johncons

Stikkord: OBS Triaden

  • Min Bok 2 – Kapittel 47: Mer fra leiligheten til Arne og Mette

    I begynnelsen, da jeg bodde, hos Arne og Mette.

    Så skulle inngangsdøra stå åpen, (husker jeg at Mette sa).

    For vaskemaskinen, til de naboene, som hadde inngangsdør, rett ovenfor inngangsdøra, til Arne og Mette og dem, den virka ikke.

    Så nabokona, hu skulle gå inn og vaske klær noen ganger, på badet da, sa Mette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu nabokona hu fortalte meg også en gang, at hennes tenåringsdatter hadde blitt misbrukt seksuelt.

    Og hu hadde hørt rykter om, (fortalte hu), at jeg hadde hatt en vanskelig oppvekst.

    Og hu ville at jeg skulle fortelle om oppveksten min da.

    Men dette hadde jeg jo vært gjennom, med Cecilie Hyde, et år eller to tidligere.

    Da jeg bodde i Leirfaret.

    Og Pia og Cecilie Hyde flytta inn hos meg, i noen måneder.

    Så da sa jeg bare det samme, som Cecilie Hyde hadde sagt, på den tida.

    Da jeg spurte henne, om ikke hu også skulle fortelle om sin oppvekst.

    Så da sa jeg bare det, at jeg ikke hadde noe behov for å fortelle om oppveksten min.

    (Til nabokona og Mette Holter da, i stua til Arne og Mette der, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nabokona, hu kom også en gang på døra, og fortalte det, til Arne og Mette, at nå hadde det vært innbrudd, i en av kjellerbodene.

    Så nå var det bare å sende skademelding, (eller hva det heter igjen), til forsikringsselskapet.

    Hvis de ønska seg noen ekstra ‘grunker’.

    Og Mette og Arne dikta opp da, og fant på at dem hadde blitt frastjålet en Kärcher høytrykksspyler, og slalomski, (eller hva det var igjen, alt sammen), for mange tusen kroner da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En fredag ettermiddag, da jeg kom hjem, fra jobb, på OBS Triaden, høsten 1990, (var det vel).

    (Dette var den samme helgen, som Sentrumsløpet ble arrangert, mener jeg å huske.

    Eller om det var et annet gateløp, i Oslo).

    Så ble jeg tvunget, (må jeg si), av Arne Thomassen, til å bli med å jobbe, hos Forsvarets Overkommando, med å tømme et lager der.

    Arne Thomassen var sjef, for tre unge karer, fra Tønsberg eller Sandefjord vel.

    Og de her jobba i et flyttefirma, (eller noe), da.

    Og dette var et hasteoppdrag.

    Så jeg måtte være med å jobbe.

    For ellers så frykta dem, at dem ikke ville rekke å bli ferdige, iløpet av helga da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg måtte jobbe som sjauer da, hele helga.

    Enda jeg hadde jobba full uke på OBS Triaden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var ikke taklampe, på rommet jeg leide, av Arne og Mette.

    Men på det lageret, til Forsvarets Overkommando, ved St. Olavs Plass der.

    (Ikke så langt unna SAS-hotellet).

    Så lå det mange taklamper, til å ha i kontorbygg da.

    Jeg spurte Arne Thomassen om jeg kunne ta en av de lampene.

    Og det sa han at jeg fikk lov til.

    Så vi la en sånn lampe i bilen da.

    Like etter så fant jeg en gammel tegning, som var rammet inn.

    Det var en tegning av noen brannkonstabler, ved brannstasjonen i Oslo/Christiania.

    Det var et utkast til en blå uniform, for dem, på 1800-tallet, eller noe.

    Glasset var litt knust.

    Så det var nok derfor, at den tegningen, hadde blitt plassert, på det ‘rote-lageret’ da.

    Jeg spurte om jeg kunne få den tegningen.

    Fordi den ligna på noen kart, som jeg hadde fått av mora mi og bestemor Ingeborg, omtrent på den samme tiden.

    Rammen var liksom i det samme stilen, som det kartet, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg da.

    Det var et fransk kart, over Norge og Sverige.

    Og mora mi ga meg et Europa-kart.

    Og da jeg skulle sjekke verdien av det Europa-kartet, så hadde visst noen malt en farge, på hvert av landene, sa en kar på et antikvariat, i Ullevållsveien vel.

    Så det kartet var ikke verdt så mye da, sa han.

    Jeg lurte da på, om mora mi hadde malt på det gamle kartet.

    Jeg har jo også forresten sett på globuser osv., (for Ågot og Øivind hadde en, i et hjørne av spisestua si, i huset sitt, på Sand, som jeg noen ganger pleide å se litt på, som guttunge, på 70-tallet), og på de så er jo de forskjellige landene farget i forskjellige farger, (av en eller annen grunn).

    Så det her som han antikvaren sa, det virka som noe litt dumt kanskje, for meg da.

    (Eller som noe jeg undret meg over, ihvertfall).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg var også sliten etter en lang uke, på OBS Triaden, og var ikke vant til å jobbe som sjauer.

    Å jobbe som sjauer, det betydde forresten, at man måtte bære masse ting, og kaste dem i en container da.

    Ihvertfall de tingene som Arne Thomassen mente at var skrot da.

    Mens andre ting, de skulle til et annet lager da, hos Forsvarets Overkommando der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Arne Thomassen, han gikk og prata med noen karer, på et kontor, hos Forsvarets Overkommando der.

    Og så ble jeg sikkerhetsklarert da.

    (Sa Thomassen ihvertfall).

    For Thomassen mente at man måtte være sikkerhetsklarert da, for å jobbe der.

    Og en av de unge karene, fra Vestfold, han sa også det til meg, (husker jeg), at jeg ikke skulle løpe og jobbe.

    Det var nok å gå og jobbe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For den her jobbinga, så fikk vi dobbel timelønn, eller noe.

    Så jeg fikk vel drøye 5000 i lønn, for den her helga vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ble bare dratt med på det her.

    Det var ikke sånn, at jeg tagg meg til å være med, (eller noe).

    Neida, det var heller sånn, at Thomassen sa det, at jeg skulle/måtte være med.

    Så Arne Thomassen trodde kanskje at han var stefaren min ennå, (på den her tiden).

    Så jeg vil si det, at det funka dårlig, at jeg leide et rom av dem der.

    For dette ble jo som en dobbeltrolle.

    Ikke bare var Arne Thomassen min hybelvert, han var også min arbeidsleder.

    Så dette var jo som noe alvorlig tullball, vil jeg si.

    Og hvordan Arne Thomassen, (som tulla sånn), fikk lov til å jobbe, med å lede arbeidet, med å tømme et lager, hos Forsvarets Overkommando.

    Det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    På lørdagen, (var det vel), mens vi jobba, med den her sjauinga, på Forsvarets Overkommando der.

    Så dro Arne Thomassen med meg, og de tre Vestfold-kara, til en restaurant, i en sidegate til Karl Johans gate der.

    Det var muligens ved Savoy der, eller noe.

    I Universitetsgata eller Rosenkrantzgate, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var også noe jeg ble tvunget med på da.

    Jeg ville vanligvis ikke ha brukt nesten to hundre kroner, (eller hva det var igjen), på en middag.

    (Jeg ville heller spist for kanskje halve prisen, på Burger King, eller noe da).

    Men Thomassen mente det, at når jeg tjente så mye penger, så måtte jeg unne meg, å spise på restaurant da.

    Så jeg prøvde å ikke klage, på den her ‘sløsinga’ da, (som jeg delvis tenkte på det her restaurantbesøket som da).

    Dette var vel en norsk restaurant, tror jeg.

    (Thomassen var jo fra Nord-Norge).

    Så det var mat som kjøttkaker med poteter og grønnsaker, som stod på menyen da.

    Jeg kjøpte vel kjøttkaker, eller noe sånt, da.

    Og han ene Vestfold-karen.

    Han begynte å klage.

    På at han ikke fikk nok grønnsaker, til middagen sin.

    Jeg var ikke så glad i kokte grønnsaker selv.

    (Bestemor Ågot pleide ofte å gi meg ferske grønnsaker, som raspede gulerøtter, eller paprikaskiver, for eksempel, og sånt var jeg litt mer glad i da.

    Men kokte grønnsaker, det var liksom ikke det helt store, for meg).

    Så da han Vestfold-karen, begynte å klage, på at det var for lite grønnsaker, til middagen hans.

    Så lot jeg han få grønnsakene mine da.

    Som lå ved siden av potetene, (var det vel), på tallerkenen min da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg redda også livet, til Arne Thomassen, (må jeg vel si), den her arbeidshelgen.

    Dette var vel på søndagen vel.

    Thomassen og jeg, vi måtte stå oppå lasset på på en truck.

    Som han ene Vestfold-karen, (han som var så glad i grønnsaker vel), kjørte.

    Han kjørte trucken ganske raskt, inne hos Forsvarets Overkommando der.

    Og det hang noen bjelker, (av metall eller betong vel), i taket der da.

    Og det så ikke Arne Thomassen, (husker jeg).

    Og han truckføreren, han bare kjørte på, i full fart da.

    Så jeg måtte begynne å banke hånda mi, oppå toppen av det krøllete hue, til Arne Thomassen da.

