johncons

Stikkord: Min Bok 5

  • Min Bok 5 – Kapittel 172: Enda mer fra byturene med David Hjort og Toro

    David Hjort, han begynte jo å jobbe, på Rimi Bjørndal, høsten 1997, (må det vel ha vært).

    Og han inviterte meg, en del ganger, til å besøke han og Heidi fra Nord-Norge, i Elgtråkket, (eller hvor det var igjen), på Bjørndal.

    Den første gangen, som jeg var der, så var det vel for å hjelpe David Hjort, med å skjønne internett, (og irc), som han nettopp hadde fått seg.

    (Internett var ganske nytt, i 1997, (eller om dette var i 1998).

    Så David Hjort var nok blant de første, på Bjørndal, som fikk seg det..

    Noe sånt).

    Og Heidi fra Nord-Norge, hu lagde også taco, en gang, som jeg var på besøk hos dem, (husker jeg).

    Sånn taco-set, som heter Santa Maria, (eller Old El Paso), for eksempel, var det vel, som hu lagde.

    Så det var krydret kjøttdeig og salat, som man spiste, fra taco-skjell, og tok salsa-dressing på, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under et av disse besøkene mine, hos David Hjort, på Bjørndal, så skulle vi ut på byen, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at Heidi fra Nord-Norge, hu sa det, at David Hjort var ‘som ei jente’, siden han stod så lenge på badet, før han ble ferdig å stelle håret, (eller hva det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort hadde også noen slags kontaktlinser, på den her tida, (husker jeg).

    Og de kontaktlinsene, de fikk øynene hans til å se ut som dyreøyne eller djeveløyne, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så det var vanskelig å ta David Hjort helt på alvor.

    Siden han brukte penger på sånt ‘tøys’ da, (som ihvertfall jeg tenkte på sånt som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort sa også at han likte å ta en dusj, ‘for å få varmen’, (eller noe sånt), husker jeg.

    (På den her tida).

    Hva nå han mente med det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jeg husker best, fra den her byturen, med David Hjort.

    (For Heidi fra Nord-Norge, hu skulle visst ikke være med, (av en eller annen grunn).

    Hvis jeg husker det riktig).

    Det var at David Hjort dro meg med, i en drosje, til utafor Chatau Neuff der, (student-utestedet), på Majorstua.

    Før vi dro i en drosje ned til sentrum igjen, vel.

    (Noe sånt).

    Så det var mye drosjekjøring, den første gangen, som David Hjort og jeg, dro ut på byen, (husker jeg).

    (Eller, den første gangen, som vi var på byen, det var vel på den juleølsmakinga, til Mack.

    Da jeg møtte hu Bærumsdama.

    Som jeg har skrevet om tidligere.

    Så dette var nok den andre gangen, som David Hjort og meg, var ute på byen da.

    Noe sånt).

    Og det var muligens etter at David Hjort dro hjem til Bjørndal, (denne kvelden).

    At jeg traff Therese, (fra Rimi Bjørndal), på Studenten.

    (I første etasje der.

    Altså i etasjen over der jeg møtte Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, (og typen hennes), sommeren 2003, var det vel.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort, han hadde også et råd, om hvordan damer man skulle gå for, når man var på sjekker’n, (husker jeg).

    Og det var å gå for damer, som hadde pene kropper, og stygge ansikt, (husker jeg).

    Og det var fordi at disse damene, (som hadde sexy kropper og ikke så pene tryner), de ville yte mer i senga,  for å kompansere, for at de hadde stygge tryner da, (ifølge David Hjort).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen år etter det her.

    (En gang vi var på utestedet Headlines, vel.

    Etter at David Hjort hadde blitt sammen med Melina Jørgensen, muligens).

    Så kom David Hjort med et annet sjekketriks, (husker jeg).

    Og det var at damer likte karer som bare gikk i svarte klær, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første gangene, som David Hjort og meg, var på byen.

    Så hadde David Hjort ‘babla’ om det, (husker jeg).

    At han en gang fikk seg ‘bursdaggave-sex’, av ei dame, som bodde, i området nederst i Maridalsveien der.

    Og jeg har lurt på det, et par ganger, som det kan ha vært stesøstera mi Christell, (husker jeg), som ga David Hjort denne ‘bursdaggaven’.

    (Siden hu jo bodde, like ved Terningen Matcafe der.

    Sammen med Hege fra Rødgata, i Drammen.

    Ihvertfall i et år, vel.

    Mens hu tok opp noen fag, fra videregående, var det vel.

    Skoleåret 1992/93.

    Så hva hu gjorde skoleåret 1991/92, det veit jeg ikke.

    For må vel ha vært russ 91, såvidt jeg kan skjønne.

    Men hu jobba vel kanskje i gavebutikken Casa, på Gulskogen Senteret, i Drammen.

    Hvor hu hadde ekstrajobb, skoleåret 1988/89, husker jeg.

    Det er mulig).

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

    Men hvorfor skulle David Hjort ellers nevne det her, (mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første gangene, som David Hjort og jeg, var på ‘før-Blå’.

    (Eller, om det var ‘før-Blå’, det veit jeg ikke.

    For jeg har aldri vært på Blå, (for å være ærlig).

    Men det var nederst i Maridalsveien der ihvertfall.

    På andre sida av Maridalsveien, av en Texaco-stasjon, var det vel.

    Noe sånt.

    Og ‘nedi der’, så ligger vel Blå, i ‘våre dager’, ettersom jeg har skjønt.

    Noe sånt).

    David Hjort og meg, vi var ihvertfall på et ganske stort techno-utested, da.

    Som var nederst i Maridalsveien der.

    Nemlig der som hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal, en gang hadde tatt rundt Toro og meg, og kalt oss for ‘gutta mine’, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

    Og grunnen til at vi var på ‘før-Blå’, så mye.

    Det var vel fordi at Toro, kjente de som drev det utestedet, og fikk oss Rimi Bjørndal-folka, skrevet opp på en gjesteliste der, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Noe sånt.

    Og den første gangen, som vi Rimi Bjørndal-folka, (Toro, David Hjort og meg), liksom hadde ‘fredagspils’, på ‘før-Blå’.

    Så falt David Hjort, ned i et hull i bakken, (husker jeg).

    Når David Hjort og meg, gikk ut fra ‘før-Blå’, for å enten dra hjem hver for oss, eller dra videre ut på byen, da.

    (Noe sånt).

    Og da stod det en gjeng folk, og så på det her da, (husker jeg).

    Og det var ikke så mye lys, i den ‘Blå-gata’, husker jeg.

    (Som jeg tror at må ha vært Brenneriveien.

    Etter å ha sett litt på Google Maps nå).

    Så dette var nok noe tull, fra en sånn ‘Blå-gjeng’, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.

    Og dette var et sluk, eller noe, som David Hjort falt ned i, da.

    Og han falt vel en drøy meter, (hvis det ikke var nærmere halvannen meter), ned i det her hullet, da.

    Men han kom seg for opp igjen, da.

    Så David Hjort, han var ikke egentlig som ei jente, (synes jeg).

    For jeg tror at David Hjort, er mye sterkere, enn de fleste jenter.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Siden han kom seg så fort opp, av det her hullet, i fortauet, i Brenneriveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så David Hjort, han dreit seg ut skikkelig en gang, da.

    (Må man vel si).

    Da han falt ned i det her hullet.

    Jeg var ihvertfall glad for at det ikke var meg som dreit meg ut sånn, (for å si det sånn).

    Men jeg nevnte vel ikke noe om det her fallet, (til David Hjort), til noen, på jobben, (eller andre steder).

    For det ville vel blitt som mobbing, (må man vel si).

    Så det var ikke sånn at jeg spredde det, at David Hjort hadde ‘driti seg ut’, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 171: Mer fra byturene med David Hjort og Toro

    En gang, på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra 1996 til 1998).

    Så hadde David Hjort og Thor-Arild Ødegaard aka. Toro, fått meg til å bli med på, å møte dem, utafor Oslo S., en lørdagskveld.

    Disse dro meg med, mot Torggata.

    (For vi skulle på Valentinos, (eller noe sånt), vel).

    Og ved Youngstorget, så så vi noen utlendinger, som slåss, mot noen norske folk.

    Og i Torggata, så foregikk det noe veiarbeid.

    Så da Toro, David Hjort og meg, gikk bortover der, så havna vi i bråk, med disse utlendingene.

