johncons

Stikkord: Min Bok 5

  • Min Bok 7 – Kapittel 2: Mer fra London

    The Forge, (student-komplekset, som jeg hadde bodd på, i Sunderland), lå litt utafor selve Sunderland sentrum.

    Og jeg hadde vært blakk, mye av tida, som jeg bodde, på the Forge, (siden at studielånet mitt, ble fire måneder forsinket, må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg gikk ut, (av herberget), allerede den første kvelden, som jeg bodde, på Globetrotter Inn.

    Jeg dro nok, for å spise, på McDonalds.

    Og for å handle ymse ting, i de nærliggende matbutikkene.

    Jeg hadde jo vært på ferie, i London, sommeren 2003.

    Og det var bare cirka halvannet år tidligere.

    Og da hadde jeg vært ute på byen, og festa mye, to netter på rad, (var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg hadde jo også vært mye, i London, på 80- og 90-tallet, (i forbindelse med språkreiser og tidligere vertsfamilie-besøk, i Sør-England).

    Men da jeg gikk ut døra, (til herberget), om kvelden, den første kvelden, i London.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de folka som jobba, i resepsjonen, (på herberget), begynte å lure på, hvorfor jeg ville ut, (og liksom få meg litt frisk luft osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom ikke lov, å ha det _for_ morsomt der, (eller å være _for_ ‘globetrotter’), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var internett-cafe, på Globetrotter Inn.

    Men jeg syntes nå det, at det var noe eget, med Kensington.

    Hvor jeg hadde blitt rådet, av Siri Rognli Olsen, til å shoppe, (på et slags alternativt kjøpesenter, som het Kensington Market), sommeren 1989.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg hadde jo også bodd, i Kensington, sommeren 2003, (da jeg var på en tre-fire dagers sommerferie, i London).

    Så jeg pleide ganske ofte, å ta t-banen, (eller ‘the underground’, som man ihvertfall sa, på 80-tallet, mener jeg å huske), til Kensington, og så dro jeg, til en ganske stor internett-cafe der, (som vel het noe med ‘Easy’, (og vel var eiet, av samme firma, som eier flyselskapet ‘EasyJet’), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Den internett-cafeen, hadde jeg også pleid å dra på, sommeren 2003.

    Og jeg husket veien dit fremdeles, i februar 2005, (som var da jeg flyttet, fra the Forge), da.

    For jeg likte vel det, å komme meg litt bort, fra der jeg bodde.

    Da jeg bodde, (på the Forge), i Sunderland.

    Så dro jeg noen ganger, til Newcastle.

    For å liksom få litt ‘miljø-forandring’, da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Og det samme, i London.

    Det var greit, å få litt miljø-forandring liksom, noen ganger, (fra herberget), tenkte jeg vel.

    Sånn at det ikke ble for ‘svett’, liksom.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var på den internett-cafeen, i Kensington.

    (Jeg har søkt litt på nettet, og funnet ut, at den het ‘EasyInternetCafe’).

    Så var det sånn, at det satt en ganske høylytt svenske, ikke så langt fra der jeg selv satt, (inne på internett-cafeen).

    Og da var det sånn, at jeg sa fra, til han svensken, om at jeg var norsk, (husker jeg).

    For han svensken, (som så ut, som en forretningsmann, må man vel si), satt og pratet så høyt, i mobilen sin, (på svensk), at jeg hørte, omtrent alt han sa, da.

    (Men jeg husker ikke om dette var, i 2003 eller i 2005.

