten da).

Liss og Fanney, de gjorde et poeng av, (mener jeg å huske), at jeg hadde vært for ivrig, når jeg skulle gi kinakålen videre, til hu eldste kassalederen der, for den måtte jeg plassere mellom beina på henne da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så de lo av meg da, siden jeg var dum i fylla da, (hvis jeg husker det riktig).

Helene var forresten sammen med en Matland/OBS Triaden-kunde, som hu hadde blitt kjent med, mens hu satt i kassa selv, (husker jeg, at hu fortalte en gang).

Jeg chatta såvidt litt med han, (på den festen til hu Helene vel), og han var fra Abildsø, (mener jeg å huske), hvor jeg jo selv hadde bodd, det første året, som jeg bodde i Oslo.

Jeg tulla litt med Helene, da jeg hørte om det her forholdet, forresten.

Og spurte henne om hu fikk lov til å sitte i kassa, av han typen sin da.

(I tilfelle hu ville møtt en ny ‘kavaler’ da).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det ble forresten ganske skandale, på Helene sin 30-årsdag, oppe på Grorud der, husker jeg.

Mora hennes, hu var jo den gamle hora, (mener jeg at det ble sagt noe lignende av, ihvertfall).

Og hu dansa jo sånn veldig våget, ute på dansegulvet der da, (husker jeg), mens hu løfta skjørtet sitt veldig høyt da, kjempelenge, sånn at alle kunne glane, så mye de ville, på trusa hennes da.

Og da husker jeg at Knut Hauge og Lene, de syntes synd på hu Helene da, som fikk ødelagt 30-års dagen sin, av hu fæle mora si da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Knut Hauge og Lene de fant en gang ut, vinteren 1990/91 vel, at vi folka på OBS Triaden, vi skulle dra på slalomtur da.

Jeg var jo fra et sted med slalombakke, (nemlig Berger).

Men jeg hadde jo aldri stått på slalom før.

For jeg hadde ikke slalomski, og jeg hadde ikke noe interesse for å stå på slalom heller liksom.

Jeg hadde nok med å spille fotball, for Berger IL, og å kjempe mot mine ‘demoner’, altså problemene jeg hadde, med å være nedfor, osv., siden faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år da.

Så selv om søstera mi og Christell, (og vel også Jan og Viggo Snoghøy), alle stod på slalom vel.

Så hadde ikke jeg selv engang prøvd å stå på slalom.

Så her kan man se det, at Pia og jeg, (for eksempel), ikke var i den samme familien da.

Jeg var på en måte min egen familie da.

Og faren min, Haldis, Pia, Christell, Jan og Viggo, de var egentlig en annen familie da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg pleide å være litt trøtt, om morgenene, på den her tida.

Så Knut Hauge var redd for at jeg skulle forsove meg, husker jeg.

Så vi hadde avtalt det, at han skulle ringe og vekke meg da, den her ‘slalom-søndagen’.

(For jeg hadde egentlig ikke så lyst til å være med da.

Så jeg prøvde nok å ro meg litt unna da.

Men Knut Hauge og Lene, de begynte nok da å si sånne ting, som at jeg kunne leie slalomski, og at de kunne ringe og vekke meg da, når jeg fant på unnskyldninger, for å slippe å være med da).

Så når Knut Hauge ringte meg, en søndag morgen/formiddag, hos Arne og Mette.

Så sa han til meg, da jeg svarte telefonen, at ‘hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.

Så den var rimelig drøy, husker jeg, at jeg syntes.

Jeg prøvde å spørre Knut Hauge, på bussen, (som han og Lene hadde leid vel), opp til Norefjell, (eller om det var Hemsedal), om hva han hadde ment med denne ‘draps-snakkinga’.

Men da sa han ikke noe mer i detalj om hva han hadde ment med det her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg måtte leie slalomski, oppe på Hemsedal/Norefjell der, husker jeg.

Og jeg hadde heller ikke lue.

Så jeg kjøpte meg et pannebånd der , til å ha over ørene, husker jeg.

(Etter å ha fått råd om det vel).

Jeg tok en skiheis opp, sammen med Knut Hauge der, husker jeg.

