Stikkord: Min Bok 9

Min Bok 10 – Kapittel 27

Like før 17. mai 2006.

Så sa Arvato-Team Leader Vivian Steinsland, (på jobb), at hu og vår kollega Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), skulle dra og besøke meg, (i Mandeville Street, i Walton), på 17. mai.

(Noe sånt).

Men jeg prøvde jo, å isolere meg, på den her tida.

(Siden at det virka som, at hu Janine England, dreiv og spionerte på meg, osv.).

Så jeg bare unngikk dette temaet da, (i dagene frem mot 17. mai), for å si det sånn.

Og ingen besøkte meg, på 17. mai, (en dag som jeg tilfeldigvis hadde fri vel), i Walton.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen hadde vel forresten, ikke jobbet, så utrolig lenge, på Arvato, i mai 2006, (sånn som jeg husker det).

Og jeg mener å huske, at det var jeg, som var ansvarlig, for opplæringen hennes, (på Arvato).

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så jeg fikk litt ansvar, på Arvato også da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Arvato Team Leader Vivian Steinsland.

Hu satt meg også til, å drive, en ukentlig konkurranse, (for de andre Arvato MSPA-ansatte), som het: ‘Service level-competition’, (husker jeg).

Dette var noe, som Vivian Steinsland, tok initiativet til.

Og dette må man vel si, at egentlig var, en slags leder-oppgave.

Så hvorfor det ble sånn, at jeg, (som ‘bare’ var, en vanlig ansatt, hos Randstad/Arvato), skulle drive, med denne konkurransen, (innimellom at jeg svarte, på Microsoft-telefonene), det veit jeg ikke.

(Selv om jeg vel spurte, Vivian Steinsland, om dette.

Uten å få, noe klart svar, vel.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen var forresten adoptert, fra Korea, (eller noe sånt), sånn som jeg forstod det.

(På samme måte, som min tremenning Øystein Andersen.

Og min Rimi Bjørndal-kollega Vanja Bergersen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen bodde, i London Road, (hvor jeg hadde pleid å handle, (på Lidl), under Min Bok 9-tida), sammen med sin britiske kjæreste, (sånn som jeg forstod det).

Og Lise Mikkelsen, hadde visst vært, en slags venninne, av Jan Teigen og Anita Skorgan sin datter, (som er kjent, fra en sang).

(Noe sånt).

For Lise Mikkelsen fortalte meg, (en dag, på jobb), om en historie, fra hennes oppvekst.

Det var sånn, (fortalte Lise Mikkelsen), at Jan Teigen sin datter, hadde løpt, bortover stranda, (i Tønsberg antagelig), og ropt:

‘Vet dere hvem pappaen min er.

Vet dere hvem pappaen min er.

Jan Teigen!’.

(Noe sånt).

Og så hadde Lise Mikkelsen løpt bortover stranda, og ropt, (fortalte hu):

‘Vet dere hvem pappaen min er.

Vet dere hvem pappaen min er.

[Et eller annet] Mikkelsen!’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Lise Mikkelsen, Emelie Wallin og jeg, satt ved samme bord, (eller noe i den duren), mens vi svarte, på Microsoft-telefonene.

Så sa Lise Mikkelsen, til Emelie Wallin, (som var ei ung og vakker/pen blondinne, (fra Sverige), må man vel si), at hennes etternavn, (Wallin), var så svensk, liksom.

(Noe sånt).

Og Lise Mikkelsen sa deretter også, (til Emelie Wallin), at hu ikke burde bytte ut etternavnet sitt/gifte seg, (var det vel).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg slutta, på Arvato, så mener jeg å ha funnet ut, (ved å søke, på nettet), at etternavnet Wallin, egentlig er, fra Nord-Polen, (eller noe sånt).

Så man må vel si, at hu Lise Mikkelsen, muligens snakket, noe slags ‘røver-språk’, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen sa også, en gang, (på Arvato).

(Utenom sammenhengen liksom.

Må man vel si).

At hennes britiske kjæreste, hadde sagt til henne, at han ikke likte, å kle seg, i singletter, osv.

For det var bare gangstere, (mente han visst), som viste, så mye hud, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dezia Elisabeth Hansen var ei dansk blodinne, som begynte, på Arvato MSPA, på omtrent den samme tida, som Emelie Wallin.

(Det vil si, rundt begynnelsen, av 2006, vel.

Noe sånt).

Og jeg prøvde, å sitte for meg selv der, på Arvato MSPA.

(På et bord, nærmest spiserommet).

Men ‘plutselig’, så ‘krydde’ det, av Arvato MSPA-damer, rundt det bordet, som jeg satt ved, (og aktiverte), da.

(Av en eller annen grunn).

Og en dag, så sa Dezia Hansen til Emelie Wallin, (når seinvakta begynte, var det vel muligens), at: ‘Hei Sverige’.

