johncons

Stikkord: Oslo City

  • Min Bok 2 – Kapittel 90: Mer fra Ungbo

    Jeg husker at han svære typen til Anita, pleide å chatte med typen til Wenche, (nemlig Kjell Arild), i stua, på Ungbo der.

    Jeg husker at de diskuterte om hvor ofte jeg dusja.

    (Bak ryggen min da.

    Men jeg hørte kanskje hva dem sa, mens jeg dreiv med å steika noe pizza, eller noe, på kjøkkenet der da.

    Noe sånt).

    Typen til Anita sa vel at han dusja hver dag, (til Kjell Arild), tror jeg.

    Og de sa vel at de ikke hadde merka noe til, at jeg lukta dårlig, eller noe.

    ‘Han veier så lite’, (eller noe), mener jeg at jeg overhørte, at han typen til Anita sa vel.

    (For da mente han vel, at folk som veide lite, de lukta sjelden vondt da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når Wenche satt ved siden at typen sin, Kjell Arild, i den svarte skinnsofaen der, på Ungbo.

    Og vi satt hele gjengen og så på TV da.

    (Sikkert ‘Våre verste år’, som vanlig).

    Så husker jeg det, at folk plutselig begynte å prate om, hva Wenche egentlig satt og holdt på med der.

    For da hadde hu hadde nemlig sittet og kjælt med pikken til Kjell Arild, (utapå den stramme olabuksa hans). der.

    (Mens vi alle satt og så på TV der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjell Arild, han kunne noen ganger kanskje være litt vulgær.

    Han nevnte en gang, (mener jeg å huske), at når han gikk i butikkene, så så kassadamene på pikken hans.

    Og da svarte vel Wenche, at det var fordi at han gikk med så stramme bukser, (eller noe).

    (Og hu sa det vel på en sur måte, mener jeg å huske.

    Så hu mente vel kanskje at han spekulerte, på en eller annen måte da.

    For å få damene kåte, eller hva det kan ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde heller ikke merka selv, at jeg pleide å lukte så veldig vondt.

    Kanskje fordi jeg var mest ‘skinn og bein’, eller hvordan man skal forklare det.

    Jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo.

    En gang, det første året, som jeg bodde i Oslo, så møtte jeg Kenneth Sevland, på Oslo City, mener jeg.

    Og da begynte han vel da å bable om en sang, av September When, som het ‘bulemi’, (mener jeg å huske).

    (Som en vits da.

    Sangen het jo egentlig ‘bullet me’).

    Og det var kanskje fordi jeg var så tynn, tenker jeg nå.

    Jeg gikk nok ned noen kilo, det året jeg bodde på Abildsø, hvor hun husvertinnen ikke tålte matlukt.

    Men så gikk vel opp noen kilo igjen, tror jeg, det året, som jeg leide hos Arne og Mette og dem, på Furuset.

    Men jeg var fortsatt flau over at jeg var så pinglete, (ihvertfall sammenligna med de andre kara, som pleide å henge, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23 der, på Ellingsrudåsen).

    Så de gangene Wenche og dem, pleide å spørre meg, om hvor mye jeg veide da.

    Så pleide jeg å svare 68 kilo vel.

    Men det var fordi jeg var så flau, over hvor lite jeg egentlig veide.

    Egentlig så veide jeg nok bare noe sånt som 62-63 kilo, dette tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etter det første året, som jeg bodde i Oslo, så tror jeg at veide nede i 58-59 kilo, på det laveste.

    (Mener jeg å huske fra badevekta, til bestemor Ågot, en gang.

    Men det var vel omtrent det samme som jeg veide, det siste året, som jeg bodde på Bergeråsen og.

    Da veide jeg vel kanskje noen kilo mer enn det.

    Kanskje 62-63 kilo, (da og).

    Noe sånt

    Så det var ikke _så_ mange kilo, som jeg gikk ned, det året jeg bodde på Abildsø.

    Men jeg veide ganske lite, når jeg flytta til Oslo.

    For jeg hadde jo bodd alene, fra jeg var ni år, på Bergeråsen, og jeg var sent i puberteten, og hadde aldri trent noe vekter, eller noe sånt.

    (For jeg mangla lyst/ork, til å trene vekter.

    Selv om faren min spurte om jeg ikke ville trene på det samme treningsstudioet, som der Jan og Viggo, (Snoghøy/Snowhill), trente, en gang).

    Og spiste ikke så mye proteinrik mat, som biff osv., som bygger muskler da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg husker at jeg leste mye til eksamenene, på NHI, våren 1992.

    Og da ni-leste jeg da.

    For jeg hadde jo jobbet mye med det kryssordprogrammet og også jobbet mye på OBS Triaden.

    Og da gikk jeg bare ned på Torgbua, for å handle mat, husker jeg.

    (Istedet for å gå på Prix, ved Ellingsrudåsen t-banestasjon der da.

    For det var cirka ti minutter å gå vel.

    (Mens til Torgbua så tok det bare cirka et par minutter å gå da).

    Og det kunne også være en stressende opplevelse, å handle der, (på Prix da).

    For folk utafor butikken og folk som jobba inne i den butikken, de ville gjerne observere deg da, og prate dritt om deg, bak ryggen din da.

    Så da var det kanskje mindre slitsomt, å handle på Torgbua.

    Den Prix-butikken, på Ellingsrudåsen-senter, (eller hva det senteret, (som egentlig bare er noen få butikker), heter igjen), det var ikke min favorittbutikk, akkurat.

    Selv om jeg kunne handle der en gang i blant.

    Hvis jeg hadde fri fra både NHI og OBS Triaden, en dag, for eksempel.

    Og det ikke var søndag, for da var jo Prix stengt.

    Men på søndager så ville jeg nok gå en tur til Torgbua, ihvertfall da, og kjøpe aviser, røyk, cola og godteri da og kanskje en burger eller en Grandiosa, hvis jeg ikke hadde noe mat på Ungbo da.

    Noe sånt).

    Selv om det var rimelig dyrt der.

    Men jeg ville spare tid da.

    Og var vel sliten, etter å ha lest, til eksamener, natt og dag nærmest, i en uke, eller noe da.

    Noe sånt.

    (Eller om det var kryssordprogrammet, som jeg dreiv med).

    Og da merka jeg plutselig, at det lukta vondt av meg, (sånn harskt/ramt, eller noe), under arma da.

    Og det hadde jeg vel ikke merka før, tror jeg.

    Så da skjønte jeg at jeg trengte å ta en dusj da.

    Og det gjorde jeg da.

    Og da hørte jeg at Kjell Arild og typen til Anita snakka om meg, bak ryggen min igjen da.

    For da sa han ene, at nå hadde han lukta, at det lukta vondt av meg da.

    (Mener jeg ganske bestemt, at jeg hørte da).

    Så hvor ofte jeg dusja, det prata de her to ‘kjempene’, ganske ofte om, kunne det nesten virke som, for meg da.

    For hva jeg overhørte, noen ganger, hva de snakka om, i stua der da.

    For disse to kara, de hadde jo ikke rom, på Ungbo der.

    Men de satt mye i stua der da.

    Uten damene sine ofte.

    Om kveldene da.

    Så det var nesten som at de bodde der, (vil jeg si), Kjell Arild og han typen til Anita da.

    (Siden de satt omtrent hver kveld i stua der, på Ungbo, i flere måneder da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det hendte at Anita, typen hennes, Wenche og Kjell Arild, pleide å gå ut, i Strømmen.

    (Som ikke lå så langt unna.

    Siden Ellingsrudåsen ligger helt øst i Oslo kommune da, på grensa til Lørenskog.

    Og Ellingsrudåsen, Furuset og Høybråten, disse stedene, de sogner liksom til Lørenskog mye da.

    Siden mange som bor på disse Oslo-stedene, de jobber i Lørenskog da, (som jeg gjorde, et par år), har jeg lest i en lokalavis, (var det vel), en gang da, mens jeg bodde, på Ellingsrudåsen).

    Og da ble det bråk, en eller to ganger vel.

    (Noe sånt).

    En gang så hadde det visst blitt noe skriverier, i en lokalavis, ute i Romerike der, om et slagsmål, som han typen til Anita, hadde vært involvert i da, (mener jeg å huske, at de her folka prata om da, i stua på Ungbo der, i dagene etter denne episoden da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Wenche, hu hadde også en bror, som var yngre enn henne vel.

    Han var på besøk, på Ungbo, noen ganger da.

    Og han hadde vært på sykehus.

    Og det var et vanlig tema der, på Ungbo, å prate om hvor pinglete jeg var.

    Så da han broren til Wenche ble spurt om, hvor tynn han var, etter at han kom ut av sykehuset.

    (For dem hadde snakka om at han var så tynn da).

    Så svarte han 68 kilo.

    Som var den vekten som jeg pleide å si der, at jeg veide da, når det ble tatt opp, at jeg var pinglete.

    Så da ble det jo som en vits omtrent.

    At han broren til Wenche veide 68 kilo, når han var skikkelig tynn da.

    Men at han veide mer igjen, etter at han var på sykehuset da.

    Så da ble det jo sånn, i stua der, at dette ble som noe morsomt, på min bekostning da.

    Siden det hadde blitt prata om, hvor tynn og pinglete, som han broren til Wenche, hadde sett ut, da han veide 68 kilo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Søstera mi Pia, hu flytta jo til Oslo, den samme sommeren, som jeg flytta inn, på Ungbo der.

    Pia bodde i et bofellesskap, i Gamlebyen, i Oslo.

    I Arups gate, mener jeg at det het der.

    De hadde noen svarte gardiner, (eller ihvertfall noe tøy av noe slag), foran vinduene, (mener jeg å huske).

    Og de andre som bodde der, det var vel Monica Lyngstad, fra Røyken og Glenn fra Røyken, blant annet vel.

    Pia lånte noen penger av meg, like etter at hu flytta til Oslo.

    Nemlig 500 kroner, (var det vel).

    Siden jeg jobba på OBS Triaden da, og fikk studielån, osv.

    Og på Ungbo, så var det sånn, at jeg hadde vaskeuke, (det vil si at jeg måtte vaske gulvene, på fellesarealene der), hver femte uke.

    Så jeg avtalte da med Pia.

    At hu kunne slippe å betale tilbake de 500 kronene.

    Hvis hu istedet vaska for meg, på Ungbo.

    Og da ble vi enige om at Pia skulle få 100 kroner, avslag i gjeld, hver gang hu vaska der da.

    (Så ble det sånn, at vi møttes noen ganger også, etter at hu flytta til Oslo, tenkte nok jeg da).

    Så Pia pleide å dukke opp der, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, hver femte søndag da, fra høsten 1991.

    (I cirka et halvt år da).

    For å vaske gulvene der da.

    Jeg mener at Wenche, (var det vel, hvis det ikke var Inger Lise), hinta litt om, at søstera mi ikke vaska helt ordentlig vel.

    Jeg prøvde å få hu Wenche, (var det vel, som tok opp dette), til å klargjøre dette litt.

    Men hu sa bare, ‘hvis hu vasker ordentlig så’.

    Når spørsmålet var, om det var greit, at søstera mi vaska, for meg, de gangene, som det var min tur, til å vaske der.

    Men det ble ikke sagt noe mer.

    Men det var noe sånt ymting/klaging, av noe slag da, på noe da, skjønte jeg.

    Men hva det gikk på, det veit jeg ikke.

    For jeg klarte ikke å få noe klart svar, fra hu Wenche da.

    Dette ble som noe veldig vage greier, som jeg ikke klarte å få til å bety noe som helst egentlig.

    Men Wenche, (må det vel ha vært), hu tok opp noe da.

    Med meg da, mens søstera mi vaska der, en gang, da.

    Men hva hu tok opp, det forstod jeg ikke helt nøyaktig.

    Men det veit hu kanskje selv.

    Hva hu tok opp, det forsvant vel i en sky, av ‘Kvinner er fra Venus’-vaghet, eller noe sånt, kanskje.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skjedde også en del fler ting, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 48: Ragnhild fra Stovner

    Jeg fikk ikke sove her nå, så jeg tenkte at jeg kunne skrive et nytt kapittel, av Min Bok 2.

    Like etter at jeg hadde begynt å jobbe på OBS Triaden, så dro Magne Winnem og jeg, ut på Radio 1 Club igjen.

    (Hvor jeg jo hadde møtt hu Laila Johansen, fra Skøyen, et snaut år tidligere).

    Igjen, så forsvant Winnem hjem tidlig.

    (Uten å si hadet engang, når han plutselig forsvant, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).

    Og igjen, så fant jeg ei dame der da.

    Dette var ei lyshåra og frodig dame, i begynnelsen av 20-åra vel.

    Jeg gikk litt rundt der, på Radio 1 Club, og hu Ragnhild, hu satt ved et rundt bord der da, (var det vel), i overetasjen der da.

    Og man hadde utsikt, ned til dansegulvet og barene osv., i etasjen under, fra det bordet, der hu satt, da.

    Hu satt vel der og drakk en drink eller en øl vel.

    Mens jeg sikkert gikk rundt og bar på en halvliter da.

    Og jeg spurte henne kanskje om hun hadde fyr, eller noe.

    Hvis ikke hun spurte meg om det da.

    (Siden dette var cirka 14-15 år før røykeloven kom, eller noe).

    Det visste seg at Ragnhild, hun var en rimelig uskikkelig jente.

    Det varte ikke lenge før hu hadde hånda si, inne i underbuksa mi, og klemte og dro i penis da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi satt ganske ‘øde’ til der.

    Og det var ganske mørkt.

    Så ingen la vel merke til denne sex-en, (må man vel kalle det), som vi hadde, inne på Radio 1 Club der da.

    Selv om jeg lurte på om en rydde-ansatt, (var han vel), som gikk forbi oss, en del ganger, skjønte hva vi dreiv på med da.

    (Det er mulig).

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    For jeg svarte jo med samme mynt, (hadde jeg nær sagt), når hu Ragnhild begynte å kjæle med snurrebassen min, mens vi sikkert også klina da, samtidig.

    Så hånda mi fant også etterhvert veien inn i trusa hennes, noen ganger, mens vi satt ved det her bordet, i overetasjen, på Radio 1 Club der da.

    Og vi kjøpte vel også en del øl og sånn, som vi drakk på da, de siste timene, mens diskoteket der var åpent.

    Mens vi råklina og ‘grise-klådde’ skikkelig på hverandres intime deler da, (må man vel si), mens vi satt ved det her bordet, ikke så langt fra garderoben, på Radio 1 Club der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble rimelig full etterhvert, husker jeg.

    Jeg hadde vel drikki rimelig mange halvlitere, vil jeg tippe på.

    (Det var kanskje derfor at Winnem dro tidlig hjem, fordi at det ble for mye drikking, for han.

    Hva vet jeg).

    Men da diskoteket stengte, så ble Ragnhild og jeg enige om da, at jeg skulle bli med, og ta nattbussen, sammen med henne, til der hu bodde, på Stovner.

    Ragnhild hadde ganske nylig flytta til Oslo.

    Og hu hadde flytta inn hos bestefaren sin, var det vel.

    I en to-roms leilighet, (var det vel), i en blokk, på Stovner da.

    Men så hadde bestefaren hennes død, ikke så lenge før jeg traff henne da.

    Og da hadde hu Ragnhild overtatt bestefarens leilighet, alene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker det, at på nattbussen, til Stovner, så var jeg litt sånn salig og full da, (etter all den runkinga, fra hu Ragnhild, på Radio 1 Club, og etter all drikkinga mi da), så jeg husker at jeg klarte å gjøre noen sånne nesten slags grimaser, der jeg satt, nesten helt bakerst, på nattbussen, sammen med hu Ragnhild da.

    Og da husker jeg det, at noen lokale Stovner-ungdommer, slengte noen kommentarer om, at ‘sjekk han der da’, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til leiligheten til hu Raghhild.

    Så var jeg rimelig full og også ganske så trøtt og sliten, husker jeg.

    Så jeg sovna på senga hennes, husker jeg, naken vel.

    Og da våkna jeg, (husker jeg), av at hu Ragnhild dreiv og sugde tissen min da, selv om den var maks halvstiv vel.

    Og da sugde hu Ragnhild meg skikkelig godt, husker jeg.

    Og uten å bruke noe kondom, eller noe, vel.

    Så hu var nok rimelig kåt, vil jeg tippe på.

    Og begynte nok å suge meg, for at jeg skulle våkne opp igjen, og ha sex med henne da.

    For hu Ragnhild, hu var flink når det gjaldt sex og sånn, men hu var kanskje ikke verdens slankeste og mest sexy dame da, (for å si det sånn).

    Hu var vel heller litt lubben eller kraftig kanskje.

    Nesten som hu Siri Rognli Olsen, mer eller mindre, kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og jeg våkna jo skikkelig opp, av den her suginga, til hu Ragnhild, etter at jeg hadde sovna der, (på en seng hu hadde der vel), i stua hennes da.

    Så etter det, så hadde vi skikkelig mye sex, hele natta omtrent da.

    Jeg lå oppå henne, i et par timer vel, i stua hennes da, hvor vi hadde samleie i misjonærstillingen da.

