http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10126658
PS.
Her er mer om Dagga, (med sitt band Autopulver):
Stikkord: Min Bok 5
-
Min Bok 5 – Kapittel 259: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXII
Nyttårsaften år 2000 og nyttårsaften år 2001, (må det vel ha vært), så ble jeg dratt med på fest, av David Hjort, til Alex fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Og nyttårsaften 2001, (må det vel ha vært).
Så sa han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, om meg, (husker jeg).
At: ‘Han ser alltid jævlig ut på håret. Jeg vet ikke om det er med vilje eller ikke’.
(Noe sånt).
Men det som var.
Det var at på den her tida.
(Cirka fra årsskiftet 2000/2001
Til rundt årskiftet 2001/2002.
(Og enda lengre)).
Så var jeg i en slags krise, da.
På grunn av problemer, på jobben, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken).
Jeg jobbet alt for mye, (vil jeg si).
Rimi Kalbakken var en stor butikk.
Og jeg tok på meg veldig mye arbeid der.
Siden jeg var en erfaren butikkmedarbeider, som hadde jobbet i butikk, hvert år, siden 1988, (med unntak av det første året jeg studerte, (nemlig studieåret 1989/90)).
Så jeg hadde mer enn ti års erfaring, med å jobbe, i butikk, da.
Så jeg så nok antagelig flere ting, som trengtes å gjøres, i butikken.
Enn det de andre folka, som jobba der, gjorde.
(Noe sånt).
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Så jeg ble rimelig utslitt, av de månedene, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken, da.
Og siden jeg så så utslitt ut, så rufsa jeg kanskje til håret mitt litt ekstra mye, da.
For at det skulle ta bort litt av fokuset, på at jeg hadde skikkelige ‘pandaøyne’, som han Christian fra Rimi Ryen, (eller om det var Rimi Askergata), sa om meg, (husker jeg at jeg overhørte), under Arvikaturen, sommeren år 2000.
Og nyttårsaften 2001.
Da tenkte jeg jo en del på å sykmelde meg.
For jeg hadde jo møtt veggen, i Rimi.
Og jeg hadde også ryddet opp Rimi Langhus, sånn at jeg kunne slutte der, uten å liksom svike den butikken da, (syntes jeg).
(Jeg hadde jo vunnet Rimi Gullårer der, for andre halvår, av 2001.
Og jeg hadde også gjort om en del, i butikken, (for å få opp butikkstandarden), og på lageret, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg ikke fikk klippet meg, før nyttårsaften, det året.
(Noe sånt).
Men jeg var kanskje litt deprimert, da.
Eller ihvertfall sliten.
Og jeg må vel ha jobbet det meste av romjula, det året, tror jeg.
(Og butikksjefer, de klipper seg vel vanligvis, i ganske god tid, før jul.
Siden jula er den viktigste tida, i en matbutikk, da.
Det er desember som er den klart beste måneden, i året, når det gjelder omsetning.
Så det kan vel hende at jeg klipte meg, for å se ok ut, i julestria, da.
Og så ble håret mitt, (som vokser ganske fort), for langt, i romjula, da.
Det er mulig.
Noe sånt).
Og jeg fikk kanskje kort varsel, på å dukke opp, på den nyttårsfesten, da.
Ellers så hadde jeg kanskje planlagt å droppe den.
Siden det var kjent, (regner jeg med), at jeg hadde hatt rimelig mye motgang, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og det var jeg ikke vant til, fra den tidligere karriæren min, i Rimi.
Så jeg syntes at dette var rimelig flaut, da.
Og jeg hadde vel, på grunn av dette, ikke egentlig så veldig lyst, til å dra, på den nyttårsfesten, (på den siste dagen av år 2001).
Men så ringte kanskje David Hjort, på selve nyttårsaften da, og maste.
Og lurte på hvorfor jeg ikke dukka opp, oppe hos Alex, fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), der.
(Noe sånt).
