johncons

Stikkord: Min Bok 5

  • Min Bok 5 – Kapittel 257: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXX

    En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).

    Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som var rart, (husker jeg).

    Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.

    Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).

    Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).

    (Siden disse to hadde stjålet.

    Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).

    Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).

    Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.

    Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.

    (Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.

    Jeg ble bare litt paff, vel.

    (Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).

    For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).

    Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.

    Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.

    Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet ‘orientalsk’, ‘østlig’ eller ‘mongolsk’, (eller noe lignende).

    Det er mulig.

    Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.

    Så jeg sa bare: ‘En fra Afrika og en fra Asia’, da.

    (Noe sånt).

    Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.

    Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).

    Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    At negre ikke likte å bli kalt negre.

    Men at de ville bli kalt ‘afrikanere’, da.

    Så det var kanskje derfor at jeg sa ‘en fra Afrika’, og ikke ‘en neger’, da.

    (Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).

    Og når jeg først sa ‘en fra Afrika’, om negeren.

    Så ble det vel bare til det, at jeg også sa ‘en fra Asia’, om han østlige, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).

    (Siden han var ‘bannlyst’, fra å handle der, da).

    Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.

    (Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).

    For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).

    (Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).

    Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.

    Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.

    (Som var der sammen med noen kamerater, vel).

    Han nekta å gå ut av butikken, da.

    (Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).

    Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.

    (Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.

    Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.

    Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.

    Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.

    Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.

    Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.

    Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.

    Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.

    (Noe sånt).

    Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.

    Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.

    Når jeg skulle hive dem ut.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.

    (Noe sånt).

    Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra inne på Valentinos der.

    (Denne kvelden).

    Så husker jeg det.

    At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.

    (Han som jobba på Elkjøp Storo.

    Ihvertfall ifølge David Hjort).

    Han begynte å ‘bable’ om det.

    (Av en eller annen grunn).

    At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.

    Hvis det bare var for å ha sex med dem.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX

    Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra ‘Min Bok-tida’.

    Og det var at min søster Pia.

    Hu spilte trompet, (var det vel).

    På den tida, som hu bodde hos mora vår.

    Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.

    Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.

    (Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.

    Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).

    Men dette husker jeg veldig vagt.

    Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre ‘ventil-knapper’ på.

    Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.

    Det er det.

    At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).

    Han kalte seg ‘Mags’, (husker jeg).

    Altså som han i Aha, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i ‘Høyres Hus-senteret’, i Groruddalen).

    (Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).

    Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).

    (For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).

    En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).

    (Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.

    Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.

    Noe sånt).

    Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.

    Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).

    For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.

    (Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).

    Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.

    Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å ‘bable’ om.

    At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.

    (Noe sånt).

    Men at de ikke alltid gjorde det på landet.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.

    (Og hvor han liksom ville hen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).

    Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.

    (Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.

    For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.

    (Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.

    (Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).

    Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).

    Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).

    Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).

    (Mens jeg stod ved siden av han).

    At Axel kunne få lov til å feste der.

    (Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).

    Noe sånt.

    (Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 255: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVIII

    Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).


    Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).


    Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.


    Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.


    Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.


    Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.


    Etter å ha gått gjennom Frognerparken.


    Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.


    Så overhørte jeg det.


    At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).


    Sa noe sånt.


    (Om meg, virka det som for meg).


    At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.


    Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.


    Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).


    Hvis jeg hørte det riktig, da.


    Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.


    Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.


    Hvem vet.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Jeg kan også ta med om det.

    At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.


    (Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).


    At jeg leste om det, på VGD.

    At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.

    Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.

    (Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.

    Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).

    Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.


    Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.

    Da de flest ønsket å sove.

    Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).

    At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.


    (Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.

    At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.


    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).


    (På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).

    Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).


    (I fylla, da).

    Som skikken vel muligens er, i Oslo.

    (Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).


    Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.

    (Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).

    Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.

    Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.

    Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).

    Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.


    (Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).


    Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.

    (Noe sånt).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 254: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVII

    Den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.

    (Det vil si våren/sommeren 2004).

    Så var det en helg, som jeg plutselig ble så lei av, å bare sitte hjemme.

