johncons

Stikkord: Min Bok 5

  • Min Bok 8 – Kapittel 34: Enda mer fra Løvås

    I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.

    (Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.

    Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).

    Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).

    Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.

    Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.

    (Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.

    For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.

    Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).

    Og en sommerdag, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.

    Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.

    Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.

    Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.

    Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.

    (Blir det vel.

    Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.

    Noe sånt).

    Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.

    Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.

    (Noe sånt).

    Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.

    Og jeg sjangla avgårde, da.

    Og snudde, (med en del problemer).

    Og kjørte tilbake.

    Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.

    (Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).

    Men det rareste var.

    At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.

    (På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).

    Med sin SUV.

    Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.

    (Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).

    Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).

    At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.

    Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).

    Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.

    (For jeg skulle liksom ligge litt lavt.

    Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.

    Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.

    Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.

    Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).

    (Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.

    Like før middagen, (eller noe sånt), vel).

    Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.

    For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).

    Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 23: Enda mer fra Løvås

    Etter at våren hadde gått over, til sommer, (var det vel).

    Så begynte Martin, å høre en del, på bandet the Doors, (husker jeg).

    Og Martin sa det, at han spesielt likte, en sang, som het: ‘Back Door Man’, (mener jeg å huske).

    Og da hinta vel Martin noe, om at denne sangen, var om sodomi/anal-sex, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin var jo våpenekspert.

    (Han pleide blant annet, å støpe patroner selv.

    Mener jeg å huske.

    Fra den helgen, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann Kjerulf Hansen, i Sætre, (var det vel), på midten, av 80-tallet).

    Og Martin hadde også masse rifler, hagler og håndvåpen, (i et våpenskap), på gården.

    Og som jeg skrev om, i Min Bok 5, så pleide Martin, å drive, med øvelses-skyting, (på skrått, over Enga), på gården.

    Og det dreiv vi også, en god del med, i 2005 da, (husker jeg).

    Blant annet også, når Martin sin datter Liv Kristin Sundheim, var på besøk, (fra Ås, hvor hun bodde, hos sin mor Kari Sundheim, heter hun vel).

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Liv Kristin fortalte, (til Martin og meg, var det vel).

    At når hun fortalte, til sine venner, (i Ås), om at hun fikk lov til, å drive, med skyting osv., når hun var, på besøk, hos sin far, (i Kvelde).

    Så var det sånn, at hennes bekjente, i Ås, (mer eller mindre), ikke trodde på henne da, (ifølge Liv Kristin).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Liv Kristin, (som er en yngre kusine av meg, som jeg egentlig ikke kjenner, så bra).

    Hu fortalte meg det, (husker jeg), en gang, våren/sommeren 2005.

    (Inne i hoved-huset, på Løvås, var det vel).

    At hu hadde fått, så bra karakterer, (på ungdomsskolen, i Ås, må det vel ha vært).

    Liv Kristin, gikk vel, på den her tida, (våren/sommeren 2005), i åttende eller niende klasse, på ungdomsskolen, (tror jeg).

    Og hu hadde visst, bare fått toppkarakterer, i karakterboka, (sånn som jeg forstod det), fortalte hu.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

    , , , , , , , , , , , ,

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.

    Jeg fikk liksom, så mange ‘antenner’, i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.

    Så nå bytta jeg frisør.

    Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City,  (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).

    Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved ‘Rimi-bygget’, (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).

    Det var noen nye folk, som jobba der.

    (To utlendinger.

    En mann og en dame).

    Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.

    For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.

    Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).

    (Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    (Var det vel).

    Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.

    Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).

    Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.

    (Noe sånt).

    Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.

    I England, så sier de ‘number 4’ osv., når det gjelder lengden, på sidene.

    Men her i Norge, så sier man bare: ‘Kort’.

    Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).

    Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).

    Men så gikk jeg dit, neste gang.

    Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.

    Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.

    Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

    For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).

    Så spurte hu: ‘Er du Erik?’, (eller noe i den duren).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).

    For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).

    Men det var jo ved siden av studiene.

    (Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.

    Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.

    For å si det sånn).

    Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).

    (Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).

    Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).

    Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.

    (Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).

    Så gikk jeg på bussen, og ‘scannet’ reisekortet.

    Men det lyste ikke grønt.

    Og jeg hørte ingen lyd.

    Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).

    Og jeg spurte om det var greit.

    Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).

    Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).

    Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde ‘ladet’ opp kortet, med penger og reisetid, liksom.

    Så buss-sjåføren ‘kvema’, må jeg si.

    Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.

    (Når man scanner reisekortet, på bussen).

    Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.

    Og da sa jeg det, at: ‘Da har du sett noe, som jeg ikke har sett’.

    (For dette grønne lyset, er ganske stort, da.

    Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.

    Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).

    Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.

    Og heller ha disse digitale reisekortene.

    Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).

    Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.

    (Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.

    Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt ‘ombygging’).

    Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).

    At: ‘Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra’.

    Og sånn er det nok enda, (virker det som).

    (Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at ‘alle’ nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.

    Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.

    På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).

    Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.

    Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.

    Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.

    (Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.

    Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).

    Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).

    Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.

    Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.

    Så heia Bærum, må jeg si da.

    Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.

    Og det er det.

    Nordmenn sitter og ser på.

    Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: ‘Dykk sit og glor’.

    Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.

    Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.

    Skal det være underholdning, liksom?

    Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.

    Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?

    (Eller har de vært det, hele tiden.

    Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).

    Det kan man lure på, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , , , , ,

  • Nå blir nok David Hjort sur. For han pleide å kalle seg ‘kong_anus’, på irc osv., rundt årtusenskiftet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5)

    admiral anus

    http://www.dagbladet.no/2015/10/24/kultur/kristopher_schau/musikk/the_dogs/fans/41463022/

    PS.

    ‘Admiral Anus’, blir forresten intervjuet, utafor den Kiwi-butikken, som ligger der, hvor Siri Rognli Olsen pleide å bo, (og hvor jeg var, på noen ‘ville nachspiel’, rundt årtusenskiftet, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5):

    kiwi butikk siri rognli olsen

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Jeg pleier forresten å handle en del, i den Kiwi-butikken der, faktisk.

    For den er veldig stor og oversiktlig, (vanligvis).

    Unntatt den siste uka, når de har drevet, å bygget om der.

    Da har butikken sett ut som en krigssone, (vil jeg si).

    (I Rimi, så ville de nok ha stengt butikken, mens de drev, med en så stor ombygging.

    Eller bygget om, på en søndag, for eksempel.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Admiral Anus er forresten også fan, av Thomas Seltzer, (som prata dritt om meg, i TV-programmet ‘Tweet4Tweet), sitt band Turboneger, (kan det se ut som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , , ,

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg til Oslo, for å handle mat.

    Da jeg gikk på bussen, så lukket buss-sjåføren døra, foran ‘trynet’, på meg.

    Så jeg måtte stoppe døra, med armen.

    Makan.

    Jeg sa: ‘Oj, da’, (et uttrykk, som jeg vel har, etter min Romerike-tremenning Øystein Andersen, som jeg ikke har noe kontakt med, lenger).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På bussen, så satt det en ‘skummel’ kar, med grått hår, som gikk gjennom inneholdet, av en lommebok, (husker jeg).

    Hva har skjedd, med Bærum, kan man kanskje lure på.

    Siden at de nå ikke er så sossete og snobbete lenger, (som de vel var kjent for å være, på 80-tallet).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Før jeg gikk på bussen, (i Høvik), så gikk jeg gjennom en fotgjenger-tunnel.

    Som går under E18, (altså motorveien mellom Oslo og Drammen), da.

    Og der var det litt vanskelig, å gå, den siste bakken, opp mot veien, hvor bussen kjører, (husker jeg).

    For det var litt glatt, da.

    Og det husker jeg, fra ifjor, (da jeg bodde på Slependen).

    At dem ikke er like flinke, til å strø/ise, i Bærum, som i Oslo, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Oslo, så handla jeg, på Kiwi, ved St. Olavs Plass.

    (For klokka var nærmere 22, vel.

    Og nesten alle Rema-butikkene, var stengt.

    Så jeg gikk i retning av Rema Fredensborg, (som er åpen, til klokka 23, på lørdagene), da).

    Og ei blond kassadame med briller.

    Hu trykte ut to handlelapper, (la jeg merke til).

    Jeg spurte om det var noe nytt.

    Og da sa hu kassadama, at det var fordi, at hu hadde måttet ta en ‘korriger siste’, på en bærepose.

    Så Kiwi-ansatte, må visst ta vare på kvitteringen, hvis de må bruke, ‘korriger siste’-knappen.