Og da mobilisere jeg kanskje alt jeg hadde, av viljestyrke, og beit tenna sammen, (på tross av flauheten), og dro så likevel på fest, denne nyttårsaftenen, da.
(På tross av flauhet over problemer i Rimi, da.
Og på tross av at jeg var veldig overarbeidet da, (på den her tida), må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei pen dame, (med ganske langt, lyst hår vel), som pleide å være, på disse festene, hos Alex fra Rimi Sinsen, (mener jeg å huske).
Hu dama var vel i begynnelsen av 20-åra, kanskje.
Og hu hadde både et ganske pent ansikt og en ganske fin kropp, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og en gang, så dreit jeg meg ut der, (hos Alex fra Rimi Sinsen), husker jeg.
Det må vel ha vært nyttårsaften år 2000.
(Altså den siste dagen, i år 2000.
Eller, den nyttårsaftenen, så var jeg vel forresten på en annen fest, (på Bislett, eller noe sånt, vel), sammen med David Hjort og Bjørn Erik fra Elkjøp Storo, (med flere).
Så det var nok antagelig nyttårsaften 2001 og nyttårsaften 2002, som jeg var på fest, hos Alex fra Rimi Sinsen.
Noe sånt).
Så dette, (at jeg dreit meg ut der), det må vel ha vært nyttårsaften år 2001, antagelig.
For da, så satt hu pene dama alene, inne i stua, til Alex fra Rimi Sinsen der, (mener jeg å huske).
Mens resten av gjengen var inne på kjøkkenet der, (eller noe sånt), da.
Og dette var vel etter at vi hadde vært ute og skutt opp raketter, (eller noe lignende), tror jeg.
Så jeg var rimelig full, da.
Så jeg prøvde å sjekke opp hu pene dama da, (husker jeg).
Men jeg så kanskje litt sliten ut.
Og så ville jeg vel liksom ikke skremme henne, da.
(Siden vi var aleine i stua der, mener jeg).
Så jeg gikk jeg ned på kne liksom, mens jeg prata med henne, da.
(For å liksom ikke skremme henne, (eller hva man skal kalle det), da).
Og akkurat da jeg stod sånn, (på kne liksom).
(For å prate med hu pene dama, da).
Så kom hele ‘Alex-gjengen’ plutselig ut fra kjøkkenet der, da.
(Må det vel ha vært).
Og de lo av meg da, (eller ihvertfall ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’ dreit meg vel ut), siden jeg stod sånn på kne, da.
Så da ble jeg rimelig driti ut da, (for å si det sånn).
Men dette var etter midnatt, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og jeg hadde vel drukket en del, (siden det var nyttårsaften osv.), da.
Så jeg var vel rimelig pussa da, (må man vel si).
Hvis jeg skal si noe, til mitt forsvar, (mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 258: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXI
Rundt årtusenskiftet en gang, så dro David Hjort meg med, på en fest, hos Alex fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), husker jeg.
Dette var etter at jeg hadde fått meg CD-brenner, til PC-en.
Og jeg hadde parabol-antenne.
Og der fikk jeg inn MTV2, (men ikke vanlig MTV).
Så jeg fikk med meg en del musikkvideoer, innen alternativ musikk, (siden jeg noen ganger hadde på MTV2, (i bakgrunnen), mens jeg chatta på nettet, for eksempel), da.
Og jeg dro med meg en CD, som jeg hadde brent noen musikkvideoer på.
(Etter å ha først sett disse musikkvideoene, på MTV2, (eller om den TV-kanalen heter M2).
Og så funnet de, på nettet.
Og så brent de, på en CD.
På en måte, sånn at de kunne sees, på enkelte DVD-spillere, da.
Blant annet en type DVD-spiller, som Rimi solgte for cirka tusen kroner, ikke så lenge etter årtusenskiftet).
For han Axel, (fra Rimi Sinsen), han hadde en DVD-spiller, da.
(Må vel David Hjort ha fortalt meg).