Og da svarte Emelie Wallin: ‘Hei Danmark’, (husker jeg).

Og da jeg gikk, rundt bordet, fordi at jeg skulle ha spisepause, (og måtte skrive på et skjema), eller noe i den duren.

(Var det vel muligens).

Så satt både Emelie Wallin og Dezia Hansen og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, (som Marianne Høksaas også hadde gjort, den første dagen min, på Arvato), husker jeg.

Jeg husker at Emelie Wallin, (som hadde en del smalere rumpe, enn Dezia Hansen), og Dezia Hansen, (som var, en del høyere, enn Emelie Wallin), begge hadde på seg jeans, denne dagen.

Så dette var nok antagelig, en fredag, da.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men Marianne Høksaas hadde muligens ikke på seg jeans, (men liksom, en slags ‘drakt-bukse’), da hu liksom, viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, (den første dagen min, på Arvato).

(Så min første dag der, var muligens ikke, en fredag likevel, da.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg gikk ut, av the Cunard Building, så stod Dezia Hansen der, sammen med ei negerdame, (eller om det var en neger), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Men det gjorde også, ei somalisk-dansk-engelsk dame, ved navn Nina Jamma, (som begynte, på Arvato MSPA, omtrent samtidig, som Emelie Wallin og Dezia Hansen, vel).

(Så det er mulig, at jeg blander.

Hm).

Jeg husker at Dezia Hansen, slutta på Arvato, etter noen få uker/måneder.

Og da ba hu Charlotte Liljegren, (fra Sverige), om råd, angående hvordan hu skulle gå frem, i forbindelse med, at hu søkte nye jobber, (eller noe i den duren), virka det som, for meg.

Og fra deres samtale da, så virka det som, (for meg), at begge disse, hadde hatt, en lang rekke jobber, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det her er et bilde, som jeg fant på nettet, (en gang, på 00-tallet), av hu Emelie Wallin, (fra Arvato), fra tida før, hu flytta, til England, vel:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/jeg-gikk-gjennom-bildene-pa-pc-en-dette.html

PS 2.

Her er et bilde, av Emelie Wallin, (fra Arvato), av nyere dato:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/08/min-arvato-kollega-emelie-wallin-med.html

PS 3.

Her er mer om Katarina Murie, (fra Arvato), som nå bor i London, (kan det virke som):

PS 4.

Her er mer om Dezia Hansen, (fra Arvato):

25. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 10

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.

Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).

Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).

Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.

(Noe sånt).

Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).

(Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.

Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).

Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).

(Noe som var, en ganske kort vei).

Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.

Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).

Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).

Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).

(Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).

Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).

Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).

Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.

(Noe sånt).

Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).

Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.

(Noe sånt).

Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).

Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).

Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.

Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.

Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.

(For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.

Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).

Men det var det visst ikke, sa han unge briten.

For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.

Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).

Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).

Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.

(Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).

Noe sånt).

Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).

Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.

Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.

(Noe sånt).

Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).

(Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.

For den første helgen, som jeg jobba der.

Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).

Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).

Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.

For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.

Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).

(Noe sånt).

Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.

For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).

Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).

Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.

(Noe sånt).

Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.

Så gikk jeg ut, til porten.

(Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).

Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.

Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.

Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.

Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.

(Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.

Noe sånt).

Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.

Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.

Det var bare flaks, (må jeg si).

Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.

(En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).

Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.

Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.

(Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.

Noe sånt).

Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.

Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.

For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.

Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.

(Noe sånt).

Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).

(Noe sånt).

Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).

Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).

Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).

Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.

Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).

Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).

Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.

For jeg var så fyllesyk, da.

(Etter å ha drukket mye, dagen før.

Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).

Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.

(Noe sånt).

Men jeg svarte vel ikke, så mye.

(For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.

(Noe sånt).

Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.

Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).

Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

2. juni 2016
Min Bok 9 – Kapittel 20: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IX

Like ved International Inn, så lå det, et universitet, som het John Moore, (husker jeg).

Og der, så hadde de benker osv., som jeg noen gang satt i, og ringte, til Norge, (husker jeg).

(Jeg ringte blant annet den britiske ambassaden i Oslo, (og spurte om noe), husker jeg.

Og jeg ringte også Nordea, blant annet).

Og det var vel antagelig, fordi at jeg hadde studert, ved University of Sunderland, ikke så lenge før, at jeg følte meg litt hjemme, utafor dette universitetet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så syntes jeg, at det ble vanskelig, å liksom, få være i fred, (uten å ha masse folk rundt meg), når jeg skulle ringe, (fra utafor John Moores University), da.

(Noe sånt).

Og derfor, så gikk jeg litt rundt, i området, og fant etterhvert, en plen, (utafor et boligkompleks), hvor det var mulig, å få være litt, i fred, da.

(Dette var, ikke så langt unna, et annet universitet, som het University of Liverpool.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at en kveld, som jeg ønsket, å få være litt i fred, (fra de andre, på hostellet).