    Siden de liksom stoppa opp, da.

    Og jeg trodde vel ikke at de ville bråke med oss og.

    Siden de nettopp hadde vært i bråk, med noen andre ganske unge nordmenn, (som gikk motsatt vei av dem), på Youngstorget.

    Og jeg gikk først.

    Og jeg husker at jeg ikke følte meg helt varm i trøya, denne kvelden.

    For jeg hadde vel ikke drukket noe, før jeg møtte disse Rimi Bjørndal-kollegene mine.

    (Og Oslo S. er jo ikke akkurat noe hyggelig sted, å møte folk på, en lørdagskveld.

    Må man vel si.

    Så humøret mitt var ikke helt på topp, da).

    Så hadde kanskje lyst på en halvliter, da.

    (Noe sånt).

    Og det som skjedde.

    Det var at en ganske lav og tettbygget marokkaner, først spurte meg, om: ‘Er du norsk?’.

    (Hvis det ikke var kameraten hans, (en mye større pakistaner), som spurte, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    For dette er jo noen år siden, for å si det sånn).

    Jeg svarte ikke noe.

    For jeg likte ikke å bli forhørt, av folk jeg ikke kjente, på gata.

    Og det som skjedde da.

    Det var at han lave marokkaneren.

    Han tok et såkalt ’round-kick’, (mener jeg at David Hjort kalte det).

    Og sparka han meg i trynet, da.

    Og jeg har jo ikke drevet med kampsport.

    Så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, før jeg kjente skoa, til han innvandreren, i trynet, da.

    (For det var vel ganske mørkt også, i Torggata der.

    Noen hadde kanskje slått av noen gatelys.

    (I forbindelse med veiarbeidet).

    Hva vet jeg).

    David Hjort, han begynte så å slåss, mot han store pakistaneren.

    (Altså ikke han som ikke sparka meg, i trynet.

    Men kameraten hans liksom, da).

    Mens jeg ble stående, og se på han minste slåsskjempen, (eller ‘street-fighteren’), et lite sekund, da.

    Jeg fikk så med meg David Hjort og Toro, bort fra de her folka, da.

    For vi var jo bare ute på noe slags fredagspils, med Rimi Bjørndal, liksom.

    Så jeg ville ikke ha noen sykmeldinger, på jobben, etter å ha blitt banka opp, av noen slåsskjemper, (på byen), liksom.

    (For på den her tida, så var det jo vanskelig å få tak i nok folk, på Rimi Bjørndal, da.

    På grunna av oppgangstidene, osv.

    Så jeg hadde vel dette litt bakhodet, når vi var på ‘fredagspils’ og).

    Og hverken Toro eller David Hjort, hadde blitt forfremmet, til Rimi-ledere ennå, på den her tida.

    (Så dette var nok våren 1998, eller noe sånt).

    Så jeg følte meg litt som den eneste voksne, i flokken, (siden jeg var den eneste Rimi-lederen der), da.

    (Og det var også med en eller to andre folk, i denne Rimi Bjørndal-gjengen.

    Nemlig ei brunette, som David Hjort kjente.

    Og muligens Erik Dahl.

    Men om Erik Dahl var med, det husker jeg ikke helt sikkert.

    Men jeg mener å huske, at det var fire personer, fra Bjørndal, som jeg møtte, på Oslo S. der, da).

    Og jeg fikk litt sjokk, av å bli sparka i trynet.

    Så etter at situasjonen hadde roet seg ned litt.

    (For jeg trodde at de utlendingene fortsatte å gå, den veien som de hadde gått, da vi først så dem, (da vi gikk forbi der Mono seinere dukka opp cirka), da).

    Så gikk jeg inn på et utested, som het ‘Den Runde Tønne’, (eller noe sånt).

    Som lå like ved der jeg ble angrepet, da.

    (Og det var vel muligens der, som jeg hadde spilt biljard, en eller to ganger, mens jeg var i Geværkompaniet.

    Og jeg hadde helgeperm, og lite å finne på, da.

    Siden at den ‘party-dressen’ min, fra 1989, hadde blitt rimelig slitt, i 1992/93, da.

    Så da gikk jeg ikke så mye på byen, mens jeg var i Geværkompaniet.

    Siden jeg var vant til å gå i dress på byen, da.

    For å si det sånn).

    På doen, på Den Runde Tønne.

    Så så jeg det, at jeg hadde fått et sår, (som blødde), i trynet.

    For huden, på et område, på 5-10 kvadratcentimeter kanskje, var sparka bort, da.

    Og vedkommende utenlandske slåsskjempe.

    Han hadde hatt noen slags pigger, under sålene, til skoa sine, da.

    (Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Så hvis jeg ser meg nøye i speilet, den dag i dag.

    Så kan jeg fortsatt se et, (mer eller mindre), hvitt arr, under det venstre øyet mitt.

    Og i det arret, så er det også et slags merke, etter noe jeg tror må ha vært en pigg, som satt i skoa, til han marokkaneren, som sparka meg i trynet, da.

    For jeg husker at han hadde hatt noen slags joggesko, av noe slag, vel.

    Og jeg lurer på om det var pigger, under sålene, til disse treningsskoa, da.

    Siden jeg liksom fikk et sånt pigg-aktig merke, i trynet, (etter det her sparket), da.

    (I tillegg til at det også ble borte en hud, i trynet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På doen, på det her utestedet, (Den Runde Tønne).

    Så spurte en kar meg, om hva som hadde skjedd.

    Siden jeg stod og tørka bort blod, fra trynet mitt, da.

    Og jeg forklarte det, at jeg hadde blitt sparka i trynet, (av noen utlendinger), da.

    Og han karen, han spurte om det hadde skjedd nå nettopp.

    Og jeg forklarte at det hadde det, da.

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde tørka bort litt blod, fra trynet mitt.

    Og jeg skjønte at jeg ikke kom til å blø ihjel, liksom.

    Så gikk jeg ut av Den Runde Tønne igjen, da.

    Og da, så så jeg det, at Toro stod og ringte til politiet, da.

    Og da politiet dukka opp, så pekte Toro på meg vel, og sa ‘se på han’, (eller noe sånt).

    Og jeg forkarte det, at jeg ikke hadde gjort noenting, (og likevel blitt sparka i trynet), da.

    Og han marokkaneren, (som hadde sparka meg i trynet), han så jeg at kjørte avgårde, i en taxi, da jeg kom ut, fra Den Runde Tønne.

    En taxi som rygga ut, (var det vel), av den gata, som utestedet Mono nå ligger i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Like ved der Toro stod, og ringte til politiet, da).

    Men David Hjort, han så jeg ikke noe til.

    Politiet, de ba oss vel om å gå bortover et stykke, i retning av Legevakta.

    (Noe sånt).

    Så vi Bjørndal-folka, vi stod plutselig i Storgata, da.

    Og jeg sa til Politiet det, at jeg ikke behøvde å dra til Legevakta, på grunn av det såret, i trynet mitt, da.

    Og Toro, han sa det, til Politiet, at han liksom måtte stå med trynet sitt vendt vekk fra der han store pakistaneren stod, da.

    For Toro sa, (til politiet), at han var så mye på byen, så han ville ikke at han slåsskjempen skulle kjenne han igjen, da.

    (Noe sånt).

    David Hjort, han hadde gjemt seg, inne i et mobilt gatekjøkken, (eller noe sånt).

    Og han kom ikke fram, selv om politiet var der, da.

    For politiet arresterte ikke han store pakistaneren, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg var jo sjefen liksom, til både Toro og David Hjort.

    Så jeg tenkte at jeg måtte jo prøve å få med disse folka, bort fra det her bråket, da.

    For jeg ville ikke ha noe manko på folk, på jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen, liksom.

    Og hvem vet om disse slåsskjempene hadde fler kamerater som kom til å dukke opp der, liksom.

    Og jeg ville som sagt ikke risikere det, at noen av Rimi Bjørndal-folka, havna på sykehus, (eller noe sånt).

    Etter å ha blitt banka opp, (av de her slåsskjempene), da.

    Siden jeg da nok blant annet ville ha fått kjeft, av butikksjef Kristian Kvehaugen.

    (For å prøve å forklare det, på den måten).

    Hvis jeg hadde latt noen av medarbeiderne, (på Rimi Bjørndal), for eksempel blitt banka opp, (eller drept), på byen, da.

