johncons

Stikkord: NHI

  • Like før jeg flytta, til Oslo, for å studere, (på NHI), høsten 1989, så anbefalte min søsters venninne Cecilie Hyde meg, å gå, på Bentsebrugata legesenter, (på Torshov), hvis jeg trengte sykmelding, for NHI-eksamener. Men hvordan visste en tenåringsjente fra Svelvik, om ‘alle’ legesenterne, inne i Oslo, liksom? Hm

    cecilie hyde tegneserie 2

    PS.

    Jeg flytta, til Uelands gate, i Oslo, (til min fars samboer Haldis sin andre leilighet), cirka 18. august, høsten 1989.

    Og så bodde jeg der, til cirka 31. august.

    (For jeg skulle leie hybel, på Abildsø, fra første september).

    Og da skulle Cecilie Hyde besøke meg, i Uelands gate, en helg, (husker jeg).

    (Muligens for å vise meg, at hu ikke var så stor nedentil.

    Som jeg nok hadde fått inntrykk av.

    Etter å ha hørt, på alle hennes perverse/ville sex-historier, (på Samhold), noen måneder tidligere.

    Og det var også det, med de tre abortene, som Lise i russe-klassen min, hadde ‘babla om’/’kringkasta’, i klasserommet vårt.

    For å si det sånn).

    Og da var Magne Winnem, (min russekamerat), i Uelands gate, ‘hele tida’, (husker jeg).

    Og det var ikke sånn, at Magne Winnem sa: ‘Skal du noe til helgen?’.

    Og så sa jeg: ‘Ja, Cecilie kommer på besøk’.

    Og så sa Magne Winnem: ‘Ja, men da kan vi jo ta en skikkelig pub-til-pub-runde neste helg istedet da, og feire at du har fått studielånet osv.’.

    Og sa så jeg: ‘Ja, det høres kult ut’.

    Det var ikke sånn.

    Det var sånn at Magne Winnem, bare kom og gikk der, (hele tida), må jeg nesten si.

    Så jeg hadde to overnattingsgjester der, (Cecilie Hyde og Magne Winnem, (som hadde tatt med seg, en feltseng)), den nevnte helgen, da.

    Så Magne Winnem, var liksom, som en litt ‘goofy’ kar, da.

    Ellers så var han ikke helt tilstede.

    Eller han var ihvertfall ikke, særlig konform, (for å si det sånn).

    Så Magne Winnem er kanskje litt klam da, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Cecilie Hyde er visst gift og har en datter nå:

    gift og har datter

    https://issuu.com/bajaswebstudio/docs/1064_nedre-eiker-nr-3-10

  • Mer fra Liverpool

    I dag, (fredag), så henta jeg, en pakke, (fra Danmark), som var, noen jernpiller, som jeg hadde bestilt.

    (Dette er noen slags jernpiller, som en Ellingsrudåsen-lege, anbefalte meg, å ta mange av, på begynnelsen, av 90-tallet.

    For hun hadde tatt blodprøve av meg.

    I forbindelse med, at jeg trengte ‘sykmelding’, i forbindelse, med en NHI-eksamen, vel.

    Noe sånt).

    Og disse jernpillene, (Hemojern), har jeg foreløbig, ikke klart, å finne noe lignende av, i England.

    (Selv om jeg har søkt litt om dette, på nettet.

    Og ikke gitt opp helt.

    Men i en helsekost-kjede, som heter, noe med Holland.

    Så hadde de ikke, noen såkalte hem-jern-tabletter, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg visste nesten ikke, om jeg skulle le eller grine liksom, da jeg så, denne ‘danske’ pakken.

    For jeg har jo selv, drevet nettbutikk.

    Og hvis noen bestilte tre pakker Glacier Mints.

    Så la jeg, de posene, i en boblekonvolutt, sånn at de fikk plass, i postkassa, (og også gikk gjennom, en ‘dør-postluke’ vel).

