johncons

Stikkord: Oslo

  • Min Bok 6 – Kapittel 64: Mer fra 2005

    Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.

    Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker, av Federica, i 2005.

    Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker av Rosario, i 2005.

    Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).

    Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.

    Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.

    Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.

    (Noe sånt).

    Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.

    Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.

    Jeg hadde vært på the Sports Centre.

    Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.

    Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.

    Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.

    En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.

    Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).

    Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.

    (Noe sånt).

    Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.

    Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.

    Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det samme, med Metro-en.

    Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.

    Det kosta cirka like mye, for et år.

    Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.

    (Noe sånt).

    Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).

    (Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.

    Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).

    Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.

    Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.

    Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.

    Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).

    Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.

    For jeg har lest det et eller annet sted.

    At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.

    Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.

    Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.

    Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).

    Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden sist jeg hadde drevet med svømming.

    (Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).

    Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).

    (Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).

    Så svømmingen gikk ganske greit.

    Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.

    (Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.

    Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).

    Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.

    (Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For jeg mener å huske at det var sånn.

    At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).

    Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.

    (Noe sånt).

    Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Men da svarte Dörte, (var det vel), det.

    (På engelsk, må det vel ha vært).

    At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Det her er fra ‘Dumpa’ på Abildsø, hvor jeg bodde, det første studieåret mitt, i Oslo

    dumpa

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10141178

    PS.

    Her er mer om dette:

    enebakkveien 239

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2009/11/na-har-jeg-fatt-tilsendt-noen-papirer.html

  • Min Bok 6 – Kapittel 61: Mer fra tiden i Sunderland

    Pia og Siv, de hadde ikke bare med vodka og sigaretter til meg, (husker jeg).

    I julegave, fra Pia, så fikk jeg noen norske bøker, (husker jeg).

    Det var vel tre-fire bøker, som jeg fikk, (mener jeg å huske).


    Den ene boka het: ‘Ut og stjele hester’, (mener jeg å huske).
    (Jeg sjekket på Google nå.

    Og den boka het egentlig: ‘Ut og stjæle hester’, (med ‘æ’), så jeg nå.

    Av forfatteren Per Petterson).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre bøkene.

    Det var: ‘Djevelen og frøken Prym’, av Paulo Coelho, (husker jeg).

    (Pia hadde også gitt meg en bok, av den forfatteren, i julegave, året før, (eller noe lignende).

    Og det var en bok som het: ‘Alkymisten’, (husker jeg)).

    Og: ‘Bakgård’, av Ari Behn.

    Det er mulig at det også var en fjerde bok, som jeg fikk, av Pia, (i julegave).

    Men hvilken bok det eventuelt kan ha vært, igjen.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, dessverre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte ikke så langt, jula 2004.

    Men det jeg tenker nå.

    Er at dette muligens kan ha vært gamle bokklubb-bøker.

    Som Pia har fått i posten, (og muligens lest), i månedene før hu dro, til Sunderland.

    (Hvem vet).

    For Pia var medlem av en bokklubb da, (husker jeg).

    (For jeg husker at hu fikk en bok av Ellis, (han ‘American Psycho’-forfatteren), i posten, fra bokklubben sin, en gang, på 90-tallet, vel.

    Og da hadde Pia begynte å ‘bable’, om at hu hadde, den her boka da, (mener jeg å huske).

    Men da jeg spurte om å låne den, (siden jeg hadde lest ‘American Psycho’, et år eller to tidligere, vel).

    Så hadde Siv den boka, da.

    (Mener jeg å huske).

    Så det tok lang tid, før jeg fikk låne den ‘American Psycho’-oppfølgeren da, (eller hva man skal kalle den), husker jeg).

    Men når jeg tenker litt nøyere etter, så tror jeg at de bøkene jeg fikk av Pia, (i julegave, jula 2004), var paperback-bøker.

    Så var nok egentlig bøker, som Pia hadde kjøpt, i en butikk, da.

    (Noe sånt).

    Så det at dette var Pia sine gamle bokklubb-bøker.

    Det var vel ikke så utrolig sannsynlig, (tror jeg).

    (Selv om dette er mange år siden nå.

    Så jeg husker forresten ikke noe særlig, av handlingen, i den boka som het: ‘Ut å stjæle hester’.

    Selv om jeg husker det, at jeg leste den, og syntes at den var ok, vel.

    Og den boka var muligens den første, (av de fire bøkene), som begynte å lese.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den fjerde boka, den kan forresten ha vært enda en bok, av Paolo Cohlo, (kom jeg på nå).

    For jeg mener å ha lest ihvertfall tre bøker, av han.

    Men jeg har vel aldri kjøpt noen bøker av han, (tror jeg ihvertfall).

    Selv om jeg selv også kjøpte noen bøker, fra Norge, (fra en nettbutikk vel), høsten 2004, (mens jeg bodde, i Sunderland).

    For da savnet jeg å ha noen norske bøker, for å lese på senga, (for å sovne), da.

    (Som jeg hadde pleid å gjøre, i ‘alle år’, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Så det er mulig at jeg selv også kjøpte, blant annet en paperback-bok, av Paulo Coelho, høsten 2004, da.

    (Uten at jeg husker hvilken bok det kan ha vært igjen.

    Men jeg mener å ha lest tilsammen tre-fire Paulo Coelho-bøker.

    Og jeg syntes at de liksom ble litt vel tamme.

    Med unntak av: ‘Djevelen og frøken Prym’, som jeg syntes at var ok, da.

    Men det var kanskje fordi, at jeg leste den boka, etter ‘Bakgård’, (av Ari Behn).

    Og den boka syntes at var en rimelig ‘homo-erotisk’ bok da, (for å være ærlig).

    Så det var ikke sånn, at jeg orka, å lese ferdig den boka, (jula 2004), hvis jeg skal være ærlig.

    For å ligge på rommet mitt der, (på the Forge), og lese en homo-erotisk bok, om noen araber-gutter osv., (var det vel), mens det på dagtid, oppholdt seg to mørkhudede guttunger, (nemlig Daniel og Dennis), på rommet mitt, (så og si hver dag, denne juleferien), som brukte PC-en min, til å tegne tegninger i Paint og spille online-spill, (på Dagbladets nettsted 123-spill).

    Nei, det ble litt vel ‘homo-aktig’, (må jeg innrømme).

    Så jeg må innrømme at jeg måtte legge bort den Ari Behn-boka.

    (Og slutte å lese i den).

    For den gjorde meg rett og slett litt kvalm, (siden jeg mener å huske at den var rimelig ‘homo-erotisk’ da), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde i Oslo, så prøvde jeg jo å følge med, på hva som var kult, (og liksom i vinden), da.

    Jeg leste ofte Dagbladet og/eller VG, (og noen ganger Aftenposten).

    Og jeg pleide også å dra innom shopping-senteret Oslo City, et par ganger i måneden, kanskje.

    For å blant annet liksom raske med meg de siste utgavene av gratisavisene Urban og Natt & Dag, da.

    Og jeg pleide også å lese flere nettaviser, hver dag.

    (Pluss at jeg pleide å lese engelsk-språklige magasiner som ‘FHM’, (som også seinere kom i norsk utgave), ‘Arena’, ‘GQ’ og ‘Q’.

    Som jeg pleide å kjøpe, i en av de mange Narvesen-kioskene, i Oslo sentrum).

    Samt at jeg chattet mye, på irc og web-chat, da.

    Så jeg prøvde å holde meg litt oppdatert, om det meste, da.

    Og et år, (på slutten av 90-tallet vel), så hadde det dukket opp en ny norsk forfatter, ved navn Ari Behn.

    Som jeg vel først hadde lest om, i Natt & Dag, (tror jeg).

    Og siden Pia var glad i å lese bøker.

    Og siden den debutboka, til Ari Behn, blant annet hadde fått terningkast seks, i VG.

    Så kjøpte jeg den boka, (i paperback-utgave), i julegave, til Pia, da.

    (Eller om det var bursdaggave.

    Siden Pia har bursdag dagen etter julaften, da).

    Et av de årene, som hu bodde, i sin andre Tromsøgata-bolig.

    (Uten å ha lest den boka selv først, vel.

    Men den fikk gode kritiker.

    Og var liksom populær og ‘i vinden’, da.

    Noe sånt).

    Men Pia ble ikke akkurat glad, for den boka, (som forresten het: ‘Trist som faen’), sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    (For Pia skar vel en slags grimase, (eller noe sånt), når hu åpna pakka.

    Noe sånt).

    Den boka var jo ment å være ‘kul’, liksom.

    Så hvorfor Pia ikke ble glad, for å få den, i julegave.

    Det veit jeg ikke.

    (Men det veit hu vel kanskje selv).

    Så det at Pia kjøpte blant annet en Ari Behn-bok, til meg, i julegave, (jula 2004).

    Det kan muligens ha vært fordi, at jeg kjøpte den første Ari Behn-boka, i julegave til Pia, cirka 4-5 år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 55: Mer fra Newcastle

    En morgen, som jeg gikk fra St. Peter’s Metro-stasjon, og i retning, av St. Peter’s Campus.

    (I samme ‘flokk’ liksom, som en ‘haug’ andre studenter, som skulle rekke dagens første forelesning, da).

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at en av de sa, (om meg), at: ‘He looks like something left over from the eighties’.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom et slags press, om å se så og så kul ut da, ved University of Sunderland da, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg tenkte det, at jeg måtte kjøpe meg en del nye klær.

    For å unngå å bli stigmatisert, for å liksom se døll ut, i klesveien, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg husker det, at jeg blant annet kjøpte meg tre nye jakker, den første tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og det var to jakker, (som begge var ganske så billige, mener jeg å huske), fra Matalan, (i Pallion).

    (Nemlig en slags brun skinnjakke, (av mange skinnlapper som var sydd sammen vel), og en slags mørkegrå vinterfrakk-aktig jakke, vel.

    Noe sånt).

    Dessuten, så fant jeg meg en tredje jakke, på Debenhams, (husker jeg).

    Og det var en grønn jakke, (som hang litt for seg selv, og som var den siste igjen vel), fra Yves Saint Laurent, (husker jeg).

    (En jakke som kosta over hundre pund, vel.

    Men jeg hadde en god del ‘Rimi Langhus-penger’, den første tida, i Sunderland, da.

    Og jeg regna med å få studielånet mitt ganske kjapt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også med meg to jakker, fra Norge, (til Sunderland), husker jeg.

    Og den ene var en svart jakke, som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, mellom Oslo City og Storgata der.

    (En jakke som var noe lignende av en kort, mørkeblå jakke.

    Som jeg hadde brukt i mange år.

    Og som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, på Oslo City, vel).

    Og den andre var en dyr jakke, (som kosta mer enn 3000 vel, og som også var svart, (med noe slags fint mønster, på foret)), som jeg hadde kjøpt, i Marlboro-butikken, i Oslo City, høsten 2002, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle til Newcastle denne kvelden.

    Så hadde jeg på meg den nyinnkjøpte ‘frakk-aktige’ jakka, (husker jeg).

    Men i Newcastle, (og Sunderland), så var det vanlig, å gå ut på byen, uten jakke.

    (Uansett om det var i desember, liksom).

    Så utestedene hadde ikke garderobe, da.

    Så jeg så så dum ut, på det stedet hvor de hadde sånne nakne cabaret-damer, liksom.

     (Hvis ikke dette var på et annet utested like ved).

    Så jeg la fra meg jakka mi et sted, inne på det utestedet, da.

    Og da jeg kom tilbake etter å ha kjøpt øl, (eller noe sånt).

    Så var det en brite, (i begynnelsen av 20-åra vel), som tulle med den jakka, (husker jeg).

    (Han stod der sammen med noen unge damer, mener jeg å huske).

    For han briten, han hadde begynt å prøve jakka mi, (eller noe sånt), da.

    Men jeg fikk den jakka tilbake, uten å behøve å slåss da, (for å si det sånn).

    Så det var vel bare noe tull, antagelig.

    Og ikke noe forsøk på å rappe jakka mi, (som vel kanskje ikke så så fin ut akkurat, siden den var ganske billig, og fra Matalan), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt denne kvelden, så endte jeg opp på et hip-hop utested, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker at jeg var rimelig full, da.

    Og da dette utstedet stengte, (sånn i 3-4-tida kanskje).

    Så gikk jeg ned trappa der, da.

    Og da var det ei ung blondinne som gikk foran meg, ut av det utestedet, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og hu gikk barbeint, (med skoa sine i hånda), da hu kom ut på gata, (husker jeg).

    Og jeg lurte på om jeg skulle prøve å sjekke opp hu unge, britiske dama.

    (Siden jeg var ganske full, da).

    Så jeg gikk i samme retning som henne, noen meter, da.

    (Dette var nesten som en slags hovedgate, eller noe lignende, da).

    Men så stod det en gjeng der, som liksom fulgte med, på hva som hendte, (i den gata), da.

    Og da syntes jeg at det ble så flaut liksom, å følge etter hu unge dama, da.

    Så da snudde jeg, og gikk den andre veien, da.

    (Uten at jeg fikk sagt noe, til hu unge blondinna, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at det ikke gikk noe nattbuss, fra Newcastle til Sunderland.

    Så det var egentlig ikke så smart, å dra til Newcastle, for å gå på fylla, hvis man bodde, i Sunderland.

    For den siste Metro-en gikk rundt midnatt, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg regna vel med, at jeg skulle finne noen utesteder, som var åpne, til i 6-7-tida.

    (Siden Newcastle var kjent for å være en party-by, liksom).

    Men det fant jeg ikke, da.

    Så det endte med at jeg gikk til Gateshead, (som jo liksom ligger en togstasjon nærmere Sunderland), husker jeg.

    Og der gikk jeg litt rundt, (for å holde varmen da), husker jeg.

    Og jeg lå også og halvsov litt, på en benk, (eller noen stoler), på/ved Metro-stasjonen, da.

    (Omtrent som jeg hadde gjort et i Oslo, på den tida som jeg bodde, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg ikke rakk den siste nattbussen).

    Da pleide jeg noen ganger å sove, (i et par timer), i en stol, som stod i en gang, (litt opp i etasjene), inne på Galleri Oslo der, husker jeg.

    Og så ta den første t-banen, tilbake til Ellingsrudåsen, da).

    Og så tok jeg det første Metro-toget, tilbake til Sunderland, på søndag morgen, da.

    (For jeg hadde ikke lyst til å bruke 30-40 pund, på taxi, liksom.

    For de pengene tenkte jeg at jeg kunne få mer nytte for, ved å bruke, på andre måter, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn.

    At da jeg skulle gå av Metro-toget, i Newcastle sentrum, på lørdagskvelden.

    (Ved jernbanestasjonen, vel).

    Så var det en lokal kar, i 50-åra, kanskje.

    Som var drita full, da.

    Og han begynte å ‘bable’ til meg, om et eller annet, da.

    Og så nekta han å la Metro-toget kjøre, da.

    (For han stod i døra, liksom.

    Sånn at dørene ikke lukket seg, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte faktisk bli med Metro-toget en eller to stasjoner til.

    For at han fylliken skulle la toget kjøre, da.

    (For Metro-sjåføren, (eller noen andre), gjorde ikke noe, da).

    For han skippern-aktige fylikken, han skulle absolutt ‘bable’ om et eller annet, da.

    Og lot ikke Metro-toget kjøre, fordi han skulle spørre meg, om et eller annet, da.

    Så jeg måtte gå på togen igjen, for å få han fylliken, til å la toget kjøre, da.

    Og så gikk jeg av Metro-en en eller to stasjoner seinere, da.

    Og der spurte jeg noen unge briter, som skulle på en fest, (eller noe sånt), vel.

    Om hvilken vei jeg skulle gå, for å komme meg ned til sentrum igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk, fra dette ukjente stedet, (i Newcastle).

    Og til der utestedene var, liksom.

    Så fant jeg en kebab-sjappe, (husker jeg).

    Og der gikk jeg inn og kjøpte meg en kebab, da.

    Men jeg overhørte at noen unge, britiske damer, sa det, at jeg ikke klarte å bestille kebab.

    (Noe sånt).

    For jeg surra litt, da.

    For ‘doner kebab’, hva er det, liksom?

    Nei, i Oslo, så sier man bare: ‘En kebab’.

    Men i England, så var det ikke så lett da, (skjønte jeg).

    Og jeg fikk vel bare noe kebabkjøtt, på en tallerken, vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg bestilte nok feil, da.

    Så kebab i England, og kebab i Oslo, det er ikke akkurat det samme, (vil jeg si).

    I Oslo så blir man skikkelig mett, (må man vel si), hvis man bestiller, en kebab.

    Men i England, så får man faktisk litt mindre mat, (vil jeg si).

    Ihvertfall noen steder, da.

    Og jeg hadde jo kjøpt kebab, i Brighton, sommeren 1990, (var det vel).

    (Siden min tremenning Øystein Andersen, absolutt ville kjøpe det).

    Og der var kebabene store, gode og mettende, (mener jeg å huske).

    Og der spurte de vel bare om hvordan saus man ville ha på kebaben, (tror jeg).

    (Og da pekte jeg vel bare, på en eller annen saus, (som lå i noen metallkar vel), tror jeg.

    Siden jeg ikke var noen ekspert, på kebab, da).

    Men så enkelt var det ikke, å bestille kebab, i Newcastle, da.

    (For i 2004, så hadde de visst innført flere kebab-typer, (som kylling-kebab, doner-kebab og shish-kebab, var det vel muligens.

    Noe sånt.

    Så da ble det litt vanskeligere, (å bestille kebab), da.

    For å si det sånn).

    Og i Norge, så får man mer kinakål og mais, (oppi pitabrødet), når man bestiller kebab, (vil jeg si).

    Og konsistensen, på kebab-kjøttet er også forskjellig, vil jeg si.

    I England, så får man strimler av kjøtt, som er skåret rett av et stort roterende kjøttstykke.

    Mens i Norge, så er kebab-kjøttet ofte hakket opp, i mindre biter, vel.

    (Noe sånt).

    Sånn at alle ingrediensene, i kebaben, (i Norge), liksom danner en slags masse nesten, da.

    (Noe sånt).

    Mens i England, så får man lange kjøttstrimler, oppi pitabrødet, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 54: Newcastle

    En av de første lørdagene, som jeg bodde, på the Forge.

    Så bestemte jeg meg for å gå på fylla, i Newcastle, (husker jeg).

    (For Newcastle er jo en kjent ‘party-by’.

    For det hadde jeg lest om, i VG eller Dagbladet, (eller noe sånt), noen år tidligere, (under ‘Min Bok 5-tida’, vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også sånn.

    At liksom følte at jeg trengte litt ‘luft’, på the Forge.

    Jeg husker ikke nøyaktig hvordan det var.

    Men det var sånn, at Nelufer, (var det vel), og ei annen student-dame.

    De hadde stått og prata om noe hemmelig liksom, utafor døra, til rommet mitt, da.

    Mens jeg lå på senga, og prøvde å slappe av litt, da.

    Og da sa jeg fra til disse to student-damene, da.

    Om at jeg kunne høre ‘hemmelighetskremmeriet’ deres, gjennom døra mi, da.

    Og jeg var ikke sikker på, om jeg hadde gjort det riktig.

    (Siden det kanskje virka litt rart, at jeg plutselig kom ut, av rommet mitt.

    Og liksom begynte å ‘bable’, om det her, da).

    Så det var litt anspent, i student-leiligheten da, (mener jeg å huske).

    Så jeg hadde lyst til å komme meg litt bort, da.

    Nelufer hadde jo også banka på døra mi, (en annen gang), og sagt at hu ville at jeg skulle være som jeg var før, (eller noe sånt).

    Og det var også veldig rart da, (må jeg si).

    (For jeg skjønte ikke helt hva hu Nelufer mente, da.

    Men hu var jo tyrkisk-tysk, og vi måtte kommunisere på engelsk.

    Som ingen av oss hadde som førstespråk.

    Så kommunikasjonen var nok ikke helt på topp, da.

    Noe sånt).

    Så jeg følte vel for å komme meg bort litt, fra den student-leiligheten, (en kveld), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Å dra til Newcastle, for å feste.

    Det er ganske enkelt, når man bor, på the Forge, da.

    Det var bare å ta Metro-en, fra enten Millfield eller Pallion Metro-stasjon, da.

    Og det kostet kanskje cirka tre pund da, å ta Metro-en, til Newcastle.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Newcastle, så prøvde jeg å finne noen kule utesteder, (husker jeg).

    Og jeg havnet på mange forskjellige utesteder.

    På et utested, så var det sånn, at det plutselig dukka opp en del unge damer, (i 18-20-årene kanskje), som hadde noe slags strippe-show, (husker jeg).

    (De strippet ned til trusa, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og dette var ikke egentlig en strippe-klubb.

    Men det var bare sånn det var, i Newcastle, liksom.

    Nemlig at det var en party-by, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo også en del, ute på byen, i Sunderland.

    (Både før og etter denne Newcastle-turen).

    Og på et utested, i Sunderland sentrum.

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At bar-damene, de stod bak bar-disken, (og jobba), kun iført en liten bikini, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på et av utestedene jeg var på, i Newcastle.

    At mens jeg stod og drakk øl, like ved tre unge damer.

    (Mens DJ-en spilte musikk).

    Så begynte plutselig disse tre Newcastle-damene å klå på meg, (husker jeg).

    Siden den sangen som ble spilt, var om noe klåing, (eller noe lignende), da.

    Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, (husker jeg).

    Siden jeg var fra Norge, da.

    For jeg husker det, at da jeg var i Ayia Napa, sommeren 1998.

    Så gikk praten med de engelske damene greit.

    Helt til jeg nevnte at jeg var fra Norge, da.

    Da ble de stille, liksom.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte vel med, at jeg ikke sa noe, til de her ‘gærne’ Newcastle-damene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på doen, på det her utestedet.

    At det jobba en neger, inne på do.

    Og det hadde jeg ikke sett før, husker jeg.

    At det jobba en neger, inne på doen liksom, (på et utested), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde sett en sånn ‘do-neger’ før.

    Så visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    Da han do-negeren prøvde å få meg til å betale, for en dusj after-shave.

    (Og jeg var vel rimelig full også, tror jeg).

    Så derfor endte det med det.

    At jeg kjøpte en dusj med after-shave, (av han do-negeren), liksom.

    (En after-shave som ikke lukta så utrolig godt, vel.

    Og som også var ganske sterk, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Twitter

    fuglesang twitter

    https://twitter.com/johncons

  • Jeg visste ikke at min tippoldefar kalte seg Sørfonden. Det er visst like ved Ulvøya, i Oslo

    sørfonden oslo

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000545412

    PS.

    Her er mer om dette:

    sørfonden slipp

    http://www.padda.no/PaddaWeb/index.jsp?id=&section=2

  • Min Bok 6 – Kapittel 38: Og enda mer fra jula 2004

    Den første kvelden, (var det vel), som Pia og dem var på besøk, (hos meg/oss), på the Forge.

    Så satt vi i lounge-en, og spilte kort, (var det vel), sammen med Iwo, (mener jeg å huske).

    (Mens vi drakk, da).

    Og jeg mener å huske det, at Iwo og Pia, begynte å flørte litt, (i fylla), da.

    Og da signaliserte jeg det, til søstera mi, (mener jeg å huske), at det ikke var så populært, da.

    For Iwo var jo i et slags mystisk forhold, til hu Dörte, (som han ikke ville være klar om forholdet sitt til), da.

    Og Iwo, han ville ikke hjelpe meg,  hvis jeg lurte på noe, om Federica, (mener jeg å huske).

    (For Iwo syntes at jeg var for gammel for Federica, mener jeg at jeg overhørte, at Iwo og noen andre studenter prata om, en gang.

    Noe sånt).

    Så da kan man vel også si det da, at Pia var for gammel, for Iwo.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så begynte jeg å prøve å få Pia, til å ikke ha sex med Iwo, (i fylla da), husker jeg.

    Og jeg tror at Pia hørte på meg.

    Hu omtalte Iwo seinere, (denne jula), som en ‘besserwisser’, (husker jeg).

    Men før Pia flytta til Oslo, ( på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hadde hu jo liksom sex, med ‘alle mulige’, (inkludert den mest ‘goofy’-e karen, i Svelvik), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Så jeg syntes at det hadde blitt litt rart da, hvis Pia og Iwo skulle hatt sex.

    Av en eller annen grunn.

    Men jeg var kanskje litt full, da.

    (Og jeg var sliten, siden jeg ikke hadde fått en pose, til å bære den nevnte Stella-ølen, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), i).

    Og jeg følte meg kanskje litt mislykka, iforhold til Iwo, da.

    Siden han jo hadde en sex-partner-dame, (nemlig Dörte), i leiligheten, (til vanlig, ihvertfall).

    (Noe jeg selv ikke hadde, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv spurte meg også.

    En av de første dagene, etter at Pia og dem hadde dukka opp, i Sunderland, da.

    Om ikke tyskerne ble irriterte, siden vi norske, liksom ‘okkuperte’ stua, da.

    Men da svarte jeg bare det, at tyskerne var så ‘vant til å okkupere’, da.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke bare fordi, at Tyskland hadde okkupert Norge, under andre verdenskrig.

    Men Dörte, (som var hjemme i juleferien), hun satt jo ‘alltid’ i lounge-en, da.

    Og jeg hadde vel spurt Iwo, om det var greit, at Pia og Siv spiste, i ‘vår’ leilighet.

    (Noe sånt).

    Så da måtte det vel være greit, at vi satt i lounge-en og, (skulle man vel tro).

    Julian, (fra nabo-leiligheten), han pleide jo å sitte en del, i ‘vår’ lounge.

    Så da kunne vel Pia og Siv også sitte, i vår lounge, tenkte vel kanskje jeg, da.

    Siden de jo også, (som Julian), liksom bodde, i nabo-leiligheten, da.

    (Og dette er jo en del år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan jeg tenkte rundt dette da.

    Men jeg husker ihvertfall at disse temaene ble tatt opp, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På julaften, (var det vel), så viste jeg Pia  og dem, hvor Tesco i the Bridges-senteret lå da, (husker jeg).

    (For Pia og Siv, de var ikke så veldig fornøyde, med å handle, på Aldi, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og da ‘babla’ betjeningen, på Tesco, noe om ‘the lasses’ osv., (husker jeg).

    (Noe som betydde ‘jentene’, vel).

    Så de syntes visst at det var artig, at en utlending, hadde med seg mange ‘raringer’, i butikken, da.

    (Noe sånt).

    Jeg husker også at Siv fant en pose, i frukta, på Tesco.

    (En grønnsakpose, som jeg ikke hadde sett maken til, i Norge.

    Enda jeg hadde jobba med frukt blant annet, i mange år, i Rimi).

    Og dette var en pose, med jule-grønnsaker, da.

    Og det var en halv kålrot og også noen gulerøtter vel, som lå oppi den samme ferdigpakkede posen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et nesten utrolig øl-tilbud, på Tesco, denne jula, (husker jeg).

    Og det var en eske, med enten 20 eller 24 bokser Carlsberg, (i 0.44 liters bokser, eller noe sånt, vel), til ti pund, (eller cirka hundre kroner), da.

    Og vi kjøpte med en sånn eske, da.

    (For Pia og Siv, de var noen skikkelige ‘øl-hunder’, til damer å være, da.

    De drakk nesten øl som om de var noen kar-folk, (må man vel nesten si)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassa, så kunne man merke det, at Siv var fra Norge, (husker jeg).

    For hu begynte ikke å pakke varene, ned i poser, med en gang.

    (Sånn som folk i England, pleier å gjøre, da.

    For i England, så forter folk seg skikkelig, i kassa da, må man vel si.

    Noe sånt).

    Og det husker jeg at jeg reagerte på.

    (For jeg allerede bodd i en del måneder, i England, da.

    Og hadde handla mat, i engelske matbutikker, cirka hver dag, liksom).

    Men i Norge, så har de jo to båser liksom, (som de dytter varene oppi), i kassene.

    Mens i England, så bruker de vanligvis bare en bås, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det er skikkelig stressende liksom, å handle mat, i England, (i forhold til i Norge da), synes jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til å bære sånne store esker, med øl.

    (Og jeg var kanskje litt sliten i armene, fra å ikke ha fått bærepose, dagen før.

    Da jeg kjøpte en cirka halvparten så stod øl-eske, i den off licence-butikken, i Millfield).

    Så jeg åpnet den esken med Carlsberg-øl, (inne på Tesco), da.

    (Etter at vi hadde betalt for matvarene).

    Og fordelte så øl-boksene, oppi flere bæreposer, da.

    (For jeg var litt redd for det, at det skulle gå hull, i bæreposen, (hvis jeg ikke gjorde dette), da.

    (Siden den øl-esken vel hadde ganske skarpe kanter, osv).

    Noe som jo hadde skjedd, en gang, på midten av 70-tallet.

    Da jeg handla mat, for mora mi, i Mellomhagen.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk med Pia og dem, på å gå ut den utgangen, fra det store Bridges-senteret, hvor Debenhams lå, (husker jeg).

    For Leyla, hu hadde prata om det, (dagen før), at hu ville dra til Debenhams, (som er en kjede, av store klesbutikker, med ganske snobbete klær, må man vel si), for å si opp ekstra-jobben sin der, (husker jeg).

    Og da vi gikk ut av the Bridges.

    Så så vi Leyla, som stod og tenkte på om hu skulle si opp, (eller noe sånt), da.

    Og da hu så oss, så ble hu med oss tilbake, til the Forge, da.

    (Vi gikk til den Metro-stasjonen som heter Park Lane, vel.

    Og så tok vi Metro-toget, til Millfield, da.

    Og vi må vel da, (mens vi ‘trava’ gjennom sentrum av Sunderland), ha sett ut som en slags spesiell Benetton-reklame, (eller noe sånt), tror jeg.

    Siden følget vårt bestod av tre hvite folk, da.

    (Nemlig Pia, Siv og meg).

    Og også tre fargede folk, da.

    (Nemlig Leyla, Daniel og Dennis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • På nittenårsdagen min, så satt jeg og røyka, sammen med to tenåringsjenter fra Oslo, som hadde hytte, ute på Krok. De satt der i bare bikinien, (husker jeg), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok. Mens Cecilie Hyde og venninnene hennes, (fra Svelvik), satt og venta på meg, i huset til Ågot, av en eller annen grunn. Pia og Cecilie Hyde, de hang rundt meg hele tida, våren/sommeren 1989, så jeg ville vel ha litt pause, fra dem, da

    krok

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=284395327037&set=gm.10150551084163224&type=1&theater

  • Selv om Thomas Seltzer ikke er etterettelig, så er han fremdeles den eneste, som har nevnt bloggen min, i media. Kan det være scientologene som tuller meg meg, tro? Magne Winnem dro meg jo med, til scientologenes hovedkvarter, det første året, som jeg bodde, i Oslo. (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2). Hm

    seltzer scientologi

    http://www.dagbladet.no/2013/10/08/kultur/scientologi/scientologikirka/hans_erik_dyvik_husby/hank_von_helvete/29545625/