Stikkord: Min Bok 5
-
De ansatte på Rimi Bjørndal var så tøffe, at de skremte vettet av ranerne. (Fra Nordstrands Blad 16. mai 2003)
https://www.nb.no/items/ccb013cad5c72f009fa60b22c1d05a8e?page=5&searchText=”rimi%20bjørndal”~9PS.
Jeg jobba på Rimi Bjørndal på den tida.
(Noe jeg har skrevet om i Min Bok 5).
Dette var ved siden av heltidsstudier på HiO sin ingeniørutdanning (i Vika).
Og jeg jobba to leder-vakter der (som låseansvarlig) i uka.
(Etter at jeg slutta som butikksjef på Rimi Langhus.
Noe jeg gjorde sommeren 2002).
Og det var vel først tirsdager og torsdager.
Men så bytta jeg til torsdager og lørdager.
(For å få mer driv over studiene.
Da var jeg på HiO IU på begynnelsen av uka.
Og så jobba jeg i Rimi på slutten av uka.
For jeg jobba også en ledervakt på Rimi Langhus, på fredagene).
Men jeg kan ikke huske at noen nevnte dette ransforsøket.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om min Rimi Bjørndal-lederkollega Ivan, fra Min Bok 5. (Fra Nordstrands Blad 4. mai 2006)
https://www.nb.no/items/b47574e3807f1aecf2f62ab612955da2?page=105&searchText=”rimi%20bjørndal”~9PS.
Ivan jobbet visst en periode som butikksjef på Rimi Skullerud (fra Aftenposten 16. september 2004):
https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/80883/7/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=”ivan+frandsen”PS 2.
Ivan jobber visst nå som daglig leder for Fiskelaget Mandal:
http://n247.no/?nyhet=9203&tittel=Krise_i_rekefisket:_Frykter_oppsigelser,_hoyere_priser_og_nedlagte_mottakPS 3.
Ivan minner forresten veldig om min tidligere butikksjef-kollega Leif Jørgensen (som jobba som assisterende butikksjef på Rimi Munkelia, på den tida som jeg begynte der, i desember 1992).
Begge er skalla (og lave) sørlendinger, som fikk seg jobb, som Rimi-butikkledere i Oslo.
(Leif bruker nå forresten sin kones etternavn Resvoll (av en eller annen grunn).
Og jobber vel nå som Maxbo-leder.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.Her er mer om dette:
-
Mer om min tidligere Rimi Bjørndal-lederkollega Irene Ottesen (som sov på sofaen min, etter en Rimi Bjørndal-personalfest, som jeg arrangerte på St. Hanshaugen, i 1997). Fra Bladet Vesterålen 21. juli 2022
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Irene er både daglig leder og styreleder (selv om hu er del av en kjede, så hu får muligens litt hjelp av de, hvis det er noe hu ikke finner ut av):
https://www.vol.no/nyheter/i/Bjae2v/irene-er-en-av-vesteraalingene-som-startet-nytt-selskap-i-maiPS 3.
Da vi jobba sammen i Rimi, så var Irene alltid blakk (på slutten av måneden).
(Sånn som jeg husker det).
Hu visste på minuttet når lønninga kom inn på kontoen.
(For å si det sånn).
Og hu fikk meg til å mate kattene sine (mens hu var på ferie) sommeren 2002.
(Rett etter at jeg hadde slutta som Rimi Langhus-butikksjef.
Siden at jeg skulle begynte å studere heltid igjen, på HiO IU).
Og da fløyt det med Peppes-esker, her og der, i leiligheten hennes.(Sånn som jeg husker det).
Så jeg husker at jeg tenkte, at Irene brukte alle pengene sine, på bud-pizza.
(For å si det sånn).
Men i Nord-Norge så har dem kanskje ikke Peppes.
Så hu har tydeligvis klart å spare seg opp litt penger der (som hu har brukt på å starte dyrebutikk).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Irene er muligens Peppes Sortland sin beste kunde (hvis de leverer i Stokmarknes):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At da Irene kom hjem fra ferien sin, sommeren 2002.
Så dukka hu opp, på Rimi Bjørndal, i lag med min tidligere Rimi butikksjef-kollega Arne Risvåg.
Og de handla sammen.
Så de var tydeligvis et slags par, da.
(For å si det sånn).
Så det er mulig at de pleide å spise Peppes-mat, når de hadde en ‘romlemantisk’ kveld sammen (foran TV-en) hjemme hos Irene.
(Noe sånt).
Eller om det var sånn..
At Irene bare spiste bud-pizza, på søndager.
(Når Rimi Bjørndal var stengt).
Og så var hu litt treig, med å hive eskene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg tror at dette må være min tidligere kollega Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard fra Rimi Bjørndal. (Fra Aftenposten 20. februar 1998)
https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/77036/56/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=”karibisk+mix”PS.
Her er mer om dette:
Ellers var Toro en techno-DJ, (noe jeg har blogga om tidligere).Jeg søkte litt på ‘Bokhylla’, og det finnes visst også en DJ i Harstad, som kaller seg DJ Toro.
Men ifølge David Hjort så blir visst DJ Toro (fra Bjørndal), noen ganger til DJ el Toro, da.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5. Så var det sånn, at min Rimi Bjørndal-underordnede Vanja Bergersen, en gang fortalte meg, (på bussen hjem fra jobb), at hu også jobba som aerobic-instruktør, og at hennes sjef i den jobben var Kari Jaquesson. Og hu er visst nå i hardt vær
https://www.dagbladet.no/nyheter/hevdes-a-spre-russisk-propaganda-kari-jaquesson-medeier/75772256
PS.
Mer om Vanja Bergersen, (som vel er adoptert fra Korea, som min tremenning Øystein):
https://ultimovacs.com/about-ultimovacs/our-teamPS 2.
Vanja ble sendt med flypost til Norge, for å fleipe litt, (fra Østlendingen 16. juni 1978):
https://www.nb.no/items/106d9e467710e300f076252c8a313e4a?page=5&searchText=”vanja%20bergersen”~1PS 3.
Vanja ble visst forlatt på en bru, da hu var tre uker gammel, (fra Glåmdalen 18. mars 1978):
https://www.nb.no/items/40fa2065b4c5fae37eae9ba8b8801d15?page=13&searchText=”harald%20bergersen”~1PS 4.
Det hadde vært artig å visst, om Øystein og Vanja var fra samme oppsamlingshjem, (i Seoul).Og jeg jobba også sammen med en tredje koreansk ‘oppsamlingshjem-person’, i England, (på Arvato Liverpool), i 2006.
Nemlig Lise Mikkelsen fra Tønsberg.
Og jeg lurer også på om SirSirSir, (aka. Thomas ‘Kongebonge’ Olafsen), fra #quiz-show, også er, fra et aller annet koreansk oppsamlingshjem.
(Noe sånt).
Så jeg kjenner antagelig fire koreanske ‘oppsamlingshjem-folk’, da.
(For å si det sånn).
Dette er fra jobb (to personer), fra slekt (en person), og fra #quiz-show (en person).
Og her kan man kanskje finne svaret på, hvorfor min fars kusine Reidun, ville adoptere en gutt, (nemlig Øystein), fra Korea.
Vanja sine norske foreldre, ville visst ha en hjertevenn #2, (ved siden av sin ektefelle).
(Noe sånt).
Så å adoptere fra Korea, er kanskje noe folk gjør, hvis de har et dårlig/kjedelig/tomt ekteskap, (og/eller ikke kan få barn).
(For å si det sånn).
Eller kanskje de prøver å hjelpe, de som har dårlig råd, i den tredje verden.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at Vanja bodde på Bjørndal, (et par steinkast unna butikken, (ikke langt fra Tibet-buddhist-tempelet Karma Tashi Ling)), når hennes norske foreldre var fra Innlandet.
Si det.
Man må vel gå ut fra, at Vanja sine norske foreldre, flytta inn til Oslo, en gang på 80/90-tallet.
(Noe sånt).Da jeg begynte som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Det var våren 1996, (husker jeg).
Og Vanja hadde vel da ganske nylig, fylt atten år.
Så hu hadde vel da bare jobba i butikken, i noen få uker/måneder, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe jeg ikke visste om, på den tida.
For å si det sånn.
Jeg satt en del i kassa, den første tida der.
For jeg måtte komme meg litt, etter en kne-operasjon.
Husker jeg.
Og da satt Vanja ofte i kasse 4, og jeg satt i kasse 3, (husker jeg).
Og disse kassene var vendt mot hverandre.
Så jeg husker godt Vanja, fra den første tida, på Rimi Bjørndal.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vanja har jobbet for AstraZeneca, (et firma som min stesøster Christell, klagde på vaksinen til, da hu var på TV ifjor):
PS 8.Vanja jobbet 17 år i AstraZeneca, (men sluttet et par år før pandemien dukka opp):
https://www.linkedin.com/in/vanja-sue-bergersen-779800b/details/experience/PS 9.
Vanja slutta etterhvert på Rimi Bjørndal for å begynne på 7-Eleven, (ved siden av studier), husker jeg.
(Hu flytta også til en hybel/leilighet, i bydelen Uranienborg, (bak Slottet).
Sånn som jeg husker det).
Jeg traff henne fortsatt noen ganger på bussen, (ned til Oslo sentrum).
Og hu nevnte at hu syntes at det var artig, å være med, på: ‘Kick off’, (eller hva hu kalte det), med 7-Eleven.
(Hu mente kanskje noe lignende av juleøl-smaking.
Som vi i Rimi hadde.