    For å få han til å skjønne det, at han måtte dukke da.

    Og han dukka akkurat i tide da.

    Og jeg måtte også dukke, husker jeg.

    Og det var vel omtrent nesten sånn, at jeg den bjelken i taket, sneia huet mitt, (husker jeg).

    For jeg fikk med meg det, at Thomassen rakk å dukke da, (husker jeg), før jeg selv også dukka da.

    Så det var nære på, (husker jeg), at enten Arne Thomassen, eller meg selv, fikk den bjelken i hue da.

    Og da hadde det nok vært vanskelig å blitt den samme personen igjen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).

    Etter å eventuelt ha fått den bjelken i hue da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På søndag kveld, når vi endelig var ferdige, med all den her helge-jobbinga.

    Så ble jeg behandla litt som en maskot, (eller noe sånt vel), av de her Vestfold-karene da.

    Jeg var stuptrøtt, etter å ha jobba full arbeidsuke, hos OBS Triaden, og så etter å ha jobba 30 timer kanskje, for sjauefirmaet til Arne Thomassen, i frihelga mi da.

    (Mot min vilje, må jeg si).

    Så da de Vestfold-kara, fikk meg til å kjøre den trucken.

    (Enda jeg ikke hadde trucksertifikat).

    Inne i en gang, hos Forsvarets Overkommando der.

    Så krasja jeg inn i en dørkarm der da, husker jeg.

    Og det klagde Arne Thomassen på seinere, (husker jeg), at det hadde han måtte dekke, av egen lomme da.

    (Noe jeg syntes at hørtes rart ut, siden vi jobba for et firma der da).

    Og Arne Thomassen, han gikk jo sammen med oss der.

    Og han var jo arbeidsleder.

    Og jeg hadde jo ikke trucksertifikat engang.

    Og jeg kjente jo ikke de her Vestfold-kara, (som var eldre enn meg), fra før.

    Og jeg var jo veldig trøtt da.

    Så dette at jeg kjørte den trucken, (som en slags maskott da), dette viste at jeg egentlig var litt kua der, som nybegynner da, i sjauer-yrket, vil jeg si.

    Men Thomassen sa aldri det til meg, at han måtte betale for den dørkarmen.

    Men jeg mener at jeg overhørte at han snakka om det, til Svein Martinsen, (eller noe), en gang da.

    I stua til Arne og Mette der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bruke den her ekstra lønninga, fra det sjauer-firmaet, til.

    Da jeg fikk de pengene.

    Men mens jeg hadde jobba for Hageselskapet vel.

    Så hadde jeg sett litt på en rød-lilla høst/vinter-jakke, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, da jeg bodde på Abildsø.

    Og den jakka var også i grønt, men jeg bestemte meg for den rød-lilla da.

    (Av en eller annen grunn.

    Dette var like etter 80-tallet.

    Og moten var vel litt forskjellig, enn den som er nå for tiden.

    Jeg hadde jo gått med litt sossete klær, da jeg gikk på Handel og Kontor, på Sande Videregående og Gjerdes Videregående, noen år før det her.

    Og den jakka så ganske voksen/forretningsmann-aktig ut da kanskje.

    Og samtidig litt sossete ut vel).

    Og den jakka, den kosta 3-4000 kroner da.

    Men jeg kjøpte den da.

    For jeg trengte vel en ny jakke da.

    Og da hendte det, husker jeg.

    At Arne Thomassen, (og Mette Holter), prata om, (husker jeg), at de syntes at den nye jakka mi, var fin da.

    Og det hendte vel at Arne Thomassen også lånte den jakka.

    En gang i blant, mener jeg.

    (Noe som gjorde meg litt smigret da, (for å være ærlig).

    For jeg var jo fra Bergeråsen, som lå ute på landet, må man vel si.

    Så jeg hadde jo ikke så god peiling på klær da, som folk som bodde i Oslo, vel ofte hadde).

    Og det var både do og bad, i den leiligheten, til Arne og Mette.

    Og Arne Thomassen, han brukte do-en til å barbere seg, osv.

    Og der lå alle barbersakene hans, (og sånn), i en ganske stilig toalettmappe da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så han var liksom som en sånn velkledd type, og ikke som en kar fra landet, (må man vel si), han Arne Thomassen da.

    Han pleide ofte å gå i tweed-dress, på travbanen, på 70-tallet, (for eksempel), husker jeg.

    Så han kledde seg vel som en forretningsmann, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Arne og Mette, de hadde forresten ikke nøkler stående, på innsida, av dørene, til badet eller do-en.

    Så en morgen, når jeg skulle på jobb, på OBS Triaden da.

    Så gikk jeg inn på badet, for å stelle sveisen og sånn.

    (Som jeg pleide å gjøre, før jeg dro på jobben.

    Som var å sitte i kassa, på Matland/OBS Triaden der).

    Og akkurat da jeg gikk inn på badet.

    Så reiste Mette Holter seg opp fra doen.

    Sånn at hu stod med rumpa si, (og hele ‘indrefileten’ da, hadde jeg nær sagt), rett i trynet på meg da, når jeg gikk inn døra der.

    Mens hu hylte vel, (eller noe).

    Så jeg lukka igjen badedøra da, fort som fanken.

    (For å si det sånn).

    Også gikk jeg inn på doen vel, (eller noe).

    Og stelte meg litt der kanskje.

    Før jeg hasta videre til bussen da, for å komme meg på jobb, på OBS Triaden der da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og en gang, like etter det her, så sa Mette Holter til meg, (husker jeg), en gang i leiligheten sin der.

    At, ‘Så du rumpa mi, du da’.

    så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hvorfor dem ikke låste dørene der, når dem var på badet, eller på do, det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De Vestfold-kara, som jeg jobba sammen med, (under ledelse av Arne Thomassen da), med den sjaue-jobbinga, hos Forsvarets Overkommando.

    De var litt sex-fikserte, forresten, sånn som jeg husker det.

    Da vi hadde vært på den restauranten der, i den sidegata, til Karl Johan der, og spist, på den lørdagen vi jobba, (var det vel).

    Så så vi ei dame, med en bikkje, men tynne bein, (var det vel).

    ‘Det er en sånn fittesleiker-bikkje’, smalt det fra han ene Tønsberg/Sandefjord-gutten da.

    Til han andre da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens han som var så glad i grønnsaker.

    (Var det vel).

    Han betrodde seg til meg, en gang, i løpet av den her helga da.

    Om at det å ha dame.

    (Som han fikk sex av da da).

    Det blei som ‘narkotika’, mente han.

    At han måtte ha det da.

    Så han klagde litt på det her da, på at han ble avhengig, av dama si, som han fikk sex av da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg bodde hos Arne og Mette, (og Axel), på Furuset der.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 2 – Kapittel 46: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

    En av de siste dagene, som jeg jobba hos Hageselskapet.

    Og etter at det var klart, at jeg skulle begynne å jobbe, hos OBS Triaden.

    (I et seks måneders vikariat da).

    Så sa Redaktør Lønø, til meg, husker jeg.

    At, ‘du blir sikkert butikksjef du’.

    (Siden jeg skulle begynne å jobbe i butikk da).

    Så Lønø skjønte kanskje ikke helt situasjonen min.

    Jeg hadde jo bare et friår, fra Informasjonsbehandlings-studier, ved NHI.

    Så egentlig, så var jo dette friåret bare for å tjene opp penger, til videre studier.

    Men det er mulig at dette ikke hadde nådd helt fram da, til Redaktør Lønø og resten av Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cirka en gang i måneden, da jeg jobba hos Norsk Hagetidend.

    Så pleide trykkeriet å dukke opp der, for å hente alle sidene, til Norsk Hagetidend da.

    Men så var det noe galt med printeren en gang.

    Så den virket ikke.

    Så trykkerifolka gikk igjen da.

    Men da kom jeg plutselig på det, at jeg kunne jo prøve å skru av strømmen på printeren.

    Og så skru strømmen på igjen.

    Og da virka plutselig printeren.

    Så da løp jeg ut etter de trykkeri-folka da, med de papirene, når de arkene endelig dukka opp, inne på printerrommet der da, husker jeg.

    Men det er mulig at Redaktør Lønø ble seende litt dum ut da.

    (Ovenfor de trykkeri-folka da).

    Og at han kanskje skyldte dette på meg, eller noe.

    (Siden jeg hadde gått et år på NHI da, muligens).

    Hvem vet.

    Redaktør Lønø spurte meg ihvertfall hva jeg hadde gjort, siden jeg fikk printeren til å virke igjen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg holdt på å fikse den oppringingsmaskinen, for Bjerregaard, hos Norsk Hagetidend.

    Så tok dette litt tid, for jeg var ikke vant med sånne maskiner.

    Som var mest brukt på kontorer, på 70- og 80-tallet, hvis jeg skulle tippe.

    Så da sa Redaktør Lønø, husker jeg, en dag.

    At jeg må ha resultatene av den og den leserundersøkelsen, på mitt skrivebord, i morgen tidlig.

    Og da, så jobba jeg helt til jeg ble ferdig med den leserundersøkelsen da.

    Og da lå den på skrivebordet til han Redaktør Lønø, dagen etter da.

    Så det kunne også være sånn der, at noe hastet da.