    Men her hadde dette danske firmaet, satt de tre jernpille-pakkene, oppå hverandre.

    Og laget, en slags firkantet pakke, som nesten lignet, på en litt rar/forstørret versjon, av Rubiks kube.

    Og da kosta det, over 200 danske kroner, i frakt, (med et spedisjons-firma, heter det vel).

    Mens da jeg drev Posegodt, så kosta det kanskje, noe sånt, som en femtilapp, å sende tre pakker Glacier Mints, i posten, fra England til Norge.

    Og da slapp man, å måtte gå, til et såkalt ‘hentested’ osv., for å hente pakken.

    (Eller å sitte hjemme, en hel dag liksom, for å være hjemme, når et masete bud, dukket opp).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha vært, på ‘hentestedet’, (som forresten var, et apotek).

    Så gikk jeg, til Asda Walton.

    Og like før Asda Walton, så ligger det, en McDonalds.

    Og der kjøpte jeg, en Big Mac-meny og en milkshake.

    Og milkshake-en var ikke ordentlig fylt opp.

    Og ei McDonalds-dame, glemte visst også, å sette, et beger, under ‘milkshake-kranen’.

    Så det oppstod, en ganske stor dam, (av milkshake), under milkshake-maskinen, da.

    (For å si det sånn).

    Noe som vel, må ha vært, noe slags gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170915_222931

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    IMG_20170915_223249

    PS 5.

    Det var også sånn, at på vei, til McDonalds/Asda.

    Så var det, noen polakker/russere, (eller noe lignende), som gikk, i veien for meg, på fortauet, (vil jeg si).

    For de dreiv, ‘og surra’, mens de gikk, fra en parkert bil, og bort til et hus.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke klart, hvordan disse, hadde tenkt til, å gå, (i mørket), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og det var også sånn, at mens jeg venta, på maten min, på McDonalds.

    Så kom det, en gruppe polakker/russere, inn der.

    (Muligens de samme folka, som jeg nesten ‘koliderte’ med, på fortauet, noen minutter tidligere).

    Og ei russisk blondinne, (var hu vel antagelig), satt seg ned, på en stol/benk.

    Men denne McDonalds-restauranten hadde, en slags ‘Berlin-mur’, (som var laget, av forskjellig ‘McDonalds-møblement).

    For McDonalds liker visst, å stue sine gjester sammen, (som sild i tønne), på minst mulig areal, da.

    (Noe sånt).

    Så de hadde kun, noen få bord, som det liksom var ‘lov til’, å sette seg ned ved, da.

    (For å si det sånn).

    Og hu blondinna, satt seg, på Checkpoint Charlie, liksom.

    (Altså ved et bord, hvor det var sperret av, sånn at det ikke gikk an, å sette seg, på den ene siden.

    For ‘Berlin-muren’, gikk parallelt liksom, med bordet, da.

    (For å si det sånn).

    Og så var en benk, i ‘Øst-Berlin’.

    Og den andre benken, i ‘Vest-Berlin’, liksom).

    Men blondinna fikk ikke lov til, å sette seg, på ‘Checkpoint Charlie-benken’.

    For da dukka det opp, ei svær ‘McDonalds-dundre’, (som man kanskje kunne mistenke, at var sånn ’21 Jump Street-politi’, liksom).

    Og hu McDonalds-dundra, ga hu russiske blondinna skjenn, da.

    (For å si det sånn).

    Siden at hu blondinna, liksom hadde satt seg, for nærme ‘Øst-Berlin’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn, på Asda.

    At to uniformerte politifolk, dreiv og ‘surra’ rundt der.

    Og disse kikka også, på varer, for ‘hjemmet’, (eller noe i den duren), var det vel.

    Så de skulle kanskje pynte litt, på politistasjonen, da.

    (Hva vet jeg).

