johncons

Stikkord: Min Bok 9

  • Min Bok 9 – Kapittel 15: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IV

    Mens jeg bodde, på International Inn.

    Så var det sånn, at jeg en dag, satt og så, på TV, (i loungen).

    (Som vanlig nesten, (må man vel si).

    Siden at jeg bodde, på en sovesal, hvor man nesten ikke kunne henge, hele dagen, (syntes jeg)).

    Og på TV, så var det en sending, om en kamp, i Champions League, mellom Everton og Villa Real, (fra Spania).

    For Everton hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før.

    (Den sesongen, som var ferdig, noen måneder tidligere).

    Og de var derfor videre, til kvalifisering, til Champions League.

    Liverpool F.C. hadde kommet, på femte plass, den samme sesongen.

    Men de hadde klaget, til UEFA, (eller noe i den duren), og fikk lov til, å være med, i Champions League, selv om de egentlig ikke, var kvalifisert.

    (Noe sånt).

    Siden at de hadde vunnet, året før.

    (Eller hva det nå var igjen, som var grunnen).

    Så her var det noen slags ‘Tommy-ball-tendenser’, (i fotballen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og på grunn av dette, så måtte Everton, gå gjennom, et par kvalifiserings-runder, før de eventuelt kom med, i det som egentlig var Champions League, (altså liga/serie-delen), da.

    (Noe sånt).

    Men det var uansett veldig bra, av Everton, å klare det, som nesten hadde blitt sett på, som umulig, i England, i årene før 2005.

    Nemlig det, å komme foran, et av de såkalte ‘Big four’-lagene, (som var Chelsea, Arsenal, Manchester United og Liverpool vel), på tabellen.

    Og på TV-en, så sa de, at det fortsatt var ledige billetter, på Goodison.

    Så jeg tenkte, at dette er kanskje min eneste sjanse, til å se mitt favorittlag Everton spille, (ihvertfall i Champions League-sammenheng), da.

    Så jeg tok en taxi, til Goodison, og kjøpte en billett, til denne Champions League-kampen, (må man vel kalle den), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk en billett, som ikke var en av de beste.

    Så jeg så vel ikke hele banen, (hele tiden), for jeg satt bak en søyle, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    Og det satt tre unge gutter, (må man vel kalle dem), på plassene ved siden av meg.

    Og de reiste seg, hele tida.

    Og jeg prøvde å late som, at jeg liksom var, en ‘innfødt’, da.

    (For man har jo hørt om tribunevolden osv., i England).

    Så jeg hermet litt, etter de som satt, på plassene ved siden av meg, (og reiste meg en del, jeg og), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En kar, stod oppreist, borte ved en vegg, som var, i enden, av den tribunen, som jeg satt på.

    (Han karen stod kanskje 4-5 meter bortenfor meg, da.

    Noe sånt).

    Og han karen, hadde på seg en gul skjorte, (var det vel), i første omgang.

    Og i andre omgang, så hadde han karen på seg, en blå skjorte, (var det vel).

    Og Villa Real spilte i gult.

    Og Everton i sine vanlige blå drakter.

    Så det var litt merkelig, at han karen, bytta skjorte, (et eller annet sted), i pausen.

    (Og også det, at han stod oppreist, var vel litt merkelig.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det mest irriterende.

    Det var, at en lokal ‘mafiso’, (eller noe sånt), satt/stod bak meg.

    Og han hadde en jakke, med en snor i, (for å stramme en hette, eller noe sånt).

    Og den snora, dytta han hele tida, (må jeg si), bak i nakken mitt.

    (Noe sånt).

    Og han hadde også, en slags spanjakk der, (som en slags maskott, eller ‘muppet’), som nesten ikke prata engelsk, og som virka rimelig rar da, (må jeg nesten si).

    (Og han ‘mafisoen’, plaga meg, med noen slags spørsmål da, under kampen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og presenterte meg, for han spanjakken, da.

    Noe sånt).

    Og jeg hørte også, at noen ‘normale’ folk, som satt på min venstre side.

    Sa noe, om at det var: ‘A mafia guy’, som plaget meg, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og etter at kampen var ferdig.

    (James Beattie scorte forresten, et ganske bra mål, (han headet ballen til seg selv og skøyt vel), i andre omgang.

    Og der han headet fra, var fra den delen av banen, som var, like ved, der jeg satt, (på tribunen), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Men ellers så var det ikke så bra, av Everton.

    For de tapte 2-1, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sklei liksom, han ‘mafiso-fyren’, (eller hva han var), på et rekkverk, (må det vel ha vært), inne på Goodison.

    Forbi hele køen, som skulle ut, (av stadion).

    Så jeg fikk sjokk.

    (For man har jo hørt så mye rart, om tribune-vold, osv.