    Og jeg kjente etterhvert, (med penis), at livmorhalsen, (eller hva det var), til Ragnhild, begynte å trekke seg sammen, (gjentatte ganger), og lage skikkelig med bølger da, inne i bunnen av vaginaen hennes der.

    Så hu fikk nok sin del av orgasmer, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Og dette skapte også en deilig følelse, for penis, (husker jeg), når hu Ragnhild begynte med de her livmorhalssammentrekningene sine da, (eller hva det var igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde hatt sex, i en del timer, inne i stua der.

    Så dro hu Ragnhild med meg, inn på soverommet i leiligheten hvor der, husker jeg.

    Og der sov vi nakne, (muligens etter å ha hatt enda mer sex), på en madrass på gulvet der, (husker jeg).

    (Var det vel).

    Og når jeg våknet noe timer senere.

    Så husker jeg det, at jeg ble kåt, av å tenke på, at jeg lå ved siden av en naken dame der da.

    Så da hadde vi enda mer sex, (i misjonærstillingen igjen), husker jeg.

    Og da var det ekstra deilig, (husker jeg), siden jeg hadde blitt litt mer edru vel, siden kvelden før.

    Og da, så brukte vi vel ikke kondom heller, mener jeg.

    Men om vi brukte kondom, når vi hadde sex i stua hennes der, det husker jeg ikke.

    Men jeg hadde ihvertfall ikke kondom på meg, når hu sugde meg, i søvne der, husker jeg.

    For det var liksom før vi begynte å ha ‘ordentlig’ sex der liksom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det viste seg det, at hu Ragnhild, hu var fra ‘Dalom’.

    Så akkurat like etter at det hadde gått for meg, etter at vi hadde pult, på soverommet hennes, søndag morgen.

    Så ringte det på døra hennes.

    Og inn kom så fire-fem ungdommer, fra ‘heimbygda’ hennes da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ragnhild sa noe til meg, om at hu egentlig kunne ha tenkt seg å ta en dusj.

    Og da svarte jeg, at ‘det skjønner jeg’, eller noe.

    For hu Ragnhild, hu var ei rimelig kåt dame da.

    Så jeg hadde jo fullt av fittesaft, på pikken min og området rundt, for å si det sånn.

    Men når denne patruljen, fra heimbygda hennes, overraskende dukka opp der da.

    Så måtte jo hu Ragnhild plutselig være en flink vertinne da.

    Så jeg bare tok på meg ‘disco-klærna’ mine igjen.

    Som denne helgen var en ‘the Clash/London Calling’ t-skjorte.

    Og en svart bomullsbukse, (som jeg hadde kjøpt i den klesforretningen, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, mens jeg bodde på Abildsø da).

    Og en dressjakke, (som jeg hadde kjøpt, like etter at jeg flytta til Oslo, som del av en dress), på Cubus vel, på Oslo City. Men jeg hadde jo brukt denne dressen ganske så mye, som student, det første året mitt i Oslo, så den dressbuksa, den var rimelig slitt da, hvis jeg husker det riktig, og dressjakka, den var også rimelig slitt, så jeg pleide å få den renset ganske ofte, på renserier, osv., i Oslo, etter råd fra Magne Winnem vel, etter at mine mange byturer, i Oslo, hadde begynt å sette sine spor, på denne ‘party/jappe-dressen’ min da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at noen av kara, fra heimbygda, til hu Raghnhild.

    De sa til henne, at jeg ikke var noe til kar, (eller noe), da.

    Men at Ragnhild da svarte, at jeg var vel ‘grom’, eller noe, da.

    Men hvorfor disse bygdefolka prata dritt om meg, det veit jeg ikke.

    Jeg kjente jo ikke noen av dem fra før.

    Og jeg husker ikke engang hvilken bygd dette var, som hu Ragnhild var fra, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne søndagen, så måtte jeg også dra rett på smilekurs, på et hotell som het Olavsgård, (som lå ute i Skedsmo/Romerike der), med Matland/OBS Triaden.

    Siden Matland skulle bytte navn til OBS Triaden da, like før jul, dette året, (var det vel).

    Og Arne Thomassen, han satt i stua der, (i leiligheten til Mette og han), når jeg kom hjem.

    Så jeg lurte vel litt på hvorfor han gjorde det, husker jeg.

    Men han var kanskje bare litt tidlig oppe da.

    Og jeg var vel kanskje litt døgnvill bare.

    Det er mulig.

    Jeg fikk ihvertfall ikke rota meg til å dusje, husker jeg, før jeg dro på det her smilekurset, til Matland/OBS Triaden, da.

    For jeg var også rimelig sliten og fyllesyk da.

    Så jeg tror at jeg må ha lukta rimelig av fittesaft, når jeg var på det smilekurset, ute på Olavsgård der da.

    Jeg mener å huske at noen av de Matland/OBS Triaden-damene, begynte å reagere litt, på meg der ihvertfall.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Kanskje siden jeg sikkert lukta rimelig mye av den fittesaften til hu Ragnhild da).

    Og jeg var vel også litt sånn ‘nummen’ da, etter all den her sex-en, med hu rimelig kåte Raghhild da, som også var god i senga da, må jeg vel si.

    (Så jeg oppførte meg kanskje litt spesielt der, på det smilekurset, det er mulig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hvordan det gikk videre, mellom Ragnhild og meg, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu Ragnhild, hu var forresten datter av en tysk cruiseskip-kaptein, fortalte hu meg, en gang seinere.

    (Mens mora var norsk da).

    Og hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at hu hadde vært på cruiseskip, flere ganger, som jente da.

    Hvor hu hadde møtt mange mannlige, rike passasjerer da, (var det vel).

    (Uten at jeg helt klarte å tolke det helt, hvor hu ville hen).

    Men det var kanskje at hu var rimelig kravstor, i senga, som hu ville ha fram da.

    (Mens jeg nok fortsatt var ganske uerfaren da.

    Etter å bare ha knulla Nina Monsen og Siri Rognli Olsen, før det her da).

    Så hu var litt sånn ‘kvinner er fra Venus’ kanskje, hu Ragnhild fra Stovner da.

    (Noe var det ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg glemte en ting.

    Og det var at mens hu Ragnhild, og jeg, lå og hadde sex, i senga, (eller om det var sofaen), i stua hennes, på Stovner der.

    Så var det ganske heftig sex, (må man vel si).

    Og ‘snabelen’ min, den datt ut en gang eller to da, under denne flere timer lange sex-en da.

    Og da jeg skulle putte inn snabelen igjen.

    Så ville plutselig ikke tissen inn da.

    Og etter at jeg hadde prøvd noen ganger, og tissen ikke gikk inn da.

    Så kom det fra hu Ragnhild da, at det var ‘feil hull’.

    Så jeg har faktisk også nesten prøvd analsex.

    Så da var det ikke så rart, at ikke tissen min gikk inn, for å si det sånn.

    (Og vi hadde vel kanskje en dyne, (eller noe sånt), som kanskje gjorde det litt vanskelig for meg, å ha den fulle oversikten da.

    Dessuten, så var jeg jo ikke helt edru da.

    Og jeg var også rimelig sånn salig og nummen da, (eller hva man skal kalle det), siden hu Ragnhild var såpass god i senga da, så jeg var liksom nesten i ekstase da, (må man vel si), da dette ‘feilskjæret’ oppstod da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 45: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

    På Hageselskapet så hendte det at Redaktør Lønø spurte meg, om jeg virkelig jobba så lenge som jeg skulle.

    Siden det var fleksitid der, og siden jeg var b-menneske og ofte kom seint på jobb.

    Jeg svarte vel bare at jeg gjorde det.

    Men egentlig så hadde jeg vel ikke helt oversikten.

    Men jeg satt ofte seint oppe, om natta, sammen med min tidligere stefar, Arne Thomassen, og så på filmer, på Filmnet, som var en 24-timers filmkanal, (noe som var ganske nytt i Norge, i 1990, og som jeg ikke var vant til å ha da).

    Så jeg kom meg kanskje trøtt på jobben, i 10-tida da.

    Og da skulle jeg vel være der, til i 17-tida, ihvertfall, (egentlig).

    Men når det ble tomt med folk der, hos Hageselskapet.

    Så syntes jeg nesten at det var som, at jeg gjorde noe galt der.

    Siden jeg da var aleine igjen, (mer eller mindre ihvertfall), i lokalene til Hageselskapet.

    Dessuten, så jobba jeg veldig raskt og effektivt, (hvis jeg kan si det selv ihvertfall).

    Så jeg hadde sjelden noe å drive med etter at de andre hadde gått hjem.

    Så da bare jeg stakk jeg, jeg også.

    Dessuten så fikk jeg jo ikke lønn der.

    Men jeg fikk jo bare vanlig arbeidsledighetstrygd, så jeg syntes egentlig ikke at dette var som en ordentlig jobb da.

    Og derfor syntes jeg vel det, at jeg ikke behøvde å ta det så høytidelig, om jeg jobba seks, syv eller åtte timer hver dag liksom.

    Og Arne og Mette, de var også sjelden hjemme.

    De pleide å dra på bingo og travbanen og fikk seg etterhvert jobber.

    Så jeg måtte også lage middag for Axel, ihvertfall de første ukene, som jeg jobba, hos Hageselskapet der, husker jeg.

    Og da pleide jeg å kjøpte noen sånne ostesnitzler, og sånn, som de hadde på Mega, på Furuset-senteret der, husker jeg, etter jobben.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mens jeg jobba for Hageselskapet, at jeg bestemte meg for å bli enda mer ‘ordentlig’.

    Jeg hadde jo slutta med å stjele i butikker, osv., før jeg flytta inn til Oslo.

    Og mens jeg jobba for Hageselskapet, så huska jeg det, at jeg også ønsket å slutte, med å snike på T-banen.

    Så etter denne tida så har jeg vel så godt som alltid hatt månedskort da.

    (Når jeg ikke har hatt bil da).

    For jeg tenkte vel som så, at det ville vært flaut, å ikke komme seg på jobb, på grunn av at man ble tatt i kontroll, eller noe.

    Og det var også en viss risiko for at kolleger osv., kunne se det, på T-banen kanskje, hvis man ble tatt i kontroll.

    Og da ville de ihvertfall fått noe å prate om, i lunsjpause osv., (for å si det sånn), hos Hageselskapet da, (tenkte jeg kanskje).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den første gangen vel, som jeg satt med ned, ved feil bord, i lunsjpausen, hos Hageselskapet der.

    Så satt Kontorsjefen og de andre sjefene seg der også.

    (Av en eller annen grunn).

    Men den andre gangen som jeg satt meg ved feil bord, da gjorde dem vel ikke det, tror jeg.

    Men hvorfor det og det bordet var feil bord, det fikk jeg ikke med meg.

    Så det hendte at jeg heller gikk og kjøpte meg noe mat, på Oslo City, som ikke var så langt unna, i lunsjpausen.

    En pizzabit, eller noe sånt, kanskje, (uten at jeg husker det helt nøyaktig, hva jeg spiste da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg jobba, hos Hageselskapet.

    Så fikk jeg også en utgave, av Hageselskapets kalenderbok, (som var en grønnaktig og ganske stor ‘syvende sans’-aktig bok), for 1990, av Redaktør Lønø, (husker jeg).

    Så der kunne jeg skrive opp tidspunkt for jobbintervjuer og sånn da.

    Og etter det, at jeg fikk den kalenderen.

    Så har det blitt som en vane for meg, vil jeg si.

    At jeg både da jeg bodde i Norge, og nå som jeg bor i England, pleier å kjøpe en sånn syvende sans-bok, hvert år, (mer eller mindre, ihvertfall).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var med en kar, hos Hageselskapet, (som jeg syntes at var litt usympatisk, for å være ærlig, han var vel ihvertfall ganske sjefete, mener jeg), for å jobbe på standen, til Hageselskapet, på landbruksmessa, på Hellerudsletta.

    Så dro vi til Prior, (eller noe), ikke så langt unna Hellerudsletta der.

    Og da kunne vi spise, (ganske så subsidiert vel), i kantina til Prior, (var det vel).

    Siden både Hageselskapet og Prior var noe med land/hage-bruk/Senterpartiet(?)/’bønder’ da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var på jobbintervju, hos han butikksjefen på Rimi Oppsalstubben, (som gikk med stripete Ball-genser), høsten 1990.

    Så husker jeg forresten at han ble imponert, fordi at han spurte meg, om hva jeg visste om Rimi.

    Og jeg var jo kamerat, med Magne Winnem, som jobba som leder, i Rimi, på den her tida.

    Så jeg svarte det, at Rimi bestod av både egeneide og franchise-butikker.

    Da ble han butikksjefen imponert, husker jeg.

    Han fortalte det, at mange ikke visste om det, at Rimi hadde egeneide butikker.

    Og han nevnte det, at Rimi Oppsalstubben, var en sånn egeneid butikk da.

    Jeg burde vel da kanskje ha nevnt det, at jeg kjente Magne Winnem, som var leder i Rimi.

    Men Winnem jobba jo ute i Bærum der, (på Rimi Nadderud), og han var også i militæret, på den her tida, (hvor han var Hovedtillitsvalgt vel), så det var kanskje derfor jeg ikke nevnte det, at jeg hadde lært en del om Rimi, etter at Winnem hadde vært på vorspiel hos meg, en del ganger, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.

    Det er mulig.

    Ihvertfall så ble det bare sånn.

    Men jeg ble kanskje litt satt ut av den stripete Ball-genseren, (som var veldig umoderne, i 1990), til han butikksjefen på Oppsal der, det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Klara, (som var sjef på kontoret der vel, hos Matland/OBS Triaden), hu prata jeg med, på telefonen, noen dager etter at jeg hadde vært på jobbintervju hos dem.

    Klara fortalte meg det, at jeg var den av søkerne, som fikk jobben, (et vikariat, på seks måneder, heltid), siden jeg hadde jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, (som ekstrahjelp), et drøyt år tidligere, og derfor var den av søkerne, som var best kvalifisert da.

    (Siden ingen av de andre søkerne vel hadde jobba i butikk før).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han tidligere nevnte familievennen, til Arne og Mette, nemlig Svein Martinsen.

    Han var på besøk hos Arne og Mette kanskje en gang i måneden, (eller noe).

    (Og han pleide da ganske ofte å ha med seg kona si.

    Ei dame med mørkt, (og muligens krøllete), hår vel).

    Axel fortalte meg historier forresten om Svein Martinsen.

    Når Axel var med Arne og Mette, på travbanen, så kunne Svein Martinsen si til Axel, (som fylte tolv år vel, høsten 1990), at her har du en hundrelapp, (som var mye penger, på den her tida, for en ti-tolv-åring), gutten min, gå å kjøp deg noe godt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel fortalte også det, at Svein Martinsen pleide å være litt sånn ‘show-off’ vel, når han handla mat, på Matland, (som var akkurat den butikken, som jeg fikk jobb i, etter tips fra nettopp Svein Martinsen da, og som skifta navn til OBS Triaden, på rundt den her tida, etter å ha blitt solgt fra en disponent Paulsen, (som seinere åpna en Rema-forretning, på Furuset Senter), og til Forbrukersamvirket da).

    Matland hadde en stor og fin ferskvareavdeling.

    Og Svein Martinsen pleide visst å si, ‘også et par hekto roastbiff til katta’, når han handla i ferskvareavdelingen der.

    Så Martinsen var vel litt ‘harry’ og litt sånn show-off da vel.

    (Ihvertfall hvis jeg skjønte Axel rett).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martinsen fortalte meg også en historie, fra Forbrukersamvirket, en gang, når han var på besøk, hos Arne og Mette, høsten 1990, husker jeg.

    En sjef, i Forbrukersamvirket, hadde slutta i jobben.

    Og når de andre sjefene fant et fryselager, som han sjefen hadde hatt ansvaret for.

    Så hang det masse griseskrotter der, som var fulle av mark.

    ‘Dette tar jeg hånd om, stol på meg’, (eller noe), sa han ene av Forbrukersamvirket-sjefene da, til de andre.

    Og uka etter, så hadde det vært tilbud, på sterkt krydra grillkjøtt, i alle Forbrukersamvirke-butikkene, i Norge da.

    (Ifølge Martinsen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som skjedde, høsten 1990.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 24: Fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo

    Jeg møtte også Kenneth Sevland, fra Svelvik, (og språkreisen til Weymouth, sommeren 1986, som jeg har skrevet om i Min Bok), på Oslo City en gang.

    Han skulle på platebutikken der, og jeg stod og hang like ved den, etter å ha spist en burger til frokost, som vanlig vel, på burgersjappa Wendy’s, (eller om det var Wimpy’s), på Oslo City der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sevland fortalte det, at han gikk på noe slags datalinje, på en folkehøgskole, ute i Bærum der.

    (Sevland hadde jo gått Kontor og Administrasjonslinjen, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.

    Så han hadde jo ikke fått artium.

    Så han måtte jo begynne på folkehøgskole, istedet for på en vanlig høgskole, sånn som meg da, som begynte på NHI.

    Likevel har jeg forresten sett det, tidligere iår, at Sevland faktisk er på Facebook-gruppen, til NHI.