(Noe sånt).

Så gikk jeg bort, til den plenen, da.

Og da var det sånn, at når jeg skulle gå tilbake igjen, til hostellet.

Så møtte jeg, ei britisk ‘gate-tøse’, som spurte, om jeg skulle ha, noe morsomt, da.

(Noe sånt).

Og jeg pleide å drikke øl, mens jeg satt, i lounge-en, (og så på TV), på det hostellet.

Så jeg var kanskje litt full da, og gikk med, på dette tilbudet.

Og da klagde hu hora, på at hu fikk et kjønnshår, i munnen, (husker jeg).

Og det var fordi, at jeg kun hadde, de klærna, som jeg rømte fra Løvås i, (stort sett), da.

Eller, jeg kjøpte vel noen nye klær, (mens jeg fortsatt hadde, en god del penger).

Og jeg dusja også, hver morgen.

Men jeg fikk ikke vaska klær, så ofte, mens jeg bodde, på dette herberget.

Men etter denne episoden, (med hu gate-hora), så fant jeg, (ved å søke på nettet, fra hostellet sin internett-kafe), et myntvaskeri, (som lå, ikke så langt unna hostellet), hvor jeg fikk vasket tøy, (ihvertfall en gang), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at jeg satt utafor John Moores, og lurte på, om jeg skulle flytte, til Mandeville Street, (eller ikke).

Og da hadde jeg vært, i Walton, og sett på rommet, til hu Taru Ojala, (fra Arvato), som skulle flytte, til Irland.

(Mens hu Taru, jobbet seinvakt, muligens.

Noe sånt).

Og den som åpna døra, (i Mandeville Street), var Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe Rhodesia).

Og hu hadde ligget og sovet vel, (i sitt rom, i første etasje).

Og hu åpna døra, kun iført, en slags babydoll-kjole, vel.

(Noe sånt).

Og hu hadde en spyflekk, (eller noe i den duren), på kjolen sin da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og det lå også, mye rot/skrot, i trappa, opp mot rommet til Taru, (og de andre rommene, i andre etasje), husker jeg.

Så jeg var ikke helt sikker på, om jeg virkelig ønsket, å flytte, til Mandeville Street, da.

(Selv om det hadde vært, min norske kollega Marianne Høksaas, (på Arvato), som hadde anbefalt meg, (å flytte dit), må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Over gaten, fra John Moores University.

Så lå det, et utested, som hadde en logo, som lignet, på Munch sitt maleri ‘Skrik’, (husker jeg).

Og fra noen ungdommer, som var der, så mener jeg, at jeg overhørte, at de snakket, (om meg), og sa, at det bodde en australier der, (i Mandeville Street-bofellesskapet), og likevel, så ville jeg ikke flytte dit.

(Noe sånt).

Og jeg hadde også, ganske nylig, måttet tilbringe, en hel natt, utendørs.

(Og dette var etter, at jeg begynte å få, litt mindre penger.

Så da hadde jeg ikke gått, på nattklubb, for å holde varmen, liksom.

Men jeg måtte istedet, finne meg noen soveplasser, under noen busker og sånn, husker jeg.

Og da var det en ungdomsgjeng, som liksom ‘svermet’ rundt meg, husker jeg.

Og fra de, så mener jeg at jeg overhørte, at de eneste som ville ha meg, var de, og de brydde seg ikke, om jeg var levende eller død.

Noe sånt).

Så jeg var litt lei av, å ikke ha noe sted, å bo, liksom.

Så til slutt, så bestemte jeg meg, for å slå til, på dette tilbudet, (om å bo, i Mandeville Street), da.

(Og så hadde jeg et møte, med husverten, (og kona hans vel), i første etasje, i Mandeville Street, da.

Og Taru hadde trodd, at jeg da bare, kunne ta over, hennes kontrakt.

Men husverten godtok ikke dette, så jeg måtte skrive ny kontrakt, (med ny minimumstid da), husker jeg.

Men husleien der, (og depositumet), var bare, på cirka 200 pund, i måneden.

(Noe sånt).

Så det var ikke så utrolig dyrt, å bo der da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu australske, på hostellet, som ligna, på hu fra Mars, i Futurama.

Hu stod en kveld, (muligens en lørdagskveld), på hostellet, og sa: ‘Good night’, (til meg, må man vel si), flere ganger.

(Noe sånt).

Og jeg skjønte ikke, hva hu mente.

Men da sa, en ung mann, (som muligens var amerikansk vel), som også satt, i lounge-en der, (på engelsk), at hvis jeg ikke ville ligge med henne, (eller noe i den duren), så ville han det.

(Noe sånt).

Og så stakk de to avgårde, (et eller annen sted), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var ei afrikansk dame, som begynte å sove, i lounge-en, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Så etterhvert, så ble det ikke, noe særlig artig, å bo, på dette hostellet da, (husker jeg).

Så derfor, så gikk jeg en gang heller, ned til sentrum.

(Istedet for å henge, sammen med han unge iren osv., da).

Og da, så hadde det nettopp vært om, i nyhetene, at Wayne Rooney, hadde kjøpt sex, av ei bestemor, i en kattedrakt.

(Noe sånt).

Så da tulla jeg litt, med han unge iren, (og de andre, som stod, utafor hostellet), da.

Og sa, (til dem), at jeg skulle prøve, å finne, hu bestemora til Rooney, (når de lurte på, hvor jeg skulle), da.

(Noe sånt).

Og da endte det med, at jeg gikk ned, til ved kaia der, (hvor Arvato holdt til), mens jeg sang, på gamle Beatles-sanger, (husker jeg).

(Selv om dette, vel var før, at jeg hadde hørt, om Arvato).

Så jeg ble kanskje litt rar, av å bo, på sovesal, (uten så mye privatliv), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg gikk, fra hostellet, og ned, til sentrum, (gjennom Hardman Street).

Så stod det, tre unge damer, utafor utestedet Hannahs, (hvor jeg hadde vært, sammen med han unge Iren og Margo), husker jeg.

Og jeg kom da, litt i snakk, med disse unge damene.

(For det var vel lørdagskveld.

Og jeg hadde vel drukket, noen halvlitere, da.

Noe sånt).

Og det viste seg, at disse unge damene, var bardamer, på Hannahs.

Og de stod der, i lag, med en mann, (som det vel kom fram om, at var homo).

(Noe sånt).

Og han spurte meg, om jeg ville ha, noe pizza, (som han hadde, i en papp-eske).

(Noe sånt).

Men det ville jeg ikke ha.

(For jeg var ikke vant med, at folk, spurte meg om sånt, da).

Og det endte med, at det dukket opp, en bil der.

Og så dro disse bardamene avgårde, da.

For de skulle visst, på en slags fest, (eller nachspiel), sammen med noen fotballspillere, (eller fotball-stjerner), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

26. mai 2016
Min Bok 9 – Kapittel 19: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VIII

Det var også sånn, på International Inn, at en middelaldrende amerikaner, (som vel hadde grått hår, og som muligens lignet litt, på professor Erwin, fra University of Sunderland), en gang, rappet en ølboks, som jeg hadde stående, i et kjøleskap, på ‘kjøkken-rommet’ der.

Og amerikaneren, (som vel kjente, han unge iren, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), fortalte, (på engelsk), at han var sånn, at hvis han fant en ølboks, i kjøleskapet, så tok han den.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han unge iren, viste meg forresten, (en morgen/formiddag), at noen hadde lagt igjen, en halvfull flaske, med noe slags sterk rusbrus, (eller noe i den duren), der.

(Det var en sånn eske der, (på kjøkken-rommet), hvor folk kunne legge igjen mat osv., som de ikke hadde fått spist opp, da.

Før de skulle reise videre, (et eller annet sted)).

Og han unge iren mente, at vi skulle drikke innholdet, i den flaska, da.

Men jeg syntes ikke, at den drikken, så så god ut.

For det så ut som, at dette var, noe slags seigt kliss, (med peppermynte smak, eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Og jeg var kanskje også, litt fyllesyk, siden at dette vel var, ganske tidlig, på dagen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han unge iren, begynte etterhvert, å prate om, at snart, så begynte noe, som het: ‘The Ashes’, (på TV).

The Ashes var en cricket-turnering, (som ble spilt annenhvert år, eller noe i den duren), mellom Australia og England.

Og grunnen til, at turneringen het: ‘The Ashes’, (fortalte han unge iren), var fordi, at asken etter noen cricket-balltrær, (eller noe i den duren), hadde blitt brent, (etter den første kampen vel), og asken ble så oppbevart, i et trofe, som vinnerlandet fikk beholde, (fram til det andre laget vant igjen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Her er mer om ‘the Ashes’:

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Ashes

6. mai 2016
Min Bok 9 – Kapittel 18: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VII

Det var også sånn, på International Inn.

At hu australske Margo, (med utstående underleppe), en gang, ga meg, et visitkort, til vikarbyrået GAP, (husker jeg).

(For vi var begge, på jobb-jakt, (i Liverpool).

Og så chattet vi litt, om dette, i lounge-en, på International Inn, da.

Noe sånt).

Margo fortalte, at GAP, mye hadde fabrikk-jobber, osv.

Og jeg har aldri søkt, på noen fabrikk-jobb.

Så det ble ikke til, at jeg kontaktet GAP, (husker jeg).

(Selv om jeg vel tok vare på visit-kortet).

Men jeg fikk Randstad/Arvato-jobben, gjennom GAP sine konkurrenter Reed og Randstad, da.

(Ettersom at jeg hadde kontaktet Reed, en del dager, før hu Margo, liksom prakket på meg, (må man vel si), det GAP-visitkortet, da.

Noe sånt).

Og noen uker/måneder, etter at jeg hadde begynt, på Arvato.

Så møtte jeg ‘plutselig’ Margo, på Arvato-pauserommet, (på ‘the first floor’, (altså i andre etasje), i the Cunard Building), husker jeg.

(Margo hadde vel fått seg jobb, for Arvato sin ‘campaign’/avdeling, for mobil-firmaet Three, (en avdeling, som vel hadde flere hundre ansatte, (eller noe i den duren), på den tida, (hvis jeg skulle tippe)).

Noe sånt).

Margo var litt tilbakeholden, (på sin vanlige måte), mener jeg å huske, (mens jeg vel stirret, litt rart, (som ‘vanlig’), på den utstående underleppa hennes).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en gang, (etter at jeg flyttet, til Mandeville Street, noe jeg gjorde, i slutten av august, i 2005), møtte hu Margo, på en buss-stasjon, som het Paradise Street, (husker jeg).

(Dette var en buss-stasjon, som ble nedlagt, i løpet av den tida, som jeg jobbet, for Randstad/Arvato, (noe jeg gjorde, fra august 2005 til november 2006).

Og så ble istedet, kjøpesenteret Liverpool One, bygget der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, hos Arvato, at Marianne Høksaas, (som ble Team-Leader, på min ‘campaign’, mens jeg jobbet der, for Randstad).

Hu spurte meg en gang, om jeg var ‘Randstad eller GAP-staff’.

(Noe sånt).

Og da svarte jeg, (som sant var), at jeg jobbet der, gjennom Randstad, da.

Og da sa hu Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’, (husker jeg), av en eller annen grunn.

(Akkurat som at de som jobbet der, gjennom GAP, var noen slags mindreverdige mennesker, (eller noe i den duren), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på International Inn, at ei amerikansk dame, (var det vel), en gang spurte meg, (på engelsk), om hvordan man sa hei, på tysk.

(Noe sånt).

Og da sa jeg vel: ‘Guten Tag’, (tror jeg).

Men jeg snakker egentlig ikke, noe særlig tysk.

Så jeg tror, at hu amerikanske dama, nok må ha trodd, at vi snakker tysk, i Norge.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

5. mai 2016
Mer om Margrethe Augestad, fra Arvato

http://www.dt.no/kultur/stemte-for-bausende-godt/s/2-2.1748-1.2999028

PS.

Her er mer om Sophie Linvall Johnsson, (også fra Arvato):

http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/time-serve-up-treat-3517759

4. april 2016
Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 9

1. april 2016
Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI

På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.

Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).

(Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.

Noe sånt).

Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.

(Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.

For å si det sånn).

Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.

(Noe sånt).

Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.

(Noe sånt).

Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.

For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).

(For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).

Kanskje fordi at vi begge var nye der).

Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).

Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).

Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.

(Noe sånt).

Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.

Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).

Og jeg ble med til slutt, da.

(Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).

Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.

(I Church Street/Lord Street.

Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).

Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.

Og Charlotte Liljegren dukka opp.

Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).

(Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).

Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.

Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.

(Mens jeg drakk øl, vel).

Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.

Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).

Og jeg måtte drikke vinen selv.

Og akkurat da, så skulle de andre gå.

Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.

Så jeg ble rimelig full.

(Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.

For jeg er ikke så glad i vin, da.

Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).

Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.

(Muligens et utested som het Fudge).

Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).

Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.

(Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).

Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.

Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.

Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt, på Queens der.

Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.

At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.

Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.

For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.

Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).

(Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjeldet Mathew Street.

Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.

Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).

Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.

Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.

Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.

For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.

(For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.

Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).

Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren/høsten etter.

Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).

Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).

(Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.

For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.

(Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.

Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.

For å si det sånn).

Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.

(Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),

At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.

(Noe sånt).

For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).

(Noe sånt).

Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.

Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:

https://www.linkedin.com/in/sophielj

PS 4.

Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).

(Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).

Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.

Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:

http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml

PS 6.

The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):

(Samme link som ovenfor).

PS 7.

Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):

http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml

PS 8.

Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.

At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.

Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.

(Noe sånt).

Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).

Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).

Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.

Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).

Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.

(Noe sånt).

Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).

(Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).

Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.

At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).

For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).

For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.

(Sånn som jeg huska det).

Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.

(Noe sånt).

For sist England vant fotball-VM, var i 1966.

Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.

(Noe sånt).

Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.

Men i 2006, så var det 40 år siden.

(Og i år, så er det 50 år siden).

Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.

Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.

Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

31. mars 2016
Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 9

25. mars 2016
Min Bok 9 – Kapittel 16: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås V

Den første dagen, på Arvato.

(Dette var, mens jeg fortsatt bodde, på International Inn).

Så ble jeg sittende, ved siden av Marianne Høksaas, som lærte meg opp, i å svare samtaler, (når folk ringte inn, (fra hele Norden), for å aktivere Microsoft-programmer).

Marianne Høksaas, var ei flott blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene, fra Sørlandet.

Hu hadde studert, i Liverpool, (og hadde hatt mye konflikter, med universitetet sitt, sånn som jeg forstod det).

Men etter studiene, så hadde hu jobbet heltid, (en stund), for Arvato, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas, satt på min venstre side, (var det vel).

Og på min høyre side, så satt hu svensk-amerikanske, (er hu vel), Katarina Murie.

Og Katarina Murie, var ei flott brunette, (selv om hu var helt flatbrysta, (må man vel si), sammenlignet med Marianne Høksaas, (som var rimelig brystfager, (sånn som jeg husker det), for å si det sånn)), i begynnelsen av 20-åra.

(Noe sånt).

Så det, (å jobbe, for Arvato), var jo, (ihvertfall den første dagen), som å jobbe, i et horehus.

(Noe sånt).

Eller i et spise/pause-rom, for flyvertinner.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie visste meg, at hu hadde, en slags perm, (som muligens var gul), der.

(Noe sånt).

Og da sa Marianne Høksaas det, at Katarina alltid skrøyt, av brødrene sine.

(Noe sånt).

For Katarina Murie, hadde fire brødre da, (var det vel).

Og på permen sin, så hadde hu et bilde, av disse brødrene da, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Men hvorfor Katarina Murie, visste meg, denne permen.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie fortalte meg også en gang det, at hu hadde kjøpt seg, sine egne høretelefoner, (eller ‘head-sett’), for å bruke, på jobben, (husker jeg).

Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu ville ha sitt eget head-sett, (istedet for å bruke Arvato sine).

Så svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter en stund, så skulle Marinne Høksaas og Katarina Murie hjem.

Og Marianne Høksaas sa/klagde, (mener jeg at jeg overhørte), til den engelse lederen, (det var vel han med ‘pubertets-barten’).

At jeg ikke så ned, i ‘rørlegger-sprekken’ hennes, noe særlig mye, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg også, skulle gå hjem.

Så måtte jeg sitte sammen, med ei Tone, fra Trøndelag, en stund, (husker jeg).

Hu Tone, var også, i begynnelsen av 20-åra.

Og hu var også blond, (som Marianne Høksaas).

(Selv om hu var litt lavere, (og litt mer stille), enn Marianne Høksaas da, må man vel si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), lå rett ved, the Mersey.

Så var det sånn, at ‘alle’, skulle samme vei, etter jobb.

(Noe sånt).

Og en gang, som jeg gikk, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobb), sammen med blant annet hu Tone, (fra Trøndelag).

Så fortalte hu meg det, at et sted, (ikke så langt, utafor Liverpool).

Så pleide mange tusen mennesker, å møtes, for å danse techno-dans, (utendørs vel), hele natta.

(Noe sånt).

Men hvorfor hu Tone, fortalte meg det.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De norske Arvato-damene, (det var muligens hu Tone, fra Trøndelag), spurte meg også, (en av de første dagene, som jeg jobbet der), om jeg likte, et band, som het McFly.

(Noe sånt).

Men da måtte jeg innrømme, at jeg ikke hadde hørt, om det bandet.

Og da sa vel Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas spurte meg, (en av de første dagene, som jeg jobbet der).

Om jeg visste, hva kjøttdeig het, på engelsk.

Og da svarte jeg: ‘Nei’, (må jeg innrømme).

For jeg ville ikke, at de damene, som jobba, på Arvato, skulle synes, at jeg var homo, (eller noe i den duren).

(For det var så mange rare spørsmål der.

De spurte om jeg likte McFly, (som noen sa, at var et boyband, vel).

Og Katarina Murie, visste meg jo, et bilde, av sine brødre.

Og Marianne Høksaas syntes visst ikke, at jeg så nok på henne, (hvis jeg forstod, det hu sa, (den første dagen), til den engelske lederen der, riktig).

Og jeg hadde jo laget, retten chilli con carne, (en rett som jeg ble tipset om, (i sin tid), av min Rimi-kollega Leif Jørgensen, da han var assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia), en del, da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

Og jeg viste jo, min søster Pia, at de hadde en sånn spesiell frossen-kjøttdeig, på Aldi, (i Sunderland), som man ikke behøvde, å tine, (før man stekte den).

(Siden at den kjøttdeigen, var fryst, på en spesiell måte, da).

Da hu besøkte meg, (sammen med sin sønn, sin venninne og hennes sønn), i jule/nyttårs-ferien, i 2004.

Så jeg visste jo egentlig, at kjøttdeig heter: ‘Mince’, (eller: ‘Minced Meat’), på engelsk.

For å si det sånn).

Og da, (etter at jeg sa, at jeg _ikke_ visste, hva kjøttdeig het, på engelsk).