    Men da ble jeg litt irritert, da jeg så, disse politifolka, (må jeg innrømme).

    For jeg kan ikke huske, at politiet, noen gang handla, i ‘mine’ butikker, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (i Rimi), i Norge.

    Hverken på Rimi 3164 Lambertseter, Rimi Kalbakken eller Rimi Langhus, kan jeg huske, å ha sett, noen politifolk, som handla.

    (Ihvertfall ikke, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef der).

    Så hvorfor boikotta politiet, mine butikker, (kan man kanskje lure på).

    Nå var jeg ikke butikksjef, for noen hypermarkeder, (som Asda Walton er).

    Men jeg var veldig flink, til å drive butikker.

    (Må man vel si).

    Jeg vant jo Rimi Gullårer, (som var en driftskonkurranse, for butikksjefer/butikker), som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001).

    Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev, at jeg var en veldig bra leder og at jeg var veldig hardtarbeidende.

    (Noe sånt).

    Så at politiet boikottet, mine butikker, på den måten.

    Det må man vel si, at var, rimelig kritikkverdig, (for å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at kofferten min revna, på Arena House, den dagen, som jeg skulle booke ut derfra.

    (For en del uker siden nå).

    Så kasta jeg, blant annet, den jakka, som jeg kjøpte, på Primark, (her i Liverpool), i 2012.

    (Den jakka, som jeg hadde, da jeg måtte leve av, å samle tomflasker, i København, våren/sommeren 2015, blant annet).

    For den jakka, var ganske slitt og hullete, da.

    Så den var det vel egentlig, på tide, å kvitte seg med, uansett.

    For jeg ville ikke, at kofferten, (fra Claes Ohlson), liksom skulle revne igjen, da.

    (For å si det sånn).

    Men det var ganske kaldt, i dag, (fredag kveld), da jeg gikk, til Asda.

    Så det ble til, at jeg kjøpte, en ny jakke der.

    (Selv om det ikke var, noe særlig bra utvalg).

    Og jeg kjøpte også, en billig vannkoker, (en ‘own brand’, til cirka fem pund).

    (Noe de var utsolgt for, på Tesco Superstore Old Swan, i går.

    La jeg merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg skulle betale, hos Asda Walton.

    Så var klokka, cirka midnatt.

    Og jeg gikk til en av selvbetjenings-kassene for folk med mye varer.

    (På Tesco Superstore Old Swan, så kunne man ta med, en ‘grunn’ handlevogn, til de vanlige selvbetjeningskassene.

    Men så ikke på Asda Walton.

    Og på Asda Walton, så har de forresten ‘mynt-løsning’, på de ‘grunne’ handlevognene, (la jeg merke til).

    Men ikke på de ‘dype’.

    Av en eller annen grunn).

    Og jeg venta, til det ble ledig.

    Siden at det er rimelig klamt, å gå flere, i de kassene, (syntes jeg).

    (Det var faktisk litt kø i de, cirka ved midnatt.

    Så Asda kunne kanskje, hatt fler av de åpne.

    For å si det sånn).

    Og det var ingen ‘neste kunde’-skilt i den kassa.

    Likevel så la et middelaldrende pakistansk par, opp varer, rett etter meg.

    Noe som ble, litt klamt, (syntes jeg).

    Jeg pakka ikke varene, etter at jeg hadde betalt.

    Jeg bare heiv varene, oppi vogna igjen.

    For pakistanske middelaldrende menn.

    (Som var den nærmeste av disse).

    De har ikke så forstand på intimgrenser og sånn ofte, (vil jeg nesten si).

    Så jeg prøvde nesten, å rømme, fra disse da.

    (For å si det sånn).

    Men denne Asda-en hadde ikke bare ‘bags for life’, (‘hippe-poser’), i selvbetjeningskassene, (som den jeg var på, i Sunderland).

