https://www.createspace.com/3911345
PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi. Nå NITH)
-
Min Bok 4 – Kapittel 19: Julebordet 1993
Julebordet med Rimi Nylænde, i 1993, det var på et utested i Kirkegata, (husker jeg).
Det var i en restaurant, litt lenger vekk fra Karl Johan, enn Tut og Kjør, husker jeg.
(Det var muligens en norsk, (eller nord-norsk), restaurant, hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dressen min var så utslitt, (og jeg hadde vel ikke noe hvit skjorte heller, mener jeg å huske), så jeg brukte den smokingen, som jeg hadde kjøpt billig, noen få måneder før, til bryllupet til Elin og Magne Winnem, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu assistenten, på Rimi Nylænde, som nettopp hadde slutta, og blitt butikksjef i Follo eller Østfold, (ei med mørkt hår, i 30-åra, som kanskje het Heidi, eller noe sånt).
Hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at sløyfa, til smokingen min, hadde løsna.
Så jeg måtte feste den blå sløyfa da, (var det vel), på nytt, da.
(Hvis det ikke var en svart sløyfe da.
Det er mulig.
For jeg hadde svart sløyfe, (mener jeg å huske, ihvertfall), på juleballet, til NHI, på Rica Holmenkollen hotell, på slutten av 1989).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Heidi, (eller hva hu het igjen), hu sa også det, at hu hadde fått noen kommentarer, fra ‘bønda’, i den nye butikken, som hu jobba i.
‘Du er ikke i Oslo nå, altså’, hadde dem visst sagt til henne, når hu hadde vært litt vel sjefete kanskje, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av de jeg husker som var på det her julebordet.
Så var det butikksjefen Elisabeth Falkenberg.
Det var Thomas Sanne, fra Lambertseter.
Det var ei som het Elin, også fra Lambertseter.
Det var ei pen ung dame, med lyst hår, som jobba som ekstrahjelp, i kassa, og var sammen, (selv om jeg vel ikke visste det, på den her tida), med en kollega av oss, som het Magne, (mener jeg), som jeg forresten møtte i Avstikkeren, på Bergkrystallen en gang, som jeg besøkte Magne Winnem der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som var spesielt, med dette julebordet, det var vel det, at hu butikksjefen, Elisabeth Falkenberg, hu var jo lesbisk.
Så etter middagen, så ville hu på et homo/lesbe-sted, ved Youngstorget der, da.
Hvor jeg ble ganske full, (mener jeg og huske), og kanskje så litt mye, på hu pene, lyshåra kassadama, da.
Hvem vet.
Jeg gikk også på do der, for det ble litt kjedelig, å bare sitte stille der, hele tida, husker jeg.
Og da var det noen ved bordet som begynte å skravle om meg, vel.
Og en av de unge homsene der, (som spilte biljard vel), han begynte å kommentere om at jeg hadde så fin sløyfe, (eller om han sa propell), da jeg gikk fra bordet der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha vært på dette homse/lesbe-stedet, og etter at jeg satt der, mens fler og fler gikk, og jeg kanskje lurte på hu pene kassadama. da.
Så ble det til, at Thomas Sanne, dro med ei blondinne og meg, til Manhattan, (som nesten var stamstedet mitt, på den tida, som Magne Winnem og jeg, pleide å feste mye, i Oslo, tre-fire år, før det her vel).
Jeg tror at det var Elin, Thomas Sanne og meg, som dro på Manhattan.
(Jeg ble ganske full, på det her julebordet, men jeg mener å huske at det var sånn).
Så vi var liksom de siste tre som holdt ut, fra julebordet, må man vel kanskje si, da.
Mens alle de andre gikk hjem før oss vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så vi tre var liksom den ‘harde kjernen’ da, (må man vel kanskje si).
Selv om det vel ikke tok så lang tid, før Thomas Sanne og Elin, skulle dra hjem, fra Manhattan, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg prøver å lage en cover-tekst, til Min Bok 2
Om det nesten bohemaktige første studieåret, i Oslo, (hvor han kjøper seg en jappete dress, og går mye ut på byen, sammen med Magne Winnem, fra Gjerdes videregående), og hvor han til slutt havner i økonomisk uføre og må søke hjelp, fra Ryen sosialkontor.