    Men om han faktisk har gått der, eller ikke, det vet jeg ikke.

    Jeg kan ikke huske å ha sett han der ihvertfall.

    Og jeg gikk på NHI skoleårene 1989/90 og 1991/92.

    Men det er mulig at han kan ha gått der seinere da.

    Hvem vet).

    Sevland sa også det, at han bodde ute i Bærum der, sammen med en medelev-dame, fra Sande Videregående, som han var sammen med da.

    Jeg spurte hvem det var.

    Og Sevland sa at det var ei som pleide å ha masse kviser.

    Jeg skjønte fortsatt ikke hvem det var.

    Men Sevland inviterte meg ut for å besøke dem, ute i Bærum der da.

    Men jeg skjønte ikke hvilken skole det var, som Sevland gikk på.

    Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg dit liksom.

    Og jeg visste heller ikke hvem dama hans var.

    Samtidig så hadde det skjedd så mye, det skoleåret, som jeg gikk på den samarbeidsavtalen, i Drammen, på Gjerdes Videregående.

    Så jeg syntes vel ikke at jeg kjente Sevland så bra lenger kanskje.

    Så jeg droppa bare det, å dra ut til et sted jeg ikke skjønte noe om, ute i Bærum der.

    For å besøke han Sevland da, (som kunne være litt sur/grinete/sippete-aktig kanskje), og ei dame med masse kviser der liksom.

    Da ville jeg bare blitt det tredje hjulet på vogna, (vil jeg si).

    Det var vel derfor at jeg droppa det besøket, vil jeg vel tippe på.

    Jeg husker ihvertfall at jeg ikke hadde lyst til å besøke Sevland ute på Bygdøy der, (eller hvor dette var igjen).

    Jeg hadde jo allerede vært å besøkt Magne Winnem, ute på Rimi Nadderud der.

    Så jeg var kanskje litt lei av å kjøre buss uti Bærum der og.

    Hvem vet.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og etter denne episoden, så så jeg vel aldri Sevland igjen, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg var ferdig, med de siste eksamene, (var det vel), på NHI.

    Så møtte jeg også Brunkremtrynet, (ei jeg dessverre bare husker kallenavnet til, hos den ‘Abildsø-gjengen’, på), igjen, da jeg var på vei ned til byen, for å feire.

    Hu var vel russ, eller noe, tror jeg.

    Hvis ikke hu gikk i andre klasse på videregående da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også møtt Brunkremtryne igjen, en gang, noen måneder før det her og.

    Ved bussholdeplassen, i Dumpa der vel.

    Det samme stedet hvor jeg hadde møtt henne, den første gangen.

    (Den første dagen, som jeg bodde på Abildsø.

    Da jeg hadde forvilla meg ut i Enebakkveien der, og satte meg ned på benken, ved bussholdeplassen der, for å ta meg en røyk da.

    Siden det ikke var lov å røyke, i hybelen, som jeg leide av familien Jorås der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sa vel da bare ‘hei’ til Brunkremtrynet.

    Men Brunkremtrynet tok dette lenger, og begynte å si at hun ikke hadde tid til å ha noe kjæreste.

    For hun hadde skole, jobb og trening, var det vel.

    (Noe sånt).

    Dessuten så tok det vel litt tid, å ta på seg all den brunkremen i trynet og, hele tida, kan jeg vel tenke meg.

    (Bare for å tulle litt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men den tredje gangen, som jeg møtte henne.

    Så skulle hu ut og feste da, på Rockefeller.

    Og jeg skulle også ut og feste, for å feire at eksamenene var overstått, (mener jeg at det var).

    Brunkremtrynet og venninnene hennes, de spurte meg, om jeg skulle bli med dem, på Rockefeller da.

    Og jeg hadde ikke noen spesielle planer.

    Så jeg ble med dem dit da.

    Men det var et slags ungdomsdiskotek der, i første etasje vel.

    Og alkoholservering i andre etasje der da.

    Så det var ikke sånn at jeg bare hang med Brunkremtrynet og dem, hele tida der da.

    For Brunkremtrynet var vel bare 17 år gammel, tror jeg.

    Så hu hadde ikke lov til å kjøpe alkohol da, hvis jeg husker det riktig.

    Så derfor måtte jeg liksom være litt overlegen da.

    Siden jeg var over 18 år, og dem ikke var det.

    Så det var ikke sånn at jeg akkurat hang sammen med Brunkremtrynet og venninnene hennes, inne på Rockefeller der, hele tida.

    Men jeg gikk vel bort til dem på dansegulvet og sånn, i fylla, noen ganger, tror jeg.

    Så det var ikke sånn at jeg feira at eksamenene var ferdig, med noen kamerater, eller med noen medstudenter, fra NHI.

    For Magne Winnem var jo i militæret, på den her tida.

    Og det var ikke sånn at jeg pleide å feste så mye, sammen med de andre studentene, på NHI da.

    Men jeg hadde mer eller mindre flaks da.

    Siden jeg møtte hu Brunkremtrynet, ved bussholdeplassen, på Abildsø der, (som vanlig, kan man vel nesten si.

    De gangene som jeg møtte henne, så møtte jeg henne alltid ved bussen der, sånn som jeg husker det).

    Og ble med hu og venninnene hennes, ut for å ‘rocke’, på Rockefeller der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette var vel den siste gangen, at jeg så noe mer til henne og, tror jeg.

    (Selv om jeg også vagt husker det, at hu babla noe om det, at jeg egentlig ikke skulle ut, den gangen.

    En senere gang.

    Men det skulle jeg faktisk.

    Jeg hadde jo på meg dressjakke og alt.

    Og det her var vel på en torsdag, som var den faste kvelden, for studentkroer og sånn da.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på den tida, som jeg bodde på Abildsø.

    Så dro hu Lene og hu Anne Lise, meg med hjem, til ei katolsk jente, som bodde i Dumpa på Abildsø der da.

    På en slags fest der da.

    Da satt vi bare rett opp og ned, i stua dems der, husker jeg.

    Uten å drikke eller si så mye vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da sa Lene og Anne Lise, om hu jenta, at hu ‘var katolsk’, mens jeg satt der da.

    Jeg kjente ingen katolske folk, fra Bergeråsen, (for å si det sånn).

    Så jeg bare svarte ‘å ja’, (eller noe).

    Og det ble vel ikke forklart noe mer.

    Jeg syntes det var litt uvant, at hu jenta var katolsk.

    Det var ikke sånn at jeg hadde møtt noen norske katolikker før, tror jeg.

    Men katolismen er jo en ganske kjent religion da.

    Og en europeisk en, må man vel nesten også si.

    Så det var ikke sånn at jeg fikk sjokk akkurat, av dette, at hu jeg hadde blitt dratt med på besøk/fest hos, var katolikk da.

    Men jeg syntes nok at dette kanskje var litt uvant da.

    Så jeg oppførte meg kanskje litt reservert da, da jeg var hjemme hos hu katolske jenta på Abildsø der da.

    På en slags fest der da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men meg.

    Magne Winnem, han klarte også å lire ut av seg, en mer eller mindre lur kommentar, da han var på besøk hos meg, en gang, på Abildsø der da.

    ‘Synes du at jeg er stygg, Erik’, spurte Winnem om da.

    Det syntes jeg at ble litt flaut.

    Winnem så vel helt vanlig ut, egentlig kanskje.

    Og var høy og stor.

    Men han hadde kanskje dårlig selvtillit da.

    Og jeg selv hadde jo også vært utsatt for mobbing, på ungdomsskolen og var sent i puberteten.

    Så jeg hadde kanskje ikke så god selvtillit selv heller.

    Etter å ha måtte bo alene, fra jeg var ni år og.

    Og vi var jo jevngamle, så det var litt vanskelig for meg, å være som en far, for Winnem da.

    Så jeg bare svarte ikke noe.

    Winnem fortalte også, at han hadde vært hos tannlegen, og at han hadde hatt noen hull, på fremsiden, av fortennene sine.

    Jeg hadde faktisk lagt merke til det, at Winnem hadde hatt noen gule flekker, på forsiden av tennene sine.

    Men det måtte han vel ha lagt merke til selv og, når han pussa tennene sine, osv.

    Men det var nesten sånn, syntes jeg, at Winnem bebreidet meg, fordi at han hadde hatt misfargede tenner da.

    Men jeg var jo ikke noen tannlege heller akkurat.

    Så jeg kunne vel ikke vite hva de flekkene hans på tennene kom av.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Winnem er jo liksom sånn ovenpå ofte, og skal hele tiden finne på noe da.

    Og jeg hadde jo bare kjent han, fra skoleåret før.

    Så det var jo ikke sånn at jeg visste alt om han liksom.

    Så det ble som noe litt rart dette, at Winnem spurte meg, om jeg syntes at han var stygg, osv.

    Og Winnem ville jo også, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), at jeg skulle kjøpe en lik walkman til han, som jeg selv hadde kjøpt meg, på Fritjof Arngren sin butikk, ute i Skøyen der.

    Så kanskje Winnem ikke syntes at han var noe kul da, og liksom prøvde å bli like kul som meg, (hvis jeg var noe kul), ved å henge sammen med meg da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Winnem fant jo alltid på ting.

    Som å dra på diskoteker og dansketurer, osv.

    Så at han skulle ha dårlig selvtillit, det passet jo ikke så bra med det, at han jo var en person, som alltid fant på mye å gjøre, i helgene, osv.

    Så hvordan dette egentlig var.

    Det tørr jeg ikke å gjette på.

    Det kan hende at Winnem bare tulla med meg og.

    (For alt hva jeg vet).

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Så godt kjente jeg ikke Winnem, (at jeg tørr å si det her helt sikkert), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem hadde også noen tøffe kamerater, fra ute i Røyken vel.

    En het Karl, (eller noe), tror jeg.

    Winnem dro meg med ut med de, på et utested, ved St. Olavs Plass, en gang.

    Ei dame spurte meg Winnem og meg om, ‘er det noe jeg burde vite om Karl(?), før jeg blir bedre kjent med han eller?’.

    Winnem og jeg svarte det, at han Karl var vel ok.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg kjente han Karl så mye.

    Men hva skulle jeg svare da liksom.

    Jeg måtte vel svare noe, og jeg regna vel med at kameratene til Winnem var ok da.

    Så jeg sa vel det da, til hu dama som spurte meg om hvordan han kameraten til Winnem var da.

    (Mens hu gliste eller halvveis lo litt vel.

    Mens vi satt på det utestedet ved St. Olavs Plass der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem hadde også vært på en vinterferie eller påskeferie, (var det vel), dette studieåret, sammen med disse kameratene sine, fra Røyken da.

    Ei jente hadde visst gått rundt i bare en sånn body der.

    (Kanskje en sånn som Christell fikk til jul, året før vel, da vi feira jul hjemme hos hu Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star, som jeg skrev om, i Min Bok).

    Og da hadde visst den body-en vært for stor, sånn at fitta hadde syntes da, fortalte Winnem.

    Etter at han kom hjem fra den her slalomferien da, i Hemsedal, (eller hvor det var).

    Hvor de vel også hadde hatt ‘after-ski’ og sånn vel.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå er det fortsatt rimelig varmt, her på det rommet jeg bor på nå, i Fairfield, i Liverpool.

    Så dette kapittelet blir nok ikke så veldig langt, merker jeg.

    Men jeg ser på notatene mine her, at det fortsatt var en del mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde, i Oslo.

    Så jeg får skrive mer om dette, i de neste kapitlene, (tenkte jeg).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 23: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo

    Jeg hadde ikke så utrolig mye å gjøre, med min tremenning, Øystein Andersen, (som bodde i Lørenskog), det første året, som jeg bodde i Oslo.

    På tross av Lørenskog bare var et drøyt kvarter med toget fra Oslo vel.

    Dette skyldtes nok mye, at Øystein Andersen var et par år yngre enn meg.

    Så han kom jo ikke inn på utestedene, i Oslo.

    Og jeg hadde jo en annen kamerat, på den her tiden, nemlig Magne Winnem, som jeg var mye ute på byen sammen med, det her studieåret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men mot slutten av det her skoleåret.

    En gang, mens jeg var på Oslo City, etter å ha kjøpt meg en hamburger kanskje, på vei til NHI.

    (Noe sånt).

    Så møtte jeg plutselig Øystein Andersen, på Oslo City der da.

    Øystein Andersen gikk i den svarte skinnjakka si, som vanlig.

    Han spurte vel om det var noen grunn, til at vi ikke hadde hatt så mye med hverandre å gjøre, den tida jeg hadde bodd i Oslo.

    Jeg kunne vel ikke komme på noen grunn.

    Jeg syntes vel at det hadde vært artigere å knulle med Nina Monsen, enn å være hjemme hos Øystein Andersen, på Lørenskog, og spille Trivial Pursuit og blackjack og sånn vel.

    Så det var ikke sånn, at Øystein Andersen var den første jeg prøvde å få tak i, (av mer eller mindre lokale folk), da jeg flytta til Oslo.

    Nei, det var Nina Monsen, som jeg heller prøvde å få tak i først da.

    Og jeg hadde jo også klart å spore opp halvbroren min Axel, som jo også bodde i Oslo, så jeg hadde liksom fått meg en ‘ordentlig’ lillebror og, og ikke bare en ‘lillebror’, (med andre ord Øystein Andersen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg husker det, at jeg var ute hos Øystein Andersen, i Lørenskog, dette studieåret også.

    Øystein Andersen hadde en kamerat, som også het Erik, (som meg), og som ble kalt for Psycho, på besøk.

    (Jeg mener at dette var det her studieåret).

    Psycho stod på trappa til Øystein og dem.

    Også sa han til meg at ‘kom bort hit’.

    Også sa en annen kar, (som også var der), at ‘du burde ikke gjøre det, hvis du ikke kjenner han’.

    Så jeg gjorde ikke noe.

    Men dette var en truende episode da, må jeg vel nesten si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (etter dette), så traff jeg også Psycho, en gang, nederst i Karl Johan der.

    Jeg var ikke sikker på om jeg kjente han igjen, men Psycho sa at jeg kjente han da.

    ‘Det gjør du det’, (eller noe), sa han.

    Etter at jeg hadde sagt noe sånt, som at ‘jeg kjenner ikke deg’, (eller noe).

    For jeg hadde jo bare møtt han Pscyho en gang før det her vel.

    (Og jeg møtte han vel aldri igjen, (som jeg kan huske ihvertfall), etter den episoden, nederst i Karl Johan der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein Andersen han hadde tidligere sagt til meg flere mer eller mindre spesielle ting.

    Han sa sånn, at når han fikk ballen, når han spilte fotball, i gymmen, (eller noe).

    Så bare klinte han til så hardt han kunne.

    I retning av målet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var noe Øystein sa mens jeg fortsatt bodde i Leirfaret 4B, (mener jeg).

    Og noe annet han sa, på den her tida.

    Det var at han ikke gikk over lik, for å få suksess i livet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en tredje ting, som Øystein sa, (som var litt spesielt kanskje), det var at han hadde kontakter, og kunne få til ting og sånn da.

    Og da fulgte han kanskje opp med noe sånt som at, ‘men jeg går ikke over lik, for å komme meg fram i livet’, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe annet som skjedde, dette studieåret.

    Det var at jeg kjøpte meg en walkman, på Fridjof Arngren sin elektronikk-butikk, på Skøyen da.

    Kjetil Holshagen, han dreiv jo med elektronikk, og han fabla nesten om å dra til den butikken, noen ganger, (på Skøyen der), mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

    For den butikken hadde så mange artige elektronikk-ting da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ville vel kanskje ha en litt mer avansert walkman, enn den enkle Sony walkman-en, som jeg hadde fått i abonnementspremie, av det tyske filmbladet, som jeg hadde begynt å kjøpe, da jeg var på ferie hos tante Ellen i Sveits, sommeren 1987.

    Den walkman-en, som jeg kjøpte på Arngren, (på Skøyen der), den kosta cirka 500 kroner, (mener jeg), og den hadde auto-reverse, og en god del andre litt artige/kule funksjoner da.

    Det var vel en svart Sony-walkman, mener jeg.

    Magne Winnem, han ble så imponert, over denne walkman-en, som jeg hadde kjøpt.

    Så han ba meg, om å også dra å kjøpe en sånn walkman, for han.

    Så en fredag, før jeg skulle besøke bestemor Ågot på Sand vel.

    (Noe sånt).

    Så stakk jeg innom Arngren da, og kjøpte enda en sånn walkman da.

    For Magne Winnem da.

    Det er mulig at det var den gangen, som jeg møtte hu Lill Beate Gustavsen på toget, til Drammen.

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette studieåret.

    Men det er litt varmt her, (som i en badstu omtrent nesten).

    For den varmeovnen, her på rommet mitt, hos M.A.S., i Fairfield, i Liverpool.

    Den går det ikke an å regulere temperaturen på.

    Den har ikke noe termostat da.

    Så hele rommet er jo skikkelig varmt her.

    Samtidig så bor det en afrikaner som smeller med dørene, osv., i naborommet her.

    Og andre tøffe folk.

    Så jeg vil ikke ha døra oppe stående oppe til rommet akkurat heller.