    Så jeg skjønte at jeg måtte prøve å rydde opp, i det her, selv.

    Og jeg måtte da rope på David Hjort.

    Så jeg ropte ‘David’ høyt, flere ganger, da.

    For å få David Hjort, til å gå ut fra det gatekjøkkenet, og bort til der vi andre Rimi Bjørndal-folka var, da.

    Og til slutt, så gikk David Hjort bort, til der Toro, hu brunetta, (og muligens Erik Dahl), og jeg stod, da.

    For han store pakistanske slåsskjempen.

    Han hadde da stått imellom der politiet hadde plassert Toro og meg, da.

    Og det gatekjøkkenet, (ovenfor Gunerius cirka vel), hvor David Hjort var, da.

    Så jeg måtte liksom rope på David Hjort, da.

    For å få han til å komme fram, fra det gjemmestedet sitt, da.

    Og så, så tenkte jeg det, at jeg fikk ta med meg denne gjengen, hjem til Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.

    For uansett hvor vi hadde gått, så hadde vi kanskje kommet til å dulte bort i disse slåsskjempene igjen, (i mørket), da.

    Så jeg fikk med alle Bjørndal-folka, inn i en taxi, da.

    Og så dro vi innom Shell på St. Hanshaugen der.

    (Der hvor Gezim, fra Rimi Bjørndal, seinere begynte å jobbe).

    Og så kjøpte jeg en pose Cheeze Doodles og pose Sprø Mix, med paprika vel, (eller noe lignende).

    Og så dro vi i drosjen, hjem til meg, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, som også lå på St. Hanshaugen, (ikke så langt unna den Shell-stasjonen), da.

    Og det var fordi at vi liksom skulle prøve å komme oss bort, fra de her slåsskjempene, da.

    (Tenkte jeg).

    Siden at politiet ikke arresterte de.

    Etterhvert, så ble Toro sur.

    (Var det vel).

    Han skjønte vel kanskje ikke grunnen til, at jeg dro med alle folka, hjem til meg.

    Så han dro etterhvert ut på byen igjen, da.

    (Og ikke lenge etter han, så dro de andre folka og, da).

    Men da hadde det vel gått et par timer, vel.

    Så da var situasjonen roa ned en del ihvertfall, (mente vel jeg).

    Og etter det her, så gikk jeg med et svært sår eller blåmerke, i trynet, på jobben, på Rimi Bjørndal, i et par uker, vel.

    Og Hava Özgyr, som også jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida.

    Hu mobba meg, for det her såret, da.

    Men noen dager seinere, så fikk hu også et blåmerke, i trynet da, (husker jeg).

    Uten at jeg vet hvordan hu fikk det.

    For da hadde jeg jo nettopp hatt et sånt sår i trynet sjæl.

    Så da kunne jeg ikke prate så høyt om det, (syntes jeg).

    (Men hu Hava, hu hadde tidligere fortalt meg det, at hu hadde en kriminell eller voldelig kjæreste, da.

    Så dette var vel antagelig noe med han, regna jeg vel med).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , ,

  • Det askebegeret, som jeg fikk, av bestemor Ingeborg, (som jeg har skrevet om, i det siste kapittelet, av Min Bok 5), det så noe lignende ut, av det her, (bortsett fra at lamaen var oppreist, osv).

    lama stod oppreist

    http://www.google.no/search?hl=en&q=Peruvian%20Silver%20Ashtray&psj=1&biw=1024&bih=653&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.&um=1&ie=UTF-8&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=HA0rUYChHMfL0AXgooCICQ#imgrc=duSEaWOEQRnREM%3A%3BV6_AJFOagzFGIM%3Bhttp%253A%252F%252Fimage0-rubylane.s3.amazonaws.com%252Fshops%252Flittleriverantiquesandcollectibles%252FS294.1L.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.rubylane.com%252Fitem%252F557370-S294%252FPeruvian-Silver-Ashtray-Llama-Centerpiece%3B1024%3B756

    , , ,

  • Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 5

    , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 170: Mer fra tiden jeg jobba som butikksjef i Rimi

    Etter at David Hjort sin samboer Linn Korneliussen, flytta til Bergen.


    Og før David Hjort ble sammen med Melina Jørgensen, (eller hva hu heter igjen).

    Så var David Hjort sammen med en annen dame, (husker jeg).

    Og det var ei svensk dame, (i begynnelsen av 20-årene vel), som bodde i en av etasjene over meg, i Rimi-bygget, (husker jeg).

    Så plutselig, så kunne jeg få David Hjort på døra, uten noe forvarsel, da.
    (Mens før han ble sammen med hu svenske dama, så ville vi alltid ha avtalt, å dra ut på byen, flere dager i forveien, osv).
    Så det var litt kjipt, husker jeg at jeg syntes.

    For jeg hadde jo nekta Leif Jørgensen og dama hans, å komme på besøk hos meg, (uten avtale), på den tida jeg flytta inn i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen.

    (Nemlig i januar 1996.

    Var det vel.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i den her boken).


    Men David Hjort, han hadde jo vært på en del fester hos meg, før det her.

    Så når han plutselig dukka opp, på døra mi, med hu svenske dama si og også med søstera si, (nemlig Venevil).

    Så måtte jeg nesten slippe inn dem, syntes jeg.

    Selv om det her var midt i den krisen jeg hadde, på grunn av problemene jeg hadde, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så jeg hadde bare liggi og slappa av, i noen dager, i en ferie, (eller hva det kan ha vært), da.

    Og jeg hadde ikke barbert meg og dusja, på to-tre dager, (husker jeg).

    For jeg pleide å dusje før jeg gikk ut av leiligheten, da.
    Og jeg pleide ikke å få uventet besøk på døra, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.
    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk ut på terrassen min litt, da det her besøket dukket opp, da.

    Og da mener jeg at jeg overhørte det, at hu svenske dama, sa til David Hjort, at hu ikke ville ha gjort det, hvis hu hadde vært sånn ubarbert osv., som jeg var, da.

    (Kanskje fordi at hu ikke ville at noen skulle se henne, fra en leilighet over gata, eller noe.

    Hva vet jeg).

    Hu svenske dama, hu ble også imponert, over et sølv-askebeger, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, en gang, (husker jeg).

    (Dette var muligens under et senere besøk, fra dette paret).

    Hu turte nesten ikke å bruke det.

    Enda det stod framme, på det stuebordet, som jeg hadde fått av foreldra til Elin fra Skarnes, en gang.

    For hu svenske dama, hu syntes at det sølv-askebegeret, virka for fint, til å brukes, da.

    (Noe sånt).

    Men bestemor Ingeborg hadde vel sagt det til meg, i sin tid, at det askebegeret ikke var så fint, da.

    For det hadde ikke sølvmerke, (eller noe sånt).

    Og det var en slags spiddet hund eller gris, i midten av det askebegeret.

    (Som ligger sammen med tingene mine, fra Heimevernet osv., hos City Self-storage, i Oslo).

    Og det var en litt rar detalj, husker jeg.

    Det var nesten som at det askebegeret, var ment å henge i taket.

    Siden den ‘dingsen’, som spiddet grisen, liksom formet en slags sirkel, etter å ha spiddet dyret, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under et av David Hjort og hu svenske dama sine besøk.

    (De var vel på to-tre besøk hos meg, til sammen, vel.

    Noe sånt).

    Så så vi på musikk-videoer, på en eller annen TV-kanal, (husker jeg).

    Først så var det en svensk sang, som vi så på, som het ‘Vil ha’, (eller noe sånt).

    Og like etterpå, så dukka det opp en annen sang, som David Hjort digga, (husker jeg).

    Og det var Fatboy Slim, med sangen ‘Rockafeller Skank’, (husker jeg).

    Og David Hjort lo av han eldre mannen, som bevegde seg hakkete liksom, i den musikkvideoen, da.

    Og det virka nesten som, for meg, at David Hjort visste det, at den musikkvideoen kom til å dukke opp, (husker jeg).

    (En video som var ny, på den her tida, vel).

    Men dette kan jo selvfølgelig bare ha vært en tilfeldighet og.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sjekka dette på Wikipeida nå.

    Og Rockafeller Skank, den er visst fra 1998.

    Så dette var ikke en ny sang, på denne tiden, som jeg trodde.

    Men sangen ‘Vill ha’, den fant jeg også, på Wikipedia nå.