    Det har jeg ikke hørt om før, (i butikk-verdenen).

    Jeg har jobbet på CC Storkjøp i Drammen, Matland/OBS Triaden i Lørenskog og i mange Rimi-butikker.

    Men i alle disse butikkene, så var det sånn, at hvis vi måtte slå retur, (altså at vi måtte låne retur-nøkkelen, av en leder), så skulle vi ta vare på kvitteringen.

    Men ikke for ‘korriger siste’.

    Så i Kiwi, så har de veldig strenge rutiner, (i forhold til de jeg selv er vant til da, fra da jeg jobba som kasserer og seinere leder, i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004), må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det stod ei ‘strigla’ blondinne, og ringte, på fortauet, like ved Rema Fredensborg, (la jeg merke til).

    Og Rema Fredensborg hadde også en rar kampanje, som de har reklamert for, en stund, vel.

    Nemlig at i dag, (lørdag 17. oktober), så ville alt overskuddet, fra deres plomme-salg, gå til regnskog-fondet.

    Jeg vet ikke hva plommer har med regnskogen å gjøre.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Og da jeg skulle pakke varene.

    Så dukka det opp en tyrker der, i 40-50-åra.

    Han gikk feil vei, inn i butikken.

    (Han gikk inn, der hvor jeg stod og pakka varer).

    Og begynte å snakke om at han skulle ha en kilo plommer.

    Og kassadama måtte vise han noe, da.

    Og da glemte hu, å spørre meg først, om jeg ville ha lappen.

    Så det måtte jeg spørre om, etter at hu var ferdig, med sin ‘plomme-utflukt’, da.

    (Hun kunne kanskje ha ringt opp en leder, på callinga, og bedt han/hun, om å gjøre ‘plomme-ting’.

    Men men).

    Dette virka litt snodig.

    (Og det kunne muligens virke, som noe ‘gateteater-sharia’, rundt det, at jeg bytta en flaske saft der, her om dagen.

    For jeg hadde kjøpt Lerum-saft, istedet for Rema-saft.

    Og Lerum-safta er cirka tre ganger så dyr.

    Og disse varene ser nesten like ut, og står ved siden av hverandre, på et slags plastbrett, (som vel egentlig er ment for brus), som de deler.

    (Istedet for å la disse varene stå, i sin originale emballasje, da).

    Så Rema er litt harry da, må man vel si.

    Og da, (når jeg bytta den safta, på tirsdag, (under fotball-landskampen, var det vel), så stod det ei brunette, og hang, (må jeg si), i/ved kassa, til en ung brunhåret arbeider, (som vel var den samme unge mannen, som var ‘over-vennlig’ mot meg, må man vel si, (og begynte å åpne bæreposene for meg, osv.), lørdag for en uke siden).

    Så dette var litt snodig da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg kan også ta med om det.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    At Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), en gang fortalte meg det vel, på bussen, etter jobben, at fornavnet mitt, (Erik), betyr ‘plomme’, på tyrkisk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    plomme tyrkisk

    https://tr.wikipedia.org/wiki/Erik

    , , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 7 – Kapittel 31: Og enda mer fra Paris

    Da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, sommeren 1985.

    Så spiste vi ihvertfall en middag, på en tradisjonell fransk restaurant, (mer sure kelnere), husker jeg.

    Så jeg tenkte vel noe sånt som, at når jeg først var i Paris, så burde jeg vel prøve, å få spist litt, på de kjente franske restaurantene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det ble til, at jeg havnet, på en del restauranter, i Paris, da.

    Den første, var en, som het noe, med: ‘Bosporus’, vel.

    (Altså Bosporus-stredet, som skiller Europa og Asia, blir det vel).

    Og der, så fikk jeg et glass gratis likør, (av et eller annet slag), med maten, husker jeg.

    Og jeg mente også, at jeg hørte, at de sa noe, om ‘Hava’.

    (Og jeg kjente jo en Hava, (som var tyrkisk/kurdisk), fra Rimi Bjørndal.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Men det kan være, at jeg hørte feil, og.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg spiste, på to franske biff-restauranter, husker jeg.

    Begge disse stedene, lå ikke så langt unna O’Sullivans vel, (hvis jeg husker riktig).

    Og det første stedet, som jeg spiste biff på, (var det vel).