    Spesielt på 80/90-tallet, var det vel).

    Så jeg brukte et triks, som jeg en gang hadde lært, av en venninne, av min Rimi-kollega David Hjort.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Nemlig å ha en nøkkel, mellom fingrene, (og resten av nøkkelknippet inne i hånda), for å liksom kunne slå fra seg, (i selvforsvar), hvis man ble angrepet, da.

    Og det må ha vært, nøkkelen til min lagerbod, hos City Self-Storage, (blant annet), tror jeg.

    (Ihvertfall en av de nøklene.

    (Som fulgte med, da jeg kjøpte meg, en hengelås, (hos City Self-Storage), like før jeg flytta, til Sunderland, høsten 2004).

    Og reserve-nøkkelen, (til denne hengelåsen), lå vel, i kofferten min, som ble igjen etter meg, på Løvås, (hvis jeg husker det riktig).

    Noe sånt).

    Men det skjedde ikke noe vold da, (for å si det sånn).

    Men jeg dreit meg nok ut litt.

    For jeg mener, at jeg overhørte det, (mens jeg gikk ut, av fotball-arenaen), at noen kommenterte det, at jeg gikk med nøklene mine, inne i knyteneven liksom, (som hu venninna til David Hjort en gang anbefalte meg, å gjøre, i skumle situasjoner liksom), da.

    (Noe sånt).

    Og etter kampen, så gikk jeg vel bare tilbake, til Liverpool sentrum, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, mye liv, utafor Goodison, (før kampen), husker jeg.

    Mange unge Everton-supportere.

    (Ledet av ei ung brunette, (i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel)).

    De holdt hverandre, på skuldrene, mens de danset/løp rundt, som et slags tog, (eller noe i den duren), utafor Goodison.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Siden jeg skriver om nøkler, så kan jeg ta med om noe, som viser, at man noen ganger, kan få bruk for uttrykket: ‘Small world’, (må jeg si).

    Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at da jeg studerte, i Sunderland, høsten 2004.

    Så tok jeg med nøklene, (fra Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate), til England, (husker jeg).

    (I tilfelle, at jeg glemte noe, i leiligheten min.

    Så ble det til, at jeg tok med meg nøklene.

    Istedet for å for eksempel legge dem, i postkassa, til vaktmesteren.

    For da kunne jeg ikke kommet meg inn igjen, i Waldemar Thranes gate 5.

    Siden at jeg da, ville ha låst meg ute, (for å si det sånn)).

    Og jeg hadde jo overhørt, (året før), på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så derfor, så dro jeg, til Newcastle, (eller nærmere bestemt stedet Gateshead, som ligger, cirka 10-15 minutter å gå, fra Newcastle sentrum, (og the Tyne)), for å sende nøklene, (i posten), til Ica.

    Etter at jeg hadde ringt, til Ica, (fra rommet mitt, på the Forge), og prata, med ei ung dame, som jobba, i en slags eiendoms-avdeling, (på Rimi/Ica sitt hovedkontor, på Sinsen).

    Og det viste seg, at det nok var, den samme Margrethe Augestad, (fra Drammen), som året etter, var min kollega, på Arvato.

    (Hu som ble med Taru Ojala og meg hjem, den første kvelden, som jeg bodde, i Mandeville street.

    Noe jeg skal skrive mer om, i Min Bok 10, hadde jeg tenkt).

    Det må vel være, det man kaller, et merkverdig sammentreff, (må man vel si).

    Jeg husker, at jeg lurte på, om jeg hadde medvirket til, å gjøre Margrethe Augestad rastløs, (eller noe i den duren).

    Og at jeg tenkte, med meg selv, (en gang, som det var lite, å gjøre, (må det vel ha vært), på Arvato), om det var sånn, at min Ica _og_ Arvato-kollega, Margrethe Augestad, ikke hadde tålt det, at en tidligere Rimi/Ica-kollega, hadde ringt henne, (på jobb), fra utlandet, (året før).

    Og at hu, (da jeg ringte Ica, fra Sunderland), liksom fikk ‘lopper i blodet’.

    Og begynte å tenkte sånn, at hu liksom måtte ut, i det store utland selv.

    (Omtrent sånn, som hu ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo var.

    Da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (i en ekstra/deltids-jobb), fra 1992 til 1994.

    For hu Ihne Vagmo, klikka nesten der, (hvor hu jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, i et leder-team, sammen med blant annet min tidligere klassekamerat, (som var butikksjef der), Magne Winnem), husker jeg).

    Og Ihne Vagmo klagde på, at hu ikke likte, å jobbe så lenge, på Rimi Munkelia.

    For det var som, at hu liksom råtna der, (i utkanten, av Oslo), fortalte hu, noe lignende av.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var jo ikke sånn, at Ica egentlig er, et eiendomsfirma.

    Men de driver/drev jo, med matvarer.

    Så jeg vil nok tippe på, at Ica sin eiendomsavdeling, (som jeg ble sendt til, fra Ica sitt sentralbord, da jeg ringte, fra Sunderland), ikke er, så utrolig stor.

    (Jeg visste ikke, at Ica hadde en eiendomsavdeling engang, da jeg ringte, fra Sunderland).

    Så derfor vil jeg nok tro det, at det var Margrethe Augestad, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, fra Sunderland.

    For da jeg ringte, om garasjeplass, da min Ford Sierra ble skadet, (på grunn av byggearbeid, i Waldemar Thranes gate 3, (som var nabobygget, til Waldemar Thranes gate 5, hvor jeg bodde, på den tida), høsten 1998), så var det, ei gammel dame, (må man vel si), som jeg fikk prate med, da jeg ringte Ica.

    Og vaktmesteren, (i Waldemar Thranes gate 5), var en middelaldrende mann, (må man vel si), med samme fornavn, som min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan, (mener jeg å huske).

    Så de hadde nok ikke mer, enn _en_ ung dame, i den avdelingen, (i 2004), regna jeg med.

    Og jeg syntes også, at Margrethe Augestad sin stemme, (og utseende/væremåte/personlighet/dialekt), passa med den personen, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, høsten 2004, (fra Sunderland).

    Så det var nok henne jeg prata med da, (vil jeg nesten helt sikkert si).

    Selv om Margrethe Augestad, vel var litt vag, og ikke ville bekrefte dette, (at det var hu, som jeg hadde fått snakke med, da jeg ringte, fra the Forge).

    (Da vi snakka om dette, på jobb, (for Arvato), i Liverpool, året etter).

    Det var ihvertfall ikke sånn, at hu Margrethe Augestad, liksom ble helt gæern, og fortalte, alle våre kolleger, (fra Norden og England), at vi kjente hverandre, fra før.

    Men hu, (Margrethe Augestad), bekreftet vel det, (mener jeg å huske), at hu hadde fått, de aktuelle nøklene, (som jeg sendte, fra Gateshead), i posten.

    Så hu bekreftet vel det, at vi hadde snakket sammen, på telefon, (året før), men uten å virke, så veldig overrasket, (eller begeistret), da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad visste, hvem min tidligere distriktsjef, (fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), Anne Neteland, var.

    Og jeg visste vel ikke helt, hvor jeg hadde mine tidligere distriktsjefer.

    Så da Randstad, (vikarbyrået, som jeg var ansatt gjennom), ønsket fler referanser.

    (Enn min siste distriktsjef, (i Rimi/Ica), Anne Kathrine Skodvin).

    Så drøyde jeg dette litt, (husker jeg).

    (For jeg var jo allerede ansatt der, (i Randstad), liksom).

    Men en gang, (noen uker/måneder, etter at jeg flytta, til Mandeville Street), var det vel.

    Så gikk Margrethe Augestad og jeg, sammen gjennom Liverpool sentrum.

    En kveld, etter jobb, (for Arvato), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at Margrethe Augestad, sa til meg, at jeg burde oppgi, Anne Neteland, (min tidligere Rimi-distriktsjef), som referanse, for Randstad.

    (Eller det var nesten sånn, at hu tagg meg, om å nevne Anne Neteland, må man vel si.

    Noe sånt).

    Men Margrethe Augestad, sa ikke grunnen til, at hu mente, at jeg burde nevne Anne Neteland, som referanse, (for Randstad).

    (Margrethe Augestad, hadde på en eller annen måte, liksom fått snusen i, at Randstad maste på meg, (om dette med referanser), da.

    Noe sånt).

    Og da syntes jeg, (etter denne masinga, fra Margrethe Augestad), at dette med referansene, (til Randstad), ble litt rart.

    Hvorfor prøvde Margrethe Augestad, å overtale meg, (hun tagg nærmest, må man vel si), til å oppgi Anne Neteland, som referanse, til Randstad, liksom.

    Nei, det skjønte jeg ikke, så mye av.

    Dette var jo ikke noe, som Margrethe Augestad, egentlig hadde noe med, liksom.

    Dette var jo noe, som var, mellom Randstad og meg, (må man vel si).

    Og jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, hverken Margrethe Augestad eller Anne Neteland.

    Så jeg droppet det, (å oppgi fler distriktssjef-referanser, til Randstad), husker jeg.

    (For jeg hadde jo hatt fire distriktsjefer, i min karriere, i Rimi/Ica.

    Nemlig Anne Katrine Skodvin, Anne Neteland, Jan Graarud og Per Øivind Fjellhøj.

    Men det ble til, at jeg bare oppga Skodvin, som referanse, til Randstad, da.

    (Selv om Randstad, (og Margrethe Augestad), maste, om fler referanser).

    For jeg hadde jo egentlig, en arbeidssak, mot Ica.

    For Ica var ikke interessert i, å ta opp, det at jeg ble tulla med, (av folk i stillinger over meg, i firmaet), i forbindelse med at jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så derfor, så var dette, noe jeg ikke var helt sikker på, hvordan jeg skulle gjøre, da.

    For jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Og jeg hadde ringt politiet, i Norge og besøkt politiet i England.

    Men jeg fikk ikke mine rettigheter.

    Så derfor, så var jeg ikke sikker på, hvor mange kolleger, (i Norge), som jeg liksom burde dra inn, i mitt nye arbeidsforhold, (i England), før denne nevnte ‘mafia-saken’, var oppklart, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Margrethe Augestad, var forresten, fra Gulskogen, i Drammen.

    Og Drammen er jo min fødeby.

    Og min far og hans samboer Haldis Humblen.

    De eide jo et bygg, (et tidligere bedehus), i Rødgata, på Gulskogen, (på 80/90-tallet ihvertfall).

    Så Margrethe Augestad og meg, hadde mye felles, da.

    Begge var drammensere, som hadde jobbet for Ica i Oslo, og som nå jobbet for Arvato i Liverpool.

    Men jeg hadde aldri sett Margrethe Augestad, før jeg begynte, å jobbe, på Arvato.

    Og det var fordi, at jeg, som Rimi-butikksjef, nesten aldri var, på hovedkontoret.

    Jeg var liksom høyeste leder, (som butikksjef), i tre butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), da.

    Og jeg var bare på hovedkontoret, hvis det var butikksjefmøter, (eller kurs), for eksempel.

    (Og en gang, like etter at jeg begynte, som butikksjef, (høsten 1998).

    Så var jeg, på et obligatorisk møte, på hovedkontoret, (siden at jeg var ny butikksjef), for å hilse, på lønningskontor-dama, osv.).

    Men jeg visste ikke, hvor eiendomsavdelingen, (til Ica), befant seg, (på hovedkontoret).

    (For å si det sånn).

    Så hu Margrethe Augestad, kan jeg ikke huske, å ha sett der.

    Men det var vel sånn, at det jobbet flere hundre personer, (mener jeg å ha lest et sted), på Rimi/ICA sitt hovedkontor, (i Sinsenveien).

    Og av de, så visste jeg kanskje navnet, på en tidel, (eller noe i den duren), da.

    (For noen av de, som jobbet, på hovedkontoret, var distriktsjefer osv., som hadde vært på besøk, ute i de butikkene, hvor jeg jobbet, (for å inspisere og ha møter osv.), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg kan heller ikke huske, å ha sett, Margrethe Augestad, i Drammen, (noen gang).

    Men Margrethe Augestad, er en del år yngre, (kanskje ti år yngre), enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg har egentlig aldri bodd, i Drammen, (må jeg si).

    Jeg gikk et år, (russeåret), på skole, i Drammen.

    (Og jeg jobbet også deltid, på CC Storkjøp, det året).

    Men jeg bodde egentlig i Svelvik, (eller i Strømm, må man vel si), det skoleåret også.

    (Selv om jeg lå over, en håndfull ganger, i Rødgata, det skoleåret, (fordi at faren min ønsket det).

    For det meste natt til lørdager, (som jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, på Brakerøya)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (HiO IU), høsten 2002.

    Så jobba jeg, (blant annet), som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (fra våren 2003).

    Og der, så jobba det da, en ung medarbeider, ved navn Stian Augestad, (husker jeg).

    (En kar, som pleide å jobbe mye, i lag, med Fredrik Karlsen der.

    Sånn som jeg husker det).

    Men han Stian Augestad, var det ikke meg, som ansatte.

    (Det må ha vært en av butikksjefene, som jobbet der, etter meg, (i 2002 og 2003).

    Og det var Jan-Ove og Thomas Bruun, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg vet ikke, om han Stian Augestad, (fra Rimi Langhus), og Margrethe Augestad, (fra Ica og Arvato), er i slekt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om Margrethe Augestad:

    ica arvato augestad hm

    https://www.linkedin.com/in/margrethe-augestad-912b2915

    PS 8.

    Det står, på LinkedIn-sida, til Margrethe Augestad.

    At hu jobba, som: ‘Software Assurance Assistant’, for Arvato.

    Og vår Arvato-kollega Marianne Høksaas, (som hadde ansvaret, for å lære meg opp, i produktaktiverings-jobben), fortalte meg det, (en gang, den første tida, på Arvato).

    At hu hadde jobbet, med Software Assurance der tidligere.

    (Noe sånt).

    Men da jeg begynte, på Arvato Liverpool, i august 2005.

    Så var det bare produktaktivering igjen.

    Software Assurance-avdelingen, hadde visst blitt flytta, (av Bertelsmann Arvato), til Tyskland, da.

    (Noe sånt).

    Og det ble sånn der, (hos Arvato Liverpool), at de gradvis, flyttet mer og mer, av den skandinaviske Microsoft-geskjeften, over til Tyskland, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så man kan nesten si, at jeg begynte, å jobbe, i et slags ‘synkende skip’, (når jeg begynte, å jobbe, for Arvato, (gjennom Randstad), i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer, om den Champions League-kampen, (som var Everton sin _første_ Champions League-kamp), som jeg så, på Goodison, i 2005:

    evertons første champions league kamp

    http://toffeeweb.com/season/05-06/reports/Villarreal%28h%29.asp

  • Dette var en e-post, som jeg fikk, fra Magne Winnem, mens jeg bodde, på International Inn

    international inn

  • Dette var om en jobb, som jeg søkte på, mens jeg bodde, på International Inn

    Erik Ribsskog

    Att. of Mr. Richard Smith
    Erik Ribsskog Mon, Aug 15, 2005 at 1:50 PM

    To: richardsmith@freedomrecruit.com
    Hi,

    here you go. Tell me if its still not possible to open the attachment,
    then I could just send it by regular mail.

    Regards

    Erik Ribsskog

    On 8/15/05, Richard Smith <richardsmith@freedomrecruit.com> wrote:
    > Please can you re-send as i was unable to open the attachment.
    >
    > Regards
    > Richard Smith
    >
    > Freedom Recruitment Ltd
    > Direct Line: +44 (0)161 935 8112
    > Tel: +44 (0)161 935 8077
    > Fax: +44 (0)161 935 8187
    > www.freedomrecruit.com
    > ————————————————————–
    > Any opinions expressed in this email are those of the individual and not
    > necessarily those of Freedom Recruitment Ltd and/or its subsidiaries.
    >
    > This mail is intended for the named recipient only. It may contain
    > privileged and confidential information. If you are not the intended
    > recipient, notify the sender immediately and destroy this email. You must
    > not copy, distribute or take action in reliance upon it.
    >
    > All efforts are made to safeguard emails however Freedom Recruitment Ltd
    > cannot guarantee that attachments are virus free and does not accept
    > liability in respect of viruses or computer problems experienced. We reserve
    > the right to monitor all email communications through our internal and
    > external networks.
    >
    > —–Original Message—–
    > From: eribsskog@gmail.com [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sent: 15 August 2005 09:04
    > To: richard smith
    > Subject: [man] Att. of Mr. Richard Smith
    >
    >
    > Hi,
    >
    > refer to telephone-call last week, and send the CV as promised.
    >
    > Regards
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >


    CV.rtf
    19K

    PS.

    Her er vedlegget:

    img233

    img234

    img235

  • Min Bok 9 – Kapittel 14: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås III

    Nå har jeg gått gjennom, noen gamle dokumenter, som jeg har publisert om, på bloggen, (i 2008), mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004/2005 til 2014).

    Og jeg har klart, å finne et ark, fra søknadsskjemaet, som jeg fikk, på det Asda-møtet, som jeg skrev om, i forrige kapittel.

    (For det ble til, at jeg brukte disse arkene, som kladde-ark, i Arvato-jobben).

    Jeg har også prøvd, å finne ut, hvor det arbeidsledighetskontoret, som jeg var på, den dagen, lå.

    Men det har jeg ikke klart å huske.

    Men gaten så noe lignende ut, av Lodge Lane, (i/ved Kensington, (eller om det er i Toxteth)), må jeg si.

    (Etter at jeg har prøvd, å kikke litt, i Google Maps Street View.

    For å prøve å finne, dette (tidligere) Jobcentre-et).

    Men jeg får prøve å tenke, litt mer, på dette.

    (Så får vi se, om jeg kanskje kommer på, nøyaktig hvilken gate, som dette møtet, var i.

    Vi får se).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her er mer om dette, (jeg skriver jobb-historien min, litt rart, på det arket, men det er antagelig fordi, at jeg ikke ønsket, å nevne Rimi Bjørndal, siden at det var der, som jeg overhørte, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003):

    fant fra asda møte

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 2.

    Her kan man se, at min søster Pia sendte meg, mesteparten av de pengene, som hu hadde ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel:

    pengene pia sendte

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 3.

    Jeg flyttet inn, i bofelleskapet, i Mandeville Street, (på rommet til min Arvato-kollega Taru Olaja), etter at jeg hadde jobbet, på Arvato, i et par-tre dager, (må det vel ha vært):

    flyttet inn mandeville street

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 4.

    Dette er nok også noe, fra Asda-møtet:

    nok også fra asda møtet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 5.

    Dette er nok også et ark, som jeg har fått, fra Dave Vaughan, (hos Reed), for jeg visste ikke hvordan, jeg skulle melde meg arbeidsledig, i England, før i 2007:

    fått av reed vel

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 6.

    Dette må være noen notater, (som jeg har skrevet), fra jobb-intervjuet, enten hos vikarbyrået Randstad, eller hos Arvato, (som var firmaet jeg jobbet på vegne av, som Randstad-ansatt):

    vikarbyrået hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 7.

    På herberget, (International Inn), så betalte jeg bare, for noen netter, av gangen, (mens jeg funderte på, hva jeg skulle gjøre fremover), men tilsammen, så ble det vel sånn, at jeg bodde, på International Inn, i to-tre uker, (i august 2005):

    herberget betalte for noen netter av gangen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/microsofts-arvato-run-scandinavian.html

    PS 8.

    Det første året cirka, på Arvato, så hadde jeg alltid med, den svarte Adidas-bagen min, (som jeg kjøpte, på Schipol flyplass, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)), på jobb, (for jeg turte ikke, å la den bagen ligge igjen, på rommet mitt, i bofelleskapet i Mandeville Street, (med masse dokumenter osv. i), for jeg fikk ikke lov til, å låse døra der, for det hadde ikke hu Taru pleid å gjøre, (sa min australske ‘house-mate’ Steven Norris), for hu pleide, å la alle de andre, i bofelleskapet, få lov til, å bruke PC-en hennes, (som hu ikke tok med seg til Irland, av en eller annen grunn), når hu ikke var hjemme):

    hadde alltid med bagen på jobb

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/bag-i-bought-on-schipol-airport-day.html

    PS 9.

    Her er kontrakten fra Randstad, (det står noe, om finske språkferdigheter, i kontrakten, men det var aldri snakk om, i jobb-intervjuene, at jeg skulle svare, på finske samtaler, det var sånn, at de pleide å la nordmenn svare, på norske, svenske og danske samtaler, og jeg har aldri påstått, (hverken ovenfor Randstad eller Arvato), at jeg har noen språk-ferdigheter, i finsk, (bare for å ta med om det)):

    randstad kontrakt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

    PS 10.

    Det var også sånn, på Arvato.

    At samtaler fra Island, skulle svares, på engelsk.

    Og den første tida, som jeg jobba, på Arvato, så fikk vi også noen ‘overflow-samtaler’, fra den israelske Microsoft-aktiveringen, i Tyskland, (var det vel).

    Og disse samtalene, skulle også svares, på engelsk, (av oss nordiske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 13: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås II

    Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).

    Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).

    Og mens jeg bodde, på International Inn.

    Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).

    Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).

    Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.

    Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.

    (Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.

    (Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).

    Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.

    (Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).

    De har jeg aldri sett noe mer til, da.

    For å si det sånn).

    Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.

    Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.

    Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.

    Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).

    For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).

    Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.

    (For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.

    (En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.

    Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.

    Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).

    (Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).

    Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.

    (Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.

    Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.

    Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).

    (Noe sånt).

    Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.

    (Noe sånt).

    Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.

    Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.

    (Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.

    Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.

    Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).

    Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).

    Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.

    (Forstod jeg etterhvert).

    Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).

    Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.

    For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.

    (Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.

    Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.

    Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet

    Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’

    Noe sånt).

    Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.

    Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.

    Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.

    Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.

    (Sånn som jeg husker det).

    For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).

    Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).

    For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.

    Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.

    Og jeg bodde jo, på et herberge.

    Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.

    (For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.

    Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.

    (Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.

    Og at det var mye turister, i byen).

    Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.

    Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.

    (Noe sånt).

    Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.

    (Noe sånt).

    Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.

    Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.

    Det var jeg ikke helt enig i, da.

    (Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.

    For å si det sånn).

    Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).

    Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.

    (Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.

    (Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.

    Noe sånt).

    Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.

    For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.

    (Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).

    Hu hadde med seg, noen små unger

    Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.

    Og det syntes jeg, at ble litt rart.

    (Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.

    Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).

    Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.

    Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.

    Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.

    Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.

    Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.

    (Inne på det møte-lokalet).

    Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).

    Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.

    (Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).

    For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.

    For å si det sånn).

    Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.

    Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.

    (For jeg hadde også et møte der.

    Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).

    Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).

    (Ei som het Joanne Trust.

    Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).

    Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.

    Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).

    Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.

    Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.

    Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.

    (Noe sånt).

    Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.

    Og da kikket jeg litt på det bygget og.

    Og det var et enda større bygg.

    Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.

    Så jeg sa ikke noe mer, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I jobb-intervjuet, på Arvato.

    (Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).

    Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.

    Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.

    Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).

    ‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.

    (Noe sånt).

    Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.

    (Katarina Murie snakket svensk.

    Og jeg snakket norsk.

    Under denne delen, av møtet, da).

    Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:

    visitkort

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342293041&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:

    visitkort blogg

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

  • Min Bok 9 – Kapittel 12: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås

    På International Inn, så var det sånn, at jeg nesten ikke, kunne oppholde meg, i sovesalen, om dagen.

    (For det hadde sett, rimelig rart ut, for å si det sånn).

    Så jeg pleide å sitte en del, foran TV-en, i TV-loungen, (mens jeg også leste, i the Times), husker jeg.

    Og jeg pleide å handle frossen-pizza og noen billige øl-bokser, på Lidl, (i London Rd.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når jeg kom tilbake, fra Lidl.

    Så gikk jeg inn, i ‘kjøkken-rommet’, for å lage frossen-pizza-en, husker jeg.

    Og da var det ei ung og vakker, blond fransøse der, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og da jeg satt meg, foran TV-en, for å spise pizzaen, (var det vel).

    Så begynte hu, å stille seg, med rumpa i været, foran TV-en, (og hu hadde ikke truse på seg, (under olabuksa), virka det som).

    Og det var jo nesten akkurat sånn, som min stekusine Andrea, hadde oppført seg, en av de siste ukene, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg ble kjent, med en del folk, den tida, som jeg bodde, på International Inn.

    Jeg husker det, at det bodde, tre svenske damer der, fra Linkøping, (var det vel).

    Og i TV-rommet, så stod det, et biljardbord.

    Og det endte med, at jeg spilte biljard, mot en av de svenske damene, (ei blondinne).

    (Det var en stund siden, at jeg hadde spilt biljard.

    Så jeg tapte, husker jeg).

    Og det var også meningen, at jeg skulle bli med disse tre svenske damene, (som dro videre til Cornwall, var det vel), ut på byen.

    Men da var det sånn, at jeg først, måtte prate, med ei australsk brunette, (som ligna på hu fra Mars, (Amy), i Futurama, og som var fra byen Perth, (eller en annen australsk storby), mener jeg å huske), som jeg hadde vært på byen sammen med, noen dager før, (på Camel Club, blant annet), i bursdagen til ei blondinne, fra New Zealand, vel.

    (Så den byturen, (med de svenske damene), ble det ikke noe av, (selv om jeg vel prøvde å ringe dem), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg ble kjent med to andre folk der.

    Og det var ei Margo, (med utstående underleppe, må man vel si), fra Australia, og en ung ire.

    (Dette var vel etter, at de svenske damene, hadde dratt videre.

    Noe sånt).

    Og han unge iren, fikk overtalt Margo og meg, til å bli med, til utestedet Hannahs, (i Hardman St.), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, så hu australske brunetta, (fra International Inn og Camel Club), ut:

    mer om dette amy mars

    http://futurama.wikia.com/wiki/Amy_Wong

  • Min Bok 9 – Kapittel 11: International Inn

    Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.

    Jeg hadde ikke så mye penger.

    Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).

    (For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).

    Noe sånt).

    Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.

    Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).

    Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.

    Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.

    (Det er mulig, at hu var blakk.

    Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.

    (Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.

    Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).

    Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).

    Men de pengene fikk jeg aldri.

    Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.

    Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).

    For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.

    (På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).

    Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.

    Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).

    Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.

    (Noe sånt).

    Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.

    (Noe sånt).

    Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.

    (Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.

    Noe sånt).

    Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.

    (Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).

    Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.

    Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.

    (Noe sånt).

    Og det slo jeg til på, da.

    Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).

    Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).

    Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.

    Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.

    Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.

    Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.

    Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).

    Men det hadde jeg visst ikke fått, da.

    (Svarte hu dama).

    Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.

    Det veit jeg ikke.

    Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.

    Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.

    Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):

    rom taru

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):

    loungen i første etasje

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282931557&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):

    lapp kjøleskapet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165123610&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 4.

    Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):

    bilde fra cunard building

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228180187&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om utsikt arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228220188&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 6.

    Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):

    id arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 9 – Kapittel 10: Leeds

    Etter at jeg kom tilbake, til Liverpool, fra Sunderland/Edinburgh.

    Så lurte jeg på, hvor jeg skulle bo, (husker jeg).

    Og jeg fant et hotell, som het Lord Nelson Hotel, som lå, ikke så langt unna buss-stasjonen, (til National Express), vel.

    Og der bodde jeg, i to netter, (må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre som bodde, på dette hotellet, var unge ‘party-folk’, (fra andre deler av England), sånn som jeg husker det.

    Det var for eksempel ikke TV, på rommene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var litt støy, fra unge briter, som skulle ut på byen, og feste, da.

    For de dreiv, og drakk, på hotellet også, (sånn som jeg husker det).

    Så det var cirka, som å være i syden, å bo, på dette hotellet, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at jeg også, dro en tur, ut på byen, (mens jeg bodde, på dette hotellet).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg var, på puben O’Neills, (i Liverpool sentrum), en kveld, på rundt den her tida.

    Og da var det sånn, at alle i puben, (hvor jeg forresten, (i fylla, må man vel si), ble litt kjent, med en irsk dame, var det vel), plutselig begynte, å synge, på Beatles-sangen: ‘Hey Jude’, (husker jeg).

    Noe jeg syntes, at var litt rart, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd, på dette hotellet, i 2-3 netter.

    Så tenkte jeg, at jeg fikk prøve, å komme meg, til Sunderland, på nytt.

    (For å liksom prøve, å få fullført, mine studier der).

    Og jeg tok, en National Express-buss, til Leeds.

    Og mens jeg satt der, og leste, i the Times, (mens jeg ventet, på bussen, til Newcastle/Sunderland).

    (En avis, som jeg hadde begynt å lese, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Siden at min daværende ‘flat-mate’ Iwo, (på the Forge), begynte å klage, hvis jeg kjøpte, aviser som the Mirror, som han hadde, et eller annet nedsettende tysk ord for, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg).

    Så overhørte jeg det, at to briter, som også satt, inne på buss-stasjonen, (til National Express), i Leeds.

    Sa, (om meg vel), at: ‘He always reads the Times’.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg savnet Liverpool, og den muligens litt mer tilbakelente/normale atmosfæren der, da.

    (For å si det sånn).

    For jeg hadde jo også overhørt, (noen dager før det her, på Metroen mellom Newcastle og Sunderland), at at noen skulle skyte meg, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Så det endte med, at jeg bare ga opp, å flytte tilbake, til Sunderland, da.

    Og så dro jeg heller, tilbake igjen, til Liverpool, (med en annen National Express-buss), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom tilbake igjen, til Liverpool.

    Så hadde jeg ikke, så mye penger igjen, (husker jeg).

    Så derfor så dro jeg, til et hostell, som jeg hadde lest reklame for, på buss-stasjonen, (i Liverpool), vel.

    Og dette herberget, het International Inn, (husker jeg).

    Og der, så kjøpte jeg meg, en senge-plass, (i en sovesal), for en del netter, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool

    Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.

    (Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).

    Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.

    Hm.

    Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.

    De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.

    Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.

    Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.

    For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).

    Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).

    I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).

    Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).

    Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha søkt litt, på nettet nå.

    Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.

    Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.

    (Av en eller annen grunn).

    Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.

    (Noe sånt).

    Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).

    Jeg betalte vel, for rommet, for natten.

    Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.

    Men jeg var litt i sjokk.

    (På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

    Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.

    Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).

    Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).

    Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.

    (Noe sånt).

    Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).

    Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.

    Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).

    Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.

    (Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).

    Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).

    Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.

    Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.

    Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).

    Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).

    Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).

    Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.

    (Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.

    Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).

    Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.

    Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.

    Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.

    For jeg overhørte, at disse.

    (Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)

    Dreiv og prata, om meg, da.

    (Noe sånt).

    Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).

    Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).

    Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).

    (Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.

    (Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.

    Til det begynte, å bli lyst.

    Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.

    Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.

    For å si det sånn).

    Så kunne jeg se, et flott turlandskap.

    Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).

    Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.

    Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.

    (Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).

    Om å kjøre meg, til Newcastle.

    (For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.

    Eller, jeg halvsov.

    Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det ønsket jeg ikke.

    Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.

    For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.

    Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.

    Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.

    Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.

    Hu prata da, med ei kollega.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).

    Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.

    (Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom ut igjen, til drosjen.

    Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.

    Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.

    For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.

    Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.

    Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.

    Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).

    Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).

    Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.

    Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.

    Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).

    Og at jeg liksom hadde blanda, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).

    Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).

    Og på togstasjonen, i York.

    Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).

    (Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:

    ingensteder park

    PS 2.

    Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:

    edinburgh facebook 1

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om dette edinburgh

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 9 – Kapittel 8: Edinburgh

    Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.

    Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så dro jeg, i retning, av Sunderland.

    (Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).

    Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).

    (National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).

    For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt.

    Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.

    Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).

    At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).

    Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).

    At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.

    (Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).

    Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).

    Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.

    Det var en pub, som var helt hvit.

    (Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.

    Noe sånt).

    Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).

    Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).

    Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).

    Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.

    Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.

    For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.

    Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).

    Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).

    (Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.

    (Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).

    Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.

    (Noe sånt).

    Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.

    (Etter at jeg gikk av Metro-toget).

    Noe sånt.

    Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.

    Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.

    Og da jeg kom fram, til Newcastle.

    Så gikk jeg inn, på togstasjonen.

    Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.

    Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.

    (For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:

    skrev noe på facebook i 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:

    newcastle kamp

    https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season