Erik Ribsskog sporer også opp sin yngre halvbror Axel, som bor på Furuset sammen med sin far og stemor. Erik Ribsskog får leie et rom billig av dem mens han prøver å få orden på økonomien igjen, når han tar seg et friår, fra NHI, for å spare penger til videre utdannelse, og hvor han jobber hos Norsk Hagetidend, (på en praksisplass, fra Arbeidsformidlingen), og på Matland/OBS Triaden, samt leser til ex-phil, som privatist, ved UIO. Erik Ribsskog blir også dratt med, av Magne Winnem, på et kurs, hos Unge Høyre, hvor han, (sammen med Winnem), blir valgt ut, av Jan Tore Sanner, til å være med i en slags komite, som jobber med å finpusse, på Unge Høyre sitt valgkampprogram, før kommune og fylkestingsvalget, i 1991.
Om det siste året, som student, når han bor på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og finner opp et kryssordprogram, (som prosjektoppgave, ved NHI), samt får fler utfordringer, på OBS Triaden.
-
Jeg sendte en Facebook-melding til Monica Raaen-Iversen
PS.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 3 – Kapittel 29: Junior-NM på ski
Nå høres jeg kanskje litt ut som 10 Torp, (for å tulle litt).
Men da jeg var i militæret, så redda jeg faktisk junior-NM på ski.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvordan kunne dette ha seg, at en vanlig menig, redda junior-NM på ski, lurer kanskje folk.
Jo, det var sånn, at meg selv, og 8-10 andre soldater, (muligens de som hadde gått handel og kontor, mistenker jeg), vi ble satt til å være i målområdet, under junior-NM, i langrenn, hvor det var med mange hundre deltagere da.
Og alle deltagerne, de hadde en bærepose, som de la fra seg, i startområdet, med tørt tøy oppi da.
Og disse posene, de ble fraktet, på snøscooter vel, (av Skjellum blant annet vel), og så måtte vi i målområdet, vi måtte henge opp disse bæreposene da, på noen knagger, eller egentlig spikre, som var spikret opp der da.
For junior-NM ble arrangert, av en ganske liten Hedmark-klubb, (tror jeg at de vel var), og Geværkompaniet skulle hjelpe til da.
Og det var ingen befal, i målområdet der.
Men en litt tafatt, (må man vel nesten kalle han), kar, fra arrangørklubben, var der da.
Han begynte å bable om at vi måtte slå inn 160 spikre, (eller noe), også måtte vi skrive 1 – 160 på de, og så 161 – 320, og sånn da.
(Noe sånt).
Men jeg stoppa det.
For jeg mente det, at det beste var å skrive 1 – 100.
Også bare hang vi for eksempel pose 342, på spiker nummer 42 da.
Så ble det et oversiktlig system.
Som funka effektivt da.
Og det trengte vi å ha, i målområdet der, for det dukka plutselig opp titalls skiløpere av gangen da, som ville ha de tørre klærne sine.
Og det var kanskje 700-800 skiløpere tilsammen, som dukka opp, i målområdet der, i løpet av en time eller to da.
Så vi hvis vi hadde hatt det systemet, som han fra arrangørklubben, ville ha der, når det gjaldt nummereringen, av de spikrene, så hadde det nok blitt totalt kaos, i målområdet der, er jeg redd.
For det var var såvidt at vi klarte å få unna de posene, når vi brukte mitt, enkle system der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men noen poser ble borte da, og da hendte det, at for eksempel Skjellum kapret de slitne, små, (og ofte lyshårede), tenåringsjentene, som ikke hadde noe tørt tøy da.
Og lot dem låne feltjakka si, og kjørte av avgårde med dem, på snøscooteren da.
Uten at jeg vet hva som ble gjort, for å holde de her jentene varme.
(Men jeg har lurt på om det ble litt sex på noen av de her ‘snøscooter-samene’, i troppen da, eller hva man skal kalle dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei mørkhåret tenåringsjente, som var litt over snittet stor vel.
Og som posen til var borte da.