    Så da blir det litt varmt her, (for å si det sånn).

    Så jeg får kanskje kutte litt ned på lengden på kapitlene her, tror jeg.

    Så vi får se når jeg får til å skrive mer om dette studieåret.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 22: Mer fra det første året jeg bodde i Oslo

    Som jeg tidligere har skrevet om, så var det ikke bare jeg som dro tilbake til Sand, på helgebesøk, det første året, som jeg bodde i Oslo.

    Pia og Cecilie Hyde, de dukket også opp i Oslo, ved et par anledninger.

    Men da var det ikke sånn, at søstera mi lå over hos meg, på Abildsø.

    Nei, Pia og Cecilie Hyde, de lå jo da ute på fortauet, på Grønland der, hvor Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea bodde.

    (Siden det var en krangel, i venninne-flokken, fra Svelvik/Sande/Berger, inne i Oslo da).

    Det var også en krangel, mellom Cecilie Hyde og meg, når Pia og Cecilie Hyde var inne i Oslo.

    Jeg husker at Cecilie Hyde, Pia og jeg, (og muligens noen flere Svelvik-damer), satt utafor en bokhandel, (som nå heter Ark, mener jeg), ovenfor nedgangen til Stortinget T-banestasjon, på Egertorget, i Karl Johan vel.

    Cecilie Hyde satt og stirra på ei ung Oslo-jente, med røde basket-sko og lyst hår vel.

    Som satt ovenfor oss, på den andre siden av Karl Johan der, mens hu lente ryggen til trappekonstruksjonen, ned til Stortinget T-banestasjon der vel.

    Cecilie Hyde mente at hu var så fin da, hu unge tenåringsjenta.

    Men jeg klagde, og sa at jeg ikke syntes at de rød basketskoa hennes så så særlig kule ut.

    Jeg syntes at de så litt billige og glorete ut, for å være ærlig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og etter den krangelen, mellom Cecilie Hyde og meg, så ville ikke Cecilie Hyde være venn med meg lengre.

    Etter dette, så sa hu at pga. denne diskusjonen, så likte hun ikke meg lenger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Lill Beate Gustavsen, hu fikk også hele den gjengen med frike-damer, fra Svelvik og Sande, mot seg, en gang, som jeg hang sammen med de her unge damene, i Oslo Sentrum da.

    Og da måtte jeg velge, om jeg skulle henge sammen med den gjengen, som jeg ikke kjente så bra.

    Eller om jeg skulle henge med hu Lill Beate Gustavsen.

    Og da valgte jeg å henge med hu Lill, fordi hu kjente jeg egentlig best.

    For det var oftest hu jeg prata med, da jeg besøkte Pia fra Korea og hu Lill da.

    For hu Lill var mer interessert i musikk.

    Og vi digga begge Morrissey og the Clash, osv., husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var en stor gruppe-voldtekt-sak, som det stod om i løssalgsavisene, (på forsidene, osv.), dette skoleåret.

    Jeg har lurt på om det var noe med hu Lill Beate Gustavsen, og han marokkaneren, som hu var sammen med.

    (Han som jobba på restauranten Costa, ved RA4 der).

    For jeg husker at hu Lill engang prata med ei annen dame, på Grønland der, hvor hu bodde.

    Og da hadde visst noe skjedd med ei veldig ung tenåringsjente.

    Og da sa hu Lill, at hu syntes at hu jenta var for ung.

    Og da ville hu Lill liksom ‘la dem få’, da.

    Og Pia fra Korea spurte meg en gang, om ‘hvor godt kjenner du Lill egentlig?’.

    ‘Jeg kjenner henne godt’, (eller noe), svarte jeg.

    (For hva skulle jeg svare liksom da.

    Det var vel et lurespørsmål, tror jeg).

    ‘Har du hørt om rettsaken?’, spurte Pia fra Korea da.

    ‘Nei’, måtte jeg innrømme.

    Det hadde jeg ikke.

    Og da dreit jeg meg ut da skjønte jeg.

    For da kjente jeg ikke hu Lill så bra da.

    Men det kan ha vært at hu Lill Beate Gustavsen, gikk til rettsak, for gruppevoldekt, mot noen marokanere.

    Fordi at hu ikke likte det, at de hadde utnytta ei ungjente.

    Sånn som jeg skjønte det.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lill sa engang, til Pia fra Korea, da jeg lå over hos dem en gang, (etter en bytur antagelig), at ‘du vet hvordan jeg er’.

    Så hu Lill var nok litt sånn at hu lå med alle, (tolka jeg det som, ihvertfall).

    For dette var når en eller to andre karer lå over der og vel.

    Og hu Lill spilte også en gang den sangen, som het ‘Let’s go to bed’, med the Cure, en gang, som jeg var på besøk hos henne, da hu var aleine hjemme, på Grønland der.

    Men jeg fulgte ikke opp med noe sjekking.

    Fordi jeg syntes at hu Lill kanskje var litt billig da, og ikke så sexy kanskje, men litt sånn skitten nesten kanskje.

    Så jeg var ikke så interessert i hu Lill Beate Gustavsen, pga. noe med sex, liksom.

    Men mer pga. at vi hadde felles interesser.

    Hu var ganske kul da.

    Men jeg syntes det virka som at hu hadde hatt mye tilfeldig sex, og var litt ‘horete’ da.

    Og samtidig så var hu ikke så spesielt høy, og hadde ikke så store pupper og sånn heller.

    Så jeg syntes ikke hu var så sexy akkurat.

    Selv om jeg syntes at hu var hyggelig og trivelig, osv. da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg besøkte hu Lill, (etter at Pia fra Korea hadde flytta derfra), så hadde Lill fått seg ny, norsk kjæreste.

    Dette var en fra Grorud, som digga U2.

    Og etter at hu ble sammen med han, så begynte også hu Lill å bare digge U2, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lill, hu dro meg også en gang med på Oslo City.

    Og da møtte hu også noen andre damer, fra Oslo, som ga henne støtte og prata om noe som foregikk da.

    (Uten at jeg skjønte hva dette var).

    Og det stod også i VG og Dagbladet, at hu offeret, for den gruppevoldtekten hadde skamklipt seg.

    Og hu Lill hadde en litt sånn rar frisyre, (mener jeg at jeg la merke til), denne våren da, i 1990, mens den rettsaken foregikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og sånn som jeg skjønte det, så foregikk det også litt av hvert, på den Nato-basen, på Kolsås, hvor hu Lill jobba som vaskedame da.

    Så det ville ikke vært så kult kanskje, å knulle ei som hele Nato-basen på Kolsås hadde knulla liksom.

    (For å si det sånn).

    For å forklare litt om hvordan det virka for meg, på den her tida da.

    Selv om jeg ikke skal si dette helt sikkert, at hu Lill knulla så mye på den Nato-basen der da.

    Selv om hu riktignok sa det, at det foregikk mye rart der da.

    Og det tolka jeg som noe ‘koffert-greier’ da.

    (På den her tiden).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand.

    Så møtte jeg hu Lill, på toget, fra Oslo, til Drammen.

    Og da skulle hu sitte på med mora si, videre til Svelvik.

    Og da fikk jeg også lov til å sitte på da.

    Og da kjørte hu mora hennes meg helt til Sand da, husker jeg.

    (Som er cirka en halv mil ekstra vei da).

    Så det her var jo rimelig alright gjort, (av hu mora til Lill Beate Gustavsen), må jeg si da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når denne jente-gjengen, fra Svelvik og Sande, var i Oslo.

    Og jeg hang sammen med dem, i Oslo Sentrum.

    Så syntes jeg at det ble litt for mye dameprat og sånn da.

    Så da spurte jeg om jeg skulle gjøre noe for dem.

    (Eller noe sånt).

    Ihvertfall så ble det sånn, at hu som jeg hadde spleisa på å kjøpe pizza sammen med, i bursdagen til Tina ‘Turbo’, i Drammen, skoleåret før.

    (Eller om det var venninna hennes).

    Hu spurte meg, om jeg kunne kjøpe med noe vin, for dem, på Polet, på oslo City der.

    Og det var greit, syntes jeg.

    For da slapp jeg å traske rundt i Oslo Sentrum, i klesbutikker og sånn, sammen med de her da.

    Så fikk jeg liksom markert det, at jeg ikke syntes at alle de dametingene som de her jentene dreiv med, var så utrolig morsomme da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skoleåret etter.

    (Da jeg hadde et friår fra NHI).

    Skulle lese til forberedende, ved UIO, (som privatist).

    For jeg syntes det, at det var så flaut, å bare jobbe på OBS Triaden, (når jeg hadde et friår, fra NHI).

    Så fikk jeg faktisk låne en ex-phil-bok, av en av de Svelvik-damene, i den frike/kommunist-gjengen, fra Svelvik da.

    Så det var jo litt kult gjort, (for å si det sånn).

    (Hvis jeg husker dette riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så spilte jeg Geni, i Lill sin leilighet, på Grønland der, sammen med alle disse frikejentene da.

    Og de banka jo meg, (som var mest vant til å spille Trivial Pursuit, hos min tremenning Øystein Andersen, på Lørenskog), ned i støvlene.

    Så jeg husker at jeg lurte litt på det, om de her frike-jentene hadde juksa fælt, når de spilte Geni da.

    At de hadde pugga spørsmålene eller tulla med rekkefølgen på spørsmålene, eller noe sånt.

    For det var liksom sånn, at jeg bare fikk kjempevanskelige spørsmål, mens de alltid fikk lette da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var litt mer som skjedde, dette skoleåret, borte hos min tremenning, Øystein Andersen, på Lørenskog og.

    (Og vi dro også på ferie sammen, til vår tidligere vertsfamilie, i Brighton, sommeren 1990).

    Mer om hva som skjedde dette skoleåret 1989/90.

    Og også i sommerferien 1990.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 18: Enda en Lill fra Svelvik

    Som jeg har skrevet om, i et av de tidligere kapitlene, av Min Bok 2, så ble jeg såvidt kjent med Lill Beate Gustavsen, fra Svelvik, skoleåret før jeg flyttet til Oslo.

    Og som jeg også har skrevet i et tidligere kapittelet, så hadde Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea et sporveiskart, på veggen, hvor andre Svelvik/Berger/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av, for hvor de bodde.

    Noen andre enn meg, som måtte krysse av der.

    Det var ei annen Lill, fra Svelvik.

    Hu hadde gått i klassen min, i et år eller to, på Handel og Kontor, på Sande Videregående, husker jeg.

    Dette var ei, som var lamma liksom, i den ene halvparten av trynet sitt da.

    (Av en eller annen grunn).

    En gang, i andre klasse vel, på Sande Videregående, så kom hu Lill Rugset på skolen etter en ferie, (eller om det var etter en helg), helt rosa i trynet, (husker jeg), etter å ha brukt høyfjellssol vel, (som man hadde før i tida da, og som var vanlig å ha, før solariene kom, mener jeg).

    Hva hu Lill heter til etternavn igjen, det husker jeg ikke i hue nå.

    Men jeg skal se om jeg klarer å finne det på nettet.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS.

    Lill Rugset het visst hu Lill, som var lamma i halve trynet, så jeg nå.

    Lill Rugset, hu bodde sammen med en kar, i Gamlebyen, husker jeg.

    Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, de tok meg med, på besøk til Lill Rugset og typen hennes, en gang, husker jeg.

    De bodde i en bygård i, (eller rundt), Schweigaardsgate vel.

    Da jeg var der, så fortalte Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, (var det vel), at hu Lill Rugset, (og typen vel), de hadde kunnet se inn i en leilighet, at et par i 40-åra, eller noe vel, hadde hatt sex.

    (Fra taket i bygården sin, eller noe).

    Så de hadde skikkelig utsikt da, til det her paret da.

    Fortalte de her damene da, (som fortsatt var i tenårene, på den her tiden), mens de lo da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så flytta Lill Rugset og typen, til Hauketo.

    Magne Winnem, ble også kjent med dette paret, siden jeg kjente Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea da.

    Så Magne Winnem og jeg, vi ble bedt i bursdagen, til typen til Lill Rugset, (var det vel).

    Typen til Lill Rugset, hadde ganske langt hår vel.

    Og var ikke fra Svelvik, (eller noe), sånn som hu Lill Rugset da.

    Men han var vel fra Oslo, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem og jeg, vi tok toget, til Hauketo stasjon, mener jeg at det var.

    Iført de vanlige pub-til-pub/diskotek-dressene våre da.

    Men ‘bursdagsbarnet’, han gikk i olabukse, (mener jeg å huske).

    Og de Svelvik/Sande-damene, (for Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea var også på denne festen vel), de hadde vel ikke pynta seg så utrolig de heller vel.

    Så Winnem og meg, vi skilte oss ut en del der da.

    Og jeg husker at jeg syntes det, at det ble litt flaut.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurer på om det var på denne kvelden, at Winnem og jeg, havna sammen med de Svelvik-damene, på utestedet Marylin, (i Grensen der).

    Det som skjedde ihvertfall, det var det, at noen av de Svelvik-damene, ble forsøkt banka opp, inne på doen, (eller noe), på Marylin, av noen Oslo-damer vel.

    Uten at jeg skjønte hva grunnen til dette bråket var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Lill Rugset, hu ble jeg ikke så bra kjent med, som hu Lill Beate Gustavsen, (og Pia fra Korea).

    Det var bare sånn, at vi hadde gått i klasse sammen før.

    Og hadde det til felles, at vi begge hadde flytta, fra Svelvik/Berger og inn til Oslo da.

    På rundt den samme tida.

    Jeg husker også at jeg møtte hu Lill Rugset, (var det vel), i Drammen, skoleåret før.

    Og jeg var jo innom Sande Videregående, skoleåret før, og chatta med hu Jeanette Auli der.

    Og jeg lurer på om det var hu som fortalte meg det, at hu Lill Rugset, (som var i noe russestyre vel), hadde brukt av russe-kassa, (eller noe).

    Eller om det var hu Lill Beate Gustavsen(?).

    Det var ihvertfall en av de Svelvik-damene, som flytta til Oslo, som hadde blitt beskyldt for å ha rappa penger av Sanderussen sin russekasse, (mener jeg å huske).

    (Uten at jeg husker helt nøyaktig hvordan det her var nå men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, i vårsemesteret, dette skoleåret, så hang jeg litt i Karl Johan, (husker jeg), mens jeg lurte på om jeg skulle dra på noen utesteder, (var det vel).

    Så møtte jeg hu Kari, (het hu vel), hu med piggsveisen, fra studietrinnet mitt, på NHI.

    Hu var ute på byen, sammen med fire venninner da.

    Og det endte med at jeg ble med dem, og drakk, på Scotsman, (eller noe), vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mens jeg gikk rundt ved Oslo S. der.

    Sammen med hu Kari fra NHI og venninnene hennes da.

    Så møtte jeg han samboeren til hu Lill Rugset der.

    Som lurte på hva jeg dreiv med.

    For han mente det, at ingen av de fem damene, som jeg var ute sammen med, var noe fine da.

    Men jeg ignorerte han litt.

    Det var ikke sånn, at jeg kjente han samboeren, til Lill Rugset, så særlig bra.

    Og han var jo selv sammen med Lill Rugset, som var lam i halve trynet da.

    Så hvem var han som klagde på meg, siden jeg gikk rundt med stygge damer liksom?

    Det her syntes jeg at ble litt dumt, husker jeg.

    Så jeg hørte ikke så særlig mye på han da.

    Men gikk heller videre sammen med de her fem stygge damene da.

    (Bedre med fem stygge fugler i hånda enn ti på taket liksom, tenkte jeg kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter drikkinga, på Scotsman, (eller hvor det var igjen), så endte denne kvelden, (husker jeg), med at jeg ble med hu Kari fra NHI og ei venninne av henne, hjem til rommet til Kari, som lå på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, på Tøyen eller Grønland, (eller noe sånt).

    Kari sa at det egentlig ikke var lov, for henne, å ta med for gutter/menn dit.

    Men det blåste hu i da.

    Hu syntes ikke at den regelen var noe kul, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Venninna til hu Kari, hu lå i en seng der da, husker jeg.

    Mens hu Kari runka meg, (husker jeg), på en madrass eller seng der, i det samme rommet da.

    Og hu var skikkelig flink til å runke, husker jeg.

    Dette hadde hu gjort før, det er helt sikkert.

    Hu runka meg, til like før jeg kom.

    Og så stoppa hu da.

    Helt jeg slappa av litt igjen, (uten å miste ereksjonen).

    Og så fortsatte hu å runke igjen da.

    Helt til jeg syntes at det var min tur, til å fingre hu litt da.

    Og så bare fingra jeg henne en stund da.

    Til hu fortsatte å runke meg, på den samme måten igjen da.

    Hu Kari, hu begynte å si det, at hu heller ville det, at jeg skulle knulle henne.

    Og da spurte jeg henne, om hu hadde kondom.

    Men det hadde hu ikke, sa hu.

    Så da sa jeg det, at jeg ikke gadd å knulle henne.

    (For jeg var redd for å få Aids da.

    Siden Aids liksom var den tidens store skrekk da.

