Stikkord: Min Bok 5
-
Min Bok 6 – Kapittel 22: Mer fra Sunderland
En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så ringte jeg Lånekassa, (husker jeg), for å høre når studielånet mitt, kom til å dukka opp, da.
For de 10-20.000 kronene, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, (som var lønn fra butikkleder-jobbing på Rimi Langhus, og et nytt kredittkort, (med 10.000 kroner i kreditt), som jeg hadde søkt om få, (etter å ha sett en annonse, i en nettavis vel), like før jeg flytta, fra Norge).De pengene, de forsvant ganske fort, da.
Siden jeg kjøpte meg mye klær, (og sånn), da.Som erstatning liksom, for de klærne, som jeg ikke hadde hatt plass til å ta med meg, fra Oslo til Sunderland, da.
(Og som derfor ble liggende, hos City Self-Storage, på Majorstua, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Lånekassa, de hadde ikke mottatt søknaden min, (husker jeg, at de sa).Og da ble jeg veldig overraska, (husker jeg).
Siden hu dama, som jeg hadde hatt møte med, noen måneder tidligere, ved HiO sin internasjonale avdeling, (i det tårnet liksom), på Bislett, jo hadde insistert på det, at hu skulle sende den søknaden, for meg, da.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg ble veldig overrasket, over dette, at Lånekassa ikke hadde mottatt søknaden min.
Så så jeg ikke på dette, som en krise, (husker jeg).
For jeg huska jo hvordan det var, da jeg gikk det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).
Da søkte jeg vel ikke om studielån, før etter studiestart, (mener jeg å huske).
(Siden jeg jo hadde hatt et friår, fra NHI, studieåret før.
Det studieåret, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap og Matland/OBS Triaden.
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 2).
For da tok det bare noe få uker, før det studielånet, (som jeg søkte om, like etter studiestart), dukka opp da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så jeg regna med det, at jeg ville få studielånet mitt, (fra Lånekassa), innen noen få uker likevel da, (husker jeg).
(Selv om Lånekassa ikke hadde mottatt lånesøknaden min.
Som hu dama hos HiO sin internasjonale avdeling, hadde lovet, å sende, da).
Og jeg hadde fortsatt en del tusen igjen, (av Rimi-lønningene mine, osv).
Så jeg bare fortsatte å bruke penger, i et nesten like raskt tempo, da.
Siden jeg jo husket det, (fra studieåret 1991/92), at Lånekassa, ikke hadde så mye å gjøre, om høsten.
Og at lånesøknad-behandlingen deres, derfor gikk adskillig raskere, om høsten, (enn om sommeren), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det må vel ha vært sånn, at jeg fikk et søknadsskjema, fra Lånekassa, i posten, i Sunderland.
(Noe sånt).
Og så sendte jeg vel det tilbake, da.
(Noe sånt).
Men så var det sånn, at jeg ikke fikk studielånet, fordi at HiO IU, hadde satt seg, på bakbeina, vel.
(For de ville ikke godkjenne kursene jeg tok, ved University of Sunderland, som del, av min norske grad, da)
Noe sånt).
Så jeg måtte ringte til HiO IU, fra the International Office, ved University of Sunderland, (husker jeg).
Ei pen blond dame, som var leder, for den avdelingen, lot meg ringe, fra deres telefon, (til HiO IU), husker jeg.
Og jeg sa ja, til det tilbudet, da.
Enten fordi at Netcom hadde sperret abonnementet mitt.
Eller fordi, at jeg trodde det, at HiO IU ville ta min oppringing mer seriøst, hvis de så det, at jeg ringte, fra et University of Sunderland-telefonnummer, da
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg ringte HiO fra University of Sunderland sitt International Office.
Så ble jeg kontaktet av Frode Eika Sandnes, (fra HiO IU og Min Bok 5), husker jeg.
(Og Brusk, (i nabo-leiligheten), han fortalte meg det, (husker jeg), at han også hadde blitt kontaktet av Frode Eika Sandnes.
For Brusk hadde også et lignende problem, med studielånet, da.
(Noe sånt).
Og Brusk fortalte meg det, at Frode Eika Sandnes hadde brukt et språk, (i en e-post, må det vel ha vært), som en som kom bort til han på gata, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes skrev til meg det, (i en e-post), at han ville møte meg, i Sunderland, og diskutere problemene, (samt gå ut på pub vel).
(Noe sånt).
Og det ble til, at jeg møtte Frode Eika Sandnes, utafor forelesernes kontorer, på det øverste planet, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han hadde med seg sin Sunderland-kamerat.