    Og den var med de svenske artistene Feven og Petter.

    Og den er fra 2001, (så jeg nå).

    Så dette var nok i 2001 en gang, da.

    Mens jeg fortsatt jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Og jeg husker at jeg prøvde å finne den sangen.

    For dette var vel før jeg begynte å bruke Google, (tror jeg).

    Og til slutt, så fant jeg ei svensk dame, på irc, som visste hvem det var, som hadde denne sangen.

    Og da spurte jeg henne, om hu det var noen norsk sang, som hu leita etter.

    Og hu hadde hørt en norsk sang, som gikk sånn her cirka.

    ‘Er det ikke mer frukt igjen’, (eller noe sånt).

    Og det var en sang med Bare Egil Band, (eller Gartnerlosjen), eller noe sånt, (husker jeg).

    (For den fant jeg, på nettet, da.

    Etter en stund.

    Og sendte denne tilbake, til hu svenske irc-dama, da).

    Og den sangen, den spilte jeg for David Hjort, (og muligens for Roger fra Sagene), da.

    En gang de var på besøk hos meg.

    Men de likte ikke den sangen, (tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort og hu svenske dama.

    De må ha slått opp, en gang, våren 2001, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    For en gang, en del måneder etter at dette paret, hadde besøkt meg, da.

    Så møtte jeg tilfeldigvis hu svenske dama, i heisen, på vei ned til første etasje, i Rimi-bygget, (må det vel ha vært).

    (Jeg skulle kanskje ut for å kjøpe meg noe mat, (eller noe), da).

    Og da spurte hu svenske dama meg, om jeg skulle ut på byen, (husker jeg).

    Siden dette var en torsdagskveld, da.

    Men da måtte jeg nesten le, (husker jeg).

    For hvis hu svenske dama hadde kjent meg.

    Så hadde hu visst det.

    At det var en ting, som jeg aldri pleide å gjøre.

    Og det var å gå ut på byen, dagen før jeg skulle jobbe.

    Det orka jeg ikke, å jobbe som leder, i Rimi, og samtidig være fyllesyk, liksom.

    I en Rimi-butikk, så kan det bli sladder, av det minste.

    Og hvis man var fyllesyk på jobb, (som butikksjef), så ville det nok ikke ta lang tid, før man mistet all respekt, fra sine kolleger.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men jeg regna ihvertfall med, at denne forespørselen, fra hu svenske dama.

    (Hu bøy seg vel nesten fram, må man vel si).

    Betydde det, at hu ikke var sammen med David Hjort lenger.

    Men dette var jo i 2001, og jeg hadde jo da allerede fylt 30 år.

    Så jeg var nok cirka ti år eldre, enn hu her svenske dama, da.

    Så så ung var jeg ikke, (syntes jeg), at jeg kunne gå ut på byen, (og drikke meg full osv.), på en torsdagskveld.

    Siden jeg skulle jobbe, på fredagen, da.

    Ikke midt i uka, liksom.

    Det hadde nok ødelagt for konsentrasjonen min, i butikken, tror jeg.

    Elisabeth Falkenberg, som var butikksjefen min, da jeg jobba, på Rimi Nylænde, mellom 1993 og 1996.

    Hu hadde jo blitt så sur på meg, da jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    For da mente hu at jeg bare kom til å gå ut på byen, og feste, midt i uka.

    Enda dette var noe jeg aldri gjorde.

    Så Elisabeth Falkenberg, hu var kanskje litt fordomsfull, da.

    Hu mente visst at alle som bodde i sentrum, festa midt i uka.

    Men jeg festa bare i helgene, (må jeg si), den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og selv om jeg hadde festa på ukedagene, så ville jo ikke dette ha vært Falkenberg sin ‘business’, liksom.

    Så lenge jeg gjorde jobben min, så hadde ikke hu noe med hva jeg gjorde, på fritida, (mener jeg).

    Så dette var som noe virkelig idiotisk for meg, (husker jeg).

    Falkenberg likte ikke at jeg festa midt i uka.

    (Noe hu ikke hadde noe med.

    For det som spilte noen rolle, det var at jeg gjorde jobben min, når jeg var på jobben.

    Det var det jeg skulle dømmes utifra, mente jeg).

    Men det som gjorde denne kjeftinga, fra Falkenberg, så idiotisk.

    Det var jo at jeg ikke pleide å gå ut midt i uka.

    Jeg klarte meg lenge, med å gå ut på byen, i helgene.

    Så å få kjeft for noe man ikke har gjort.

    Og som er lov til å gjøre.

    Det blir jo som noe fullstendig idiotisk, mener jeg.

    Så enkelte ganger, så blir det som idioter, (må man vel kalle dem), sier, så ‘far out’, at man nesten ikke klarer å forklare det engang.

    (Må man vel si).

    Men etter det her, så så jeg aldri noe mer, til hu nevnte svenske dama, (som hadde vært sammen med David Hjort), da.

    Jeg hadde kanskje blitt med ut på byen, hvis det hadde vært en fredag eller lørdag, (eller noe sånt).

    (Men da hadde kanskje David Hjort blitt sur.

    Hva vet jeg).

    Men en torsdag, det ble for stressende, husker jeg, (at jeg syntes).

    Siden dette var midt i uka, da.

    Og jeg sikkert var sliten, siden jeg pleide å jobbe ganske hardt.

    Og siden jeg hadde masse bestillinger og sånn, i hodet da, sikkert.

    Og huska hvordan ditt og datt, var i butikken, da.

    Så jeg ville kanskje ikke ha husket alt jeg burde ha husket, (på jobben), hvis jeg hadde drukket, midt i uka, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen ganger, så dro jo Rimi meg meg på fester, midt i uka.

    Så dette var unntakene, da.

    Rimi-båtturen, for assistenter, den pleide jo å være midt i uka.

    Og en gang, (mens Stian Eriksen var assistenten min, på Rimi Nylænde), så var vi på leder-besøk, (med PØF sitt distrikt vel), på Ringnes eller Frydenlund bryggeri, (husker jeg).

    (Den gamle bryggeribygningen, som ligger nedenfor Torshov.

    Den bygningen har en egen pub, hvor Ringnes pleier å ha bedriftsbesøk, og sånn, da).

    Og da drakk vi en del, midt i uka, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Men plutselig, så var all ølen drukket opp da, (husker jeg).

    Og den eneste ølen som var igjen.

    Det var en flaske Guinness, eller Newcastle Brown Ale, (eller noe sånt), da.

    (Altså en flaske veldig mørk øl, da.

    Som smakte beskt, sånn som jeg husker det).

    Så en advarsel til de som drar på bedriftsbesøk dit.

    Ølen tar ganske fort slutt.

    Og da er det stopp, liksom.

    Så det er ikke som på en vanlig pub, hvor man vet det, at serveringen stenger da og da, liksom.

    Neida, plutselig så tar alle drikkevarene slutt.

    Og da er det maks en flaske brunt øl igjen, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka YouTube nå, og den Fatboy Slim-sangen, som David Hjort digga, på et av de besøkene, som han var på hos meg, sammen med hu svenske Rimi-dama, (som bodde i etasjen over meg, var det vel).

    Det var ikke ‘Rockafeller Skank’, som jeg skrev ovenfor.

    Men det var ‘Weapon of Choice’, så jeg nå, (når jeg søkte etter musikkvideoen, på YouTube).

    Og den sangen, som hu svenske irc-dama, (som jeg skrev om ovenfor), ville ha.

    (Siden hu sendte meg den svenske mp3-en, var det vel.

    Det var sangen ‘Krise’, med Bare Egil Band.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 169: Enda mer fra Oslo’s partymiljø

    David Hjort, han hadde også en partykamerat, som het Jens, (husker jeg).

    Jens, han hadde brukt for mye heroin.

    (Eller om det kan ha vært extasy).

    Ihvertfall så bodde ikke Jens i Oslo lenger.

    Han bodde istedet i Florø, (på Vestlandet), i forbindelse med at han var på noe slags narkotika-avvennings-program, (eller noe sånt), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes kanskje at det ble litt vel mye ‘fredagspils’, med David Hjort, etterhvert.

    Så jeg pleide noen ganger å dra med for eksempel fetteren min Ove, eller broren min Axel, når jeg ble dratt med, på ‘lørdagspils’, med David Hjort, (og Toro), da.

