http://www.nrk.no/sport/medaljetabellen-norge-ikke-topper-1.11558921
PS.
Her er mer om CNN Norge:
Stikkord: Oslo
-
Bernhof Ribsskog sine organer, var visst utslitt, da han døde. Han fikk heller ingen etterkommere. Kanskje det er dette som menes med ‘Ask og Embla’, at det er noen slags form for utnyttelse? Jeg selv ble også utnyttet i Oslo, (vil jeg si), og måtte ofte jobbe veldig hardt, og ble overarbeidet, til slutt, enda jeg var ung og i grei form, da jeg flytta, til Oslo. Så Bernhof Ribsskog ofret seg, for landet, vil jeg si. Men han blir ikke husket, når landets viktigste personer, blir nevnt, i en kåring, på VG.no, (selv om det riktignok har blitt skrevet denne biografien nå)
PS.
Min yngre halvbror Axel, jobber også veldig hardt, i Oslo, (sånn som det virket som, for meg, ihvertfall).
Hans livsmotto er, (sånn som jeg husker det): ‘Helt om dagen, helt om natta’.
Men det kan jo ikke være sunt, å slite seg ut, så mye.
Dette blir vel som noe filosofisk, men man kan vel lure ihvertfall, om det er noen slags form for systematisk utnyttelse, av folk, i Norge.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer nettmobbing
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728250
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til bloggen:
PS 2.
Nå lå jeg egentlig og sov.
(Jeg hadde sovet dypt, i to-tre timer, vel.
Jeg ble plutselig trøtt, da jeg satt og blogget, fredag kveld).
Men jeg ble vekket av politiet og ei dame, (som jeg ikke har pratet med, men jeg har jo bodd i Oslo, i mange år, og der er det vanlig å ikke kjenne naboene sine, mener jeg å ha lest, i Aftenposten, eller noe sånt), som pratet høyt sammen, i gården, utafor soveromsvinduet mitt.
Dama hadde ikke nøkkel, (til nummer 5, var det vel).
(Og hun hadde heller ikke noen slektninger, hørte jeg, at hu forklarte, til politiet, (mens hu var på gråten).
Noe sånt.
Og hun hadde ingen steder å dra.
Noe sånt.
Og hun følte seg redd, sa hun, (på engelsk, da)).
Og kjæresten hennes hadde visst blitt arrestert for vold, (var det vel, at politiet sa).
Så det har vært umulig å sove her, i flere timer.
På grunn av støy fra politifolk, naboer og låsesmeder, da.
(For politiet ringte vel tilslutt etter en låsesmed, vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se det, at Erik Furuheim ble maskot, etter at han fikk hjerneskaden sin. Pia sine to venner ‘Bergen’ og Erik Thorhallsson, sitter nederst til venstre
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=420973241293418&set=o.266282843489204&type=3&theater
PS.
Her kan man se det, at Erik Thorhallsson, (som pleide å jobbe mye for min far, på 80-tallet), nå er en kjent næringslivsleder, inne i Oslo:
http://agi.no/2012/04/26/neopost-satser-pa-norsk-ledelse/
PS 2.
Erik Thorhallsson er fortsatt en atlet, (som han også var, da jeg intervjuet han, for Skoleavisa, (om Donald Duck-lekene), på begynnelsen av 80-tallet):
http://skkraft.blogspot.co.uk/2012/07/sk-kraft-i-norseman-xtreme-triathlon-4.html
-
Min Bok 6 – Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II
Den første tida, i Sunderland.
Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.(Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.
Og i London, sommeren 2003).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.
Det het ‘Diva’, (husker jeg).
Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.
Det veit jeg ikke.
Men det var et vanlig diskotek, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.
(Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).
Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).
Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.
Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.
(Jeg ble kasta ut en bakdør der.
Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.
(Jeg tror ihvertfall at det var de.
For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).
Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).
Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.
Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.
Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.
Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).
(For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.
Men det ville de ikke.
For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.
(Noe sånt).
Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?
Hm.
Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.
Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.
(Noe sånt).
Så vi ble ikke enige, da.
Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.
(Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.
Og prata ganske høyt sammen, vel.
En lørdagskveld.
Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.
(Noe sånt).
Dette kan ha vært fordi at jeg var full.
Men jeg syntes at det var rart.
For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.
(Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (i Sunderland).
At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).
(Av en eller annen grunn).
Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.
For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).
(For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.
Noe sånt).
Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.
(Noe han muligens mente, at var galt, da.
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