Som man kunne se på den musikkvideo CD-en min på.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De musikkvideoene, som jeg hadde tatt opp, på den CD-en.
Det var Cypress Hill, med sangen ‘Rock Superstar’.
Det var Basement Jaxx, med sangen ‘Where’s Your Head At’, (som David Hjort hadde hatt med, på en CD, til meg, en gang, og spilt på min DVD-spiller, vel).
Det var en sang med Marylin Manson, som var ny på den her tida.
(Det var vel sangen ‘mOBSCENE’, som var ny på den her tida, og som var litt fengende da, (syntes jeg).
Den samgen ble forresten gitt ut i 2003, så jeg, på Wikipedia nå.
Så dette var nok i 2003 da, (på begynnelsen av 2003 da, antagelig), hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt).
Pluss noen fler sanger antagelig, som jeg ikke husker lenger nå, da.
(Men en av de, var vel muligens Fatboy Slim, med ‘Funk Soul Brother’, hvis jeg skulle tippe.
Jeg pleide ihvertfall å høre en del på den sangen, på den her tida, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi så på de musikkvideoene, oppe hos Alex, fra Rimi Sinsen.
Så begynte plutselig han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), å prate, om Marilyn Manson, da.
Han mente at Marilyn Manson, var pervers.
For Marilyn Manson hadde operert bort to ribbein, sånn at han kunne suge seg selv, (eller noe lignende), var det vel, at han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’ sa, da.
Det er mulig at det stemte.
Men det var ikke derfor, at jeg hadde brent, den sangen.
Men det var fordi at jeg hadde hørt den sangen, på M2, mens jeg chatta, på nettet, da.
Og så hadde jeg lagt merke til den sangen, fordi at den hadde et fengende refreng, da.
(Den delen når de ‘sparke-damene’ synger, osv.
Noe sånt).
Men jeg hadde ikke sett så nøye, på den musikkvideoen, tror jeg.
Jeg syntes vel bare at sangen var bra nok, til å ha med, som en av mange sanger, på den CD-en, da.
Og jeg tok vel opp musikkvideoene, (istedet for bare mp3-ene), fordi at jeg var litt fascinert, av mulighetene, som den da fortsatt ganske nye bredbånd-internett-teknologien, bragte med seg.
Som gjorde at det gikk an, å laste ned musikkvideoer, fra nettet.
Og så brenne disse musikkvideoene, på en CD eller DVD, da.
Og så spille den CD-en, på for eksempel en DVD-spiller, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo begynt å lasta ned musikkvideoer, fra vanlig internett, noen år før det her.
Men da var det mer sånn, at man bare fant en musikkvideo, som gikk an å laste ned, liksom.
(Og lastet ned den, da).
Uten å bry seg så mye, om hvilken sang dette var, liksom.
Og en av de første sangene, som jeg fant, på nettet, som musikkvideo.
Det var ‘Wicked Games’, med Chris Isaak.
Og en gang, som Magne Winnem var på besøk hos meg, like før årtusenskiftet, vel.
Så ville han at jeg skulle brenne den musikkvideoen for han, (husker jeg).
For han jobbet på den tiden, som foreleser, ved IT-Akademiet.
Og han ønsket da, å spille den musikkvideoen, for en klasse, i en forelesningssal, på IT-Akademiet.
For å vise studentene der mulighetene, som den internett-teknologien bragte med seg, da.
For kvaliteten på disse musikkvideoene, den var rimelig bra, da.
Selv om de nok var litt komprimert.
Mpeg het vel et av de formatene, som var mest vanlig, på denne tiden, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 257: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXX
En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som var rart, (husker jeg).
Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.
Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).
Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
(Siden disse to hadde stjålet.
Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).
Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).
Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.
Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.
(Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.
Jeg ble bare litt paff, vel.
(Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).
Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.
Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.
Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet ‘orientalsk’, ‘østlig’ eller ‘mongolsk’, (eller noe lignende).
Det er mulig.
Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.
Så jeg sa bare: ‘En fra Afrika og en fra Asia’, da.
(Noe sånt).
Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.
Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).
Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At negre ikke likte å bli kalt negre.
Men at de ville bli kalt ‘afrikanere’, da.
Så det var kanskje derfor at jeg sa ‘en fra Afrika’, og ikke ‘en neger’, da.
(Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).
Og når jeg først sa ‘en fra Afrika’, om negeren.
Så ble det vel bare til det, at jeg også sa ‘en fra Asia’, om han østlige, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).
(Siden han var ‘bannlyst’, fra å handle der, da).
Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.
(Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).
For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).
(Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).
Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.
Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.
(Som var der sammen med noen kamerater, vel).
Han nekta å gå ut av butikken, da.
(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.
(Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.
Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.
Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.
Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.
Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.
Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.
Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.
Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.
(Noe sånt).
Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.
Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.
Når jeg skulle hive dem ut.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.
(Noe sånt).
Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra inne på Valentinos der.
(Denne kvelden).
Så husker jeg det.
At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.
(Han som jobba på Elkjøp Storo.
Ihvertfall ifølge David Hjort).
Han begynte å ‘bable’ om det.
(Av en eller annen grunn).
At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.
Hvis det bare var for å ha sex med dem.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX
Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra ‘Min Bok-tida’.
Og det var at min søster Pia.
Hu spilte trompet, (var det vel).
På den tida, som hu bodde hos mora vår.
Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.
Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.
(Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.
Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).
Men dette husker jeg veldig vagt.
Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre ‘ventil-knapper’ på.
Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.
Det er det.
At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).
Han kalte seg ‘Mags’, (husker jeg).
Altså som han i Aha, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i ‘Høyres Hus-senteret’, i Groruddalen).
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).
Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).
(For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).
En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).
(Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.
Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.
Noe sånt).
Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.
Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).
For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.
(Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).
Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.
Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å ‘bable’ om.
At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.
(Noe sånt).
Men at de ikke alltid gjorde det på landet.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.
(Og hvor han liksom ville hen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).
Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.
(Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.
For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.
(Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.
(Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).
Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).
Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).
Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).
(Mens jeg stod ved siden av han).
At Axel kunne få lov til å feste der.
(Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).
Noe sånt.
(Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 255: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVIII
Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).
Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).
Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.
Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.
Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.
Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.
Etter å ha gått gjennom Frognerparken.
Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.
Så overhørte jeg det.
At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).
Sa noe sånt.
(Om meg, virka det som for meg).
At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.
Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.
Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).
Hvis jeg hørte det riktig, da.
Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.
Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan også ta med om det.
At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).
At jeg leste om det, på VGD.
At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.
Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.
(Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.
Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).
Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.
Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.
Da de flest ønsket å sove.
Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).
At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.
(Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.
At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).
(På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).
Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).
(I fylla, da).
Som skikken vel muligens er, i Oslo.
(Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).
Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.
(Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).
Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.(Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.
Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.
Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).
Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.
(Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).
Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.
(Noe sånt).
Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 254: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVII
Den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.
(Det vil si våren/sommeren 2004).
Så var det en helg, som jeg plutselig ble så lei av, å bare sitte hjemme.
(Noe jeg da hadde gjort, i cirka et halvt år.
Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Og fått skada trynet).
Så jeg gikk ut på byen da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dro på Horgans.
Som var et sted i Hegdehaugsveien/Bogstadveien.
En sportsbar, er det vel kanskje.
Et sted som vanligvis er fullt, i helgene.
Og hvor jeg pleide å dra, kanskje en gang i året, (eller noe sånt), da.
(De årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Oftest aleine.
Men også en eller to ganger sammen med Axel, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at dette var den siste kvelden, før røykeloven begynte, i Norge.
(Det hadde jeg vel lest i en eller annen nettavis, tror jeg).
Og jeg husker at jeg ble rimelig full.
Og at jeg gikk rundt på Horgans der, og røyka og drakk, (en god del), da.
Og at jeg var omtrent den eneste som røyka der, vel.
(Ihvertfall etter midnatt, da).
Sånn som jeg hadde forstått det, så var det lov å røyke, helt til utestedet stengte, den kvelden.