    Og en gang, når David Hjort dro meg med ut, på ‘fredagspils’, og han Jens, (som hadde permisjon, eller noe sånt, fra rusavenningsklinikken sin, i Florø), også skulle være med.

    Så ringte jeg søstera mi Pia, da.

    Og spurte om hu også skulle være med ut.

    Så Pia har faktisk truffet både David Hjort og han ‘narko-Jens’, da.

    Og den gangen, så var vel også Roger fra Sagene, med ut på byen, (mener jeg å huske).

    (Så Pia har også truffet han, da).

    Vi dro da først på utestedet Paleet, (var det vel), ikke så langt unna Østbanehallen der.

    Og så dro Roger fra Sagene oss med, til et utested, som het Skansen, (mener jeg å huske).

    Skansen var et nyåpnet techno-utested, som holdt til i et nedlagt pissoar(!), (ikke så langt unna Rådhusplassen), mener jeg å huske.

    (Noe jeg vel antagelig hadde lest om i Natt & Dag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Skansen.

    (Et utested som jeg bare var på en gang, vel).

    Så skjedde det et par episoder, som jeg fortsatt husker, da.

    Og det var at Pia sa til meg det, at den og den dama der, så så kåt ut, (eller noe sånt), da.

    Men jeg syntes vel kanskje at hu dama, (som Pia prata om), virka litt fjern, (eller hva man skal kalle det).

    (Det er vel også mulig, at jeg syntes det, at Pia gikk litt for nærme, når hu ga meg råd, om hvilke damer, som jeg liksom burde prøve å sjekke opp, da.

    Dette ble vel kanskje litt svett, liksom).

    Ihvertfall så endte det med at jeg ikke prøve å sjekke opp hu dama, som Pia sa, at så så ‘gutte-gæren’ ut, da.

    (Hvordan nå Pia klarte å se det, at hu dama på Skansen, liksom var så ‘klar for kuk’, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen ting, som jeg husker, fra utestedet Skansen.

    Det var at David Hjort, plutselig begynte å dra meg med ut på dansegulvet, på dette techno-utestedet.

    (Omtrent som da Magne Winnem og jeg, hadde rocka, ute på dansegulvet, på diverse diskoteker, i russetida).

    Og jeg var jo ganske musikk-interessert.

    (Jeg lasta jo ned mye grunge-musikk, (og annen musikk), fra nettet, som mp3-er, på den her tida).

    Så jeg var litt nysgjerrig, på denne nye techno-musikken, (som hadde dukket opp, på 90-tallet), og prøvde vel kanskje å forstå den litt, da.

    Så dette var vel kanskje en av grunnene, til at jeg ble med David Hjort og dem, ut på byen, ganske ofte, da.

    Og ute på dansegulvet, på Skansen det.

    Så sa David Hjort plutselig det til meg.

    At damer ble kåte, av å se på to gutter, som dansa sammen.

    Omtrent som at menn ble det, av å se på to damer, som dansa sammen, da.

    (Var det vel, at David Hjort prøvde å forklare.

    Noe sånt).

    Men hvordan David Hjort visste det her.

    (At damer ble kåte, av å se to gutter, (eller menn), som dansa sammen).

    Det veit jeg ikke.

    Men det er det vel kanskje noen andre som veit.

    (Det er mulig).

    Så David Hjort, han kunne kanskje noen ganger virke litt homsete da, (må man vel si).

    For det er vel en ting, å rocke, ute på dansegulvet, på et diskotek, i russetida, sammen med noen medruss.

    Men det er vel en del mer homsete, at to menn i 20-åra, danser sammen, (eller ved siden av hverandre), på et techno-utested?

    Men jeg stod jo ved siden av søstera mi, det meste av tida, som vi var på Skansen der, da.

    Så jeg måtte jo nesten prøve å være litt kameratslig og, når David Hjort plutselig ville, at jeg skulle bli med, på noe ‘skøy’ liksom, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På grunn av all denne ‘lørdagspilsinga’, med David Hjort og Toro og dem.

    Så ble det sånn, at hvis jeg begynte å treffe en dame.

    (Som med ‘Bærumsdama’, og ei fra #sol.20ognoe, (på undernet), på irc, som kalte seg for Cathiz).

    Så ble det sånn, at det passa best, at jeg møtte disse damene, på søndager, da.

    (Også siden jeg seinere begynte å jobbe seks dager i uka, på Rimi Nylænde.

    Etter at det hadde vært mye ran der).

    Også litt for at hu Bærumsdama så ganske ung ut, vel.

    Så det ville kanskje vært litt flaut, å presentere henne, for andre, liksom.

    Og hu Cathiz, hu ‘klikka’ jo, (må man vel si).

    Hu ble sur på meg, (på irc), siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.

    Enda vi bare hadde vært på en date, da.

    Og den kan jeg jo prøve å forklare mer om.

    Cathiz, hu het egentlig Cathrine, vel.

    Og hu var ei studinne, fra Fredrikstad, (eller ihvertfall Østfold vel), som bodde i Oslo, da.

    (I et bofelleskap, på Torshov, (eller noe), sammen med en homo blant annet, vel.

    Mener jeg ganske vagt å huske, fra irc).

    Jeg hadde chatta litt på irc, med hu Cathiz.

    Og fått mobilnummeret hennes, da.

    Og det hendte jeg pleide å be med ‘irc-damer’, på kino, da.

    Hvis det var noen filmer som jeg hadde lyst til å se.

    Jeg skal se om jeg husker hvem dette kan ha vært, igjen.

    Det var ei litt tjukk dame, som jeg så Fight Club sammen med, (på Colosseum), husker jeg.

    Det var hu finske, (hu som ville ha meg med til Holmenkollen, for å heie på finske skihoppere, sammen med venninna si), som jeg så på Sjakalen sammen med, (også på Colosseum kino vel).

    Det var hu litteratur-studinna, (også fra Fredrikstad vel), som jeg så ‘Villmark’ sammen med, (på Saga kino), før vi dro på Blue Monk.

    (Ei som jeg hadde chatta med på Blink, og ikke på irc, riktignok).

    Og det var også til, som jeg husker veldig vagt, (som ikke var så veldig fin), som jeg muligens bare gikk for å ta en øl sammen med.

    (På et jazz-utested, som lå mellom Karl Johan og St. Olavs plass cirka, vel).

    Ei fra Kolbotn, (eller noe sånt), vel.

    Også var det hu Cathiz da, som jeg så ‘Detektor’ sammen med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde avtalt å møte hu Cathiz, på benkene utafor Narvesen-kiosken, ved Nasjonalteateret.

    Vanligvis, så møtte jeg sånne ‘kino-damer’, utafor Saga kino.

    Så det var vel antagelig hu Cathiz, som ville møtes, borte ved Narvesen-kiosken.

    (Det er mulig).

    Jeg gikk bort til hu Cathiz, og sa hei.

    Etter å ha sendt henne en tekstmelding, hvor jeg hadde spurt henne, om hvordan klær hu hadde på seg, vel.

    Og hu Cathiz, hu viste seg å være, en slank, lyshåret jente, i begynnelsen av 20-årene, med en rød Adidas treningsjakke, og musefletter, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu Cathiz, hu sa til meg det, at hu trodde det var en annen kar, som hu kjente, som også het Erik, som hu skulle møte.

    (Så hu måtte ha glemt, at hu hadde gitt meg mobilnummeret sitt, da).

    Så jeg bråsnudde jo, med en gang, og begynte å gå derfra, da.

    Siden jeg ble flau.

    For da trodde jeg jo det, at hu Cathiz, ikke egentlig hadde lyst til å møte meg.

    Men hu Cathiz, hu var raskt ute, og stoppa meg, da.

    Og så dro hu meg med, på en kaffebar, som lå ved siden av Saga kino der, da.

    Og jeg hadde aldri vært på kaffebar før, så jeg kjøpte meg bare en halvlitersflaske, med Sprite der, (husker jeg).

    For for meg, så er kaffe noe som farmora mi Ågot drakk, liksom.

    Så kaffe er liksom besteforeldre-generasjonen sin drikk, for meg, da.

    (Brus er liksom min generasjon sin drikk da, synes jeg, forresten.

    Noe sånt).

    Men hu Cathiz, hu kjøpte seg en kaffe latte, (eller noe sånt), da.

    Og så satt vi i den kaffebaren litt, da.