(Han som hadde vært med, på det møtet, (på HiO IU, våren 2004, cirka et halvt år tidligere), hvor Frode Eika Sandnes sa til meg det, at det var umulig for meg, å få ekstrajobb, (ved siden av studiene), i Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg nikket vel til Frode Eika Sandnes sin kamerat.
(Som bare traska litt rundt der, i gangene, vel.
Og ikke var med på selve møtet liksom, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han fortalte meg det, at han hadde studert i England, og også jobbet, i en engelsk bedrift, som produserte satelitter, vel.
(Noe sånt).
Og Frode Eika Sandnes, han spurte meg om hva jeg hadde tenkt å gjøre, i tiden fremover, (mener jeg å huske).
(Han lurte på om jeg hadde planlagt å flytte tilbake til Norge, eller ikke, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Jeg stolte ikke helt, på Frode Eika Sandnes, etter alle problemene, som hadde vært, med HiO IU, iforbindelse med dette studieoppholdet mitt, i Sunderland.
Så jeg forklarte Frode Eika Sandnes, at det ville jeg ikke svare han noe om, da.
For jeg så på dette møtet, som noe nødvendig ‘herk’, liksom.
Som jeg måtte gjennom for å få studielånet, som jeg var avhengig av økonomisk, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo også overhørt det, året før, på jobb, (for Rimi Bjørndal, i Oslo), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg ville ikke være åpen, om mine fremtidsplaner, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva som var poenget, med dette møtet, som Frode Eika Sandnes, ville ha med meg, i Sunderland.
Men han brukte det kanskje som unnskyldning, for å ta seg en pub til pub-runde, (eller to), da.
Hva vet jeg.
Og om Frode Eika Sandnes også møtte Brusk.
Det veit jeg ikke.
Men Brusk fikk studielånet sitt, en del uker før meg, (husker jeg).
Men det var nok fordi, at jeg ba Lånekassa, om å bare sende brevet, til min norske adresse.
(For jeg ville ikke, at Lånekassa, skulle sende brevet mitt, til feil adresse, da.
Siden det var litt mer komplisert liksom, å få Lånekassa, til å sende et brev, til en ny engelsk adresse.
Enn til min gamle, norske adresse.
Jeg syntes kanskje at det virka som, at Lånekassa, liksom surra fælt, da.
Så jeg turte ikke å begynne å lese, en engelsk adresse, for dem.
I tilfelle dem skreiv opp adressen feil, da.
(Eller om det kan ha vært, fordi at jeg hadde lite ringetid igjen, på et sånt ringekort, som jeg brukte).
Noe sånt).
For jeg fikk brevene mine videresendt, til England, da.
(For jeg hadde bestilt dette, gjennom Posten, i Norge, da).
Men noe skar seg.
(Det er mulig at den avtalen, om at jeg skulle få posten min videresendt, bare varte, i tre måneder, eller noe sånt.
Noe sånt).
Så jeg fikk ikke det brevet, (som jeg skulle undertegne), likevel da, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Lånekassa enda en gang, (når det begynte å nærme seg jul), da.
(Og på den her tida, så brukte jeg først et sånt ‘Dog and Bone’-kort.
(Et kort, som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel).
Men til slutt, så hadde jeg så lite penger igjen, at jeg måtte låne Iwo sitt Dog and Bone-kort, (for å ringe, til Lånekassa da), tror jeg.
Noe sånt.
Og så ba jeg de, om å sende, et nytt brev, til min engelske adresse, da.
Noe sånt).
Og så fikk jeg endelig det brevet, fra Lånekassa, da.
(Og da hadde jeg også overtrukket Visa-kontoen min, (hos DNB), med cirka 800 pund, husker jeg.
For jeg fant en minibank, som dette var mulig å gjøre fra, da.
For det drøyde så lenge, før studielånet dukka opp, da.
Og jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prøvde å få de fagene jeg tok, ved University of Sunderland.
Til å passe med både en engelsk og en norsk bachelor-grad, da.
Men jeg hadde jo jobba så mye, (som butikkleder), på Rimi Langhus, sommeren før jeg dro til England.
Så jeg hadde liksom ikke fått ‘surra’ meg, til å finne ut hvilke fag, som jeg skulle ta, (dette studieiåret), før jeg dukka opp, i Sunderland, da.
Og av en eller annen grunn, så bytta jeg fag, to ganger da, husker jeg.
Og Lånekassa skulle ha et skjema, for disse fagene, (tror jeg).
(Hvis ikke det var HiO IU, som skulle ha, det skjemaet, da.
