johncons

Stikkord: Oslo

  • Det her er fra sommeren 2003, etter at jeg har vært på ferie i London, vil jeg si. Så drar jeg og Axel med toget til Larvik

    img298

    PS.

    Han gutten med den hvite t-skjorta, det er Risto, sønnen til Grete Ingebrigtsen, dama som eier Løvås gård, og som var samboer med onkel Martin, da jeg ble forsøkt henrettet, på den gården, i 2005.

    Så sånn var det.

    Broren min, (eller halvbroren min. Vi har samme mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog), Axel Thomassen, er han i rød t-skjorte.

    (Det er han som mora mi fødte i Larvik, i 1978, og som jeg lurer på om er sønn av han barnevakten, i Josefinegata der.

    Men men.

    Hvem vet).

    Dette er hos bestemor Ingeborg i Nevlunghavn.

    Jeg fikk låne bilen til tante Ellen vel, og da kjørte jeg og Axel og noen av ungene til Martin og Grete, til Stavern.

    For det var festival der, husker jeg.

    Og det var nesten slåsskamp, like ved der vi parkerte, med noen innvandrergutter osv., husker jeg.

    Broren min Axel, driver nå resturanten Oscar Bråten, på Torshov.

    Og er en kjent figur i Oslos uteliv, vil jeg tippe.

    Han fester opp lønna si like fort som han tjener den, virker det som for meg.

    Så han tar ikke livet så særlig seriøst.

    Og er veldig ram på å sjekke damer.

    Og hvis jeg sjekker damer, når vi er på byen, så pleier han å jage de vekk.

    Har jeg forstått, når jeg har tenkt litt tilbake.

    Så han vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se det, at i 1874, så var Berger en del av Hurum. Og jeg har også sett Selvig, eller Selvik da, som dødsted, så de var nok også i Hurum

    berger 1874 i hurum

    PS.

    Her kan man se det, at Selvik, (eller Selvig), også hørte inn under kirkebøkene for Hurum, i 1872:

    selvig i kirkeboka for hurum

    PS 2.

    Det står jo ‘Hoff’ der og, som er vest for Sande igjen, nord for Holmestrand.

    Så Vestfold har nok økt mye, på bekostning av Buskerud, kan det se ut som.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Også Sem gikk under Hurum, så jeg.

    Så Hurum gikk helt ned til Tønsberg da.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her kan man se at Buskerud og Vestfold, de var tidligere under Oslo Bispedømme.

    Så Oslo og Buskerud og Vestfold, det er nok den samme delen av landet, vil jeg si.

    Her er mer om dette:

    oslo bispedømme

  • ‘Hitler-sveis’

    Til de som skriver mange kommentarer om at jeg har Hitler-sveis.

    Det er ikke riktig.

    Jeg har en frisyre, som en frisør på Oslo City, forrandra håret mitt til, i 2002.

    Like etter at jeg hadde slutta som butikksjef, tror jeg det var.

    Og det er egentlig en ganske symetrisk frisyre.

    Men, jeg har en skallet flekk, på høyre side av hue.

    Så det ser kanskje ikke så symetrisk ut.

    Men det er fordi jeg ble for tidlig født, tror jeg, så derfor er liksom hodeskallen min litt sånn feil plassert.

    Da jeg var på språkreise, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, i Brighton, sommeren 1988.

    Så var det en på kurset som sa til meg, at det så ut som at alt håret var på den ene sida.

    Og det tror jeg er pga. den skallede flekken jeg har, på høyre sida av huet da.

    Som er litt vanskelig å skjule osv.

    Så derfor har jeg ofte hatt problem med håret osv., og brukt mye tid på det, før jeg har gått på byen osv., den tida jeg bodde i Oslo.

    Og på Berger, etter at jeg kom i puberteten, så begynte jeg vel å prøve å tenke på mitt eget utseende og.

    Det var vel spesielt min fars stedatter, Christell Humblen, som prata om at jeg måtte bruke hårgele og lypsyl og sånn.

    Så hu likte kanskje femi gutter.

    Eller kanskje hun bare skulle tulle med meg.

    Hvem vet.

    Men jeg hadde skjønt det hvis jeg hadde hatt noe som ligna på Hitler-bart.

    Men Hitler-sveis, den syntes jeg var litt lavmål.

    Jeg har ikke noe Hitler-sympatier, i det hele tatt.

    Jeg er en liberal konservativ, som Obama kanskje, hvis han er det.

    Jeg har pleid å stemme Høyre, hvis jeg har stemt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så bedre lykke neste gang til mobberne!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Lindorff Inkasso







    Google Mail – Sak nr: 15202125







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sak nr: 15202125





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jan 21, 2010 at 5:02 PM





    To:

    Lindorff Kundesenter <Kundesenter@lindorff.com>



    Hei,

    jeg viser til brev fra dere, som jeg mottok i går.
    Jeg er fortsatt arbeidsledig i England, og jeg har en avtale med Larvik kommune, om at en gjeldsrådgiver, skal sette opp et budsjett i samarbeid med meg, om dette, når jeg får meg fast inntekt.

    Så jeg skjønner ikke hvorfor dere sender så mye korrespondanse, om gjelden til City Self Storage.
    For banklån osv., de har dere sluttet å sende korrespondanse om, de har dere godtatt å ta gjennom gjeldsrådgiver i Larvik kommune, hvor jeg har adresse nå, siden jeg jobbet på en gård drevet av min onkel Martin Ribsskog, i 2005, hvor jeg ble forsøkt drept, så jeg dro til England, hvor jeg er ennå.

    Det ligger forøvrig masse verdifulle antikviteter osv., i den lagerboden, fra City Selv Storage.
    Blant annet et sølv ølkrus, fra danskekongen, til Lauritz Gjedde Nyholm, (eventuelt L.C. Nyholm får jeg det til å bli, min tipptippoldefar), fra 1720, skriver min mormor i sitt testamente, som jeg fikk i bursdaggave, av min mormor, i 2004.

    Og ting fra Heimevernet osv., hvor jeg er med i.
    Så jeg vil jo ikke at noe skal skje med de tingene.
    Men, jeg synes jo det er litt rart, at renter og avgifter skal løpe på denne regningen, når alle andre kreditorer har slått seg til ro med det, at jeg skal få istand en tilbakebetalingsavtale.

    De tingene som ligger i den lagerboden, er nødvendgivis ikke så verdifulle, men det er ting av sentimental verdi, for meg, som jeg har fått av min mormor og mor osv.
    Og gamle brev fra damer her og der, og merker og medalje fra militæret osv.

    Og viktige papirer, som vitnemål og slikt og noe kunst, som min morfar lagde.
    Sånne ting som jeg ikke ville dra med meg, når jeg skulle studere i England da.
    Masse bøker som jeg har samlet selv, og etter min mor osv.

    Ting som jeg helst ikke vil miste, men som ikke er så utrolig verdifulle, men mer artige, vil jeg si.
    Så jeg ser helst at dette blir behandlet på vanlig måte, sammen med min andre gjeld, som venter på at gjeldsrådgiver i Larvik, skal gå inn, når jeg får meg jobb.

    Og at dere sletter disse ekstra renteutgiftene og avgiftene, som dere har plusset på denne regningen med, de siste månedene.
    For dere får ikke de pengene noe før de andre likevel, for jeg driver ikke med noe forskjellsbehandling.

    Så det kan dere bare glemme, at jeg lager noe ekstra system for den forholdsvis lille regningen der.
    Det har jeg heller ikke råd til, dessverre, for jeg lever på budsjett i England.

    Så dere får bare sette denne gjelden på hold, på samme måte som dere har gjort med banklån-gjeld jeg har hos dere.
    For jeg dro til Sunderland, og da, så tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk ikke studielån, og da mista jeg kontrollen på banklånene.

    Og da hadde jeg ikke så god tid som nå, så jeg klarte ikke å få ringt fra Sunderland, hver måned, for det ble slitsomt i lengden, og forklare om dette med studielånet da.
    Men takk likevel for at dere minnet meg om dette, det er jo ikke 1/2 ennå, så at dere skal plusse på enda mer, på den regningen, det gjør bare at jeg får mindre lyst til å betale gjelden til dere.

    Sånt tull er nok ikke populært blant så mange, tror jeg.
    Så nå håper jeg at dere skjerper dere!
    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    2009/12/4 Lindorff Kundesenter <Kundesenter@lindorff.com>

    Viser til mail sendt tidligere i dag.

    Mailen inneholder en skrivefeil vedrørende bero, korrekt

    informasjon er følgende:

    Vi setter saken i bero frem til 01.02.2010.

    Vennligst kontakt oss innen denne datoen for forslag til

    løsning.

    med

    vennlig hilsen

    Lindorff

    Kundeservice

    lindorff-kundeservice@lindorff.com

    Tel:

    (+47) 31 27 90 00

    Fax:

    (+47) 31 27 93 01



    – 101517-






  • David Hjort sender meg MSN-invitasjon. Men at jeg hang med han, var fordi jeg kjente han gjennom Rimi. Han stakk en sånn popper oppi nesa mi en gang







    Google Mail – Join hallstein david hjort's network on Windows Live







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Join hallstein david hjort’s network on Windows Live





    Windows Live

    <request-483b0a84950c489b@live.com>





    Wed, Jan 20, 2010 at 11:28 PM





    Reply-To:

    donotreply@live.com


    To:

    "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>





    Join hallstein david hjort's network on Windows Live




    View invitation


    View profile


    Accept this invitation and you'll appear on each other's online profiles and can chat using Windows Live Messenger.


    Change who can send you invitations and requests


    Microsoft respects your privacy. To learn more, read our privacy statement. Microsoft Corporation, One Microsoft Way, Redmond, WA 98052

    Windows Live






    PS.

    Så jeg tror nok det er smartest å kutte ut David Hjort, når jeg først har sjangsen og har flytta til et annet land osv.

    Han kjenner masse kriminelle folk også, så det er kanskje ikke han det er sunnest å henge sammen med, når man har overhørt at man er forfulgt av noe ‘mafian’, osv.

    Så jeg tror nok at jeg kutter ut han gitt.

    Han er rett og slett bare for gæern og barnslig, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ågot og Runar og Ove og Inger og vel Pia, må ha rotta seg sammen mot meg

    Nå tror jeg det er sånn, at Ågot og Ove og Runar og Inger og vel Pia, må ha rotta seg sammen, mot meg, av en eller annen grunn.

    Ågot likte vel ikke at jeg flytta til Oslo.

    Men det visste Ågot i mange år, at jeg kom til å flytte inn til Oslo.

    (For å studere osv., det var planlagt i mange år.

    Det var avtalt mellom meg og faren min, og det visste Ågot godt om).

    Men hu ville at jeg skulle bo på Sand, enda jeg ikke hadde noe leilighet der.

    Og det ville blitt for kjedelig for meg, som 20-åring, og bo sammen med Ågot, som 70-75 åring, mener jeg.

    Så det er her er bare tull.

    Men jeg tror de har drivi og laget plott og sånn, mot meg, for å ‘straffe’ meg, eller noe da.

    Noe sånt.

    Jeg mistenker at det kan være sånn, ihvertfall.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Tre brødre Ribsskog

    Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.

    Men, nei.

    Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.

    Og her er mer om disse syv sønnene:

    A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

    Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.

    For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.

    Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.

    Som kanskje lå i Elverum, da som nå.

    Hvem vet.

    Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.

    Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.

    Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.

    Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.

    Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.

    Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.

    Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse maktpersonene.

    Var de litt som Jehovas Vitner?

    At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?

    Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.

    Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.

    Og faren min flytta meg på 15. mai.

    En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.

    Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.

    Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.

    Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.

    Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.

    Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.

    Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.

    Jeg regner med at det var han, ihvertfall.

    Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?

    Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?

    At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.

    Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.

    Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?

    Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.

    Vi får se.

    Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.

    For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.

    Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.

    Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.

    Så sånn er det.

    Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    491

    PS 2.

    Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?

  • Var lillebroren min Axel som en muslim, da han ‘markerte revir’ i Oslo?

    vårt område

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3456633.ece

    PS.

    Jeg leste i Aftenposten.no, her om dagen, at muslimer på Grønland, de markerer revir, og sier at ‘dette er vårt område’.

    Og da kom jeg på en ting, og det var at lillebroren min Axel, han pleide å markere revir, på samme måte, når vi var ute på byen.

    Jeg husker at en gang vi var ute på et sted i Torggata, som het Valentinos, rundt 1996 vel, og jeg såvidt snakka med en ung frøken der, så sa broren min, at ‘dette er mitt område’, og begynte å avbryte meg og dytte borti meg med beina og true meg på den måten, mens vi satt ved et bord der da.

    Jeg flytta jo fra Berger, i 1989, til Oslo, for å komme bort fra familie som behandla meg dårlig, og mobbing fra klassekamerater der osv.

    Og jeg var jo en god del ute på byen i Oslo, skoleåret 1989/90, mens Axel fortsatt var en guttunge.

    Men jeg tok jo opp kontakten med halvbroren min, (som jeg nesten ikke kjente), da jeg flytta til Oslo.

    Jeg var litt i opposisjon, til faren min, så jeg ville ikke gå på BI, som faren min sa, så jeg gikk heller på NHI, en datahøgskole.

    Men det var en privat høgskole, så jeg måtte ta et hvileår, for å jobbe, for å få råd til å studere der.

    Og en gang jeg var på besøk hos Axel og dem, (Axel bodde hos min tidligere stefar, fra Larvik, Arne Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, fra Oslo vel), så fortalte jeg at jeg måtte spare penger et år.

    Og da tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, for tusen kroner måneden, hvis jeg passa litt på Axel.

    Det sa jeg var greit, for det var lav husleie, så da kunne jeg eventuelt spare mer.

    Axel er jo født i 1978, så han var da, i 1989, bare 11 år vel.

    Og da hadde jeg såvidt hatt noe med Axel å gjøre, for han var bare et år, da jeg flytta til faren min på Berger, i 1979.

    Men jeg syntes jeg burde kontakte broren min, når jeg hadde en bror i Oslo da, hvor jeg studerte.

    Noe annet ville vært litt rart, syntes jeg.

    Axel hadde jo vært på besøk hos meg på Bergeråsen, noen år før det her, så det var ikke sånn at jeg ikke hadde hatt noe kontakt med Axel, men jeg kjente han knapt da.

    Axel fortalte meg det, da han var sånn 11-12 år, at han var så imponert av utlendingene, i Oslo, som han syntes var mye tøffere enn de norske da.

    Og seinere, etter at jeg hadde vært i militæret osv., og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997 vel.

    Da var altså Axel 18-19 år.

    (Jeg mista litt kontakt med Axel, da jeg var i militæret, og det at jeg skulle passe på Axel, da jeg bodde hos Arne og Mette, på Furuset, det gikk litt dårlig.

    For Axel var en villstyring, vil jeg si, som hadde gått på spesialskole, i mange år.

    Og jeg var ikke så vant til barnepass.

    Så Axel dreiv hele tida og heiv appelsiner i huet, og sånn.

    Så det var vanskelig for meg å holde kontrollen på han.

    For Axel var også hyperaktiv eller hadde MBD, eller noe sånt.

    Han var full av energi, ihvertfall.

    Så tilslutt så måtte jeg bare hive han ut, når han ble visstyrlig, for å beholde kontrollen.

    For sofaen til Arne og Mette ble ødelagt, av leikeslåssing, som jeg ikke kom meg unna.

    Og en ramme til et dyrt maleri i stua dems, ble ødelagt av noe kasting, som jeg ikke kom meg unna.

    For Axel var veldig sånn engasjert og fant alltid på nye sprell.

    Litt som en hyperaktig versjon av Emil i Lønneberga.

    Bare i drabantbyen Furuset i Oslo.

    Noe sånt.

    Og jeg var redd for at Arne og Mette, skulle begynne å kreve penger av meg, for sofaen og bildet og alt som ble ødelagt.

    Så jeg måtte bare si en dag, at jeg ikke klarte å kontrollerte Axel, for jeg hadde ikke noe penger, til å betalte for ødelagte sofaer, osv.

    Så sånn var det).

    Men, etter militæret, så pleide jeg å dra med Axel på trening.

    Da han var i tenårene.

    Fotball og tennis, med Glenn Hesler, og svømming i Tøyenbadet osv., for Arne Thomassen, faren til Axel, mente av svømming var så bra da.

    Men jeg skada kneet mitt, da jeg spilte fotball, sommeren 1995.

    Så etter det, så mista jeg litt mer kontakt med Axel da.

    Vi gikk på kino noen ganger, men det var ikke så ofte.

    Men så begynte Axel å få seg damer, Heidi fra Nesodden og Heidi fra Son, osv.

    Og da ville Axel møte meg på byen.

    Så en gang så dro jeg fra jobb, på Rimi Bjørndal, til utestedet Snorre, i Rosenkrantsgate vel, eller parallellgata.

    Så møtte jeg han og Heidi fra Son der.

    Og begge så så fine ut, så de ble kalt ‘Barbie og Ken’ av omgangskretsen sin, fortalte Axel meg.

    Så sånn var det.

    Så da tenkte jeg det sånn, at Axel hadde blitt så kul, så han ville bare møtes på byen.

    Og da hadde jo jeg flytta til St. Hanshaugen, som var et mer ‘kult’ sted vel, midt i byen, i forhold til der jeg bodde på Ungbo, nemlig Ellingsrudåsen.

    Så da pleide jeg og Axel å gå på pub til pub-runder på Majorstua og sånn.

    Siden jeg hadde leilighet i byen da, så festa vi til utestedene stengte, og så dro vi hjem til meg, siden jeg bodde midt i byen da.

    For jeg hadde jo ødelagt kne osv., så det var ikke så mye annet jeg klarte å finne på.

    Vi spilte biljard en gang, tror jeg.

    Og vi pleide å dra å besøke onkel Martin, i Larvik, eller bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, etter at mora vår døde i 1999, og vi fikk mer kontakt med de.

    Så det ble nesten som de eneste faste anledningene, som vi søsknene traff hverandre, etterhvert, det var hvis vi skulle på familiebesøk, nede i Vestfold.

    Så sånn var det.

    Fordi Axel dro et år til Spania, i år 2000, uten å si fra at han dro, og uten å kontakte meg eller søstra mi, vel, det året han var der nede.

    Så Axel var nok ikke så hypp på å ha så mye med meg og søstra mi å gjøre.

    Ihvertfall ikke meg.

    Og Axel var også sånn, at hvis man ringte han på mobilen, så svarte han ikke, og ringte ikke tilbake.

    Så Axel var litt som en superstjerne, i Oslo, og syntes kanskje ikke det var så kult, å ha en bror som var litt fra landet.

    Hva vet jeg.

    Men jeg, jeg var jo vant til å gå ut på byen, i Oslo, fra da Axel var 11 år kanskje.

    Så jeg fikk meg jo litt ‘karasjokk’, da Axel, da han ble 18 år osv., begynte å markere revir i Oslo, når vi var ute på byen.

    Han trua meg, og sa at ‘det her er mitt område’, osv., enda jeg hadde jo sjekka mange damer i Oslo jeg, på slutten av 80, og begynnelsen av 90-tallet.

    Men plutselig var visst Oslo Axels revir, og han tulla hver gang vi var ute, og jeg prøvde å sjekke opp en dame, da saboterte Axel, og prata dritt om meg, til damene jeg prata til først da.

    Så jeg fikk meg aldri noe dame, de gangene jeg var på byen.

    (Og jeg hadde jobba som leder, i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo, så jeg turte nesten ikke å gå aleine på byen, for det var så flaut, hvis jeg traff kollegaer eller ‘undersåtter’, da.

    Og jeg tjente ikke så mye som butikkleder i Rimi at jeg kunne dra til byer i utlandet og sjekke damer, støtt og stadig heller.

    Samtidig som jeg ikke var fra Oslo, og ikke hadde så mange kamerater fra Oslo.

    Og jeg hadde ikke noe ønske om å være i noe sånn gjeng, eller noe, heller, så jeg ville ikke være for nærme David Hjort, for eksempel, og kameratene hans, så jeg ville ikke være som hans ‘undersått’ i noe gjeng f.eks., som jeg syntes det virka som at han var i.

    Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så jeg likte å være uavhengig og selvstendig da).

    Så det begynte å tære litt på meg egentlig og, for jeg var vant til det, fra de første årene, da jeg var student i Oslo.

    I 1989 og 1990 spesielt.

    At jeg ganske ofte klarte å sjekke opp damer, eller at jeg ‘pulled’, altså at jeg sjarmerte de da.

    Så jeg var ganske vant til å en gang iblant, havne enten hjemme hos en dame, eller å få med en dame hjem.

    Men Oslo var kanskje norskere da, i 1989, det er mulig.

    Da var det sånn, at man kunne be opp damene på Radio 1 Club, (seinere Hit House mm.), i Storgata, til å danse den siste dansen osv.

    Og da ville de ofte si ja.

    Så dansa man sånn ‘cheek to cheek’ da.

    Men jeg ble jo fattig student etterhvert og gikk sjeldnere ut, etter at jeg flytta til Furuset og Ellingsrudåsen.

    Og jeg var i militæret, og jeg var arbeidsledig etter militæret.

    Og hadde bare utslitte klær da, i 1993, fra studietiden, og ingen penger.

    Så da, så var det jo sånn, at jeg følte meg litt dum, siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe noen kule klær, så jeg gikk ikke så ofte på byen.

    Jeg hadde ikke noe ordentlig dress f.eks., som jeg kjøpte i 1989, for den dressen var utslitt, etter nesten utallige byturer, i skoleåret 1989/90 og 1990/91.

    Men jeg fikk jo da skikkelig sjokk, da Axel begynte å oppføre seg som han gjorde, i 1996, var det kanskje, da vi var på Valentinos, for å ta en øl vel.

    Det var vel Axel som ville det kanskje, jeg pleide ikke å gå på Valentinos, den tida jeg var student, for Valentinos gikk da for å være et rimelig ‘harry’ sted, som jeg husker at jeg og Magne Winnem skydde, når vi skulle ut på byen, i Oslo.

    Men men.

    Men så begynte Axel altså å markere revir, sånn som det står i den Aftenposten-artikkelen ovenfor, og sa, at ‘dette er mitt område’.

    Enda jeg hadde jo sjekka damer, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989/90, et sted som lå bare hundre eller to hundre meter unna kanskje.

    Og det var vel da altså seks år tidligere, da Axel var 11-12 år.

    Og jeg hadde jo vært på Cats og Circus og Rockefeller og masse sånne steder i Oslo, som Drammensruss, våren 1989.

    Og jeg var jo ute med Magne Winnem, i Møllergata, i Oslo, på La Vita, allerede i 1988, husker jeg.

    Da Winnem fikk innbrudd i bilen på Youngstorget osv.

    (Men jeg hadde hatt så mye plikter, med tunge datastudier, slitsom jobbing i kassa, på det store hypermarkedet OBS Triaden, i Lørenskog, og militæret, dvs. infanteriet, slet mye på meg, for jeg var en gutt som var vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og måtte virkelig strebe, for å passe inn i militæret, og komme meg gjennom det ganske tøffe slitet der, som infanteriet var, på begynnelsen av 90-tallet i Norge).

    Så sånn var det.

    Så jeg ble veldig paff, og trodde nesten ikke hva jeg hørte, da Axel sa det her, at Oslo eller Valentinos, var ‘hans område’.

    Jeg syntes jo at jeg hadde like mye rett til å prate til damer i Oslo, eller på Valentinos, som han.

    (Jeg hadde jo vært i infanteriet, under førstegangstjenesten, som en Oslo-kar, og var jo til og med i Heimevernet, som Oslo-kar, fra 1996 vel, så det var vel egentlig heller sånn, at Oslo var/er _mitt_ område, og ikke Axels).

    Vi dro jo på Valentinos, sånn at Axel skulle komme inn.

    Men, jeg var jo ikke der for å kjede meg og bare prate med Axel hele kvelden, når jeg først hadde kommet inn.

    Vi var jo der som to brødre, tenkte jeg på det som, ihvertfall, og ikke som en far og en sønn.

    Så det her var litt merkelig, husker jeg.

    Jeg sa ikke noe, for ei jente der roa oss ned, husker jeg.

    Men når jeg tenker tilbake, så husker jeg det, at fra alle de gangene jeg og Axel var ute på byen, på slutten av 90-tallet, så pleide han å prate med alle damene jeg prata til, og fikk de til å unngå meg.

    Noe som tilslutt gikk inn på selvtilliten min, husker jeg.

    Men jeg skjønte ikke alltid hva som foregikk.

    Men nå har jeg hatt et par rolige år som selvstending næringsdrivende og arbeidsledig i England, så nå har jeg fått litt tid, til å tenke tilbake på sånne her ting.

    Axel hadde en elektrikker-kamerat fra Helsfyr og senere Grunerløkka, og han husker jeg, at sa at han ville at jeg skulle være med ut på byen, for jeg var så flink til å ta kontakt med damer.

    Noe de ikke var da, tydeligvis.

    Så da brukte de meg, på den måten, at jeg tok kontakt med ei fin svensk dame, i baren på Studenten, (som hadde noen og 20-grense, så det var ikke noe sånn 18 års sted det, det var liksom damer i 20-åra der og, som jeg syntes jeg kunne prøve meg på, som fortsatt var i 20-åra da selv).

    Så sånn var det.

    Så vet jeg ikke om Axel og elektrikker-kameraten hans, trua hu svenske dama, som jeg chatta opp i baren der?

    Eller hva som foregikk.

    (Når jeg tenker tilbake på det her).

    Men så ble plutselig hu svenske dama, som jeg hadde chatta opp på Stuendten, sammen med han kameraten til Axel da, og ble samboer med han, i flere år vel, på Grunerløkka da.

    Så de visste at jeg hadde en ferdighet, å ta kontakt med damer, også brukte de den ferdigheten, i et planlagt scenario, vil jeg nesten tippe på.

    Mens jeg, fikk aldri tak i damer.

    Muligens fordi at damer, de er nå sånn, at de kun vil ha gutter og menn, som er noe ‘mafian’, eller som muslimer, eller lignende.

    At de må være ‘mob’ da.

    Så jeg lurer på om Axel er som en muslim, eller om han er i noe slags ‘mob’/’mafian’.

    Noe er det nok ihvertfall, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noen skriver på kommentar, at Finnskogen ikke har noe med Finland eller skogfinner å gjøre, siden det bare er to mil fra Oslo, men det er ikke riktig

    Finnskogene eller Finnskogen er navnet på et stort, spredt befolket skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Finnskogene er et sammenhengende område. Vinger Finnskog, Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog, og Våler Finnskog finnes brukt på deler av området, i henhold til tidligere kommunegrenser.

    Området ligger i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Norge og Värmland i Sverige. Det kan grovt sett avgrenses av Glomma i vest og Klarälven i øst. Til Eidskog eller Eidskogen i sør og Trysilvegen (Rv 25) i nord. Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes kommuner.

    Det finnes også tilsvarende finnskoger eller finnemarker andre steder på Østlandet, både i Akershus og ved Drammen.

    Områdene har navn etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet. Disse kom i overveiende grad fra området Savolaks i Finland.

    Skogfinner er i dag anerkjent som en nasjonal minoritet. Den årlige festivalen Finnskogdagene feirer proklameringen av Republikken Finnskogen.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Finnskogene

    PS.

    Det hører med til historien, at da faren min, på begynnelsen av 80-tallet, dro meg med på en ferietur, til Karlstad, i Sverige, av alle steder, med en overnatting på Stadshotellet der.

    Så gjorde faren min et poeng av at her ligger Grue, og her er Klara-elv, og jeg lurer på om han gjorde poeng av at sola alltid skinte i Karlstad og, det husker jeg ikke.

    Han kjøpte ihvertfall brun skinnjakke til meg, og et flagg.

    I en ‘amerikansk’ butikk.

    Først ville han kjøpe sørstatsflagget til meg, og spurte om jeg ville ha det.

    Men jeg hadde lest om det, at det var noe med rasisme, eller noe, i Vi Menn, eller noe.

    Så jeg sa jeg ville ha ‘Stars and Stripes’, istedet, og da fikk jeg det.

    Men da faren min solgte Leirfaret 4B, så flytta han, uten å si fra ordentlig til meg, (enda jeg hadde bodd der i åtte år, så jeg hadde mye ting der, og faren min hadde bodd nede hos Haldis, i alle de åtte årene, så han hadde ikke så mange ting i leiligheten, selv om han eide den), så hvor det amerikanske flagget mitt ble av, det vet jeg ikke.

    Men det vet sikkert faren min.

    Så det er mye rart.

    Vi gikk i butikken på søndagen, sånn som jeg husker det, så det var kanskje litt rart at den var åpen.

    Jeg fikk noen penger av faren min og vant på noe lodd der.

    Men det var ikke så mye å gjøre på søndagen, men faren min bare ba meg å gå rundt i Karlstad noen timer.

    Mens han skulle et eller annet.

    Så sånn var det.

    Så det her var nok noe skogfinne-greier, fra faren min, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ferieturen til Karlstad, det var ihvertfall ikke seinere enn høsten 1982, husker jeg.

    For da mista jeg den brune skinnjakka.

    Jeg spilte fotball på Berger skole.

    På grusbanen der.

    Og da tror jeg Roger Edvartsen muligens rappa den jakka.

    Og våren etter, (vi satt i klasserommet som var musikkrommet, for 6. klasse hadde det klasserommet av vane, av en eller annen grunn. Kanskje for at rektor Borgen skulle få ha seg med dem. Det siste skal jeg ikke si sikkert men. Spørr Annika Horten.

    Men men).

    Så kom Espen Melheim, med en voksen dame vel, og spurte om noen hadde mista en jakke.

    Så tok jeg den med til faren min, så ble han sur, eller skuffa, tror jeg.

    For da var den gravd opp og med hull i.

    Så det kan ha vært en annen jakke.

    Hvem vet.

    Hm.

    PS 3.

    Hvis noen tror at jeg finne på det her, mens jeg skriver, så kan de se det, at jeg skreiv om den her Karlstad-turen, allerede i 2008, her på johncons-blogg:

    https://johncons-blogg.net/2008/11/dagens-statcounter-ii-noen-i-basel-sker.html