johncons

Stikkord: Oslo

  • Inga Marte Thorkildsen (som jeg lurer på om jeg var på date med, våren 2000) var ei guttejente. (Fra Sandefjords Blad 1. september 1986)



    https://www.nb.no/items/6733aa1e99fcac4eab13bf1b5eda6ba0?page=15&searchText=%22inga%20marte%20thorkildsen%22

    PS 2.

    Den aktuelle daten, skal være nevnt, i Min Bok 5.

    Og den boka, har jeg tenkt til å ‘lage’ en jubileums-utgave av (fra kapitlene på bloggen) seinere denne måneden.

    Jeg har et par tusen mobilbilder, som jeg har tenkt å få publisert først (på Google Foto og Flickr).

    Og så seinere denne måneden.

    (Muligens rundt 17. mai).

    Så burde den boka være ferdig (som PDF/DOC-fil-utgave).

    (Pluss at jeg også må lage nettsider for den.

    Men jeg linker først til boka/filen fra bloggen.

    Som vanlig).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Som jeg har blogget om tidligere, så var det i denne butikken, at jeg begynte som butikksjef, høsten 1998 (da det het Rimi Nylænde)



    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9zG43p/sykehus-faar-kjempebot-etter-sakseangrep-paa-butikk

    PS.

    Jeg begynte å jobbe i denne butikken høsten 1993.

    Det var sånn at jeg fikk en deltids-jobb der, som butikkmedarbeider (jeg satt mye i kassa i begynnelsen, før jeg ble satt til å stable tørrvarer, og jeg fikk etterhvert også ansvar for å bestille/stable kjølevarer osv.) tre dager i uka.

    Etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten, så hadde jeg en deltidsjobb på Rimi Munkelia (noen steinkast unna).

    Og der jobba jeg annenhver lørdag (noe jeg begynte med, midt under førstegangstjeneste-året (jeg var i Oppland-regiment/IR 5, og vi hadde base i Elverum, så jeg var i Oslo så og si hver helg, siden at vi pleide å få fri i helgene)).

    Men etter militæret, så trengte jeg fler arbeidstimer.

    Så da passet det bra, at de trengte folk, i denne butikken.

    Og jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud (jeg pleide å ringe de, på fridagene, og høre om de trengte folk (for det stod en telefonkiosk, rett utafor Skansen Terrasse 23, hvor jeg bodde på den tida (i et Ungbo-bofellesskap))).

    Og så sommeren 1994, så trengte de en låseansvarlig, i forbindelse med ferie-avvikling for butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde (som var fra Haugerud/Trosterud/Lindeberg).

    Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin visste at jeg var interessert i en leder-karriere i Rimi.

    (Siden at det var nedgangstiden, på første halvdel av 90-tallet.

    Så var det ikke så lett få jobb.

    Men i dagligvarebransjen så trengte de fortsatt folk.

    Og jeg hadde jo et bein innafor, i Rimi, siden jeg begynte der, under førstegangstjenesten.

    Etter kommikasjons-problemer, med ei ny kassaleder-dame (som var litt sjenert/inneslutta muligens) på OBS Triaden.

    Noe som førte til at jeg heller begynte å jobbe i Rimi-kjeden.

    Siden at jeg hadde en kamerat (Magne Winnem) som var butikksjef, på Rimi Munkelia.

    På den tida).

    Så jeg ble låseansvarlig våren/sommeren 1994.

    Og så ble jeg aspirant (i den samme butikken) høsten 1994.

    Og så assisterende butikksjef (i den samme butikken) i januar 1995.

    Og jeg tok også kjøretimer (og fikk meg lappen) på den samme tida.

    Før jeg måtte operere kneet (på grunn av en fotball-skade) på Aker sykehus, i mai 1996.

    (Og jeg hadde også to ekstra-jobber, på denne tida (ved siden av assisterende butikksjef-jobbing, for Rimi hadde bransjens laveste leder-lønninger, noe både VG og Dagbladet hadde om på forsidene sine, på andre halvdel av 90-tallet).