    Men den hadde også noen ‘vanlige’ bæreposer, som hang, på en slags kleshenger, ytterst på selvbetjeningskassa.

    Men jeg måtte jo telle posene nøye.

    For de koster jo nå penger, (i England).

    Og vaktene, i denne butikken, har jo tulla, ved å sette på ‘tøyse-alarm’, når jeg går ut, av butikken, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg bare tok en bunke poser.

    Og da gikk jo han ‘pakkisen’, helt inntil meg da, (ved midnatt, liksom).

    (For å si det sånn).

    Han innpåslitne ‘pakkisen’, kunne liksom ikke vente, til jeg var ferdig.

    (Selv om jeg ikke engang prøvde å pakke varene der.

    Med en sånn ‘islamist’, pesende bak meg.

    For å si det sånn).

    Så dette var, en ubehagelig opplevelse, (må jeg si).

    Og det var vel kanskje, en grunn til, at det ikke lå, noen ‘neste kunde’-skilt der.

    Og det var vel antagelig, på grunn av, at Asda skjønner, at folk ikke liker nærgående folk, (så seint, på døgnet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var forresten, ingen ‘vanlige’ kasser åpne, i denne Asda-butikken.

    Så det er ikke sånn lenger, at folk kan velge, mellom kassadame og selvbetjeningskasse, liksom.

    Nei, her må man velge, mellom selvbetjeningskasse og selvbetjeningskasse.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at det tok ualminnelig lang tid.

    Fra da jeg slo inn koden, på Visa-kortet.

    Til at kvitteringa kom ut.

    Og det stod, at det fortsatt, var like mye, å betale.

    I mange sekunder, etter at jeg hadde slått inn koden.

    Så det var nesten som, at det satt noen, på IT-avdelinga, til Asda, (eller noe lignende), og tulla, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var også sånn, at det liksom stod, ei ‘Asda-dundre’, i hver midtgang liksom, (når jeg skulle handle).

    Kanskje Asda kunne fordelt varestablingen litt, utover natta.

    Istedet for å ha, en hel arme der, kun noen timer, (eller hvordan de gjør det), liksom.

    Og kanskje Asda kunne sagt fra, til disse ‘dundrene’, at de kanskje kunne prøvd, å liksom ‘ned-dundre’ seg litt.

    Sånn at folk, kunne gått forbi de, og funnet det de leita etter.

    Hvis de hadde holdt seg litt, inntil en side, av midtgangen, (for eksempel).

    Men sin ‘dundre-kropp’, sitt varebur, og eventuelle søppel-bur.

    Så hadde vel det vært, nesten utrolig.

    Men å få briter, til å være, så kundevennlige, liksom.

    Det er vel kanskje, litt vanskelig, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170915_221223

    IMG_20170915_232652

    IMG_20170915_233201

    IMG_20170915_235320

    IMG_20170916_001054

    IMG_20170916_015030

    IMG_20170916_015115

    IMG_20170916_015140

    IMG_20170916_015155

    IMG_20170916_070433

    IMG_20170916_070640

    IMG_20170916_072006

    IMG_20170916_072049

    IMG_20170916_073316

    IMG_20170916_073625

    IMG_20170916_074623

  • Jeg sendte en e-post til Høyskolen Kristiania

    Erik Ribsskog

    Påminnelse/Fwd: Kryssord-skapende program/Fwd: Patenter

    Erik Ribsskog  13. september 2017 kl. 01:32

    Til: Studier

    Kopi: Westerdals Oslo ACT , Infosenteret , City Self-Storage Colosseum , ohs@selvaag.no, postmottak@uhr.no

    Hei,

    sender en påminnelse om dette.