    (Dette var i første etasje, på en pub, vel.

    Noe sånt).

    Så fikk jeg en dårlig biff, med masse fett-slintrer, som jeg liksom måtte pirke ut kjøttet mellom, da.

    Så jeg lurte tilslutt på, hvordan kjøtt, som dette egentlig var, (husker jeg).

    Og ei ung fransk dame, (som kunne ha vært journalist, eller noe sånt, kanskje), som satt, ved et bord, ikke så langt unna mitt.

    Hu reiste seg bare og gikk, (husker jeg).

    Så hu ble kanskje kvalm av, at jeg spiste, denne uapetittelige maten da, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den andre biff-restauranten, som jeg spiste på.

    Den lå i en andre etasje, (mener jeg å huske).

    (Dette kan godt ha vært, på det samme stedet, som jeg spiste den første biffen, (i første etasje).

    Eller om dette var, i en annen restaurant, i et av nabo-byggene.

    Hm.

    Noe sånt).

    Og der, så fikk jeg en bedre biff, (sånn som jeg husker det).

    Og der var det, ei blond servitrise, (sånn som jeg husker det).

    Og hu maste ‘plutselig’.

    På engelsk, vel.

    (Midt i måltidet, må jeg vel si).

    Om jeg kunne betale.

    For hennes skift, var snart ferdig da, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers, (i Paris), så spiste jeg, for det meste, på hamburger-restauranter, som Burger King og McDonalds, (mener jeg å huske).

    Og det var muligens også, en lignende fransk kjede, som jeg spiste en del på, (hvis jeg ikke tar helt feil, for dette er mer enn ti år siden nå).

    Og da pleide jeg, bare å bestille, en meny, som vel bare kosta, 5-6 euro kanskje, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , ,

  • Min Bok 7 – Kapittel 27: Enda mer fra Paris

    På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.

    Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).

    Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).

    Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).

    Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.

    (Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).

    Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.

    Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.

    Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).

    (Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).

    Av en eller annen grunn).

    Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.

    Og jeg skulle også bestille mer å drikke.

    Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.

    Og spurte henne, hvor hu var fra.

    ‘Faroe Islands’, svarte hu.

    ‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.

    ‘Ja’, svarte hu.

    (Noe sånt).

    Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).

    Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.

    Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).

    Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.

    (Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.

    For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.

    Og det ble jeg og, for å si det sånn).

    Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.

    Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.

    (Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.

    Noe sånt).

    Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).

    (Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.

    Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).

    Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.

    At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.

    (Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).

    Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).

    Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).

    (For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.

    Og ikke ‘Geneve’, liksom).

    Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).

    (Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.

    Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.

    Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.

    (I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).

    Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.

    Noe sånt.

    Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.

    Noe sånt).

    Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.

    At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).

    For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.

    (Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.

    For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.

    Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.

    (Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.

    Må det vel ha vært).

    Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.

    (For deres hotell lå, i en annen bydel, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).

    Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).

    Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).

    Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.

    (Forestilte jeg meg, ihverfall).

    Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.

    Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Da hadde Kristian Kvehaugen, (min butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998), rett. Han sa det, (etter at Rimi-Hagen ikke hadde villet hilse på han, på et Rimi-seminar, på Storefjell, høsten 1997, var det vel), at han trodde det, at Rimi-Hagen var homo, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5). For det kunne Kvehaugen se, (mente han), på måten som Rimi-Hagen gliste på, i media osv., (var det vel). Jeg selv leste ikke så mye ukeblader osv., (på den tida), så jeg skjønte ikke helt, hva Kvehaugen mente, (husker jeg). Men nå visste det seg, at Kvehaugen hadde rett, da

    kristian kvehaugen rett

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stein-erik-hagen-jeg-er-homofil/a/23535216/

    , , , , , , ,

  • Hvis jeg ikke tar mye feil, så var det dette kumlokket, (i Brenneriveien), som David Hjort falt ned i, en helg, (må det vel ha vært), i 1997 eller 98, når vi hadde vært på fest, på et ‘no-name’-techno-utested, (muligens nåværende ‘Blå’, men det tørr jeg ikke å si, helt sikkert), i Brenneriveien, (etter at vår Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild Ødegård, (aka. DJ Toro), hadde satt oss opp, på gjestelista), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5

    david hjort kumlokk

    , , , , , ,

  • Min Bok 7 – Kapittel 22: Mer fra Berlin

    På Generator, så var det også, en internett-kafe, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så hadde jeg Hotmail, (mener jeg å huske).