    Og spesielt de siste dagene, før Norsk Hagetidend, skulle i trykken.

    Så kunne det være litt hektisk der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må si det nå, når jeg tenker tilbake.

    At dette rundt denne praksisplass-jobben min, var mest som noe surr, fra både Arbeidsformidlingen og Norsk Hagetidend.

    For jeg var jo utdannet Data og Informasjonsbehandling/Markedsførings-økonom, fra Handel og Kontor.

    Så at jeg skulle ha en praksisplass, som kontormedarbeider.

    Det var noe ganske tøysete, må jeg nok si.

    For det var jo ikke dette som var mitt hovedfelt, for å si det sånn.

    (Det var jo Data og Informasjonsbehandling som var mitt hovedfelt.

    Og Markedsføring var mitt felt nummer to da, på den her tiden, må man vel si).

    Og hos Hageselskapet, så måtte jeg jo jobbe på lageret og på messer og som bud, og som alt mulig forskjellig da.

    Så dette var vel ikke noen kontormedarbeider-jobb, akkurat.

    Dette var vel mer en alt mulig-mann jobb.

    Så både Arbeidsformidlingen og Hageselskapet surra fælt, når det gjaldt denne praksisplass-jobben min hos Norsk Hagetidend, synes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Arne og Mette.

    Så fant jeg en dag, (på rundt den her tida vel).

    Min yngre halvbror Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), inne på kjøkkenet, mens han babla noe om at, ‘dansker er Nordens jøder’.

    Så det var mye sprøtt som skjedde, hos Mette og Arne og.

    Men hvorfor Axel sa det her, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men nå har jeg ikke fler notater her, fra tida, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap.

    Så i de neste kapitlene, så blir det mer fra tida, da jeg leide et rom, hos Arne og Mette og dem.

    Og fra den nye jobben jeg fikk, på OBS Triaden.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet mer om dette.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg fikk ikke sove nå, så jeg tenkte at jeg kan skrive noe mer, på det her kapittelet.

    Axel hadde en del kamerater, i Høybråtenveien, på Furuset.

    De han hatet mest, det var Obi og Orji, (Okoroafor, så jeg at de heter, til etternavn, på Wikipedia nå) fra Kenya vel, (som bodde noen oppganger bortover i retning av Høybråten Kirke der vel, i Høybråtenveien), og som har vært med i Idol, (var det vel), for noen år siden.

    Disse afrikanske gutta, de var veldig kraftige, for alderen, (mener jeg å huske), og Axel var litt redd for dem, og prata en del om dem, i begynnelsen, det året jeg bodde hos han og Arne og Mette, på Furuset da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Samtidig, så beundret Axel utlendinger.

    En gang, som Axel og jeg, gikk fra Furuset-senteret, og bort til leiligheten, til Arne og Mette.

    (En gåtur på cirka fem minutter vel).

    Så forklarte Axel det, at han beundret utlendinger, siden de var mye tøffere enn nordmenn da, som han sa.

    Jeg svarte ikke noe.

    Mine søsken og jeg, vi er jo som en sånn ‘Tore på Sporet’-familie, mer eller mindre.

    Både Pia, Axel og jeg har jo vokst opp fra hverandre.

    Så vi kjenner hverandre ikke så bra.

    Og vi er kanskje litt mistenksomme, mot hverandre.

    Og jeg skjønner vel nå, at jeg kanskje aldri har vært helt på bølgelengde, med hverken Axel eller Pia.

    Det er kanskje best, for oss tre søsknene, å bo langt fra hverandre.

    Det blir som når noen er adoptert bort, som barn.

    Også møter de sin ekte far eller mor, som voksen.

    (Det blir nesten som noe sånt her, med Pia og Axel og jeg, må jeg vel si, etter å ha tenkt litt mer på det her nå).

    Og da, så blir det kanskje vanskelig, og det er kanskje ikke alltid, at ting klaffer, og at folk passer sammen, etter å ha hatt en sånn ‘Tore på Sporet’-aktig oppvekst da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som også skjedde, iløpet av den tiden, som jeg bodde, hos Axel og dem.

    Det var at Axel og dem fikk seg en hund, som ble kalt for Trixie, (mener jeg å huske).

    Og Axel hadde med den hunden, på en hundeutstilling, og den vant prisen, for ‘Groruddalens fineste hund’, husker jeg.

    (Den fikk en sløyfe, som det stod det på, ihvertfall).

    Men hverken Axel eller Arne Thomassen, eller Mette Holter, dresserte Trixie noe særlig.

    Men jeg pleide å gå opp, til Furuset-senteret, om kvelden.

    For å kjøpte meg noe godteri, å spise, mens jeg så på Filmnet, om kvelden da.

    Og etter at dem fikk bikkje, så pleide jeg å ta med den noen ganger, og gå tur, til Furuset-senteret da.

    (Når jeg skulle dit likevel).

    Og en av de første gangene, som jeg gikk tur, med Trixie da.

    Så møtte jeg Obi eller Orji, (eller om det var storebroren deres, vil jeg vel kanskje tippe på. Jeg tror at de gutta også hadde en litt eldre storebror nemlig, muligens, hvis jeg husker det riktig).

    Og han lo av meg da, på den sletta der, som jeg som er like ved blokkene, der Arne og Mette bodde.

    For jeg måtte liksom slepe på Trixie da, som ikke ville høre på meg.

    Så da ble jeg så flau, siden han afrikanske gutten, lo av meg.

    Og så irritert, på Trixie.

    Så jeg tenkte det, når jeg kom hjem, til Arne og Mette der.

    At jeg måtte vise den bikkja, hvem som var sjefen.

    Så jeg satt bikkja ut på den terrassen, som var ved kjøkkenet der.

    (For de hadde terrasse på to sider av leiligheten da).

    Også lot jeg bikkja være aleine der, i to-tre timer kanskje.

    Om kvelden.

    (Det var ganske mørkt, husker jeg, så dette var kanskje høsten 1990, eller noe.

    Eller våren 1991, var det kanskje.

    Noe sånt).

    Og så lot jeg bikkja slippe inn i leiligheten igjen.

    Etter å ha latt den være aleine, i noen timer, på terrassen der da.

    Og etter det, så var den bikkja helt fin.

    Og hørte alltid på en, når man gikk tur med den, osv.

    Så da ble den bikkja litt mindre overlegen da.

    For å si det sånn.

    Og etter det, så var jeg alltid snill mot den bikkja da.

    Men det var så ille at det ikke gikk an å gå tur med den liksom.

    Så da måtte jeg nesten gjøre noe, for å liksom få dressert den bikkja litt da, (syntes jeg).

    Den bikkja var forresten en blandingshund.

    Og Mette Holter sa at den var en ‘ren amerikaner’.

    (Noe vel også Arne Thomassen var med på å si, noen ganger og, mener jeg å huske).

    Men det var nok bare tull, (tror jeg ihvertfall), siden amerikanere er mye en blanding av forskjellige folkeslag da.

    Så når Mette Holter sa det at Trixie var ren amerikaner, så mente hu vel det, at den bikkja var en blandingshund da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , ,

  • Min Bok 2 – Kapittel 45: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

    På Hageselskapet så hendte det at Redaktør Lønø spurte meg, om jeg virkelig jobba så lenge som jeg skulle.

    Siden det var fleksitid der, og siden jeg var b-menneske og ofte kom seint på jobb.

    Jeg svarte vel bare at jeg gjorde det.

    Men egentlig så hadde jeg vel ikke helt oversikten.

    Men jeg satt ofte seint oppe, om natta, sammen med min tidligere stefar, Arne Thomassen, og så på filmer, på Filmnet, som var en 24-timers filmkanal, (noe som var ganske nytt i Norge, i 1990, og som jeg ikke var vant til å ha da).

    Så jeg kom meg kanskje trøtt på jobben, i 10-tida da.

    Og da skulle jeg vel være der, til i 17-tida, ihvertfall, (egentlig).

    Men når det ble tomt med folk der, hos Hageselskapet.

    Så syntes jeg nesten at det var som, at jeg gjorde noe galt der.

    Siden jeg da var aleine igjen, (mer eller mindre ihvertfall), i lokalene til Hageselskapet.

    Dessuten, så jobba jeg veldig raskt og effektivt, (hvis jeg kan si det selv ihvertfall).

    Så jeg hadde sjelden noe å drive med etter at de andre hadde gått hjem.

    Så da bare jeg stakk jeg, jeg også.

    Dessuten så fikk jeg jo ikke lønn der.

    Men jeg fikk jo bare vanlig arbeidsledighetstrygd, så jeg syntes egentlig ikke at dette var som en ordentlig jobb da.

    Og derfor syntes jeg vel det, at jeg ikke behøvde å ta det så høytidelig, om jeg jobba seks, syv eller åtte timer hver dag liksom.

    Og Arne og Mette, de var også sjelden hjemme.

    De pleide å dra på bingo og travbanen og fikk seg etterhvert jobber.

    Så jeg måtte også lage middag for Axel, ihvertfall de første ukene, som jeg jobba, hos Hageselskapet der, husker jeg.

    Og da pleide jeg å kjøpte noen sånne ostesnitzler, og sånn, som de hadde på Mega, på Furuset-senteret der, husker jeg, etter jobben.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mens jeg jobba for Hageselskapet, at jeg bestemte meg for å bli enda mer ‘ordentlig’.