Så sa Marianne Høksaas, (var det vel), at det var: ‘Bra’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første dagen, (på Arvato), så gikk jeg vel antagelig, i en tennis-skjorte, (som var sånn, at det så ut som, at man hadde, en t-skjorte under), som jeg hadde kjøpt, i en butikk-kjede, som het Burton.

(Noe sånt).

Men han engelske lederen, (med ‘pubertetsbarten’), hadde forklart, at de hadde, en: ‘Dress-code’ der.

(Altså en kles-kode).

Så tennis-skjorter, var ikke ‘kosher’, (på hverdager), da.

(For å si det sånn).

Men jeg hadde blitt tipset, av en drosjesjåfør, (på vei hjem, fra Goodison, etter omvisningen der, (den andre dagen, i Liverpool), var det vel), at det fantes, en bra kles-butikk, (i byen), som het Slaters.

(Noe sånt).

Så jeg gikk dit, og kjøpte, en kortermet lyseblå skjorte, og en svart, (eller om det var grå), dress-bukse, da.

(Noe sånt).

Men hvordan jeg fikk råd til det, det skjønner jeg nesten ikke.

Men det var vel antagelig sånn, at jeg da nettopp, hadde fått de pengene, som min søster Pia, hadde insistert på, å oppbevare, for meg, noen uker/måneder tidligere, på Løvås.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Arvato, så jobba vi også, på noen lørdager og søndager.

(Men ikke _hver_ lørdag og søndag.

Det var en ny vaktliste, hver måned, hvor det stod, hvilke vakter, som man skulle jobbe, da.

Noe sånt).

Og på de dagene, (lørdagene og søndagene), så kunne man kle seg, som på jobb, i Norge liksom, (for å si det sånn).

(Man kunne gå i olabukse og t-skjorte, for eksempel, da).

Men på hverdager, så var det: ‘Business-wear’, (som de vel kalte det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men for å gjøre kaoset komplett, (må man vel nesten si).

Så hadde de også, (på Arvato), noe som het: ‘Dress-down Friday’.

Og det betydde, at på fredager, så skulle man kle seg, nesten som i Norge, da.

(Noe sånt).

Man kunne ha olabukse, (for eksempel).

Men da skulle det være, en olabukse, som var uten hull, (for eksempel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette, med ‘Dress-down Friday’.

Det var noe, som de ikke hadde hatt, så lenge, (i England), fikk jeg inntrykk av.

Så dette, var kanskje, noe ‘New Age’-greier, (for å si det sånn), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Det her er hu ‘Trønder-Tone’, som hadde ansvaret, for å lære meg opp, på Arvato, (etter at Marianne Høksaas, hadde gått hjem, for dagen):

https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7

PS 2.

Tone Blomli Johnsen har fortsatt Katarina Murie og Jill Hjälte, (to svenske brunetter, fra Arvato), på vennelista si, på Facebook:

https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7/friends?pnref=lhc

PS 3.

Hu Jill Hjälte, (fra PS-et ovenfor), var Team Leader, på Arvato, (da jeg begynte der, høsten 2005).

Men hu oppførte seg, rimelig rart, (må man vel si).

For hu hadde den uvanen, (eller hva man skal kalle det), at hu noen ganger, pleide å kile meg, på sidene, når jeg satt, og svarte telefoner, (for Arvato/Microsoft).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er et eksempel, på den kleskoden, som var, på Arvato.

(Som jeg ble forklart om, av han britiske lederen, (med ‘pubertetsbart’), den første dagen min der).

I min stilling, så behøvde jeg ikke, å ha på meg slips, på ‘business days’, (altså mandag til torsdag/fredag), men det holdt, med en skjorte og dressbukse.

(Sånn som jeg forstod, han nevnte britiske lederen).

Jeg hadde jo ikke så mye penger, mens jeg bodde, i England.

Så den lyseblå skjorta, (som jeg kjøpte, den dagen som jeg begynte, på Arvato, vel).

Den brukte jeg, hver mandag til torsdag, i flere måneder, vel.

Og det var det ingen, som klagde på.

Det var jo sånn, at siden at politiet, (både i England og Norge), svek meg.

Så hadde jeg liksom ikke, så mye beskyttelse, mot kriminelle, osv.

(Eller hva man skal si).

Og jeg bodde, i et ‘shared house’, i Walton, hvor folk, (som Melissa M’Betsa), røyka hasj, osv.

Så jeg lata liksom som, at jeg var, en sånn fyr, som bare satt og drakk øl og sånn da, om kveldene.

(Sånn hadde det cirka vært, på Løvås).

Og jeg turte ikke, å bruke PC-en, til hu Taru Olaja, (som hadde hatt rommet mitt før meg), så mye.

(For å skrive, til norske myndigheter, (om dette, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv)).