    Jeg jobba på Norsk Idrettshjelp (med telefonsalg) fra våren 1995 til sommeren/høsten 1995 (var det vel).

    Og for Chinatown Expressen Eiksmarka (Glenn ‘Fjone-tryne’/’Ken’/’Kazuya’ Hesler og Øystein ‘Korea-adoptivgutten til min fars kusine Reidun’/’KGB’/’Rui’/’Heihachi’ Andersen prakka på meg en brukt varebil) vinteren 1996.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom tilbake, etter sykmelding (jeg måtte gå på krykker, i et par måneder).

    Så trengte de meg ikke lenger (de hadde muligens ansatt Wenche Berntsen som ny leder) på Rimi Nylænde.

    Og Skodvin sendte meg til Rimi Bjørndal (hvor de sårt trengte en assisterende butikksjef til).

    (Dette var også i tråd med en karriere-plan, som jeg hadde diskutert om, i møter, med Skodvin, nå og da (inne på tellerommet på Rimi Nylænde, osv.)).

    Jeg skulle først være assistent på Rimi Nylænde.

    Og så assistent i en større butikk (Skodvin mente vel da en butikk med høyere omsetning).

    Og skulle hu se, om jeg fikk bli butikksjef.

    Var det vel).

    Og så begynte jeg som butikksjef, på denne butikken (Rimi Nylænde aka. Rimi 3164 Lambertseter) høsten 1998.

    (For å si det sånn).

    Og så (høsten 2000) ble jeg butikksjef på Rimi Kalbakken.

    (Som muligens var Norges eneste Rimi-butikk med betjent ferskvaredisk.

    Hvis man ser bort fra Rimi Stormarked-butikkene.

    Norgesgruppen hadde visst sagt at de skulle bygge en Centra-butikk på nabo-tomten (hvor forfatteren Harald Sverdrup visst hadde bodd, i sin tid).

    Men de åpnet istedet en Meny-butikk.

    (Dette var noen måneder før jeg begynte der.

    Under min forgjenger-butikksjef Kenneth Kristiansen (fra Fredrikstad) sin ‘regjerings-tid’.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Hakon/ICA/Ahold da bestemte seg, for å ha en ‘tulle-Rimi-butikk’ der (med betjent ferskvare-disk, med månedlige ‘regionsjefens spesial-tilbud’) for å tulle litt tilbake.

    Noe sånt).

    Og så ble jeg butikksjef på Rimi Langhus (hvor jeg vant en presisjefull intern/drift-konkurranse som het Rimi Gullårer) våren 2001.

    Før jeg begynte å studere igjen (jeg hadde gått to år på NHI før militæret) høsten 2002 (på HiO IU).

    Og da jobba jeg som låseansvarlig (igjen) på Rimi Bjørndal (fram til høsten 2003).

    Og på Rimi Langhus (fra våren 2003 til høsten 2004).

    Før jeg flytta til England (for å studere ved University of Sunderland) høsten 2004.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om at Harald Sverdrup bodde der hvor Meny Kalbakken ligger nå (ved siden av Rema Kalbakken som het Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der):



    https://www.facebook.com/groups/231799166942750/search?q=sverdrup

    PS 3.

    Jula 1994 (kan det muligens ha vært).

    Så så jeg på TV (på et eller annet film-magasin) at det hadde kommet en ny James Bond-film.

    Men den filmen viste de visst bare på Edda kino (på Kalbakken) av en eller annen grunn.
    Og da dro jeg med min yngre halvbror Axel dit.
    (Husker jeg).

    Og da jeg ble butikksjef på Rimi Kalbakken, noen år seinere (høsten 2000).

    Så var Edda kino nedlagt.

    Men jeg husker at jeg spurte mine underordnede (en dag) om det var i vårt lokale, at Edda kino hadde holdt til.

    (For jeg var der bare en gang.

    Så jeg huska ikke nøyaktig hvor kinoen holdt til.

    For å si det sånn).