    Siden at jeg ser, på Westerdals sine nettsider, at dere nå har kjøpt opp, den høyskolen, (som tidligere var NHI og NITH), fra Anton B. Nielsen, (var det vel).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 7. april 2017 kl. 13:50
    Emne: Kryssord-skapende program/Fwd: Patenter
    Til: post@kfir.no
    Kopi: Westerdals Oslo ACT <post@westerdals.no>, Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>, City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com>, ohs@selvaag.nopostmottak@uhr.nostudier@kristiania.no

    Hei,

    jeg leste om dere, i en artikkel, på Dagbladet.no, (http://www.dagbladet.no/kultur/sinnataggen-kamp-vekker-internasjonal-oppsikt/67468880), i dag.

    Og da tenkte jeg, at jeg kanskje, kunne sende, en e-post, til dere.

    Det gjelder et kryssord-skapende program, som jeg lagde/utviklet, da jeg gikk, det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).

    Dette programmet har jeg fortsatt tro på, når det gjelder økonomiske muligheter.

    Den ene kopien av programmet ligger i min lagerbod hos City Self-Storage.

    Her vil ikke City Self-Storage/Selvaag la meg få tilgang, til mine ting, (etter at jeg har bodd, i ti år, i England, som flyktning, fra en kriminal-sak i Oslo, må jeg si).

    Og den andre kopien, fikk NHI.

    Og den skal vel nå finnes, hos Westerdals, (som kjøpte opp NITH, som i sin tur kjøpte opp Den Polytekniske Høyskole, som i sin tur kjøpte opp NHI).

    Men Westerdals vil ikke gi meg tilgang, til denne kopien, av mitt kryssordprogram.

    Og jeg tenker som så, at nå som internett finnes, (internett var nesten helt ukjent, i 1992), så er det mer muligheter for meg, når det gjelder, dette programmet, (når det gjelder markedsføring og også bruks-muligheter).

    Og jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, et par år, på 70-tallet, og da var jeg uvenn, med tre nabogutter, og han ene av de, (Pål Andre Larsen), har jobbet, i patentmyndighetene, (som advokat), for noen år tilbake.

    Så da tenker jeg som så, at da har antagelig de tulla med meg, (hvis jeg skulle tippe).

    Så derfor må jeg sende en klage om dette, (synes jeg).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 8. august 2012 kl. 13:41
    Emne: Re: Patenter
    Til: Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>
    Kopi: NITH Oslo <oslo@nith.no>

    Hei,

    ja det er ikke så lett, når NITH ikke svarer.

    Ikke vil de sende meg graden min heller.

    Eller penger de skylder meg i studieavgift som jeg ikke fikk tid til å bruke, på grunn av militæret.
    Og det er også sånn, at jeg ikke får arven min, fra Norge, her jeg bor som flyktning i England.
    Hverken fra mors eller farssiden.
    Og ikke tingene mine fra City Self-storage, i Oslo.
    Har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Kan det være noe sammenheng?

    Får ikke rettigheter av politiet.


    Og har ikke penger til å betale for patent for øyeblikket.

    Likevel vil jeg ikke miste rettighetene til oppfinnelsene mine, for å si det sånn.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/8/8 Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>

    Hei!
    Dersom du ønsker å få informasjon/dokumentasjon fra NHI/NITH må du henvende deg dit.
    Når det gjelder patenter og patentering viser jeg til tidligere e-post fra Hilde Seiersten og undertegnede.
    Vennlig hilsen
    Per Olaf Ranger
    Konsulent
    tlf 22 38 75 57
    http://irgangen.patentstyret.no/Global/tegninger/grafisk/signatur_felles_no_jan_2012.gif
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 8. august 2012 03:22
    Til: Infosenteret
    Kopi: NITH Oslo
    Emne: Re: Patenter
    Hei,
    ja, men problemet er at NITH ikke vil sende meg kryssordprogrammet, som jeg planlegger å ta patent på.
    Har dere hatt problem med NHI/NITH tidligere?