    Mens noen andre damer der så på meg, siden jeg drakk Sprite, (og ikke kaffe), vel.

    (Eller hva nå grunnen kan ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter kinoen, (som jeg betalte vel).

    Så begynte hu Cathiz å bable om at hu ville se ‘Chicken Run’, (eller noe sånt), vel.

    Og så gikk vi, bortover mot Karl Johans gate, da.

    Og jeg sa ‘hadet’ til henne, i Karl Johans gate der, da.

    (Istedet for å be henne med ut, på Blue Monk, for eksempel.

    Hvor jeg jo hadde tatt med Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne).

    Og hvor jeg også tok med hu ‘Blink-dama’, seinere.

    Og hvor jeg også dro med Siri Rognli Olsen, i 2001, var det vel).

    Men siden at hu Cathiz trodde at det var en annen, (som også het Erik), som hu egentlig skulle møte,  for å gå på kino med).

    Så markerte jeg det, da.

    Ved å ikke be henne med ut, på for eksempel Blue Monk, for å drikke øl, eller kinoen, da.

    For da hadde vel det blitt litt rart, (må man vel si).

    Og rød Adidas-treningsjakke.

    Det så jo ut som at hu hoppa lengdehopp, (eller noe), i sommer-OL, for Sovjet, (på 70- eller 80-tallet), omtrent.

    (Selv om hu var veldig slank og og også ganske pen, hu her Cathiz da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så chatta jeg jo, med hu Cathiz, på irc, en par-tre ganger, (eller noe sånt).

    Det står på Wikipedia, at filmen Detektor, hadde premiere, på kino, i år 2000.

    Så denne date-en, den må vel ha vært sommeren år 2000, (eller noe sånt).

    Eller kanskje høsten år 2000, siden vel både hu Cathiz og jeg, hadde hatt jakker på oss.

    (Hu Cathiz, hu hadde jo på seg den røde Adidas treningsjakka si.

    Og jeg selv, jeg hadde vel på meg den dyre, syrevaska, svarte Marlboro-jakka mi, som jeg hadde kjøpt meg, (for å ha en kul, kort jakke liksom, når jeg skulle på byen, osv.), etter at mora mi døde, og jeg fikk en del penger, siden hu visstnok hadde hatt en livsforsikring, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og først, så klikka jo hu Cathiz da, siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.

    Men det var fordi, at jeg jobba seks dager i uka, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.

    For jeg jobba der også på lørdager, siden det hadde vært så mye ran, på Rimi Nylænde, i år 1999 og år 2000, da.

    (Og jeg prøvde å roe ned medarbeiderne, på Rimi Nylænde, litt.

    Ved å selv sitte i kasse, på Rimi Nylænde, de siste fem-seks timene, på lørdagene, da.

    Siden det var iløpet av disse timene, at det oftest var ran, da).

    Og derfor, så var det egentlig bare på søndager, at jeg liksom hadde ork, til å gå ut, på date, da.

    Hvis ikke, så hadde det blitt veldig stressende, for meg.

    Det var en ting, å møte folk jeg kjente fra før, etter jobben, en lørdagskveld.

    Men når jeg skulle møte damer, (som jeg nesten ikke kjente fra før).

    Så ville jeg vel gjerne gå ut på en fridag, da.

    Kanskje fordi at det hadde gått så dårlig, da jeg møtte hu Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), på Blue Monk, en dag som jeg var rimelig sliten, og ble fort full, og liksom nesten salig, av den fine musikken, (nemlig Red Hot Chilli Peppers, med albumet ‘Californication’), da.

    Men hu Cathiz, hu klikka da, (av en eller annen grunn).

    Siden jeg bare ba henne med ut, på søndager da, (som hu sa, på irc).

    (Uten at jeg skjønte, hvorfor det skulle være så ille.

    Søndager var en rolig dag, som man godt kunne gå ut på, (mente vel jeg).

    Siden det ikke skjedde så mye annet, den dagen, liksom.

    Men hu Cathiz, hu var kanskje kristen, (eller noe), da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den samme høsten, som jeg var på date, med hu Cathiz.

    Så ble jeg jo forfremmet liksom, til butikksjef, på den mye større butikken, Rimi Kalbakken.

    Og der, så fikk jeg jo problemer, med assistent Kjetil Prestegarden, fra dag 1.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så jeg skjønte ganske tidlig det, at jeg ikke kom til å få suksess, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Jeg skjønte at jeg var heldig, hvis jeg klarte å unngå å få sparken.

    (Siden jeg skjønte det, at jeg liksom hadde blitt lokket i en felle der, da.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Og det virka som noe veldig flaut for meg, å få sparken, i Rimi liksom, da.

    Så derfor, så ble jeg litt deprimert, denne høsten.

    Og i månedene fremover.

    Så da hu Cathiz kontakta meg, på irc, etter at jeg hadde jobbet, på Rimi Kalbakken, i en del måneder.

    Så var jeg veldig langt nede, da.

    Og orka ikke tanken, på å dra ut på byen, da.

    Og hu Cathiz, hu prata om en annen kar, som hu kjente, da.

    Som hu kanskje skulle gå ut med.

    Så hu hadde noe annet på gang, skjønte jeg.

    Men like etter det her igjen, (må det vel ha vært).

    Så dro jeg ut, på date, med hu Blink-dama, da.

    Men mellom disse to date-ene, så var jeg gjennom en veldig tøff tid, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.

    Hvor jeg måtte jobbe veldig hardt, og det virka som at alle var mot meg, liksom.

    Så det var jo som å være i helvete omtrent, å være butikksjef, på Rimi Kalbakken, (må jeg vel si).

    Og ‘Villmark’, den filmen hadde premiere, i 2003, (så jeg på Wikipedia nå).

    Så hu Blink-dama, hu var jeg altså på date med, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, da.

    Så det gikk et par år, mellom disse date-ene.

    Og disse to årene, så var jeg langt nede, da.

    Siden jeg hadde fått så store problemer, på jobben min, i Rimi.

    (Først og fremst som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og år 2001).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde jobba, på Rimi Kalbakken, en stund.

    Og liksom gått inn i en krise, siden det gikk så dårlig, i den jobben, da.

    Så dukka David Hjort og Erik Dahl opp, i Rimi-leiligheten min.

    Og de lurte på om jeg hadde noen damer, som jeg date-et med, for øyeblikket.

    (Eller noe sånt).

    Og jeg forklarte det da, at jeg hadde ikke bedt hu dama jeg date-et med, ut noe mer, på en del måneder, da.

    (Men jeg forklarte ikke det, at jeg var midt i en krise liksom, da.

    Siden det gikk så dårlig, på jobben, osv).

    Så David Hjort og Erik Dahl.

    De begynte å vitse om det.

    At: ‘Dama blir bestemor’, osv.

    Før jeg fikk bedt henne med ut igjen, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var nesten som at David Hjort og Erik Dahl visste at jeg hadde vært på date, med hu Cathiz da, (syntes jeg).

    (Noe sånt).

    Men hvordan de kunne vite det, det veit jeg ikke.

    For jeg hadde vel ikke fortalt om denne date-en, til noen, (tror jeg).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg chattet aldri noe mer, med hu Cathiz, etter at jeg hadde vært igjennom, denne jobb-relaterte krisen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og David Hjort, han fortalte meg også en slags historie, om narko-Jens, en stund etter, (må det vel ha vært), at vi hadde vært ute på byen, med narko-Jens, (og Pia), husker jeg.

    Og det David Hjort sa.

    Det var at narko-Jens bare ville være sammen med damer, som hadde smale rumper, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 168: Mer fra Oslo’s partymiljø

    Siden at Rimi Bjørndal hadde to karer, som var velkjente, (må man vel si), i Oslo sitt partymiljø.

    (Nemlig Thor-Arild Ødegaard aka. Toro og David Hjort).

    Så ble det nesten sånn, at vi istedet for å ha fredagspils, (på Rimi Bjørndal), møttes på kule techno-party-er osv., på lørdagskveldene.

    Ihvertfall så ble det sånn, at Toro, David Hjort og jeg, vil pleide å dra ut, på de samme utestedene, på lørdagskveldene, i en del måneder, på slutten av 1997 og begynnelsen av 1998.

    Og dette var diverse techno-utesteder, da.

    Og jeg likte best alternativ rock, osv.

    (Sånn musikk som de spilte på So What, osv).