    Jeg hadde jo slutta med å stjele i butikker, osv., før jeg flytta inn til Oslo.

    Og mens jeg jobba for Hageselskapet, så huska jeg det, at jeg også ønsket å slutte, med å snike på T-banen.

    Så etter denne tida så har jeg vel så godt som alltid hatt månedskort da.

    (Når jeg ikke har hatt bil da).

    For jeg tenkte vel som så, at det ville vært flaut, å ikke komme seg på jobb, på grunn av at man ble tatt i kontroll, eller noe.

    Og det var også en viss risiko for at kolleger osv., kunne se det, på T-banen kanskje, hvis man ble tatt i kontroll.

    Og da ville de ihvertfall fått noe å prate om, i lunsjpause osv., (for å si det sånn), hos Hageselskapet da, (tenkte jeg kanskje).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den første gangen vel, som jeg satt med ned, ved feil bord, i lunsjpausen, hos Hageselskapet der.

    Så satt Kontorsjefen og de andre sjefene seg der også.

    (Av en eller annen grunn).

    Men den andre gangen som jeg satt meg ved feil bord, da gjorde dem vel ikke det, tror jeg.

    Men hvorfor det og det bordet var feil bord, det fikk jeg ikke med meg.

    Så det hendte at jeg heller gikk og kjøpte meg noe mat, på Oslo City, som ikke var så langt unna, i lunsjpausen.

    En pizzabit, eller noe sånt, kanskje, (uten at jeg husker det helt nøyaktig, hva jeg spiste da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg jobba, hos Hageselskapet.

    Så fikk jeg også en utgave, av Hageselskapets kalenderbok, (som var en grønnaktig og ganske stor ‘syvende sans’-aktig bok), for 1990, av Redaktør Lønø, (husker jeg).

    Så der kunne jeg skrive opp tidspunkt for jobbintervjuer og sånn da.

    Og etter det, at jeg fikk den kalenderen.

    Så har det blitt som en vane for meg, vil jeg si.

    At jeg både da jeg bodde i Norge, og nå som jeg bor i England, pleier å kjøpe en sånn syvende sans-bok, hvert år, (mer eller mindre, ihvertfall).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var med en kar, hos Hageselskapet, (som jeg syntes at var litt usympatisk, for å være ærlig, han var vel ihvertfall ganske sjefete, mener jeg), for å jobbe på standen, til Hageselskapet, på landbruksmessa, på Hellerudsletta.

    Så dro vi til Prior, (eller noe), ikke så langt unna Hellerudsletta der.

    Og da kunne vi spise, (ganske så subsidiert vel), i kantina til Prior, (var det vel).

    Siden både Hageselskapet og Prior var noe med land/hage-bruk/Senterpartiet(?)/’bønder’ da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var på jobbintervju, hos han butikksjefen på Rimi Oppsalstubben, (som gikk med stripete Ball-genser), høsten 1990.

    Så husker jeg forresten at han ble imponert, fordi at han spurte meg, om hva jeg visste om Rimi.

    Og jeg var jo kamerat, med Magne Winnem, som jobba som leder, i Rimi, på den her tida.

    Så jeg svarte det, at Rimi bestod av både egeneide og franchise-butikker.

    Da ble han butikksjefen imponert, husker jeg.

    Han fortalte det, at mange ikke visste om det, at Rimi hadde egeneide butikker.

    Og han nevnte det, at Rimi Oppsalstubben, var en sånn egeneid butikk da.

    Jeg burde vel da kanskje ha nevnt det, at jeg kjente Magne Winnem, som var leder i Rimi.

    Men Winnem jobba jo ute i Bærum der, (på Rimi Nadderud), og han var også i militæret, på den her tida, (hvor han var Hovedtillitsvalgt vel), så det var kanskje derfor jeg ikke nevnte det, at jeg hadde lært en del om Rimi, etter at Winnem hadde vært på vorspiel hos meg, en del ganger, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.

    Det er mulig.

    Ihvertfall så ble det bare sånn.

    Men jeg ble kanskje litt satt ut av den stripete Ball-genseren, (som var veldig umoderne, i 1990), til han butikksjefen på Oppsal der, det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Klara, (som var sjef på kontoret der vel, hos Matland/OBS Triaden), hu prata jeg med, på telefonen, noen dager etter at jeg hadde vært på jobbintervju hos dem.

    Klara fortalte meg det, at jeg var den av søkerne, som fikk jobben, (et vikariat, på seks måneder, heltid), siden jeg hadde jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, (som ekstrahjelp), et drøyt år tidligere, og derfor var den av søkerne, som var best kvalifisert da.

    (Siden ingen av de andre søkerne vel hadde jobba i butikk før).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han tidligere nevnte familievennen, til Arne og Mette, nemlig Svein Martinsen.

    Han var på besøk hos Arne og Mette kanskje en gang i måneden, (eller noe).

    (Og han pleide da ganske ofte å ha med seg kona si.

    Ei dame med mørkt, (og muligens krøllete), hår vel).

    Axel fortalte meg historier forresten om Svein Martinsen.

    Når Axel var med Arne og Mette, på travbanen, så kunne Svein Martinsen si til Axel, (som fylte tolv år vel, høsten 1990), at her har du en hundrelapp, (som var mye penger, på den her tida, for en ti-tolv-åring), gutten min, gå å kjøp deg noe godt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel fortalte også det, at Svein Martinsen pleide å være litt sånn ‘show-off’ vel, når han handla mat, på Matland, (som var akkurat den butikken, som jeg fikk jobb i, etter tips fra nettopp Svein Martinsen da, og som skifta navn til OBS Triaden, på rundt den her tida, etter å ha blitt solgt fra en disponent Paulsen, (som seinere åpna en Rema-forretning, på Furuset Senter), og til Forbrukersamvirket da).

    Matland hadde en stor og fin ferskvareavdeling.

    Og Svein Martinsen pleide visst å si, ‘også et par hekto roastbiff til katta’, når han handla i ferskvareavdelingen der.

    Så Martinsen var vel litt ‘harry’ og litt sånn show-off da vel.

    (Ihvertfall hvis jeg skjønte Axel rett).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martinsen fortalte meg også en historie, fra Forbrukersamvirket, en gang, når han var på besøk, hos Arne og Mette, høsten 1990, husker jeg.

    En sjef, i Forbrukersamvirket, hadde slutta i jobben.

    Og når de andre sjefene fant et fryselager, som han sjefen hadde hatt ansvaret for.

    Så hang det masse griseskrotter der, som var fulle av mark.

    ‘Dette tar jeg hånd om, stol på meg’, (eller noe), sa han ene av Forbrukersamvirket-sjefene da, til de andre.

    Og uka etter, så hadde det vært tilbud, på sterkt krydra grillkjøtt, i alle Forbrukersamvirke-butikkene, i Norge da.

    (Ifølge Martinsen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som skjedde, høsten 1990.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 2 – Kapittel 25: Enda fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo

    Fler ting, som jeg husker fra det første året, som jeg bodde i Oslo.

    Det var, at Lill Beate Gustavsen, og Pia fra Korea, de dro meg med på Rockefeller, en fredagskveld vel, for å se filmen ‘The Wall’, med Pink Floyd.

    Den filmen hadde jeg ikke sett før da.

    Og jeg likte dette konseptet, som ble kalt Rock Cinema vel, veldig godt.

    For det var kult syntes jeg, at man kunne sitte der, med en halvliter, mens man så på en kul film da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som min tremenning Øystein Andersen og jeg, gikk rundt i Oslo Sentrum, for å finne på noe å gjøre, dette studieåret.

    (Vi hadde vel spilt biljard, der hvor det en gang var et bad, (Nedre Torggata bad vel), ved Rockefeller der da).

    Og så var det gratis kino, på Rockefeller husker jeg.

    (Dette la jeg tilfeldigvis merke til, da vi gikk ikke så langt unna inngangspartiet, til det diskoteket der).

    Og det var filmen ‘Apokalypse nå!’, (om Vietnam-krigen), som Rockefeller viste gratis da.

    Så jeg dro med Øystein inn der, for å se på på den filmen da.

    Siden jeg jo hadde vært på Rockefeller og også på Rock Cinema vel, tidligere da.

    Og den filmen virka jo dritkul, (syntes jeg), med helikoptere som fløy i formasjoner, med musikk av the Doors, og med bomber og napalm her og der da.

    Men Øystein ville ut da.

    Han ville ikke så på denne filmen.

    Enda den filmen var gratis.

    Og enda Øystein liksom var film-frik da.

    Jeg spurte Øystein etter at vi hadde gått ut, hva dette kom av, at han ikke ønsket, å se på den filmen.

    Men da svarte ikke Øystein noe klart, (som jeg klarte å forstå, ihvertfall).

    Så det lurer jeg vel på ennå, hvis jeg skal være ærlig.

    Kanskje grunnen var at Øystein var adoptert, fra Sør-Korea, og likte å se på at ‘kinesere’ ble drept, på lerretet?

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Men Øystein dro meg jo seinere dette studieåret, med for å se på filmen ‘Casualties of War’, som også var med handling fra Vietnam-krigen, på Klingenberg kino.