    (Noe jeg da hadde gjort, i cirka et halvt år.

    Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og fått skada trynet).

    Så jeg gikk ut på byen da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro på Horgans.

    Som var et sted i Hegdehaugsveien/Bogstadveien.

    En sportsbar, er det vel kanskje.

    Et sted som vanligvis er fullt, i helgene.

    Og hvor jeg pleide å dra, kanskje en gang i året, (eller noe sånt), da.

    (De årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Oftest aleine.

    Men også en eller to ganger sammen med Axel, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at dette var den siste kvelden, før røykeloven begynte, i Norge.

    (Det hadde jeg vel lest i en eller annen nettavis, tror jeg).

    Og jeg husker at jeg ble rimelig full.

    Og at jeg gikk rundt på Horgans der, og røyka og drakk, (en god del), da.

    Og at jeg var omtrent den eneste som røyka der, vel.

    (Ihvertfall etter midnatt, da).

    Sånn som jeg hadde forstått det, så var det lov å røyke, helt til utestedet stengte, den kvelden.

    Men nå når jeg skriver om dette, så lurer jeg på om det kanskje ikke var lov å røyke, etter midnatt?

    Eller var de andre vestkant-folka som gikk der, så politisk korrekte, liksom.

    (Jeg bodde jo på St. Hanshaugen.

    Så jeg må vel si at jeg liksom gikk inn under gruppen ‘vestkant-folk’, jeg og.

    Selv om Majorstua/Homansbyen nok er en del mer vestkant liksom, enn St. Hanshaugen, da.

    Ihvertfall mer vestkant enn Ila, (som lå like ved St. Hanshaugen), da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    At de liksom måtte begynne med røykeloven på forskudd.

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde vært på Horgans, til like før stengetid, (eller noe sånt), var det vel.

    Så mener jeg vagt å huske, at jeg gikk innom et slags student-utested, (jeg var jo student på HiO IU), eller noe i den duren, på Bislett.

    Der skjedde det ikke så mye.

    Så jeg gikk videre hjem, til St. Hanshaugen, da.

    Og i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Bare et kvartal, (eller noe), fra der jeg bodde).

    Så stod det to sexy, unge damer, i slutten av tenårene, (husker jeg).

    (De hadde på seg trange, sexy-e jeans, mener jeg å huske).

    Og jeg spurte de om de skulle bli med opp til meg, for å ta en øl, da.

    (Som jeg jo i sin tid hadde spurt Nina Monsen om, høsten 1988.

    Da hu ble med hjem til meg, og vi hadde sex i mange timer, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men det ville ikke disse unge damene da, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Selv om hu ene takket høflig for at jeg spurte, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så hvorfor hu da ikke ville bli med opp til meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    Dette virka kanskje litt rart, må man vel si.

    Men folk i våre dager er kanskje litt nerdete.

    Enn det folk var på for eksempel 80-tallet.

    Hva vet jeg.

    (Og jeg var jo rimelig full, da.

    For å si det sånn.

    Så det kan jo ha vært derfor at dem ikke ville bli med meg, og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes ikke at jeg hadde hatt det så utrolig morsomt, på byen.

    Så jeg gikk ned til sentrum, da.

    Og klarte der å finne ei syd-amerikansk hore, (eller noe sånt), som stod i horestrøket, og som dro meg med, inn på hybelen sin, på et slags bordell, (eller hva man skal kalle det), som hadde dukka opp der, da.

    Jeg husker at jeg lå oppå hu mørkhudede dama, (i 20-årene vel), og knulla med henne, (i senga hennes), da.

    (Hu hadde vel ganske tjukke lår, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Og hu var forresten ganske avslappa.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Da vi gikk ut igjen, og ned trappa.

    (Må det vel ha vært).

    Så hørte jeg det, at noen andre knulla, i en annen leilighet der, da.

    Og de fikk senga si til å lage mye mer bråk da, (husker jeg).

    (Enn det jeg selv hadde klart å lage, like før).