Noe sånt).
Og etter at jeg hadde bytta fag, andre gang.
Så fikk jeg et brev, (må det vel ha vært), fra the International Office.
Om at HiO IU, (var det vel), hadde godkjent fagene mine, (etter første gang jeg byttet), da.
(Noe sånt).
Og da ble jeg enig med hu pene blonde dama, på the International Office.
Om at vi ikke skulle fortelle noe, til HiO IU, om at jeg hadde bytta fag, enda en gang, da.
(Altså ikke alle fagene, da.
Men et par av de, var det vel.
Siden jeg hadde først valgt flere fag, som jeg overhørte om, at de engelske studentene sa, at tok mye veldig tid, da.
Så jeg byttet blant annet et av de fagene, da.
(Et fag som ikke var så vesentlig, vel).
Sånn at jeg kunne fokusere, på the Final Year Project, da.
Som var et viktigere fag, vel.
Noe sånt).
Og det sa hu lyshåra leder-dama, på International Office, at det var greit, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og grunnen til at jeg ikke ville det, at hu skulle si fra, til Lånekassa, (eller om det var HiO IU), om at jeg hadde bytta fag, enda en gang.
Det var fordi, at studielånet mitt jo allerede var veldig forsinka.
Så jeg orka liksom ikke det, at det studielånet, skulle bli enda mer forsinka, da.
(Fordi at fagene mine måtte godkjennes en gang til, (av HiO IU eller om det var Lånekassa), da).
For jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom.
(For å si det sånn).
Så jeg så på det, (å ha penger til mat og sånn), som viktigere, enn å få detaljene riktige, når det gjaldt fagene, (på diverse skjema), da.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde vel kanskje å bruke litt sunt bondevett, da.
(Som de kaller det).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, forresten.
At Frode Eika Sandnes.
(Som jo forresten var i de norske nettavisene, for noen måneder siden.
(Jeg skriver dette, i oktober 2013).
Siden han var vært, (som representant for HiO, (eller om det var HiO sin etterfølger HIOA)).
Da en negerkonge, besøkte Oslo, og fikk frastjålet kronjuvelene sine.
Noe sånt).
Han spurte meg vel antagelig, (i dette møtet, i the Goldman Building, på St. Peter’s Campus), om hva jeg syntes, om University of Sunderland, da.
(Noe sånt).
Og da husker jeg at jeg nevnte det, at vi måtte drive mye med ‘research’, på University of Sunderland.
(Spesielt i et tredjeårs-fag, som jeg hadde, som het Final Year Project).
Og at jeg ikke hadde vært borti dette feltet, (nemlig ‘research’), i Norge, da.
(Enda jeg jo hadde studert, både ved NHI og HiO IU).
Og da svarte bare Frode Eika Sandnes det, (husker jeg).
At de ikke dreiv så mye med det, (i Norge), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 268: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXXI
På den tida, som jeg fikk skada trynet, på det hudpleiesenteret, på St. Hanshaugen.
(Nemlig i november/desember, i 2003).
Så jobba jeg jo som låseansvarlig, på to forskjellige Rimi-butikker.
Nemlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Rimi Bjørndal, så var det sånn, (i dagene etter at jeg fikk skada trynet), husker jeg.
At jeg mener at jeg overhørte det.
At hu ene ‘runde’ pakistanske søstera, som jobba der, (på Rimi Bjørndal), på den tida.Liksom snakka om det, at jeg hadde fått skada trynet, da.
Og sa noe sånt, (til ei annen innvandrer-dame som også jobba der vel), at jeg måtte ha hatt ‘utrolig mye død hud i ansiktet’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Jeg overhørte også noe lignende, på Rimi Langhus, (husker jeg).
(Noen uker eller måneder seinere, var det vel muligens).
Og det var fra assisterende butikksjef Sølvi Berget, (mener jeg å huske).
Og hu sa det, til ei kunde-dame, var det vel, antagelig.
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
At jeg kom til å bli bra igjen i trynet.
Med unntak av nesa, (var det vel).
(Noe sånt).
Hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu kunde-dama, (med mørkt, krøllete hår), som liksom var uvenn, med Songül Özgyr, som jobba, på Rimi Bjørndal.
(Hu kundedama, som det ble sagt om, at var ‘lettøl-dranker’, liksom).
Hu hadde jo ei blond tenåringsdatter.
Som hu liksom ‘drassa på’, sammen med meg, (av en eller annen grunn, som jeg ikke husker nå), gjennom butikken, (en gang jeg var på jobb der da), på Rimi Bjørndal, (ikke så lenge, før jeg slutta der, vel).