    Er det vanlig at de saboterer for tidligere studenter?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/8/7 Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>
    Hei!
    For å få papent på en oppfinnelse må du søke om dette. På vår hjemmeside www.patentstyret.no finner du informasjon om hvordan du søker om patent. Se lenken http://www.patentstyret.no/no/Patent/Hva-er-et-patent/ hvor du finner informasjon om hvilke krav som stilles til en oppfinnelse for at den skal kunne patenteres, hvordan du søker, kostnader knyttet til patentering, behandling av søknaden etc.
    Her finner du og informasjon om hvordan du søker om patent i andre land, om internasjonale søknadsordninger etc. Se lenken http://www.patentstyret.no/no/Patent/Patentering-Utenfor-Norge/.
    Håper dette hjelper deg videre
    Vennlig hilsen
    Per Olaf Ranger
    Konsulent
    tlf 22 38 75 57
    http://irgangen.patentstyret.no/Global/tegninger/grafisk/signatur_felles_no_jan_2012.gif
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 6. august 2012 04:16
    Til: Ekstern post
    Emne: Patenter/Fwd: Patents
    Hei,
    sender kopi av en e-post angående patenter som jeg har sendt til patent-myndighetene, i USA.
    Har også kontaktet patent-myndighetene i Storbritannia, angående dette.
    Ønsker å registrere disse patentene, sånn at jeg slipper å oppleve det, at noen eventuelt stjeler de, og tjener penger på mine oppfinnelser.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)

    ferske reker

    http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035

    PS.

    Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.

    (Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).

    Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).

    (Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).

    Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).

    Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).

    Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).

    For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.

    Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).

    Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.

    (Noe sånt).

    For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).

    Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.

    (I Støa, heter det vel muligens).

    At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.

    Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).

    Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.

    (Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).

    Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).

    (Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).

    Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.

    (Husker jeg).

    Og det var veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.

    Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.

    Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.

    (Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).

    Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.

    Og det var også veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).

    Det veit jeg ikke.

    Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.

    (I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).

    Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.

    Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.

    Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.

    For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).

    (Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.

    Noe sånt).

    Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.

    Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).

    Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.

    Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.

    Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.

    Og den plakaten, står det ikke noe logo på.

    Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.

    Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.

    (Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.

    Uten at jeg kan den på rams, liksom).

    Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.

    Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).

    For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Kundene husker nok da heller kiloprisen.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.

    Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.

    Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.

    (For å si det sånn).

    Så den informasjonen.

    (Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).

    Den hører hjemme, i kassa.

    Og ikke på pris-plakaten, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.

    Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.

    (Hvem vet).

    Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.

    (Allerede ute i butikken).

    Det er mulig.

    Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.

    (Vil jeg si).

    Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).

    De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.

    Og ikke slå feilslag, osv.

    Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.

    Men når en kasserer kan slå feil.

    Så kan jo en kunde slå feil og.

    Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.

    Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?

    Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.

    (For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).

    Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.

    De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.

    (Noe sånt).

    Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.

    (I forrige tiår).

    For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.

    For riktig måte, å slå inn bæreposer.

    Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.

    For å si det sånn.

    Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.

    (Noe sånt).

    Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).

    Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.

    (Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).

    Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).

    Og det var jo også, litt godt.

    Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.

    Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).

    Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.

    Når det gjelder fersk mat.

    (Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.

    Det kan man kanskje lure på).

    Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.

    Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook jalemo

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook jalemo 2

  • Jarle Hallingstad, (en annen, av mine klassekamerater, fra datalinja), jobber faktisk, innen IT

    jobber faktisk innen it

    https://www.linkedin.com/in/jarle-hallingstad-2747521/

    PS.

    Økonomi/’economy’ kaller jeg dette, (og ikke finans):

    økonomi kaller jeg dette economy hm

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    økonomilinja

    http://johncons.angelfire.com/vitnemaal.html

    PS 3.

    Finans/finansiering for meg, var et valgfag, som jeg hadde, på NHI, (studieåret 1991/92):

    finansiering nhi

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Jeg mener også, å ha lært, at videregående, skal oversettes, med ‘Upper Secondary School’, (på engelsk).