    Som alle avisene skreiv om at man kunne dø av da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da lo venninna hennes, (fra senga si), husker jeg.

    Siden jeg ikke ville knulle hu Kari da.

    (Som heller ikke var så utrolig sexy akkurat, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så ble jeg litt irritert, av at hu Kari bare runka meg, til akkurat like før jeg kom.

    Igjen og igjen.

    Så jeg klagde litt da.

    Og da runka hu meg, til det gikk for meg da.

    Og jeg stakk inn på badet der, hos Frelsesarmeen sitt hybelhus, for damer da.

    Og der var det helt åpent, mellom vaskene og dusjene, og sånn, (mener jeg å huske).

    Så hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så må noen damer ha dusja, mens andre damer pussa tenna, for eksempel, da.

    Så da tenkte jeg det, for meg selv, husker jeg.

    At den som hadde vært flue på veggen her.

    På en annen tid av døgnet, liksom.

    For eksempel på morgenene på hverdagene da.

    Når det sikkert var masse nakne damer der inne samtidig, (forestilte jeg meg, ihvertfall).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Kari, hu begynte å si noe til venninna si, husker jeg, om at hu holdt med Storhamar, (i ishockey), eller noe.

    (Enda hu var fra Trøndelag vel).

    Noe sånt.

    Og hu sa vel også til meg, en annen gang, at hu hadde måttet ha forkurs matte, (mener jeg å huske), før studieåret liksom begynte på ordentlig da, på NHI.

    (Et forkurs som jeg slapp å ha, siden jeg hadde jeg hatt matte valgfag, det siste året på handel og kontor, i Drammen, året før da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, en del uker eller måneder etter det her.

    Så satt jeg i gangen på NHI der, husker jeg.

    Før en forelesning, eller noe, vel.

    Jeg satt ved siden av hu Kari da, og ei venninne av henne, som også gikk på NHI da.

    ‘Skal vi ta en ‘repeat’?’, spurte hu Kari da.

    (Repeat, det var en kommando, i programmeringsspråket Pascal, (som vi lærte om på NHI da).

    Så dette var snakk om intern NHI-humor da).

    ‘Nei’, sa jeg.

    Mens jeg gliste eller lo litt vel.

    (Eller om jeg bare rista på huet).

    For hu Kari var egentlig litt som ei dundre, må man vel nesten si.

    Spesielt fin var hu ihvertfall ikke.

    (Uansett hva han på studietrinnet vårt, fra Hurum, hadde ment.

    På den første studentkroa, på Josefines, dette studieåret.

    (Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av Min Bok 2)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Året etter det her, (var det vel).

    Så var Magne Winnem og jeg, inne på et diskotek, som lå ovenfor Dagbladet sine gamle lokaler cirka vel, i Akersgata.

    Det var et diskotek som det var gratis å komme inn på, (mener jeg å huske).

    De hadde noen slags selvlysende tørkeapparater, (eller noe), inne på doen der, (mener jeg å huske).

    Men det var nesten bare utlendinger der vel, og nesten ingen damer, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så Magne Winnem stakk ut i retning av utgangen igjen, ganske kjapt, (husker jeg.

    Så vi drakk vel maks en halvliter der, tror jeg.

    Og akkruat mens vi skulle gå ut derfra.

    Så stoppa hu Kari fra skoleåret før, på NHI meg da.

    Og sa hei da.

    Og hu var vel omtrent den eneste dama der, tror jeg.

    Sammen med masse utenlandske menn da.

    Jeg sa vel noe sånt som at jeg jobba på OBS Triaden nå, (eller hva jeg dreiv med på den her tida).

    Noe sånt.

    Også sa jeg vel hadet da.

    Og stakk etter Winnem igjen da.

    Uten at jeg husker om jeg forklarte det for Winnem at hu der stygge dama hadde runka meg fælt, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer da.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg traff vel også hu Kari fra NHI en annen gang, på Oslo City, eller noe vel.

    Det året vi gikk sammen på NHI vel.

    Da hadde jeg gått rundt på Oslo City, med den grå ranselen min, som faren min hadde kjøpt til meg, skoleåret før, da jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen da.

    Kari fra NHI lurte på om meg jeg prøvde å virke ‘important’, (eller noe), siden jeg gikk rundt på Oslo City der, med ransel, selv om jeg ikke hadde vært på NHI, den dagen.

    Jeg husker ikke hva jeg svarte nå.

    Men hvis jeg hadde prøvd å virke important, så hadde jeg vel heller gått rundt med dress og stresskoffert, eller noe, vel.

    Men jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, hos Jorås-ekteparet, på Abildsø.

    Så jeg var ofte sulten, dette studieåret da.

    Og jeg måtte jo bytte buss, ved Jernbanetorget der.

    (Siden faren min jo hadde sagt det, at NHI lå ved Østensjøvannet, og at jeg derfro jeg burde bo der.

    Noe som jo ikke stemte).

    Så når 71-bussen stoppa ved Jernbanetorget.

    Så ble det ofte mye mer fristende, for meg, å heller gå inn på hamburgerrestauranten Wendys der, på Oslo City, (som åpna tidlig da).

    For å kjøpe meg en burger da.

    (Siden jeg var så sulten).

    Men da ble jeg jo forsinka, sånn at jeg ikke rakk fram i tide, til forelesningene, på NHI.

    Så da hendte det noen ganger, at jeg tenkte sånn, at det er ikke noe vits i, å dra hele veien opp til NHI, bare for å ha en eller to forelesningstimer da, (eller noe).

    (For det var også litt flaut, å ‘alltid’ være den siste, som dukka opp, på forelesningene, i auditoriet der).

    Så da ble det mer fristende noen ganger, (husker jeg), å bare gå rundt og kikke litt, i butikkene, på Oslo City og i resten av Oslo Sentrum der da.

    Men da mente visst hu Kari at jeg prøvde å virke important da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så det er mye rart.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Etter det, at Magne Winnem og jeg, møtte hu Kari, den gangen, på det diskoteket, i Akersgata, i 1991, eller noe, vel.

    Så har jeg hverken sett eller hørt noe mer fra hu Kari fra NHI.

    Men jeg husker at jeg lurte på det, om hu hadde blitt sånn, at hu bare hang med utlendinger og sånn.

    Etter at Magne Winnem og jeg, hadde truffet henne, på det diskoteket, i Akersgata der da.

    Siden det vel var nesten bare utlendinger der vel.

    (Altså for det meste pakistanere, var det vel, hvis jeg skjønte det riktig).

    Sånn som jeg husker det.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

    Det hadde jeg tenkt å skrive mer om i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 9: Enda mer fra Abildsø, (del 5)

    En fredag ettermiddag, våren 1990, som jeg ikke hadde vært på NHI vel.

    Så hadde jeg handla på matbutikken Oluf Lorentsen, i kjelleren på Oslo City der, husker jeg.

    De hadde en god kyllingsalat, (i ferskvaredisken der), som jeg pleide å kjøpe, husker jeg.

    Samt noen slags firkanta rundstykker, eller noe vel, som også gikk greit ned da, hjemme hos meg, i hybelen min, på Abildsø.

    Jeg var så lei av svette matpakker, fra skolen osv.

    Etter å ha spist de kanskje ikke så utrolig delikate brødskivene, som faren min lagde, når han smurte matpakke til meg, da jeg gikk på barneskolen da.

    (Som var bedre enn brødskivene til bestefar Øivind, forresten.

    Men likevel).

    Så jeg var veldig lei av brød da.

    Så jeg klarte omtrent ikke å få ned vanlig kneip.

    Så pleide heller å kjøpe sånne firkanta rundstykker da, (hvis jeg hadde råd), på Oluf Lorentsen da.

    Etter å ha spist burger, på Maliks eller Wimpy’s vel.

    (Hvis det ikke var Wendy’s, som den burgersjappa het, på Oslo City der, like til høyre etter hovedinngangen.

    Hvor det seinere ble klesforretning.

    Jack & Jones, tror jeg).

    For brødmat var den eneste maten da, som jeg fikk lov å lage, i hybelen min, i Enebakkveien, på Abildsø, der.

    Siden hu kona i hybelvert-familien Jorås da, hu tålte ikke matlukt.

    Så jeg fikk ikke lov til å steike Pizza Grandiosa der.

    Og det var vel heller ikke lov til å varme mat, i kjeler og gryter, for eksempel, der.

    Så det eneste jeg spiste, i hybelen på Abildsø der, det var brødmat, snacks og godteri da.

    Noe som kanskje gjorde meg litt misfornøyd.

    Så jeg måtte liksom ned til Sentrum hver dag da.

    (En busstur på drøye femten minutter, med 71-bussen da).

    For å få kjøpt meg en hamburger, (eller noen ganger to), da.

    Siden jeg liksom trengte noe ‘ordentlig’ mat og.

    Og ikke bare brødmat og sånn da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Da jeg var på vei ned en rulletrapp, på Oslo City, for å dra hjem, (var det vel).

    (Etter å ha kanskje hørt litt på nye CD-er, i en platebutikk der, som het Platekompaniet vel.

    Eller noe sånt vel.

    Hvis det ikke var CD-akademiet.

    Noe sånt).

    Så møtte jeg noen kjente folk, i en av rulletrappene på Oslo City der da.

    Det var Eva Olsen og typen hennes, (han som Pia sa at jobba i Se og Hør).

    De var på vei opp en rulletrapp, når jeg kjørte ned, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Jeg hadde vel også festa litt med de her, i Drammen, en gang, mener jeg.

    Og spilt biljard og sånn, på en slags biljardhall, ved Bragernes Torg der vel.

    (Mener jeg å huske litt vagt ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Disse skulle på dansketur, med Gjerdes Videregående, sa de.

    Eva Olsen gikk vel på Gjerde da, var det vel.

    Og muligens typen hennes også.

    De gikk vel i russeklassen, tror jeg.

    For Eva Olsen var vel et år yngre enn meg vel.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Selv om jeg ikke kan huske Eva Olsen, fra det brakke-bygget, på Sande Videregående det.

    Så det er mulig at dette var en annenklasse og.

    Hvem vet).

    De hadde ikke russedresser på seg ihvertfall.

    Så dette var nok før russetida da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var vel litt ensom, på studenthybelen min, på Abildsø.

    Så jeg syntes at det var artig, å møte noen folk, fra Svelvik/Drammen da.

    Og jeg var liksom litt ‘important’ da, syntes jeg, siden jeg gikk på NHI, og bodde i Oslo, osv. da.

    Og jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før.

    (Og jeg syntes at det hørtes artig ut, med dansketur).

    Så jeg spurte jo selvfølgelig dem da, om jeg kunne få være med, på her dansketuren da.

    (For jeg skulle vel liksom være kul da, antagelig).

    Eva Olsen, (og typen), og jeg, vi hadde jo vært i noe som var nesten vel var som en slags gjeng da, med Cecilie Hyde og søstera mi, osv., skoleåret før.

    Så jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hengt meg på de her, på danskebåten da.

    Og chatte og drikke litt og sånn.

    Som sagt så gjort.

    Jeg fulgte med de her, ned til Stena Saga der da.

    Til Vippetangen der, (heter det vel).

    Jeg måtte legge igjen bæreposen min, fra Oluf Lorentsen, med Pepsi, og kyllingsalat og avis og sånn sikkert da.

    (for Pepsi var jo billigere enn Coca Cola da.

    Jeg var jo egentlig en ‘Coca Cola-fan’, men jeg hadde vært på mange smakstester, i Oslo, hvor Pepsi tilbydde både Coca-Cola og Pepsi, så jeg var ikke etterhvert lenger så ‘fiendtlig’, mot Pepsi, (som jeg først hadde vært, da jeg flytta til Oslo, siden Coca Cola sitt merkenavn, var veldig sterkt, i Norge, på 70 og 80-tallet da), etter å ha blitt ganske god på de cola-testene, til Pepsi da, Så etterhvert så klarte jeg å smake forskjellen, mellom Coca Cola og Pepsi, (når jeg noen ganger prøvde meg på de her smakstestene da, hvis jeg kjeda meg for eksempel, en dag jeg egentlig skulle ha vært på NHI da).

    Og jeg var jo student, så derfor prøvde jeg liksom å spare penger da, så Pepsi fikk noen ganger passere som Coca-Cola da, for da fikk jeg kanskje også råd til å kjøpe for eksempel noe god kyllingsalat, som pålegg, istedet for et kanskje kjedeligere pålegg da.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde vel som budsjett/mål, å bruke cirka en hundrelapp, om dagen, på mat, røyk og sånn vel. Så jeg var nok litt bortskjemt, fra å ha fått mye penger, under oppveksten, fra faren min, og jeg hadde nok et rimelig høyt forbruk, må jeg nok innrømme, på den her tiden da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte finne på en skikkelig lur historie, for å komme meg med på danskebåten, til Fredrikshavn da.

    Jeg sa det, til dem som passa på bilene, som kjørte inn på bildekket der.

    (Mens jeg lata som at jeg var veldig stressa, og nesten i sjokk da).

    At, ‘faren min har kjørt ombord, med en blå Mercedes, og jeg har bare vært på Innova, (en plateforretning, i Karl Johan, som gikk for å være kul da), og når jeg kom tilbake, så hadde faren min kjørt på båten’.

    Så jeg fikk lov til å gå på båten da.

    (Der hvor bilene kjørte inn da).

    Og jeg begynte så å feste, sammen med de her Gjerde-folka da.

    For jeg hadde vært i banken og hadde en del penger i lommeboka, husker jeg.

    (Fra studielånet, som fremdeles ikke var slutt da, på den her tiden).

    Det eneste dumme, det var at det vel var to overnattinger, på den her dansketuren.

    Og jeg hadde ikke med tannbørste engang.

    Så jeg var jo skikkelig grisete da.

    Siden jeg måtte gå rundt i de samme klærna, på hele denne dansketuren da.

    Noe som jeg husker enda, hvilke klær jeg hadde på meg.

    Det var den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, skoleåret før.

    Og det var den svarte flygerjakka, (eller hva det heter), i skai, (eller noe vel), som jeg hadde kjøpt på KappAhl, på Oslo City.

    Og det var olabukser vel.

    Mener jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vanka mest sammen med Eva Olsen og typen hennes, (ombord på båten da).

    Men Christell sin venninne, fra Gulskogen, Hege, (som nå er gift med Christell sin storebror Jan Snoghøj, og som muligens het Lund før dette, lurer jeg på, ihvertfall), hu var også med på denne Gjerde-turen, husker jeg.

    Så jeg prata litt med henne og da, innimellom at jeg hang med Eva Olsen og typen hennes da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med på denne turen, så var det også en gjeng, fra Hønefoss.

    De hadde en slags fritidsklubb der, hjemme hos ei eldre, mørkhåra dame.

    Og de skulle også på dansketur, med Stena Saga, den samme helgen da.

    Disse Hønefoss-folka ble jeg litt kjent med, kan man si.

    (Et par av damene, ihvertfall).

    Han typen til Eva Olsen, som jobba i Se og Hør.

    Han sa om disse folka, fra Hønefoss.

    At, ‘nå har dem stengt fossen i Hønefoss, så nå har dem bare høne igjen’.

    Også lo han mot meg da.

    Siden han hadde fortalt en veldig morsom vits da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skjønte ikke noe av denne vitsen.

    Men regna med at høne var et annet ord for fitte da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble havnet så etterhvert, (på en eller annen måte), sammen med de Hønefoss-jentene, og satt i samme lugar som dem, etter at jeg hadde drikki litt vel.

    Ei slank og hot Hønefoss-dame, dro meg med, ned på lugaren sin.

    Så jeg regna med at nå kom jeg til å få meg litt høne/fitte da.

    Av hu rimelig drit-sexy dama da.

    Men hu var visst luremus.

    (Viste det seg).

    Hu ville ikke slippe meg inn på lugaren da.

    (Eller om hu ikke hadde nøkkelen).

    Også gikk hu inn på lugaren til noen litt eldre folk, (like borti gangen der).

    Og jeg fulgte etter da.

    Men jeg ble bare stående utafor vel.

    Jeg hadde drikki litt, og var misfornøyd, etter å ha ikke fått noe høne likevel.

    Så jeg spurte etterhvert om jeg kunne få låne doen av de her eldre folka da.

    Og det fikk jeg lov til da.

    Og da sa hu luremusa/høna, fra Hønefoss da, at jeg var ‘sleip’ da, eller noe.

    (Av en eller annen grunn).

    Selv om jeg syntes at det var hu som var sleip, siden hu hadde dratt meg ned, til lugaren sin, på den måten.

    Sånn at jeg trodde at jeg skulle få meg litt sex da.

    Også hadde hu så bare begynt å kødde liksom.

    Så jeg ble jo drit kåt da, av å tenke på, at nå skule jeg ha sex, med hu luremusa da, for hu var jo ei skikkelig deilig og smekker dame også, må jeg vel si, at jeg syntes.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Seinere, så chatta jeg også med ei av de andre Hønefoss-jentene der.

    (Muligens ei brunette vel).

    Hu forklarte det, at ei kone, på Hønefoss, hu hadde en slags fritidsklubb da, (eller pleide ihvertfall å holde åpent hus), for ungdommene der da.

    Jeg syntes at dette med at ei kone hadde ‘alle’ ungdommene, i Hønefoss, hjemme hos seg, kanskje hørtes litt rart ut.

    (Faren min hadde jo prata om det en gang, den første tida, som jeg bodde i Leirfaret.

    Da jeg fortsatt hadde det første rommet mitt der.

    Om Haldis og faren min og hele gjengen da.

    Skulle flytte til Hønefoss.

    Men det hadde ikke jeg lyst til da).

    Noe lignende av dette, (med sånt åpent hus), det hadde jeg jo ikke sett på Bergeråsen.

    Men jeg hadde jo sett noe lignende, på Abildsø, (må jeg innrømme), men hu Anne Lise, (som hadde et slags åpent hus der), hu var jo bare 15 år, og ikke 50 år, (som hu Hønefoss-dama), liksom.

    Så jeg syntes nok at dette her virka litt rart da, selv om hu andre Hønefoss-jenta, sa det da, at hu ‘åpent hus-kona’, var skikkelig grei da.

    Hu andre Hønefoss-dama, (som jeg prata mest med), hu forklarte for meg, i en av danserestaurantene der, på Stena Saga, hvem hu åpent hus-dama var da.

    Og da la jeg merke til det, at hu åpent hus-dama, hu hadde noe ørepynt, i ørene, med jødestjerner på da.

    Og da syntes jeg at det her var enda litt rarere da, og sa vel det til hu andre Hønefoss-dama da, at hu åpen hus-dama, (som også dro dem med på dansketur da), var jøde da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de Hønefoss-damene, (var det vel), de fortalte meg også det da, at dem hadde visst stengt av en foss der da, (eller noe), i Hønefoss.

    For at det skulle bli noe kraftverk der, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De Gjerde-damene, (Hege Lund og dem vel).

    De spurte meg om hva en sang var.

    Som ble spilt i danserestauranten der da.

    Og det var New Order med ‘Blue Monday 88’, klarte jeg å svare dem da.

    (Siden både søstera mi og tremenningen min, Øystein Andersen, likte New Order da.

    Så hadde jeg også fått litt sansen for dem da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dansa også med ei pen brunette, fra Gjerde, i danserestauranten der, på Stena Saga, husker jeg.

    Og på hjemturen, så sa vel Hege Lund, at hu brunetta, så så ‘naturlig ut’, da.

    Da måtte jeg skryte litt, syntes jeg.

    Og sa det, at ‘hu dansa jeg med igår’.

    (Eller noe).

    Enda jeg vel da hørtes litt døll ut kanskje.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fikk jo et nytt problem, på båten også da.

    (Og måtte vise mine skuespiller-talenter, (som før dette hadde vært ganske ukjente vel), igjen da).

    Jeg gikk i resepsjonen der, og lata som at jeg var veldig dum da.

    Og sa at jeg var med Gjerdes Videregående, på dansketur, og hadde mista billetten min.

    Og lurte på hvordan jeg skulle komme meg iland, i Fredrikshavn, da.

    (Så jeg lata som at jeg var skikkelig dum da.

    For det jeg bekymra meg for, det var jo om jeg ville komme meg ombord på båten igjen, etter å ha gått iland da.

    Siden jeg ikke hadde billett da).

    Og da fikk jeg en erstatningsbillett da, eller ‘boarding-card’, (eller hva man skal kalle det), av ei dame, i 40-50 åra der vel.

    (Som jeg prata til omtrent midt på natta vel.

    Eller noe).

    Sånn at jeg kunne gå iland, i Fredrikshavn da.

    Og fremdeles bli med danskebåten, tilbake igjen til Norge da.

    (Det var vel kanskje noen som hadde gitt meg råd da, om at man burde gå i resepsjonen der da, om man hadde mista billetten sin da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den natta, så fikk jeg sove på gulvet, i lugaren, til de Drammens-jentene, som hadde hytte, på Krok.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Det var disse, litt ‘dundre-jentene’, som jeg hadde møtt, ved hyttene på Krok der, (ved nåværende Jensen Møbler), da alle bilene, til hyttegjestene der, hadde fått knust alle lyktene og vinduene, av noen jeg ikke veit hvem var da.

    Og det var vel også de, som hadde ropt etter meg, en fredag, når jeg i 12-13-14 års alderen vel.

    Mens jeg gikk fra bestemor Ågot, og bort til Leirfaret 4B, en fredagskveld.

    (Etter å ha vært på bingo, på Snippen kanskje).

    At ‘fitta mi klør etter deg’.

    Så de var skikkelig kåte de her hyttejentene da.

    Men bestemor Ågot stod i døra, når de ropte det her etter meg da, mener jeg.

    Så hu ble sinna på meg, mener jeg å huske, etter det her.

    Selv om jeg ikke gjorde noe galt, jeg gikk jo bare langs veien der, på vei hjem da.

    Så forstå det den som kan).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Disse hyttejentene, fra Drammen og Krok, de gikk også på Gjerde da.

    Og de var fire venninner, som delte lugar da.

    Og jeg bare sov på gulvet, på teppet der da, med jakka mi under hodet da.

    For det var ganske varmt der vel.

    Så jeg sov ikke så utrolig godt da.

    Men jeg fikk meg litt søvn, ihvertfall.

    Sånn at jeg kunne fungere sånn passe, dagen etter.

    Selv om jeg kanskje ble litt ‘døv’ da, av å ikke sove i min kjære vannseng, som jeg var ganske vant med, etter å ha hatt vannseng, i mange år da, i Leirfaret 4B og på Abildsø.

    Det var også ei Gjerde-jente, som sa det, at jeg kunne få sove på hennes lugar.

    Ei ung ei, som jeg ikke kjente fra før vel.

    Men hu Hege Lund, hu stod i nærheten da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så da ble det litt rart liksom, siden hu var venninna til Christell da.

    Men det var ikke sånn at jeg var utakknemlig, for det tilbudet liksom.

    Men hu Hege, hu var nesten i slekta mi da.

    Så jeg måtte liksom oppføre meg litt da, tenkte jeg kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo hengt mye med søstera mi og Cecilie Hyde.

    Og Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

    Og alle de jentene der.

    Samt vært sammen med ei Oslo-dame, ved navn Laila Johansen, i noen uker, et par måneder før det her vel.

    (Noe som jeg skal skrive mer om, i et seinere kapittel).

    Så da hu Hege Lund sa at hu skulle ned i lugaren, for å hente noe.

    Så skulle jo jeg være sosial da, (sånn som søstera mi, Pia, sa at man burde være og sånn da).

    Så da ble jeg med henne ned på lugaren da.

    Mens hu skulle hente et eller annet da.

    Men da sa hu ikke noe, husker jeg.

    Og det skjedde ikke noe seksuelt, eller noe, da.

    Men jeg husker det, at på hjemturen.

    Så lå jeg og halvsov, ved der landgangen var, inne på Stena Saga der da.

    Sammen med en gjeng med ungdommer, fra Drammen og Hønefoss, og sånn da.

    Inkludert også hu Hege Lund da.

    Og da hu gikk og la seg.

    Så fulgte jeg litt med på henne.

    (Antagelig fordi jeg ikke hadde noen lugar, og var litt på vakt, ovenfor folk jeg kanskje kunne få sove på lugaren til da.

    Noe sånt).

    Og da hørte jeg det, at hu sa til en kar, (sikkert en fra Gjerdes Videregående da).

    At hvis jeg fulgte etter henne, (til lugaren hennes), så skulle han karen banke meg opp da.

    Og det sa han karen at var greit da.

    (Noe sånt).

    Så etter dette så følte jeg meg ikke så veldig hjemme da, på danskebåten der da.

    Jeg skulle jo bare være sosial liksom.

    Jeg var jo vant til å ligge i den samme vannsenga som søstera mi og Cecilie Hyde liksom.

    Og hu Lise fra Sande da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så det var ikke sånn at jeg liksom hadde tenkt å voldta å henne, (eller noe), fordi jeg ble med henne ned på lugaren liksom.

    Det var bare for å være kul og sosial liksom.

    Det var ikke noe mer enn det.

    Men hu Hege Lund, hu misforstod kanskje mine hensikter litt da.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Fredrikshavn, så hang jeg hele tida, sammen med Eva Olsen og typen hennes da.

    Eva Olsen hadde mista lommeboka si, sa hu.

    Så jeg måtte nesten hjelpe henne, tenkte jeg.

    Siden jeg fortsatt hadde en del penger, igjen av studielånet mitt, på kontoen min da.

    Jeg visste at det gikk an å overføre penger, fra en bank, til en annen, i Norge.

    Så jeg tenkte at noe lignende sikkert gikk an, i Danmark og da.

    Så jeg overførte penger da, fra min konto, i Fokus Bank.

    Og til en filial, av den Danske Bank, (var det vel kanskje), i hovedgata, i Fredrikshavn da.

    Så lånte jeg hu Eva Olsen fire-fem hundre kroner da.

    Pluss at det kanskje var hundre eller to hundre kroner, i gebyr da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eva Olsen og typen, de dro meg med til en litt røff pub, i Fredrikshavn.

    Den lå liksom den motsatte veien, av der den banken vi var i lå da, når man kom inn i hovedgata, fra ferjeleiet og Damsgaard-supermarkedet der liksom.

    Hvis man da gikk til høyre, i hovedgata, så kom man til den banken og de fleste av butikkene da.

    Men hvis man gikk til venstre, så kom man til den litt rimelig brune og røffe pub-en da.

    Der kosta en halvliter bare 10-15 kroner, eller noe, vel.

    Og når jeg skulle på do, så pekte noen dansker på dame-doen.

    Og jeg bare rista på huet, eller noe da, og gikk inn på herredoen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere så dro vi på en bar, som lå nærmere ferjeleiet der igjen.

    Eva Olsen og typen, de forklarte det, at de hadde en bar, i huset/leiligheten sin.

    Så de dreiv og rappa, masse forskjellig, av ‘bar-ting’ da.

    De forklarte det, at utestedene i Danmark, de fikk sånne bar-ting gratis da.

    (Fra leverandørene sine da).

    Så utestedene i Danmark, de syntes ikke at det gjorde noe, hvis gjestene dere rappa litt av sånne ting da, (sa dem).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dette syntes jeg at hørtes litt artig ut da.

    Så jeg rappa blant annet et stort, firkantet Jägermaister-askebeger, på den baren, som vi drakk på, (etter at vi hadde vært på den shabby pub-en da).

    Og på den bar-en så drakk vi masse drinker vel.

    Som Irish Coffee og en drink som ble kalt både Tequila Bang Bang, eller Slammer vel.

    Uten at jeg husker hva Eva Olsen og typen kalte den drinken.

    Det var muligens søstera mi Pia, som kalte den drinken for Tequila Bang Bang, og sa at hu og Cecilie Hyde, hadde drukket den mye, på ferien sin, i Spania, sommeren før det her da.

    Da Hyde forresten klagde fælt, (da de kom hjem fra den her Spania-ferien da), på at det hadde vært så mange fæle villhunder der, nede i Spania, husker jeg, som Hyde hadde blitt så redd for da, sa hu.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tequila Bang Bang/Slammer, det var en drink hvor man blandet tequila og sitronbrus vel.

    Også fikk man utlevert en klut vel, sammen med den drinken, (mener jeg at søstera mi sa vel).

    Også skulle man dunke den drinken, i bordet liksom da.

    Og da så begynte den drinken å bruse over da.

    Også måtte man drikke den fort da.

    Vi drakk vel noen Jägermaistere der muligens og vel.

    En snaps som jeg jo hadde hørt om, siden min kamerat, fra Larvik, Frode Kølner, hadde hatt den med, på 18-års dagen min. Men som han tok med tilbake igjen, uåpnet, til Larvik da, (sammen med kameraten sin), før festen min begynte da.

    Vi drakk vel også noen øl da, og satt der, ganske aleine, i den baren, i Fredrikshavn da.

    Og chatta om alt mulig vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg gadd ikke å gi Eva Olsen og typen det Jägermaister-askebegeret, som jeg hadde rappa i Fredrikshavn, til dem.

    Når vi kom tilbake på båten.

    (Jeg gikk med det under jakka da, tror jeg, ombord på Stena Saga der da.

    På tilbaketuren da).

    For jeg syntes vel kanskje det, at det var litt rart, at det var jeg som måtte låne Eva Olsen penger.

    Når hu mista pengene sine.

    På danskebåten.

    Typen hennes jobba jo i Se og Hør, så han kunne vel ha lånt henne penger.

    (Tenkte vel kanskje jeg da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så derfor gadd jeg ikke å gi det Jägermaister-askebegeret, til Eva Olsen da, (som ble kalt for Svelvik Open, av Snorre Skaug og dem vel, i Svelvik da, og hadde dårlig rykte, og som også hadde knulla med en kar, i dusjen til Haldis der, sa søstera mi Pia, en gang også).

    Men jeg beholdt det askebegeret selv da.

    For jeg ville liksom ikke være slaven til Eva Olsen og typen hennes heller liksom.

    Selv om jeg hang meg dem på en dansketur, liksom.

    (Ved å snike meg på danskebåten da).

    Og selv om de hadde en bar hjemme, (som de prata om).

    Så ble jeg ikke med på alt de sa heller, for å si det sånn.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Denne Danmarksturen var ganske lang.

    Så det var ikke akkurat noen dagstur, som den Magne Winnem, fra Gjerdes Videregående, dro meg med på, med Petter Wessel, fra Larvik, skoleåret før.

    Så etterhvert så ble det ganske kjent, dette men at jeg hadde sniki meg med, på Stena Saga da.

    ‘Åja, han sniken’, mener jeg å huske, at jeg overhørte, at noen sa om meg der da.

    Men jeg hadde jo vært russ, året før.

    Og jeg var jo fortsatt tenåring.

    Og jeg hadde jo et morsomt studieår, i Oslo da, (siden jeg jo hadde gått på datalinja, året før, så kunne jeg mye av pensumet, det første året, på NHI, fra før da, så studiene gikk ganske greit liksom, uten at jeg behøvde å yte så utrolig mye innsats).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg tok ikke det så nøye da, om jeg tulla litt, med danskebåten, som ung student da.

    Jeg hadde jo vært på 10-15 Danmarksturer vel, før det her da, med enten faren min, mora mi, Arne Thomassen, eller sammen med kamerater som Kjetil Holshagen eller Magne Winnem da.

    Og jeg hadde jo også vært med faren min og onkel Runar, på Kiel-ferja, en gang.

    Og jeg hadde jo også vært med Braemar, et par ganger, til England da.

    Så ‘who cares’ liksom, om jeg tulla litt med vaktene osv., på Stena Line.

    Dette var bare noen nokså uskyldige tenårings-skøyerstreker, mente jeg da.

    Og jeg syntes jo at det var kult, å møte noen, fra Drammen/Svelvik igjen da.

    Etter å ha vært en god del alene da, (på ukedagene ihvertfall), inne i Oslo da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom iland, så gikk jeg vel for å kjøpe meg en burger, eller noe, i Karl Johan vel.

    Jeg fant ikke handleposen min, fra to dager før, forresten.

    Med Pepsi-flaska, osv.

    Så det var jo litt døvt, husker jeg, at jeg syntes.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg gikk ihvertfall litt i Karl Johan da, husker jeg.

    Tidlige en søndags morgen vel.

    For bussene til Abildsø, de gikk vel kanskje ikke så ofte, så tidlig om morgenen.

    Det er mulig.

    Og det var litt kjedelig kanskje, å dra rett hjem, til den litt kjedelige hybelen min, hvor jeg vel ikke hadde så mye mat kanskje.

    Og da møtte jeg noen damer da, fra danskebåten, husker jeg.

    I Karl Johan der da.

    (Som jeg bare hadde sett ombord på båten da, og ikke prata med vel).

    ‘Lite han der var med på danskebåten da’, skrålte hu ene dama da.

    Så hu var jo skikkelig harry da, må man vel si.

    Hu var vel kanskje fra uti Romerike der, eller noe, (hvis jeg skulle tippe).

    Hvem vet.

    Så da ble jeg litt flau, husker jeg.

    Og svarte vel ikke noe da.

    (Men jeg smilte vel kanskje litt da.

    Noe sånt).

    For jeg hadde jo sniki meg med den båten.

    Så jeg var kanskje litt flau for det da.

    Ellers så hadde jeg kanskje spurt dem om dem ville bli med å kjøpe noe å drikke, eller spise, eller noe.

    Men jeg var kanskje litt bekymra da, over saldoen, på bankkontoen min.

    Som nok hadde fått seg en litt uventet trøkk, denne helgen da.

    Så jeg begynte jo å skjønne det, at det studielånet mitt, umulig kunne vare, helt fram til sommerferien.

    Så jeg begynte etterhvert å gå innom en del butikker da, (som Spaceworld, osv), i Oslo Sentrum da.

    (Rund på den her tida da).

    Og spurte om de hadde noen ledige ekstrajobber, osv.

    Men ingen av dem hadde noen ledige jobber da.

    Så jeg måtte gå på sosialen, på Ryen sosialkontor, de 2-3 siste månedene, av det her studieåret, husker jeg.

    (Noe som jeg skal skrive mer om i et seinere kapittel).

    Og noen måneder etter denne dansketuren.

    Da jeg var på et helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand da.

    Og Pia og Cecilie Hyde, hadde dratt meg med inn, til Kafeterian, (i samme bygget som hotellet der), i Svelvik.

    Så satt Eva Olsen og typen der da.

    Og jeg hadde vel forklart til søstera mi og Cecilie Hyde, at Eva Olsen skyldte meg penger da.

    Og da jeg satt ved bordet der.

    Sammen med hu Eva Olsen, typen, Cecilie Hyde og Pia da.

    Så dristet jeg meg, (for det var litt flaut da), til å spørre hu Eva Olsen da.

    (Mens typen hennes også satt der da).

    Om hvor det ble av de pengene, som hu hadde lånt av meg, på den dansketuren da.

    Men da bare tok hu Eva Olsen, og strøk meg med noen fingre, oppå hånda mi da.

    (For å roe meg ned sikkert).

    Og situasjonen var jo rimelig flau nok, fra før, mente jeg.

    Så jeg sa ikke noe mer da.

    (Jeg gadd ikke å gjøre så mye av det her liksom.

    Selv om Eva Olsen hadde dårlig rykte, så var hu også ei veldig pen dame, må man vel si.

    Så det var lett for en ung mann, som meg, å bli litt satt ut av henne og da.

    Og typen hennes, (han fra Se & Hør), han satt jo der og, så det her må vel ha vært rimelig flaut, for han og, hvis jeg skulle tippe vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Typen til Eva Olsen.

    (Han fra Se & Hør da).

    Han hadde forresten sagt, på danskebåten der da, at en gang, så hadde han vært på den her samme Kafeteriaen, (også kalt Terian), i Svelvik da.

    Og da han hadde gått inn døra.

    Så hadde en lokal gubbe som satt der, spurt han, (når han gikk inn da), om ‘skal vi dra krok?’.

    Så den episoden må jo ha vært rimelig flau.

    For hu Eva Olsen.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Siden hu var fra Svelvik da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Forresten, så har nok mange, som har vært på fest hos meg, da jeg bodde i en Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004 vel).

    (Selv om det ikke er _så_ mange folk da, som har vært på fest der vel).

    Så har nok noen av disse folka, kanskje sett det store, firkanta Jägermaister-askebegeret, som jeg rappa, i Fredrikshavn, på den her dansketuren da.

    Axel spurte meg en gang, (‘utenom sammenhengen’, må man vel si).

    Om ‘kan ikke jeg få det askebegeret da?’.

    ‘Nei’, sa vel jeg da., (før Axel vel kanskje sa noe sånt som ‘joo’, (på en tiggende/barnslig måte da)).

    (For jeg syntes ikke det var så kult, å gi bort ting.

    Når det var initisiert på den måten der.

    (På en slags tigge-måte, liksom).

    Hvis jeg skulle gi en gave, så skulle det være fordi at jeg ønsket å gi den bort, og ikke fordi at noen begynte å tigge, mente jeg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg lot ikke Axel få det askebegeret da.

    Og nå ligger det Jägermaister-askebegeret, sammen med mange av de andre tingene mine, (HV-ting og sånn, og antikviteter, som jeg har fått, av bestemor Ingeborg, osv), på City Self-Storage, i Oslo da.

    Axel spurte også andre ganger, (sånn utenom sammenhengen da).

    Om han kunne få ting av meg.

    En gang så var det et tinn-pengeskrin, fylt med gamle mynter, da vi var på ferie hos Ågot, sommeren 1991, (var det vel. Mens Axel bare var 12 år vel).

    Og seinere så var det en blå t-skjorte, som jeg hadde.

    Og det askebegeret da.

    En litt kul svart t-skjorte, (en med glidlås i halsen, fra Jack & Jones vel), som jeg pleide å bruke på byen.

    Den tok Axel, (som hadde drevet mye med vekttrening og karate og kung fu).

    Den tok Axel plutselig bare på seg en gang, rundt år 2000 eller 2001 vel.

    Sånn at den ble ødelagt da, må man vel si.

    Siden Axel hadde såpass ‘opp-pumpede’, (må man vel nesten si), muskler.

    Så formen på den favoritt-skjorta mi, den ble ødelagt da.

    Sånn at jeg ikke kunne gå med den igjen.

    (Fordi at skjorta ble seende rar ut da).

    Så hva det var for noe rart, som Axel dreiv med.

    Det veit jeg ikke.

    Men noe rart var det nok, med den her tigginga og ødelegginga hans da.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, det her studieåret, da jeg bodde på Abildsø.

    Det har jeg tenkte å skrive mer om, en av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Når jeg var inne på lugaren der, med de her hyttejentene, fra Drammen og Krok da.

    Så dreiv de, (litt sånn rølpete Drammens-jentene vel), å speilte seg da, inne på badet, på lugaren der da.

    Også sa hu ene, at det var et sånt ‘selvmords-speil’, eller noe.

    Men hu sa vel også det, at jeg så fin ut i det speilet da.

    Siden jeg kanskje så så ung og pen/kjekk ut liksom.

    (Eller hva man skal si).

    For jeg pleide å ta soltimer, på den her tiden, og var også nøye, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), med å holde frisyren min veltrimmet, dette første året, som student, i Oslo da.

    Antagelig fordi at jeg merka det, at det var mer trakassering, mot folk, på gata, (fra narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger og sånn), i Oslo, enn for eksempel i Drammen.

    Og i Oslo så var det også fler kule og hippe folk da.

    Så jeg var mye aleine, etter at jeg flytta til Oslo.

    Siden jeg ikke jobba, og ikke hadde søstera mi boende hos meg da.

    (Sånn som jeg hadde hatt i Leirfaret).

    Så jeg tok nok utseendet mitt, en del mer høytidelig, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.

    (Enn da jeg bodde på Bergeråsen.

    Selv om jeg også kunne være rimelig forfengelig, da jeg bodde der.

    Noe jeg vel pleide å få mer eller mindre subtile meldinger om, fra min tremenning, Øystein Andersen vel.

    Som begynte å prate om en sang, som het ‘You’re so vain’, osv).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På den andre overnattingen, på den Danmarksturen.

    Så hang jeg bare ved landgangen der, ombord på ferja da.

    En god del andre ungdommer, hang også der.

    Blant annet ei som var dattera, til en som eide et buss-selskap, som het Valdresekspressen, (eller noe), var det noen ungdommer, på båten, som tilfeldigvis fortalte meg, vel, (mens hu lå og sov der da).

    Og hu jenta, (som var i 17-18 års alderen kanskje), hu hadde på seg et skjørt, og et par hvite strømper da.

    Og da skjedde det.

    At noen tøffe karer.

    (Ungdommer da).

    Fra Gjerde eller Oslo, eller noe, vel.

    De begynte, midt på natta, å skrive, (og også tegne litt kanskje), på strømpene, til hu Valdresekspressen-dama da.

    Med kulepenn da.

    Mens hu lå og sov der da.

    (I området ved landgangen der da).

    Så når det ble morgen.

    Så våkna jo noen av de mer ‘streite’ passasjerene opp.

    Noen litt oppi åra og sånn da.

    Og de huffa seg jo fælt da.

    Når de stod der, like ved der hu jenta lå da.

    Med koffertene sine og sånn da.

    Mens båten kjørte inn gjennom Oslofjorden sikkert da.

    Men jeg syntes ikke at det var så ille da.

    (Eller, det kunne ha vært verre da, mener jeg).

    For dem hadde jo ikke voldtatt henne, eller gjort noe annet seksuelt, mot hu jenta da.

    (Som jeg kunne se, ihvertfall).

    De hadde bare tulla, og tegna på strømpene hennes da.

    Men de hadde ikke for eksempel tatt av henne strømpene, eller noe.

    (Så vidt jeg fikk det med meg, ihvertfall).

    Så det var ikke så utrolig dramatisk dette da, syntes jeg.

    Så jeg ble litt overrasket, over de litt eldre passasjerene, som liksom huffa seg så fælt da, over at hu jenta med den hvite strømpebuksa, lå der da.

    Men hu hadde vel truse på seg, tror jeg.

    Til forskjell fra for eksempel hu Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg hadde vært sammen med, noen måneder før det her.

    Hu husker jeg, at satt i spaggaten, hjemme i stua, i leiligheten til mora hennes, på Skøyen der.

    Mens hu bare hadde på seg en gjennomsiktig strømpebukse vel.

    For å tøye ut strømpebuksa si, eller noe vel, (av en eller annen grunn, kanskje fordi det ikke skulle gå så lett hull i den, eller noe sånt, mener jeg å huske, litt vagt, at hu vel sa, muligens), mener jeg at det var.

    Eller, hu hadde vel på seg en sånn kort, svart kjole også.

    Men den hadde hu liksom rulla opp rundt livet da.

    Så hu kunne jo nesten like gjerne ha sitti der naken, i spaggaten da.

    (Kan man vel nesten si).

    Siden strømpebuksa hennes var gjennomsiktig da.

    Og siden hu ikke hadde truse på seg, (såvidt jeg kunne se), ihvertfall.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 3.

    Og på den danskebåten.

    Så var det også ei dame, som spurte hvor Gjerde var fra, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Også sa jeg vel Drammen da sikkert.

    Også sa hu, er det ikke der hu Therese, (hu jenta som ble kidnappa fra Fjell), er fra?

    (Noe sånt).

    Jo, svarte jeg.

    Også skulle jeg akkurat til å forklare om at jeg kjente ei dame, som het Cecilie Hyde, som alltid prata om at hu ‘kjente Therese’ da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Også begynte hu her Oslo eller Hønefoss-dama da, (eller hva hu var).

    Å si, ‘det var du som drepte a’, osv.

    Hu skulle ha det til at det var jeg som hadde drept Therese da.

    Så hu var jo helt sinnsyk.

    Fordi jeg kjente Cecilie Hyde, som kjente Therese, så betydde ikke det, at jeg hadde drept Therese liksom.

    Jeg hadde aldri engang vært på Fjell da, (som jeg kan huske ihvertfall).

    Og langt mindre drept ei lita jente.

    Så det skjedde veldig mye spesielt, på den båten, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg husker forresten det, fra skoleåret før, da jeg gikk på skole, i Drammen.

    At en dag, som jeg hang sammen med søstera mi, (var det vel), i Drammen Sentrum der.

    Så prata søstera mi med Hege Lund, husker jeg.

    Og det var angående en fest, (eller noe), med mannlige strippere, (mener jeg at det var), som Hege Lund hadde vært med på å arrangert vel.

    (Noe sånt).

    Og som Drammens Tidende hadde skrevet om da.

    Og da fortalte Hege Lund det.

    At ei venninne av henne, fra Drammen vel, hadde tatt av helt da, og vel dansa og sånn, (og kanskje også strippa), sammen med de her vel utenlandske, mannlige stripperne da.

    Og da hadde Hege Lund og dem jugi, for Drammens Tidende, fortalte Hege Lund til søstera mi da.

    (Mens jeg også gikk sammen med dem da).

    For da hadde dem sagt det, til Drammens Tidende da.

    At dette her ikke var ei lokal dame, (som hadde driti seg ut da).

    Men at dette var Olga fra Øst-Tyskland da.

    (Eller noe sånt).

    Så hu Hege Lund, hu har visst evnen til å tenke raskt og finne på en bortforklaring, nå og da, kan det vel kanskje virke som.

    Etter at jeg har tenkt mer, på hva som skjedde, rundt den tiden, da jeg gikk på skole, i Drammen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 7: Enda mer fra Abildsø, (del 3)

    En gang, i mai 1990, må det vel ha vært.

    Så gikk jeg og en annen student, ved NHI, (en kar fra Nesodden, med mørkt hår vel).

    Vi gikk oppover Karl Johan, fra Jernbanetorget, og i retning av Slottet da.

    (For han fra Nesodden skulle vel ta Nesodden-ferja, og jeg skulle vel i en platebutikk, kanskje.

    Noe sånt.

    Det var forresten ikke sånn, at jeg pleide å gå gjennom Oslo, sammen med han karen fra Nesodden, så veldig ofte.

    Det var vel bare den her gangen vel).

    Og ikke langt unna Burger King, nederst i Karl Johan.

    (Kan det vel ha vært).

    Så møtte vi Lill og Pia fra Korea da.

    Så jeg hang meg vel på de.

    Ihvertfall så inviterte dem meg ut, på Cafe Sjakk Matt, lørdagen etter da.

    Jeg møtte dem på Cafe Sjakk Matt da, som lå nedover mot Aker Brygge der, cirka.

    Der drakk vi øl, utafor vel.

    Og en kar, som gikk forbi, på vei til Aker Brygge.

    Han sa til vennene sine, (husker jeg), at han alltid hadde drømt om å dra på Cafe Sjakk Matt, og så ‘se på hvordan folk som er der nå’.

    Lill så kanskje litt shabby ut, det er mulig.

    Hu var bleik, med farget hår og mørk sminke rundt øynene vel.

    Pia fra Korea, var jo adoptert, fra Sør-Korea, tror jeg.

    Så hu så vel ikke helt mainstream ut, sånn sett da.

    Mens jeg selv vel så rimelig mainstream ut, tror jeg.

    Pia fra Korea krangla med Lill, om at hu skulle ha meg, den natta da, eller noe.

    Noe sånt.

    Og jeg var jo alltid klar for litt sex, som student osv., så det nekta ikke jeg for, akkurat.

    Da vi tre nettopp hadde begynt å gå derfra, i retning av Vahls gate, så stoppa en bil, full av unge mannfolk, (antagelig fra utafor Oslo et sted vel), og spurte meg, om hva jeg gjorde sammen med de to jentene.

    ‘De er vennene mine’, sa jeg.

    (En annen gang så lovte jeg også Lill og Pia fra Korea, forresten, at hvis jeg ble rik noen gang, (noe jeg håpet på da, at jeg skulle klare å finne opp et genialt dataprogram, eller noe), så skulle jeg spandere en god del på dem da.

    Jeg hadde ikke så mye penger, som student.

    Så jeg syntes at jeg måtte nesten love dem at jeg istedet skulle spandere, hvis jeg ble rik da.

    Noe jeg ikke kan si, at jeg noen gang har blitt.

    Men men).

    Da vi kom bort på Grønland, (var det vel), så hang to karer seg på oss.

    Og Lill slapp dem inn, i Vahls gate der da.

    Det var en gutt, rundt 19-20 år vel, som fortalte oss, at han var sønnen til en som solgte et japansk bilmerke, i Norge.

    Og han forklarte at kameraten hans, det var en bodyguard, som han hadde, som faren hans betalte for.

    Og at det beste de visste, det var å gå rundt i horestrøket, og banke opp halliker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia fra Korea fortalte meg vel det, at det var litt ‘turn-off’, det som hadde skjedd, med at vi fikk selskap av disse litt brautende unge mennene vel.

    Noe sånt.

    Likevel, så ble det til det, at jeg ble med Pia fra Korea, til hennes nye leilighet.

    (For hu fikk seg en egen leilighet, og flyttet fra Lill, i Vahls gate, midt i det her skoleåret da).

    Den nye leiligheten hennes lå på Sinsen, og det er mulig at vi tok taxi opp dit da.

    For det er et stykke fra Grønland til Sinsen da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk ligge i senga, sammen med hu Pia fra Korea da.

    Og hu lå i underbuksa og BH vel.

    Og jeg hadde jo så godt som blitt lovet sex, fra henne, på Cafe Sjakk Matt da.

    (Ihvertfall sånn som jeg kunne skjønne det).

    Og jeg var vel rimelig full enda og, av øl-en fra Cafe Sjakk Matt der.

    Så jeg ble vel litt innpåsliten, og begynte å klå litt på hu Pia fra Korea, i senga der da, husker jeg.

    Men hu ville ikke ha noe sex da, skjønte jeg, etterhvert.

    Så jeg bare ga meg, og sovna da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, som var like før 17. mai vel.

    (Hvis det ikke var 17. mai).

    Så gikk Lill og jeg, opp til Pia fra Korea.

    (Hvis dette ikke var dagen etter 17. mai da).

    17. mai, så husker jeg ihvertfall det, at Pia fra Korea, Lill og meg, vi satt på en plen, utafor Stortinget der, og leste i en russeavis.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den dagen, så klagde vel hu Pia fra Korea, mener jeg, på at jeg hadde vært innpåsliten da, til hu Lill da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så dagen etter der igjen vel.

    Så dro Lill og jeg, opp til Pia fra Korea, med trikken antagelig vel.

    Men da ville ikke Pia fra Korea bli med ut, av leiligheten sin.

    For da hadde hu en ny kavaler på besøk da, skjønte jeg.

    Så hu hadde altså hatt sex med en annen kar istedet da, skjønte jeg.

    Så da ble jeg litt molefonken, husker jeg.

    (For jeg hadde jo liksom blitt lovet sex av henne, må jeg vel nesten si.

    På Cafe Sjakk Matt der).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og en gang, noen uker etter det her vel.

    Så var Magne Winnem, Pia fra Korea, (og muligens Lill vel), og meg da.

    Vi var ute på byen, i Oslo.

    Vi satt på et utested, ovenfor Maliks, nederst i Karl Johan der.

    Og drakk øl vel.

    Jeg spurte Pia fra Korea, om hvorfor hu hadde vært så ‘luremus’ da, mot meg, (mens også Winnem satt der da, mener jeg).

    (Jeg brukte vel ikke uttrykket luremus antagelig, (fordi det vel ikke var et vanlig uttrykk, i 1990), men det var det jeg mente da).

    Og da svarte Pia fra Korea, at ‘noen ganger er det morsomt å se hvor langt man kan gå’.

    Noe sånt.

    Så jeg var ikke i så bra humør, på denne byturen da.

    Så jeg tok meg en tur ut i Karl Johan, husker jeg.

    Og sneik meg forbi vakta, på Manhattan, (som seinere har skifta navn til Underhuset vel).

    Men jeg var full da.

    Så jeg datt ned hele trappa der, husker jeg.

    En trapp som gikk litt i sirkel vel.

    Og noen damer kom etter meg, og sa at vakta ville prate med meg.

    Men det blåste jeg i da.

    For jeg ville vel ha en pause, fra Pia fra Korea, og Magne Winnem, og dem.

    Så jeg gikk vel og kjøpte meg en halvliter, på Manhattan, kanskje.

    Før jeg dro tilbake til Winnem og dem da.

    Og fortalte det, at jeg hadde detti ned trappa på Manhattan.

    Manhattan var et av stamstedene, til Winnem og meg.

    Vi pleide å gå ut, i Oslo, nesten hver helg, ihvertfall før Winnem dro i militæret, på begynnelsen av 1990.

    Så det er mulig at vakta lot det passere, at jeg sneik meg inn der.

    Det er mulig at han kjente meg igjen.

    Hva vet jeg.

    En gang, så møtte jeg forresten to finske damer, på Manhattan der.

    Helt i begynnelsen av dette skoleåret.

    Jeg skulle liksom møte hu ene igjen, dagen etter, i Karl Johan da.

    Men hu dukka ikke opp der.

    Men en del uker seinere, så møtte Winnem og jeg, disse damene igjen, på Marylin.

    (Der hvor det seinere ble det alternative utestedet, (må man vel kalle det), So What).

    I Grensen der.

    Jeg spurte hu finske dama, om hvorfor hu ikke hadde møtt meg, i Karl Johan der, som avtalt.

    ‘No’, (eller noe), svarte hu bare da.

    Det var vanskelig å få noen særlig god forklaring, på det her, fra henne.

    Av en eller annen grunn.

    Hu snakka jo ikke norsk, og jeg snakka jo ikke finsk.

    Så det er mulig at det var derfor.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem og jeg, vi kom forresten nesten alltid, gratis inn, på Marylin.

    Vakta der, sa en gang, at vi kunne bare hilse fra den og den da.

    Også kom vi gratis inn der.

    Av en eller annen grunn.

    (Noe som var greit etterhvert, dette skoleåret.

    Siden Winnem var i militæret da, og jeg var student.

    Så vi hadde ikke så god råd, etterhvert, dette skoleåret da.

    Ihvertfall hadde ikke jeg det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når Winnem og jeg, dro ut på byen, på Manhattan eller Marylin, (eller andre steder, i Oslo).

    Så pleide vi nesten alltid å gå i dress da.

    Så vi var nesten som japper, vil jeg nesten si.

    Winnem hadde vel også stresskoffert, mener jeg såvidt å huske, på den her tida.

    Vi pleide også å kjøpe pizza, på Pizzabussen, som stod ovenfor Oslo Spektrum der cirka.

    Ved Gunerius og vel.

    På en parkeringsplass der.

    Han som lagde pizza-ene, var en svenske vel.

    Og han klagde på at han ikke fikk vaska seg, mellom at han tok på pengene og lagde pizza-ene.

    Noe muligens Winnem hadde tatt opp vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, der jeg leide, (av familien Jorås), på Abildsø, så jeg var ganske ofte på den her Pizzabussen da.

    Oftest sammen med Winnem, (eller min tremenning, Øystein Andersen og vel, noen ganger), for det var litt flaut, å sitte utafor Oslo Spektrum der, å spise pizza, aleine, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og en gang, så traff Winnem og jeg, to damer, inne på Oslo City vel.

    Som ble med oss, for å spise pizza, utafor Pizzabussen da.

    Og disse damene, de ble også med oss, på Manhattan da.

    Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.

    For de damene møtte en ny kavaler, inne på Manhattan der vel.

    Og det var vel Winnem som hadde mest draget, den dagen, tror jeg.

    Så han tøffingen rappa vel dama til Winnem, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.

    I Karl Johan, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skjedde også mye mer, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.

    Noe jeg skal prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 5: Enda mer fra Abildsø

    Jeg var en del på besøk, hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate, det året, som jeg bodde på Abildsø.

    Jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza, i Enebakkveien, av Berit og Gunnar Jorås.

    Men jeg ble jo sulten da, ofte, må jeg innrømme.

    Og jeg likte egentlig ikke å bruke det kjøkkenet, i Enebakkveien der.

    For jeg måtte dele det med ei blond dame, i begynnelsen av 20-åra da.

    Ei som var veldig sky.

    (Unntatt ovenfor kavaleren sin vel.

    Som pleide å dukke opp der, i en Boble, på lørdagskveldene vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg pleide ofte å dra ned til Sentrum, for å kjøpe meg noen hamburgere og sånn da.

    For å få stillet sulten liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    71-bussen gikk til Jernbanetorget.

    Og da var veien kort, til Wimpy’s, på Oslo City, som solgte burgere, allerede fra tidlig om dagen, husker jeg.

    Jeg prøvde å være litt sunn og, (for folk sa at hamburgere ikke var noe sunt da, på den her tiden).

    Så jeg pleide å kjøpe den Wimpy-burgeren, som var med grovt brød, husker jeg.

    Så det var ikke lett for meg, å komme meg på skolen.

    For jeg var ofte sulten da, dette skoleåret.

    Så ofte ble det til, at jeg gikk rundt i Oslo Sentrum hele dagen, istedet for å komme meg til NHI da, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg spiste også burgere på Maliks.

    For Maliks bak Oslo City der, hadde billigst burgere da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    De hadde også et tilbud, mener jeg å huske.

    Sånn at man kunne få en 100 grams cheese-burger og en halvliter, for cirka 40 kroner vel, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i den samme gata, som Maliks der, (bak Oslo City), så lå det også en 7-Eleven, hvor de hadde et bilspil, til ti kroner, som jeg pleide å spille, hvis jeg kjeda meg.

    Og derfra, så var ikke veien så lang, til Lill og Pia fra Korea, (i Vahls gate der), da.

    Så det hendte at jeg dro innom dem da.

    Hvis jeg kjeda meg en dag.

    Og der hendte det, at jeg kopierte musikk, fra Lill sin platesamling, som var ganske bra.

    Hu digga Morrisey, som jeg også digga litt.

    Og også the Clash og the Cure, osv.

    Det hendte også at jeg leste i Gateavisa der, (som var Blitz-avisa), som Lill pleide å kjøpe vel.

    Av nysgjerrighet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lill og Pia fra Korea, de hadde også blitt kjent med en Oslo-kar, som het Alf, som jobba på matbutikken Jens Evensen, i samme bygget som Grønland T-banestasjon der.

    Alf pleide å spise Bentasil.

    Og en gang, så hadde han vært hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate der.

    Også hadde han lagt igjen en tom Bentasil-pose, som han hadde skåret inn ‘Alf’ på, med en butikk-pappkniv, eller noe, vel.

    Noe sånt.

    En gang, så dro jeg ned på Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der, og prata med Alf, og hørte om dem trengte folk der.

    Mens jeg så meg rundt i butikken der, så så jeg plutselig en rotte, som løp over gulvet der.

    ‘Ja, vi har rotter her’, sa Alf, da jeg forklarte han hva jeg hadde sett.

    Og han pakistanske butikksjefen der, (var han vel), han tilbydde meg ikke noen jobb der.

    Av en eller annen grunn.

    Kanskje han syntes at jeg så for bleik ut, etter å ha sett den rotta pile over butikkgulvet der?

    Hvem vet.

    Noe sånt kanskje.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, når jeg var på fest, hos Lill og Pia fra Korea der.

    Så hadde også min tremenning, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fått overtalt meg, til å bli med på kino.

    Det var en krigsfilm, med Michael J. Fox, på Klingenberg vel.

    Den het ‘Casualties of War’, fant jeg med Google nå.

    Jeg mener at jeg var på en fest, hos Lill og Pia fra Korea der.

    (Muligens den festen som søstera mi og Cecilie Hyde også var på.

    Da de gikk og la seg i soveposer, ute på fortauet, i Vahls gate der, om natta.

    Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).

    Alf skulle muligens også være med å se denne filmen.

    Noe sånt.

    Men det ble ikke noe av da.

    Lill og Pia fra Korea, de hadde truffet Alf, da han visstnok hadde begynt å prate med dem, når de skulle kjøpe melk, eller noe, og han stod og jobbet inne på melkerommet, på Jens Evensen på Grønland T-banestasjon der da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så ihvertfall den ‘Casualties of War’-filmen da, sammen med tremenningen Øystein Andersen, mer eller mindre i fylla vel.

    Og jeg sovna vel også flere ganger under den filmen, mener jeg å huske.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, dette skoleåret, så kom også Lill Beate Gustavsen, opp på besøk hos meg, i Enebakkveien 239, på Abildsø da.

    Hu og Pia fra Korea hadde et sånt sporsveiskart, som de hadde hengt opp, på veggen, i stua si.

    Hvor andre Svelvik/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av for hvor de bodde da.

    Så Lill fant fram til meg da, og dukka opp der, uten å ha ringt på forhånd, eller noe.

    (For jeg hadde ikke telefon der heller).

    Men da ble Gunnar Jorås sur gitt, husker jeg.

    For da skulle han ha det til, at jeg hadde slippi inn folk, rett fra gata da.

    Men det var jo ei jeg hadde kjent, fra den tida, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Og som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik Ungdomsskole og på Sande Videregående da.

    Så det var jo ikke noen jeg ikke kjente, liksom.

    Men jeg gadd ikke å forklare, hvem hu Lill var da.

    For jeg mente jo det da, at jeg flytta ikke inn til Oslo, for at dem jeg leide bolig av, skulle være som mora mi, liksom.

    Jeg mente at det var ikke dem sin business, hvilke gjester jeg hadde da.

    Jeg syntes at han Gunnar Jorås, var litt nærgående da, og gikk litt over streken da.

    Det var kanskje sønnen hans, som hadde hatt det rommet, en gang i tida.

    Men likevel, så måtte han vel skjønne det, at han ikke var faren min, mente jeg.

    Det er litt forskjell på å ha en leieboere og ha unger, mener jeg.

    Og jeg var ikke interessert i å plutselig ha en far, etter å ha bodd aleine, siden jeg var ni år da.

    Så da ble jeg litt irritert, på han hybelverten, husker jeg.

    Og klagde vel litt til Magne Winnem, (som også var på besøk hos meg den søndagen da), og til hu Lill vel, som hadde tatt bussen opp dit, fra Oslo Sentrum da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dumpa på Abildsø, hvor jeg bodde, dette skoleåret.

    Det stedet, det lå bare et par-tre hundre meter, fra Østensjøvannet.

    Så noen ganger, så gikk jeg ned dit, for å se på fuglene og vannet og sånn der da.

    Det fantes masse rare slag av ender og sånn der da, selv om det vannet lå ganske sentralt i Oslo da.

    Det var masse fredede fuglearter, og sånn, der da.

    Og fotballbanen til Abildsø lå vel like ved siden av der og.

    Og jeg mener å huske veldig vagt.

    At jeg muligens har spilt en bedriftsfotballkamp, for IT Akademiet, (hvor Magne Winnem jobba), rundt år 2001 kanskje, på fotballbanen til Abildsø.

    Men jeg er ikke helt sikker, for jeg spilte ganske mange kamper, for IT Akademiet, og vi spilte på mange forskjellige steder, (rundt omkring i Oslo), da.

    (Selv om flest kampene vi spilte vel var på Ekeberg eller i Valhall).

    Det lå også en Rimi, i den andre enden av Dumpa der, enn der jeg bodde.

    Men jeg gikk ikke dit så ofte, for jeg fikk jo ikke lov til å lage Pizza Grandiosa likevel.

    Så pizzadisken der, den gjorde meg kanskje litt nedfor da.

    Men jeg var der og kjøpte øl og sånn, sammen med Magne Winnem, noen ganger, når vi skulle på byen da.

    Noe som var cirka hver helg, det første halvåret, som jeg gikk på NHI da.

    For Winnem skulle i militæret, på nyåret, i 1990, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble etterhvert utlyst en stilling, på Rimi Ryen der, (som den butikken heter, selv om den egentlig ligger på Abildsø, må man vel si).

    Og jeg prata med de i Abildsø-gjengen der, utafor Abildsø-kiosken, en gang, om hva jeg skulle gjøre.

    For jeg begynte å gå tom for penger, litt tidlig, dette studieåret.

    Så jeg sa at jeg kanskje hadde tenkt å søke på den jobben, på Rimi der da.

    Men da var det en annen, i den Abildsø-gjengen der da, som allerede hadde fått den jobben da.

    Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Henning, (i den Abildsø-gjengen), han fortalte meg det en gang, at han hadde nøkkelen til ungdomsklubben der, på Abildsø.

    Ungdomsklubben, den lå i en kjeller, på Abildsø Skole, sin tomt der.

    Den ungdomsklubben hadde fått navnet ‘Tjaller’n’, fortalte Henning og de andre i Abildsø-gjengen meg.

    For tjall var et annet navn på hasj, fortalte de meg.

    Og lærerne på Abildsø Skole, de hadde bare trodd, at Tjaller’n var et ordspill på Kjeller’n.

    Så de hadde likt navnet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han Henning, han dreiv også å solgte maling-spraybokser, til unge taggere, på Abildsø der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så dro Henning, Anne Lise, og en del fler folk, i den gjengen, med meg, på Tjaller’n der da.

    Som Henning hadde nøklene til.

    Henning og en ung pakistaner der.

    De prata om hvem de skulle ringe, av unge frøkner, i Abildsø-området der da.

    De ringte den og den personen, og spurte hvor mora til den og den jenta var da.

    Og hvor var faren?

    Faren var på hytta da.

    Noe sånt.

    Tilslutt så dukka ei veldig vakker ung blondinne, i 12-13-14 års alderen vel, opp der.

    Og hu fulgte etter Henning og han pakistaneren da.

    Jeg stod da i biljardrommet der, sammen med hu Anne Lise, og 2-3 andre jenter vel.

    Det var også miksebord, for diskotek der.

    Og dem spilte veldig høy musikk da.

    Men jeg så at hu ungjenta fulgte etter Henning og pakistaneren da.

    Inn på dassen der vel, (mistenkte jeg, ihvertall).

    Så jeg ble veldig sånn stiv og ukomfortabel da.

    Og jeg tapte vel biljardkampene mot hu Anne Lise, (og venninnene hennes), mener jeg å huske.

    Og til slutt, så ba hu Anne Lise meg, om å bytte plate der da.

    Hu lurte på om jeg kunne gjøre det, for hu turte ikke selv.

    For hu var redd for å lage hakk i plata, (eller noe), da.

    Og jeg ble var jo stiv og ukomfortabel, av den her rare ringinga, til Henning og han unge pakistanske tenåringsgutten da.

    Så jeg klarte jo selvfølgelig ikke å ta av den plata, ordentlig.

    Så jeg lagde vel hakk i plata, tror jeg.

    Det kom ihvertfall en veldig rar lyd da.

    Siden jeg var litt skjelven på hånda, da jeg skulle bytte plate da.

    Og lyden stod jo på så høyt.

    Så den ulyden hørtes veldig godt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Lene, fra Abildsø, hu fortalte meg også det.

    At de folka som bodde der hvor 71-bussen gikk til.

    Nemlig Bjørndal.

    De var ‘ikke noe bra/fine’ da.

    Så hu advarte meg litt for dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anne Lise, hu sa også det.

    Like etter at jeg flytta dit da.

    At jeg ikke måtte se noe på hu Lene da.

    For de tulla med henne da, eller noe.

    Så hu Anne Lise, hu ville ikke at jeg skulle oppmuntre hu Lene da, (eller noe), ved å engang se på henne, eller noe.

    ‘Ikke se på henne’, sa hu Anne Lise liksom da.

    Med et liksom innyndende tonefall da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anne Lise, hu var liksom mote-guru-en, på Abildsø der da.

    En gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken der.

    Så prata hu om at Paprika, det var et kult klesmerke.

    Men at Levis, (som jeg gikk i, jeg hadde jo den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, året før), det var ikke noe kult merke lenger da, ifølge hu Anne Lise da.

    Men det hadde vært litt kult, for noen måneder siden, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.

    Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene.

    Så vi får se når jeg klarer å få fortsatt, med det.

    Vi får se.