    Så hva som dette skyldes, at min tremenning, Øystein Andersen, ikke ville se på filmen Apocalypse nå!, gratis, på Rockefeller der, dette skoleåret, (enda jeg syntes at den filmen virka rimelig kult), det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

    Så var det en kar, som handla der, som ble kalt for Percy.

    Og Vanja Bergersen, som jobba deltid i kassa der, hu sa en gang, til butikksjef Kristian Kvehaugen og meg, (på et personalmøte, var det vel), at han Percy hadde sagt det til henne det, (en gang), at ‘vet du hva jeg kan gjøre med deg?’, (eller noe).

    Så han Percy hadde et veldig dårlig rykte da.

    Og en gang, så rappa han en kurv med mat der.

    Så assistent Irene Ottesen og meg, vi løp etter han, til blokka der han bodde, like ved butikken der da.

    Men jeg lot han slippe unna.

    Percy var en kraftig kar, og kunne nok være farlig å slåss med, (tenkte jeg).

    Og han hadde jo et veldig dårlig rykte.

    Så jeg tenkte at det var ikke noe vits, i at Irene Ottesen og meg, ofra helsen vår, på grunn av en handlekurv med mat, (som hans slektninger seinere betalte), til drøye hundre kroner da.

    Vi visste jo hvem han Percy var liksom.

    Det viktigste var vel at vi sørga for at noe lignende ikke skjedde igjen, tenkte jeg vel kanskje da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lurer på det, om han Percy, var en kar, som bodde på Abildsø der, på den samme tida, som jeg også bodde der.

    Jeg husker det, at etter jul, dette skoleåret.

    Så fikk jeg mast meg til, å få låne brødristeren, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på besøk hos henne, på Sand der.

    For jeg merka det, at jeg ikke hadde så mye penger igjen, av studielånet, (etterhvert).

    Så jeg tenkte det, at jeg kunne kjøpe sånne ferdig-oppskjærte brød, og så riste dem, i en brødrister, på kjøkkenet, som var ved siden av hybelen min, på Abildsø der da.

    For jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza der, av familien Jorås, (som jeg leide av da).

    Men å riste brød, i en brødrister, det hadde dem ikke sagt noe om.

    Også kjøpte jeg også sånne ferdig oppskjært Norvegia-ost-skiver da.

    (Som Magne Winnem hadde tatt med, den gangen, da også Cecilie Hyde var på besøk hos meg, i Uelands gate der).

    Også spiste jeg toast med hvitost da liksom.

    Siden dette var en god del billigere enn burgere da liksom.

    (Selv om jeg merka det, at det liksom mangla noe, når jeg bare spiste de her osteskivene da.

    Det ble jo som at noe mangla, når jeg ikke fikk i meg skikkelig middag, mener jeg.

    Og det merka jeg også, at jeg ble ikke helt fornøyd, av bare brødskiver med ost.

    Man måtte vel ha litt proteiner, som i kjøtt fra okse, svin eller kylling, i kosten også, for å bli fornøyd, skjønner jeg nå ihvertfall.

    Og det skjønte jeg vel også ganske klart på den her tida og.

    Men jeg hadde litt dårlig råd da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den dagen, som jeg dreiv på, og prøvde hvordan det blei, å bare leve på disse her rista brødskivene, med hvitost da.

    Så dukka plutselig han Percy opp, (lurer jeg på om det var ihvertfall), på døra mi, på Abildsø der da.

    Han hadde jeg vel såvidt møtt, utafor Abildsø-kiosken der en gang før vel.

    Noe sånt.

    Ihvertfall så dukka han opp på døra mi da.

    Og ville inn og si hei da.

    Og han var tydelig opprørt.

    Han hadde krangla, med faren sin, var det vel.

    Percy, (hvis det var han), sa det, husker jeg, at han ville ‘bli som meg’.

    (Eller noe).

    Og ha egen hybel, osv., da.

    Og så fikk han noen rista brødskiver med hvitost da.

    Som vi mekka i den brødristeren til bestemor Ågot der da.

    På hybelkjøkkenet, som jeg delte med den andre hybelen der, i første etasje, i huset til Berit og Gunnar Jorås der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det er mulig at han karen, som jeg spanderte toast med hvitost på, ikke var han Percy da.

    Det er mulig at jeg roter, og at dette var to forskjellige folk.

    Det er mulig.

    (Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    Men jeg har lurt på om dette kan ha vært den samme personen seinere.

    (Uten at jeg er helt sikker på det da).

    Som både spiste brødskiver med hvitost, hjemme hos meg, på Abildsø der.

    Og som bodde på Bjørndal, og rappa en handlekurv med mat, mens jeg jobba, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal der.

    Det er mulig.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Han Kjetil, som pleide å dra på ‘Haleluja-møter’.

    Han var også på besøk hos meg, på hybelen min, på Abildsø der da.

    Og da spilte jeg blant annet et band som het Nitzer Ebb for han, husker jeg.

    For han digga sånn ekstrem musikk, (mener jeg å huske).

    Så jeg syntes at jeg måtte sette på noe ekstremt noe da.

    Og dette var jo musikk som Cecilie Hyde og søstera mi, hadde ‘hypet’, (og ufarliggjort), skoleåret før, da jeg gikk på skole i Drammen.

    Så jeg satt på en maxi med de da.

    Og så begynte vel han Kjetil å høre på det bandet etter dette da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For skoleåret etter at jeg bodde på Abildsø.

    Så var jeg sammen med ei dame, (fra Stovner), som het Ragnhild, (i noen uker ihvertfall), som jeg møtte på Radio 1 Club en gang, som Magne Winnem gikk tidlig hjem.

    Like etter at jeg hadde fått meg jobb, på OBS Triaden, i oktober 1990 vel.

    Og en gang, som jeg var ute med hu Ragnhild.

    I Oslo Sentrum der.

    (Fordi hu ville vel hilse på kameratene mine, Magne Winnem og Andre Willassen, som vi møtte på Burger King, nederst i Karl Johan der da).

    Da møtte vi også like etterpå han Kjetil fra Abildsø.

    Ved Jernbanetorget der.

    (Like etter at vi hadde møtt Winnem og Willassen på Burger King der da).

    For hu Ragnhild og jeg skulle vel ta T-banen, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da hadde visst han Kjetil fra Abildsø begynt å vanke på Blitz.

    For han fortalte meg først det, og så fortalte han meg det, at Nitzer Ebb, det var ‘nazi-musikk’.

    Jeg svarte vel det, at det visste jeg.

    Men jeg gikk jo sammen med hu Ragnhild der.

    Så jeg fikk vel ikke forklart meg ordentlig.

    For dette var jo musikk som sosialister og friker, i Lyche-gjengen, i Drammen, (som søstera mi var med i), hadde hørt på, og ufarliggjort da.

    (Skoleåret før).

    For de hørte jo på masse forskjellig ‘sær’ og ekstrem musikk da, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

    Og det var jo ikke sånn, at man ble nazist, fordi om man hørte på den og den sangen, mente jeg da.

    Så det er vel diskuterbart, om Nitzer Ebb var nazi-musikk, mener jeg.

    Nazistene hørte vel på hornmusikk og sånn, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var vel antagelig det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg mente ihvertfall det, at selv om jeg hørte på samme musikk, som noen nazister også hørte på.

    Så betydde jo ikke det, at jeg var nazist da.

    Jeg er vel liberal da, (heter det vel).

    Så jeg liker å ha frihet til å gjøre ting liksom.

    Selv om hadde lest i ‘Mein Kampf’, av Adolf Hitler, (for nysgjerrighetens skyld da), så betyr jo ikke det, at jeg er nazist liksom.

    For hvis man skal skjønne hva nazismen egentlig er.

    For å argumentere mot den, for eksempel.

    Så kan det vel kanskje lønne seg, å for eksempel lese Mein Kampf, for å forstå mer om hva dette dreier seg om da.

    Det er jo ikke sånn, at noe musikk eller noe du leser, bare går rett inn i hodet ditt, og programmerer deg, mener jeg.

    Man har jo en dømmekraft, og en kritisk sans, som man kan bruke, når man leser for eksempel Blitz-avisa, Klassekampen eller Mein Kampf da.

    Det er jo ikke sånn at man er blitzer selv om man leser i Blitz-avisa liksom.

    Eller at man er kommunist fordi at man leser i Klassekampen.

    Eller at man er nazist fordi man leser Mein Kampf.

    Det kan jo være at man kjeder seg, eller er nysgjerrig også, (for eksempel).

    Men noen folk er kanskje litt trangsynte da, og ignorante, og tror kanskje at det er sånn, at hvis man leser i en bok, så går det man leser, rett inn i hjernen ens, og programmerer en, sånn at blir kommunist, eller noe.

    Jeg tror ikke at det er sånn.

    Jeg tror at mennesker har en fri vilje, (heter det vel), som gjør at man kan lese i sånne bøker, uten at man blir for eksempel kommunist eller nazist da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, dette skoleåret, så stoppet noen som jobba for Levis meg, i Karl Johans gate der, husker jeg.

    De lurte på om jeg ville være med på en markedsundersøkelse.

    Levis ville prate med tenåringsgutter/unge menn, i Oslo, om sine nye klær.

    Og man fikk et gavekort da, på hundre kroner, (eller noe sånt).