    Så jeg lurte på om jeg hadde gjort det feil da, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg etter dette, skulle gå hjemover igjen, til St. Hanshaugen.

    Så gikk jeg forbi Glassmagasinet, (ovenfor Stortovet der), på veien da, (husker jeg).

    Og hvem stod der, om ikke de samme to unge damene, som jeg jo hadde møtt, like nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate der, en time tidligere, (eller noe i den duren).

    Men jeg sa ikke noe til disse damene, da jeg gikk forbi dem da, (husker jeg).

    For jeg var fortsatt litt sur, siden at de ikke hadde villet bli med meg hjem, og drikke noe øl eller sprit, da.

    Og jeg lurte forresten litt på, om disse to unge damene forstod hvor gæern jeg liksom hadde vært, da.

    (Siden jeg hadde vært på horehus osv., mener jeg).

    Mens jeg gikk forbi dem, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Noen kjøpte en utgave av Min Bok. Det er ikke så mye royalties, som jeg får, når jeg selger bøker, på den britiske Amazon-siden. Men jeg skal jobbe mer med bøkene, (og sette på sidetall, osv.), når jeg er ferdig, med Min Bok 5, (om cirka en måneds tid, eller noe sånt). Så skal jeg gjøre om Bags of Sweets, sånn at den får samme design, som Posegodt. Dette kan ta litt tid, for jeg driver med dette på fritiden, for ellers så mister jeg arbeidsledighetstrygden, (hvis jeg jobber mer enn seksten timer per uke, er det vel)

    lite royalties

  • Mer er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 5

  • Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 5

  • Min Bok 5 – Kapittel 253: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVI

    Våren 2004, (var det vel), så fulgte jeg med på Idol, (husker jeg).


    Jeg hadde jo overhørt at jeg var forulgt av ‘mafian’ og fått skada trynet.

    Og jeg skulle jo flytte, til England, noen måneder seinere.

    Så jeg satt mest hjemme for meg selv, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
    Og Idol det året, hadde et høyt nivå, husker jeg, at jeg syntes.
    (Muligens fordi at Kurt Nilsen hadde vunnet World Idol, året før, vel).

    Jeg husker Sandra Lyng Haugen som var som et slags sjarm-troll, og som fremførte fine sanger, som ‘My Immortal’, av Evanescence, (som jeg ikke hadde hørt før vel).
    Og ‘Mysteriet Deg’, av Bjørn Eidsvåg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei fra Vestlandet, (må det vel ha vært), fremførte en annen fin sang, som jeg ikke hadde hørt før.

    Nemlig ‘Tir n’a Noir’, (av Vamp).

    (Hvis ikke det var året før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei annen fra Vestlandet, (var det vel), hu fremførte en sang av Mods da, (husker jeg).

    Og da ble hu liksom ‘driti ut’, av en av dommerne, (husker jeg).

    (En mann i 30-årene, som var skalla og var jovial, vel).

    For Mods, hvem var det liksom, mente han dommeren, da.

    Mods var jo helt ukjente, virka det som for meg, at han dommeren mente.

    Men jeg hadde jo en slags stesøster, ved navn Christell, (på Bergeråsen), som kom hjem fra Stavanger, på 80-tallet, og sang på sangen ‘Tore Tang’, (av Mods), husker jeg.

    Og den første gangen, som Axel og jeg, var ute og drakk sammen, på Studenten.

    (I 1996, må det vel ha vært.

    Ikke så lenge før Axel fylte atten år, vel.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så var det ei syngedame der, fra Nederland og Stavanger vel, som spilte et par sanger av Mods, da.

    (Mens hu satt ved pianoet i piano-baren).

    Og det er vel litt kjent, at popstjernen Morten Abel, var vokalist i Mods.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så selv om jeg ikke er fra Vestlandet, så ble jeg litt irritert, av han unge Idol-dommeren, (fra Østlandet), da.

