johncons

Stikkord: Oslo

  • Jeg lurer på om det var de her gutta som plutselig begynte å rope ‘hora, hora, hora’, like etter at 17. mai-toget hadde gått forbi McDonalds

    Photo 9535

    PS.

    Det var ihvertfall noen som gikk rett bak meg, som plutselig ropte det.

    Og de gutta, eller kara her, med solbriller osv., de gikk rett bak meg, som man kan se her:

    Photo 9512

    Og da jeg hørte den ‘hora’-ropinga, så bare falt jeg automatisk av litt, i 17-mai toget, sånn at jeg endte opp bak de kara.

    Og etter det, så hørte jeg ikke noe mer ‘hora’-roping.

    Men jeg skal ikke si det hundre prosent sikkert, at det var de kara, som ropte sånn, med vilje, ‘hora’, men det virka sånn for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og de jentene til høyre på bildet der, de begynte å danse en sånn rar dans, midt i 17. mai-toget.

    Så det var et veldig rart 17.mai-tog, må jeg si.

    Mer som et russetog kanskje.

    Hvem vet.

    Her er mer om dette:

    Photo 9515

    PS 3.

    Det er mulig jeg tar feil, men hvor i Norge er den drakta der fra:

    Photo 9478

    Hu dama gikk også med et par bæreposer, blant annet en fra Deichmann, som vel er en tysk skobutikk.

    Er det ikke litt rart å handle i tyske skobutikker og så ta bilde av seg, ved minnesmerke, for de norske folka som slåss mot tyskerne, under 2. verdenskrig?

    Eller er det bare jeg som synes det er rart?

    Kanskje det er vanlig.

    Det var ihvertfall bare hu som tok et sånt bilde, ved den kransen, som jeg så, (før 17. mai-toget startet).

    Hvis hun er så opptatt av krigen så burde hun vel vite at Deichmann er en tysk forretning?

    (Regner jeg med at Deichmann er, ihverfall).

    Men men, man det er mulig jeg tar feil og at Deichmann ikke er tysk.

    Vi får se.

    Det er mulig.

    Her er mer om dette:

    Photo 9486

    PS 4.

    Og han som står opp bakerst der, han ble presentert som en viktig person fra Oslo, eller noe.

    Og han holdt en kjedelig tale, på engelsk, som han leste fra en sånn mini-datamaskin, eller noe.

    Burde han ikke holdt talen på norsk, siden det var 17. mai?

    Jeg syntes det var rart.

    Burde han ikke hatt dress, siden han skulle holde tale, på 17. mai, i den skandinaviske kirken i Liverpool?

    Jeg syntes det her var litt rart og litt dårlig.

    Jeg gadd ikke å sitte i den kirken og spise alene der.

    Man måtte også betale for mat og drikke, ettersom jeg skjønte det.

    Så jeg får se om jeg heller drar dit en annen gang, når det ikke er så mange folk der, og ser mer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    Photo 9552

  • Jeg sendte en ny anmeldelse til Politiet i Drammen







    Gmail – Anmeldelse av Jan Rune Monsen, fra Ulvikveien, på Bergeråsen, for forsøk på seksuelt misbruk, (og mulig mord), på sin niese Nina Monsen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av Jan Rune Monsen, fra Ulvikveien, på Bergeråsen, for forsøk på seksuelt misbruk, (og mulig mord), på sin niese Nina Monsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 9, 2010 at 12:46 AM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    min far, Arne Mogan Olsen, flyttet i 1980 ned til sin nye dame Haldis Humblen, i Havnehagen, på Bergeråsen, og lot meg bo alene i Leirfaret.
    Jeg var bare 9-10 år, så jeg var en del nede hos dem i Havnehagen.

    Der bodde også Haldis sin datter Christell, og hun hadde en venninne, som het Nina Monsen, som var der veldig mye.
    De var et par år yngre enn meg.
    En dag høsten 1980 kanskje, som vi leika, da vi var 8-10 år gamle.

    Så fortalte Nina Monsen og Christell Humblen meg, at onkelen til Nina, Jan Rune Monsen, hadde tilbudt henne 100 eller 200 kroner, var det vel, for å 'suge tissen hans'.
    Jeg fortalte dette til Christells mor, Haldis Humblen, og faren min, Arne Mogan Olsen, som var på kjøkkenet/stua, like ved der vi lekte, i Havnehagen.

    Men de har ikke fortalt meg, hva de gjorde med dette, (og vi er ikke på bølgelengde/talefot nå).
    (Jeg har anmeldt min far til dere, siden han drev med omsorgssvikt osv.).

    I 1988, så var jeg 18 år, og Nina Monsen 16 år.
    Og da kom Christell på døra mi, før en planleggingsdag, og ba meg opp til onkelen til Nina Monsen.
    Han var ikke hjemme, men søstra mi, (Pia Ribsskog), og Nina Monsen var der.

    (Nina Monsen hadde i mellomtiden flytta til Romsås, hvor mora hennes bodde, og bodd der i flere år.
    Hu var på besøk, en gang jeg gikk i 9. klasse, med en venninne, fra Romsås, og de var veldig 'harry' og nesten sex-fikserte, synes jeg.

    Så hu ble tøffere av å bo på Romsås, syntes jeg).
    I 1988, så gikk søstra mi og Christell hjem, til Havnehagen.
    Jeg hadde med meg noen øl, (Espen Melheim hadde nettopp fått lappen, og kjøpt en kasse klasse 3 juleøl til meg, som han spurte om jeg ville at han skulle kjøpe.

    Jeg var litt flau for at jeg ikke hadde lappen, så jeg kunne nesten ikke si nei, syntes jeg).
    Så jeg tok med noen øl opp til Nina Monsen og dem.
    Der så vi bare på TV, og jeg drakk, og ingen sa noe særlig.

    (Jeg vet ikke hvor onkelen til Nina Monsen var).
    Men men.
    Så skulle jeg gå hjem, og Nina Monsen gå tur med hunden sin, en ung schafer.
    Så spurte jeg om hu skulle ha en øl hos meg.

    Og så så vi på musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp, siden vi hadde fått Super Channel, på Bergeråsen.
    (Hu likte Sandra – Everlasting Love).
    Men men.
    Så fortalte hu meg, at 'fitta hennes ikke var som andre fitter, for hu hadde blitt så mye voldtatt'.

    At det var noe spesielt med fitta hennes, fortalte hu meg.
    Så sånn var det.
    Så hadde vi et ONS da.
    (Det var første gangen jeg hadde sex det her, for jeg var så seint i puberteten, og fikk ikke hår på tissen, før sommeren/høsten 1987, altså bare ca. et år tidligere.

    Og det var den eneste gangen jeg hadde sex, mens jeg bodde på Bergeråsen, (selv om jeg traff noen fler damer ihvertfall i Oslo seinere, da jeg flytta dit, året etter), så det her husker jeg riktig, mener jeg.

    Men men).
    Og hu tagg noen røyk av meg, så gikk hu hjem til onkelen sin, noen timer seinere.
    Vi møtes på en date i Oslo, (hvor hu bodde), noen uker seinere, og gikk på Eldorado kino, og så Roger Rabbit.

    Men så ville søstra mi, (Pia Ribsskog), flytte opp til meg, i Leirfaret.
    Og da dro hu med venninner dit hele tida.
    Og jeg ville ikke forklare om hva som hadde foregått med Nina Monsen, for det var ikke sånn jeg likte å prate med søstra mi om, så det skjedde ikke noe mer mellom meg og Nina Monsen.

    Men, da jeg flytta til Oslo, for å studere på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, (NHI), høsten 1989.
    (Den neste skoleåret).
    Da ringte jeg min fars stedatter, Christell Humblen.

    Og da sa hu at Nina Monsen ikke bodde i Oslo lenger, men hadde flytta til Lillehammer, og bodde på en slags institusjon der, eller noe.
    (Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu bodde på noe hjem).

    Men men.
    Så traff jeg bare Nina Monsen, en gang, på Stovner Senter, mens jeg var i militæret.
    (Jeg skulle kjøpe noe barbermaskin, eller noe, for min gamle fra Drammen, gikk i stykker, i militæret.

    Men jeg fant ikke noe barbermaskin, for jeg møtte Nina Monsen, og typen hennes.
    Og vi ble sittende å diskutere EU, i en time eller to.
    Med høyrøsta diskusjon da, i en cafe, i kjelleren på Stovner Senter, våren 1993 en gang).

    Så så jeg ikke Nina Monsen noen fler ganger.
    Men, sommeren år 2000, mener jeg det var, så fikk søstra mi meg med, til bryllupet til min fars stesønn Jan Snoghøj, og hans Hege, fra Gulskogen, på Geilo.

    (Jeg hadde lite kontakt med faren min og de, fordi han lot meg bo aleine, og fordi at Christell og Jan og søstra mi, Pia Ribsskog, de sa, da vi var i bryllup, i Kristiansand, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi, da hu var lita jente.

    Så jeg, ville bli enig med Jan, Christell og Pia, om hva vi skulle gjøre, kutte ut faren min f.eks.
    Men, da sa ingen av de noe, så vi ble ikke enig om hva vi skulle gjøre med det her, (for de andre tre, Jan, Christell og Pia, virka helt som viljeløse, mer eller mindre, syntes jeg).

    Da fortalte søstra mi meg, mens jeg kjørte fra Oslo til Geilo, at Nina Monsen hadde tatt selvmord.
    Men søstra mi fortalte meg jo, opp gjennom åra, at Nina Monsen hadde unger, med han jeg traff på Stovner Senter, (eller noen andre, for alt hva jeg vet).

    Så jeg lurer på det.
    Det virker jo sånn, at han Jan Rune Monsen, er pedofil.
    (Siden han tilbudte Nina Monse, niesa si, penger for å suge han, da hu var sånn 7, 8 eller 9 år, ifølge Nina Monsen og Christell Humblen, i huset til Haldis Humblen, høsten 1980 vel).

    Så kanskje et pedofili-nettverk, eller noe.
    (For faren min hadde jo også misbrukt søstra mi, og det virka litt på meg, som at han misbrukte Christell, på ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og Christell sa også, at rektor Borgen, på Berger skole, spionerte på dem i dusjen, jentene i klassen hennes.

    Og da lå bare faren min på verandaen til Haldis, og hørte på at Christell sa det.

    Men han sa ikke et ord).

    Så det kan nesten virke litt på meg, som at det var et pedofilt nettverk, på Bergeråsen, med faren min, Jan Rune Monsen, og rektor Leiv Borgen, osv.
    Onkelen min, Håkon Mogan Olsen, hadde visst blitt tiltalt/påtalt, for å ha misbrukt unga til datteren sin, (som er døv), Lene Olsen, sa søstra mi, i begravelsen til min farmor, Ågot Mogan Olsen, i år 2000 eller 2001.

    Og min søsters venninne, Cecilie Hyde, kjente hun Therese, fra Fjell, som forsvant, (som er kjent fra aviser osv.), husker jeg.
    Cecilie Hyde, fortalte meg også det, at onkelen min Håkon, 'ikke var noe snill/grei'.

    Noe sånt.
    Og min onkel Håkon, bygde seg et veldig isolert elektronikk-skjul/hytte, på tomta si, på Bergeråsen, med osciloscop i, husker jeg, (hva han nå skulle med det).
    Jeg og en kamerat, Kjetil Holshagen, var og så på det.

    Så jeg lurer på om det er noe så pedo-nettverk, ala. Illumianti/Bjugn, på Bergeråsen.

    Har de drept Nina Monsen for å komme til ungene hennes, f.eks?

    Det siste her veit jeg ikke.

    Men jeg vet det, at onkelen hennes, (som jeg mener må være han Jan Rune Monsen, hvis jeg ikke tar helt feil. Selv om jeg aldri har prata med eller møtt han).

    Han tilbudte niesa si, Nina Monsen, penger for å suge han, når hu var 7-8-9 år gammel.

    Og det er vel kriminelt nok.
    Og hu Nina Monsen hadde også blitt voldtatt mange ganger, sa hu, i 1988, uten at jeg vet av hvem det var.
    Så det her ville jeg gjerne anmelde.

    Så får dere ha lykke til med å ordne opp i det her!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande



    Erik Ribsskog 5. mai kl. 18:01

    Hei igjen,

    hu Lill Beate Gustavsen, som gikk på almenn, det var ikke hu her:

    http://1890.no/?q=Lill%20Beate%20Gustavsen

    Kanskje hu har gifta seg?

    Jeg skulle hørt med hu, for hu kjente søstra mi.

    Og det første jeg studerte i Oslo, så ble jeg bedt på fest, hos hu Lill, fra almenn og ei Pia adoptert fra Korea.

    Og da var Cecilie Hyde, og Camilla Skriung der, og ei blond venninne av Camilla Skriung.

    Og de tre, og søstra mi, skulle absolutt forlate festen, og sove på fortauet, midt på Grønland.

    En natt til søndag.

    Jeg prøvde å få dem til å tenke seg om, å bli med inn igjen, men dem ville ikke.

    Og det var også mange Svelvik og Sande-jenter, som var igjen, inne i leiligheten.

    Blant annet ei som het Lise, fra Sande, slank med krøllete hår, som gikk siste året på Wang handelsgym vel, og pendla mellom Sande og Oslo da.

    Hu sa hu prøvde å få jobb i Oslo, og da hadde hu bare fått tilbud om sekretær-jobber, hvor hu måtte være hore, og sitte i trusa, på fredagene, for da likte sjefen å ta seg en runk på jobben, sa dem.

    Så det er nok mest dritt i Oslo.

    Selv om ingen har fortalt meg om det her, men hu Lise fortalte meg om det.

    Hu kjenner Kjetil Holshagen, og han fortalte meg at hu var gravid, på begynnelsen av 90-tallet en gang, så jeg har ikke sett hu noe særlig seinere.

    Hu Lill Beate ble sammen med en på Grorud, som hørte på U2.

    Så hu ga opp den gamle musikksmaken sin.

    Og hu Lise var også der, på fest, en gang mens jeg jobba på OBS Triaden, i Lørenskog, mens jeg studerte på NHI.

    Og noen almenn-jenter fra Svelvik var der, bl.a. ei som het Elin kanskje, som jeg fikk låne forberedende boka av, for jeg prøvde meg på UIO, et halvår, mens jeg jobba heltid i butikk, i et friår fra NHI, for å spare opp penger, bare for å få brukt hue litt og, så prøvde jeg meg på foreberedende, men jeg gikk ikke på forelesninger, jeg bare leste litt i boka til hu fra Svelvik, så det var ikke så seriøst, mest bare for å finne ut hva det var.

    Jeg lurte på hvorfor disse jentene la seg på fortauet.

    Hu Camilla Skriung er jo kjent i masse organisasjoner nå.

    Og jeg så ikke noe til dem, dagen etter, så kanskje de har blitt med de utlendingene som dreiv butikk der.

    For noen av jentene sa at de fikk røyk og alt mulig, uten å betale, i en innvandrerbutikk, på Grønland, hvor de handla, når de lå over hos Lill og Pia, (fra Korea).

    Dette starta med at Cecilie Hyde, og søstra mi, (Pia Ribsskog), sa de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Og det var jo noe av det værste man kunne gjøre, på slutten av 80-tallet, så jeg gikk for å leite etter dem.

    Og så kom jeg tilbake, uten å finne dem.

    Og da lå alle de fire jentene på fortauet, i Vogts gate, eller noe, en veldig trafikert gate.

    Men alle jentene, (kanskje 10 stykker), både de som lå på fortauet og de som var inni leiligheten, på festen, sa at det var avgjort, de var uvenner, og blitt som to jente-gjenger da.

    En gjeng på fortauet utafor med Cecilie, Camilla og søstra mi og ei ung, blond venninne av Camilla.

    Også var det hu Lise fra Sande, hu Lill Beate fra almenn og hu Pia fra Korea, og noen Svelvik-jenter vel, (Elin?++), som lå i leiligheten.

    Hu Lill sa at jeg fikk legge meg ved siden av hu Lise fra Sande, for vi hadde klina tidligere på kvelden, eller på en annen fest tidligere, husker jeg.

    Men det skjedde ikke noe, for det var så mange folk der, og hu sov, så vi bare sov i samme seng, med klær på, eller noe.

    Så det skjedde ikke noe galt da.

    Men hu ville ikke være med på kino.

    Men hu møtte meg på Grorud seinere da, på en annen fest, hu Lise fra Sande.

    Men jeg var litt overarbeida da, på den tida, fra mye jobbing og studier, så jeg drakk for mye og spøy i hagan dems osv.

    Og jeg ble ikke med alle de jentene på byen, jeg synes det ble for mange jenter, eller noe, så jeg dro bare hjem, til Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.

    Det neste jeg hørte, var at Kjetil Holshagen, på en eller annen måte, fikk høre det, at jeg kjente hu Lise.

    Kjetil kjente tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, siden de hadde sommerhus på Bergeråsen hvor Kjetil bodde før dem flytta til Lønnveien, hvor han tidligere beboeren hadde skutt seg visst.

    Men men.

    Og da visste Kjetil, (på en eller annen måte), at jeg hadde rota med hu pene og slanke Lise, må man vel si.

    Og da fortalte han meg også at da var hu visst gravid.

    Og etter det så har jeg ikke sett henne f.eks. på noen fester.

    Så det ble aldri noe seriøst mellom meg og hu Lise fra Sande, men vi klinte litt på en fest eller to da.

    Så du kan jo hilse, hvis du veit hvem hu er.

    Men jeg lurte på hva som skjedde, når de jentene sov på fortauet.

    Hu Lill lot meg også se et bilde de jentene tok, (ikke søstra mi da, men fem jenter, på kjøkkenet der, med genseren oppe, så de flasha puppa, inkludert hu Lise).

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg tar med om alt her.

    Beklager at det blir personlig!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Opplysning 1890. Telefonkatalog på nett. Lett å huske, billig å bruke.

    Lill Gustavsen 5. mai kl. 20:28 Rapporter

    jeg festa aldri noe særlig med de jentene der, hadde mine egne venner litt utenom videregående. Men jeg husker Elin, Lil Beate og Pia fra Korea, men har ikke kontatk med noen av dem, har egentlig ikke kontakt med noen fra videregående, selv om jeg har noen av dem på facebook. Jeg flytta tilbake til Nord-Norge et år etter videregående, dvs. etter BI, bodde to år nordpå fikk barn flytta tilbake og da hadde jeg ikke kontakt med noen av dem mer.

    Erik Ribsskog 5. mai kl. 22:54

    Hei,

    ok, det var sikkert like greit å ikke feste så mye med de.

    Men jeg gikk på NHI i Oslo, en skole jeg lærte om, da jeg var på datamesse.

    For jeg gikk jo tredje året på Gjerde, i Drammen.

    Siden det kun var markedsføring i Sande.

    Så jeg var russ i Drammen, siden jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Vestfold og Buskerud, siden jeg hadde bra karakterer.

    (Jeg vet ikke om du husker den avtalen, mellom Nordre Vestfold og Buskerud?).

    Så begynte jeg på NHI da, men faren min sa at Abildsø, i Oslo, lå nærme NHI.

    Men det var ikke sant.

    Så jeg måtte ta buss, til Jernbanetorget, (ved Oslo City der), og så ta en ny buss, til skolen, (som lå ved Kjelsås).

    Og de jeg leide av, på Abildsø, der tålte ikke kona i huset matlukt.

    Så jeg måtte jo kjøpe all middagsmat ute.

    Så jeg blakka meg jo på hamburgere, for jeg var vant til å spise Grandiosa osv., men det fikk jeg ikke lov til.

    Så jeg brukte 50-100 kroner på hamburgere, hver dag, for å bli mett, for jeg var vant til å bli mett, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Så da pleide jeg å gå på Maliks eller Wendys, på/ved Oslo City og spise burger, for jeg var så sulten, når jeg skulle på NHI.

    Så jeg var ikke så mye på NHI.

    Men da hendte det at jeg traff Kenneth Sevland, eller hu Lill fra almenn og Pia fra Korea da.

    Og de ba meg ut på byen, på Cafe Sjakk Matt og hu Pia flørta i fylla.

    Men så ditcha hu meg, og dagen etter, så dro jeg og Lill opp til der hu bodde, på Sinsen, og da hadde hu et ONS, med en eller annen da, etter at jeg hadde liggi i senga med hu dagen før, men da var hu avvisende.

    Men det var etter at hu hadde flørta med meg, på Cafe Sjakk Matt.

    Så hva hu dreiv med, det veit jeg ikke, men luremus er nok ganske beskrivende, vil jeg si, for å så å ha seg en ONS med en eller annen brande av noe slag da.

    Forstå det den som kan.

    Men men.

    Du får si fra hvis du husker hva han Eskild i slekta mi i Sande heter.

    Det er vel ikke så mange som heter det.

    Mora mi var vokst opp i Stokmarknes faktisk, Karen Ribsskog, for min morfar var rådmann der.

    Men hu kunne gå for å være litt gæern, og hadde 'nerveproblemer', hørte jeg en fetter av henne si nå.

    Og han morfaren min som var rådmann, i Hadsel, Johannes Ribsskog, han kunne visst være litt vrien da, sa han nevøen hans Ola Øyvin Ribsskog, sønn av en lensmann visst, ute i Aurskog.

    Men men.

    Du får si fra til hu Monica på Rema og, hvis du ser henne.

    Så skal jeg prøve å slutte å sende Facebook-meldinger her.

    Det er ikke så lett for meg å få tak i folk i Berger, eller Sande/Svelvik, for faren min solgte leiligheten jeg bodde i på Bergeråsen, og søstra mi flytta inn hos farmora mi, som nesten var som en mor for meg, da jeg flytta til Oslo.

    Og søstra mi er ikke så hyggelig, så da var det ikke så gjevt å dra til farmora mi, etter det, og til Bergeråsen, kunne jeg jo ikke dra, for leiligheten i Leirfaret var jo solgt.

    Så det er derfor jeg driver å plager folk på Facebook, og skriver om det på blogg osv.

    Bare for å forklare om det.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så hvis du ser hun Elin eller Lill Beate, så kan du jo høre om de gidder å kontakte meg.

    Men ikke hun Pia fra Korea, for hun var litt sånn luremus og sånn, eller hva man skal si, så hu gikk jeg ikke så bra med på slutten.

    Så hu tror jeg ikke det er noe vits å si fra til.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.








  • Dette er det tidligere navnet på HiO IU, hvor jeg studerte fra 2002 til 2004. Skolen het Oslo Ingeniørhøgskole, eller Oslo College of Engineering

    oslo ingeniørhøyskole

    PS.

    Legg også merke til at den skolen lå i Cort Adelers gate.

    Min mormor arvet jo Holger baron Adeler, i 1979, Cort Adelers etterkommer.

    Men dette visste jeg ikke i årene 2002 til 2004, da jeg studerte på HiO IU, i Cort Adelers gate.

    Dette fikk jeg først vite, da jeg leste min mormors testamente, ifjor, at penger etter Cort Adeler/Holger baron Adeler, hadde blitt satt inn i min mors hus i Larvik.

    Så her har nok familien min drivi og tulla med meg, siden de ikke har nevnt det, at vår familie arvet Holger baron Adeler, som var etter Cort Adeler.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Problemer på Rimi Bjørndal

    Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.

    Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.

    Dette var vel både norsk og dansk vel.

    Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.

    Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

    Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.

    Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.

    Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.

    Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.

    (Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).

    Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.

    Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?

    Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.

    Men men.

    Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.

    En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).

    Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.

    Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.

    (Hu hadde kanskje lært om det på skolen).

    Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.

    Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.

    For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.

    Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.

    En gang, den andre perioden jeg jobba der.

    Så måtte jeg jobbe i posten.

    For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.

    Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.

    Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.

    Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.

    Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.

    Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.

    Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.

    Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.

    Han må ha forvilla seg kraftig.

    Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?

    Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.

    (Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).

    Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.

    Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).

    Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).

    (Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).

    Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.

    Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.

    Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.

    Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).

    At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.

    Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.

    Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.

    Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.

    Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.

    Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.

    Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.

    Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.

    (Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).

    Hva vet jeg.

    Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?

    I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.

    Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.

    Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.

    Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.

    Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.

    Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.

    Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.

    Og jeg er ikke 40 år enda.

    Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.

    Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.

    Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Knut Storberget bor i samme gate i Oslo, som jeg bodde i, Waldemar Thranes gate. Kanskje det er derfor jeg blir tulla med?

    waldemar thranes gate

    http://www.dagbladet.no/2010/04/22/nyheter/innenriks/lekkasje/eiendom/knut_storberget/11401325/

    PS.

    For jeg kjøpte stereoanlegget mitt, i Oslo, da jeg solgte Commodore 128, i 1987 eller 1988.

    Men den forsterkeren, gikk i stykker, rundt år 2002, kanskje.

    Noe sånt.

    Og da kjøpte jeg en ny forsterker, i den samme butikken.

    En utstillingsmodell, med surround og greier, (som jeg ikke brukte da).

    Det var i butikken Elnor vel, ved Rådhuset.

    Men men.

    Og David Hjort, han skyldte meg 3000, eller noe.

    Så han ba meg pent om å ta noen høytalere som delbetaling, av gjelda.

    Jeg skulle få noen svære høytalere, for 1000 kroner, som han hadde hatt på Bjørndal, eller noe, sa han ihvertfall.

    (For de var for store til å ha i leiligheten til han og Melina, på Ammerud, sa han).

    Så jeg kjørte til Ammerud og henta de.

    Og da fikk jeg jo det anlegget, til bare 2000, for det var hva forsterkeren kosta.

    Men, da måtte jeg jo nesten prøve det her anlegget og.

    Så det er ikke umulig det, at han Storberget kan ha hørt at jeg spilte, i nr. 32, (for jeg bodde i nr. 5).

    For jeg spilte nok ganske høyt.

    Men jeg spilte ikke på mer enn halv lyd.

    Men det var så svært anlegg, så man måtte nesten sette på litt guffe, for å bli fornøyd.

    (Jeg vet ikke hvordan man skal forklare det, men hvis man har et anlegg, så må man jo bruke det.

    Og det var ikke så bra utvalg i dårligere forsterkere.

    Enten var det svært anlegg, eller så var det noe dårlige greier, eller noe dyre greier.

    Så da valgte jeg å ha en stor forsterker, siden den kun kosta 2000, brukt som utstillingsmodell).

    Men det forklarer jo det, at jeg ikke får rettighetene mine fra politiet da.

    Siden Storberget ikke likte at jeg spilte så høy musikk, og hadde på så høy lyd, når jeg så på filmer jeg hadde lasta ned da.

    Så sånn er nok det.

    Så skjerpings i Oslo, dette her går på folks rettigheter, og det har man selv om man har spilt høy musikk.

    Dere skjemmer ut Norge.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Han perverse karen fra Skedsmokorset, (fra #Norge på Dal-net), har vært og lest på johncons.org. Han skulle stikke meg i øyet med en gaffel

    perverse gaffelstikker

    PS.

    Han her Helge Olsen, var også op på kanalen #assrape(!)

    Så jeg dreiv og spurte han, på irc-kanalen #Norge, på Dal-net, om han skulle voldta kona si, (for han er gift faktisk, leste jeg på nettstedet hans), i ræva mens han stakk henne i øyet med en gaffel.

    For det virker som at han har sånne tendenser, må jeg si.

    Så da blir jeg litt skremt jeg, når jeg ser at sånne folk driver og snoker rundt på nettstedene mine.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg la merke til.

    Huff-huff.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se at han samme Helge Olsen, (som har vært og kikka på johncons.org), kaller seg capslock clobber, på #Norge, på Dal-net, på irc.

    Jeg klager på at jeg ikke får rettighetene mine, fra politiet.

    Han sier at det eneste jeg har rett til, er å få en gaffel i øyet:

    helge m olsen pervo

    https://johncons-blogg.net/2010/03/her-er-en-logg-fra-norge-pa-dal-net-pa.html

    PS 3.

    Det med ‘gaffel i øye’, er antagelig noe undergrunn-trussel.

    Noen i noe undergrunn, (‘mafian’ som jeg har overhørt i Oslo i 2003, at jeg er forfulgt av?), mener kanskje at jeg har sett på noe som jeg ikke hadde lov å se på.

    Det skjedde en episode, en travel dag på Rimi Bjørndal.

    To håndverkere kom plutselig og skulle gjøre noe i garderoben.

    Og det var før stengetid, så jeg tenkte ikke på at det var noen der.

    Så da, så åpna døra, så skreik hu Fiza, fra Pakistan, tror jeg.

    Men jeg så jo ikke henne, inne i garderoben.

    For jeg kikka ikke inn døra.

    Jeg bare åpna døra, ganske rolig.

    Så hørte jeg et skrik, også lukka jeg døra.

    Men jeg så ikke inn i rommet.

    Jeg var veldig stressa, for det var mye å gjøre.

    Men, det er vel ikke min feil, at Rimi Bjørndal ikke hadde lås på innsiden av garderoben?

    Eller at de ikke hadde en herregarderobe og en damegarderobe?

    Hvorfor kom disse håndverkerne på slutten av en lørdag, eller hva det var?

    Jeg var bare låseansvarlig da, og hadde ikke ringt etter dem.

    Det må kanskje ha vært noe plott da.

    Men uansett så så jeg ikke en flik av huden til hun Fiza, for jeg hørte at hu skreik, før vi gikk inn i rommet, og jeg så ikke inn døra, for jeg var litt obs på de håndtverkerne.

    Så sånn var det.

    Kanksje det noe undergrunn reagerer på, er at hvis jeg går forbi ei pen, ung dame, med fine pupper f.eks., på gata i Oslo eller noe.

    Så kanskje jeg kikker jeg litt på henne.

    Men det har jeg hørt, at damer liker å bli sett litt på.

    Det er ikke noe galt det.

    Hvis de har pupper og sånn, så er det vel lov å se litt på dem.

    Og hvis de er så unge at de ikke har pupper, så burde de vel ikke gå aleine rundt i byen heller.

    Ikke det at jeg ser på så unge damer, som ikke har pupper.

    Men jeg bare lurer hva det er som noe undergrunn har hengt seg opp i, vedrørende meg.

    Ikke vet jeg.

    Men i Norge så har vi ihvertfall et ordtak som heter, at ‘det er lov å se men ikke røre’.

    Men Oslo er kanskje ikke i Norge lengre?

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Og den gangen jeg ble kasta ut fra Detroit og USA, uten noe ordentlig grunn, (som jeg egentlig kan skjønne ihvertfall), i 2005.

    Så overhørte jeg at en amerikansk flyplass-politimann, sa til en kollega, at han ikke likte det, at jeg leste navnet mitt på tavla der.

    For de skreiv opp navna på alle de som ble avhørt der, og som enten fikk lov å komme inn i USA, eller ble sendt tilbake til Europa, (eller hvor de kom fra).

    Dette var i 2005, og jeg syntes at amerikanerne var helt prega enda, pga. 11. september og en slags verdenspoliti-holdning.

    Noe sånt.

    Som gjorde at de så på seg selv som dommere over folk fra andre nasjoner.

    Noe sånt.

    Så det er kanskje amerikanerne, som ikke syntes de plagde meg nok, når de sendte meg ut av USA, uten grunn, (før jeg engang kom inn i landet).

    Men som også har lyst til å stikke gafler i øynene på meg.

    Ved hjelp av sin etterettning CIA, eller noe ‘mafian’, som de kanskje kontrollerer.

    Hvor f.eks. han pervoen fra Skedsmokorset vel, Helge M. Olsen er medlem.

    Er det dette som foregår?

    Hva vet jeg.

    Noe er det nok ihverfall.

  • For å bo på Ungbo, (hvor jeg bodde), så må man tjene under 300.000. Men da blir man mobba, på Lambertseter, av hu Ingunn, som jobba på Rimi Nylænde

    tjene under 300 000

    http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=2146535

    PS.

    For da skulle hu Ingunn, som jobba som ekstrahjelp, på Rimi Nylænde.

    Da skulle hu ha det til at jeg hadde bodd på noe hjem, eller noe.

    Hørte jeg at hu sa bak ryggen min, til de andre som jobba i den butikken.

    Så da ble det spetakkel.

    For jeg var jo butikksjef der, og det var kanskje derfor noen av folka var så ‘vrange’ der, for de hadde ikke noe respekt for meg, fordi at jeg hadde bodd på Ungbo, som de trodde at var noe ‘hjem’?

    Så Oslo Øst er kanskje egentlig minst like snobbete som Oslo Vest?

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Men Ungbo er ihvertfall et botilbud som Oslo kommune har til vanlige folk, og er ikke noe hjem, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Det var bare tilfeldig at jeg leide av de, fordi jeg så en plakat de hadde hengt opp på T-banen.

    Ellers hadde jeg bare leid på det private markedet.

    Så det var ikke noe spesielt bak det, at jeg leide av Ungbo, det var bare tilfeldig.

    Så at jeg skal bli stigmatisert, på jobb osv., på grunn av det her, det synes jeg er helt merkelig og helt forkastelig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men man kan kanskje lure på hvorfor kommunen skal hjelpe vanlige folk?

    Det lærte vi på Unge Høyre-kurs, at man skal ikke hjelpe de som har to bein, for da blir det ikke noe igjen til de som har et bein.

    Så det er kanskje litt rart, at de har Ungbo da.

    Men jeg så bare plakaten på T-banen, og oppfattet de som en del av det vanlige boligmarkedet.

    (Og det her var på den tida, at Mette Holter, min halvbror Axel sin stemor, mer eller mindre kasta meg ut, fra det rommet jeg leide hos dem, på Furuset.

    Så jeg trengte en bolig raskt, for det var slitsomt å høre på den gnålinga til Mette Holter.

    Så derfor ga jeg i søren i om det var kommunen jeg leide av, eller om det var privat, jeg ville bare ha meg et annet sted å bo raskt.

    Og Ungbo virka som en måte som man raskt kunne få et nytt sted å bo.

    For gjennom de var man garantert et sted å bo.

    Mens på det private markedet, så kunne man vel risikere å måtte søke mange steder, for å få et sted å bo.

    Så jeg så for meg det, at det ville tatt lenger tid, å få bolig på det private markedet.

    Og hvis jeg søkte gjennom Ungbo, så kunne jeg si til Mette Holter at jeg _helt sikkert_ ville flytte, og roe ned henne.

    For jeg hadde sett på en plass i bofelleskap, på Grunerløkka, hos noen jenter som jobba i samme butikk som Magne Winnem.

    Men det var veldig vagt, jeg skjønte ikke hvorfor Magne Winnem lo av dem.

    Kanskje noe var galt der?

    Magne Winnem lo av de jentene, for de hadde spurt om jeg klarte å skille vasketøyet.

    Så de ville vel la meg vaske klærna mine sammen med dem osv.

    Så det rant ut i sanden, det greiene der, for jeg kommuniserte ikke så bra med de jentene gjennom Magne Winnem.

    Men det var kanskje Magne Winnem som var misunnelig, siden han kanskje også ville ha bodd sammen med de jentene, og derfor ikke ville kommunisere så bra med meg?

    Hva vet jeg.

    Jeg orka ikke mer sånn tull, ihvertfall, så derfor virka Ungbo greit, syntes jeg, når jeg så plakaten deres på T-banen.

    Så sånn var det).

    Og det er de vel også.

    Men litt rart er det Ungbo-greiene.

    Det er jeg enig i.

    For de forklarer ikke helt hvorfor de har Ungbo, i artikkelen ovenfor.

    Eller de sier det er fordi at unge folk ikke skal bli lurt, når de leier sin første bolig.

    Men det er vel kanskje litt vagt.

    Enten så er man vel voksen eller så er man vel ikke voksen?

    Men det er vel en annen sak.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå skjønner jeg det, hu jenta som Magne Winnem kjente, fra bofelleskapet på Grunerløkka sa.

    For jeg hadde ikke så mye med Magne Winnem å gjøre på den tida der.

    Eller, jeg hadde mange kamerater.

    Og jeg hang mye sammen med tremeningen min Øystein Andersen og dem, på den tida der.

    Så jeg spurte Øystein, om han gadd å være med, for å se hva han syntes.

    (For jeg syntes at bofelleskap, ikke hørtes så fint ut.

    Og de jentene jobba i Rimi, og jeg syntes ikke at Rimi, (eller butikkjobbing heltid), hørtes så fint ut heller, (selv om jeg må innrømme at jeg endte opp med det samme selv, men jeg hadde ikke forestilt meg det, i 1991).

    Og Grunerløkka, det gikk ikke for å være den beste delen av Oslo, i 1991, som det her var).

    Så de likte kanskje ikke at Øystein var adoptert fra Korea?

    Eller de trodde kanskje at Øystein var muslim?

    (Enda Øystein vel er ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.

    Han er vel ihvertfall ikke som en muslim, vil jeg si).

    Så derfor lurte hu Rimi-jenta, fra butikken som Magne Winnem jobba i, på St. Hanshaugen, som assistent vel, på om jeg klarte å skille hvitt og farga tøy.

    For hu var litt rasist.

    Og Magne Winnem hadde kanskje ikke sagt til henne, at Øystein var tremenningen min, og at han var adoptert fra Korea?

    Nå tror jeg at jeg skjønner det.

    Derfor rant nok det litt ut i sanden.

    For hu ene Rimi-jenta, likte ikke det, at jeg tok med tremenningen min, Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), fra Lørenskog, på det intervjuet, hvor de hadde lagd pizza osv., de jentene, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    For han Øystein, han var ganske lav og sånn.

    Men han hadde et veldig stort kontaktnett, og mange kamerater.

    Så han var en respektert person, vil jeg si, som hadde automat-firma osv., og var ansvarlig for filmer på TG osv.

    Så Øystein var som en forretningsmann nesten, selv om han kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da.

    Kanskje det var det de jentene ‘gura’ på.

    Hva vet jeg.

    Jeg fikk ikke så veldig klare meldinger tilbake fra Magne Winnem ihvertfall, etter det intervjuet hos dem, såvidt jeg kan huske.

    Men men.

    Så det gikk litt tid, så hu Mette Holter ble enda surere, fordi jeg ikke flytta til Grunerløkka.

    Så da ble det enda mer gnåling.

    Så derfor var jeg bare glad for å finne et annet sted å bo, og blåste i om det var Ungbo, og kommunalt eiet bofelleskap.

    For jeg var så lei av det tullet med å finne et nytt sted å bo, og den gnålinga og masinga til hu Mette Holter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Her kan man se det, at Øystein pleier å gå med tøff skinnjakke, nok kanskje for å kompansere litt for det, at han ikke er så veldig høy, og at han ihverfall tidligere kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da:

    mer om dette skinnjakke

    http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=712956166&ref=search&sid=1059338080.3387765944..1

  • Noen skrev denne kommentaren om Arne Risvåg, fra Rimi Karlsrud, bl.a.







    Google Mail – [johncons] New comment on Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K….







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K….





    Internett

    <noreply-comment@blogger.com>





    Wed, Apr 14, 2010 at 6:56 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Internett has left a new comment on your post "Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K…":

    Arne Risvåg sluttet i Rimisystemet for flere år siden.

    Rimi Karlsrud er nå Kiwi. Rimi Nylænde er nå Bunnpris, Rimi Munkelia er nå Kiwi.

    Dette til info.

    Publish this comment.

    Reject this comment.

    Moderate comments for this blog.

    Posted by Internett to johncons at 14 April 2010 18:56




    PS.

    Men kanskje Arne Risvåg tok med seg det kursbeviset hjem til seg.

    Hvem vet.

    En gang ville han at jeg skulle besøke han, da han bodde på Kolbotn, og hjelpe han med noe data eller internett-greier.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, hvis ikke så vet han vel hva som skjedde med det kursbeviset.

    Synes forresten også det er rart, at Rimi har solgt alle de tre butikkene de hadde på Lambertseter.

    Ihvertfall Rimi Karlsrud var jo en stor butikk, (selv om den kanskje begynte å slite litt, da Rema åpna der?).

    Munkelia hadde jo også grei omsetning.

    Dette burde vel ha vært ganske A4-butikker, ihverfall Karlsrud og Munkelia, så at de skulle selge dem til Kiwi var kanskje litt rart.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå kom jeg på hun assistenten igjen, på Rimi Karlsrud, Liv.

    Som var assistent for han fra Gjerdes VGS., Magne Winnem.

    Og hun Liv ble senere butikksjef, i Rimi Grenseveien, blant annet.

    Eller ihvertfall.

    Og da jeg nettopp var ferdig med Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment, i 1993.

    Så jobba jeg ikke heltid i Rimi, de første månedene.

    (For jeg hadde egentlig tenkt å jobbe som selvstendig næringsdrivende, med system/program-utvikling, og bruke datautdannelsen min, fra NHI).

    Men, jeg ble litt stressa den tida etter militæret.

    For jeg måtte jobbe i tre Rimi-butikker på Lambertseter, for å få nok timer.

    Det var Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og også Rimi Karlsrud, hvor Winnem begynte som butikksjef.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så spurte hun Liv da, om noe spørsmål innen politikk.

    Og jeg leste jo aviser, minst en hver dag.

    (Og hadde faktisk vært spesialrådgiver, for Unge Høyre, for deres partiprogram, før kommunevalget 1991).

    Så jeg hadde lest det, at man burde ikke prate om politikk og religion osv., på jobb, (i flere aviser hadde jeg lest dette).

    Så jeg sa ikke noe.

    (På samme måte som at man helst ikke bør blande ‘business and pleasure’).

    De to tingene her har jeg prøvd, (med hell i en viss grad vel ihvertfall, å huske på, den tida jeg jobba i arbeidslivet:

    – Ikke diskuter politikk og religion på jobb.

    – Ikke bland ‘business and pleasure’, (altså prøv å ikke bli sammen med en dame fra samme arbeidsplass, for det kommer kanskje til å gjøre ting kompliserte, og muligens også gå ut over jobben).

    Men sånn sett, så syntes jeg ikke hun Liv var noen flink leder.

    For hun stilte meg et direkte, politisk spørsmål, om noe greier, som jeg ikke husker.

    Og forlangte å få et svar da, som min overordnede da.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg huska at jeg hadde lest det mange ganger da, at man ikke burde diskutere religion og politikk på jobb.

    Så jeg prøvde å være litt rund da.

    Mens hun Liv kanskje var mer i krig.

    Hva vet jeg.

    Hun hadde nok ihvertfall ikke lest så mange aviser som meg, tror jeg.

    Ihvertfall ikke de samme avisene.

    Det virka ihvertfall ikke sånn.

    Og hu likte heller ikke utlendinger.

    Det var en sånn norsk-skole for innvandrere der.

    Så kom det ei utenlandsk dame i kassa, (i 20-årene vel, som sikkert nettopp hadde innvandret til Norge), og ba meg om å forklare veien.

    Så kom det bare fra Liv, (over callinga), ‘å deeen skolen der ja’.

    Så hun Liv hun var kanskje fascist, vil jeg si.

    Hvem vet.

    Siden hun var krigersk og rasist, hvis jeg skjønte det riktig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg kom på.

    (Hu Liv var ei med lyst hår, et par år yngre enn meg kanksje.

    Noe sånt).

    PS 3.

    Og han Magne Winnem, han var sånn at han pleide å dra med kolleger og kamerater osv., på sosiale ting.

    Så han dro med meg fra Rimi Nylænde, (som tok med Glenn Hesler, som bodde på Ungbo, og broren min Axel Thomassen).

    På fotball, på Lambertseter, enkelte søndager.

    Og da var assistent Geir med, (som siden fikk sparken, for han hadde tulla med safen, i en sommerferie vel, ifølge Magne, og han Geir begynte å jobbe i en annen kjede, såvidt jeg husker).

    Mer da.

    Jo og hu Liv da.

    Men da var hun Liv så sur, av en eller annen grunn.

    Så det var et eller annet som var galt.

    Som jeg ikke skjønte.

    Men men.

    PS 4.

    Og på det første seminaret jeg var på i Rimi.

    På Storefjell i 1998 vel.

    Så gikk jeg bort til hun Liv, og sa hei, (for jeg så henne i den ene baren der).

    Også nevnte jeg navnet til han kameraten min, fra skolen i Drammen, (Gjerdes VGS.), Magne Winnem.

    Og da, så klikka hu Liv helt, og fikk sjokk nærmest, virka det som.

    Hu likte ikke Magne Winnem, i det hele tatt.

    Og ble helt atal vel, eller hva det heter.

    Så jeg måtte bare gå derfra.

    Så det var tydelig at det nok var noe som hadde foregått, på Rimi Karlsrud, mellom Magne Winnem og hu Liv da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.