    Men Jarle Hallingstad oversetter det, med ‘High Scool’, (som vel betyr ungdomsskole), virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    upper secondary school 2

    https://en.wikipedia.org/wiki/Education_in_Norway

  • Danskene mest i slekt med apene?

    Nå tenkte jeg litt, på da jeg avtjente førstegangstjensten, (i geværkompaniet, på Terningmoen).

    Og da, så skulle vårt kompani, være med på, å arrangere junior-NM på ski, (husker jeg), på/ved Rena, (på nyåret, i 1993, var det vel).

    Og da, så var det sånn, at jeg hadde blitt tatt ut, (av troppsbefalet, var det vel), til å være med, på den stasjonen, som ga tøy-posene tilbake, til deltagerne.

    Dette var noen slags plastposer, (med tøy i), som ble hengt opp, på noen knagger, (som egentlig var spikere, på noen planker).

    Plankene og spikrene, var ferdig satt opp.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men en Rena IL-leder, (eller noe i den duren), sa at vi skulle merke disse spikerne, med tall.

    (Mens vi ventet på at deltagerne, skulle dukke opp).

    Og da vi var ferdig, med den første planke-raden.

    Så hadde vi kommet, til 74, (eller noe i den duren).

    Rena IL-lederen foreslo da, at vi skulle merke, den motstående plankerekken og, helt til enden.

    (Den plankerekken, var cirka like lang, som den første plankerekken).

    Men da forklarte jeg, at det ville være smartere, å kun merke, til hundre.

    For hundre, er delelig, med ti.

    Og da bruker man titalls-systemet.

    Som er det enkleste tallsystemet, for mennesker, å bruke, (var det vel, at jeg lærte, på datalinja/NHI).

    For mennesker, er født, med ti fingre, (og ti tær), så for oss mennesker, så blir det enklest, å bruke titalls-systemet, da.

    (For å si det sånn).

    Og hvis vi skulle brukt hele den andre planke-lengden.

    Så ville vi endt opp med, å bruke 137-talls-systemet, (eller noe sånt).

    Og det ville da vært idiotisk, (vil jeg si).

    For da hadde vi liksom, blitt marsboere, med 137 fingre/tentakler.

    (De ville kanskje ha syntes, at det systemet, var best).

    Noe sånt.

    Så de som ønsket, å liksom, være marsboere.

    De må ha hatt, en hemmelig agenda, (mistenker jeg).

    Det er mulig, at de var homser, og at de ble sure, (av mitt forslag), fordi at de, gikk glipp av, noe slags ‘homse-nytelse’, som bestod av, å glane mye, på sine medsoldater, mens de lot som, at de så, etter ‘kaos-numrene’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Men det var så mange deltagere, at hvis vi hadde brukt ‘kaos-nummerering’, så ville det nok blitt, et fælt kaos, på vår stasjon/målområdet, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også sånn, at drakt-numrene, brukte ti-talls-systemet.

    Så derfor, ville det vært meningsløst, å bruke et annet system, (enn ti-tall-systemet), på tøy-pose-knaggene, (for tøyposene hadde, de samme numrene, som drakt-nummerne/start-nummerne), da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men hvis man da, tenker mer, på dette.

    Så bruker danskene noe, som heter snes.

    De har tress og fiers, (osv).

    Og det betyr tre snes og fire snes.

    Og et snes, er tjue.

    Så danskene er vant til, å liksom også, telle tærna.

    Men moderne menneske, har ofte sokker og sko, på føttene.

    Så vi har vanligvis ikke tærne bare.

    (Selv ikke når vi er hjemme).

    Men apekattene, de går fortsatt, uten sko/sokker.

    Så danskene er nok, det folkeslaget, som er mest i slekt, med apene, (vil jeg tippe på).

    Siden at de er så glade i, å også telle, på tærna, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.