Men oppå toppen der, (var det vel), så tok det så ikke lang tid, før jeg falt.

På en vond måte, på ei glatt slette der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg klarte såvidt å komme meg ned de letteste løypene der.

Etter mye knall og fall da.

Det var nesten at jeg bomma, og havna ut en svart-merket, (var det vel), løype der og.

Men jeg så faren da, for å være ærlig.

For den løypa var skikkelig bratt, for å si det sånn.

(Og det stod skilt/kart, med ganske bra merking, av de forskjellige løypene der da).

Så jeg vet ikke om jeg hadde overlevd å kjøre ned den løypa.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg brukte flere timer, på å komme meg helskinnet, ned det fjellet der da.

Knut Hauge hadde liksom ikke stått så mye på slalom før heller.

Men han hadde kanskje stått mer på langrenn-ski, enn meg.

Det er mulig.

Men de siste hundre meterne, av løypa, der stod jeg ganske bra faktisk, husker jeg.

Jeg kjørte slalom, ikke mellom noen porter, men mellom flere andre slalomkjørere, som kjørte nedover den siste bakken der, samtidig med meg, husker jeg.

Også klarte jeg å skrense, helt til slutt, nederst i bakken, sånn at jeg fikk snø i håret, husker jeg.

Og akkurat da jeg klarte å stoppe, (like før jeg kjørte ut av løype-området der), så stod hu Beate der, husker jeg, (som jeg hadde klint med, på julebordet da).

‘Nå så du kul ut’, husker jeg at hu sa til meg, når jeg hadde masse snø i håret da.

(Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu sa det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Knut Hauge prøvde å få meg med, på å kjøre ned den lange slalomløypa, enda en gang.

Men jeg orka ikke.

Jeg hadde vært gjennom nok knall og fall og spenning, etter en sånn gjennomføring, husker jeg at jeg syntes.

Jeg bare ble i kafeteriaen der, og så litt dum ut vel, i noen timer, til vi skulle dra tilbake, til Oslo/Romerike igjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var som sagt ikke vant, til å stå på slalom.

Og jeg hadde bare hatt på meg en olabukse, (og jeg hadde vel også på meg den rød-lilla høst/allværs-jakka, som jeg hadde kjøpt, på Oslo City, etter at jeg hadde jobba, på Forsvarets Overkommando der, den gangen), uten noen lange underbukser, under.

(For jeg pleide aldri å bruke lange underbukser, (siden jeg syntes det klødde fælt, å gå med stil-longs, osv., som jeg har skrevet om, i Min Bok)).

Så det som skjedde, det var vel det, at jeg hadde detti mye, når jeg stod ned, de par kilometerne, (var det kanskje), med forskjellige slalombakker da.

Så olabuksa mi, den var rimelig våt da, (hvis jeg husker det riktig).

Så da vi kom på bussen igjen, så babla hu Fanney, fra Island, (men som snakka norsk da), om at jeg burde ta på meg en tørr bukse.

Jeg hadde jo aldri stått på slalom før, så jeg var kanskje litt usikker da, på den her slalomturen.

Han Knut Hauge hadde jo vekket meg, ved å si at han skulle drepe meg også.

Så jeg sa at det var greit da, da hu Fanney, ville låne meg et par hvite stretch-bukser, (var det vel), som hu hadde da.

Og jeg var så tynn, (husker jeg), at de buksene, (som nok satt stramt på hu Fanney, som ikke var kjent for å være tjukk, men heller var kjent for å være ganske deilig vel), de satt slakt på meg, for å si det sånn.

Så jeg husker at jeg overhørte det, at hu Fanney, sa til hu Liss, (var det vel), at de buksene satt stramt på henne selv da, (var det vel).

Så jeg var nok en veldig tynn ung mann, på den her tiden, før jeg havna i infanteriet, under førstegangstjenesten da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så sa jeg til hu Fanney, (når vi begynte å nærme oss Oslo/Romerike igjen), at jeg skulle få vaska den buksa hennes, før jeg ga den tilbake.

Og jeg hadde jo aldri vaska en sånn stretch-bukse før.

Så da måtte jeg spørre hu Mette Holter om råd, husker jeg.

Og en dag, en ukes tid, (eller noe), seinere da.