    Og jeg har jo en kusine, (nemlig tante Ellen sin datter Rahel), som bor i Berlin, (selv om hun er vokst opp, i Sveits).

    Og Rahel skrev en e-post, til en hel ‘haug’ av folk, (inkludert meg selv), på den her tida, (husker jeg).

    Og hu lurte på, om noen ønsket, å låne hennes leilighet, i Berlin, i en måneds tid, (eller hva det var), husker jeg.

    For hu skulle noe greier, (antagelig noe teater-greier, et eller annet sted, siden at hu er teater-utdannet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ønsket ikke, å dra inn Rahel, i det her ‘mafian-greiene’.

    (Jeg hadde jo overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra videre, til Paris, (enn å bli værende, i Berlin da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før toget til Paris gikk, så hadde jeg en del dødtid, (mener jeg å huske).

    (Dette var kanskje den tredje dagen min, i Berlin.

    Noe sånt).

    Og da, så satt jeg meg inn, i en drosje, og ba drosjen, om å kjøre meg, til en kino.

    Og først, så kjørte drosjen, til en veldig seriøs, (eller kjedelig), kino da, (husker jeg).

    Og da, så spurte jeg drosjesjåføren, (som venta utenfor kinoen), om det ikke fantes noen andre kinoer, (i Berlin), husker jeg.

    Og da, så havnet jeg, på en større og mer moderne kino, (som var navngitt, etter et japansk elektro-firma, (eller noe i den duren), mener jeg å huske).

    Og der, så viste de faktisk filmen ‘Constantine’, (husker jeg).

    Og den filmen, var det litt artig, å se, (for meg), må jeg si.

    For filmen Constantine, handlet jo, om John Constantine.

    En tegneserie-figur, (som også er kjent, som ‘Hellblazer’).

    Og irc-nicket mitt, john_cons, er jo oppkalt, etter denne tegneserie-figuren, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg spiste, på Burger King, (var det vel), den siste dagen, (var det vel), i Berlin.

    Og det var også sånn, at jeg fikk vasket noen klær, (husker jeg), på Generator.

    For de hadde et slags vaskeri der da, (husker jeg).

    Og der, så møtte jeg også, to tyske tenåringsjenter, (som jeg såvidt pratet litt med vel, en kveld), og som muligens trodde, at jeg var tysk, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at det var den nest siste dagen min, i Berlin, som jeg var, på kino.

    For jeg husker, at det ble problemer, da jeg skulle, til togstasjonen, (for å dra videre, til Paris).

    For jeg prøvde å si, til drosjesjåføren, (som denne gang, var en innvandrer), at jeg skulle, til: ‘Zoo station’.

    (Som i U2-sangen).

    Men det skjønte ikke han pakistaneren, (eller hva han var), noe av, da.

    Så jeg måtte tenke kjempelenge.

    Og så kom jeg på, hva dyrehage het, på tysk.

    (For jeg hadde vel sett det, på skilt, eller noe sånt, en av de forrige dagene.

    Noe sånt).

    Og så sa jeg: ‘Tiergarten’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og da kjørte han drosjesjåføren meg, til en bussholdeplass, (eller noe sånt), som het Tiergarten, da.

    Og som heldigvis lå, bare noen få hundre meter, (var det vel), unna Zoo station.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fikk klipt meg, den siste dagen, (i Berlin), mener jeg å huske.

    Dette var en frisør, som holdt til, i samme kvartal, som Generator, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og der var det to tyske frisør-damer, som jobbet, (mener jeg å huske).

    Og hu som klipte meg, brukte flid, og prøvde å gjøre en god jobb, (virket det som, for meg).

    Så det var ikke noe halvveis liksom, (som man kanskje kan oppleve, noen ganger, hos frisører, i Norge).

    Her var tysk grundighet, (må man vel si).

    Så jeg fikk klipt meg ihvertfall da, (for å si det sånn).

    Noe jeg da, vel ikke hadde gjort, siden jeg bodde, på the Forge, vel.

    (Og det var vel da snakk om, barbersalongen ‘Clipper’, i Millfield.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og det må vel ha vært, halvannen måned tidligere, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , ,