PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Etter at jeg flytta/flykta til England, for andre gang, i 2005.
Så var det sånn, at jeg etter noen år ringte Rimi/ICA, for å få tilsendt kopien av et skryte-brev som jeg fikk (fra Rimi-Hagen) etter å ha vunnet drifts-konkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.
(Siden at original-brevet lå på gården til min mors yngre bror Martin (og de) i Kvelde.
For å si det sånn).
Og da fikk jeg snakke med Kristian Kvehaugen sin datter Therese, som da jobba på Rimi/ICA sitt hovedkontor (på Sinsen).
Men hu begynte bare å tulle, og ville ikke sende meg noe dokumentasjon på at jeg vant den drifts-konkurransen (som var ganske høyt-hengende, sånn som jeg husker det).
Så hva disse Kvehaugen-folka (som er fra Gudbrandsdalen) driver med.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.
Så prøvde Kristian Kvehaugen å prakke på meg en Lada (som muligens hadde tilhørt hans mor) da jeg måtte skrote min Toyota HiAce, i 1997.
Og Kristian Kvehaugen var muligens en av de første som sa, at Rimi-Hagen var homo.
(Dette var lenge før Rimi-Hagen selv sa noe lignende, i media.
For å si det sånn).
Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.
Og et av de første årene, så kom Kristian Kvehaugen og min assistent-kollega Irene Ottesen tilbake fra et butikksjef-seminar (antagelig på Storefjell).
Og da hadde Rimi-Hagen fornærmet Kvehaugen (som hadde jobba lenge i Rimi/dagligvarebransjen).
Kristian Kvehaugen hadde sagt hei til Rimi-Hagen, men Rimi-Hagen ville da ikke hilse tilbake.
(Noe sånt).
Og Kvehaugen sa, at Rimi-Hagen nok var homo.
For Rimi-Hagen smilte sånn og sånn, på bildene i avisene/ukebladene, osv.
(Var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om Therese Kvehaugen (fra Aftenposten 12. august 2008):
PS 5.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så fulgte jeg jo ikke med, på dødsannonsene, i Aftenposten, osv.
(For å si det sånn).
Så jeg visste vel ikke, at Kristian Kvehaugen var død, når jeg ringte om disse ‘attest-formalitetene’, fra England.
(For enkelte britiske arbeidsgivere (som Clinton Cards) lurte på hva jeg hadde utrettet i livet.
Da jeg prøvde å få min tredje jobb der (under finanskrisen).
Så da ville jeg gjerne ha litt dokumentasjon, angående det jeg nevnte, i jobb-søknadene.
For å si det sånn).
Så det er mulig at Therese Kvehaugen ble fornærma.
Siden at jeg ikke kondolerte, angående at hennes far var død.
Hm.
Men man må vel si, at det var uprofesjonelt av henne, hvis det var sånn det var.
For hu skal vel klare å gjøre jobben sin, selv om en i slekta hennes er død.
(Jeg ringte jo som en tidligere ansatt/borger.
For å si det sånn).
Hvis ikke så burde hu vel sykmelde seg (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Både Therese og hennes storesøster Tonje pleide å jobbe enkelte vakter, på Rimi Bjørndal, på den tida jeg jobba som assisterende butikksjef der.
(Sånn som jeg husker det).
Og Tonje er nå gift med en Morten.
(Kan man se i dødsannonsen i PS 4.).
Og han Morten, det er Magne Winnem sin kamerat (og tidligere Bergkrystallen-nabo) Morten Jenker (som også jobba som Rimi-butikksjef og seinere jobba med internkontroll (eller noe lignende) på Rimi/ICA sitt hovedkontor).
Og jeg husker at Magne Winnem dro meg med, til Morten Jenker sitt 30 års-lag (på Bergkrystallen).
(I 1993 eller 1994.
Kan det vel ha vært).
Så Morten Jenker var 6-7 år eldre, enn Magne Winnem og meg.
(Og han så enda eldre ut.
Siden at han var delvis skalla og også var rimelig feit/utrent.
Må man vel si.
Hvis man skulle ha laget en film, om tegneserie-figuren Rhesus, fra Pyton.
Så kunne muligens Morten Jenker ha spilt han.
For å si det sånn).
Og Morten Jenker klagde på, at jeg forsynte meg feil, av gryteretten som han hadde laget (husker jeg).
Det var vel biff stroganoff.
Og da skulle man legge på ris først på asjetten, og så toppe med gryterett.
(Husker jeg at Jenker (som tydligvis åt mye strogranoff) sa).
Og denne gryteretten, ble servert, som en slags buffet.
(Må man vel si).
Siden at man skulle forsyne seg, fra to gryter, som stod (og muligens putret litt) på Jenker sin komfyr.
(Var det vel).
Og sånn serverte ingen i slekta mi.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
På cirka den samme tida, som Jenker hadde 30 års-lag.
Så dro også Magne Winnem meg med, på en fest (muligens en bursdag-fest) hos sin Rimi Karlsrud-assistent Geir Solberg.
Og da var også Jenker der.
Samt Magne Winnem sin ansatte Sophie Gauguin.
(Som er tippoldebarn av en veldig kjent fransk kunstner.
Har jeg funnet ut seinere).
Og da dro jeg hjem først, fra festen.
(Selv om det hadde blitt ganske seint (for festen varte i mange timer, for å si det sånn).
Det var ei nord-norsk Rimi Karlsrud-dame på festen også (husker jeg).
Så det er mulig at jeg gikk hjem som nummer to.
Noe sånt).
Og da jeg sa hadet (jeg var ganske pussa).
Så sa Sophie noe.
(Jeg pleide å chatte med Sophie på t-banen, siden at vi tok de samme t-bane-linjene til og fra jobb, og jeg kjente henne fra ekstrahjelp-jobbing på Rimi Karlsrud, som jeg dreiv med, ved siden av deltids-jobbing i to andre Rimi-butikker på Lambertseter (før jeg ble forfremmet til Rimi-leder sommeren 1994)).
Og så hørte jeg ikke hva hu sa.
Og da sa Jenker, at Sophie (som var ferdig med videregående året før) hadde sagt, at hu skulle suge meg.
(Noe sånt).
Og året etter (dette må vel ha vært i 1994 eller 1995).
Så arrangerte Magne Winnem fotball-sparking (for Rimi Karlsrud-ansatte og bekjente) på Lambertseter (på en slette like ved Lambertseter Gård og de kommunale tennis-banene).
Og da apet Jenker min morfar sin måte å løpe etter meg på, da jeg var i fem-års-alderen (når min mor dro meg med til sine foreldre i Nevlunghavn).
Jenker løp som en robot, liksom.
Beina hans løfta seg ikke fra bakken.
Men han subba bortover (som en leke-robot, eller noe lignende).
Og når Jenker da løp meg ned bakfra.
(Siden at det var en del klynge-fotball, osv.
Må man vel si).
Så lurte jeg på, om han prøvde å klippe av akilles-scenene mine (med sin rare løpe/subbe-måte) husker jeg.
Så da klinte jeg til Jenker (som av en eller annen ‘mongo-grunn’ hadde bøyd seg forover) i ryggen (på ‘Seoul-Øystein-vis’, med armen/albuen) husker jeg.
For da ble det litt for mye for meg.
Med både den Sophie-blowjob-pratinga og den bestefar Johannes-subbinga.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at Jenker en gang ville (en gang Winnem dro meg med, til en eller annen fest) at jeg skulle bære øl-en hans.
(Husker jeg).
Noe som vel var litt rart.
(Må man vel si).
For jeg er vel ikke noen slave heller.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder gryterett.
(Som Morten Jenker serverte i sitt 30 års-selskap).
Så er vel det en rett, som var mest moderne, på 70-tallet.
(Må man vel si).
Og jeg lurer på om min mor (som hadde vært au-pair, i England).