    For jeg var jo på denne internett-cafeen, en del ganger, både i 2003, (da jeg var på sommerferie, i London, og bodde, på et hotell, i Kensington), og i 2005, (like etter at jeg flyttet, fra the Forge)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om EasyInternetCafe, (i Kensington):

    ‘easyInternetcafe
    3.0 star rating1 review Details , Opens a popup Rating details IT Services & Computer & Laptop Repair Edit , Opens a popup Edit category
    Write a Review Add Photo Share , Opens a popup Bookmark , Opens a popup
    Yelpers report this location has closed. Find a similar spot.
    Map
    Edit
    160-166 Kensington High St
    London W8 7RG
    Kensington
    Get Directions
    Transit information Circle District High Street Kensington More info
    Add Photo
    Recommended Reviews
    Search reviews
    Yelp Sort Selected  Date  Rating  Elites EnglishSelected1
    Your trust is our top concern, so businesses can’t pay to alter or remove their reviews. Learn more. ×
     Sofia H.
    Sofia H.
    West Hartford, United States
    444 friends
    500 reviews
    Elite ’15
    Share review
    Compliment
    Send message
    Follow Sofia H.
    3.0 star rating 8/1/2009
    First to Review
    This was the first place I went to check in with friends back home.  The only draw back was I flew through my allotted time/money very quickly.

    There are a few positives:
    -They are conveniently located inside of a Subway sandwich shop
    -They have a printer which is great if you need to print out your boarding pass

    If you have a laptop and charger I recommend going to the Starbucks down the street, it is more economical.

    Was this review …?

    Useful 2  Funny  Cool 2′.

    http://www.yelp.co.uk/biz/easyinternetcafe-london-2

    PS 2.

    Her er mer om Kensington Market:

    ‘Kensington Market, London
    From Wikipedia, the free encyclopedia

    Kensington Market in the 1980s
    Kensington Market was a three storey indoor market at 49 Kensington High Street, in the Kensington area of London, England.

    In the 1960s and 1970s, it catered to hippie and bohemian culture. In the 1980s to end of the 1990s it catered to punks, new romantics, metal heads, ravers, goths, trance, acid house and various sub-cultures of modern music, fashion, hair stylists, body arts, crafts and accessories, vintage rock ‘n’ roll wear, fetish rangers.

    Before Queen became successful, Freddie Mercury and Roger Taylor had a stall there.[1]

    In early 2000 the market closed down. The building was left derelict following its closure, and was demolished in 2001.’.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Kensington_Market,_London

  • Det var her jeg klipte meg, en gang, i 2003, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)

    frisør

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/02/fler-mobilbilder.html

  • Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5, så var det sånn, at min lederkollega Merethe fra Follo, (ei dame som så litt ut som ei trollkjærring, må man vel si), på Rimi Bjørndal, en gang sa til meg det, (dette var vel i 1998 deromkring, like etter at hu hadde begynt, i den jobben), at jeg hadde: ‘Et utrolig dårlig ordforråd’. (Noe sånt). Men å blande ‘uskyldige mennesker’ med ’tilfeldige ofre’, det tror jeg ikke, at jeg hadde klart

    dårlig ordforråd

    http://www.dagbladet.no/2015/01/08/kultur/charlie_hebdo/ytringsfrihet/magasin/tv_og_medier/37065932/

    PS.

    Og jeg fikk jo ‘S’ i norsk, (blant annet), ihvertfall en gang, i karakterboka, fra ungdomsskolen.

    Så hvor hu Merethe hadde dette fra, det veit jeg ikke.

    Men hu var jo ikke fra Svelvik, (hvor jeg gikk på ungdomsskole), så man må vel si det, at hu ikke kjente meg, da.

    Så hu tok nok ting ut av lufta, (må man vel si).

    Men det var nok kanskje en slags hakke-kultur, i Rimi, hvor det liksom gjaldt, å ha spisse albuer, for å prøve å komme seg fram, (i firmaet), da.

    Ukultur, må man vel kalle det.

    Og det var enda verre, oppover i systemet, fant jeg ut, da jeg etterhvert ble butikksjef, på min andre butikk, (Rimi Kalbakken), i år 2000.

    Så det var en grunn til at jeg ikke orka å jobbe, i Rimi lenger, for å si det sånn.

    Og det var at folk var sjofle der, (eller ondskapsfulle), må man vel si.