    Møterommet, som Levis hadde leid, lå i Karl Johans gate der, (husker jeg).

    Ved Egertorget der cirka vel.

    Og i en pause så fant vi som var med på dette ut.

    At Levis også hadde leid nabo-rommet.

    Og der satt det noen og filmet oss da.

    (Fikk vi bekreftet etter pausen da).

    Mens vi var på møte der da.

    Noe som var uvant, i 1989 liksom, at man ble filmet da, når man var på møter, osv.

    Jeg gikk da i en svart bomullsbukse, husker jeg.

    Som jeg hadde kjøpt, i en klesbutikk, som lå i første etasje, på Oslo City der.

    (Carlings muligens, men det husker jeg ikke helt sikkert).

    Dette var nok antagelig i 1990 da.

    Jeg hadde slutta å alltid gå i olabukser.

    Siden de var litt dyrere, enn den bomullsbuksa, (som så nesten ut som en dressbukse), som jeg kjøpte da.

    For jeg hadde vel kanskje funnet ut det, at Hennes & Mauritz ikke var så kult lenger.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg dreit meg nok litt ut, på det Levis-møtet der da.

    For jeg svarte det, at jeg ikke alltid gikk med olabukser, men også med bomullsbukser da, til vanlig.

    (Og når jeg gikk ut på byen, så gikk jeg jo i dress).

    Og jeg sa vel også det, i det møtet, at jeg ikke syntes det var så stor forskjell på hvordan folk, som gikk på de forskjellige utestedene, i Oslo da.

    Jeg syntes vel at jeg måtte si noe, mens jeg var på det møtet, liksom.

    For jeg var ganske vant til å hevde meg, på skolen, ved å svare riktig på ting som lærerne spurte om da.

    Så det var liksom nesten litt min jobb det, (syntes jeg), å prate litt høyt, når jeg var i møter/forsamlinger og sånn liksom da.

    (Av gammel vane, fra skolen nærmest).

    Det var ihvertfall det jeg var vant med, fra da jeg gikk på videregående, (og spesielt på Sande Videregående), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg var altså med på to sånne Levis-markedsførings-møter, dette studieåret.

    En gang aleine, og enda en gang, seinere, sammen med han Kjetil fra Abildsø da.

    Da han dro meg med, på et annet sånt Levis-møte, i Stortingsgata der.

    Hvor man ikke fikk et like bra gavekort, (mener jeg å huske).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en god del mer, som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

    Men det får jeg vel skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, tenkte jeg.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , ,

  • Nei, jeg hadde ikke sex, med noen, på OBS Triaden. Men det hendte at det ble fleipa litt, om sex, på spiserommet der

    hadde ikke sex med noen på obs triaden

    PS.

    Her er mer om dette:




    Visitor Analysis & System Spec

    Search Referral:


    Host Name:
    ti0007a380-1891.bb.online.no
    Browser:
    IE 8.0

    IP Address:
    83.109.10.103 — [Label IP Address]
    Operating System:
    Win7

    Location:
    Oslo, Norway
    Resolution:
    1600×900

    Returning Visits:
    4
    Javascript:
    Enabled

    Visit Length:
    1 hour 7 mins 35 secs
    ISP:
    Telenor Norge As




    Navigation Path


    Date
    Time
    WebPage


    6 Jan
    22:10:14


    6 Jan
    22:10:15


    6 Jan
    22:10:32


    6 Jan
    22:10:47


    6 Jan
    22:10:48


    6 Jan
    22:24:25


    6 Jan
    22:24:26


    6 Jan
    22:25:34


    6 Jan
    22:25:35


    6 Jan
    22:27:26


    6 Jan
    22:27:27


    6 Jan
    22:30:33


    6 Jan
    22:30:34


    6 Jan
    22:31:47


    6 Jan
    22:31:48


    6 Jan
    22:32:27


    6 Jan
    22:32:28


    6 Jan
    23:04:12


    6 Jan
    23:04:13


    6 Jan
    23:05:13


    6 Jan
    23:05:14


    6 Jan
    23:17:09


    6 Jan
    23:17:11


    6 Jan
    23:17:19


    6 Jan
    23:17:20


    6 Jan
    23:17:48


    6 Jan
    23:17:49





    , ,

  • Noen søker på om min butikksjef, fra OBS Triaden, John Ellingsen, er frimurer. Det var litt spesielt. Hm

    butikksjef john ellingsen

    , , , , , ,

  • Matland, hvor jeg begynte høsten 1990, var som en kjempestor amerikansk matbutikk. Men Forbrukersamvirket kjøpte butikken og standarden gikk litt ned

    80-talls butikk

    https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:y-Wtj4ZsPV8J:www.akersmus.no/xmd-file.php%3Ffid%3D5255+matland+triaden&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESiB26nmzBZRMO-2ilFGTB_buo6c2M2gBo-87QA5yCWyqxx2BY1w4xLKuMms3vIhYBGfZAMUGYs7E2hEDBWhCD7UCZZdgT2_X_6jxP568woRX990ObcXNTDI54-bAne3Upy0xzKz&sig=AHIEtbQtBDHMlE7rgXZQ1xtfsgad61KbmA

    , , , , , ,

  • Jeg sendte en ny e-post til NITH







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Studier ved Den Polytekniske Høgskole







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Studier ved Den Polytekniske Høgskole




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Aug 3, 2011 at 2:16 AM





    To:

    oslo@nith.no



    Hei,

    jeg ser dere samarbeider med Brunel universitet, i London.
    Jeg bor i Nord-England, men blir trua med å bli kasta ut.
    Kan dere skaffe meg plass på master-studium der, fra september, og bolig, også kan jeg betale når jeg får jobb?

    Også kan jeg bruke de 30.000 dere skylder meg på mat, ved siden av studiene?

    Er den ålbings?

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.
    Erik Ribsskog



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/8/3
    Subject: Oppdatering/Fwd: Studier ved Den Polytekniske Høgskole

    To: oslo@nith.no

    Hei,

    nå kom jeg på noe mer, om hu foreleser-dama, fra Den Polytekniske Høyskole.
    Jeg mener at jeg ringte henne, fra Rimi-leiligheten, på St. Hanshaugen.

    Så prata vi om at jeg ville fullføre studiene fra NHI.

    Og da sa jeg, at det virka kanskje dumt, å fullføre det studiet, en del år etterpå.
    Men da sa hu dama der det, at 'det sa jo noe om meg som person det', hvis jeg begynte å ta opp studier igjen.

    Dette må vel ha vært høsten 1996 kanskje.
    Noe sånt.
    Hun var vel i 30-40 åra vel, hu dama 'deres' der.
    (Jeg sier 'deres' for dere har vel tatt over etter Den Polytekniske Høyskole).

    Så jeg sier 'ja', jeg er sikker på at det var DPH, siden jeg husker jeg snakka med hu foreleser-dama der, om å fullføre min utdannelse fra NHI, og jeg trengte da ikke betale noe, til DPH, siden jeg hadde noen vekttall tilgode, hos NHI, som jeg hadde betalt for, men ikke tatt som fag, siden jeg jobba mye på OBS Triaden.

    Så dere kan jo godt sende meg de pengene og.

    Det var vel drøye 18.000 i halvåret, i 1989.

    Og et halvår var 10 vekttall.
    Og jeg har 7 vekttall tilgode hos NHI/'dere'.

    Så det blir vel 30.000 kanskje, (eller noe), i våre dager.
    Det er jo penger det og.
    Dette kan dere godt sende til eribsskog@gmail.com (PayPal-konto).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Men jeg jobba på Rimi Bjørndal, da jeg gikk på DPH, og der ble det mer og mer ansvar, som jeg fikk.

    (Jeg var tippeansvarlig, hadde alle seinvaktene og alle bestillingene.
    For vi vare bare to ledere der, i et snaut år vel.
    Enda den butikken regnes som en stor Rimi, hvor det var ment at man skulle ha tre ledere.

    Så det saboterte litt for DPH-studiene, må man vel si.
    Men jeg fikk godkjent noen obliger ihvertfall, husker jeg.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!).

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/8/1
    Subject: Re: Studier ved Den Polytekniske Høgskole
    To: NITH Oslo <oslo@nith.no>

    Hei,

    ja jeg er sikker på at det var Den Polytekniske Høyskole, i Sandvika.

    Men jeg tok ingen eksamener, kun obliger, dette var som sagt for cirka 15 år siden.
    Jeg fikk lov å sende obligene pr. e-post siden jeg jobbet heltid som leder i Rimi.

    Jeg hadde jo penger til gode hos dere, siden jeg bare hadde tatt 33 vekttall, hos NHI, derfor behøvde jeg ikke å betale, for å ta fag ved Den Polytekniske Høyskole.
    Jeg har nå fått tak i alle papirene mine, (karakterutskrifter/vitnemål), fra NHI, HiO IU og University of Sunderland.

    Jeg har også laget en nettbutikk, fra scratch, som kanskje kan være som en prosjektoppgave.