    Og Kjetil Prestegarden (som kom fra Rimi Jerikoveien) sa vel at det var sånn.

    Men når jeg leser i Facebook-gruppen overfor (‘Du vet du er fra Kalbakken/Grorud når…’).

    Så virker det som at det er Bislett Kebab House, som holder til, der Edda kino lå.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om at jeg som Rimi-leder hadde skandaløst lav lønn (fra Dagbladet 10. oktober 1997):



    PS 5.

    Grunnen til at jeg fortsatte å jobbe i Rimi, selv om jeg hadde ganske dårlig lønn.

    Det var fordi at jeg hadde en slags frynse-gode.

    Nemlig firma-hybelleilighet, på Ila/St. Hanshaugen.

    Der bodde jeg i 8-9 år (fra 1996 til 2004).

    Og der trivdes jeg godt (husker jeg).

    Og da jeg flytta inn (i 1996) så var det vel sånn, at jeg betalte 2.500 i leie, hver måned.

    Og da jeg flytta ut (i 2004) så var det vel sånn, at jeg betalte cirka 4.000 i leie, hver måned.

    Og det var mye lavere, enn på det åpne markedet.

    (Må man vel si).

    Jeg husker at Magne Winnem (som ansatte meg i Rimi, i sin tid).

    Han dro meg med, på fotball-sparking (bedriftsfotball) med IT Akademiet.

    Og en gang så lot jeg en keeper, sitte på meg med, hjem fra Ekeberg.

    (Var det vel).

    Og han keeperen skulle til Frogner.

    (Dette var muligens våren 2001.

    Noe sånt).

    Og han keeperen okka seg, for han betalte 20.000 (eller noe) i husleie, hver måned.

    Mens jeg bare betalte en brøkdel, da.

    (For å si det sånn).

    Men det var vel sånn, at leiligheten til han keeperen, nok var en del større.

    Men jeg syntes det var en grei ungkars-leilighet.

    (Som jeg hadde).

    Når leiligheten ikke var så stor, så ble det heller ikke så mye husarbeid.

    (For å si det sånn).

    Og leiligheten hadde en liten terrasse.

    Og hvis man ville strekke på beina (jeg hadde i tillegg en daglig handetur-rutine, på fridagene/søndagene) så lå St. Hanshaugen, like i nærheten (hvor man kunne gå tur, til og med midt på natta, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Europa

    På tirsdag 20. desember, så dro jeg til Kiel, med Color Fantasy.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg dro ned til Oslo senturm, litt tidligere, enn vanlig.

    Og jeg endte opp på den 7-Eleven-kiosken, som ligger, ved siden av Saga kino.

    (Og som vel har blitt bygget om (eller flyttet noen meter) siden sist jeg var der.
    I romjula 2017, var det vel (da jeg bodde på Smart Hotel, ved St. Olavs Plass).

    For å si det sånn.

    Eller om det var etter at jeg flytta hjem fra England, den forrige gangen.

    Høsten 2014).

    Og jeg kjøpte en wrap og en cola.

    Men det viste seg, at colaen var klissete (det var cola-søl, på flaska).

    Men det stod en somalier (eller noe) bak disken, og glante på meg.

    Så jeg fikk meg ikke til å bytte flaska.

    (I tilfelle at han somalieren da ville si, at jeg gjorde noe galt (Erna Solberg sa jo på begynnelsen av pandemien, at man ikke skulle ta på varer, som man ikke skulle ha).

    Og det var også sånn, at lokalet var så trangt.

    At utgangs-døra nesten åpna seg, når man gikk rundt der.

    For å si det sånn).

    Så det ble som noe ekkelt å handle der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:




    PS 3.

    Enda mer om dette:




    PS 4.

    Oslo kommune sleit litt med å holde orden på fortauene sine:




    PS 5.

    Her er mer om dette:




    PS 6.

    Utafor Extra Pilestredet Park så var det rot:




    PS 7.

    Det var også rot i selvbetjenings-avdelingen (selv om butikken nettopp hadde åpna):




    PS 8.

    For å komme ut av selvbetjenings-avdelingen, så må man scanne kvitteringen, på en scanner (som står øverst på en slags ‘gjerde-stolpe’).

    Og lokket mangla på scanneren.

    Sånn at man fikk laser-lyset i øynene.

    (Mer eller mindre).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:




    PS 10.

    Burger King på Oslo S. var utsolgt for Coca-Cola:




    PS 11.

    Her er mer om dette:




    PS 12.

    Burger King-mannen (bak disken) var veldig homsete:




    PS 13.

    Det var også homsete der når jeg skulle ta ketchup:




    PS 14.

    Det var også sånn, at en utlending satt seg ved nabobordet, selv om det var ledig ‘overalt’ der:




    PS 15.

    Her er mer om dette:




    PS 16.

    Mer om denne skandaløse hamburger-restauranten, som går tom for vanlig cola (det har jeg aldri opplevd før i Norge ihvertfall):




    PS 17.

    I Sandvika, så hadde de lagd et kjempe-svært høl midt i sentrum (hvor de skal bygge noen nye blokk-leiligheter) og de hadde også lagd noen trange korridorer, hvor mennesker ble stuet ganske mye sammen (må man vel si):




    PS 18.

    Her er mer om dette:




    PS 19.

    Enda mer om dette:




    PS 20.

    Og enda mer om dette:




    PS 21.

    Og enda enda mer om dette:




    PS 22.

    Og enda enda enda mer om dette:



    PS 23.
    På Boots Solli Plass, så så jeg på noen varer.

    (Såler mot fotvorter osv.

    Var det vel).

    Og en svær latin-amerikaner (eller noe lignende) med Boots-uniform (og lang ‘greker/dåre-frisyre’).

    Han begynte plutselig å snakke til meg (på vestlands-dialekt).

    (Selv om jeg hadde begynt å høre på walkman/mp3-er, på toget (fra Sandvika).

    Og jeg hørte fortsatt på musikk.

    For å si det sånn).

    Og da spurte jeg han, om hvorfor han snakket til meg, når jeg hørte på musikk.

    (Det blir som noe uhøflig, må man vel si.

    Som jeg har blogget om tidligere, så er det noe unorsk, ved det, at butikk-folk maser på kundene, i butikkene.

    Det som er vanlig i Norge (i selvbetjenings-butikker) er at butikk-folka står pent bak disken sin, og venter til at kundene skal betale for varene (eller spørr de om noe).
    Må man vel si.

    Og vedkommende Boots-ansatt må vel ha vært dum eller svaksynt/døv, for å snakke til en som hører på musikk (noe som ikke er noe poeng, må man vel si)).

    Men den Boots-ansatte svarte bare noe sludder.

    (Må man vel si).

    Så jeg sjekka på nettet (mens jeg var på Nasjonalbiblioteket).

    Og så dro jeg heller til en ny Boots-butikk, på Via Vika (eller hva det senteret heter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.
    Her er mer om dette:




    PS 25.

    Enda mer om dette:




    PS 26.

    Og enda mer om dette:




    PS 27.

    Og enda enda mer om dette:




    PS 28.

    På Meny Vika (i Via-senteret) så var rot i selvbetjeningskassene:




    PS 29.

    På Boots Via, så var det litt ekkelt.

    Ei fredig/uspiselig dame, i resept-kassa, sa hei.

    Og jeg skulle jo ikke ha noen resept-varer.

    Så det ble litt dumt.

    (Må man vel si).

    Så jeg gikk i den ‘vanlige’ kassa.

    (Selv om det stod ei ‘pakkis-dame’ der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:




    PS 31.

    De hadde hengt noen små såler foran de jeg skulle ha:




    PS 32.

    Vanligvis så er det helt fult i Color Line sin kafeteria, når jeg dukker opp der.

    Men nå så var det litt mindre folk der.

    (Jeg der cirka to timer før ferja gikk.

    Noe sånt).

    Og jeg tenkte at jeg skulle ta en øl, mens jeg venta.

    Men da begynte de å ‘bitche’ der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:




    PS 34.

    Enda mer om dette:




    PS 35.

    Og enda mer om dette:



    PS 36.

    De hadde heller ikke glass der (såvidt jeg kunne se) så man måtte drikke av flaska:




    PS 37.

    Her er mer om dette:




    PS 38.

    Det var også dårlig utvalg av øl der.

    De hadde for eksempel ikke Hansa, Mack, Ringnes, Tuborg, Heineken, Peroni, Amstel, Aass.

    (Eller noe annet øl jeg liker.

    For å si det sånn).

    Det var vel kun Carlsberg, som de hadde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Det var noen ekle tyskere på do:




    PS 40.

    Det her er fra Via-senteret, forresten:




    PS 41.

    Sånn så det ut om bord på ferja:




    PS 42.

    I nattklubben så hadde de slutta med 0.5-liters glass.

    (Eller om det var sånn at de pleide å ha 0.6-liters glass).

    De hadde bare 0.4-liters glass.

    Og disse nye glassene så mye mer jålete/’homsete’ ut, enn de gamle.

    (Må man vel si).

    Og de kom bare med ‘lamme’ unnskyldninger, når jeg spurte om hva grunnen var, til at de hadde kutta ut halvliters-glassene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Her er mer om dette:




    PS 44.

    Enda mer om dette:




    PS 45.

    To homser (to ‘puslete’ nordmenn) gikk bort til meg (mens jeg satt og drakk øl) og spurte om jeg ville ha selskap.

    Så Kiel-ferja har blitt nesten som en homse-klubb etterhvert.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    Her er mer om dette:




    PS 47.

    Antagelig fordi at det var så homsete i nattklubben, så gikk jeg litt rundt på ferja (for å prøve å bli kvitt ‘homse-lusa’) og jeg fant et bil-spill, som ikke godtok mynter (på degenerert vis) med det funka å betale med Visa-kort:




    PS 48.

    Det er nesten alltid noe tull (fra Color Line sine tyske ansatte) når jeg skal gjennom pass-kontrollen (som det het før):




    PS 49.

    Her er mer om dette:



    PS 50.

    Dette ‘veiskiltet’ er muligens fra da Kiel var styrt av danskene (siden at det nevner Fridericus VI, som vel må være det latinske navnet på kong Fredrik VI av Danmark og Norge):




    PS 51.

    Her er mer om dette:



    https://de.wikipedia.org/wiki/Altona-Kieler_Chaussee

    PS 52.

    Rewe Center har noen skjul, til å ha handlevogner i, men noen steder, så er det hull i taket, sånn at handlevognene blir våte likevel (hvis det snør/regner):




    PS 53.

    Kiel kommune er ikke så flinke til å fjerne grafitti:




    PS 54.

    En tysk Color Line-ansatt var som Hitler, når jeg gikk ombord på ferja igjen:




    PS 55.

    Ostekulene (‘käse-bällchen’) lå like ved kassene på Rewe Center, og da jeg skulle kjøpe en av de, så gikk en tysker (muligens en nazist) bort til meg, og begynte å ‘elge’ (eller om man skal si bråke) for å si det sånn:




    PS 56.

    Jeg vet ikke om det er lov å ta med handlekurven (fra tax free-butikken) på lugaren.

    Men de sier alltid, at det ikke vil ha opp cola-brettet (på båndet).

    Og når man da ikke får pakket ned varene, i kassa.

    Så er det egentlig ikke noe egnet sted, å pakke ned varene.

    Så da blir det jo lett til at man tar med handlekurven, på lugaren.

    Og å gå surre med handlekurven (i lugar-gangene) noe mer enn nødvendig.

    (For å sette handlekurven ved heisene.

    For eksempel).

    Det er ikke det helt store.

    (I tilfelle at man møter noen.

    For å si det sånn).

    Og de har kjempe-mange handlekurer nede i tax free-butikken.

    (Har jeg lagt merke til).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 57.

    Rewe-kassadama hadde ikke bytta fargebånd på kassa:




    PS 58.

    Rewe-kassadama skreiv også et eller annet på bæreposen (av en eller annen grunn):



    PS 59.

    På vei til nattklubben, så ble jeg stoppa av noen homser (må det vel ha vært) som ville bomme røyk:



    PS 60.

    Sånn så det ut på gulvet:




    PS 61.

    Mens jeg stod overfor baren, og drakk øl.

    Så gikk en homse bort til meg, og spurte om jeg ble med å danse.

    (Så det var som at de hadde homse-cruise.

    Som jeg hadde forvillet meg med på.

    Noe sånt).

    Og da jeg ble forbanna på han, så stakk han, og ei dame som han var i lag med, begynte å prate til meg, fra dansegulvet.

    Hu ville absolutt at jeg skulle danse.

    (Dette var ei breiskuldra brunette, med brune ‘ku-øyne’ (som Willy Mantovani fra Larvik).

    Så hu kunne nesten ha vært med på et freak-show.

    Siden at hu var så brei/bredskuldra/karslig.

    For å si det sånn).

    Og jeg svarte, at jeg var så lei av homser.

    At jeg ihvertfall ikke gadd å ha noe med henne å gjøre, så lenge hu hang sammen med han homsen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 62.

    Det her er han homsen som lurte på om jeg skulle være med å danse:




    PS 63.

    Her er mer om dette (her ser man kanskje ikke helt hvor breiskuldra hu brunetta var):




    PS 64.

    På grunn av disse avvikerne (det er mulig paret bestod av en homo og ei lesbe).

    Så gikk jeg ut av nattklubben.

    Og jeg dro til spillehallen, som natta før (denne gangen via dekket).

    (Igjen for å bli kvitt homse-lusa.

    For å si det sånn).

    Og i spillehallen (som vanligvis er stengt om natta) så hang det tre tyrkiske damer (eller om de var afganske, eller noe lignende).

    Disse ladet mobilen osv., i spillehallen.

    (Før de gikk ut og satt seg i trappe-oppgangen.

    For å si det sånn).

    Så det var nesten som om de var blindpassasjerer.

    (Noe sånt).

    Og Visa-betaling var nå skrudd av.

    (For å si det sånn).

    Så jeg dummet meg liksom ut, siden at jeg satt der, og prøvde å få spillet/Visa-kortet til å virke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Her er mer om dette:




    PS 66.

    Enda mer om dette:




    PS 67.

    Den eneste betalingsmåten som funka denne natten var de ‘klamme’/’russiske’ spille-armbåndene (som man må bestille i forkant av cruiset, osv.):




    PS 68.

    Mens jeg satt og prøvde å få Visa-kortet til å funke.

    (Mens jeg var aleine i spillehallen).

    Så dukka han gale tyrkeren opp (eller om det var en pakistaner, eller noe lignende) som jeg skreiv om til Christian Grønli (da han kontaktet meg per mail, i jula).

    Tyrkeren ville være kamerat, og skulle spille mot meg.

    (Selv om hverken mynter eller Visa-kort funka.

    Så han tyrkeren spilte muligens teater.

    Noe sånt).

    Og som jeg sa til en NHI-medstudent fra Nesodden, høsten 1989, på NHI Frysja.

    Så hadde jeg egentlig ikke noe behov, for å få meg nye kamerater.

    (Jeg hadde noen kamerater da (Magne Winnem og Øystein Andersen).

    Og jeg var veldig klar for å erobre damer.

    Og jeg har aldri hatt noen interesse for gutter/menn.

    For å si det sånn.

    Og jeg var lei av tidligere klassekamerater som Odd Einar Pettersen og Ole Skistad.

    Som var svære bøller.

    Så jeg tenkte, at som student (dette var i obligenes barndom, og før gruppe-arbeidenes tid) så kunne jeg ha en slags studie-måte/liv (vi lærte om studieteknikk på NHI) som ikke inkluderte nye kamerater/’bølle-kamerater’.

    For å si det sånn).

    Så jeg har ikke vært interressert i å få meg nye kamerater, siden 70/80-tallet.

    (For jeg husker at det var nesten det samme.

    Når Ole Christian Skjelsbek ville være kamerat med meg (og at jeg skulle bli med han hjem etter skolen, hver dag).

    Den første skoledagen min, på Berger (etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Bergeråsen).

    Høsten 1979.

    Men jeg var da mer interessert i å jobbe på vår slekt sin møbel-fabrikk, osv.

    Og det var også mye jeg skulle snakke med min fars slektninger om (skulle jeg fortsette å kalle meg Ribsskog, for eksempel, etter at jeg hadde flytta fra min mor Karen Ribsskog til min far Arne Mogan Olsen).

    Og det var vel strengt tatt Erland Borgen som var Ole sin bestekamerat (de hadde pultene ved siden av hverandre osv.).

    Så jeg ville ikke ha Erland etter meg (for å ha rappet hans bestekamerat).

    Sånne ‘drama-greier’ ble litt klamt.

    Tenkte jeg).

    Men nå som jeg er over 50 år gammel.

    Så begynner plutselig tyrkere/pakkiser i 20/30-åra, å elge seg innpå meg, og forlange at jeg skal være deres kamerat.

    Det er jo så ekkelt og patetisk som det går ann.

    Og når jeg forklarte tyrkeren/pakkisen at jeg ikke hadde noen interresse av å ha han som kamerat.

    Så ble han helt rabiat, og begynte å skrike til meg.

    Og når jeg så gikk ut av spillehallen, så fulgte han etter meg, og prøvde muligens å skalle meg ned.

    (Det var sånn.

    At jeg bare såvidt klarte å komme meg unna (når han tyrkeren fulgte etter meg ut av spillehallen).

    Uten å bli slått/skalla ned (eller noe lignende).

    Husker jeg.

    For jeg hadde jo drukket.

    Mens muslimen (som dukka opp fra ingensteder midt på natta) var klin edru, da.

    For å si det sånn.

    Og han prøvde å stille seg i veien for meg (eller å gå meg ned).

    Og jeg passerte han bare med noen få centimeters avstand.

    Husker jeg).

    Og ikke nok med det.

    Jeg gikk da ned noen dekk og bort noen ganger.

    Men han tyrkeren fulgte etter meg.

    (Må jeg si).

    Så jeg møtte han et par ganger til.

    Og han tyrkeren skreik til alle, at jeg var rasist, osv.

    (Først til de tre blind-passasjer-damene (som hang i trappe-oppgangen utafor spillehallen).

    Og seinere til ei dame (som jeg ikke så) som muligens slo følge med han (eller dro han med inn på lugaren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Her er mer om dette:



    https://johncons-blogg.net/2022/12/enda-mer-fra-gmail.html

    PS 70.

    Enda mer om dette:




    PS 71.

    Og enda mer om dette:




    PS 72.

    Etter at han aggressive muslimen ble dratt inn på lugaren til hu norske dama (etter at han furta/klagde, fordi at jeg ikke ville være hans kamerat).

    (Eller hva som skjedde).

    Så gikk jeg ned på promenade-dekket.

    Og der hadde de, ei eldgammel resepsjons-dame, med grått/hvitt hår.

    Og hu svirra rundt der (utafor resepsjonen).

    (Det var mye armer og bein, liksom.

    For å si det sånn).

    Og hu var i sin egen verden.

    (Noen måneder tidligere, så var det ei utenlands resepsjonsdame der, da diskoteket stengte.

    Og hu praiet meg, og sa rare ting som: ‘Hva har det med prisen på tomatene å gjøre’).

    Og for å få henne, til å stille seg pent bak disken sin, så måtte jeg kjøpe noe.

    Og jeg kjøpte da en flaske vann.

    (For det var det eneste de hadde, i forkant av disken.

    For å si det sånn).

    Og så klagde jeg på det med at Visa-kort-betaling ikke virka lenger (selv om det hadde virka dagen før) i spillehallen.

    Og hu gamla hadde vel ikke så mye forstand på teknikk kanskje.

    Så hu bare sa noe.

    Og jeg sjekka i en minbank, at det var penger på kontoen.

    Og man måtte kjøpe et spille-armbånd, til 100 kroner (eller mer) for å spille, denne dagen.

    Og jeg kjøpte også en baguette, i cafeen (en som ligna på Jørn Aadnevik fra Rimi Nylænde, jobba der).

    Pluss at jeg klagde over, at de kun hadde små øl, i nattklubben.

    Og jeg klagde også over, at de ikke hadde noen aviser, i stativet sitt.

    Og hu gamla sa da bare noe.

    Og da spurte jeg, om de ikke møtte Color Magic, og fikk aviser.

    Og da sa hu at de ikke solgte så mye aviser.

    Men hvis de selger aviser, så burde de gjøre det ordentlig.

    Og de burde kanskje ta bort stativet (og sette det på et bakrom) hvis de ble tomme for aviser.

    Sånn at ikke resepsjonen/ferja fikk et slags ‘østblokk-preg’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 73.

    Her er mer om dette:




    PS 74.

    Enda mer om dette:




    PS 75.

    Og enda mer om dette:




    PS 76.

    Og enda enda mer om dette:




    PS 77.

    Og enda enda enda mer om dette:




    PS 78.

    Og enda enda enda enda mer om dette:



    PS 79.

    Her var det rot:

  • Min lillesøster Pia fyller 51 år i dag. Så hu har blitt en gammel heks (må man vel muligens si)

    gammel heks

    PS.

    Det er kanskje litt stygt, å si at Pia, er en heks.

    Men noen same/nordlending-gutter (Myrberg-brødrene) som bodde på samme byggefelt (Bergeråsen) som Pia og meg, på første halvdel av 80-tallet.

    De kalte Pia for: ‘Sava’ husker jeg.

    Og det er vel på grunn av Pia Sava-kost.

    Og det er vel muligens et hint om, at Pia er en slags heks.

    (Noe sånt).

    Vår mormor Ingeborg, hadde også forfedre, som bodde, på slottet Højriis (i Danmark).

    Og der hadde de en egen gift-hage.

    (Har jeg sett på nettet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn.

    At en gang rundt midten av 80-tallet.

    Så ville min lillesøster Pia og min farmor Ågot.

    At Pia og jeg skulle være hos min farmor på Sand (cirka en kilometer fra Bergeråsen) en lørdags-kveld.

    Og da spiste vi pizza.

    (Var det vel antagelig).

    Og så så vi på Black Adder (på NRK).

    Og på slutten av den Black Adder-episoden, så var det noen kvinnelige slektninger av Black Adder, som liksom hjalp Black Adder, ved å bruke magi (eller noe lignende).

    Og da dette var på TV.

    Så var det sånn, at Ågot og Pia gjorde seg til (som om dette var noe de hadde avtalt på forhånd) foran TV-en.

    Som om de liksom ville ha det til, at de også, var noen slags hekser, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at min yngre halvbror Axel og jeg, en gang besøkte Pia, da hu bodde i Arups gate (i Gamlebyen, i Oslo).

    (Dette var et slags Røyken-bofellesskap, som Pia bodde i, fra sommeren 1991 til sommeren 1992.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, i dette bofellsskapet.

    (Husker jeg).

    At Pia og de, hadde et slags svart tøystykke/flagg (som var rimeligs svært) hengende i taket, foran et loftsvindu (eller noe lignende).

    Så det var litt som å være med på en slags hekse-sabbat, å besøke Pia der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Pia Sava-koster er ikke oppfunnet av en finsk/dansk dame som het Pia Sava, men navnet betyr visst at kosten tradisjonelt er laget av palmebladsfibre:

    palmebladsfibre