    Så jeg må si at disse techno-club besøkene, var noe jeg ble dratt med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første techno-partyet, som Toro fikk meg satt opp, på gjestelista til.

    Det var et techo-party, på Rockefeller, (husker jeg).

    (Der hvor jeg hadde prøvd å ‘ta kassa’, (altså å drikke en kasse øl, på et døgn), og endt opp med å kline med ei stygg blondinne, i russetida.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og det var også der hvor jeg hadde vært på masse studentkroer, (og også en Sugarcubes-konsert), osv.

    Mens jeg gikk det første året, ved NHI.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    På Rockefeller, så var det sånn, at det var flest folk, i ‘hoved-rommet’ der.

    (Nemlig det rommet, hvor Sugarcubes hadde hatt konsert, da.

    For å prøve å forklare det sånn).

    Men det var også et mindre rom der, på Rockefeller.

    Og da gikk inn der, så stod Toro bak platespillerne der, (husker jeg).

    Og var DJ, da.

    Og Toro lagde faktisk hakk i plata, akkurat da jeg gikk inn der.

    Så han fikk kanskje sjokk, da han så at en av sjefene hans, fra Rimi Bjørndal, (nemlig meg), dukka opp der, da.

    (Enda det var jo Toro som hadde fått meg opp, på gjestelista der.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og de mest ‘hardbarka’ techno-folka.

    De var nok i det rommet, hvor Toro spilte.

    (Og ikke ute blant ‘massene’).

    For Toro spilte som en gud, (må man vel nesten si).

    (Med unntak av at han lagde hakk i plata, da).

    Og Toro fikk disse hardbarka techno-folka, (som jeg nevnte ovenfor), til å begynne å plystre, nærmest i ekstase, (må man vel si), over den her flotte og nesten hypnotiserende techno-musikken, da.

    Men Toro så ikke engang på meg, husker jeg.

    Han bare så ned på platene, og lot som at han ikke så meg.

    Eller kanskje han ikke så meg?

    Hva vet jeg.

    Det var jo et ganske lite rom, og da jeg gikk inn der, så så jeg med en gang Toro, som spilte plater, da.

    Så at han ikke skulle ha sett meg, det ville ha vært litt rart, vil jeg si.

    For Toro var vel ikke full, når han jobbet som DJ, liksom?

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det mest spesielle, fra disse to-tre årene, som jeg noen ganger var med David Hjort, (og noen ganger også Toro), litt rundt, i Oslo’s party-miljø.

    Det var vel den nyttårsaftenen.

    (Muligens nyttårsaftenen år 1998).

    Som David Hjort dro meg med, på et ‘ulovlig techno-party’, (var det vel han kalte det).

    Dette var en fest, som var i en leilighet, i Skippergata, (som er en sidegate til Karl Johan).

    Og David Hjort dro meg med dit, da.

    Og David Hjort sin kamerat Roger, (fra Sagene), var også med dit, (husker jeg).

    Og denne festen, den var i en vanlig leilighet, som hadde blitt provisorisk bygget om, til et slags diskotek, da.

    (Noe sånt).

    Og en gjest, på denne festen, hadde på seg lege-kostyme, og drakk absinth, (husker jeg).

    Noe som David Hjort gjorde et poeng av, (husker jeg).

    Men når jeg går på Asda, (for å handle mat), nå.

    Så kan jeg også få kjøpt absinth, (siden de selger det, i sprit-hylla der), for å si det sånn.

    Men dette er nok ikke snakk om den farlige versjonen av absinth, (som inneholdt malurt, (mener jeg å ha lest), som gjorde folk sinnsyke), som fantes i gamle dager.

    Og dette hadde jeg vel lest om, i avisene, på den her tida, også.

    Så hva som var så morsomt, med han lege-karen, som drakk absinth, det veit jeg ikke.

    Men dette sa jeg ikke noe om, til David Hjort da,  (husker jeg).

    For det var vel ganske høy musikk der, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en stund etter den her nyttårsfesten.

    Så sa David Hjort det til meg, (husker jeg).

    At politiet hadde hatt razzia, på det ulovlige nyttårspartyet.

    Etter at vi hadde gått derfra, da.

    Men hva som var ulovlig, med den her festen.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det utestedet, som jeg var oftest med til, under den her ‘fredagspils-tida’, med Rimi Bjørndal.

    Det må vel ha vært et techno-utested, (som vel ikke hadde noe navn, tror jeg), som lå cirka der som utestedet Blå ligger nå.

    Nemlig nederst i Maridalsveien, (blir det vel).

    (Et utested som lå litt nærmere Maridalsveien, mener jeg å huske.

    Enn det utestedet hvor Toro hadde denne club-en sin, (som lå i den samme sidegata, til Maridalsveien), hvor han hadde solgt ølet Red Stripe.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Dette andre utestedet, det var ikke Axel med på.

    Og der var det snakk om hundrevis av gjester.

    Og ikke titalls gjester, liksom).

    Og på dette utestedet, (som ikke Axel var med på).

    Så møtte jeg engang ei svensk kollega-dame, fra den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    Dette var ei litt anonym dame, i begynnelsen av 20-årene.

    Som het Linda, (eller noe sånt), vel.

    Hun jobba vel mest tidligvakter, på Rimi Bjørndal, på den tida, som jeg jobba der, som assisterende butikksjef.

    Mens jeg jobba nesten utelukkende seinvakter, på den her tida, da.

    Og det her var ei dame, som var litt som en grå mus, (heter det vel).

    Altså, hu så ikke ut som Marilyn Monroe, liksom.

    Hu så vel mer ut som hushjelpen til Marylin Monroe, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og hu anonyme, svenske dama.

    Hu tok tak rundt Toro og meg da, (husker jeg).

    (En gang jeg var med David Hjort og Toro ut på byen..

    En stund etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).

    Men David Hjort, han fortsatte likevel å be meg med ut på byen, da.

    Noe som jeg jo hadde tradisjon, for å bli med på, fra den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og var kollega, med Toro og David Hjort, der).

    Og så. (mens hu holdt rundt Toro og meg), så sa hu anonyme, svenske, Rimi Bjørndal-dama: ‘Gutta mine’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Enda jeg ikke kjente hu svenske dama omtrent, (i det hele tatt).

    Siden vi pleide å jobbe forskjellige skift, på Rimi Bjørndal, da.

    Men dette var kanskje ei dame, som Toro.

    (Som fortsatt jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida).

    Hadde bedt med ut på byen, som noe slags ‘fredagspils-greier’ da, (på Rimi Bjørndal).

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , ,

  • Her kan man se det, at Thor-Arild Ødegaard aka. DJ Toro, (fra Min Bok 5), han kjenner en annen DJ, (som vel er litt mer kjent), nemlig G-ha. Thomas Sæter, han jobba sammen med blant annet Toro og meg, på Rimi Bjørndal, på rundt den tida som jeg jobba som assisterende butikksjef der, nemlig fra 1996 til 1998

    toro dj

    http://www.facebook.com/profile.php?id=100000481260323&sk=friends

    , , , , , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 167: Enda mer fra Rimi Bjørndal

    Når det gjelder Thor Arild Ødegård aka. Toro, (som jeg skrev en del om, i det forrige kapittelet).

    Så var vel han et år eldre enn meg, (mener jeg å huske).

    Og jeg mener å huske det, fra den første tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998).

    At Toro, når han satt på bussen, ned til sentrum, (etter jobben, osv.).

    Så kunne han si til folk han skravla med sånne ting som at: ‘Det har du lest i Natt & Dag’.

    Når folk han skravla med, på bussen, (som jeg også tilfeldigvis satt på da), liksom prøvde å være kule, da.

    (Noe sånt).

    Så Toro var liksom über-kul da, (må man vel si).

    (Selv om det vel er første gang, som jeg synes at det passer, å bruke akkurat det ordet).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Toro kjente også Sylvani Bricen, forresten.

    (Husker jeg at han sa på bussen, (må det vel ha vært), en gang.

    Og han hadde også gått i klassen til, (eller vært kamerat med), Kjetil Andre Aamodt, (mener jeg å huske, at Toro nevnte, på bussen ned til sentrum, etter jobben, en gang).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da Toro, (og vel muligens også Thomas Sæther, eller Thomas Kvehaugen).

    Nevnte det, at de kjente, Sylvani Bricen.

    Så forklarte jeg det, da.