    Jeg vedlegger nevnte karakterutskrifter/vitnemål.
    Jeg ønsker helst en Bachelor-grad, i IT eller Informasjonsbehandling, fra dere.
    Eventuelt en Kandidat-grad.
    Håper dere kan kikke på dette igjen, nå som jeg også han noen obliger fra University of Sunderland, faculty of applied sciences, mm.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/8/1 NITH Oslo <oslo@nith.no>


    Hei Erik,

    Hvilke fag var det du tok på DPH?
    Etter ti år slettes registrering av eventuelle obligatoriske innleveringer dersom kandidaten ikke har gått opp til eksamen og fått registrert karakter.

    Vi kan ikke se at du har avlagt noen eksamener ved DPH.
    Kan du forveksle DPH med NKI Fjernundervisning (Nettstudier)?
    —
    Vennlig hilsen/Best regards

    Studieadministrasjonen

    NITH

    Schweigaards gate 14
    0185 Oslo

    tlf. 22 05 99 99
    www.nith.no

    Den 28. juli 2011 18:53 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,

    dere tok over etter den Polytekniske Høgskole og, ettersom jeg har forstått.
    (Jeg har kontaktet dere tidligere angående mine studier ved NHI).

    I 1997, (var det vel), så jobbet jeg som assistent på Rimi Bjørndal, men jeg tok også noen fag ved Den Polytekniske Høgskole.

    Jeg leste på fritiden, selv om det var mye å gjøre på jobb, men jeg fikk ihvertfall levert et par obligatoriske oppgaver, sånn som jeg husker det.
    (Jeg sendte disse på e-post, mener jeg, fra der jeg bodde, i Rimi-leilighetene i Oslo, og fikk svar og beskjed om at de var godkjent da, mener jeg, fra en dame vel, som var foreleser der).

    Håper dere har mulighet til å bekrefte dette!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    3 attachments

    hio iu.jpg
    331K
    nhi.jpg
    243K
    university of sunderland.pdf
    58K



    , , , , , ,

  • Jeg sendte en e-post til LO, angående en arbeidssak, mot min far, Arne Mogan Olsen







    Gmail – Arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Jul 27, 2011 at 9:00 AM





    To:

    lo@lo.no



    ———- Forwarded message ———-
    From: <postmaster@z24.no.tconet.net>

    Date: 2011/7/27
    Subject: Delivery Status Notification (Failure)
    To: eribsskog@gmail.com

    This is an automatically generated Delivery Status Notification.

    Delivery to the following recipients failed.

    bjorn.kolby@lo.no

    Final-Recipient: rfc822;bjorn.kolby@lo.no

    Action: failed

    Status: 5.1.1

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    To: bjorn.kolby@lo.no
    Date: Wed, 27 Jul 2011 08:59:27 +0100

    Subject: Arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen
    Hei,

    da jeg var ni år, i 1979, så ble jeg sendt, fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger.
    Der måtte jeg jobbe, i familiebedriften, Strømm Trevare, med å pakke skruer, hjelpe til å levere køyesenger og vannsenger i Oslo og Holmestrand, osv.

    Kjøre ved, (altså avkapp fra verkstedet), i trillebår, opp til huset til farmora mi, og hive det ned i kjelleren der, så hu kunne hive det i den kombinerte ved og olje-ovnen, i kjelleren i huset til hu og farfaren min.

    Før jeg flytta dit, (og også noen ganger etter jeg flytta dit vel), så pakka min fars lillebror, Håkon Mogan Olsen, skruene.
    Så da min fars kamerat, og forretningsforbindelse, Atle, fra Oslo, (som drev med caravan-er, seinere på 80-tallet, på Karihaugen vel), klagde på at det mangla en skrue, i en pose, så var det problem.

    For det var ikke sånn, at det var klistremerker der, hvor det stod 'pakker A' og 'pakker B', osv.
    Så ingen kunne si, med hundre prosents sikkerhet, hvem som hadde pakka.

    Så da ble det vel sånn da, at det som avgjorde hvem som fikk skylda, i de seinere månedene og årene.
    For feilpakkinga.
    Det var vel kanskje litt tilfeldig.
    Det ene året så var det kanskje Håkon som hadde pakka feil.

    Og det andre året, så var det kanskje meg som hadde pakka feil.
    Så jeg har jo sendt til dere, om diverse arbeidssaker.
    Så da kan jeg jo også ta med den arbeidssaken her, tenkte jeg, mot min far, og familiebedriften Strømm Trevare.

    For å få skylda for andres feilpakking, og for barnearbeid også, (selv om det var familiebedrift).
    Håper dere kan kikke på denne saken.
    Siden jeg var på et LO-møte, med OBS Triaden, en gang, i Storgata, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet, (med hu Lene som jobba der, samboer med Knut Hauge, som dro med en stor gjeng, på slalomtur og LO-møte, det var vel stort sett de samme folka).

    Sånn at jeg får noe rettsak/erstatning, eventuelt.
    Håper dette i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    , , , , , , ,

  • Her kan man se det, at min tidligere distriktsjef, Anne Neteland, fra Rimi Kalbakken, (hvor jeg ble tullet med så mye), nå har begynt i Jernia

    tidligere distriktsjef rimi kalbakken

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om anne neteland

    http://www.linkedin.com/pub/anne-neteland/30/18a/4a1

    PS 2.

    Man kan se det, (i PS-et ovenfor), at Anne Neteland, hun begynte i Rimi, _en måned_ før meg.

    Hun begynte i Rimi, i _november_ 1992, og jeg begynte i _desember_ 1992, (selv om vel dette var avtalt med Magne Winnem, før den tid. Men jeg var i militæret, og skulle jobbe i julepermen da. Så sånn var det).

    Likevel, så var Anne Neteland, allerede blitt distriktsjef, (om enn en rimelig ‘fersk’ en), da jeg begynte som butikksjef, (i min andre butikk, og min første, (og eneste), store Rimi-butikk), Rimi Kalbakken, i år 2000.

    (Enda jeg hadde gått handel og kontor, med gode karakterer, og hadde jobbet i tre år, til sammen, på OBS Triaden og CC Storkjøp, (i kassa og på gulvet og i ferskvaren på OBS Triaden osv., som het Matland, da jeg begynte der, og var et hyper-marked, heter det vel, så den ferskvaredisken var veldig fin, med salater, fisk og kylling, og kjøttpålegg, mm.).

    Og jeg hadde også hatt ledelse, organisasjon, økonomi og markedføring, mm., fra NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, en privat høgskole, hvor jeg gikk på et to-årig NHI-kandidat-studie, i Informasjonsbehandling, og altså også hadde mye økonomifag, mm., i tillegg til data).

    Så jeg stod ganske sterkt, (mener jeg), da jeg begynte i Rimi.

    Likevel, så gikk karrieren til Anne Neteland, (og andre som Kenneth, som var butikksjef på Rimi Kalbakken før meg), i ekspressfart, (må man vel si), i forhold til min karriere.

    Så jeg ble nok kanskje litt forbigått, mistenker jeg nå, i min tid i Rimi.

    Det begynte dårlig, for en butikksjef Løvdahl, (som hadde jobbet på Matland/OBS Triaden vel, han var ihvertfall onkelen, mener jeg, til ei ung dame, Cathrine Løvdahl vel, som studerte juss på UIO, mener jeg å huske, og som jobba i frukta, på OBS Triaden, på samme tida, som jeg jobba i kassa der. Men men), på Rimi Klemetsrud, (der hvor Rimi Mortensrud er nå), han ville ikke ansette meg, som aspirant, eller assistent, i den butikken, etter et jobbintervju, som jeg hadde der, den dagen den norske utenriksministeren Johan Jørgen Holst døde, husker jeg, (for radioen stod på, på pauserommet der, før jobbintervjuet, hvor en far, til ei dame som jobba der, også satt, og kanskje hadde satt på radioen da.

    En kar som distriktssjef Anne Katrine Skodvin, kasta ut, når hu dukka opp der, husker jeg.

    Så der var ikke alt ‘i henhold’ kanskje.

    Var det så ille, at Holst ble drept, for å få meg i ulage, i jobbintervjuet, (siden jeg er etter Gjedde og Adeler og Løvenbalk og Odin, osv., som ledd i en slags ære/maktkamp?.

    Det er kanskje litt usannsynlig, men det var kanskje noe slags ‘plott’?

    Hvorfor satt han Rimi-faren der, i spiserommet, før jeg skulle ha det jobbintervjuet, og hørte på radio, for eksempel?

    Hvem vet).

    Jeg hadde aldri vært på Klemetsrud før, og jeg ble litt nedstemt, av den meldingen om at Johan Jørgen Holst, var død, for han var veldig høyt ansett, på den tiden, som en kjent fredsmegler, var det vel, i Midt-Østen.

    Og jeg var jo norsk patriot.

    Så selv om han vel var fra Arbeiderpartiet, så gjorde den nyheten meg litt nedstemt.

    For jeg er vel norsk først, vil jeg si, og så Høyre-mann, (på den tiden var jeg jo mer eller mindre medlem av Unge Høyre, ihvertfall, som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men jeg er ikke sånn, at jeg blir hatsk, ovenfor folk som stemmer på andre partier, enn meg selv.

    Kanskje jeg kunne bli det litt, på den tiden jeg gikk på ungdomsskolen, men ikke seinere vel.

    Ikke i noen særlig stor grad, ihvertfall.

    Man må vel tåle det, at andre har andre meninger enn seg selv, uten at man skal bli usiviliserte, av den grunn, mener jeg.

    Men da sa Anne Kathrine Skodvin, at jeg istedet skulle få lov til å få litt ansvar, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet tilnærmet heltid, ihvertfall, hvis man tar med det jeg jobbet, i andre butikker, som Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, på den samme tida), sommeren 2004, (når butikksjefen og assistenten, skulle på sommerferie).

    Og da ble jeg låseansvarlig da, og ble lært opp av butikksjef Elisabeth Falkenberg der, (og assisten Hilde, (hun som begynte i Rema, og tok med seg Rimi sin varebok, husker jeg, som jeg har skrevet om på bloggen), tidligere fra Jehovas Vitner vel, og fra rundt Furuset/Haugerud der vel, i Groruddalen).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut hvilken dato, som det jobbintervjuet var igjen, på Rimi Klemetsrud, (dagen da han Johan Jørgen Holst døde).

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Den dagen, som jeg var på jobbintervju, (for jobb som aspirant, eller om det var assisterende butikksjef), hos butikksjef Løvdahl vel, på Rimi Klemetsrud, (som var samme dag, som Johan Jørgen Holst døde), det var 13. januar 1994.

    (Det står på Wikipedia, at Johan Jørgen Holst døde på Nesodden.

    Men jeg mener at det var mer dramatisk, og at han døde, etter å ha fått et plutselig illebefinnende, under en flyreise, midt oppi arbeidet med Oslo-avtalen, eller hva det var, nede i Midt-Østen.

    Så det var en ganske dramatisk nyhet, da det skjedde, for han var vel også utenriksminister, på det tidspunktet, som han døde, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så det burde kanskje Wikipedia ha skrevet litt mer om, uten at det kanskje er min business men.

    Men men).

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jobbintervju rimi klemetsrud

    http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_J%C3%B8rgen_Holst

    PS 5.

    Jeg må nok korrigere meg selv litt.

    Den datoen, som jeg var på jobbintervju, på Rimi Klemetsrud.

    Det må nok ha vært 16. desember 1993.

    (Altså like før jul, det året).

    For det var den dagen som Johan Jørgen Holst fikk slag.

    Og jeg husker at de sa det på nyhetene, (på den nevnte transistorradioen, på pauserommet, på Rimi Klemetsrud), noe om at det skjedde Holst noe, på en flyreise.

    Så jeg tror nok at 16. desember 1993, må være riktig dato, for det nevnte jobbintervjuet, (ved nærmere ettertanke).

    Beklager at jeg blanda litt om dette, (som jo snart er 18 år siden nå vel).

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette, (fra Riksavisen, som vel også synes at dette dødsfallet, til Johan Jørgen Holst, kan ha vært litt mistenkelig vel. Men men):

    var nok like før jul

    http://www.riksavisen.no/?p=512

    PS 7.

    Det her tror jeg må være hu Cathrine Løvdahl, som jobba i frukta på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der.

    (Hu som vel er niese da, til han butikksjefen, som ikke ville ansette meg, som assistent, i desember 1993, på Rimi Klemetsrud. Men men).

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    niesa til butikksjef

    http://www.proff.no/rolle///591940/

    PS 9.

    Jeg lurer på om det her er han butikksjefen, (nevnt ovenfor), fra Rimi Klemetsrud:

    butikksjef klemetsrud hm

    http://www.facebook.com/profile.php?id=100000926322374

    PS 10.

    Og han jobber nå, med å selge importert boksøl, kan man vel se ovenfor, (i Brewery International, eller noe, står det vel på Facebook).

    Og det som skjedde, etter at jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, høsten 2000.

    (En butikk som er større enn det Rimi Klemetsrud var, (når det gjelder omsetning og areal), vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

    Selv om Rimi Mortensrud, (som ble bygget som del av det nye Mortensrud-senteret, der hvor Rimi Klemetsrud stod før, på slutten av 90-tallet), var mye større i omsetning, enn Rimi Kalbakken, igjen, (Rimi Mortensrud hadde vel 1.2 – 1.4 millioner i ukentlig omsetning, eller noe, mener jeg å huske, og var vel den største Rimi-butikken, i Oslo, sånn sett, (jeg kan ikke huske at noen andre Rimi-butikker hadde høyere omsetning, ihvertfall), mens Rimi Kalbakken vel lå på rundt cirka 850.000 i ukentlig omsetning, da jeg var butikksjef der. Noe sånt).

    Det var at på _lille julaften_, i år 2000.

    (Den travleste handledagen i året!

    Hvor alle butikksjefer vel har nok med å holde oversikten over butikken.

    For hvis du har en dårlig butikk, i jula, så kan man miste gode kunder, osv).

    Så dukka det plutselig opp en ‘filur’, som skulle selge importert boksøl, på Rimi Kalbakken.

    Så det var jo helt surrealistisk nesten, (må man vel kalle det).

    Jeg hadde aldri forventa at en sånn selger, skulle dukke opp, på lille julaften, og vel ‘hefte’ butikksjefen, må man vel si.

    Så det kan kanskje ha vært fordi jeg var på jobbintervju, i ‘hans’ butikk, på Rimi Klemetsrud, 16. desemeber 1993.

    Og så skulle han Løvdahl da kanskje ‘hevne’ noe, i forbindelse med det?

    Kanskje han ikke likte at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, satt møtedatoen, til midt i julestria?

    Også er han kanskje ‘muslimsk’, og da kan han ikke hevne seg på damer liksom?

    Er det sånn det henger sammen?

    Også skal han tulle med meg, som bare jobba som vanlig medarbeier, og ikke engang hadde kontrakt på full heltidsstilling i Rimi, (på den tida, som det her møtet var).

    Er det dette som foregår?

    Hva vet jeg.

    Men kan vel begynne å lure ihvertfall, mener jeg.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 11.

    Jeg prøvde å sende en melding til Cathrine Løvdahl:

    melding cathrine løvdahl

    http://www.finnalle.no/level_2_trading_cathrine_l%C3%B8vdahl_licht/73423440982.html

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    kvittering cathrine løvdahl

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    Hei,

    er det Cathrine Løvdahl fra frukta, på OBS Triaden?

    Jeg jobba i kassa.

    Begynte i Rimi, for hu nye kassalederen, på Lillestrøm, hu var ikke så behjelpelig, vil jeg si, til å skaffe meg vakter, når jeg hadde perm, mens jeg var i militæret.

    Etter militæret så prøvde jeg å bli assisterende butikksjef, i Rimi, og var på jobbintervju, hos din onkel vel, Rune Løvdahl, på Rimi Klemetsrud, i desember 1993 vel.

    Han ville ikke ansatte meg av en eller annen grunn.

    Men tilslutt ble jeg selv butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Og da jeg hadde vært butikksjef der i to år, så ble jeg spurt om å begynne som butikksjef, på en større butikk, på Rimi Kalbakken.

    Og da dukka han onkelen din, som var butikksjef på Rimi Klemetsrud, opp som ‘plagsom selger’ vel, på lille julaften!, (som jo er hektisk nok fra før av, skulle man tro), av en eller annen grunn.

    Så regner med at det er greit å dukke opp hos dere i jula, (for jeg har kutta ut familien min).

    Bare fleiper.

    Men har han onkelen din noe vendetta mot meg eller noe, eller.

    Hvorfor dukka han opp på lille julaften, etter det som skjedde i 1993, med at han ikke ville ansatte meg?

    Den ansettelsen ble vel nesten regna som å være i boks vel.

    Men men.

    Hva het hu lyshåra venninna di igjen, som jobba sammen med deg i frukta.

    Jeg måtte bryte opp skapet hennes, da hu slutta.

    Hu var sur kanskje, siden hu ville ha noen til å bryte opp skapet?

    Hvem vet.

    Jobba broren din, (en høy mørk kar), på Rema på Furuset, hos Paulsen, (som eide Matland), sammen med de tidligere Matland/OBS Triaden-kassalederne Helene, (fra Finland, som snakka svensk), og ei fra Filipinene vel, som jeg har glemt navnet på, (Carmen, var det kanskje?).

    Jeg fikk kjøpt en dårlig Pizza Grandiosa der engang, som noen hadde tukla med, og som så hjemmelaga ut.

    Broren din kommenterte at jeg kjøpte Grandiosa der, husker jeg.

    Jeg bodde på Ellingsrudåsen, men da jeg begynte på Matland, så leide jeg rom av min halvbrors far og stemor, i Høybråtenveien, på Furuset, så jeg var vant til å handle på Furuset-senteret, og det var jo ikke Rimi der, så da ble det heller til at jeg handla på Rema enn Mega, for å si det sånn.

    Men men.

    Du får svare hvis du har mulighet til å hjelpe en tidligere kollega med noen svar på noen spørsmål.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    (Jeg jobba i kassa og også litt på gulvet og i ferskvaren, på lørdagene, på slutten av tida jeg jobba der, før jeg måtte i militæret, sommeren 1993, først vikar, heltid, og så senere deltid, ved siden av studier, andre året, på NHI, på Helsfyr).

    Du studerte vel Juss, hvis jeg husker riktig, (for jeg spurte deg vel en gang, på spiserommet, om du skulle bli jurist?).

    Noe sånt.

    Håper du har muligheten til å svare!

    , , , , , , , , , ,