Stikkord: Min Bok 10

Mer fra Facebook
PS.

Her er mer om dette:
- Samtale startet i dag
- 04:03
  
  Erik Ribsskog
  
  Hallå Erik,
  husker du meg, fra Arvato?
  Du hadde med ei britisk LIPA-dame, (din kjæreste/samboer muligens), på jobb, (på Arvato), en gang, som Arvato holdt til, i femte etasje, (forth floor), i the Cunard Building.
  Dette var ei pen brunette, i 20-åra, sånn som jeg husker det.
  Og jeg satt vel, ved samme runde bord, som dere.
  (Noe sånt).
  Og ‘plutselig’, så begynte hu dama di, å synge, på en Pussycat Dolls-sang, som het: ‘Don’t cha wish your girlfriend was hot like me’, (eller noe sånt).
  Hva var det om, da.
  (Hvis det er lov å spørre).
  Bare lurte.
  Husker også, at jeg ringte, for å aktivere Windows, fra Kvelde, våren/sommeren 2005.
  Og det var en PC som min onkel der, hadde fått, av noen bekjente, i Nevlunghavn.
  Og jeg hadde kjøpt min Windows i Sunderland, høsten før.
  Og min PC hadde jeg ikke oppe og kjøre, for jeg hadde flyttet, fra Sunderland, med to kofferter, og da var det ikke plass, til PC-en min, så jeg kasta kabinettet, (på the Forge, i Sunderland), før jeg flytta derfra.
  Men jeg prøvde å forklare det, da jeg ringte å aktiverte, (for de hadde ikke internett, i den lille hytta, hvor jeg bodde), at jeg hadde kjøpt min Windows, i Sunderland.
  Og du lot meg aktivere, ihverfall.
  Du prata trønder-dialekt, på Arvato, (sånn som jeg husker det).
  Ser at du bor i Oslo.
  Men det er riktig person, som har jobba på Arvato, (og er fra Trøndelag), lurte jeg.
  Bare for å sjekke, at jeg ikke skriver, til feil person.
  Husker også, at Michael O’Saugnessy, en gang, liksom tok på deg, på skulderen, (eller befølte deg, kan man kanskje si, at han gjorde).
  Etter det, så hadde ikke jeg lyst til, å ha noe særlig, med han Michael å gjøre, (husker jeg).
  (For det virka litt ‘tvilsomt’ liksom, må jeg si).
  Det å bli tatt på, av en gammel gubbe liksom, (eller hvor gammel nå Michael var), var ikke noe, som jeg syntes, at virka noe særlig morsomt liksom, (for å si det sånn).
  Så etter den episoden, så mistenkte jeg, at Michael O’Shaugnessy var homo, (husker jeg).
  (Men det er mulig, at jeg tok feil.
  Og at han bare, var faderlig/kristen, mot deg, for eksempel.
  Noe sånt).
  Bare noe jeg tenkte på.
  På forhånd takk for eventuelt svar!
  Mvh.
  Erik Ribsskog
  PS.
  Var forresten på en konsert, (ikke langt fra Concert Square, i Liverpool), det siste året, som jeg bodde, i England, (det var, i 2014), med ei norsk Silje, fra LIPA, forresten:
  https://youtu.be/dw0Kl6K2CnU
  
  PIC 9938
  
  youtube.com
9. juli 2016
Her kan man se, at Erik Okstad, (fra Arvato), har gått, på LIPA, (som jeg mistenkte)

9. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 42

Det var også sånn, på Arvato.

At da jeg leverte søknaden, for den Team Leader-stillingen, (som jeg allerede hadde blitt lovet).

Så ble jeg bedt om, å vedlegge, et skjema, (som Arvato hadde), siden at jeg var ansatt, i firmaet, fra før, da.

Og dette skjemaet leverte jeg, til Team Leader Vivian Steinsland, en dag.

(Dette var, i en periode, som vi på MSPA holdt til, i femte etasje, (i Cunard-bygningen), vel).

Og da skiftet var ferdig, klokka 16.

Så skulle jeg vente, på Team Leader Vivian Steinsland, som skulle ned på HR sine kontorer, (var det vel), for å kopiere opp, dette skjemaet, da.

(Noe sånt).

Og det varte og det rakk, og ingen Vivian Steinsland dukka opp, liksom.

Så etter at jeg hadde venta, i bortimot en time, (eller noe i den duren).

Så tok jeg heisen ned, til andre etasje, da.

Og banka på hos HR.

Og da var Vivian Steinsland der, sammen med ei britisk dame, ved navn Sarah Rushby, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og disse ga meg da, en ny stillingsutlysning, som de ville, at jeg skulle se på.

Dette var for en lavt betalt jobb, i IT-avdelingen, (husker jeg).

Men dette var ikke dette, som var grunnen til, at jeg dukket opp, på dette kontoret.

Og det var veldig utidig, (at de blandet saker).

Og det var som, at de liksom prøvde, å ‘shanghaie’ meg, (eller ‘bondefange’ meg da), må jeg si.

Og den IT-avdelingen, hadde jeg hatt problemer med, da jeg begynte, på Arvato.

For det var en ‘endeløs’ rekke, med passord, som man måtte ha, (for å logge seg inn, for å aktivere Windows).

Og i ‘førsten’, så hadde vel, noen andre, bare logget meg inn, (på et annet log-in).

Så når jeg da, skulle logge meg inn.

Så hadde jeg ikke noe eget log-in.

Og da måtte jeg sitte der, (som en ‘idiot’ liksom), i en time, kanskje.

(Eller noe i den duren).

Mens hu Team Leader Jill Hjälte, (som pleide å kile meg osv.), svirra rundt der, da.

Og det var derfor, (på grunn av dette ‘log-in-surret’ og hu ‘sprø’ Team Leader-dama Jill, (fra Sverige)).

At jeg ikke ba Arvato, om å stave e-post-adresse-navnet mitt riktig.

(Etter at de først, hadde feilstavet det).

For da forestilte jeg meg, at jeg måtte sitte, i flere timer liksom, mens alle disse log-in-kontoene, ble opprettet, på nytt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at IT-avdelingen, (på Arvato), holdt til, i et lite ‘kott’, liksom.

(På innsiden, av spiserommet).

Så de som jobbet, i IT-avdelingen.

De ble kanskje sett litt på, som noen ‘raringer’, (eller noe i den duren), da.

Og siden at MSPA, var en skandinavisk/nordisk avdeling.

(Hvor jeg ofte, kunne snakke morsmålet mitt norsk).

Så ville det, blitt litt rart, å jobbe, i en lavt betalt jobb, (i et lite/trangt og ‘svett/klamt’ kott liksom), hos IT-avdelingen.

Mens de andre skandinaviske/nordiske, satt i et enormt kontorlandskap, (i rommet ved siden av, må man vel si), med utsikt, over Mersey-elven, osv.

Mens de snakket med andre nordiske folk, som ofte hadde, et lignende språk, og en lignende kultur, (av dem selv), da.

(For å si det sånn).

Nei, det var ikke noe fristende, med den IT-jobben, (må jeg si).

Og dette var jo om, en leder-jobb, som jeg allerede, hadde blitt lovet.

Så dette var bare mobbing/trakassering, at de liksom ‘stappa’, en helt ny stillingsutlysning, opp i trynet mitt.

Da jeg bare skulle, gå til HR, for å hente, en kopi, av et skjema, (var det vel).

(Noe sånt).

Og det tenkte jeg med en gang.

At her er det noe ‘gæernt som ikke er riktig’, liksom.

Så jeg bare fortsatte, med den planen, som jeg hadde begynt på.

(Nemlig å søke, på den nevnte Team Leader-jobben, på MSPA.

En jobb, som jeg allerede, hadde blitt lovet.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Istedet for å begynne, å ‘surre og rote’, og søke, på en annen jobb, (som noen kvinnfolk, bare hadde stappa et ark om, opp i trynet på meg liksom, uten at de forklarte noe særlig, om hvorfor de begynte, å ‘kveme’, (må man vel kalle det), på denne måten).

For det er noe som heter, å fullføre, det man har begynt på, liksom.

Så da virka det, mer fornuftig, enn at jeg skulle la meg avspore, av den her utidige mobbinga/’kveminga’, til disse Arvato-kvinnfolka, da.

(For jeg ønsket nok ikke, å la meg ‘shanghai-e’ liksom, (på den her måten da)

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis jeg hadde begynt, å jobbe, i IT-avdelingen, som en norsk ‘raring’.

Så ville nok ‘alle’, (på Arvato), ha syntes, at jeg var ‘rar’, (tror jeg).

For britene ville nok syntes, at jeg var ‘rar’, siden at jeg var norsk.

Og de nordiske, ville nok syntes, at jeg var ‘rar’, siden at jeg ikke jobbet, sammen med dem.

(Men istedet jobbet, inne på et lite ‘kott’ liksom, sammen med noen britiske ‘raringer’, da.

For å si det sånn).

Så jeg ville nok, ha blitt baksnakket mye, (som skikken nesten er, i Skandinavia/Norden, må man vel si), hvis jeg hadde begynt, i en sånn lavt betalt data-jobb, da.

Siden at de andre nordiske folka, (på Arvato), da nok ville ha syntes, at jeg var ‘rar’, (for å si det sånn), siden at jeg ikke jobbet, sammen med de andre nordiske folka, liksom.

(Forestilte jeg meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Så man må vel si, at dette, var som, en slags felle, (eller noe i den duren).

Og at det, at Vivian Steinsland, ikke kom opp igjen, til MSPA, (med det skjemaet), som avtalt.

Det var nok, fordi at hu da tenkte, at jeg da, ville gå ned, til HR-rommet.

(Noe sånt).

Så dette var nok, noe sleipt lureri, fra Vivian Steinsland og Sarah Rushby, (vil jeg si).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

For jeg hadde vel vært, hos HR tidligere.

For det het seg, (i e-poster, som ble sendt, til oss Arvato-ansatte), at dersom Arvato-‘agentene’ mistet, noen slags små skumgummi-trekk, til å ha, (over ‘høretelefon-høytalerne’), på head-set-ene.

Og/eller et slags lite munnstykke, til å ha, på mikrofon-delen, av head-set-et.

Så kunne vi, banke på, hos HR.

Og kjøpe nye deler, av dem, (nokså billig), husker jeg.

(Noe sånt).

Og mine nevnte ‘dingser’, forsvant en gang, (av en eller annen uforklarlig grunn), husker jeg.

Og da måtte jeg vel, banke på, hos Sarah Rushby, for å kjøpe, nye deler, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

HR betyr vel: ‘Human Resourches’, forresten.

Så det er, en slags, (muligens ‘new age’), personalavdeling, da.

(Noe sånt).

Og Arvato hadde også, en slags driftsavdeling.

(En Phil Jones, var vel Head of Operations, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Og disse ‘head-set-dingene’, burde vel egentlig, ha hørt inn, under drift, (og ikke HR/personal-avdelingen).

(Skulle man vel tro).

Og det var også, et ganske stort møte, hos HR, da jeg banka på, hos dem, for å kjøpe, disse nevnte dingsene, (som jeg vel vanligvis oppbevarte, (ihvertfall etter at jeg flytta, til Leather Lane), i en plastlomme, i en perm, hos Arvato MSPA, sånn som jeg husker det).

Så det er mulig, at de tulla fælt, da.

(For å si det sånn).

For i Rimi, så var det, (som nevnt, i et tidligere kapittel), noe som het: ‘Forbruk’.

Og det var ikke sånn, at jeg, (som Rimi-butikksjef), startet en personalsak, hvis noen, mistet navnskiltet sitt, (for eksempel).

Da lagde jeg bare, et nytt navnskilt, (på kontoret).

Og ingen ble trukket i lønn, (eller noe lignende), av den grunn, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Mens jeg bodde, i Mandeville Street, så hadde jeg med, disse nevnte ‘dingsene’, i Adidas bag-en min, (fra Schipol), sånn som jeg husker det.

Og den første tida, som jeg bodde, i Leather Lane.

Så hadde jeg vel, disse ‘tingsene’, i en bærepose, (som oftest fra Tesco).

(For jeg syntes ikke, at det var noe vits i lenger, å ha med den bag-en, (med viktige papirer osv. vel), på jobb.

For i Mandeville Street, så var det sånn, at en gang, så sa husverten til meg, (på telefonen), at bare legg husleie-pengene, under TV-en, på rommet ditt, (så han hadde spionert, når jeg ikke var hjemme, og visste at jeg hadde kjøpt meg en TV, (og forklarte også, at han hadde nøkler, til rommet mitt)).

Men i Leather Lane, så var det, en alarm.

En alarm som var ‘umulig’, å forstå, riktignok.

Men siden at det var en alarm der, så hadde jeg dette, med alarmer, i bakhodet, da.

Og kjøpte meg derfor, en billig, (og mer forståelig alarm), på Wilkinson, (husker jeg).

(For noen av pengene, som jeg hadde fått, i arv, etter mine grandonkler Otto og Gunnar Bergstø, i Holmsbu).

Så i Leather Lane, så regna jeg med, at tingene mine, var ganske trygge, for ‘snushaner’, (som husverter osv.), da.

Og ikke hadde jeg, noen ‘flat-mates’ heller, i Leather Lane.

Noe jeg hadde hatt, (altså ‘house-mates’), i Mandeville Street.

Og jeg kunne heller ikke låse døra der, (i Mandeville Street), den første tida, siden at folka, som bodde der, var vant til, å få lov til, å komme inn, på rommet til Taru Ojala, (som hadde hatt, det rommet før meg), for å bruke hennes PC, (som hadde internett).

(En PC, som hu Taru Ojala, hadde latt stå igjen, etter seg.

Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Men hvis jeg hadde med, en Tesco-pose, på jobb.

Så pleide jeg, å legge den, bak PC-en, (som jeg satt ved), liksom.

Men da pleide, noen briter, (som muligens jobbet, med drift/operations da, i dette store kontorlandskapet/firmaet), å noen ganger ‘gnåle’ om, at det ikke var lov.

For det var noen slags bestemmelser, om helse og sikkerhet, da.

Og da kunne den posen, visstnok ta fyr, (på en slags ‘magisk’ måte, eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Og etter at disse Arvato-folka/lederne, hadde ‘mast’ på meg, om den bæreposen, ved X antall anledninger.

Så ble jeg litt lei, av det maset, da.

(For å si det sånn).

Og så fant jeg ut, at jeg kunne vel ha, disse dingsene, i en plastlomme, i en perm, som jeg hadde fått, av en av Team Leader-ne, (på MSPA).

For det var ofte skriv, (som det fonetiske alfabetet, (på norsk, svensk, dansk, engelsk og finsk), som det var greit, å ha, i en perm liksom, når man satt, og aktiverte), da.

(For å si det sånn).

Men jeg kunne kanskje ha kjøpt meg, en ny sportsbag.

For den gamle, var så full, av ‘Arvato-skrot/papirer’, eller hva man skal kalle det.

For jeg var litt sånn brå noen ganger.

Når jeg skulle hjem, (fra jobb).

Siden at jeg prøvde, å isolere meg litt da, (etter Janine England sin nevnte spionering).

Så jeg pleide noen ganger, å bare raske sammen, papirene foran meg, (ved Arvato-PC-en), og legge disse arkene, i bag-en min.

(Noen ark, som jeg fant fram, en del måneder/år, etter at jeg slutta, på Arvato.

Og så publiserte jeg disse dokumentene, på bloggen min, mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Men hvordan de andre ‘agentene’, (på Arvato), pleide å gjøre det, med disse ‘dingsene’.

Det veit jeg ikke.

Den eneste, (av mine kolleger), som jeg snakket med, om dette.

Det var Katarina Murie.

(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og hu sa bare til meg, en gang, (‘utenom sammenhengen’, må man vel si), at hu hadde kjøpt seg, sitt eget head-set, (et eller annet sted), som hu brukte, på jobb, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Så Arvato burde kanskje hatt, noen slags små oppbevaringsskap.

(Som ved billett-luka, på Tøyenbadet, for eksempel).

Hvor vi ‘callsenter-folka’, kunne ha oppbevart, disse små ‘dingsene’, når vi ikke var, på jobb.

For det var ikke så vanlig, å gå rundt, med en sportsbag, i England, (sånn som jeg husker det).

Muligens fordi, at briter liksom, er ‘besatt’, av sånne bag-er, osv.

Man kan ikke gå fra de, et sekund.

(Må man vel si).

Og det er ikke fordi, (ikke alltid ihvertfall), at noen stjeler de.

Men briter er liksom ‘drillet i’, å være var på, IRA-terrorister, osv.

(Kan det virke som, ihvertfall).

Så hvis de ser, en bag, som ingen holder i, liksom.

Så spør de, (for eksempel ansatte i matbutikker osv.), med en gang, om det, er din bag osv., da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om Arvato:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/employee-handbook-fikk-jeg-heller-ikke.html

PS 9.

Her kan man se, at jeg, (fra Mandeville Street), sendte en e-post, til Eva Joly, (om de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg ikke fikk rettighetene mine i), i februar 2006, (dette var, fra den laptop-en, som jeg kjøpte meg, på PC World, (i Aintree), på nyttårsaften 2005, og med et trådløst bredbånd-kort, (fra et firma som het Genesis), som jeg etterhvert fikk meg, etter å ha faxet inn arbeidskontrakten min, (fra et firma, i Dale Street, (var det vel), hvor man betalte, noen få pund, for å få sendt, en fax), etter å vel først ha ringt, til dette firmaet):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/na-fikk-jeg-tilbake-arbeidssaken-min.html

PS 10.

Arvato visste, at jeg skulle flytte, (til Leather Lane):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/11/personell-file-from-arvato.html

PS 11.

Her er mer om dette, (i et brev, uten logo, etc.):

(Samme link som ovenfor).

PS 12.

Her er den Team Leader-jobben, (som egentlig var, et tre måneders vikariat, men det var ‘alle’ jobbene, på Arvato, for å si det sånn), som jeg søkte på, (i juni 2006):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-151-200.html

PS 13.

Her er søknaden:

(Samme link som ovenfor).

PS 14.

Her er det interne Arvato-skjemaet, som jeg nevner, i kapittelet ovenfor, (det står at Vivian Steinsland, er min ‘line-manager’, men det visste seg seinere, at det egentlig var, hennes Team Leader-kollega Line Sletvold, (men det var ikke noe organisasjonskart, hengt opp der, (for eksempel), som forklarte, om denne ‘intrikate’, (må man vel kalle det), organiseringen)):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-151-200.html

PS 15.

Jeg skrev også ned, (i 2006), noen notater, om ‘shanghai-forsøket’, fra kapittelet ovenfor, (i forbindelse med arbeidssaken min):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-151-200.html

PS 16.

Jeg tror, at det her, må være, min kollega Peder, (som begynte før meg, og jobba deltid), fra Arvato:

http://www.pederj.no/

PS 17.

Her er mer om dette:

8. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 41

Det var jo sånn, på Arvato.

At rundt oss, (på den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen).

Så satt det briter, på ‘alle kanter’, (nesten til alle tider), liksom.

Og en gang, så hadde noen av disse britene.

(Det kan muligens ha vært Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon Prix Team Leader, (var han vel), Chris Baines).

Med seg, en transistorradio, (på jobb), husker jeg.

Dette var, på den tida, som jeg liksom, hadde fast plass, helt inntil, et vindu, (i andre etasje, i Cunard-bygningen), ut mot Mersey-elven.

(Dette var vel våren/sommeren 2006.

Noe sånt).

Og på radioen, så var det noe om, at de skulle bruke, en ‘nuclear submarine’, (altså en atomubåt), for å lete etter noe, i the Mersey, (den dagen).

(Noe sånt).

Så jeg husker, at jeg satt, (den dagen), og så en del, ut av vinduet, da.

For det dreiv og kjørte, en sånn, (litt gammeldags vel), atomubåt rundt, utafor vinduet ‘mitt’, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon-Prix Team Leader Chris Baines, kledde seg, ganske likt, (på jobb), husker jeg.

For jeg husker, (fra høsten 2006, var det vel), at en fredag, (var det vel antagelig), så gikk Aidan Tippins kledd, i en Beatles-t-skjorte.

Og Chris Baines, gikk den samme dagen, (var det vel), kledd i en Led Zeppelin-t-skjorte, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Senior Team Leader Aidan Tippins, så forresten ikke ut, som en forretningsmann, (må man vel si).

Han hadde tjukt, mørkt/svart hår.

Og håret var lenger, enn en forretningmann, ville ønsket, å ha det, (må man vel si).

Og i tillegg, så hadde Aidan Tippins, et svart ‘smultring-skjegg’, da.

Så han så vel ut, som en rockemusiker kanskje, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I tida etter, at jeg slutta, på Arvato.

(Noe jeg gjorde, i november/desember 2006).

Så søkte jeg litt, på nettet, (om forskjellige ting), mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum).

Og da fant jeg ut, at Aidan Tippins, også var rockemusiker faktisk, (i et Liverpool-band).

Og det stod også, i Liverpool Echo, (var det vel), at Osama Bin Landen sin sønn, hadde bodd, i Chesire, (som er ‘nabo-fylket’ til Merseyside, som er ‘fylket’, hvor Liverpool ligger).

Og det var også, et bilde, av Bin Laden sin sønn, (i avisen), husker jeg.

Og Bin Laden sin sønn, lignet såpass mye, på Aidan Tippins, (husker jeg, at jeg syntes).

At jeg lurte litt på, om Aidan Tippins, faktisk var, Bin Laden sin sønn, (som hadde brukt, et dekknavn, på jobb, Arvato da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Aidan Tippins:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.html

PS 2.

Aidan Tippins har vel også, en litt spesiell Facebook-side:

https://www.facebook.com/aidan.tippins?fref=ts

PS 3.

Aidan Tippins spiller gitar, i bandet Seer:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.html

PS 4.

Her er mer om Liverpool-bandet Seer:

https://www.facebook.com/Seer-133390113355701/

PS 5.

Her er mer om Bin Ladens sønn, som var gift med ei fra Chesire, (som er ‘nabo-fylket’, til Merseyside, som er ‘fylket’, som Liverpool ligger i):

http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/merseyside/6292072.stm

PS 6.

Og enda mer om Aidan Tippins:

https://www.facebook.com/margaret.tippins?fref=ufi

PS 7.

Det var også sånn, at en gang, etter at jeg begynte, med arbeidssaken min, (på Arvato).

(En arbeidssak, som jeg begynte med, i november 2006, var det vel).

Så hadde jeg et møte, med Aidan Tippins og Chris Baines, (var det vel).

Og det møtet, hadde vi, i et møterom, (som Arvato hadde), i tredje eller fjerde etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

(Hvis ikke dette var, et møte, med Aidan Tippins.

I forbindelse med, at jeg hadde søkt, på en Team Leader-jobb, på MSPA/den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringa.

Hm).

Så Arvato hadde ikke bare lokaler, i andre og femte etasje, (i Cunard-bygningen), da.

De hadde også noen møterom osv., i tredje etasje da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg lurer også på.

Om mora til Aidan Tippins, (fra Facebook-sida, i PS 6).

Kan ha vært, hu kantine/vaske-dama, på Arvato.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Som ga meg en sånn ‘mince-julekake’ osv., før jul, i 2005.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg lurer på, om det her, er Chris Baines, (fra Arvato):

3. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 40

Emelie Wallin, (fra Arvato), var forresten veldig opptatt, av fotball.

En dag våren 2006, (en dag, som det var Merseyside-derby, det vil si, at Everton skulle møte Liverpool), så kom hu på jobb, i en Liverpool-fotballskjorte, (husker jeg).

Dette var antagelig, en fredag, lørdag eller søndag.

For ellers så måtte vi, (på Arvato MSPA), ha på oss ‘business-wear’, da.

(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Eller, jeg husker, at jeg selv, (denne dagen), hadde på meg, en kongeblå skjorte, (fra Slaters).

(Som jeg hadde kjøpt meg, (sammen med en hvit og en svart skjorte), etter at jeg fikk, cirka 50.000 kroner, i arv, etter en grandonkel, (Otto Bergstø), i Norge).

Så dette var nok _ikke_ en fredag, lørdag eller søndag.

Men Emelie Wallin, må nok antagelig, ha juksa litt liksom, med bekledninga, da.

(Noe sånt).

Men dette var kanskje greit, siden at fotball liksom, er det viktigste, på Merseyside.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, (som Emelie Wallin og jeg, snakka om fotball), så spurte jeg henne, om hvem som var, hennes favorittspiller, (på Liverpool).

Og da svarte hu: ‘Gerrard’, (husker jeg).

Og det var også fotball-VM, (i Tyskland vel), denne sommeren, (i 2006), husker jeg.

Og derfor, så snakka Emelie Wallin og jeg litt, om fotball-VM og.

Og Sverige, var med, i fotball-VM, dette året, (i motsetning til Norge).

Så derfor, så ble det til, at jeg spurte, hu Emelie Wallin, om hvem som var hennes favorittspiller, på det svenske landslaget.

Og det var: ‘Zlatan’, (svarte Emelie Wallin).

‘Ibrahimovich?’, spurte jeg.

Og det var det, sa Emelie Wallin.

Og Zlatan Ibrahimovich var allerede, på den tida, en kjent spiller.

Jeg mener at jeg pleide å spørre, et spørsmål om han, på #quiz-show, i sin tid.

Dette må vel ha vært, rundt årtusenskiftet.

Så den fotballspilleren, hadde jeg hørt om, allerede cirka fem år tidligere, da.

(Noe sånt).

For jeg hadde ‘hele tida’, på TV-en, i bakgrunnen liksom, mens jeg var på irc, (om kvelden, etter at jeg hadde kommet hjem, fra jobben min, som butikksjef osv., i Rimi).

(Så da ble jeg ganske oppdatert, når det gjaldt nyheter, sport og musikk, osv.

Og jeg pleide også, å lese, alle nettavisene, (mens jeg var, på irc), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke hvilket Merseyside-derby, som det var snakk om, at Emelie Wallin, gikk i den røde Liverpool-fotballtrøya si.

Men det virker som, at begge Merseyside-derbyene, som var, mens vi begge jobba, på Arvato, var på lørdager.

(For de derby-kampene var, på lørdag 25. mars 2006 og lørdag 9. september 2006.

Sjekka jeg, på Wikipedia).

Så det er mulig, at det var jeg, som bomma, på kles-koden.

Hvem vet.

Hm.

Jeg husker ihvertfall, at når det gjaldt Merseyside-derby-et, (på Goodison), i romjula, i 2005.

(Denne kampen, ble spilt, onsdag 28. desember 2005, ser jeg her:

http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/eng_prem/4537618.stm).

Så var det sånn, at den bussen jeg tok, hjem fra Arvato, kjørte forbi Goodison, (i Walton Road/County Road), når det var igjen, cirka 10-15 minutter, (eller noe i den duren), av kampen, (husker jeg).

Og da husker jeg, at jeg så, (fra bussen), ei ung blondinne, (i tenårene vel), som forsvant, i retning bort fra Goodison, (kledd i en rød Liverpool-fotballskjorte), mens hu var, i ekstase omtrent, (så det ut som), siden at Liverpool vel ledet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at noen britiske damer, på Arvato.

(Muligens de to, (fra Arvato sin Carphone Warehouse kampanje/avdeling), som jeg lærte opp, til å svare, på MSPA-samtalene, like før jul, i 2005.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

De snakka en gang, (på Arvato).

Om hva de skulle gjøre, på ‘Boxing-day’ og ‘Derby-day’ da, (mener jeg å huske).

Og Boxing-day er andre juledag.

Og Derby-day er Merseyside-derby-dagen, da.

Så Derby-day var omtrent like viktig, som jula da, (fikk jeg inntrykk av), i Liverpool.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at Emelie Wallin, dreiv og sendte meg fotball-e-poster, den dagen, som Sverige, skulle spille, mot Tyskland, (i fotball-VM 2006), husker jeg.

Men da svarte jeg ikke, (husker jeg).

For jeg huska jo, hvordan det hadde vært, (i Ayia Napa, hvor jeg var, på en ‘restreise-tur’), sommeren 1998, da Norge, spilte åttendels-finale, (var det vel), mot Italia, (i fotball-VM).

For da ble Norge slått ut, (husker jeg).

Og det var ikke så artig, (etter at Norge hadde slått Brasil osv., i gruppespillet), husker jeg.

Så derfor tenkte jeg, at dette kunne gå dårlig, for Sverige, da.

(Siden at Tyskland, er kjent for, å være, veldig gode/sterke, da.

Og Tyskland spilte vel også, på hjemmebane).

Så derfor tenkte jeg, at det ville være best, å ikke svare.

(Når hu Emelie Wallin begynte, å sende e-poster, om den kampen).

For ellers, så kunne hu Emelie Wallin, bli veldig skuffa liksom, (hvis Sverige tapte), forestilte jeg meg.

(Noe sånt).

Så jeg prøvde, å roe ned, dette ‘fotball-VM-greiene’ litt da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg gikk bort, (etter skiftet mitt, den dagen), for å skrive meg ut, (der det skjemaet lå, like ved der Team Leader Vivian Steinsland satt).

(Dette var mens vi på MSPA satt, ut mot Mersey-elven der, (i andre etasje, i Cunard-bygningen), sånn som jeg husker det).

Så tok jeg en kikk, (like før jeg gikk hjem), på hu Emelie Wallin, for å se, hvordan det gikk med henne, da.

(Etter at Sverige hadde tapt, (mot Tyskland)).

Og fra den dagen, så husker jeg, at hu hadde blå øyne, (med litt tårer/skinn i muligens), hvis jeg ikke husker helt feil.

Og da, så var det sånn, at det, (av en eller annen grunn), kom en kjempesvær brite, (som vel var blond), bort til Emelie Wallin, (der hu satt, like ved Team Leader Vivian Steinsland), husker jeg.

(Mens jeg dreiv, og skreiv meg ut, da).

Noe som virka, rimelig rar, (må jeg si).

(For han svære briten, bare stod der, (uten å si noe), da.

Noe sånt).

Men om dette, (han svære briten), var noen, som hu Emelie Wallin kjente.

Det veit jeg ikke.

For ingen av disse tre, (det vil si han svære briten, Emelie Wallin og Team Leader Vivian Steinsland), sa noe, til hverandre heller, (for å si det sånn).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg kommenterte litt, om det i PS-et ovenfor, på Facebook, i 2007:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002348293191&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

1. juli 2016
Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 10

1. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 38

Det var også sånn, (på Arvato).

At en tysk direktør, var på besøk, på Arvato Liverpool.

En gang, rundt årsskiftet 2005/06, (var det vel).

(Noe sånt).

Og da, så sa Team Leader Marianne Høksaas, (til meg vel), at: ‘Vet du hvor mange ansatte som han tyske direktøren har under seg, eller?’.

(Noe sånt).

Og så sa hu: ‘Ti tusen!’, (eller noe sånt), på en barnslig måte, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på Arvato.

At en gang, våren/sommeren 2006.

(Mens vi på Arvato MSPA satt, like ved spiserommet der, vel).

At jeg sa hei, (på engelsk), til en kollega, som het Danielle Morris, (som muligens var, fra Israel, for hu hadde vel fått jobb der, (på den tida, som vi fikk israelske samtaler), fordi at hu snakka hebraisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, så ble jeg avbrutt, av Judith Godwin, (må jeg si).

Som begynte å prate om, at Vivian Morris, var mora, til Danielle Morris, (eller noe sånt).

(Vivian Morris hadde vel også fått jobb der, (i sin tid).

Fordi at hu snakka hebraisk, (sånn som jeg forstod det).

Men hu hadde vært lenge borte, (fra jobben).

(Hu var muligens sykmeldt, eller noe sånt).

Og så kom hu tilbake igjen, (til Arvato MSPA), etter at vi hadde slutta å få, israelske samtaler.

Så hu svarte da, på norske/nordiske samtaler, på engelsk.

Og hvis det var noen norske, som ikke forstod engelsk, så bra.

Så pleide Vivian Morris, nesten alltid, overføre disse samtalene, til meg.

Så jeg fikk alltid min del, av samtaler, (og vel så det), på Arvato, (må jeg si)).

Så det var tydeligvis ikke lov, å si hei engang, til hu Danielle Morris, (sånn som jeg forstod det).

Og navnet Judith, betyr vel muligens: ‘Jødinne’.

Så jeg satt altså, ved samme bord, som tre jødinner da, (kunne det virke som).

Og de var nesten som muslimer, (kunne det virke som), for de tålte ikke, at man prata, til deres unge damer osv., da.

(For å si det sånn).

Og nå var det egentlig ikke sånn, at jeg syntes, at hu Danielle Morris, var så utrolig attraktiv, akkurat.

Det var vanskelig å tro, at Vivian Morris, var mora hennes.

(For å si det sånn).

For mora var egentlig penere, (enda hu var eldre), vil jeg si.

Men det var vel bare sånn, at jeg sa hei, siden at det var vaktskifte, (det vil si, at seinvakta nettopp hadde dukka opp, på jobb).

Og det var vel skikken, på Arvato, (å si hei, til de kollegaene, som dukka opp, på jobben), som jeg forstod det.

(Noe sånt).

Så hu Judith Godwin, var ikke lett, å forstå seg på, da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas, fortalte også til meg, en gang, (før hu ble Team Leader vel).

At i hjembyen hennes, (som vel var Risør eller Grimstad).

Så hadde han ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet, (nemlig Erling Havnå), vært fra.

Og Marianne Høksass, hadde vært venninne, med dattera til Sleggemannen, (fortalte hu).

(Noe sånt).

Og Erling Havnå hadde visst sagt, at han var med, på Nokas-ranet, for å få noe å fortelle om, til barnebarna.

Og det hadde visst ikke, hu dattera syntes, at var noe særlig, (å få høre), da.

(Noe sånt).

Men hvorfor Marianne Høksaas, fortalte meg det her.

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

1. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 36

Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.

Noen uker/måneder ut, i 2006.

Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).

(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).

For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: ‘Er hun ikke søt’, (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.

(Mens hu Emelie Wallin, liksom ‘surra’ rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.

Må man vel si).

Så da lurte jeg på, om denne skotske ‘hval-formede’ dama, brukte hu svenske ‘tenårings/skuespillerinne-blondinna’ Emelie Wallin, som en slags ‘slave’, eller noe sånt.

Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.

(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den ‘hemmelige’ døra, ned til branntrappa.

Var det vel).

Og etter dette.

Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom ‘surre’ litt, bort til meg og.

(Må man vel si).

Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.

(Husker jeg).

På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).

Og det første, av disse spillene, var et slags ‘Tetris-aktig’ spill, vel.

(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags ‘Tetris-aktige’ brikker, da.

Noe sånt).

Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.

Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.

(Noe sånt).

Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.

Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.

(Noe sånt).

Og da ble det til, at jeg spilte, disse ‘Emelie Wallin-spillene’, en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.

For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).

Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).

Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.

Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).

Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.

For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).

(Siden at jeg hadde, så høy husleie).

Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.

(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.

(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).

Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.

Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).

Og så fikk Vivian Steinsland, hu ‘kopi-dama’, (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.

(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).

Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at det ble ‘rarere og rarere’, (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.

Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.

Blant annet, så var det sånn, at vi ‘agentene’, (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss ‘vanlige’ ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).

Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.

Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.

(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: ‘Overflow’.

Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).

Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).

(Med unntak av et par-tre nettsteder.

Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Mens før Arvato MSPA, også fikk, en ‘søster-avdeling’, i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).

Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.

Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.

(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).

Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).

Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).

(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.

Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.

Noe sånt.

Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.

Noe sånt).

Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.

Til jeg sluttet der.

(For å si det sånn).

Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.

Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.

(Noe sånt).

Og til slutt, så var det nesten, som noe ‘konsentrasjonsleir-aktig’ liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.

(Noe sånt).

Ihvertfall for de norske ‘agentene’, (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).

(For å si det sånn).

Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).

Og det var vel bare meg, (av de ‘vanlige’ ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).

(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).

Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.

(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.

Noe sånt).

Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.

På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.

(Noe sånt).

For det var så strengt der, (sa Ane Eide).

For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).

Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Ane Eide:

PS 2.

Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.

At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom ‘svirra rundt’, hu Ane Eide.

(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).

Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).

For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.

Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.

Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å ‘svirre rundt’, sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.

Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.

Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss ‘agentene’, om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.

(Noe sånt).

Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).

Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: ‘You surprise me’.

(Noe sånt).

Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: ‘I only eat Finnish chocolate’.

(Noe sånt).

Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).

(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.

Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).

Men det er mulig, at jeg husker feil.

For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041

PS 5.

For å ta med mer om dette.

Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.

Og dette kommer visst av det germanske ordet: ‘Walhaz’.

Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.

Så steder og etternavn, som heter noe på ‘Wal’, er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.

(Noe sånt).

Så man muligens si, at dette ‘Wal’, er et slags ‘slave-navn’, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere

PS 7.

For hester, så har man jo også noe som heter: ‘Vallak’, (husker jeg).

Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.

Så dette ‘Wal’, betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

29. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 35

Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).

Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.

Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.

(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.

For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.

Noe sånt).

Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).

Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.

For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).

For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.

Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).

(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.

Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.

(Noe sånt).

Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).

(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).

For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.

Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.

(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).

Noe sånt).

Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).

En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).

Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).

(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).

Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne ‘avvikeren’ da, (husker jeg).

(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.

For å si det sånn).

Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.

Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

29. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 34

Det var også sånn, (på Arvato), at et stykke ut, i 2006, (var det vel).

Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.

Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.

Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.

Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).

Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.

Hu gikk av, ved ‘hoved-kirken’, i Walton, vel.

(Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), ‘sin’ pub Black Horse.

Noe sånt).

Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.

(Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nina Jamma fortalte meg en gang.

At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.

Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.

(Noe sånt).

Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).

Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).

(Noe sånt).

Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).

Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.

Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).

(Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).

Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).

Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Mens han bare satt der, liksom.

Mens Nina Jamma jobba, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.

(Noe sånt).

Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).

Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).

Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.

(Sånn som jeg husker det).

Men det gikk ikke greit, (må man vel si).

For jeg husker, at jeg kom, på jobb.

Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.

Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.

Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.

Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).

Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O’Shaugnessy, vel.

Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O’Shaugnessy, da.

Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.

(Noe sånt).

Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.

(For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.

Etter at Janine England, hadde begynt, med den ‘spioneringa’ si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske ‘Abba-søstrene, osv.).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Nina Jama:

https://ribsskog.wordpress.com/2008/11/01/na-fikk-jeg-friend-request-fra-en-muslimsk-dansk-somalisk-engelsk-dame-fra-arvato-nina-jama-men-hun-er-inkl-i-saken-sa-jeg-avslar-den-dessverre/

29. juni 2016