Og like etter at jeg fikk skada trynet.
Så satt jeg i kassa, på Rimi Bjørndal der da, (husker jeg).
Og da var hu ‘blondinne-dattera’, til hu ‘lettøl-dranker-dama’, innom kassa mi, (husker jeg).
(Det siste, (at hu ‘blondinne-dattera var innom kassa mi), var kanskje ikke så rart.
Men det at hu ‘lettøl-dama’, liksom skulle drasse på meg, gjennom butikken, (bort mot der Songül Özgyr i posten stod eller satt, blant annet).
Det var vel rimelig spesielt, vel.
(Må jeg vel si).
Det virka som, (for meg), at denne ‘drassinga’, ikke egentlig hadde så mye med matvarer å gjøre, ihvertfall.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste kvelden, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Så dreiv jeg jo å flytta tingene mine, bort til City Self-Storage, på Majorstua, (husker jeg).
Og jeg hadde jo da solgt kjøleskapet mitt osv., til en brukthandel, på Bislett, tidligere den samme dagen, (eller om det var dagen før).
Så jeg kjørte innom Statoil-stasjonen, ved Kiellands Plass, for å kjøpe noen baguetter, (eller noe sånt), og også for å fylle opp den bensinen, som jeg hadde brukt, på den leiebilen, (fra Bislett Bilutleie), da.
Før jeg parkerte den hvite varebilen, på eiendommen, til bilutleie-firmaet, da.
Og da jeg gikk hjemover igjen, (mot St. Hanshaugen), fra Bislett.
Så gikk jeg forbi butikken, til han brukthandleren, som hadde kjøpt hvite- og brunevarene mine, (husker jeg).
Og da husker jeg at jeg så TV-en og de store høytalerne mine, (som David Hjort hadde ‘prakka på meg’, som nedbetaling på gjelden sin til meg, et par år tidligere), gjennom vinduene, til den bruktbutikken, (som var stengt for dagen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da var jeg ferdig, med alle notat-arkene, for Min Bok 5.
Så da skal jeg prøve å få publisert denne boken på Scribd, (som jeg har gjort, med de tidligere Min Bok-bøkene).
Dette skal jeg se om jeg klarer å få gjort, en av de neste helgene, (nå i oktober 2013).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 267: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXX
Det var også sånn, under ‘Min Bok/Min Bok 2-tida’, forresten.
(Har jeg kommet på, mens jeg har holdt på med å skrive, på Min Bok 5).At Magne Winnem, han kalte seg noen ganger ‘Mags’, (husker jeg).
(Som han ene, i Aha, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så jobba Magne Winnem, på Rimi, i Asker, da.
Men nå har jeg kikket, på en CV, som Magne Winnem sendte meg, på e-post, i 2005.
(Som eksempel, på hvordan en bra CV liksom burde se ut, da.
Noe sånt).
Og på den CV-en, så skriver Magne Winnem det, at han jobbet, på Spar 800, i Asker, da.
Mens da vi gikk i samme klasse, russeåret på Gjerdes videregående, i Drammen.
(Skoleåret 1988/89).
Så sa Magne Winnem det, at han jobba på Rimi Asker da, (husker jeg).
(Og han dro også med meg, og andre kamerater, til Rimi Asker, for å vise oss hvordan butikken så ut da, (husker jeg).
Uten at jeg, (som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, på den her tida), ble så veldig imponert, husker jeg).
Og Winnem jobba også som leder, på Rimi Asker, på den her tida.
For jeg husker at en gang, som Magne Winnem skulle besøke sin kamerat Raymond, (var det vel), i Drammen.
(Mens han jobba, på Rimi Asker, da).
Så hadde Magne Winnem glemt å dra innom banken, med dagsomsetningen, for den butikken, (husker jeg, at Winnem har fortalt meg, (under Min Bok/Min Bok 2-tida), ihvertfall).
Men Winnem skriver bare at han jobbet som ‘butikkmedarbeider deltid’, i den butikken, på CV-en sin, (fra 2005).
Så det var kanskje litt rart.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Lambertseter, (som hadde gateadressen Nylænde 5).
(Hvor jeg jobbet tre dager i uken, som kasserer/varestabler, fra høsten 1993 til sommeren 1994, (ved siden av at jeg også jobbet deltid, på Rimi Munkelia, og som ekstrahjelp på Rimi Karlsrud og en del andre Rimi-butikker).
Og som assisterende butikksjef-vikar, fra sommeren 1994 til høsten 1994.
Og som aspirant fra høsten 1994 til januar 1995.
Og som assisterende butikksjef, fra januar 1995 til våren 1996.
Og som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Den butikken, den var også en Spar 800-butikk, (på samme måte som Rimi Asker da), husker jeg.
Men den ble kalt ‘Rimi’, da.
Den var på alle måter en Rimi-butikk.
Bortsett fra at navnet og kontonummeret, på den klistrelappen, som skulle stå på kassaoppgjørs-posene, til banken.
Det navnet og kontonummeret, det var til Spar 800, da.
(Og det stod også muligens Spar 800, på det ‘vanlige’ stempelet, til den butikken.
Uten at jeg tørr å si det helt hundre prosent sikkert, hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg la merke til det, (nå i september/oktober, i 2013), at Magne Winnem hadde skrevet på CV-en sin, i 2005.
At han jobba, på Spar 800, (og ikke ‘Rimi’), i Asker.
Så har jeg søkt litt på nettet, om Spar 800, da.
Og det visste seg det, at Spar 800, det var en kjede, på cirka femten butikker, (hvorav de fleste lå, i Asker/Bærum).
Som ‘Rimi-Hagen’ kjøpte av grossisten Joh. Johannson, (som Magne Winnem kalte ‘Jo-Jo’, eller ‘Joh-Joh’, husker jeg), på 80-tallet, en gang.
(Dette leste jeg i en link, hos Norges Colonialgrosisters Forbund: http://www.ncforbund.no/dagligvarehandel/NCF_100.pdf).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det blir enten en eller to fler kapitler, fra denne boken.
Og disse kapitlene, de tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli ferdig med, i dag, (5. oktober 2013), eller i morgen.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 266: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIX
I forrige kapittel, så skrev jeg om ei ‘ekstra-Hilde’, som jobba på Rimi Bjørndal, sommeren 1998, (var det vel).
Men det er mulig at hu kan ha hatt et annet navn.
Muligens Stine, (eller noe sånt).
For jeg husker ikke hu ‘ekstra-Hilde’ så godt, da.
(For jeg jobba vel ikke så lenge, sammen med henne, på Rimi Bjørndal, tror jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Bjørndal sitt julebord, i 2003.
(Som jo var på Triaden-senteret, i Lørenskog.
Hvor jeg tidligere hadde jobba, på Matland/OBS Triaden).
Så var det ei medarbeider-dame, fra Rimi Bjørndal.
Som gikk ute på gangen, utafor Rimi Bjørndal-hotellrommet.
Mens assistent Ivan, lå på senga, på hotellrommet, med kun en tigermønstret underbukse på seg.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og da var det ei som het Stine, (mener jeg å ha kommet på, siden jeg skreiv om den episoden, i et tidligere kapittel).
Som gikk ute på gangen, utafor hotellrommet, da.
(Og som vel antagelig må ha fått med seg litt av denne strippe/harry/pervo-seansen, til han Ivan og ‘en bunch’ med Rimi Bjørndal-damer, da.
En seanse som jeg liksom rømte fra, da.
(For å si det sånn).
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det en gang sånn, (husker jeg).
At mens jeg satt og venta på bussen ned til sentrum, (etter jobben).
(En gang etter at jeg skrota HiAce-en, må det vel dette ha vært.
Noe jeg jo gjorde, i februar, i 1997, mener jeg å huske).
Så satt det et par, (i 20-30-åra vel), som jeg lurte på om var kriminelle, (husker jeg), og venta, på bussen, sammen med meg, da.
Og plutselig, så kasta hu dama.
(Som muligens var prostituert, eller noe sånt, vel.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Hu kasta noe mat, (som hu først satt og åt på vel), over ‘Bjørndal-veien’, og inn i skogen, da.
Og da klagde typen hennes, (husker jeg).
Men da svarte hu dama, at: ‘Stakkars dyra’, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det en gang sånn, (husker jeg), at jeg gikk på bussen, fra den bussholdeplassen, som er nedenfor Geviret der, liksom.
Altså den holdeplassen, som er en holdeplass nærmere sentrum, (eller en holdeplass nærmere Mortensrud), enn den holdeplassen, som er utafor Granberg senter der, (hvor Rimi Bjørndal ligger), da.
(Jeg hadde kanskje vært og besøkt Kaldoon, oppe ved Geviret der.
Siden han noen ganger trengte hjelp, med PC-en eller internett, da.
Noe sånt).
Og da, når jeg gikk på bussen.
Så satt hu Songül Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), på den bussen, husker jeg.
Og sa jeg vel ‘hei’, da.
(Som jeg vel pleide å si, hvis jeg møtte noen, fra jobben
Noe sånt).
Og så sa vel hu Songül Özgyr det, at jeg kunne sitte ved siden av henne, (ganske langt foran på bussen), da.
(Noe sånt).
Og mens jeg satt der, og liksom skravla med henne, (om jobben), da.
Så mener jeg å huske, at jeg overhørte det, at han Matias, (fra Rimi Bjørndal), liksom begynte å klage på meg, (lenger bak på bussen), da.
Og sa noe sånt, som at jeg kun brydde meg, om hu Songül Özgyr, da.
(Noe sånt).
Men dette var vel bare sånn det blei, egentlig.
Da jeg gikk på bussen.
At jeg ble sittende ved siden av Songül Özgyr, mener jeg.
For hvis jeg ikke hadde sagt ‘hei’.
Så hadde vel hu antagelig ment det, at jeg hadde vært uhøflig.
(Noe sånt).
Så da hadde det jo blitt feil det og, liksom.
Så det var ikke alltid så lett, å jobbe som leder, i Rimi, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er fortsatt en del stikkord igjen, på de to stikkord-arkene, som jeg har igjen, med notater, til denne boken.
Så jeg regner med at det blir to-tre kapitler til, av denne boken.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig de.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 265: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVIII
Da jeg bodde i Norge, så ble jeg noen ganger påvirket, av det som stod i avisene, om hva som var moderne og populært, osv.
Rundt årtusenskiftet, så stod det, i avisene, at det var så populært, å ha ‘pornopung’, osv.
(Nemlig å barbere testiklene, da).
Så jeg prøvde det en gang, bare for moro skyld, (husker jeg).
Men det var ikke sånn, at det var noe for meg, (husker jeg).
For det klødde så fælt, (husker jeg), når disse hårene vokste ut igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, (husker jeg).
At etter at ‘Bjørndal-Hilde’ slutta, å jobbe, på Rimi Bjørndal.
(Etter at hu flytta, til ‘Gokk’, liksom).
Så begynte ei annen Hilde, å jobbe der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg jobba jo sammen med ganske mange Hilde-er, i Rimi.
Det var først ei assistent-dame, på Rimi Munkelia, (som seinere begynte å jobbe, på et eller annet kontor).
Så var Hilde fra Rimi Hellerud, (som jeg jobba sammen med, på Rimi Lamberseter, i 1993 og 1994).
Så var det ‘Bjørndal-Hilde’, (som flytta til ‘Gokk’), som jeg jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, vel.
Og det var også seinere ‘Nordstrand-Hilde’, som jeg jobba sammen med, på Rimi Lambertseter, i 1998 og 1999, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu her ‘ekstra-Hilde’, da.
Hu var det et eller annet problem med, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Sommeren 1998, (eller noe sånt), vel.
Angående noe som butikksjef Kristian Kvehaugen også sa noe om, vel.
(Og jeg måtte vel ringe han, vel.
For å få han til å si, hvordan ditt og datt var, da.
Når det var noe, med hu ‘ekstra-Hilde’, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu ekstra-Hilde, hu var også innom, på Rimi Lambertseter.
Etter at jeg ble butikksjef der, høsten 1998.
(Sammen med en gjeng gutter, på hennes alder, da).
Og jeg overhørte at hu ‘babla’ om det, til den gjengen sin.
At hu ikke visste det, at jeg hadde begynt å jobbe der, (på Rimi Lambertseter), da.
(Noe sånt).
Og at hu kanskje ikke burde ha dratt innom der, (siden jeg jobba der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter 11. september, (i 2001), så var folk veldig opptatt av islam, (husker jeg).
Og jeg husker at jeg skrev noen debatt-poster, om islam, på VGD, (under nicket ‘cons’, var det vel), den siste tida, som jeg bodde, i Norge, da.
Og det var noe, i forbindelse med at en irakisk forfatter, (var det vel).
Hadde skrevet i en bok, at det ikke fantes moderate muslimer liksom, da.
Men at alle liksom var islamister, da.
(Noe sånt).
Og så spurte jeg vel, (på VGD), om dette stemte, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg gikk, (for andre eller tredje gang vel), til Bentesbrugata Legesenter.
(I deres nye lokaler, noen steinkast unna Bentsebrugata, vel).
Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i 2003.
Så fikk jeg jo en resept, på noe slags krem, (som jeg liksom skulle bruke i trynet), da.
Og dette var ikke en resept, som jeg fikk, av han fastlegen min, (husker jeg).
Men det var en yngre kollega av han, som skrev en sånn resept, til meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så dro jeg på St. Hanshaugen senter, (heter det vel).
(Det senteret som ligger i Waldemar Thranes gate.
Cirka midt mellom Uelands gate og Ullevålsveien.
Et senter som på den her tida, var ganske nytt, vel).
Og da lagde ei dame, som jobba, på det private apoteket, (jeg husker ikke hvilken apotek-kjede, som dette var, igjen), en slags mikstur, til meg, da.
Og blandet dette i en slags mix-master, vel.
Og så helte hu denne ‘salven’, oppi en plastkrukke, (eller noe sånt), da.
Men jeg syntes det, at hu apotek-dama, hadde sett litt rar ut, i trynet.
Mens hu lagde den her miksturen, da.
Så jeg brukte nesten ikke noe av den.
For jeg mistenkte at det bare var noe tull, da.
For jeg likte ikke han yngre kollegaen, av fastlegen min, noe særlig, da.
Så jeg lurte på om det var noe ekkelt, (eller grisete), oppi den kremen, som han skrev en resept på, da.
(Etter at jeg hadde gått tilbake, til legekontoret der, og mast, (må jeg vel si).
Etter at jeg ikke fikk noe hjelp liksom, den første gangen, som jeg dro dit, den dagen, da).
Siden apotek-dama, så så rar og anstrengt ut liksom, (i tryne), mens hu dreiv å lagde den kremen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er jeg ferdig, med det første arket, med stikkord-notater, som jeg skriver disse ‘ekstra-kapitlene’, til Min Bok 5 fra.
Det er fortsatt to ark, med stikkord, igjen.
Men de fleste av disse stikkordene, har jeg vel skrevet om allerede, i Min Bok 5, (tror jeg).
Så jeg må se over disse to arkene, og klusse over de stikkordene, som jeg husker, at jeg allerede har skrevet om, da.
Så får vi se hvor mange stikkord, som blir igjen, etter at jeg har gjort det.
Og så får vi se, hvor mange fler ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.
Det tørr jeg ikke så si helt nøyaktig nå, dessverre.
Men vi får se hvor mange fler sånne ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland
En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).
For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.
Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.
Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).
(For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.
(Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.
Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.
Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).
Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.
(Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).
Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.
Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.
Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.
Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.
For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.
Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.
Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.
I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.
(Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).
For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.
Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.
Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.
(I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.
Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).
For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).
(Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).
Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.
Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.
Og jeg svarte vel det.
(Etter en dag eller to ihvertfall, vel).
At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.
(Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).
Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.
Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).
Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.
Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.
Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.
(Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.
Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.
Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.
(Uten at jeg er noen ekspert, på dette).
Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.
Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.
(For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.
Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).
Noe sånt.
Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 264: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVII
I England, så synes jeg, at det går ganske greit, å klippe seg.
Jeg sier at jeg vil ha det kort ved øret.
Litt lenger, øverst på sidene.
Og litt lenger enn fingerkort, på toppen.
Og at de pleier å bruker ‘number 4’, (et slags plaststykke, (til hår-barbermaskinen), som bestemmer lengden, på håret), når de barberer håret, bak og på sidene, da.
Og da blir det vanligvis brukbart, (må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men i Norge.
Så må man bare si, at man vil ha det ‘kort’, (tror jeg).
Og da begynner friserdamene noen ganger å klage da, (husker jeg).
Når de er ferdige, med å klippe.
(Eller om det var, før de begynte).
Og så sier de noe sånt, som at: ‘Ja, hvis du synes at det er kort, så’.
(Noe sånt).
Så i Norge så går dette mye på intuisjon, (fra frisørene), tror jeg.
(Noe sånt).
Og da føler jeg meg noen ganger litt fremmedgjort, (eller hva man skal kalle det), da.
(Må jeg vel si).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Og det er jo også sånn.
At å klippe seg, i Oslo.
Det koster gjerne cirka 500 kroner, da.
(Ihvertfall hvis man klipper seg, hos frisørene, på Oslo City eller i Arkaden der).
Mens i England, så koster det vanligvis under 100 kroner, å klippe seg, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
I Oslo, så ble det sånn.
At jeg bytta frisør, (hele tida), husker jeg.
Siden jeg aldri fant, en frisør, som jeg var fornøyd med, da.
(Noe sånt).
Og på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003, husker jeg).
Så var det noen ganger sånn, at jeg klipte meg, hos en frisør, på Bislett, (i Theresegate muligens), som var utlending, (husker jeg).
(På en frisørsalong, som jeg hadde funnet, når jeg gikk rund og leita, etter en ny frisørsalong, da.
Siden jeg var så misforøyd, med de andre frisørsalongene, i Oslo. da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han frisøren, han kosta det mindre, å klippe seg hos.
Enn hos de fleste andre frisørsalonger, i Oslo, da.
Så da han utenlandske frisøren, gjerne ville selge meg noe slags shampoo, (var det vel), mot håravfall, (eller noe sånt), da.
Så syntes jeg at jeg måtte kjøpe en sånn flaske, da.
Siden det var så billig å klippe seg der.
(Sammenlignet med de andre stedene, i Oslo, da).
Men den flaska, (med sånn ‘mystisk’, (muligens hjemmelaget), shampoo).
Den bare kasta jeg, (uten å prøve den da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han utenlandske frisøren, han nevnte en gang det, at Beirut var en så fin by, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt rart, da.
For Beirut, det ble liksom som Belfast, (eller noe sånn), for meg, (syntes jeg).
Nemlig et sted jeg forbandt med bomber, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter at jeg liksom fikk ødelagt trynet mitt, i desember 2003.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så lurte jeg på det, om det kanskje bare var sånn, at jeg trengte å klippe håret, for å liksom se ‘normal’ ut igjen, da.
Og da, så dro jeg til den frisøren, (i Theresegate vel), på Bislett, da.
Men da var den frisørsalongen stengt, (den dagen), husker jeg.
Men da stod telefonnummeret, til eieren, på en plakat der, (eller noe sånt), tror jeg.
Og så ringte jeg, og spurte han eieren, når de skulle åpne igjen, da.
(Noe sånt).
Og da sa eieren, at han jobba på sin andre frisørsalong, nede på Grønland, den dagen, da.
Og så endte det med, at jeg dro ned dit, (til Grønland), for å klippe meg, da.
(For jeg hadde hatt så mye problemer, hos de andre frisørsalongene, i Oslo, da.
Med å få håret mitt, sånn som jeg ville ha det, da.
For å si det sånn).
Selv om det var sjelden, at jeg var, nede på Grønland, (må jeg innrømme).
Etter at jeg hadde slutta å jobbe, for Det Norske Hageselskap.
(Et sted hvor jeg jo jobba, høsten 1990).
For det var jo også sånn, at Lill fra Svelvik, flytta bort, fra Grønland, (til Grorud), da.
På omtrent den samme tida, som jeg slutta å jobbe, på Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
For Lill fra Svelvik, hu ble jo sammen med en kar fra Grorud, (som digga U2), da.
Sommeren 1990, var det vel.
Og hu flytta vel til han, (på Grorud), høsten 1990, tror jeg.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer om Min Bok 5
Min Bok 5, den skriver jeg, fra noen ark, med stikkord-notater nå.
Og det er fortsatt en del stikkord igjen.
Men jeg regner med å bli ferdig, iløpet av neste helg, forhåpentligvis.
(For det å skrive, fra de stikkordene.
Det er litt tungt arbeid da, synes jeg at det blir, (av en eller annen grunn).
Så det passer greit, å skrive på de siste kapitlene, av Min Bok 5, i helgene, synes jeg).
Så, om 2-3 helger.
(Når jeg er ferdig, med alle kapitlene, på Min Bok 5).
Så skal jeg publisere den boken, på Scribd osv., da.
(Som jeg har gjort med de tidligere Min Bok-bøkene).
Og så, (helgen etter, eller noe).
Så har jeg planlagt å publisere Min Bok 5 på CreateSpace/Amazon, da.
Og så, (i helgene etter dette igjen).
Så har jeg tenkt til å publisere Min Bok, (bind 1 og 2).
Og også Min Bok 2.
På nytt.
Med sidetall, da.
Så om noen måneder, så burde alle Min Bok-bøkene, (til og med Min Bok 5), ligge på Amazon/CreateSpace, med sidetall, osv.
Og etter det igjen, så har jeg tenkt til å gjøre om designen, på Bags of Sweets.
Sånn at den får samme design, som på Posegodt, da.
Jeg har også begynte å skrive, på Min Bok 6, (fra Sunderland).
Den boka skriver jeg fra hukommelsen, (og ikke fra stikkord), foreløbig.
Så den har jeg skrevet en del på, på ukedagene, etter at jeg er ferdig, med jobbsøking, osv.
Og det har gått ganske greit hittil, ihvertfall.
Så jeg skal prøve å fortsette med Min Bok 6 også, innimellom.
Mens jeg jobber med, å bli ferdig, med Min Bok 5, (og med å få satt sidetall, på de tidligere Min Bok-bøkene, som mangler det, på CreateSpace/Amazon), da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