Hu var det ingen som hjalp, av disse ‘kavalerene’ da.
Men hu stod der, ved siden av faren sin, (som var en svær og myndig kar), da.
(Hvis det ikke var treneren hennes da).
I 15-20 minutter kanskje.
Men faren bare stod der, og lot dattera fryse da, (må man vel si).
Han burde vel ha latt henne få låne jakka si, eller noe, kanskje.
Men så ikke.
Faren bare stod der, og så stygt på meg, (vil jeg vel si).
Mens han ‘gnomen’, fra arrangørklubben, han satt bare og gjemte seg, bakerst i målområdet der da, (må man vel si).
Og ingen troppsbefal var i nærheten heller.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før langrennsløperne dukka opp der da.
(Eller om det var innimellom konkurransene).
Så husker jeg det, at Bricen og de, de gikk for å varme seg, men skulte på meg vel.
(Noe sånt).
Så jeg ble bare stående der da.
Og fikk ikke varma meg da.
Så det er mulig at det var under junior-NM på ski, at jeg egentlig fikk den frostskaden, på øret, har jeg tenkt seinere.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I starten, på jente-stafetten.
Så var jeg med, og holdt skiløperne tilbake, i startområdet.
Før starten gikk da.
Og jeg holdt liksom hu fra Kjelsås da, (husker jeg).
Noe jeg syntes var artig, siden jeg jo hadde gått på NHI, som lå like ved Kjelsås da, (det første året, som jeg gikk der).
Men jeg misforstod, for vi fikk beskjed, om å holde hånda på dem, (eller noe).
Og da begynte hu fra Kjelsås å skli litt bakover, i skisporet der da, (husker jeg).
For hu hadde så bra smørning, på skiene sine da.
Så hu fikk en dårlig start, på grunn av meg da, (må jeg si).
Og jeg husker at jeg så hu fra Kjelsås igjen, (hvis jeg husker det riktig), i målområdet der og.
Og hu kom ganske langt bak da.
Så det var vel litt min feil, hvis Kjelsås gjorde det dårlig, det året der da.
(Siden jeg misforstod litt, hvor mye trykk man skulle holde igjen skiløperne med, i starten der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten en gammel ‘ulk’, i arrangørklubben der, som sa til oss, at ‘det er lov å se, men ikke røre’, når det gjaldt de kvinnelige juniorløperne da, (før vi skulle gi de posene sine, i målområdet der vel).
Som de fleste av, var ganske slanke og spreke da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under de første dagene der, så var det bare trening, tror jeg.
Ihvertfall så husker jeg det, at Furuset, Berget og meg.
Vi hadde fått beskjed om å sitte, midt i løypa der, (av en eller annen grunn da).
Og vi lagde bål og sånn da, husker jeg.
(For det var ikke så mye vi skulle gjøre der egentlig da, tror jeg).
Og så hadde vi smurt oss brødskiver, med hvitost, i matpakkene våre.
(Var det vel).
Og så tok vi ut en magasinfjær, fra et av magasinene, til AG3-en.
Også grilla vi ostesmørbrød, over bålet da, (som vi klarte å lage der).
Så det var nesten som å være på skiløp, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lærte vel også å fyre opp bål, blant annet denne dagen, når jeg satt, langs skiløypa der, i junior-NM på ski, da.
For hvis man setter noen litt høye fliser, på ti centimeter kanskje.
Opp mot hverandre, som en indianer-tipi cirka.
Også legger noe papir og trefliser, under dene ‘tipi’-en liksom.
Og så tar noen større, tørre greiner og sånn, utafor den tipi-en igjen da.
Så kan det noen ganger hende, at det blir bål av det da, (tror jeg ihvertfall).
Så jeg tror jeg skulle klare å lagd bål, den dag i dag kanskje, ute i naturen, hvis jeg hadde hatt en lighter, (eller fyrstikker), og kanskje noe avispapir, eller matpapir, eller lignende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På torsdagen, så var det Alexis igjen, og jeg ble veldig full, (mener jeg å huske).
Og på fredagen der, på junior-NM, på ski.
Så husker jeg at jeg var fyllesjuk da, og satt inni en sånn kafeteria der, og prøvde å få i meg noe mat eller noe sjokolade vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg søkte litt på nettet nå, og fant ut det, at hu jeg tulla med, i den stafetten, (som var en fylkestafett, så jeg nå, det var sannsynligvis ei ved navn Monica Raaen-Iversen, fra Kjelsås, (som jeg sendte en Facebook-melding til, angående dette).
Og klubben(e), som arrangerte junior-NM på ski, i 1993, det var Rena/Hernes, så jeg et sted, på nettet.
-
Min Bok 3 – Kapittel 6: Enda mer fra innspillingen av Secondløitnanten
På campingplassen, i Kvikne, så skjedde det, (husker jeg), at 1940-lua mi, plutselig ble borte, i teltet, en dag.
Jeg skjønte det, at noen hadde rappa den da, og skreik ut da.
At hvis ikke jeg fikk den tilbake, så gadd ikke jeg å leike ‘julenisse’ noe mer.
(For jeg var omtrent den eneste der, som hadde noe penger, så jeg hadde lånt bort penger, til cola og godteri, osv., til mange av folka, som bodde i det samme teltet da.
Det vil si Frisell, (fra Drøbak vel), ihvertfall, mener jeg å huske).
Og etter at jeg kom tilbake fra kiosken, (eller noe), så lå 1940-feltlua mi, oppå liggeunderlaget mitt, mener jeg å huske.
Så den var det altså noen som først stjal, og så la tilbake igjen da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste kvelden, på campingplassen der, så ble alle soldatene, spurt av kaptein Isefjær, om de ville ha _en_ øl, som filmselskapet, hadde kjøpt, til soldatene.
(Det var vel en hansa boksøl, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Isefjær, stilte alle soldatene opp på rekke.
Og alle ble spurt, en og en, om de ville ha en øl da.
Jeg sa ‘ja’, men jeg syntes også at det her virka ganske dumt da.
For jeg var jo tidligere blåruss og NHI-student, så jeg var ikke vant til å ‘spytte i glasset’, for å si det sånn.
Så hvis jeg skulle drikke alkohol, så syntes jeg det ble for dumt, å bare drikke en øl da.
Jeg var jo vant til å drikke til jeg spøy omtrent, hver helg, (i begynnelsen ihvertfall), som student i Oslo da.
Så jeg bare spurte om det var noen som ville ha min øl da, husker jeg.
Siden jeg syntes at det ble dumt, å bare drikke en øl da.
Da var det bedre å ikke drikke øl i det hele tatt, syntes jeg.
For jeg var noen ganger sånn, at jeg fikk lyst på mer øl, hvis jeg hadde drukket litt, da.
Og på den campingplassen der, i Kvikne, så var det jo ikke noe mulighet, for å kjøpe mer øl, etter at den første var drukket opp da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den scenen, som jeg var med i, oppe i Kvikne der, som tysk nazi-soldat.
Det var den scenen, hvor en gruppe på 10-15 tyske soldater, omringet av norske soldater, småløp inn på tunet, på den gården der da.
Vi som var tyske soldater, vi løp på to rekker da, var det vel.
Og jeg var en av de to bakerste da.
Og jeg, jeg var ikke så fysisk sterk, som de andre ‘nazistene’ da.
Så jeg sleit med å holde følge da, og man kan se det på den filmen, (Secondløitnanten), mener jeg, at den ene nazisten, hang litt etter, inn på tunet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av dem, som måtte være tyske soldater, de ville ikke løpe, med den fæle tyske hjelmen på seg.
Så den hjelmen, den måtte vi ha, hengende rundt armen, mens vi løp inn på tunet der da.
Og det gjorde veldig vondt faktisk.
For den hjelmen, den veide litt da.
Så når vi da løp der, så hoppa den opp og ned, og det gjorde vondt, i armen, hver gang reima til hjelmen, traff armen igjen da, når hjelmen var på vei ned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sersjant Dybvig, sa forresten til meg, at ‘du kledde den Ribsskog’, etter at jeg hadde tatt på meg den nazi-hjelmen, på gården der da.
(Etter at det hadde blitt bestemt, at jeg skulle være tysk soldat da).
Så Dybvig kødda litt da.
Og vi tok også et bilde, noen av oss ‘nazistene’, hvor vi tulla, og holdt armen til sånn til nazi-hilsen da.
Et bilde som jeg har sammen med tinga mine, hos City Self Storage.
(Og som Odd Sundheim, på lag 2, sendte til meg vel, etter militærtjenesten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvorfor jeg syntes at det var morsomt å ha på seg de tyske uniformene, det var vel fordi at det var noe som skjedde da, og som var spennende liksom da.
Da hadde man noe å fortelle om liksom, fra forsvaret da, syntes jeg.
Alle vet jo hvordan andre verdenskrig endte, og Tyskland var jo en mye større militærmakt, under andre verdenskrig, enn Norge var da.
Og det var ekte uniformer, fra krigen da.
Så jeg syntes at det var litt artig da, historisk sett liksom.
Jeg hadde også pleid å spille en del krigs-strategi-spill, med Øystein Andersen og Glenn Hesler og dem.
(Et spill som het ‘Axis and Allies’).
Og da måtte noen være Tyskland noen ganger der.
Og en gang tok jeg Russland, som Tyskland da, husker jeg.
På en spesielt smart måte da.
(Siden vi spilte med noen nye, spesielle regler vel, som vel Øystein Andersen hadde funnet på vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som norsk soldat der, så husker jeg spesielt at jeg stod inne i en lang stue, (eller noe), på gården der.
Og en av de norske militær-lederne, holdt en alvorlig tale da.
Og jeg stod liksom der, og fulgte med på talen da.
Og da måtte vi late som at vi syntes at den talen var veldig interessant og alvorlig da, og snu oss, og følge han som holdt talen, med blikket da, når han gikk rundt i rommet der da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at den siste dagen der, (var det vel), så satt vi bare og slappa av, (og kjeda oss), i en bygning, på den gården der da.
Staff, fra Hedmark vel, hadde en walkman, med Red Hot Chili Peppers-kassetten i, (‘Blood Sugar Sex Magik’), og etterhvert, så kjeda jeg meg så mye, at jeg spurte om jeg kunne få låne den walkman-en hans litt.
Og det fikk jeg lov til da.
(For den kassetten, den hadde jeg vel nettopp kjøpt meg selv og.
Eller CD-en var det vel, som jeg hadde, hjemme på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Midt i uka, så kjørte vi ned til Terningmoen igjen.
(Etter at vi var ferdige med å være statister da).
Men på Terningmoen, så ble vi vel bare en natt vel.
For da, så skulle vi nemlig være stedfortredere, for Garden, som noen slags statister der og, for reserveoffiserer, som skulle øve seg på å lede en tropp, i området rundt en militærleir, ved Kongsberg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heistadmoen, het vel den leieren, ved Kongsberg, som vi holdt til i nærheten av da.
(Søkte jeg meg fram til på nettet nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på
Men men.
Men vi skulle ikke bo i noen brakker, i militæreleieren.
Neida.
Vi skulle ikke engang bo i lagstelt.
Vi skulle bo i knappetelt, etter å tråkka rundt i ‘fjellheimen’ der, i en god del timer da, ledet av noen, (litt ‘rustne’ kanskje), reserveoffiserer da.
Laget som jeg var på, vi satte opp et knappetelt, oppe på et fjell som het Barmen, (tror jeg at det var).
Og jeg husker at årets første snø kom, mens vi var oppå det fjellet der da, og dreiv og skulle sette opp teltet, eller noe.
Oppå det fjellet, så var det også bra utsikt, og jeg stod og prøvde å speide etter Berger der, husker jeg.
Men jeg kunne ikke si at jeg klarte å se så langt.
Jeg så vel sørover, tror jeg.
Men jeg skulle vel ha sett sør-vestover, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, sammen med noen folk fra Kongsberg.
(Og bestemor Ågot var jo fra Numedalen, som var liksom oppafor Kongsberg der vel).
Så jeg følte meg nok litt mer hjemme der da, enn oppe i Elverum og i Kongsvinger, hvor vi var på den første øvelsen, nemlig ‘Øvelse Elg 1992’ da, (var det vel).
Vi var vel ved Heistadmoen der to ganger tror jeg, iløpet av dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Dette var vel egentlig Garden sin jobb, (ettersom jeg skjønte det, ihvertfall), men de var noen ganger opptatt, med andre ting, (uten at jeg vet nøyaktig hva det var), og da måtte vi fra Geværkompaniet dra til Kongsberg, istedet for Garden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi var oppå det fjellet der, så fikk jeg plutselig så vondt i armen.
Så jeg måtte ned til sykestua, på Heistadmoen der da.
Og jeg fikk noen smertestillende tabletter der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi lå i det teltet, oppå det fjellet der, så var det også stridspause, i et par timer, husker jeg.
Drillos skulle spille VM-kvalifiseringskamp, (til USA-VM, i 1994, må det vel ha vært), mot Nederland, (eller noe), vel, og vi fikk lov til å høre på den kampen, på radio da.
Og Norge klarte vel ihvertfall minst uavgjort, (mener jeg å huske, ihvertfall), i den kampen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen der vel, så var det forresten en konflikt, mellom Andresen, fra Vinstra, og han reserveoffiseren da.
Andresen hadde vært litt smårebelsk, eller noe sånt, kanskje.
(Og sagt at han ville ha pause, eller noe sånt, kanskje).
Og da sa han reserveoffiseren, til Andresen, at hvis han ikke likte seg der, så måtte han være dum, siden han ikke hadde klart å dimme enda.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fredagen, så skulle vi ta bussen ned til Terningmoen igjen, på morgenen/formiddagen.
Da jeg gikk på bussen, så spurte jeg troppsjef Frøshaug, (som stod ved inngangsdøra i bussen der, av en eller annen grunn), om vi kunne stoppe på veien, sånn at jeg fikk ringt NHI.
For jeg skulle egentlig ha vært på et ‘karakterklage-møte’, hos NHI, i Oslo, om det her kryssordprogrammet mitt, denne dagen, (var det vel).
(Men jeg hadde ikke klart å få ordnet meg fri da.
For dette var en av de første månedene, av tjenesten, og jeg var ikke så flink, til å prate med troppsbefalet og sånn da.
(Det var jo den episoden, da Frøshaug ble sur på meg, fordi jeg hadde rota bort feltlua mi, blant annet).
Og tjenesten, den sleit meg vel også ut litt.
Og det middagsselskapet, til han vennen til tante Ellen, det hadde kanskje tatt litt mye av konsentrasjonen min da.
Det er mulig.
Siden det var så sjelden at vi hadde noe sånt, i slekta vår da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frøshaug svarte meg, at ‘er det noe viktig da, Ribsskog?’, og forklarte at han ikke hadde noe lyst til at en haug med møkkete soldater skulle vise seg offentlig, (på en bensinstasjon, for eksempel), for det kunne ødelegge ryktet til Forsvaret da, (var det vel).
Jeg syntes det, at det var litt vanskelig, for meg, å veie opp mitt forhold til NHI, (eller egentlig fremtiden min vel), opp mot ryktet til Forsvaret.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.
Og jeg hadde også grua meg litt, til å ha mer med NHI-rektor Ole Øren, å gjøre.
Siden vi hadde gått så dårlig sammen, da han var min rådgiver, på den kryssord-oppgaven min da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg gikk bare og satte meg ned, på et sete, nesten helt bakerst i bussen da.
Og tenkte vel noe sånt kanskje, som at det var for mange idioter, i Norge/Verden, (eller noe), vel.
(Jeg var så lei av sånne autoritære folk som NHI-rektor Ole Øren og troppsjef Sverre Frøshaug da).
Og jeg tenkte at jeg fikk nok bare prøve å være litt ‘laid-back’, når det gjaldt livet mitt fremover, (siden det virka som at det visst fantes så mange sånne ‘tverre’/autoritære/vanskelige folk, da, som stod litt i veien for meg liksom, (eller hvordan man skal forklare det)).
(Noe sånt).
Så det var nesten som at hele livet mitt gikk i grus da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Osmo fra NHI
Gmail – Oppdatering/Fwd: NHI? 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: NHI?