Bare at de i 7-Eleven smakte på nye yogurt-is-slag osv., istedet.
For å si det sånn).
Vanja hadde også lyst til, å bli med meg, å skyte, med AG-en min, (som jeg hadde fått, siden at jeg hadde blitt overført til Heimevernet, noen år etter førstegangstjenesten).
Men jeg nekta, for jeg pleide aldri å bruke den AG-en, hvis det ikke var i forbindelse med en øvelse.
(Og det var ikke sånn, at jeg kjente, de andre HV-folka, så bra.
Det området jeg var i, (støtte-området), hadde folk spredt rundt i hele Oslo/Akershus, (og ikke kun fra St. Hanshaugen, hvor jeg bodde).
Og det var heller ingen jeg kjente fra førstegangstjenesten/’Min Bok 3-tida’, som var i samme HV-område som meg.
For å si det sånn).
Det ville vært litt rart, å plutselig dukke opp, på en skytebane, med Vanja, (og AG-en).(Vil jeg si).
Men hvis jeg hadde pleid å øvelses-skyte med AG-en, (noe man hadde lov til å gjøre, sånn som jeg husker det), så kunne jeg nok ha dratt med Vanja.
Men når jeg aldri pleide å gjøre det ellers.
Så hadde det blitt litt rart.
(Vil jeg si).
Og Vanja ville også, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle dukke opp, der hu jobba som aerobic-instruktør, (på Aker Brygge), og være med, på en av hennes aerobic-timer.
Men jeg hadde vel ledd litt av min yngre fetter Ove, (som var Norgesmester, (eller noe), i aerobic).
Så det nekta jeg å være med på.
Å være klovn, (i rare klær), på aerobic, (som vel må sies å være en dame-ting).(På Sande videregående, (økonomi-året på handel og kontor), så dreiv alle jentene med aerobic, mens gutta spilte fotball, (i en av gymtimene), sånn som jeg husker det).Det var ikke så veldig aktuelt.
(Må jeg si).
Da lurte jeg litt på om Vanja prøvde å drite meg ut.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.Etter at jeg slutta på Rimi Bjørndal, så har visst Karma Tashi Ling fått et slags ‘ekstra-tempel’, til ære for Dalei Lama, (som min eks Laila Johansen fornærmet, på slutten av 80-tallet):
-
Grunnen til at EMV-varer er billigere, er at disse har lave utgifter, når det gjelder markedsføring og produktutvikling/emballasje. Derfor kan butikkene selge disse varene billigere, og likevel tjene mer på de, enn på de vanlige merkevarene. (Ifølge det jeg lærte, da jeg jobba som Rimi-butikksjef, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002)
https://www.nettavisen.no/okonomi/krever-hastelov-om-first-price-vi-tror-at-dette-vil-fa-flertall-i-stortinget/s/12-95-3424259615PS.
Det var Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll, som manet oss butikksjefene, til å selge mer EMV-varer.
(Sånn som jeg husker det).
Og han forklarte, at butikkene fikk høyere fortjeneste, hvis de solgte mye EMV-varer, da.
(Noe sånt).
Selv om disse ‘østblokk-varene’, vel får butikkene, til å se mer trauste ut.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Bekkevoll fortalte også.
At i England.
Så var det sånn, at kjeder som Marks & Spencers.
De solgte nesten utelukkende EMV-varer.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette med Marks & Spencers og EMV-varer, går visst tilbake til 1800-tallet, (så det er kanskje vanskelig å angripe):
-
Det var visst i 2002 at min kunstmaler-grandonkel Gunnar døde (og ikke i 2001, som jeg vel har klart å skrive, i memoarene mine). Fra Røyken og Hurums Avis 15. april 2002
https://www.nb.no/items/a0fff25e93cac09921360b6ffc8b6724?page=15&searchText=”gunnar%20bergstø”~1PS.
Her kan man se ett av min grandonkel (som var elev av Henrik Sørensen) sine malerier (bak betalingsmur):
-
Min Rimi-butikksjef-kollega Irene Ottesen, har visst spilt damefotball på ganske høyt nivå, på sine yngre dager. (Fra Sandefjords Blad 16. november 1987)
https://www.nb.no/items/abe0b992fc3b6eee1bedb4620688f566?page=9&searchText=”irene%20ottesen”~1PS.
Irene fortalte ikke noe om at hu hadde spilt fotball.
(Sånn som jeg husker det).
Da vi begge jobba som assisterende butikksjefer, på Rimi Bjørndal, (i 1996 og 1997).
Men hu fortalte, at hu hadde hatt det vanskelig, nede i Vestfold/Sandefjord.
(Eller om hu sa Tønsberg).
For hu hadde blitt misbrukt, av et slags pedo-nettverk, da hu var enda yngre, (enn på bildet overfor).
(Fortalte hu).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