Serverte gryterett sånn, at hu la risen, på en siden av tallerkenen, og sjølve gryteretten ved siden av.
(Noe sånt).
Men å legge gryteretten sånn.
Det er kanskje ikke så lett, hvis man må holde asjetten, i hånda.
(Som man måtte, hjemme hos Jenker.
Siden at han hadde en slags ‘buffet-aktig’ serverings-løsning.
For å si det sånn).
Men hvis man legger man tallerknene på et bord (sammen med bestikk og en serviett).
(Og har grytene stående, på sånne kork-plater, eller noe lignende.
For å beskytte bordet).
Så er det enklere å dandere maten (sånn og sånn) på tallerkenen, da.
(For å si det sånni).
Men sånn gjør tydeligvis ikke tyskere det (Jenker er vel et tysk-klingende navn, må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det at Jenker løp rundt på ‘subbe-vis’, når Magne Winnem arrangerte fotball-sparking (på Lambertseter) i 1994/1995.
Og det at Jenker plutselig bøyde seg forover (som om han var en dame, som ga en avsuging) midt under fotball-sparkinga.
Det var muligens noe ‘mongo-greier’ (fra Jenker).
(Må man vel si).
Og at Jenker muligens lot som, at han var Sophie Gauguin (som visst hadde lovet meg en blowjob (ifølge Jenker) noen måneder tidligere).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var forresten sånn, at hu Sophie Gauguin (som var en veldreiet skjønnhet, på den tida, må man vel si).
Hu hadde noe som nesten må kalles et slags party-triks.
En gang jeg jobba, som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud.
(Dette var muligens vinteren 1993/1994.
Noe sånt).
Så hadde de felles utpassering (om kvelden).
(Dette var en regel fra Rimi sin sikkerhetsavdeling.
For de tenkte at det var mindre fristende for ranere, å angripe, hvis alle gikk ut av butikken samtidig (istedet for å gå ut en og en).
Noe sånt).
Og mens Sophie og jeg, stod og hang.
(Mens vi venta på at Magne Winnem, skulle bli ferdig med dagsoppgjøret.
Eller noe lignende).
Så la jeg merke til, at Sophie sin ene kåpe-lomme, ikke var kneppet igjen.
Jeg var nettopp ferdig med min førstegangstjeneste i infanteriet.
Og der var det veldig strengt, når det gjaldt sånt.
Alle lommer skulle til enhver tid være kneppet igjen, når man gikk rundt, i og utenfor leiren.
(For å si det sånn).
Og da klarte ikke å Sophie å forklare, om hvorfor hu ikke hadde kneppet igjen lomma.
Men hu viste meg hva grunnen var.
Hu knepte igjen knappen.
Og så stramma hu puppen litt (eller noe lignende).
Og så spratt knappen opp igjen.
Så det kunne muligens ha vært et slags party-triks.
(Må man vel si).
Hu skyldte på, at det var venninna si kåpe.
(Så hu venninna hadde tydeligvis litt mindre pupper, da.
Noe sånt).
Men det er mulig at hu fleipa.
Og at det var en kåpe, som hu hadde vokst litt fra.
(Ettersom at hu fikk større og større pupper.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Sophie klarer nok ikke det party-trikset sitt lenger nå (hvis jeg skulle tippe):
https://www.kreativtforum.no/arbeider/nye-takter-for-piano
PS 12.
Når det gjelder hvem den nevnte ‘partytriks-kåpa’ tilhørte.
Så sa ikke Sophie noe om det.
Men det kan kanskje ha vært hu Cathrine Eriksen (som var med på en leder-middag, som Rimi Bjørndal (butikksjef Kristian Kvehaugen) og Rimi Karlsrud (butikksjef Cille) arrangerte sammen, på Karlsrud (hos en biff-restaurant i Raschs vei) i 1997).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er Sophie og Cathrine rundt 2008 (man kan se at Cathrine (som vel egentlig er blondine) har mindre ‘fordeler’, for å si det sånn):