Så fikk jeg tilbake den hvite stretchbuksa, (til hu Fanney), ferdigvasket, og tørket, (i en bærepose), av Mette Holter da.

Og så tok jeg med den, på jobben, (på OBS Triaden), og sa takk for lånet, til hu Fanney da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Så dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

17. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 50: Mer om Ragnhild fra Stovner

Jeg lå over hos Ragnhild fra Stovner, to-tre ganger til, i leiligheten hennes, på Stovner da, i ukene og månedene etter at jeg møtte henne, på Radio 1 Club.

Vi var aldri ute på noe date.

(Unntatt en gang, når hu ville møte kameratene mine).

Og vi presentere ikke hverandre, ovenfor familiene våre.

Så jeg husker at jeg omtalte henne, som elskerinna mi, på Matland/OBS Triaden en gang.

Når en kollega der spurte om jeg hadde dame en gang, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ragnhild ville som sagt møte kameratene mine.

Og jeg avtalte med Magne Winnem og Andre Willassen, fra skolen i Drammen, et drøyt år før det her.

Å møtes på Burger King, nederst i Karl Johan der.

Et sted vi ganske ofte pleide å spise på, i russetida, siden vi da ofte var i Oslo, selv om vi egentlig Drammens-russ, men Drammens-russen ble invitert med på masse russekroer i Oslo da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Raghnild og jeg, vi satt vel der inne, i andre etasje, på Burger King.

Da Willasen og Magne Winnem dukka opp.

Jeg husker at Willassen bare rista på hue, over at Raghnild og jeg var sammen.

Uten at han forklarte ikke hvorfor.

Og vi prata vel bare litt sånn løst sammen, oss fire, før Willassen og Winnem stakk igjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så gikk hu Ragnhild og jeg, ned mot Jernbanetorget T-banestasjon, for å ta T-banen, for å sove over i leiligheten hennes, oppe på Stovner der vel.

Og nede på Jernbanetorget der.

Like utafor Trafikanten der vel.

Så møtte vi Kjetil fra Abildsø.

(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

Kjetil nevnte at han hadde begynt å vanke på Blitz.

Og at han hadde funnet ut, at Nitzer Ebb, (et band som Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen i Drammen hadde ‘hypet’ da, et par år før det her cirka vel), var ‘nazi-musikk’.

Jeg svarte at jeg ‘visste det’.

Men Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen, de hadde liksom ufarliggjort ‘nazi-aktige’ band, som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da.

Så jeg så liksom bare på disse bandene som musikk.

Og tenkte bare på det som musikk, og uten at det for meg, var noe politisk, ved disse bandene da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kjetil fra Abildsø, bare prata jeg med, mens vi passerte han da, nede ved Jernbanetorget der.

Og jeg så vel ikke han Kjetil fra Abildsø igjen, på flere år, før han, (siste gang jeg så han), kjøpte godteri, to ganger, i kassa mi, da jeg jobba som medarbeider, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i årene etter militæret.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg klagde litt om jobben og sånn, til hu Ragnhild fra Stovner, i leiligheten hennes, (innemellom at vi hadde sex der da), husker jeg.

Jeg klagde på at skatteåret var sånn lagt opp, at det var halv skatt i desember og ikke skatt i juli.

(Noe sånt).

Noe som gjorde det vanskelig for meg å få spart opp penger da, syntes jeg.

Siden jeg gjerne ville spare det samme beløpet hver måned da.

(Til videre studier da).

Men jeg syntes at det var vanskelig å få noe system på sparinga mi da.

Når skatten og sånn var forskjellig hver måned.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dette her var nok like før jul da, i 1990, siden jeg hadde funnet ut det da, at det var halv skatt, i desember.

Den neste gangen, som jeg besøkte hu Ragnhild.

(På nyåret i 1991 var dette kanskje).

Så sa hu det da, at hu ikke ville ha en type, som tenkte sånn som meg, når det gjaldt skatt og sparing og sånn da.

(Som jeg nevnte ovenfor).

Jeg var kanskje litt frustrert da, siden jeg jo hadde ‘driti meg ut’, og måtte gå på sosialen, de siste månedene, av det første året, som jeg bodde i Oslo.

Så jeg var kanskje litt nervøs, på grunn av økonomien min.

For jeg hadde ikke lyst til å gå på sosialen igjen, for å si det sånn.

Det var flaut nok den første gangen, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det er mulig at hu Ragnhild ikke fikk med seg det da, at jeg var anspent, fordi at jeg skulle liksom spare da, til videre studier.

Men ikke hadde fått spart opp så mye ennå, like før jul, i 1990.

Så da var vel dette noe jeg gikk og tenkte på da, vil jeg nok tippe på.

Også slapp det ut av meg, en gang jeg var på overnattingsbesøk, hos hu Ragnhild da.

For vi lå vel sammen, en to-tre netter, (var det vel), fordelt på ukene etter at vi hadde møttes, på Radio 1 Club da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde også lest i en avisartikkel eller ukeblad-artikkel om sex-tips.

Og der stod det at damene likte det, hvis man liksom bevegde på pikken, inni fitta dems og sånn da.

Så jeg prøvde å til det da.

At jeg liksom brukte en sånn muskel, inni pikken, sånn at den liksom bevegde på seg, inne i fitta til hu Ragnhild da, mens vi hadde sex.

Og da spurte hu hva jeg dreiv med, (husker jeg).

Men jeg var kanskje litt i ørska, for jeg var ikke så vant til, å ha dame/elskerinne da.

Så da jeg svarte ikke noe, husker jeg.

Men jeg husker at hu Ragnhild liksom skulle ta igjen med samme mynt da.

Også begynte hu å stramme fittemusklene sine rundt pikken min, sånn at det nesten gjorde vondt, husker jeg.

For å liksom å ‘ta igjen’ da.

Når jeg begynte med den her ‘penis-øvelsen’ min, som jeg hadde lest om i et eller annet blad, med sexrådgivningsspalte i da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Leligheten til Raghnild var forresten ganske gammeldags, og sånn.

Den bar preg av, (må man vel si), at bestefaren hennes hadde bodd der, i mange år.

Og at det var mange år siden den var pusset opp, da liksom.

Hu pleide å ha en tusenlapp liggende, inne på kjøkkenet sitt, husker jeg.

Men den lot jeg ligge i fred da, for å si det sånn.

Men det var bare noe jeg la merke til, at hu liksom lot penger ligge åpent framme, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første gangene, som jeg besøkte hu Ragnhild, etter at vi hadde møttes i fylla, på Radio 1 Club.

Så kjøpte jeg med noe julemarsipan, (eller noe), fra Narvesen-kiosken, ved Stovner T-banestasjon der, til henne.

Det likte hu vel såvidt, (hvis jeg husker det riktig).

Men det var jo ikke så fin gave da, (må jeg innrømme).

Men jeg spurte hva hu likte, den neste gangen, som jeg var der, (eller noe).

Og da sa hu det, at hu likte Campari vel.

Så jeg gikk og kjøpte en flaske Campari til henne, på et eller annet Vinmonopol, som jeg skulle ta med opp til henne, den neste gangen, som jeg skulle besøke henne da.

Den flaska ble liggende i en vinhylle, (var det vel), som Arne og Mette hadde i stua si da.

Så jeg hadde nok kanskje fortalt om hu Ragnhild, til Arne og Mette da.

Og hu Ragnhild babla en gang om en finne, som hu hadde møtt, i utlandet, eller noe sånt, vel.

Og jeg husker det, at en gang, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe.

Så sa Mette og Arne til meg, at hu Ragnhild hadde ringt og prata med dem.

Og da passa det ikke likevel, at jeg dro å besøkte henne, på den neste avtalen vår da.

(Når jeg egentlig skulle ha med den Campari-flaska, opp til henne).

For han finnen skulle visst besøke henne da, (på feriebesøk fra Finland), sa Mette og Arne, at hu Ragnhild hadde sagt da.

Og dette var vel før jeg skulle ut på byen, (eller noe sånt), tror jeg.

(Kanskje med Magne Winnem, eller noe.

Hvem vet).

Så da sa jeg bare til Mette og Arne, at de kunne få den Campari-flaska da.

(En flaske som kosta et par hundre kroner, (eller noe), på Polet vel).

Før jeg gikk ut døra, (for å dra på julebord, eller noe sånt, kanskje).

Siden jeg ble litt sur på hu Ragnhild, siden hu mer eller mindre slo opp sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Ragnhild, hu sa forresten en gang, da jeg lå over hos henne, at hu ikke hatt lyst på sex.

Men så gikk jeg inn på kjøkkenet, for å finne meg et glass vann, eller noe.

Og da ville hu ha sex likevel, husker jeg.

Så hu Ragnhild, hu var nok rimelig sånn ‘kvinner er fra Venus’, vil jeg si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det julebordet, til OBS Triaden forresten, så var det skikkelig stil, (må man vel si).

Dette julebordet, det var i hotellet, på Triaden der, sine lokaler vel.

Og Assisterende Butikksjef Claus, hadde hyrt inn en strippedame, til Butikksjef John Ellingsen vel.

(Hvis det ikke var til han disponenten, (som jeg ikke husker helt navnet på nå), det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Alle damene måtte gå rundt, med en slags mutter, eller noe, for å finne ut hvor den passet.

Der skulle de sitte.

Jeg husker at noen av gutta på gulvet klagde.

Når ei ung og ganske fjong brunette, fra Rasta, ved navn Beate, fant ut at plassen hennes, var ved siden av meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ferskvareavdelingen, ved OBS Triaden, de hadde sitt eget julebord, tror jeg.

Så de jobba som bartendere, osv., på OBS Triaden sitt julebord.

Og rundt om på bordene, så stod det mange glass, fylt opp med gratis sigaretter, (husker jeg).

Og alle drinker var gratis da, hele kvelden, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så det mangla ingenting, på dette julebordet, tørr jeg nesten å påstå.

En fra Høybråten, som hadde begynt på OBS Triaden, omtrent samtidig som meg, og som het Kenneth, (og som seinere fikk sparken, for underslag vel).

Han, Beate og jeg, vi satt og prata, mens vi var rimelig pussa, husker jeg, på det her julebordet da.

Og jeg gikk og henta drinker, for hu Beate og meg, husker jeg.

Beate ville ha en drink som het Tom Collins, mener jeg.

Og jeg gikk bort til en kar med mørk hockey-sveis, fra Ferskvareavdelingen, som var bartender vel.

Og så ba jeg om ‘to Phil Collins’ da.

Noe jeg nevnte for hu Beate og da.

Og hu klagde på at jeg hadde en feminin latter, (eller noe), husker jeg.

Noe jeg ikke hadde hørt før, husker jeg.

Og jeg husker ikke helt hvordan det endte.

Men hu Beate og meg, vi ble stående og kline, utafor en pub, på Triaden der.

(En pub som ligger opp mot Hydro-Texaco bensinstasjonen, på Triaden der).

Og så skjedde det, at hu Beate måtte på do.

Og der ble hu en stund.

Hu ble visst dårlig, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så det ble slutt på klininga, skjønte jeg.

(Etter å ha venta på hu utafor dassen der, en stund da, i fylla).

Så dro en kollega ved navn Knut Hauge, (seinere kjent som mannen bak tegneserien ‘Mille’, i Pondus, (eller om det var i Rocky)), fra Vestlandet, med meg, i en bil, for å kjøre en tur, med noen andre folk, som jeg ikke husker hvem var.

Jeg husker bare at jeg ble bilsjuk og måtte spy.

På et jorde, et eller annet sted.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så skjedde det vel ikke så mye mer spesielt, på dette julebordet.

Men det ble litt flaut å jobbe i kassa, sammen med hu Beate, etter det her da, (husker jeg).

Selv om jeg bare lot henne være i fred.

Det var ikke sånn at jeg begynte å flørte med henne på jobb, eller noe.

Selv om vi hadde klint, i fylla, utafor den puben, (eller hva det var igjen), utafor Triaden der, på julebordet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hva mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

16. februar 2012
Det her er hotpants, som Mette Holter og Vicky fra Trondheim, gikk med hos Ancona-mafiaen, i USA, i gamle dager, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2)

http://www.kjendis.no/2012/02/14/kjendis/mote/moteuke/motevisning/new_york/20224528/

15. februar 2012