    Som ikke hadde hørt om Mods, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en ung mann, i dette programmet, som sang en fin sang av Muse, (som jeg ikke hadde hørt før), som het ‘Unintended’, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Idol ble vel sendt på fredags-kveldene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og på den her tida, så jobba jeg jo, på Rimi Langhus, som låseansvarlig, på sein-ledervaktene, på fredagene.

    Så jeg måtte betalte noen penger, over nettet, (kanskje 10-20 kroner, eller noe sånt), på TV2.no, (må det vel ha vært), for å få sett dette TV-programmet etterhvert, (i 22/23-tiden, på fredagene, når jeg hadde kommet hjem fra jobb da), mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    (Gjennom en av veggene, i leiligheten.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    At hu nordlandske nabodama, (som jobba som assistent, på Rimi Ringen), ‘babla’ om det, (med ei venninne vel), at jeg fulgte med på Idol, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var nok ganske deprimert, på den her tida.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og siden jeg hadde fått skada trynet.

    Så noen fredager, så så jeg meg selv i speilet, (når jeg barberte meg og dusja osv. før jeg skulle på jobb), og syntes at trynet mitt så for jævlig ut, da.

    Så da orka jeg noen ganger ikke å gå på jobb.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg ringte Rimi Langhus og sa at jeg syk, og at jeg skulle skrive egenmelding-skjema, da.

    (For jeg pleide omtrent aldri å behøve å bruke de egenmeldings-skjemaene, (iløpet av de 12-13 årene, som jeg jobbet, i Rimi).

    Så jeg hadde noen av de til gode liksom, da).

    Og det kan kanskje ha vært på en sånn dag, at jeg begynte å følge med, på Idol, da.

    Hvem vet.

    Og da sommeren kom.

    Så begynte jeg jo å følge med på fotball-EM.

    Og jeg vedda en del, på de forskjellige kampene.

    (Når jeg fant et bra medlemstilbud, hos et nytt spilleselskap.

    Noe jeg leste om på VGD, eller andre nettfora og nettsteder, da).

    Og jeg skrev også en del på VGD, på den her tida, (under nicket ‘cons’), da.

    Mest på forumet for engelsk fotball.

    Siden jeg holder med Everton, da.

    Og siden SirSirSir, (fra #quiz-show), hadde anbefalt meg det, å gå over fra irc, til debattforum, da.

    (Hvis ikke det var hele quizzen, som han prata til liksom, da han anbefalte dette, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).

    Så jeg var både på irc og på VGD/debattforum, på den her tida da, (husker jeg).

    For jeg hadde bredbånd, da.

    (Og det hadde jeg vel hatt i tre-fire år allerede vel, på den her tida.

    Noe sånt).

    Så jeg kunne for eksempel se TV-programmer, over internett, (siden jeg hadde en ADSL bredbånd-linje, fra Nextgentel), da.

    Hvis jeg for eksempel gikk glipp av et program, på TV.

    (Noe som ikke var så ofte, riktignok.

    For jeg var liksom ikke noen TV-slave heller, på den her tida.

    For jeg brukte nok en del mer tid, foran PC-en, enn foran TV-en, for å si det sånn.

    Men jeg var musikk- og fotball-interessert, da.

    Så derfor så fulgte jeg med på ting som Idol og fotball-EM, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 252: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXV

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at Hava Özgyr, (som var kurdisk og fra Tyrka vel), flørta en del, med meg, på jobben, (må man vel si).

    En gang, så hadde hu med en Whooper Cheese-burger, fra Burger King, med til meg, på jobben.

    (En burger hu vel må ha kjøpt i sentrum.

    For hu bodde på Holmlia.

    Og så tok hun toget ned til sentrum, vel.

    Og så tok hun buss og/eller t-bane, til Bjørndal, da.

    Så hun hadde en litt kronglete reisevei, da).

    Og jeg visste ikke hva skikken var, i Tyrka, osv.

    (For jeg hadde jo hørt historier om det.

    Fra Bergeråsen, eller hvor det kan ha vært.

    At de som hadde ansatt pakistanere, på jobben.

    De pleide å få tepper osv., fra Pakistan, når disse ansatte dro på ferie dit, om somrene, osv).

    Så jeg bare spiste den burgeren da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Hava Özgyr, hu hadde også med jordbær på jobben, en gang, (husker jeg).

    Som hu ga til meg, på bussen, (ned til sentrum), etter jobben.

    (Hu stappa til og med noen av jordbærene inn i kjeften på meg, (husker jeg).

    Så hu flørta rimelig mye, da.

    Må man vel si.

    Men det var ikke så lett for meg å komme unna dette.

    Siden vi satt på den samme bussen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så ble Hava Özgyr så sur.

    Siden vi ikke rakk den ‘vanlige’ bussen, ned til sentrum, etter jobben.

    (Siden det hadde tatt ekstra lang tid, å telle kassene, den dagen, da.

    Av en eller annen grunn).

    Så jeg måtte ta en drosje, ned til sentrum.

    Og la Hava Özgyr sitte på, da.

    For at hu skulle bli fornøyd da, (husker jeg).

    For det var vanskelig å få tak i nok arbeidskraft, i Rimi, på den her tiden.

    For det var oppgangstider, på slutten av 90-tallet.

    Og omtrent ingen hadde lyst til å jobbe i butikk, da.

    Av en eller annen grunn.

    Så jeg syntes nesten at jeg måtte ‘dulle’ litt, med hu Hava Özgyr, da.

    Siden hu pratet om å slutte.

    Og da ville vi ha fått får få ansatte, (på seinvaktene, som jeg pleide å ha de fleste av), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi satt på bussen, ned til sentrum, (etter jobben).

    Så sa Hava Özgyr til meg det.

    At hu hadde sett noe på en fest.

    Noen som gjorde et eller annet, da.

    Og en annen gang, så sa Toro, (fra Rimi Bjørndal), til meg, at Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde sagt eller gjort noe ‘rått’, (var det vel), på en fest, da.

    Så jeg lurer på om Hava Özgyr kan ha ment noe Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde gjort, på en eller annen fest, da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Hava Özgyr og meg.

    Satt på en litt mindre buss vel, som gikk mellom Bjørndal og Mortensrud.

    Etter at t-banen ble forlenget, til Mortensrud, rundt 1998, vel.

    Så var det sånn, at på hvert nytt stoppested.

    Så gikk det ei ung tenåringsjente, på bussen, da.

    Og hver gang ei sånn tenåringsjente, gikk på bussen.

    Så satt Hava Özgyr ved siden av meg, og sa.

    ‘Se på henne’.

    Og: ‘Hva synes du om henne’, osv.

    Jeg hadde vel ikke for vane, å se på alle de unge tenåringsjentene, som gikk på bussen, liksom.

    Men hu Hava Özgyr, hu ville absolutt det, at jeg skulle se på dem, da.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg bodde på St. Hanshaugen.

    (Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).

    Så dro jeg på McDonald’s, i Nedre Slottsgate, for å kjøpe en hamburger, (etter jobben vel), husker jeg.

    Og da husker jeg det, at han Gaute Grøtta Grav, fra Farmen, var på den McDonalds-restauranten, da.

    Og han hadde noen sånne kule Oslo-karer, som han var i følge med han der, da.

    Og som var sånn, at de liksom dro litt rundt på han, (kunne det kanskje virke som), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV

    På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.

    Men det lå en Maliks der, (husker jeg).

    Selv om jeg slutta å gå der så mye.

    For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).

    Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.

    (Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.

    Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.

    For Rougseth var fan av Maliks, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.

    Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.

    Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.

    Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.

    Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.

    Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.

    (I august, i 1989).

    Så fortalte Magne Winnem det, forresten.

    At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.

    Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.

    Så det utestedet har jeg aldri vært på.

    Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).

    Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.

    Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.

    Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.

    Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).

    Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.

    Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.

    Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).

    Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.

    Det er mulig.

    (Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.

    Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.

    Det er jo sant.

    Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).

    Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.

    For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.