Men nå når jeg skriver om dette, så lurer jeg på om det kanskje ikke var lov å røyke, etter midnatt?
Eller var de andre vestkant-folka som gikk der, så politisk korrekte, liksom.
(Jeg bodde jo på St. Hanshaugen.
Så jeg må vel si at jeg liksom gikk inn under gruppen ‘vestkant-folk’, jeg og.
Selv om Majorstua/Homansbyen nok er en del mer vestkant liksom, enn St. Hanshaugen, da.
Ihvertfall mer vestkant enn Ila, (som lå like ved St. Hanshaugen), da.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
At de liksom måtte begynne med røykeloven på forskudd.
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde vært på Horgans, til like før stengetid, (eller noe sånt), var det vel.
Så mener jeg vagt å huske, at jeg gikk innom et slags student-utested, (jeg var jo student på HiO IU), eller noe i den duren, på Bislett.
Der skjedde det ikke så mye.
Så jeg gikk videre hjem, til St. Hanshaugen, da.
Og i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.
(Bare et kvartal, (eller noe), fra der jeg bodde).
Så stod det to sexy, unge damer, i slutten av tenårene, (husker jeg).
(De hadde på seg trange, sexy-e jeans, mener jeg å huske).
Og jeg spurte de om de skulle bli med opp til meg, for å ta en øl, da.
(Som jeg jo i sin tid hadde spurt Nina Monsen om, høsten 1988.
Da hu ble med hjem til meg, og vi hadde sex i mange timer, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men det ville ikke disse unge damene da, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Selv om hu ene takket høflig for at jeg spurte, (eller noe lignende), husker jeg.
Så hvorfor hu da ikke ville bli med opp til meg.
Det veit jeg ikke.
Men det veit hu vel kanskje selv.
Dette virka kanskje litt rart, må man vel si.
Men folk i våre dager er kanskje litt nerdete.
Enn det folk var på for eksempel 80-tallet.
Hva vet jeg.
(Og jeg var jo rimelig full, da.
For å si det sånn.
Så det kan jo ha vært derfor at dem ikke ville bli med meg, og).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes ikke at jeg hadde hatt det så utrolig morsomt, på byen.
Så jeg gikk ned til sentrum, da.
Og klarte der å finne ei syd-amerikansk hore, (eller noe sånt), som stod i horestrøket, og som dro meg med, inn på hybelen sin, på et slags bordell, (eller hva man skal kalle det), som hadde dukka opp der, da.
Jeg husker at jeg lå oppå hu mørkhudede dama, (i 20-årene vel), og knulla med henne, (i senga hennes), da.
(Hu hadde vel ganske tjukke lår, mener jeg å huske.
Noe sånt.
Og hu var forresten ganske avslappa.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Da vi gikk ut igjen, og ned trappa.
(Må det vel ha vært).
Så hørte jeg det, at noen andre knulla, i en annen leilighet der, da.
Og de fikk senga si til å lage mye mer bråk da, (husker jeg).
(Enn det jeg selv hadde klart å lage, like før).
Så jeg lurte på om jeg hadde gjort det feil da, (husker jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg etter dette, skulle gå hjemover igjen, til St. Hanshaugen.
Så gikk jeg forbi Glassmagasinet, (ovenfor Stortovet der), på veien da, (husker jeg).
Og hvem stod der, om ikke de samme to unge damene, som jeg jo hadde møtt, like nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate der, en time tidligere, (eller noe i den duren).
Men jeg sa ikke noe til disse damene, da jeg gikk forbi dem da, (husker jeg).
For jeg var fortsatt litt sur, siden at de ikke hadde villet bli med meg hjem, og drikke noe øl eller sprit, da.
Og jeg lurte forresten litt på, om disse to unge damene forstod hvor gæern jeg liksom hadde vært, da.
(Siden jeg hadde vært på horehus osv., mener jeg).
Mens jeg gikk forbi dem, da.
(Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