    (Noe sånt)


    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er min grandonkel, Gunnar Bergstø, (som var en bror, av min farfar, Øivind Olsen). Jeg var i Gunnar Bergstø sin begravelse, på begynnelsen av år 2001, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5

    WP_20141019_080

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141019_083

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    WP_20141019_070

    WP_20141019_071

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    WP_20141019_039

    WP_20141019_038

    PS 4.

    Gunnar Bergstø, bodde hele livet, (må det vel ha vært), i Støa, i Holmsbu, sammen med sine to brødre, Otto Bergstø og Idar Sandersen.

    (Og ingen av disse tre, ble gift.

    Og ingen av disse tre, fikk noe avkom.

    (Må jeg si).

    Selv om Idar Sandersen lever enda.

    (Så han kan jo teoretisk sett, fortsatt bli gift, og/eller få unger).

    Men han er jo over 90 år gammel nå).

    Otto Bergstø døde, på rundt den tida, som jeg jobba for Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool.

    (Hvor jeg jobba, fra 2005 til 2006).

    Og min søster Pia, fortalte meg på telefonen, at min far, ikke ville arve, etter Gunnar og Otto.

    Og derfor, så fikk Pia og jeg, cirka 50.000 i kontanter hver, samt en del av eiendommen Bergstø, (hvor disse tre ungkarene bodde), i arv, på begynnelsen av 2006, (var det vel).

    Men når jeg flyttet tilbake, til Norge, tidligere i år.

    Så fortalte Drammen tingrett meg, (ei Austad der, het hu vel), at jeg ikke eide på Bergstø lenger.

    Så jeg må si det, at jeg har blitt fraranet, min eiendom, i Holmsbu.

    (Mens jeg har bodd i England).

    Og uten at noen, (innenfor myndighetene), klarer å forklare meg, hva som har skjedd.

    Så Norge er jo et skammens land, (må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da Elin Winnem, skulle føde Bjørn Håvard, (på Ullevål sykehus, rundt årtusenskiftet), så satt jeg barnevakt, for Hanne Kristine, (husker jeg). Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5

    WP_20141025_146 paint

    PS.

    Og Magne Winnem forklarte meg også det, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    At hans sønn, Bjørn Håvard, ble født, med en slags form, for hjertefeil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om dette winnem

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    enda mer winnem

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    og enda mer winnem

  • Er det Tom Bråthen, (fra Min Bok 5), sin mor, som var håndballtrener, tro? Hm

    tom bråthen mor hm

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts

  • Det var her jeg klarte, å rote meg innom, et par kvelder, da jeg var på en kort London-ferie, sommeren 2003. Stedet het da ‘the Thirteen’, (eller noe i den duren), og grunnen til at jeg havnet der, var at stedet Ministry of Sound, (som jeg kjørte til, i taxi, for jeg hadde fått anbefalt det stedet, av David Hjort sin kamerat, Roger fra Sagene), var stengt, for kvelden. (Noe sånt). Dette har jeg skrevet om, i Min Bok 5

    2003

    http://reisetips.nettavisen.no/5-hemmelige-barer-du-ma-besoke-i-storbyfavoritten-london/

  • Her er den butikken, hvor jeg jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2000. Butikken het da Rimi 3164 Lambertseter. På 50-tallet, (deromkring), så het butikken Balstad, og var Lambertseter sitt første supermarked. Noe sånt

    WP_20141008_164

    PS.

    Det kan virke som at Bunnpris har byttet ut fryse- og kjølediskene, (som Rimi satte inn nye av, da jeg jobbet som butikksjef der, fra 1998 til 2000):

    WP_20141008_169

    PS 2.

    Bunnpris har også lagt på et moderne gulvbelegg, i hele butikken, (virker det som), og de har også laget en slags handicap-rampe, opp til ‘platået’, (som det tidligere gikk et eller to trappetrinn opp til):

    WP_20141008_168

    PS 3.

    Bak ‘speil-vinduet’ der, ligger det lille kontoret, (hvor jeg pleide å drive med melke- og brød-bestillinger, osv.):

    WP_20141008_170

    PS 4.

    Heisen, (som leder ned til lageret, som daværende Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll, en gang kalte for ‘katakombene på Lambertseter’), ser ut til å være den samme:

    WP_20141008_171

    PS 5.

    Til høyre, for butikken, så lå det en tippe-kiosk, på den tida, som jeg begynte som butikksjef, på Rimi Lambertseter, (men han ‘tippe-nissen’ gikk konkurs eller døde, (eller noe i den duren), så vi på Rimi Lambertseter, begynte med tipping, i 1999 en gang, (var det vel), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5):

    WP_20141008_166

    PS 6.

    På begynnelsen av 90-tallet, så leide Magne Winnem, en slag Rimi-leilighet, i Nylænde 5, (i etasjen over Rimi Lambertseter), mens han jobbet, som butikksjef, på Rimi Munkelia, (som var en butikk, som lå cirka et kvarters gåtur unna, og som nå heter Kiwi Langbølgen, vel).

    Jeg var på besøk hos Winnem flere ganger, mens han bodde, i dette bygget, (for vi var tidligere russe-kamerater, og vi fortsatte liksom russetida litt, etter russetida, da. Noe sånt).

    Blant annet, så var jeg i Magne Winnem sin 22 års-bursdag, i januar, i 1992, (i dette bygget).

    Andre som var der, var ‘Rimi-hovedkontor-sjef’ Knut Mørk, en Unge Høyre-leder med lys sleik, Tim Jonassen (fra russe-klassen), Andre Willassen vel (også fra russeklassen), og Magnes nåværende kone, (som han da nettopp hadde møtt), Elin fra Skarnes.

    Hele bursdag-selskapet dro ned til byen, (for å ta noen halvlitere, osv.).

    Og i Karl Johan, så møtte vi min søster Pia, som fikk en ung Røyken-kar, (fra hennes bofellesskap, i Gamlebyen, vel), til å gå rundt i narkorus, (eller noe i den duren), og samle inn penger, (i en slags hatt, eller noe lignende).

    Pia hadde da bare bodd, i Oslo, i cirka et halvt år.

    De andre i bursdagen fikk sjokk, (virka det som), for de stakk av, mens jeg prata, med Pia.

    De forklarte ikke hva, som de reagerte på.

    Men det var vel det, at det å tigge, ikke liksom var stuerent, da.

    (Noe sånt).

    Så Pia ødela ryktet mitt, i Oslo, (og i Rimi og Unge Høyre osv.), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 7.

    Her er mer om hvor leiligheten til Winnem, cirka lå:

    WP_20141008_165 paint

  • Christell er litt sånn forførende eller manipulativ, (må man vel si). Man kan kanskje si, at hu er litt sjamansk? Hm. Men hu holder seg bra, til å være en ‘bestemor på snart 50 år’, må man vel si

    christell sjamansk hm

    https://www.facebook.com/christell.humblen

    PS.

    Jeg skrev også, i Min Bok 5.

    Fra begravelsen, til bestemor Ågot, (i år 2001, var det vel).

    At Christell, så så kraftig ut, plutselig.

    (For som tenåringsjente, så var hu ganske tynn, mener jeg å huske.

    Men med store pupper.

    Og det som en Tony på Øvre, (på Bergeråsen), hadde kalt, for Bergeråsens fineste rumpe, (ifølge Christell selv).

    Noe sånt).

    Men nå synes jeg det, at Christell har blitt like breiskuldra, som en mann, omtrent.

    (Hvis ikke det er huet hennes, som er smalt, da).

    Så det er bra at hu har det lange, lyse håret sitt.

    Så ser man at det er en dame, liksom.

    Men puppa er ganske svære, (sånn som jeg husker det), så det bildet er kanskje ikke helt rettferdig, mot henne.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nissi Beach har jeg skrevet om, i Min Bok 5. Her var det mange vakre, unge damer

    nissi beach

    http://reisebloggen.vg.no/2014/06/24/charterferie-pa-kypros-dag-2-ikke-akkurat-sommerkroppen/