I tilfelle, at den PC-en, var overvåket, på en eller annen måte.

(Som jeg vet at går an.

For jeg husker, at Tosh, (fra #blablabla), var ekspert på sånt, blant annet).

Så derfor, så gikk det en del penger, til øl, (fra the Off Licence, (altså øl-butikken)), på hjørnet, da.

(For å si det sånn).

Og jeg ville også etterhvert ha meg, min egen laptop, (for å kunne varlse, på den måten, som jeg nevnte ovenfor).

Så jeg hadde ikke så mye penger, til klær da, (for å si det sånn).

Men da min grandonkel Otto Bergstø døde, (rundt årskiftet 2005/2006, var det vel).

Så arvet jeg, cirka 50.000 NOK, (siden at min far, ikke ville arve sine onkler, av en eller annen grunn).

Og da kjøpte jeg meg, tre kortermede skjorter til, (på Slaters), husker jeg.

Det var en hvit, en svart og en blå skjorte, (husker jeg).

Så da kunne jeg variere klærna litt også, etterhvert.

(Det var vel våren 2006, at jeg kjøpte, de nye skjortene).

Og dressbuksa, (fra Slaters), den gikk noen ganger opp, i sømmene.

(Muligens fordi, at jeg etterhvert, (det var vel, på begynnelsen, av 2006), begynte å trene, (på Lifestyles Gym, i Milenium Building, i Victoria street, i Liverpool sentrum)).

Så jeg dro tilbake, til klesbutikken Slaters, (i Liverpool sentrum), en del ganger, for å kjøpe fler dressbukser, da.

(En gang, så måtte jeg bytte ut, den nye buksa, nesten med en gang, sånn som jeg husker det.

Siden at sømmene hadde dårlig kvalitet da, (var det vel), sånn som jeg husker det.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

PS 6.

I 2006, (var det vel), så begynte det etterhvert, en somalisk fyr, (var han vel), på produktaktiveringa.

Og han gikk alltid, i dressbukse, dressjakke, skjorte og slips.

(Sånn som jeg husker det).

Og han hadde vel samme stilling, (nemlig Contact Centre Representative), som meg.

(Sånn som jeg forstod det).

Så han bomma, på kleskoden da, (må man vel si).

Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ hadde fått, en ny, (og hemmelig), kleskode der, da.

Hm.

Det var sånn, at de nye Team Leader-ne, (Line Slettvold, var det vel), etterhvert begynte å ‘mase’ om, at damene som jobba der, ikke fikk lov til, å gå på jobb, i for utringede klær osv., da.

Men om det liksom var, en ny kleskode, for damene.

Det var det vel, antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

Det var vel heller, antagelig sånn, at hu Line Slettvold, (eller om det var Vivian Steinsland), av en eller annen grunn, terpet på, hva ‘business-ware’-kleskoden, for damene, var.

(Noe sånt).

Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ fikk, en ny, (og hemmelig), ‘pakkis-kleskode’, (eller hva man skal kalle det), på produktaktiveringa.

(Etter at han somalieren, (som vel svarte svenske samtaler), begynte der.

For han fulgte egentlig, kleskoden for direktørene der, (vil jeg si).

Noe sånt).

Hva vet jeg

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Grunnen til, at vi ‘call-centre-folka’, måtte kle oss, som forretningsfolk.

(Noe som jeg ikke behøvde, å gjøre.

Da jeg hadde, en ekstrajobb, som telefonselger, (i et call-centre, i Dronningens gate, (var det vel), i Oslo sentrum), for Norsk Idrettshjelp, på midten, av 90-tallet).

Det var fordi, (fikk vi opplyst, sånn som jeg husker det).

At Arvato, noen ganger, hadde nye kunder, på besøk/omvisning.

(Kunder som Microsoft, E-bay, ‘3’, Carphone Warehouse, Bon Prix og East Riding of Yorkshire Council.

Kunder som vurderte, om de ville ‘out-source’, sin kundeservice, til Arvato, da.

For å si det sånn).

Og derfor, så ønsket Arvato, at vi som jobbet, i deres lokaler, skulle se representative ut, da.

(Noe sånt).

Så derfor, så kunne man kle seg ‘casual’ liksom, i helgene.

(Men ikke på hverdagene, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg tørr ikke å si, helt sikkert, at han somalieren/afrikaneren, som jeg skrev om, i PS 6, pleide å gå, med slips, forresten.

(For jeg hadde aldri, noe med han, å gjøre.

Sånn som jeg husker det).

Men han pleide ihvertfall ‘alltid’, å gå, med dressjakke, (på jobb), sånn som jeg husker det.

Men det kan kanskje ha vært, (tenker jeg nå).

Fordi at han var, fra Afrika.

Og at han kanskje syntes, at de ble litt vel kaldt for han, i Nord-England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

24. mars 2016