    At jeg kjente broren hennes.

    Nemlig Marvin Bricen, da.

    (Som jo hadde vært lagføreren min, i Geværkompaniet).

    For jeg hadde jo sett Sylvani Bricen, på TV, da jeg bodde, på Ungbo.

    Og da tenkt det, at det måtte være hu søstera, til Marvin Bricen.

    Som han hadde sagt om, en gang, på rommet, til lag 2, tropp 1, (i juli 1992-kontingenten),  på Terningmoen.

    At søstera hans var så fin, at han nesten fikk vondt, (eller noe sånt).

    For hvor mange folk i Norge heter Bricen til etternavn, og er mulatter, liksom.

    Nei, det kan vel ikke være så mange, tenkte nok jeg da, (mens jeg så på TV, en gang, mens jeg bodde, på Ungbo).

    Men når jeg tenker over det nå.

    Så har jeg vel aldri fått bekreftet det, at Sylvani og Marvin Bricen, er søsken.

    Men jeg var helt sikker på at det var sånn, da.

    (På grunn av det Marvin Bricen sa, (om søstera si), i militæret).

    Så da Toro og Thomas Sæther, (eller hvem det var igjen), en gang begynte å ‘bable’, om Sylvanni Bricen, på bussen.

    (Mens jeg satt like ved dem, da).

    Så begynte jeg å ‘bable’ om at jeg kjente broren hennes, (Marvin Bricen), fra militæret osv., da.

    Men når jeg tenker på det nå, så burde jeg nok kanskje ha fått denne informasjonen bekreftet, (et eller annet sted).

    For dette var jo egentlig bare at jeg la samme to og to, liksom.

    Det var jo ikke sånn, at noen faktisk hadde fortalt meg det, at Sylvanni Bricen var søstera til Marvin Bricen.

    Det var bare noe jeg hadde tatt for gitt, (etter å plutselig ha sett Sylvani Bricen på TV-skjermen), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Toro sa også det en gang, (husker jeg), at Hanna Østberg, (som jobba i kassa, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998, må det vel ha vært), var helt gæern, i fylla, (på fester og sånn), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort han kalte Toro for ‘El Toro’, (husker jeg).

    Men hvorfor David Hjort kalte Toro for El Toro, det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så pleide Toro å feste en del, nede i Oslo sentrum.

    Muligens ved St. Hanshaugen, vel.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Jeg mener å huske at Toro en del ganger, gikk av 37-bussen, på holdeplassen, før jeg gikk av.

    (Noe sånt).

    For å feste med en kameratgjeng da, (må det vel ha vært).

    Og da klagde vel Toro noen ganger på meg.

    Siden jeg ikke festa sammen med noen kameratgjeng, da.

    Men istedet satt hjemme, foran PC-en osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra 1996 til 1998).

    Så hadde Toro leid et utested, (husker jeg), og arrangert en fest, ikke så langt unna der utestedet Blå seinere dukka opp vel, ved Grünerløkka.

    (Noe sånt).

    Og da var det sånn, (husker jeg), at også halvbroren Axel, ble dratt med dit.

    Av Toro, David Hjort og meg da, (må det vel ha vært).

    Og før vi dro på det utestedet, så ville Axel absolutt låne hårgele, av meg, (mens vi var i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen), husker jeg.

    Og jeg brukte egentlig ikke hårgele, men en slags hår-styler, som het Pearl Styler, (fra High Hair, eller noe lignende).

    Og jeg pleide bare å ta litt sånn Pearl Styler, på fingrene, og liksom ta det i håret, nederst ved hodebunnen, da.

    (Etter at jeg var ferdig å dusje, (om morgenen), da).

    Men da vi skulle, på det diskoteket, hvor Toro arrangerte fest.

    Så hadde Axel brukt for mye Pearl Styler, da.

    Så Axel klagde ganske høyt, ‘hele kvelden’, på at håret hans hadde blitt seende så rart ut, da.

    Siden jeg hadde hatt så rar hårgele liksom, da.

    Og nede på dette utestedet, så sa Toro det til meg det, (husker jeg), at: ‘Er ikke dette er kult?’, (eller noe sånt).

    (Etter at Axel, David Hjort og meg, hadde klart å komme oss ned, på det her utestedet, til Toro, da).

    Men kult og kult, fru Blom.

    Det var vel bare cirka 20-30 ungdommer, som satt på gulvet, langs veggene, i et mørkt lokale.

    Og med noe slags høy techno-musikk antagelig, da.

    (For Toro var jo en techno-DJ, for å ta med om det og.

    Eller rave-DJ, heter det kanskje.

    Noe sånt).

    Men jeg sa ikke det til Toro, at jeg syntes at folka, på det her utestedet hans, virka litt statiske.

    Jeg hadde jo ikke vært der så lenge akkurat  heller, (for å si det sånn).

    Så det var litt tidlig, (for meg), å gi noe særlig klart svar, om hva jeg syntes, om det her utestedet, (og folka), da.

    Og Toro dro meg også med bort til baren, som var på den her club-en hans da, (husker jeg).

    Og der solgte han bare en type drikkevarer, nemlig en type flaskeøl, som het ‘Red Stripe’, (husker jeg at Toro viste meg), for cirka 25-30 kroner flaska, (eller noe sånt), da.

    (Og dette var et øl fra Jamaica, (eller noe lignende), da.

    Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 165: Og enda mer fra Rimi Bjørndal

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Som var fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det også sånn, (husker jeg).

    At assistent Ivan, (fra Sørlandet), mer eller mindre direkte ble beskyldt for å være nazist, (fra noen muslimske damer, som jobba der), på et personalmøte, (hvis jeg forstod det riktig).

    (På den tida som Irene Ottesen var butikksjef der, vel).

    Så assistent Ivan, måtte si, (på et personalmøte, mener jeg at det var, ihvertfall).

    At: ‘Jeg er vel ikke nazist fordi om jeg er skalla’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

    (Fra 1996 til 1998).

    Så var det to negergutter, som ofte var innom butikken, og stjal sjokolade og sånn, da.

    (Som jeg noen ganger måtte kaste ut.

    Som jeg vel har skrevet om, tidligere i den her boken).

    Og på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Altså cirka 6-7 år seinere.

    Må det vel ha vært).

    Så hadde disse negerguttene begynt å nærme seg myndighetsalderen, da.

    Og en gang, så møtte jeg disse negerguttene, (som knapt var til å kjenne igjen, må man vel si).

    På bussen, til Bjørndal, da.

    (En gang jeg skulle jobbe en seinvakt, på Rimi Bjørndal, etter forelesninger på ingeniørhøyskolen, vel).

    Og da, så fortalte han ene negergutten det, at han hadde begynt å studere, på BI da, (var det vel).

    Og at de hadde leid et hotellrom, i Oslo sentrum, på nyttårsaften.

    (For å få festet fra seg skikkelig, da.

    Må det vel ha vært).

    Og disse to negergutta, de gikk også bort til meg, i butikken, en gang, da.

    (Mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og så kommenterte de om det, at jeg hadde hår, (liksom innerst og øverst), på fingrene mine, (husker jeg).

    (Mens de liksom pekte og sånn, da).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en lyshåra ‘pjokk’, som så litt ut som Smørbukk, kanskje.

    Som pleide å prate til meg, i butikken, og på bussen, på den her tida.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og han karen, som var cirka midt i tenårene, vel.

    Han jobba på Freia da, (husker jeg).

    Og han fortalte en gang på bussen, (når jeg skulle jobbe en seinvakt, og han var på vei, hjem fra jobb), at den dagen, så hadde han jobba med å lage den og den Freia-sjokoladen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, og han Johan, (fra Telemark), var butikksjef der.

    (I 2003, en gang, må vel det her ha vært).

    Så begynte det å jobbe ei pakistansk, (tror jeg at hu var), tenåringsjente, på Rimi Bjørndal da, (husker jeg).

    Og hu pakistanske jenta, hu var ikke gammel nok, til å sitte i kassa enda, da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    For hu var vel kanskje bare seksten år, (eller noe sånt).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og hu pakistanske jenta, hu gikk mye rundt, ved kosmetikk-hylla, (og satt opp varer der), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det som kjennetegna hu her innvandrerjenta, (som var ganske høflig, sånn som jeg husker det), da.

    Det var at hu hadde en ganske fin og svart pubertetsbart, på overleppa si, da.

    (Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , ,